Mye å snakke om - Duskedansen er kjekk - Haugesund Kirke - Den ...

www.haugesund.kirken.no
Folk og Kirke
DEN
NORSKE
KIRKE
N y t t f r a V å r F r e l s e r s , R o s s a b ø o g S k å r e m e n i g h e t e r J U N I 2 0 0 7 5 . å r g . N r . 3
Mye å snakke om
-Er man ikke trygg, er det ikke lett å snakke, sier frisør Grethe N. Andersen (bildet), før hun tar glans
i håret på fru Vestre. -Det gjelder å være ute blant folk. De uformelle samtalene betegnes ikke som
sjelesorg men har sjelesørgerisk virkning, sier sokneprest Arnold Skaatan. Folk og Kirke har møtt noen
som snakker med folk.
Se midten
- Duskedansen
er kjekk
God utvikling
-Det virker som om det er mer
akseptert blant ungdommene å ikke
ruse seg, skriver SLT-koordinator i
Haugesund kommune i en
kommentar om den nye
ungdomsundersøkelsen.
Side 2
Taggerens
bekjennelse
I pinsen i fjor ble det meldt i nyhetene
at satanister hadde tagget på Udland
kirke. Taggeren var ingen satanist og
har nå gjort opp for seg.
Side 6
Byen er full av sprudlende barn i
kreative aktiviteter. Vilde Victoria
Håvåg Paulsen (8) og
Pernille Engedal Ek (8) er med i
Udland Barnegospel. Vi har også
oppdaget at Elvis er i byen…
Side 4
Sideoversikt:
Kommentar . . . . . . . . . . . . . 2
Portrettet . . . . . . . . . . . . . . 3
Foreningssider . . . . . . . . . . 4
Bydelssider . . . . . . . . . . . . . 6
Temasider . . . . . . . . . . . . . . 8
Gudstjenester . . . . . . . . . . 10
Livets gang . . . . . . . . . . . . . 11
Nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Annonser . . . . . . . . . . . . . 13
Informasjon . . . . . . . . . . . 15
Kirkens SOS
-Vi er her. Alltid, heter det i reklamen
for Kirkens SOS. –Ja, også på natten.
Det er da trøkket er størst på 815-
nummeret, forteller Arild Torstensen.
Side 4

Kommentar
Av SLT-koordinator Georg C. Breivik
Fyll og fanteri
- ikke bare et
ungdomsproblem
Da presten
drakk øl…
-Jeg har stor respekt for presten
vår, for han går på puben og
drikker øl, var det en som sa til
meg forleden. Han bor i en bygd
hvor kirken ofte er ensbetydende
med presten. Tidligere hadde de
en prest som jobbet dag og natt
med kirkelige tjenester og barneog
ungdomsarbeid. Men han
drakk ikke øl.
-Derfor er det mye bedre nå, sa
han jeg møtte i et dåpsselskap.
Under gudstjenesten var presten
helt edru, bare fylt av Den Hellige
Ånd. Noe han anbefalte varmt for
alle.
Mannen rundt bordet fortsatte:
-Biskop Kvarme derimot. Han er
ille for kirken, for han er i mot
homofilt samliv. Om biskopen
drakk øl, visste han ikke noe om.
Like lite som han visste noe om
hva deres egen prest, som altså
drakk øl på puben, mente om
homofili.
Jeg forstår behovet for at presten
skal ”bli som oss”. Prestene
våre er alminnelige folk med et
ualminnelig kall til å tjene Gud og
mennesker. På samme måte som
menigheten ellers. Men hvorfor er
det slik stas at presten drikker øl?
Jeg trodde vi var kommet lenger..?
Er det ikke helt greit at noen ikke
drikker øl da? Det er jo ikke ment
som en provokasjon mot dem som
drikker øl både her og der. Det
kan ha flere fordeler at noen alltid
er klink edrue og tydelige i den
saken. Flere enn at man kan være
sjåfør etter festen.
Tomla
Dette var i utgangspunktet ment å være
overskriften på noen tanker i forkant av festivalsommeren
i Haugesund.
Det er jo tross alt slik at det er mest stas med
disse negative overskriftene. I mangel på egen
mestring, suksess og fortreffelighet er heller ikke
naboens fyll, festing og problemer å forakte.
Overskriften bekrefter jo at fyll og fanteri er et
ungdomsproblem, men ikke bare det. Kanskje
det også er et problem blant de voksne?
I vinter gjorde Haugesund en spørreundersøkelse
blant alle elevene på byens ungdoms- og
videregående skoler.
Nå i starten av mai har vi fått resultatene for
ungdomsskolene. Denne undersøkelsen har vært
foretatt i Haugesund i 2001, 2003, 2005 og 2007.
Vi kan derfor lese en utvikling over flere år.
