Veivalgsdiskusjoner Full fart i ungdomsløp 5. og 6. plass i NM junior ...

Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Juni 2012 Nr. 2 34. årgang
Les om NM natt, sprint og jr-stafett + treninger og treningssamlinger +
+ en stor bom + et historisk tilbakeblikk + ungdomsløp + vårløp i Nord-
Trøndelag + Huldrespretten + 10Mila + tur-o + sprintcup + mye mer..
5. og 6. plass i NM junior-stafett
Full fart i ungdomsløp
Veivalgsdiskusjoner

Glimt fra
Ungdomsløp 1

…og noen bilder fra ungdomsløp
2og 3 (..hos RBK..). Husk Ungdomsløp 5
som arrangeres 16. august!

Leder
Vårsesongen i Trøndelag er kort, men hektisk. Strengt tatt varer den ikke lenger enn et par
måneder. Det brakte løs med Sprintcup og oppstart av rekrutt- og ungdomstreninger i april. I
disse dager – midten av juni – avsluttes den med klubbmesterskap og O-festivalen.
I Freidig har det vært stor aktivitet disse to månedene. Massevis av barn er med på
onsdagstreningene, og får oppleve fart og moro i skogen. Støtteapparatet rundt disse
treningene er betydelig. Det omfatter selvfølgelig de trenerne som er oppført i oversikten til
sportslig utvalg. I tillegg bistår mange foreldre – som ofte ikke er o-løpere selv – med hjelp til
skygging, praktisk tilrettelegging osv. Som leder er jeg glad for å se at det er laget et robust
opplegg rundt onsdagstreningene som kan gå i arv den dagen nye tillitsvalgte tar over.
Vi har vært travle med egne arrangement også. Det er sjelden vi har fire løp på under en
måned. Vi har demonstrert at Freidig absolutt kan arrangere sprintløp. Ungdomsløp vet vi at
vi har taket på. Snøforholdene i Bymarka er verre å kontrollere, men vi viste fleksibilitet da
lavvo-turen for rekruttene og Freidigstafetten kun ble utsatt, og ikke avlyst. Tordenskioldløpet
er mer å betrakte som en dugnad. Vi har det tekniske ansvaret for hele arrangementet, og får
derfor et bra økonomisk utbytte fra hovedklubben.
Freidig er en stor klubb, og vi vokser. Det har vært mange innmeldinger i vår, hovedsakelig
rekrutter, men også folk i yngre veteranklasser. Jeg erkjenner at mange av (de mindre)
naboklubbene er flinkere til å organisere sportslig-sosiale aktiviteter på ”hjemmebane”
gjennom sesongen. Vi har i grunnen bare klubbmesterskapet. Men fellesturen vår står det
respekt av! Godt over 90 personer og to rimelig fulle busser setter kursen mot Beitostølen i
StHans-helgen. Etter ferien er det på’n igjen med Midt-norsk i Molde helgen 24.-26. august.
Styret har selvfølgelig tenkt å fortsette med praktisk tilrettelegging i form av felles overnatting
på store løp også i kommende sesonger.
Ha en fin sommer – og bruk den gjerne til å oppsøke tur-o – postene til Freidig!
Arild Holm Clausen
----------------------------------------------------------------------------------
Redaktørens leder
Da har du fått vårens SOFA-post i hånden. Redaksjonen (Jorunn Kvakland, Karen Oline
Kolstad og undertegnede) takker for gode bidrag fra Tore Angell-Petersen, Frida Sæther, Nils
Ola Kvam, Simen Olafsen, Arild Holm Clausen og Kaja Bø Timestad!
Dersom du savner noen typer stoff i bladet, oppfordrer vi deg til å levere et bidrag til høstens
utgave
Redaksjonen ønsker alle Freidigfolk God Sommer, håper dere gleder dere til sommerferieorientering
av ulikt slag og til høstens o-utfordringer!
Grete Berge Owren

Freidig stilte i år på Tiomila med hele tre ”rene” ungdomslag (rekord!) og to felles-lag med Byåsen IL i
herreklassen. I dameklassen var det planlagt et samarbeid med Wing, men det laget ble dessverre
ikke fulltallig. Vi har fått 15-årige Nils Ola og sisteårs junior Simen til å berette om sine Tiomilaopplevelser:
Tiomila
Tidlig fredags morgen den første helga i mai dro vi med buss fra Dalgård. Etter mange timer i
buss, flere pauser og noen små omveier kom vi endelig frem til plassen vi skulle ha trening
på. Noe som ikke gikk helt bra for meg. Jeg sprang meg ut av kartet på vei til første post,
men etter det gikk det litt bedre.
Etter å ha trent dro vi til en herregård der vi skulle overnatte, og på kvelden hadde vi et kort
infomøte om det som skulle skje neste dag før vi gikk og la oss.
Neste dag dro vi med bussen til samlingsplass. Etter å ha satt fra oss bagasjen dro vi for å se
oss litt rundt. Men også få en nærmere innføring av laglederne våre hva som skulle skje på
vekslingen, målgangen og lignende, noe som var spesielt på en så stor stafett. Da sto bare de
siste forberedelsene igjen før jeg skulle løpe. Men det var noe jeg måtte få med meg først,
nemlig starten på ungdomsstafetten. Tre hundre lag som starter samtidig skulle vise seg å bli
brutalt. Stridsvognen som står foran starten begynner å kjøre og startskuddet går. De fleste
løper forbi der jeg står, men det er noen få igjen som har falt eller gjort seg noe annet. Det
kan ikke ha vært veldig morsomt for deres lag. Men jeg kunne konstantere at Gina som løp
første etappe på mitt lag kom seg velberget gjennom.
Oppvarmingsområdet, sannsynlig
vis en del spente ungdommer.
(foto: Tomas)
Jeg begynte å varme opp, gikk inn
i vekslingsområdet og fant plassen
der mitt kart hang. Men før jeg
gikk inn fikk jeg noen gode råd av
Johan om hvordan jeg skulle løpe. Noe som virkelig hjalp. Det tok en stund før Gina kom slik
at jeg rakk å bli litt nervøs, men når hun kom var jeg klar selv om jeg ikke hadde fått fulgt
med på passeringstidene. Jeg fikk kartet, sjekket at det var riktig og la på sprang. Det var ikke
så mye som skulle til for å finne postene siden det var ei C-løype uten gafling og dermed ett
langt tog med løpere. Så det var rett og slett å springe så fort som mulig, sjekke koder og
unngå å springe ned de foran. Da jeg nærmet meg mål kom jeg ut på en rett vei med

