CICERONE

Afrika/Latin-Amerika/
Midtøsten
Asia
25,5%
19,5%
15%
Figur 1. Fordeling av bidrag til oppvarming i år 2000 basert på utslipp fra 1890-2000.
Tidspunkt
Valg av tidsperspektiv påvirker
fordelingen i større grad. Spesielt
er resultatet sensitivt for hvilket
tidspunkt man beregner klimaendringen
for (”evaluer ings år”, se
ramme). I figur 1 har vi beregnet
den menneskeskapte klimaendringen
i år 2000. I figur 2 har vi
beregnet klimaendringen både i år
2000, år 2050 og 2100, og sett
hvordan fordelingen av landenes
bidrag endrer seg. Men fortsatt
er det bare fordelingen av utslipp
ene fra 1890 til 2000 (”bidragsperioden”,
se ramme) som avgjør
fordelingen mellom landene.
Det er den ulike levetiden til
de forskjellige klimagassene i
atmos færen som gjør valg av
tidsperspektiv så viktig. Metan
har for eksempel en kraftig, men
forholdsvis kortvarig effekt på
klimaet. CO 2
har en svakere, men
mer langvarig effekt. Strengt tatt
har det enkelte CO 2
-molekyl bare
en gjennomsnittlig opp holds tid i
atmosfæren på fem år, men menneskeskapte
utslipp påvirker karbonkretsløpet
mellom atmos færen, havet
og landjorda slik at mengden
karbon i omløp – og dermed
konsentrasjonen i atmosfæren – er
høyere i svært lang tid etter at
utslippene skjedde.
Figur 2 viser at OECDs bidrag
øker jo senere evalueringsår som
velges, mens Asias bidrag minker
tilsvarende. Grunnen er at OECDs
utslipp består av en relativt stor
40%
Øst-Europa og
tidligere Sovjetunionen
OECD
andel CO 2
, mens Asia har en stor
andel kortlevd CH 4
.
Hvilke utslipp regnes med?
Tilslutt vil hvilke gasser og, i større
grad, hvilke utslippskilder som inkluderes
påvirke fordelingen. Selv om
alle de viktige klimakompo nentene
er med i modellen er det bare
utslippene av karbondioksid (CO 2
),
metan (CH 4
), og lystgass (N 2
O) som
er fordelt mellom regioner. Disse
står likevel for mesteparten av oppvarmingen,
og inkludering av resten
av Kyotogassene (HFC, PFC og
SF 6
) påvirker resultatet minimalt.
Hvilke utslippskilder vi inkluderer
har deri mot en større effekt. Dersom
utslippene fra arealbruks endringer
ikke tas med i beregningen blir de
industrialiserte landenes bidrag på
hele 62 prosent i år 2000 (se figur 3).
Dette skyldes at utslipp fra avskoging
i hovedsak kommer fra utviklingslandene.
Vanskelige valg
Dersom beregninger av landenes
bidrag til oppvarmingen skal brukes
til å fordele utslippskrav for
framtiden, må man altså først bli
enige om en rekke forutsetninger
som i stor grad vil påvirke hvordan
hvert enkelt lands forpliktelser vil bli.
Dette kan synes som en vanskelig
oppgave, spesielt når det finnes gode
argumenter for å velge både den ene
eller andre måten. Ved å velge et
langt tidsperspektiv både bakover og
Forts. neste side
Slik gjøres beregningene
Regioner: Av mangel på gode historiske utslippsdata på
landsnivå har vi beregnet bidrag til klimaendring for fire grupper
av land:
• OECD-landene
• Det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa
• Asia
• Afrika/Latin-Amerika/Midtøsten.
Utslippstall: Beregningene tar utgangspunkt i
utslippsstatistikk for en rekke klimagasser og partikler som påvirker
jordas klima for perioden fra begynnelsen av den industrielle
revolusjon og fram til 2000, og et scenario for den videre utviklingen
i utslippene fram til 2100.
Bidragsperiode: Det er bare for perioden 1890 til 2000 vi
har datasett med utslippstall for de viktigste klimagassene. Derfor
er det bare for denne perioden, som vi kaller ”bidragsperioden”, at
vi har fordelt utslippene mellom regionene. Utslipp som skjedde
før bidragsperiodens start i 1890, får dermed ingen direkte
betydning for fordelingen av ansvar for klimaendringene. Fram til
1950 er utslippstallene svært usikre. Dersom man velger å starte
bidragsperioden i 1950 vil OECDs bidrag minke med noen prosent.
Dette er fordi landene her var tidlig industrialiserte og har en lenger
utslippshistorie. Av samme grunn vil de andre regionenes bidrag
øke. Ideelt sett skulle bidragsperioden ha vart fra før-industriell tid
(rundt 1750) og frem til i dag, men perioden som kan brukes
begrenses altså av tilgang på pålitelige utslippstall.
Evalueringsår: I figur 1 har vi beregnet klimaendringen i år
2000. Men mye av effekten av utslippene frem til i dag er ennå
ikke realisert fordi klimagassene har lang levetid i atmosfæren og
vil fortsette å påvirke klimaet i lang tid fremover. For å ta hensyn
til dette kan man kjøre klimamodellen videre frem til for eksempel
år 2100 og se hvordan bidraget til klimaendringene fordeler seg
mellom landene da (se figur 3). Vær oppmerksom på at selv
om modellen kjøres frem til 2100 er det bare utslippene i den
spesifiserte bidragsperioden (for eksempel 1890-2000) som er
fordelt mellom regionene og som ligger til grunn for bidragsfordelingen.
Beregning: Ved hjelp av en klimamodell som kjøres
i en datamaskin, beregner vi virkningen på jordas
gjennomsnittstemperatur i evalueringsåret av de samlede
utslippene fram til da. Deretter kjører vi modellen på nytt, men
med utslippene fra en av regionene trukket fra for bidragsperioden.
Differansen mellom den beregnede temperaturen i den første og
den andre kjøringen utgjør regionens bidrag. Dette gjentas for hver
av de fire regionene.
Klimamodell: Klimamodellen som ble brukt i dette
prosjektet beregner konsentrasjonen i atmosfæren for 35
forskjellige typer gasser og partikler, og deres virkning på balansen
mellom utstråling og innstråling av energi til jorda og utvikling i
global temperatur. Du kan lese mer om modellen i Cicerone nr.
2-1999.
Cicerone 1/2003 • 9