Tallene for Haugesunds vedkommende er veldig
positive. De viser at ungdommene har tydelige
holdninger i forhold til rus. Det virker også som
om det er mer akseptert blant ungdommene å ikke
ruse seg. Det er også god grunn til å gi foreldrene
gode tilbakemeldinger. Det virker som om vi
har en høyst oppegående foreldregenerasjon i
Haugesund.
Her kommer noen av hovedtrekkene fra undersøkelsen:
Alkohol
I 2001 svarte 33 % av ungdommene at de aldri
bruker alkohol.
I 2007 svarte 53 % av ungdommene at de aldri
bruker alkohol.
Samtidig ser vi også en positiv utvikling i tallene
for dem som bruker alkohol 1 – 3 ganger i
måneden eller oftere.
Dette fører videre til en positiv utvikling for den
gjennomsnittlige debutalderen. Denne ligger for
de som har brukt alkohol på mellom 14 og 15 år.
Det å få hevet debutalderen er et av de viktigste
forebyggende tiltak. Dette fordi tidlig debutalder
fører til et økt alkoholforbruk i voksen alder.
Vitenskapelig dokumentert.
Info om utgiver
Folk og Kirke
-nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter.
Utgis 6 ganger pr.år.
Redaktør:
Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.no
Illegale
rusmidler
All bruk av illegale rusmidler
er et kjempeproblem, både for de som rammes og
for samfunnet. I vår undersøkelse viser tallene at
vi har ungdom som har prøvd illegale stoffer, men
at dette ar et marginalt problem når det gjelder
antall. For de som har prøvd illegale stoffer mer
enn 5 ganger på ungdomsskoletrinnet ligger
antallet på mellom 1 og 2 %
Grensesetting og rammer
De aller fleste ungdommene forteller at de har
tydelige regler for bruk av rusmidler hjemme.
Bare 2 % sier at de kan gjøre som de vil. Dette
sier meg noe om at foreldre i dag er bevisste, og
at de bryr seg.
Spør vi derimot ungdommen selv, hvordan
de ønsker å ha det, skulle vi kanskje tro at
de ungdommelige gener ville ha full frihet og
armslag.
Undersøkelsen derimot viser at ungdommen
ønsker tydelige voksne og klare grenser fra oss
voksne. Det var faktisk bare 4 % av ungdommene
som sa at de ønsket å gjøre som de vil.
Vår undersøkelse viser at de fleste av både
ungdommene og de voksne er høyest
oppegående og reflekterte. Dette er noe som
gleder oss i det forebyggende arbeidet. Likevel
vet vi at utfordringene står i kø og at det ennå
er mye å ta tak i. Dette må likevel ikke hindre
oss i å glede oss over de positive resultatene fra
ungdomsundersøkelsen.
Så får vi til slutt håpe at den voksne bevissthet og
det unge ansvaret er noe som også følger oss inn
i sommerens festivaltider, slik at dette blir dager
de fleste av oss kan se frem til med glede.
Kanskje vi da kan gå en festivaltid i møte, preget
av ung ansvarlighet og voksent edruelig nærvær.
GOD FESTIVALSOMMER !!!
Bestilling av annonser:
52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no
Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund
Samarbeidspartner layout/trykk:
A1 Karmøy Trykkeri as

Portrettet
Av Tom Landås
Gøy å glede byen
Helge Bertelsen (42) samler på farget vinyl, påstår at
han har tredve prosent av æren for at han fortsatt er gift, og utfordrer kommunen til samarbeid med Inventum og Byscenen.
-Men jeg er ikke akkurat så kirkelig, svarte Bertelsen på telefon da Folk og
Kirke ba om et intervju. –Men du er jo folkelig, svarte vi i Folk og Kirke.
Akkurat det med ”ikke kirkelig” startet da han meldte seg ut av statskirken
som sekstenåring. Noen oppmøter på Rossabø bedehus sin søndagsskole
hjalp ikke. –Jeg skjønner ikke at man kan tro uten bevis. Og jeg er skremt
av all skråsikkerheten, sier han. –Ja, men Gud er vel større enn alle disse
folka som mener litt av hvert? –Ja, det vil jeg tro, sier Bertelsen.
Han synes det er helt greit med syv av de ti budene. Det er jo ikke så
verst…
Vil glede haugesundere
Han er brennende opptatt av å gi haugesundere en god ”totalpakke”. For ham
og Inventum betyr det god mat og drikke og gode konsertopplevelser.
-Vi knytter kontakt mellom restaurantene og scenen. Vi klarer ikke å leve
kun av billettinntekter fra Byscenen, mener Bertelsen, som på alle måter
viser at han brenner for saken. –Jeg ser at folk har det gøy, og jeg synes
det er gøy når folk gir tilbakemelding. Det gjør meg tilfreds, sier Helge. Da
en av de som var på konsert tok med seg plakaten fra en stolpe og gikk til
Hanto for å ramme den inn, var det flott, sier han.