motvind. Lite hyggelig når du er sliten, men jeg slet meg til mål og ga kartet videre til Frida
som ikke var helt klar over at jeg hadde kommet. Det var en virkelig god følelse å være
ferdig, men den ble enda bedre da jeg fikk beskjed om at løpet mitt var godkjent. Da var det
bare å dusje og skifte og den slags, for så å heie på laget.
Håvard og Kjetil før stafetten. (foto: Tomas)
Etter at ungdomsstafetten var ferdig, skjedde det ikke noe
spesielt som jeg vil nevne her før starten på herrestafetten
gikk. Det var veldig tøft å se på hundrevis av store menn med
hodelykter storme av gårde i ett litt for stort tempo. Utover
natten var det ikke så mye som skjedde utenom ved
vekslingene og ved TV-postene før det ble for stor spredning. Men det var en opplevelse å se
hvor stort et O-løp kunne være uten at det var et mesterskap.
Etter at begge lagene hadde kommet i mål dro vi ganske fort til bussen for den lange
hjemturen, noe som gjorde at vi ikke kom hjem før ca kl 02:30. Da var det godt å komme
hjem!
Nils Ola Kvam
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
70 1054 Freidig 1 149:49 28:25
(1) Gina Mølnvik 37:32 113 10:35 113 0 37:32 10:35
(2) Nils Ola Kvam 24:39 13 24:39 61 -52 62:11 7:55
(3) Frida Sæther 42:22 123 14:56 89 +28 104:33 17:59
(4) Rein Mårdalen 45:16 56 11:06 70 -19 149:49 28:25
111 1237 Freidig 2 161:32 40:08
(1) Kjetil Mølnvik 37:38 115 10:41 115 0 37:38 10:41
(2) Oda Fossum 30:36 162 30:36 124 +9 68:14 13:58
(3) Sanna Fiskum Ness 38:29 79 11:03 99 -25 106:43 20:09
(4) Øystein Krogstie 54:49 152 20:39 111 +12 161:32 40:08
145 1238 Freidig 3 174:21 52:57
(1) Håvard Eidsmo 44:57 210 18:00 210 0 44:57 18:00
(2) Magnus Gjersvold Haug 27:22 72 27:22 151 -59 72:19 18:03
(2) Are Mårdalen 27:24 73 27:24 0 18:03
(3) Malin Sandstad 38:49 85 11:23 116 -35 111:08 24:34
(4) Kaja Bø Timestad(res) 63:13 204 29:03 145 +29 174:21 52:57
288 lag startet

