- Kirken skal vÃ¦re preget av tiden vi lever - Haugesund Kirke

More documents

Recommendations

Info

Temaside Tema: Grønn forvaltning Selv om finanskrisen tok litt av trøkket fra miljøkrisen i vinter, er det fortsatt like kritisk… Mange gjør mye for å skape et bedre klima og bli gode grønne forvaltere. Kirken har alltid hatt klar melding om å jobbe med saken. Den norske kirke i Haugesund er Miljøfyrtårn og Grønn menighet. Det forplikter. Tor Egil Eriksen, Arve Dalby, Wenche Lindtner og Lisbeth S. Haaheim er klare for å gjøre kirken grønnere. Prosjekt for syklende brødre og søstre Det ser ut til at kirkevergen valgte ut folk med omhu til å styre sykkelprosjektet i menighetene. Et prosjekt som er blitt til etter at menighetene har blitt miljøfyrtårn. For deltakerne i prosjektet kommer som oftest enten gående eller syklende. Tor Egil Eriksen ser du oftere i sykkeldress enn prestekjole. Soknediakon Arve Dalby bor så nær kontoret og kirken at han kan gå. Wenche Lindtner sykler på jobb fra Avaldsnes til Haugesund når det er mulig, og soknediakonen i Skåre, Lisbeth S. Haaheim stiller i skikkelig sykkeldress og sko. Det er disse som har bestemt sykkelprosjektets innhold. -Vi tenker på miljøet, derfor er det naturlig med sykkel, sier Lisbeth om bakgrunnen for hele sykkelprosjektet. –Sykling er gøy og derfor satser vi på det, sier assisterende kirkeverge Wenche Lindtner. -Det er bra å få de ansatte til å sykle, men vi tenker også på de andre i menigheten, sier Arve. -Klarer vi å få noen flere til å sykle til jobb er det flott, sier Tor Egil om målsettingen med prosjektet. Han er ganske bra fornøyd med sykkelstiene i Haugesund, men håper de kan bli enda bedre tilrettelagt. De kirkelig ansatte ser sykkelprosjektet i et vidt perspektiv. Av Tom Landås -Vi tror på en Skaper og oss som forvaltere. Vi har et stort ansvar, sier presten og syklisten Tor Egil Eriksen. Enkle tiltak fra ”sykkelprosjektgruppen” for kirkelig ansatte: *Sykkelstativ til kirkene *Blåtur på sykkel *Sykkelgodtgjørelse *Aksjon for å sykle til jobben *Det arbeides frem en firmaavtale som skal sikre kirkelig ansatte gode og vedlikeholdte sykler. Kommunikasjonsansvarlig for H&M i Norge: -Vi har et stort ansvar Hennes & Mauritz er en klesgigant som satser stort på økologiske klesplagg. -Etterspørselen etter økologisk bomull er økende, forteller kommunikasjonsansvarlig for H&M i Norge, Guro Forseth. Hun kan ikke uttale seg om hvordan det er i Haugesund, men interessen for økologiske plagg er altså voksende. -Vi vil satse mer på dette og vil øke vårt forbruk av økologisk bomull i produksjonen med 50%, forteller hun. 8 Hennes & Mauritz startet med økologiske varer i 2004. Det har lenge vært en kjent sak at svært mye bomull til tøy er produsert ved hjelp av skadelige kjemikalier som både kan skade de som jobber på bomullsplantasjene og være skadelige for forbrukerne. Derfor har økologiske varer i denne bransjen også innvirkning på folks helse. At etterspørselen er god er derfor et godt tegn på en sunnere drift av klesproduksjon. Kundenes valg er derfor viktig i denne sammenheng. -Kundene er blitt mer bevisste, sier Forseth. Samtidig som hun forteller at det er vanskelig for H&M å få tak i nok økologisk dyrket bomull. -Vi ønsker å støtte de som dyrker økologisk bomull. Vi skriver også avtaler med leverandører som handler om vilkår for produksjonen, lønn og arbeidsmiljø, forteller H&Ms kom munikasjonsansvarlige i Norge. -Vi som er en så stor aktør i markedet har et stort ansvar og vi legger mye ressurser i dette, sier Forseth om kleskjeden. Dyrere med økologiske klesplagg? -Økologisk bomull er dyrere, men vi prøver å holde samme pris på varene, sier Guro Forseth.
Tryller om gamle klær Sirkusdirektør Susann Hæstad synes livet er et vidunderlig sirkus og bruker tiden til å trylle om gamle klær. Butikken i Kaigaten er fylt av tøy. Temaside -Jeg startet opp butikken for tre år siden, forteller Susann Hæstad. Hun ble inspirert av en venninne som drev ”secondhandbutikken” Prøverom i Haugesund og som rett og slett fikk inn alt for mye klær. -Det var en fortvilet situasjon å sitte på alle disse gode klærne og ikke kunne bruke dem til noe, forteller Hæstad. -Det hele begynte vel med at jeg tok med meg noen sekker hjem og startet med å sy klærne om, noe jeg alltid har likt å gjøre. Jeg kontaktet Statens Forurensningstilsyn og spurte om ikke de hadde plan for kasserte klær. Det hadde de, men den var heller langsiktig. Da kom den naturlige ideen om å starte opp en liten butikk der alle kunne levere klær de ikke lenger vil ha av forskjellige grunner, forklarer Susann Hæstad som derfor med god grunn kan kalle seg sirkusdirektør. Tydelig miljøpespektiv -Folk flest er flinke til å sortere matavfallet og pappen fra restavfallet, men tekstilene går rett til deponering. Dette skal nå bli forbudt ifølge SFT pga den store miljøbelastningen. Tekstiler som blir