Karrieren som konsertarrangør startet for 10 år siden med konserter på
Tuastad Grendahus. –Der hadde vi både Jan Eggum, Vamp og Benny Borg.
Etter hvert fikk jeg litt sånn ”tre-fots-syke” med å ville ha det stadig bedre
og nå høyere, sier han og viser til at nå er han med å drive Inventum, som
omsetter for om lag 100 mill. kroner årlig.
Han vil gjerne gjøre det best mulig, og er derfor tilstede på mange
arrangement i løpet av året for å se at alt går greit. –Det er forskjell på
”greit” og veldig bra, forklarer Bertelsen. Han vil helst ikke gi seg før det
er ”veldig greit”.
Alkohol og fyll
Det er mye snakk om fest og fyll i sentrum. Hva tenker du om det?
-Jeg tror ikke vi bidrar til at folk drikker mer, men til at flere kommer seg ut.
Det er ingen som kommer til Byscenen først og fremst for å drikke øl, til det
er vi jo for dyre på pilsen. Men vi får folk til å komme seg ut, og vi har stadig
større andel av ”pakken” mat + konsert.
Familiefaren Bertelsen er ikke avholdsmann, men har et bevisst forhold til
bruk av alkohol. –Jeg drikker meg aldri beruset med barna tilstede. Og på
julaften drikker vi ikke, sier han.
Han er gift og har fire døtre fra 3 til 20 år. Han har tro på å veilede
ungdommen i forhold til bruk av alkohol. – Det er bedre å legge forholdene
til rette for ungdommen, mener han. Og forklarer: Drikker gjør de uansett
en gang. Da er det best at de gjør det i trygge omgivelser med noen de
kjenner.
Hva om du og Inventum kunne samarbeidet med kommunens SLTkoordinator
om tiltak i sentrum?
-Jeg var ikke klar over at det fantes SLT-koordinator en gang. Jeg har
tidligere foreslått for kommunen at vi kan ta ansvar for alkoholfrie tiltak.
Men jeg har ikke hørt noe, sier Bertelsen.
Folk og Kirke sender derfor invitasjonen videre…
Vinyl i farger
Midt i intervjuet tar han meg med til kontoret for å avsløre en av sine
hobbyer. En samling av vinylplater med farger på. En imponerende
samling. Her finner man en Rune Larsen-plate i gult og Madrugada sin
doble vinyl i rødt og blått. –Denne plata sendte jeg ned til Madrugada da
de var i Portugal, for å få autograf på. Det var første gang de så sin egen
vinyl med farger.
De nye samleobjektene i farger får han nå tilsendt til kontoret. Kona synes
at det er nok farget vinyl.
Viktige verdier
Helge Bertelsen har vært gift i 20 år, men tar kun 30 prosent av æren for
ekteskapet. –Jeg har tatt noen valg i livet alene, som heldigvis til slutt ble
bra for familien, sier han, og nevner at han tok med hele familien til Jæren
for at han skulle gå på fengselsskolen.
-Det var gunstig og lærerikt for meg som har
vokst opp i et A4-hjem å se hvordan
andre har det, mener han. Familien
har også vært besøkshjem for et
fosterbarn i mange år.
-Dette har gitt familien
viktige verdier.
At de har barn fra 3
til 20 år skyldes litt
kort planlegging,
i følge Bertelsen.
– Veldig kort
planlegging, sier
han og ler. Og
føyer til: -Båten
blir til mens vi
ror…
Farget vinyl er
tingen, mener
Helge Bertelsen

Foreningsliv
Udland barnegospel
- Gøy å synge solo!
Pernille Engedal Ek (8) og Vilde Victoria Håvåg Paulsen (8) kappes
om å synge solo i Udland barnegospel. –Vi synger solo på de fleste
sangene, forteller de og demonstrerer hvor raske de er til å melde seg
til tjeneste. For alle i koret får tilbudet. Pernille og Vilde er blant de
kjappeste til å si ja.
I dette barnekoret er det både drama og dans i tillegg til sangen. Da
vi besøkte øvelsen hadde alle tatt med seg dusker til duskedansen.
–Duskedansen er kjekk. Den er sånn. En, to, tre, sier de og viser villig
hele dansen.
Udland barnegospel er en del av Skåre
menighets virksomhet, og er innmeldt
i Haugesund KFUK/M.
Pernille og Vilde har gått i koret siden
de begynte på skolen. –Vi gikk i kor før
det også, forteller de. Jentene er glade
i koret sitt og det er ikke så mange
viktigere ting som kommer i veien.
-Det er gøy bortsett fra når det er snø,
sier Pernille.
I koret blir de også kjent med Bibelen
gjennom fortellinger og sang.
Hva er den beste bibelfortellingen da?
Det er både sang og drama i
koret
-Hm, hvor skal vi begynne hen da,
lurer Pernille på. –Vi liker vel egentlig
hele Bibelen
vi, mener
Vilde. –Jo, men
fortellingen om
Adam og Eva
er best, sier
Pernille.