Simen Olafsen
1. etappe Tiomila 2012
- Min revansje
Jeg fikk i år som i fjor oppgaven med å løpe 1. etappe for laget vårt på Tiomila. Dette var noe
jeg selv hadde bedt om, men det var likevel med blandede følelser jeg begynte de mentale
forberedelsene mot dette løpet. Fjorårets stafettetappe satt fortsatt friskt i minne, der jeg på vei
inn i et detaljrikt område mistet kontrollen og bommet 22 min på en post. Tapte ca 200 plasser
og sto igjen alene i skogen når jeg til slutt fant min egen post.
I år skulle dette revansjeres, og planen for dette var å ha en helt annen løpstaktikk enn året før.
Jeg snakket med flere av våre veteraner og det samme gikk igjen, ”ha kontroll selv”, ”se
hvilken kø som går i din gafling”, ”orienter selvstendig” osv osv. Dette snakket jeg nå har
hørt i snart 10 år, men nå bestemte jeg meg for at jeg for en gangs skyld skulle gå inn for
denne taktikken. Det kunne jo faktisk være noe i det.
Når det er igjen 50 min til start begynner jeg og gjøre meg klar, lykta sjekkes, skoene snøres
og….. jeg har som vanlig glemt noe! Selen til batteriet. Løsningen blir da å putte batteriet i
baklomma på tightsen, og feste denne til trøya med et par tre sikkerhetsnåler, (mot slutten av
løpet gikk disse selvfølgelig opp, og jeg løp de siste to kilometerne, mens jeg holdt opp buksa
med den ene hånda).
Som oppvarming jogger jeg bortom militærteltet der resten av laget sover og før jeg går ut
derfra griper Johan tak i meg, han må ha sett hvor nervøs jeg var, og han kommer med noen
siste råd og oppmuntrende ord. Det hjelper!
Idet startskuddet går gjør jeg som Tomas har sagt, bruker de første sekundene til å komme
meg fremover i feltet siden jeg likevel bare kan glemme å lese kart med 500 andre løpere som
springer for livet rundt meg. Til 1. post klarer jeg likevel å falle inn i gamle synder og går på
en parallellfeil, havner i feil gaflingspost og taper ca. 1 minutt. Dette fikk meg til å våkne å
spørre meg selv hva F*** det var jeg holdt på med, dette var akkurat det jeg på forhånd hadde
sagt jeg ikke skulle gjøre. De neste strekkene var enkle, de gikk over store åpne jorder og jeg
brukte disse til å komme meg litt fremover i feltet.
Etter ca 4-5 km kom det første ordentlig lange strekket. Her valgte min klynge en høyrevariant
på sti, jeg så også dette som det beste og la meg på hjul. Etter dette fulgte noen korte
strekk før det var et langstrekk tilbake som til min forferdelse endte i et meget kupert og
detaljrikt område. På kartet så jeg at noen hundre meter før denne posten var det et skogstjern
og jeg bestemte meg for at jeg måtte innom det. Ca halvveis på strekket tok vi av fra en vei og
det bar ut i terrenget i retning skogstjernet. Etter hvert kom en ekkel følelse snikende som jeg
har kjent så mange ganger før. Jeg hadde ikke lenger kontroll…. Alt så likt ut og jeg kunne
ikke finne noen detalj som skilte seg ut. Jeg så rundt meg og så at alle de andre løperne
fortsatte og kursen stemte bra så jeg bestemte meg for å følge på. Et par minutter senere
kunne jeg med lettelse se lyktene våre lyse utover et skogsvann, og herifra var posten enkel.
Dette var løypas ytterpunkt og nå startet tilbaketuren hvor løypa fulgte en lang detaljrik rygg
med mange små korte strekk og flere gaflingsvarianter. Her begynte alarmklokkene i hodet å
ringe og jeg begynte å orientere mer selvstendig enn noen gang. Det gikk over all forventning.
Jeg plukket gaflingspost etter gaflingspost, mens jeg så løpere stoppe og lure, banne, eller snu
og løpe tilbake. Etter en 3-4 poster var jeg på vei inn mot den 12. posten på løypa og 200
meter før posten kunne jeg høre hvor den var. Når jeg kom fram var det litt av et syn som

møtte meg. Her sto det 40-50 løpere, og alle prøvde å stemple på to stakkars postbukker som
var inni midten av klynga. Folk ropte, og det ble bannet på både norsk, svensk og finsk, noen
stilte seg i kø, andre skubbet seg vei, og flere lå på bakken og prøvde å komme seg opp. Jeg
var heldig og tapte ikke mer enn 15-20 sekunder her, men jeg hørte i etterkant at en løper
hadde stått der i 5 minutter før han ga opp og løp videre. Etter denne posten fortsatte løypa
som før, og jeg fortsatte med å plukke mine egne gaflingsposter. Mot slutten kom vi inn i et
mer detaljfattig og lettløpt område. Her ser jeg flere løpere jeg kjenner foran meg, den ene er
Per Olaussen fra Fredrikstad, han er nærmere 40 år og jeg sier til meg selv at det er ille nok at
40-åringene i Freidig slår meg, hvis ikke denne gjør det og. Opp mot nest sistepost ser jeg
enda to kjente drakter foran meg. Det er NTNUI`s andre og tredjelag og jeg bestemmer meg
for at jeg vil komme inn før dem. Ned mot sistepost passerer jeg Felix som løper for
tredjelaget og med en hånd på buksa passerer jeg andrelaget i innspurten i det vi løper forbi
NTNUI`s heiagjeng som ljomer HU Å HEI, HU Å HEI.
I det jeg løper i mål ser jeg på tavla at jeg veksler som nr 99 og når jeg senere får høre at jeg
var akkurat under 3 minutter bak teten er jeg godt fornøyd med etappen, endelig kan jeg
glemme fjorårets fadese.
Herrestarten tiomila 2012
Har du begynt å glede deg til å delta neste år?:
10MILA Stockholm 4-5 maj 2013:
Nu har turen kommit till Stockholm att anordna den 68:e 10MILA. Föreningen Tiomilakaveln och
arrangerande föreningar hälsar dig välkommen till en härlig orienteringshelg i Gällöfsta i
Upplands-Bro, 35 km från Stockholms central och Arlanda. Tävlingsområdet, den nordöstra delen
av Livgardets övnings- och skjutfält, erbjuder en fantastisk natur och terräng.

Onsdagstreninger
Vi bringer noen bilder fra vårens og forsommerens Freidigtreninger fra BSK-hytta:
De eldstre gruppene, fotgrafert midt i april
Yngste
gruppe,
fotografert
midt i mai

Orientering rundt Baklidammen
Oppsummering av treninga?
Glade jenter !