produsert i dag er innsatt med mange forskjellige stoffer som skal sørge for at de for eksempel beholder farge, fasong, er slitesterke og vanntette osv. -Disse stoffene siger ut i grunnvannet ved deponering og ødelegger mikrobioorganismen, forklarer Hæstad, som er glad for at slikt blir tatt på alvor i Norge. Idealisme -Jeg har aldri regnet med å bli rik på dette. Det er nok mest renbarka idealisme som driver hele butikken, hvis ikke hadde det ikke gått an å jobbe så mye for så lite penger. Selv synes jeg at jeg har verdens beste jobb i og med jeg får kombinert to ting jeg liker,- klær og miljø. -Hver dag er forskjellige og menneskene jeg møter er helt fantastisk positive. Jeg tror folk begynner å våkne litt fra en slags tilstand der de har trodd at hva enkeltpersoner gjør ikke er så viktig. Tøy kan leveres -På Sirkus kan alle levere inn forskjellige klær. Det er ikke viktigst at det er helt, men jeg blir veldig glad om det er rent. Jeg sorterer og noe blir pakket ned til hjelpesendinger, lagt ut til salg i butikken eller sydd om til unike klær for salg. -De kundene jeg har i butikken har kun ett Susanne Hæstad satser på kreativt gjenbruk i sin kamp for kloden. fellestrekk og det er at de er ute etter et kupp. Her kommer alle slags mennesker, unge og gamle, fattige og rike. Noen er på jakt etter de billige hverdagsklærne, andre noe annet enn hva som finnes i kjedebutikkene. Ønsker å redde kloden. -Min rolle er bitteliten, men jeg ønsker at alle skal kunne se de ting de selv kan gjøre for å gjøre jordkloden til en bedre plass å være, sier hun. Hun tror også slike butikker har en fremtid. -På grunn av de nye lovendringene,der tekstiler skal bli behandlet som spesialavfall, er det sannsynelig å tro at flere bruktbutikker dukker opp også her på vestlandet. Ute i verden og i resten av Norge er det mye mer akseptert og vanlig med secondhandbutikker. - Bruk om igjen Det er veldig hyggelig å jobbe her, sier ”butikkdamene” Gunnbjørg Danielsen og Tordis Bua hos NMS gjenbruk i Haugesund. De har opplevd økende interesse og økende salg det siste året. -Alt her er gratis, forteller Jens Stangeland. Det betyr både at medarbeidere jobber uten lønn og at varene blir gitt. -Dette er prinsippet for å slippe moms, forklarer Stangeland. Det er seks slike NMS gjenbruksbutikker i Rogaland, som til sammen hadde et overskudd på 2,2 millioner kroner i fjor. Butikken i Haugesund alene hadde en nettoinntekt på 299.000 kroner. - Inntektene har økt hele veien. Vi er blitt mer kjent som butikk for folk, forteller Stangeland. Pengene som kommer inn sendes NMS Stavanger for bruk i misjonsarbeidet. Ideen om denne type bruktbutikk er kommet fra Danmark og inspirert av tidligere julemesser som etablerte en bruktavdeling. - Dette for å motvirke forbrukskulturen. Vi kan godt bruke mer om igjen, mener Jens Stangeland. Gunnbjørg Danielsen og Tordis Bua jobber dugnad for å få ned folks forbruk Kundegruppen er varierende -Det er en økende tendens til at folk i etableringsfasen kommer for å skaffe seg noe midlertidig. En dag fikk vi også besøk fra et sykehjem som ville møblere et rom slik at de eldre kunne kjenne seg igjen fra det de er vant med, forteller Gunnbjørg Danielsen. - Miljøkrisen kommer ikke, den er her -Vi ønsker å få et litt annet fokus på miljødebatten og miljøproblemene. Problemene merkes i dag, ikke bare i fremtiden, forteller Jarand Ullestad fra Kirkens Nødhjelps gruppe Changemaker. Han og kunstneren Hanne Pedersen besøkte Haugesund med utstillingen ”Climate justic” i forkant av årets fasteaksjon. Hanne Pedersen, Ove Wevle og Jarand Ullestad foran KN sin profilerte lastebil som ber om “climate justice”. -Vi vil fortelle vitnesbyrdet fra mennesker som opplever miljøkrisen i dag. De som bor i Brasil, Kenya og Bangladesh, forteller Jarand Ullestad. -Kirkens Nødhjelp fokuserer på dette fordi vi innser at dette er den største utfordringen i verden i dag. Det kommer til å påvirke oss alle, men de fattige har problemet nå. Vi ønsker også med utstillingen å påvirke politikere i arbeidet med å få internasjonale klimaavtaler. Han forteller også at Kirkens Nødhjelp vil støtte reelle miljøprosjekt. -Vi satser stort på fornybar energi og mange tiltak for å møte naturkatastrofer, som f.eks å forbedre hus og introdusere planter som tåler mer, sier Ullestad. Han forteller at KN er observant på å gjøre ting på en riktig måte ved å bruke lokale samarbeidspartnere i de forskjellige land. 9
Page 1 and 2: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 3 and 4: Portrettet Konfirmanten som ikke er
Page 5 and 6: s Foreningsliv Valg av menighetsrå
Page 7: Bydelsside Vår Frelsers menighet o
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser C O N T A I N E R T R A N
Page 15 and 16: Vi informerer. Velkommen til klubb,

- Kirken skal vÃ¦re preget av tiden vi lever - Haugesund Kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?