På koret
finner de også
venner. –Vi er
bestekompiser,
sier de to og
innrømmer at det kan være vanskelig å være tre en gang i blant. De
vet at det er flere som vil være venner, så man må passe på dem man
har…
Koret øver i Udland kirke og har sunget her mange ganger. Men også
andre steder. –Vi synger på gamlehjem og i andre kirker også.
Pernille er også i gang med å planlegge en CD. –Skal gi ut en jule-CD til
familien, forteller hun. –Kan jeg bli med? spør Vilde. –Kanskje, svarer
Pernille.
Kristin Steensnæs Engedal startet koret og er med som en av lederne.
Menighetsarbeider Margot Tangen og Astrid Hagen er med som dirigent
og musiker.
Vaktrom for krisetelefoner søker frivillige medarbeidere
- Vi er Guds ører på jorda
-Kirkens SOS er landets største krisetelefontjeneste, sier Arild Torstensen,
som er daglig leder for Kirkens SOS i Rogaland. På landsbasis ble 200.000
henvendelser besvart i 2006.
Kirkens SOS i Norge har 13 avdelinger som styres hver for seg, men som
også har klart å samkjøre sine tjenester slik at de kan besvare innringere
hele landet, hele døgnet. Aksjonen for å få frivillige medarbeidere på
Haugalandet handler om at denne delen av landet også tar sitt ansvar for
denne livsviktige tjenesten.
-Vi er her. Alltid, heter det i reklamen for Kirkens SOS. –Ja, også på natten.
Det er da trøkket er størst på 815-nummeret, forteller Torstensen, som vet
at det er mest krevende å rekruttere medarbeidere til nattetid. –Det er fare
for at folk møter stengte linjer om vi ikke får rekruttert nok medarbeidere.
Det er allerede et stort antall som ikke kommer frem, forteller Anne
Håkonsholm, som er nestleder i Kirkens SOS i Rogaland.
Av Tom Landås
Vilde Victoria Håvåg Paulsen (8) og Pernille Engedal
Ek (8) vil gjerne synge solo, begge to!
Kirkens SOS har også tatt i bruk såkalte ”SOS-meldinger” hvor man kan
bruke internett og e-post som verktøy for å nå fram. –Mange av de yngste
bruker denne måten, sier Torstensen.
-Vi tenker oss 30 nye medarbeidere på Haugalandet. For å betjene en uke
må vi ha 28 medarbeidere. Vi er ute etter de som har erfaring fra slikt
arbeid fra før, og andre, sier de, men presiserer at de er på jakt etter
”vanlige folk” som har hatt sine opp- og nedturer, men som ikke har en
krise gående, men gjort seg ferdig med den. –Det kan være en fordel med
dem som har hatt noen motbakker, mener Håkonsholm. –Livskompetanse
er viktig, sier Torstensen.
-Vi er Guds ører på jorda. Innringeren er i fokus, sier Håkonsholm. Begge
lederne for Kirkens SOS presiserer at dette er kirkens egen krisetelefon.
Temaene i samtalene handler om hele livet. –Om innringeren ønsker
-Kan vi klare å få 30 nye medarbeidere, spør Anne Håkonsholm og
Arild Torstensen.
å snakke om tro, gjør vi det. Om ikke, lar vi være. Dette foregår på
innringerens premisser, sier Håkonsholm.
Kirkens SOS ønsker å være Den norske kirkes ”spesialenhet”, selv om de
er økumeniske i rekruttering av medarbeidere. –Vi ønsker å være en del
av Den norske kirkes virksomhet. Vi bygger på kirkens tro og lære, men er
først og fremst sjelesørgeriske og ikke opptatt av ”kirkelig politikk”, sier
de to representantene for Kirkens SOS i Rogaland.
Linjene er allerede åpne for dem som trenger det. Utfordringen nå handler
om å rekruttere medarbeidere fra Haugalandet til vårt eget vaktkontor,
som skal ta sin del av ansvaret for Kirkens SOS i Norge.

Foreningsliv
Elvis er i byen!
Er du mellom 11 og 13 år og liker å danse og synge, kan Elvis være noe for
deg! Elvis er ikke bare popidolet og dansekongen, Elvis er også et kor- og
dansetilbud på KM-huset i sentrum. Annenhver torsdag kl. 17.00 møtes en
gjeng ”Elviser”. Under kyndig veiledning av Maria Areklett og tenåringene
Gunvor Meling og Ørjan Apeland øves det inn sanger til glade toner.
–Vi synger litt på
engelsk og litt på
norsk, forteller
Linn Nesse (12),
Elise Daaland
(11) og Julie Eide
(13), som alle er
”Elviser”. –Så
er det litt lek på
slutten, og en
andakt, sier Linn.
–Og de som vil
danse kommer
kl. 16.30, legger
Elise til. Alle tre
stortrives i Elvis.