Tordenskioldløpet 2012
Er joggebølgen på vei tilbake? Den positive utviklingen i Tordenskioldløpet kan tyde på det!
Dugnaden bringer kjærkomne kroner i o-kassa.
Godt å ha noen unge
damer som kan å
håndtere
betalingsterminaler.
Nytt av året.
Vibeke og Jorunn.
Eva deler ut nummer
Start 10 km
Hjernen i arrangementet (hovedkontor i bilen)
Slusevakt og fotograf (under)

Referat fra vårens natt-NM og Norgescupløp (Jorunn K.)
NM Natt og NC lang
Fredag 20.april dro en gjeng juniorer til Fredrikstad for å springe årets første viktige løp, nemlig NM
Natt som var åpningsløpet i Norgescupen. NM natt gikk som fellesstart, som året før. Vi var 5 som
fullførte, og det ble en hel del gode plasseringer,
Karen Oline 25
Sindre S 24
Brage 30
Håkon 50
Jorunn 6
Det var et krevende terreng, med en del grønt og hogstfelt. Nå ser vi fram til å springe Blodslitet,
som går i oktober, i det samme terrenget.
Søndag var det Norgescup, og distansen var langdistanse. Det var et
utrolig fint terreng. Det var tungt, men krevende og mye morsom
orientering. Her stilte også Simen, som sprang seg inn til en sterk 7.
plass. På noen ble det til tider en del bom.
Simen 7
Karen Oline 11
Sindre S 18
Sindre J 20
Jorunn 20
Brage 33
Håkon 48 Sindre J.
(foto: Kongsberg OL)
VM-testløp
Årets VM-testløp gikk i pinsen på Kongsberg, samtidig som pinseløpene. Det var løp lørdag og
søndag. Disse løpene skulle være med i grunnlaget landslagsledelsen hadde for å ta ut 6 jenter og 6
gutter til JWOC i Slovakia i juli, samt 4 jenter og 4 gutter i 17-18 årsklassen til EYOC i Frankrike, også i
juli. Lørdag var det mellomdistanse, og i opp mot 30 grader i sola, stilte en gjeng fra Freidig til start.
Søndag var det langdistanse. Det var fortsatt like varmt, så varmen ble en utfordring i seg selv.
Lørdag
søndag
Karen Oline 24 21
Sindre J 71 26
Brage 39 28
Håkon 78
Jorunn 14 17
Vi, juniorene, ser fram til neste store konkurranse, hvor vi har muligheten til å gjøre det enda litt
bedre

Publikums røst:
Er NM i orientering mer spennende enn RBKkamper?
Her følger et lite referat fra en NM-helg i orientering, denne gang fra publikums ståsted. Som
selverklært sportsidiot har undertegnede publikummer fått med seg en mengde RBK-kamper,
èn ManU-kamp, mye eliteserie-håndball, diverse worldcup i langrenn, kombinert og hopp
samt Bislett Games ved flere anledninger. Kan orientering konkurrere med dette? – Ja!
Med storskjerm som veksler mellom TV-bilder og gps-tracking, dyktige speakere og løpere
som passerer arena gleder jeg meg allerede til VM i Sveits (!), Hovedløp på Lillehammer og
NM-uke i Oslo. Hvis du er en skap-o-supporter og trenger noen unnskyldninger, så kan det jo
kombineres med sommerferie, fjell-weekend, kulturarrangement i hovedstaden osv. For ikke å
glemme publikumsløp – i motsetning til det jevne Kjernen-medlem mosjonerer en o-
publikummer på samme arena som sine helter.
Men dette skulle altså handle om NM-helg i starten av juni, fra Øvrevoll Galoppbane og i
Bærumsmarka. Svigerfamilien skulle besøkes, og denne helga passet perfekt
Etter diverse ”sprintskandaler” med omdiskuterte diskvalifikasjoner av medaljevinnere de
siste årene, gikk det meste greit hos Fossum IF. Et leit unntak var at arrangøren selv hadde
vinneren i D17-18, helt til det viste seg at hun hadde krysset et ”forbudt” gjerde mellom 18.
og 19. post i katutsnittet under. De hadde også vinneren i H17-18, helt til det viste seg at han
hadde hoppet over post 12 i et ellers perfekt løp. Se gps-tracking under.

Stressmomentet er stort i sprint-orientering. Kanskje var det også det som felte tre av Freidigs
fire finale-deltakere. Etter gode kvalifiseringsløp ble det litt bomming på Brage, Karen Oline
og Jorunn, og det er det ikke tid til om en skal hevde seg helt i topp-striden i NM. Gode
plasseringer og NM-premie ble det likevel til alle tre, med hhv. 20. og 18. og 19. plass. Den
som bommet minst av våre fire i finalen var Sindre J. Han endte på 14. plass i eldre junior.
Søndag var det stafett-NM for juniorene. Terrenget var vanskelig o-teknisk, og det ble en del
bomming og en del skifte av hvilke lag som var i teten. Perfekt for en publikummer med
andre ord.
Freidiglagene løp jevnt og godt. At det var noe ergrelse innen begge lag pga egen bomming
tyder på at vi faktisk har enda mer å gå på!! Nå ble det 5. til jentene og 6. til guttene.
Kjempebra! Publikumssuksess.
Sindre beretter om første-etappe
Freidig inn til 6. Trollelg til 7.
Glade jenter fra Porsgrunn (4.
plass) og Freidig (5. plass)
- grete

