11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>CICERONE</strong> nr. 4/99 13<br />

tre forslaga frå klimaforhandlingane må<br />

Estland og Russland redusere sine utslepp<br />

mykje meir enn gjennomsnittet for<br />

alle landa i Austersjø-regionen pluss<br />

Noreg og Island, som er på seks prosent.<br />

I det norske forslaget fell den største<br />

byrden på Polen. Ut frå det franske forslaget<br />

vil Sverige og Island kunne auke<br />

sine utslepp fordi dei per i dag har lave<br />

utslepp per capita.<br />

Dei nordiske landa og Tyskland kan<br />

auke sine utslepp monaleg ut frå<br />

egalitaritetsprinsippet. Skulle betalingsevneprinsippet<br />

bli lagt til grunn, vil dei<br />

nordiske landa og Tyskland få ei større<br />

byrde enn dei andre landa. Byrdefordelingskonsekvensane<br />

av forslaga frå<br />

klimaforhandlingsprosessen ligg alle mellom<br />

ytterverdiane for rettferdsprinsippa;<br />

nærare bestemt mellom +9 prosent (det<br />

franske forslaget for Sverige) og –12 prosent<br />

(det franske forslaget for Estland).<br />

Kan metodane brukast?<br />

For å vurdere i kva grad differensieringsmetodane<br />

kan gjennomførast politisk<br />

sett, samanliknar vi resultata for landa i<br />

Austersjø-området og grupperer dei i<br />

OECD- og EIT-land (omstillingsøkonomiar).<br />

Vidare ser vi på dei nasjonale<br />

måla i Kyotoprotokollen (og den<br />

interne byrdefordelinga i EU) som eit<br />

døme på eit politisk akseptabelt<br />

differensieringsutfall.<br />

Dei nasjonale måla frå<br />

Kyotoprotokollen kan såleis brukast som<br />

ein målestokk på i kva grad metodane<br />

politisk sett kan gjennomførast når vi<br />

samanliknar med resultata frå dei<br />

differensieringsmetodane vi drøftar her.<br />

Det andre japanske forslaget er det<br />

forslaget som gjev mål som ligg nærast<br />

Suverenitetsprinsippet<br />

Tolka som ein proporsjonal reduksjon<br />

i utsleppa over alle land slik at<br />

det relative utsleppsnivået ligg fast.<br />

Egalitaritetsprinsippet<br />

Tolka som ein proporsjonal utsleppsreduksjon<br />

etter folketalet (det vil<br />

seie like per capita-utslepp).<br />

Betalingsevneprinsippet<br />

Tolka som differensiering av<br />

reduksjonsmål slik at netto kostnad<br />

ved klimatiltaka er proporsjonal med<br />

BNP per capita.<br />

TABELL 3: Rettferdsprinsipp.<br />

Det andre japanske forslaget<br />

Kvart land skal redusere med 5% samanlikna med nivået i 1990. Dersom<br />

utsleppa per eining BNP eller per capita er lavare enn gjennomsnittet blir målet<br />

redusert frå 5% i same proporsjon. Målet blir likeins redusert dersom veksten i<br />

folketalet er høgare enn gjennomsnittet.<br />

Det franske forslaget<br />

Måla blir differensiert slik at utsleppsbanane konvergerer mot same per capita<br />

nivå eller mot same utsleppsnivå per eining BNP mot slutten av neste hundreår,<br />

der siktemålet er å halde konsentrasjonen i atmosfæren under 550 ppmv.<br />

Det norske forslaget<br />

Kvart land sin prosentvise reduksjon blir fordelt etter den vekta summen av dei<br />

tre indikatorane CO 2<br />

-ekvivalente utslepp per eining BNP, BNP per capita, og<br />

CO 2<br />

-ekvivalente utslepp per capita, slik at dei landa som har høgare verdiar enn<br />

gjennomsnittet får eit høgare mål, og vice versa.<br />

Det brasilianske forslaget<br />

Måla blir differensierte etter kvart land sitt historiske ansvar for global oppvarming,<br />

målt etter akkumulerte utslepp av klimagassar i atmosfæren og gjennom<br />

det påverknad på strålingspådrivet.<br />

EU si Triptique-tilnærming<br />

Tek utgangspunkt i forskjellane i utsleppsgenererande aktivitetar mellom landa<br />

når økonomien er delt inn i tre hovudsektorar: produksjon av straum, energiintensive<br />

sektorar, og andre innanlandske sektorar. I elektrisitetssektoren blir<br />

utsleppa fordelt etter eit minimumsnivå for vedvarande energikjelder, skrankar<br />

på fossile energivarer, og kjernekraft. Dei energi-intensive industriane får lov å<br />

auke sin produksjon etter ein konstant rate basert på same rate for forbetringar<br />

i energieffektiviteten. Utsleppa frå andre innanlandske sektorar blir fordelt på<br />

per capita basis, slik at dei konvergerer mot same nivå i framtida.<br />

TABELL 2: Dei mest interessante metodane for byrdefordeling frå<br />

klimaforhandlingane.<br />

Kyotoprotokollen, følgd av det franske<br />

forslaget og det norske forslaget. Dei tre<br />

metodane som byggjer på rettferdsprinsipp<br />

medfører alle relativt større avvik<br />

frå Kyotoprotokollen.<br />

På denne bakgrunn kan vi setje opp<br />

følgjande liste med metodar, der<br />

metodane som politisk sett sannsynlegvis<br />

lettast kan bli gjennomført står først:<br />

1) Det andre japanske forslaget, 2) Det<br />

franske forslaget, 3) Det norske forslaget,<br />

4) Betalingsevne, 5) Suverenitet og<br />

6) Egalitaritet.<br />

Framtidige klimaforhandlingar<br />

Mellom landa i Austersjø-området kan<br />

Polen brukast som eit ”tilnærma utviklingsland”<br />

på grunn av relativt lavt<br />

brutto nasjonalprodukt per capita og<br />

gjennomsnittlege utslepp av klimagassar<br />

per capita. I eit slikt perspektiv kan dei<br />

mest lovande metodane for å involvere<br />

utviklingsland vere betalingsevne og det<br />

franske forslaget, sidan desse metodane<br />

sannsynlegvis vil medføre relativt mjukare<br />

mål for utviklingsland enn dei andre<br />

metodane.<br />

Den største utfordringa i framtidige<br />

forhandlingar om klimapolitikk blir å få<br />

utviklingsland med på bindande utsleppsmål.<br />

Utviklingslanda sitt syn er at industrilanda<br />

fyrst må rydde opp i klimaproblema<br />

dei har hovudansvaret for. Dessutan er<br />

det rettferdig at dei rikaste landa må bere<br />

den største byrden.<br />

Den ujamne fordelinga av forventa<br />

skadar ved klimaendring mellom landa<br />

gjer også slike forhandlingar kompliserte.<br />

Studiar tyder på at utviklingslanda vil bli<br />

ein god del hardare ramma enn industriland.<br />

Asbjørn Torvanger (asbjorn.torvanger@<br />

cicero.uio.no) er forskingsleiar ved CICERO<br />

Senter for klimaforskning. Artikkelen byggar<br />

på CICERO Report 1999:5 ”A survey of<br />

differentiation methods for national<br />

greenhouse gas reduction targets”.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!