–Vi synger litt på engelsk og litt på norsk, forteller Elise Daaland,
–Det er kjekt å
Julie Eide og Linn Nesse
synge, forklarer
Linn. –Og så er det kjekt å være med andre og bli kjent med nye folk, synes
Elise og Julie. ”Elvisene” kommer fra hele byen.
–Vi opptrer ganske mye, mener jentene, selv om de er litt uenige om hvor de
opptrer. –Her på KM-huset og i kjerker og sånn, forklarer Julie og Elise, mens
Linn mener at de også har vært en del på bedehus. Leder Gunvor Meling
supplerer: –Vi har sunget på Kulturnatt, og på Myldregudstjeneste på Vår
Frelsers menighetshus. Sammen med Elvis på Norheim var de også oppvarmere
til prosjektet Battle of the Choirs til Nytt Liv Tensing og Keystone Singers. Det
syntes ”Elvisene” var kjempeartig. Både Linn og Elise planlegger å begynne i
Keystone når de blir for gamle til å være med i Elvis.
Folk og Kirke var med på vårens siste øvelse. Til høsten blir det annonsert i
avisa når Elvis starter opp igjen. Det er plass til deg som er mellom 11 og 13 år.
Og man trenger ikke være jente for å være med!
Y’s Men for
mennesker…
Ny Y´s Men klubb har startet opp i Skåre menighet og
Udland kirke. Kåre Fosen og Svein Håvåg har tatt et
initiativ som ser ut til å lykkes.
Klubben, som tradisjonelt har vært forbeholdt menn,
inviterer også kvinner. –Men står for mennesker, sier
Kåre Fosen, og forteller at de fleste Y´s men klubber nå
er såkalte mix-klubber bestående av både kvinner og
menn.
På klubbens første møte 7.mars, hadde de besøk av
presidenten for Area Europa, Finn Pedersen.
Den første Y’s Men’s Club ble stiftet i Toledo, Ohio,
USA i 1922 av Paul William Alexander. De ønsket å
støtte den lokale YMCA. Slik har det også vært i Norge
og Haugesund. Initiativet til å starte en slik klubb i
Skåre menighet og Udland kirke har kommet fordi
initiativtakerne har sett behovet. Klubben er svært
ønsket av Skåre menighetsråd.
Y’s Men har 28.671 medlemmer fordelt på 1.633 klubber
i 73 land på alle kontinenter (30.06.06). Alle klubber
er tilknyttet en Region. Flere regioner utgjør et Area
og organisasjonen har til sammen 8 Area. Norge er
knyttet til Area Europa som i tillegg består av Region
Danmark, Region Sverige, Region Finland/Balticum,
Region Russland og Region Sentral/Syd (som består av
klubber i England, Frankrike, Tyskland, Hellas). (kilde:
http://www.y-men.info/)
Klubben i Udland kirke er åpen for alle. Foreningen har
hatt sine tre første møter i vår og vil komme med nye
invitasjoner til høsten.
Fortsetter 1
Selv om menighetsarbeider Bjørg Lund er
tilbake etter permisjon, beholder Skåre
menighet Margot Tangen ett år til. Hun går
inn i et vikariat i femti prosent stilling frem
til sommeren 2008.
Utgangspunktet er en 20 prosent ledig
stilling i trosopplæringsprosjektet, som
økes til femti etter at det er funnet midler
til dette.
Margot Tangen vil i skoleåret som kommer
jobbe videre med noen av oppgavene
Margot Tangen har sagt
ja til nok et år i tjeneste i
Skåre menighet
hun har hatt siste år, men vil også utvikle nye oppgaver innen
trosopplæringen som menigheten ønsker å komme lengre med. Blant
annet arbeidet med sang og musikk for ungdom i menigheten. I tillegg
til jobben i Skåre har hun også takket ja til en 20 prosent stilling som
kordirigent i Keystone Singers.
Fortsetter 2
Han har vært ”prestevikar” i Vår
Frelsers menighet det siste året. Før
jul på timebasis, etter jul i 50%. Fra
1.august 2007 til 31.juli 2008, er Einar
Andreassen ansatt som prostiprest i
Haugesund i 95%, med hovedansvar
for Skåredalen lokalmenighet og barneog
konfirmantarbeidet i Vår Frelsers
menighet. Hans overordnede er prost
Stavenjord og Stavanger bispedømmeråd.
Einar Andreassen er
klar til ny sesong i Vår
Frelsers menighet
De betaler 65% av hans lønn – Vår Frelsers menighet betaler 30%.
-Dette er en meget god løsning for menigheten vår i året som kommer.
Med kateket- og diakonutdanning, er Einar godt skikket til denne
tjenesten. Det jobbes fortsatt iherdig med å få dekket full prestestilling
fra Stavanger bispedømmeråd – i mellomtiden er menigheten
takknemlig for å kunne tilby Einar en større stilling i Vår Frelsers ett år
framover, forteller Brommeland Austeid.