Samling i Portugal 2.- 10. mars 2012
2. mars dro i overkant av 30 o-løpere til varmere strøk for ei uke med o-teknisk
trening. Samlinga var i regi av Wang toppidrett og Norges orienteringsforbund. I
tillegg til elevene fra Wang ble elever fra videregående skoler som har
orienteringslinjer, og også andre løpere invitert til å bli med. Vi var 6 elever fra
orienteringslinja ved Heimdal videregående skole som dro, klare til mye o-
teknisk trening.
Samlingas første trening var postplukk og korridor-o. For oss som kom fra kalde
Norge var det uvant å komme til et sted med temperaturer tilsvarende sommer
her i Norge. Den første økta hadde de fleste tatt av seg overtrekksjakka, men det
var ikke få som løp med langarmet supertrøye. Erfaringer fra denne økta gjorde
at de andre øktene (bortsett fra øktene med natt-orientering) ble gjennomført
uten supertrøye.
I løpet av uka ble det gjennomført 15 o-tekniske økter, bla korridor-o,
sprintorientering, trening på kurve-kart og trening på ”oversiktsfoto” fra
gulesider. Grundige gjennomganger og analyser av noen av øktene med Wang
sin trener Kenneth Buch var også med på å utvikle våre o-tekniske ferdigheter.
Under samlinga ble vi også rimelig gode på å passere gjerder, både med og uten
piggtråd. Før vi hadde lært oss dette måtte `en på legevakta etter å ha fått et kutt
i baken i et mislykket forsøk på å komme over et piggtrådgjerde. En annen
startet samlinga med å løfte kneet litt for høyt idet han skulle hoppe over et
gjerde, noe som resulterte kneet traff øyet, og blåøye…

Kart fra en av øktene i Portugal.
Hotellet vi bodde på hadde både basseng og solsenger, og dette ble benyttet
mellom øktene. Vi fikk i tillegg tid til besøk i en spøkelsesby hvor vi gikk langs
toppen av en gammel borg.
I tillegg til de vanlige øktene på kart var det også lagt opp til en lagkonkurranse
hvor vi fikk ulike oppgaver som vi skulle løse på best mulig måte. Dette var
blant annet quiz, spising av så mye marshmallows og mariekjeks vi klarte på 6
minutter, at laget skulle ha et bestemt antall føtter og hender i bakken totalt, på
kortest mulig tid. Det hele endte i en finale hvor vi skulle løpe opp og ned en
bakke med en purreløk mellom bena, og så veksle med nestemann på laget uten
å være borti purreløken med hendene.
Etter ei uke med mye o-teknisk trening, erfaring med nytt terreng, litt soling og
mye moro kom vi hjem slitne og forhåpentligvis med bedre o-tekniske
ferdigheter enn før avreise. Å være på treningssamling skal være moro, og jeg er
ganske sikker på at alle kom hjem fornøyde etter en veldig bra samling!
Karen Oline Kolstad

MIN ST
RSTE B
M
av Frida Sæther.
Min største bom må være langdistansen på Midt-Norsk Mesterskap, 2011. Det er nok ikke
min aller største bom, eller den jeg brukte lengst tid på, men en bom som har plaget meg i
ganske lang tid i etterkant. Det var mitt første løp med GPS og storskjerm. Jeg tenkte at dette
skulle ikke være en grunn til å bli nervøs, og sa til meg selv at det kom til å gå bra.
Løpet startet bra, gikk nesten rett i alle postene, helt til post 6. Jeg fulgte en sti og følte jeg
hadde god kontroll. Jeg tok av stien og begynte å løpe bortover et hogsfelt. Det jeg ikke visste
var at jeg hadde tatt av fra stien på helt feil plass. Tiden gikk, og jeg hadde ingen kontroll. Til
slutt fant jeg posten etter iherdig leting. Det stoppet dessverre ikke der. Jeg fortsatte å bomme
helt til jeg nådde sistepost.
Grunnen til at jeg bommet kan godt ha kommet av GPS-en. Jeg ble oppspilt og følte at det
gikk bra. Da ønsket jeg å vise at jeg klarte dette for de som stod å så på trackingen. Jeg tenkte
underveis som jeg bommet at det var mange som så hvor jeg var, hva jeg holdt på med og hva
jeg gjorde galt. Det fikk meg til å ville komme fort til posten, som førte til enda mere stress.
Jeg har alltid sagt til meg selv og andre at det ikke var på grunn av GPS-en jeg bommet. Men
etter litt mere vurdering, har jeg kommet fram til at det mest sannsynlig lå litt i hodet mitt at
folk så meg. Hvor jeg sprang, og om jeg gjorde det bra eller ikke.
Jeg utfordrer Jostein Mårdalen til å skrive om sin største bom i neste SOFA-post.
--------------------------------------------------------------------------
Her ser vi utdrag av
D15-16-løypa m.
gps-spor etter de
beste løperne. Her
ligger Frida (SÆT)
på en pen bronseplass,
rett før den
omtalte bommen.
Til slutt vant Karen
Oline (KOL), foran
FLE og HAG.
Frida ble nr 8, 13
minutter bak Karen.
Her ledende SKA
ble nr 9. 29 fullførte.

