- Kirken skal være preget av tiden vi lever - Haugesund Kirke

Til slutt
Håpet er tent
Påsken er over vil de fleste mene. Men
egentlig varer påsken mye lenger enn du
tror. Vi er nå i påsketiden. En festtid med
tanke på at livet har seiret over døden.
Bildene fra Christine Elisabeth Gravlund
forteller oss om disse kontrastene.
Påskeliljene ved gravlunden må gjerne
oppmuntre oss til å tenke stort om fremtiden
og evigheten. Gravlunden ble etablert
i 1892. De nakne kors på gravene, og
liljene på marken forteller oss om død og
oppstandelse.
Landets biskoper hadde følgende
påskehilsen til oss:
Fortellingen om Jesu død og oppstandelse
vitner om noe som faktisk har skjedd. Mismot
og frykt bredte seg blant Jesu venner da han
døde. Da han sto opp, vendte motet tilbake.
Jesu oppstandelse er vårt fremtidshåp, men
også en livgivende kraft her og nå. –Frykt
ikke! sa engelen ved graven. –Fred! sa Jesus
da han møtte sine venner.
Jesus ville frigjøre mennesker. Han viste
omsorg for skaperverket. Uansett hva som
måtte bryte ned vår jord, er kraften fra hans
oppstandelse sterk nok til å gjenopprette og
fornye. Påsken gir oss mot til å handle. Og
det haster!
Vår jord trues av klimakrise, og vårt samfunn
er rammet av finanskrise. Lokalsamfunn
berøres og arbeidsplasser trues. Fattige
blir fattigere. Jesus gav de fattige håp. Han
kom for å reise opp mennesker. Vi kjenner
kraften av hans oppstandelse, og engasjerer
oss i kampen mot fattigdom og for Guds
skaperverk. Vi løfter blikket fra krisen til
Kristus. Hans oppstandelse gir oss håp.
Ja det var den gang...
Av Anne Birgitte B. Ruus
Eldhus, sauefjøs eller hønsehus?
Nå rundt påsketider er det flott å gå tur i området ved Krosshaugen og
Haraldshaugen. I skråningen opp mot det gamle korset stråler de doble
påskeliljene om kapp med vårsola. Et steinkast unna ligger en gul løe og et
steinhus og minner om tidene som en gang var. Nå står det mest til forfalls,
og ungene i nabolaget utfordrer skjebnen ved å krype inn gjennom hullene
i vegg og tak.
16
– Brødrene Theodor og Anders Soland
hadde hver sin gård på henholdsvis
nordsiden og sørsiden av gamle
Haraldshaugvegen, forteller rektor på
Gard skole, Bjarte Nesheim. Han er
oppvokst ”på
Gardå”, og
levende opptatt av stedets historie. –Den gule løa huset høy, dyr og
redskaper. Det lille steinhuset kan ha vært brukt som eldhus, men min
far snakket om at det også hadde vært benyttet både som sauefjøs og
som hønsehus, fortsetter han. Sammen med bolighuset som ble revet for
noen få år siden, utgjorde de en del av gården til Anders Soland. Hans
initiativ har preget utviklingen av Krosshaugområdet. –Anders Soland anla
campingplassen på innmarka vest for Krosshaugen. Her sto og et anneks
som senere ble utvidet til hybelbygg og overnattingstilbud for turister, og
han drev en kiosk like ved Haraldshaugen. Det er også hans familie vi kan
takke for ”påskeliljeeventyret” på den sørvendte delen av Krosshaugen,
sier rektor Bjarte.
Den nevnte Anders høres ut som en driftig mann. Han var utdannet
fiolinist fra Berlin og startet Haugesund musikkonservatorium i tillegg til
at han drev korvirksomhet. Tyskkunnskapene sine fikk Anders bruk for da
tyskerne under andre verdenskrig anla en bunker på Krosshaugen, og
ville fjerne korset. –Da Anders Soland fikk høre om dette, ytte han
betydelig motstand på okkupantenes morsmål, forklarer Bjarte
Nesheim. Historien forteller at dette var sterkt medvirkende til at
korset fikk stå også gjennom krigen. Bunkeren ble fylt igjen for
noen år siden i forbindelse med Haraldshaugprosjektet.
Broren Theodors bolig og løe nord for Haraldshaugvegen ble revet
som et ledd i utbedringsarbeidene rundt Haraldshaugen i 1972, da
landet feiret 1100-årsjubileum for Harald Hårfagres samlingsverk,
og 100-årsjubileum for selve monumentet. Også to andre løer
som sto i området er nå borte.