Bydelsside
En taggers bekjennelse
Av Tom Landås
-Tagging er noe som ligger i fortida mi, som jeg angrer mye på, forteller ”Martin”. I pinsen i
fjor tagget han og en bekjent Udland kirke. Taggingen ble satt i sammenheng med den mye
omtalte dagen 06.06.06. Nyhetsmeldinger fortalte at satanister hadde tagget Udland kirke.
Men ”Martin” er ingen satanist.
”Martin” har tilknytning til Haugesund, men bor nå i Oslo og trives der.
Livet på Røvær
- Da vi kom til kirka tok vi på oss
masker som han hadde med seg,
og gikk inn ved baksiden av kirka
og begynte å tagge, forteller
”Martin”
-Jeg visste ikke en gang at det var denne
datoen, forteller ”Martin”, som i ettertid innser
at han var med på noe dumt.
Her forteller han om det som hendte:
-En langhelg i 2006 dro jeg og moren min til
Haugesund. Jeg hadde ikke tenkt å tagge i det
hele tatt. Jeg gikk en tur for meg selv og møtte
på noen ungdommer som sto ved skatehallen
i Haugesund. Han som het ’’Preben’’ inviterte
meg hjem til ham en dag.
Han sa plutselig at faren hans hadde noen
sprayflasker, og lurte på om jeg ble med å
tagge på Udland kirke. Jeg var veldig usikker,
og trodde ikke han mente det. Så gikk vi ut og
mot Udland kirke, på veien tagga han peniser
og satanist-tegn på en strømbygning like ved
ham. Da vi kom til kirka tok vi på oss masker som
han hadde med seg og gikk inn ved baksiden
av kirka. Jeg begynte å tagge mine ”tag”, mens
Preben begynte å tagge satanistiske tegn på
kirka. Jeg synes ikke det var kult, og så ikke at
han gjorde det før vi nesten var ferdig.
Galt og teit
Et par dager etter at dette hadde skjedd, fikk
moren min en telefon om at politiet hadde vært
hos oss og spurt etter meg. Det var da jeg først
begynte å innse at det jeg hadde gjort var galt
og teit.
-Da moren min spurte meg om det var sant
at jeg hadde tagget på Udland kirke, visste
jeg ikke helt hva jeg skulle svare, jeg var bare
utrolig redd og fru-strert.
Til slutt fikk jeg ut ordet ’’ja’’. Moren min ble
helt satt ut, og visste ikke helt hva hun skulle
si.
-Nå har jeg sluttet helt å tagge, selv om jeg har
noen venner som holder på med det fortsatt.
Var utrolig vanskelig å slutte, fordi man blir
utrolig avhengig av å tagge. Men jeg var nødt,
og jeg ville slutte med det.
”Martin” ble tatt for ugjerningen og har nå
gjort opp for seg i forhold til Skåre menighet
og Udland kirke.
”Martin” forteller at taggingen startet på
ungdomsskolen.
-Det hele startet egentlig i 8. klasse da folk
begynte å prøve nye ting og se opp til de
eldre på skolen. Noen begynte å røyke hasj
og andre ting. Plutselig begynte noen av dem
å tagge. Dette var helt nytt for nesten alle,
bestekompisen min begynte plutselig han og.
En dag sa han til meg: ’’denne har jeg lagd’’,
forteller ”Martin” , og innrømmer at han ble
veldig imponert over kameratens kunstverk.
-Jeg og en venn av meg gikk rundt overalt og
skrev på lyktestolpe til lyktestolpe og bord
til bord. Vi tagga ned alt vi kom over, nesten.
Etterhvert da vi hadde tagget i noen måneder,
tenkte vi på å starte vårt eget crew. Planen
var å ta over Oslo og bli de beste og de mest
kjente taggerne! Forbildene vårt var ’’All-Crew’’
og ’’Fos-Crew’’, som var de største vi visste om.
Jeg og kompisen min tenkte ut et bra navn som
kunne bli stort.
Etter hvert ble ”Martin” og gjengen svært proffe
på sitt felt. -Vi løp både fra sivile, securitas og
politiet.
Martin vil nå bruke kreativiteten sin mer
fornuftig, og drømmer om å bli grafisk designer,
reklamemedarbeider eller web designer.
Taggere er egoister
-Taggere er egoistiske og ansvarsløse. Det
er mye kriminalitet og dop. Det er mye
konkurranse og jeg opplever at de kan
ødelegge mine verdier. Og så koster det utrolig
mye å reparere, forteller ”Martin”. Selv om de
negative konsekvensene er mange ser han
noen positive trekk:
-Istedet for å gå løs på folk, går de løs på
vegger. Og det er bedre med en fresh vegg med
litt farge, enn en slitt gammel fabrikk, og som
oftest er taggere greie og hyggelige, mener
”Martin”.