Hist-O-riske
tilbakeblikk:
Orientering i SOFA sin barndom
Mellomdistanse – ikke noe nytt i SOFA
De siste åra har mellomdistanse blitt en mer og mer vanlig type o-løp. Slik som på
”Trondheim open” og ”O-festivalen” er det ganske vanlig med en dag normaldistanse og en
dag mellomdistanse.
I mange tiår, fra tida jeg sjøl løp i H 21- klassen fra slutten av 1960-tallet, forekom det aldri at
vi løp i 30 – 50 minutter i vanlige o-løp. Løypelengden i helgeløpene var 10 – 14 km, med
økende lengde fra vår til høst. Vinnertid fra 1.10 til 1.40.
D 21- klassen løp 7 – 9 km.
Under lesing i o-avdelingas gamle protokoller oppdager jeg at mellomdistansen likevel ikke
er noen ny løpsform i SOFA. Freidig var en ivrig og flink løpsarrangør helt fra o-gruppa ble
stiftet i januar 1946. Det nest første større løpet vi arrangerte (etter NM i 1946), var
kretsmesterskap med innlagt trøndersk mesterskap i 1947. Kretsmesterskapet ble arrangert
over to dager. Ifølge innbydelsen skulle herrene først løpe 4,6 km fra Øver-Jervan ved
Jonsvatnet på lørdag. Dagen etter skulle de gjennom ei 10 km lang løype på Ekne i Nord-
Trøndelag. Det siste løpet var også Trøndersk mesterskap.
Kretsmester ble løperne som hadde best sammenlagt tid på ”mellomdistansen” og
”langdistansen”. Resultatlista viser at løypelengdene nok ble litt lengre enn angitt i
innbydelsen, og at John Moum fra Wing (som bl.a. vant NM to ganger) ble kretsmester og
trøndersk mester. Vinnertida på ”mellomdistansen” var 53 min, på ”langdistansen” 1,30.
Kartet på Ekne er vist under. Et ”frimerke” i målestokk 1:100 000 og ekvidistanse 30 m.
Kart som viser ”mellomdistansen” har jeg dessverre ikke funnet. Løpsrapporten viser at den
gikk på ”omegnskartet” i målestokk 1:25 000 med 10 m ekvidistanse. Dette ble regna som et
nøyaktig kart på den tida.
Morsomt at SOFA var tidlig ute med mellomdistanse og 2-dagersløp! Et artig poeng er det
også at nå avdøde Roald Opheim, far til Kristian - farfar til Pernille, Adrian og Frida - var
løpsleder for dette arrangementet og flere andre på den tida. Han var en av pionerene i SOFA,
for oss eldre også kjent som ”Iskrem-Opheim”, innehaver av fabrikken som laget ”Trønderis”.
Tore A-P

Italia/Slovenia-tur!
I år som i fjor, ble vi invitert med på samling med Frol IL. I år gikk turen til Italia og
Slovenia. Vi bodde på en campingplass i Sistiana, en liten by nordvest for Trieste. De fleste
juniorene dro mandag den 26. mars, mens de yngste pluss noen juniorer dro torsdag 29.mars.
Vi møtte alle opp på Værnes tidlig på torsdags morgen, alle var ganske så trøtte, men veldig
spente, spesielt spente var vi som er 16 i år, siden dette var første treningssamlingen med Frol
vi fikk være med på. Vi møtte også våre gode venner fra Frol på flyplassen, men vi hadde
forskjellige fly, så det var det siste vi så til de før vi kom fram. Flyturen var helt grei, vi
mellomlandet i Schiphol, og dro egentlig ganske fort videre til Venezia. Fra Venezia så var
det ca 2 timer med kjøring til campingen. Når vi ankom campingplassen fikk vi hyttene våres,
og vi fikk gjøre oss litt kjent med området, og legge fra oss tingene våres..
Gina og Kaja på vei
til leiebilene fra
flyplassen.
Det tok ikke lang tid før vi dro ut på den første treningsøkta, vi dro nesten med en gang etter
vi hadde fått litt mat i magen. Dagene som kom var spennende, utfordrende og utrolig
lærerike. Terrenget var varierende, hver trening hadde noe vi skulle fokusere på, vi lærte noe
hver gang, og hele opplegget var supert!
Sprintstafett i Slovenia.
Vi sleit en del med flått igjennom
hele samlingen, så en liten
flåttsjekk etter øktene var ikke til
å unngå, men om det satt en flott
på deg, så var det alltid noen klar
med pinsetten for å hjelpe!

Flåttsjekk før sengetid, en daglig rutine for oss.
Med varierende så mener jeg at det var alt fra gatesprint i Venezia, til nattorientering i
Slovenias skoger.
Her er et kart fra gatesprint i Venezia:

Gatesprinten var veldig morsom, det var krevende, det gikk utrolig fort, og det var mye folk
der. Dette var et løp der man virkelig måtte ha tunga beint i munnen for å ha kontroll.
De fleste treningene var et stykke unna der vi bodde, så det betydde at vi måtte kjøre en del.
Men, bilturene var ikke noe problem, ikke for oss. Frida, Gina, Karen og jeg satt i bil med vår
privatsjåfør Sturla. Om vi ikke sov på vei til trening, så pratet vi om treninga, eller så sang vi,
det gikk rett og slett helt supert i den bilen. Selv om bilkjøringen ble litt langdrøyt litt lengre
ut i uka.
Privatsjåfør Sturla.
Hytta vi bodde i var relativt liten, og det var trangt, men som o-løpere så klarer vi å bo i det
meste. De fleste dagene så laget vi middag i hver vår hytte. Og i våres hytte gikk det i stort
sett i pasta. Og maten måtte vi planlegge, slik at vi hadde nok mat til en god frokost, lunsj og
middag, og eventuell kveldsmat. Men det var jo ikke noe problem.
Utover uka så begynte de fleste og bli ganske slitne, og det er jo normalt, for o-løpere er jo
mennesker de og. Så etter hvert ble det mindre springing mellom hyttene, og mere soving
mellom øktene. Det er vel et tegn på at de fleste ga alt.
Samholdet og det sosiale på treningssamlingen var uten like. Vi blir som en stor familie, og vi
har det utrolig bra sammen med Frol, det var alle i Freidig enig om. Opplegget for hele
treningssamlingen var veldig godt gjennomført, og som sagt så var det kanskje bilturene som
var det eneste minuset ved opplegget, men når man ser på det alt i alt, så er det ikke noe stort
vi kan klage på.

Frol og Freidig jentene.
Siste kvelden dro vi alle ut for å spise sammen. Veldig mye latter, og prat, som alltid. Frol
hadde arrangert en sang, der det var grupper som skulle framføre, og alle gjorde det på sin
egen måte, utrolig morsomt! Vi i Freidig hadde i skjul laget en sang til Frol, som takk for den
utrolig fine samlingen;
Melodi - Ole Brumm
Her kommer Freidig og Frol
To klubber som løper i skogen
Noen kommer bort, men ellers går det fort
Dette har vært en støggfin tur,
men nå går flyet snart i retur
Det har vært kjempebra,
i Slovenia og Venezia, og Italia
og Lublijania
Vi liker våre gul og blå konkurrenter,
men vi håper at vi fortsatt kan være venner.
Hvis dere drar neste år,
kan vi få lov til å bli med?
Tralalalalalang, da blir det bedre sang.

Og til glede for alle Freidigløpere som var med, så fikk vi heldigvis lov til å bli med neste år
og!
Jeg tror at for oss alle så var dette en utrolig lærerik og morsom tur! Vi hadde det utrolig gøy
hele tiden, og vi tok med oss en hel del ny lærdom og kondis tilbake til Norge. Det var
spennende og trene med gutter og jenter som er i norgestoppen, og det var krevende og gøy å
springe i så mye forskjellig terreng, og prøve nye ting, og lære nye ting rett og slett.
For oss 16åringer så var dette en utrolig opplevelse, og alle hadde det supert! Det er ingen tvil
på at dette var noe vi gjerne gjør igjen! En super start på sesongen.
Skrevet av Kaja Bø Timestad.
(Tur-) Orientering i sommerferien?
Vi kan ikke for ofte anbefale Freidigs Turorientering!
Dersom du ikke har skaffet deg en konvolutt bør du gå inn på
Tur-o-sidene på hjemmesiden vår og finne ut hvordan du gjør
det!
Det kan også være en god ide å sjekke i de lokale
idrettslagene der du har hytte/ ferierer: Kanskje har de tur-o der også?
Bedrifts-orientering er populært blant mange Freidig-medlemmer. Disse løpene
har gjesteklasser for barn og ungdommer også, så her har du et godt
treningstilbud gjennom sommeren, enten du er nybegynner, mosjonist eller
eliteløper i en eller annen alder! Bedriftsløpene arrangeres hver tirsdag, du
finner ut hvor via Freidig-kalenderen øverst på hjemmesida.
Det er mange ulike ferie-o-løp i inn- og utland. De største av disse finner du
også i den samme kalenderen. Noen påmeldingsfrister begynner å gå ut, men du
kan stort sett få meldt deg på enda. Hva med en o-tur til Voss, Røros,
Kristiansand, Halmstad, Idre, Harz gebiet eller Lausanne? Du vil møte
Freidigfolk de fleste stedene .

P
STPLUKK
Vi starter med et litt malplassert spørsmål i en internavis for en orienteringsklubb, men
det får stå sin prøve: Har vi en ny joggebølge på gang? Deltagertallet i
Tordenskioldløpet kan tyde på det. Vi klokket inn ca 500 personer i en årrekke etter
tusenårsskiftet. Men så kom det 800 personer i fjor, og i år deltok over 900. Hele
Sportsklubben Freidig er involvert i dette arrangementet, men vi i o-avdelingen – med
Helge Rustad i spissen – har ansvaret for den tekniske gjennomføringen, dvs. påmelding,
tidtaking og start/mål. Løpet har et godt renommé, det blir et bra overskudd, og vår
andel i år er kr 60 000.
SOFA-posten skriver helst om orientering og ikke gateløp, men Sør-Trøndelag
orienteringskrets (STOK) har sjelden fått mye oppmerksomhet i bladet. Nå blir det
noen linjer om STOK: Eirik Jørum fra Byåsen ble valgt til ny kretsleder før påske, mens
vår egen Kirsti Midttømme er nestleder. To initiativ har allerede kommet fra STOK:
Samordning/koordinering av reiseopplegg og treninger for juniorløpere i kretsen, og en
mer overordnet strategi fram mot 2015. Styret i o-avdelingen mener at vi i Freidig også
kan ha godt av å stake ut en overordnet kurs for de kommende 3-4 sesongene. Vi
kommer tilbake til dette etter ferien.
En typisk overordnet sak er hvorvidt vi skal søke på nasjonale arrangement.
Situasjonen nå er at det kommer en god del større løp til Trøndelag i 2014/2015: Sprint-
NM (Wing, 2014), Hovedløpet/OLL (Verdal, 2014), Jr NM stafett/O-idol (Trollelg, 2014),
NM-uka (Frol, 2015). Styret har en tanke om å sikte oss inn mot Hovedløpet neste gang
Trøndelag står ”for tur”. 2017?
Og når vi er inne på styre og stell: Hele styret tok gjenvalg på årsmøtet i slutten av
februar. Ikke nok med det – nytt av året er at valgkomitéen fikk på plass et
økonomiutvalg. Bernt Rognes er leder av utvalget (og går inn i styret), mens Mari
Moseid og Jens Even Storhov er utvalgsmedlemmer. Utvalgets arbeidsområde er kort og
godt inntekter. Tre sentrale stikkord er sponsing, søknader om midler, og dugnader.
Økonomien i o-avdelingen er bunnsolid. Vi driver nøkternt og har penger på bok. Hva
skal vi da med et økonomiutvalg? Jo, aktiviteten vår er økende, ikke minst fordi vi har en
del store årskull som etter hvert nærmer seg HL- og junioralder. Utgiftssiden i budsjettet
kommer derfor til å øke i årene som kommer. En sunn drift tilsier at vi må se på
inntektspotensialet også. Derav et økonomiutvalg.
Vi minner om maillista o-folk@freidig.idrett.no. Minst én person i hver husstand
oppfordres til å abonnere på denne. Gå inn i menyen under –Organisasjon– i venstre
marg på hjemmesida, velg deretter ”e-post lister” og lista ”O-folk”.
Lavvoturen til yngste gruppe ble utsatt pga snø, men er nå gjennomført på supert vis.
Vi satser på et referat derfra i neste nummer!!
Bilder på nettet, for eksempel på Freidigs hjemmeside, kan man reservere seg mot. Vi
ber om at dere gir beskjed til redaksjonen (den samme som SOFA-post-redaksjonen)
dersom dere vil reservere dere mot at bilder av dere/ barna deres (..tatt i Freidigsammenheng..)
legges ut.
Det samme gjelder selvfølgelig dersom et bilde allerede er lagt ut, og dere ønsker det
fjernet.
Høstsesongen starter i første del av august. Følg med på hjemmesiden!