Ett år etter hendelsen er ”Martin” lykkelig over
at det er over og at han har tatt noen nye valg.
-Resultatet har blitt at jeg har sluttet å tagge,
begynt å tenke før jeg gjør noe som kan ende
galt, og jeg har fått nye hobbyer og ikke minst
venner. Jeg har også fått gjort opp for meg i
forhold til Udland kirke, og jeg har lært meg å
ha respekt for kirker, forteller ”Martin”
Store og små feiret 17.mai på Røvæ. Det gjorde
også Oda Brynjelsen (5).
Toget i rute
17. mai
På Røvær går toget en fast rute; først vestover så
langt veien går. Her blir det et kort opphold, og
øyas «nasjonalsang» «Mellom bakkar og berg»
blir avsunget, før toget snur og går tilbake mot
skolen igjen. Så følger en avstikker til huset til
øyas eldste innbygger, som kommer ut på trappa
og hilser på. «Ja, vi elsker» synges, og tre ganger
tre «Hurra» jaller mellom bergknausene. Deretter
går turen over brua, og til veis ende i denne
retningen. I år var været upåklagelig; med sol og
litt vind. På brua blåser det som regel litt mer enn
andre steder, og fanebærerne måtte manøvrere
fana i forhold til det. De måtte bokstavelig talt «ta
rev i seilet». En av av lærerne gikk ved siden av
og ga gode råd. Det er ikke alle steder elevene får
seileundervisning mens de går i tog!
Neste stopp på tilbaketuren er utenfor
bedehuskapellet, ved minnestøtta til Tor Otto
Gautesen, som mistet livet ombord på P/S
«Eidsvold» ved Narvik 9. april 1940, 20 år
gammel. To av ungddomsskoleelevene leste
diktet «Eidsvold og Norge» av Nordahl Grieg og
en annen la ned blomster. En fin og høytidelig
tradisjon. Talen for dagen ble holdt av Jan E.
Torgersen i kapellet umiddelbart etterpå.
I pausen som følger, er det felles middag på
Sjøhuset, før lekene og konkurransene starter ;
denne gang i ballbingen. Ungdomsskoleelevene
og en av lærerne stod for dette, og de gjorde
alle en flott innsats. Ballbingen viste seg som et
svært egnet sted til dette formålet; den er stor og
dessuten: elevene fikk oppfylt ønsket sitt om at
alle voksne skulle følge med på lekene. Det var
satt opp benker langs begge langsidene i bingen,
og både voksne og barn deltok, som seg hør og
bør på en dag som denne. Ingenting er så kjekt
for barna som å se at de voksne leker!
Dagen ble avsluttet med kaffe og kaker på
Sjøhuset, hvor også dagens premievinnere ble
behørig belønnet.
Av Marit Færevåg

Bolettes bønnehule på Bakarøynå
Uten å tenke seg noe større om, ble en historisk fjellknaus i Haugesund
fjernet til fordel for nye leiligheter ved sjøen. Bolettes bønnehule på
Bakarøynå er sentral i Santalmisjonens historie. Bolette Larsen ble
født i Sauda i 1842 og flyttet senere til Haugesund.
I Nygadens bedehus i Stavanger i 1862
hørte Bolette første gang Skrefsrud,
som holdt et vitnesbyrd. Bolette, som
var på sykurs i Stavanger, forsto da at
dette var mannen hun hadde sett i
et syn og bedt for.
Man kan kalle Lars Skrefsrud
”Santalmisjonens far”, men
også Bolette Larsen for
”Santalmisjonens mor”. Familien
til Bolette kom fra Sauda, men
slo seg altså ned i Hinderli-huset
på Bakarøynå. I en fjellhule like
nord for Kystverkets bygg satt
hun og ba.
Bydelsside
Her, ved siden av Kystverkets bygg, lå Bolettes hule som var med på
å skape misjonshistorie
Det var her hun ba for den mer kjente grunnleggeren av Santalmisjonen,
Lars Skrefsrud.
Mens Skrefsrud satt i botsfengselet i Akershus (1858 -1862) fikk
Bolette se syner av denne karen hun ikke kjente. Hun startet å be for
han. Skrefsrud satt i dyp skam i fengselet samtidig som han fikk kallet
om å bli misjonær. Da han kom ut fra fengselet ble han ikke akseptert
av Misjonsselskapet (NMS), og så ingen annen utvei enn å starte sitt
eget misjonsselskap, som senere fikk navnet Santalmisjonen (nå en
del av Normisjon). Han starte misjon i Santalistan, for santalene.
Et øy(e)blikk fra Utsira
1/4 over 5 klubben
Idrettslaget åpnet ”1/4 over 5- klubben” 1. mai. Alle som stilte på
Loshytta 1. mai kl 05:15 kunne tegne seg som medlemmer! Forhåpentlig
blir Loshytta 05:15 et fint møtested!