Den årlige vårlige leting etter barmark
For et par år siden uttalte en av landets mest profilerte o-løpere at det er umulig å bli god
(best?) i orientering om man bor i Trøndelag. Det skapte selvfølgelig rabalder, og mange
mener at påstanden stadig blir motbevist. Dog må det innrømmes at vi her midt i landet, med
”snøsikre” Bymarka som hjemmebane, må slite litt mer enn haldensere og kristiansandere for
eksempel når o-teknikken skal finslipes sen vinter/ tidlig vår.
I år fikk de satsende i Freidig en fin barmarks-samling på Hitra midt i mars. Da det skulle
arrangeres både samling og løp i Bjugn en måned etterpå hadde vinteren gjort comeback, og
de fiks ferdige løypene til Bjugn IL lå under en halvmeter snø ved Tjønnstua. O-entusiastene
på Fosen lar seg imidlertid ikke stoppe, så det ble både sprint-o-løp i Botngård,
treningssamling samt natt-o-trening og o-løp (se bilder) ved Vallersund. Supert opplegg!
Det aller sikreste o-vårtegn i Trøndelag er Blåveisløpet til Frol IL og Vårløpet til IL Stjørdals-
Blink. Så også i år. Freidigløperne kjenner sin besøkelsestid og stiller opp, løpssugne og
ivrige på å bevise at det går an å 1) ikke bomme på Børsåsen i Frol og 2) få en bra
kilometertid i Vårløpet. Men greier vi det? I hvertfall ikke undertegnede. – Men neste vår,
da…………..
Ellers innhentet det noe arktiske trønderske klimaet oss da vi hadde planlagt Freidigstafett 20.
mai. Altfor mye snø i terrenget ved Fjellseter førte til to ukers utsettelse og dermed noe lavere

deltakelse enn vi ellers ville ha fått pga kollisjon med NM-helg for 16-åringer og juniorer og
Norgescup for seniorer.
Her ser dere noen vårbilder fra Frol og Stjørdal:
- grete

Huldrespretten
Arild H. Clausen
«Det hadde vært fint med litt mer "veteranstoff" i SOFA-posten», antydet redaktøren i en
epost da det nærmet seg deadline. I så fall er det ingen tvil om at Huldrespretten er det rette
arrangementet å rapportere fra. Rammene rundt dette løpet endrer seg lite over tid:
Dette er et løp for veteraner, dvs. fra 35 år og oppover. Flertallet av deltagerene er
godt voksne, for å si det slik. Av snaue 100 deltagere var ca 10 yngre enn 50. Største
klasse var vel H65.
Skogsjentene står for hele arrangementet. Så vidt vites er det ikke mye behov for hjelp
fra hannkatter. Tidtaging og alt teknisk går som smurt. OCAD-genererte kart kunne de
også tilby. Huldra er konservativ av natur og holdt seg lenge til hulltenger, men gikk
over til EKT for noen få år siden.
Huldrespretten er mer enn et o-løp. Skogsjentene tilbyr gratis kaffe og rikelig med
kaker til alle deltagerene etter avsluttet løp. Dette stimulerer folk til å bli værende på
arenaen. Man lot seg ikke affisere av lett regnvær, et ensifret antall Celcius-er og et
sekssifret antall mygg/knott.
Premiene er håndarbeidede, typisk teknikk er strikking, og grønn er gjerne en
gjennomgående farge. Så også i år.
Det som endrer seg mest fra år til år er – rett og slett – år og dato. I 2012: Onsdag 13. juni. Og
terreng, selvfølgelig. Denne gangen var det samlingsplass ved Hestsjøen og løyper i den
sørlige delen av Leinstrandmarka Øst – kartet vårt.
Den observante leser har allerede gjennomskuet at det sjelden lukter svidd av kilometertidene
i Huldrespretten. Her er det viktigst å delta (og kanskje plassere seg på den øverste
fjerdedelen av resultatlista slik at det kan vanke en premie). Blant ”våre” deltagere utropte
huldra tre vinnere: Øyvind i H45, Tore i H65, og Elisabeth i D40(!).
To ”ungdommer” på veteranløp: Øyvind Schjelderup og Arild Heggeset

TIL:
B
AVSENDER: Freidigs O-avdeling
Postboks 4
7400 Trondheim
Sprintcup-finale fra Baklidammen 10. mai
Både de yngste løperne og de beste veteranene ser litt spente ut før start..
Litt høyt opp til EKT-enheten
Jonas i innspurten