-Hun var noe karismatisk og
bønnene hennes hørtes godt. Derfor
ba hun utendørs, kan vi lese i en
samling skrifter Santalmisjonen har
utgitt om ”Santalmisjonens mor”.
-Ja, hun ropte høyt når hun bad. Fiskerne
ute i Karmsundet hørte det, forteller tidligere
kretssekretær i Santalmisjonen, Rune Andreassen.
Han bruker ennå fortellingen om Bolettes trofaste
bønneliv når han forkynner for menigheten i Finnøy,
hvor han er prest.
–Bolette har betydd mye for misjonsfolket, sier han.
Bolette Larsen
Det underlige er at Bolette Larsen aldri traff Skrefsrud. Men
syner hun fortalte og bønnesvar som ble gitt og fortalt videre,
bekrefter sammenhengen. –Det hun så for seg fra India, både huset
Skrefsrud bodde i, og det som hendte, ble senere bekreftet, forteller
Andreassen.
Nymånekveld
Sist nymåne, den som ordnet det dårlige været, var det kirkekonsert. De
ca. 30 frammøtte lyttet til Jan Henrik Juell på orgel og Hilde Haraldseid
som sang. Kvelden ble avsluttet på fyret med fiskesuppe fra ”Åstas
kjøkken” og svært vellykkede rundstykker fra den samme Jan Henriks
hånd.
Utsira på film igjen.
En eldre skotsk herremann med filmkamera var på Utsira-tur i uke
22. Han, Ian Walker, vil lage en film om den Skotske øya Tiree sør for
Hebridene og om Utsira. Tittel på filmen vil være ”Communities in the
wind” og Walker vil trekke paralleller mellom de to øysamfunnene.
Ideen fikk han for 12 år siden. Utsira hørte han første gang om
på værmeldinga. Walker bor ved Edinburgh og har mange norske
kontakter.
Skolebarna på øya deltar i 17.mai gudstjenesten
Konfirmasjon på Utsira
Til tross for dårlig vær var det fest og høytidstemning i kirken denne
søndagen. Kirken var fullsatt, og de tre konfirmantene hadde gledet
seg og sett fram til denne dagen.
En gruppe fra korpset, inklusive to av konfirmantene , fremførte
Halleluja av Leonard Cohen. Lærer Hilde Haraldseid sang salmen ”
Kjære Gud når eg bed ” til konfirmantene.
Fra menigheten fikk konfirmantene hver sin salmebok.

Temaside
Hvem velger vi å snakke med?
Sjelesorg eller bare for å klage litt..?
Frisøren:
- Snakker fordi det er trygt
Frisør Grethe N. Andersen og kunden Kirsten Vestre er enige om at
trygghet er grunnlaget for å snakke sammen. Kirsten Vestre føler seg
trygg i frisørstolen til Grethe hos JaDa frisør.
Det ligger vel også i navnet
her, JaDa, spør vi.
-Ja da, svarer Grethe,
akkurat som hun svarer
kundene når de spør.
Hennes motto er nemlig
dette. –Jeg fant på dette
navnet før salongen
startet, mens jeg var på
ferie i Hellas. Hva sier vi
mest, tenkte jeg.
Men, ja da, er ikke det bare
å jatte med folk?
-Nei, da. Det er dobbelt
ja, sier hun og forklarer at
ja og da betyr ja både på
russisk og norsk!
Ja, da, er det første Grethe N. Andersen
sier til sine kunder…
Hun både opprettholder
og styrker inntrykket av at
praten hos frisøren er viktig.
-Her snakker vi om alt fra sorg til glede. Fra bryllup til begravelse. Jeg
har inntrykk av at folk synes det er lettere å snakke med oss enn med
for eksempel psykologen. Vi kommer veldig tett innpå kunden og til
oss forteller de det meste.
-Vi tar imot det vi vil og stopper der vi må, sier Grethe, som føyer til at
om kunden ikke vil snakke så lar de også være.
I frisørstolen sitter man med ryggen til frisøren, men har øyekontakt
gjennom et speil. –Blikkene
handler om å bli sett. Sist
jeg selv var hos frisøren
fortalt hun at det er mange
som betaler penger for å
få slikt grått hår som meg.
Naturligvis følte jeg meg
rik…
Kirsten liker å prate
-Jeg liker å prate, sier
Kirsten Vestre, som møter
opp hver 6.uke. Det er sånn
helt etter frisørboken. –Jeg
nyter dette, sier hun.
I dag har de blant annet
Presten:
Viktige uformelle samtaler
Presten Arnold Skaatan forteller at han ikke har så mange som kommer for sjelesorg og
samtaler uten at de har andre ærend. –Men jeg vil oppvurdere de uformelle samtalene
som oppstår mellom reoler i butikkene og andre steder, sier Skaatan. Ellers har han mange
samtaler i forbindelse med kirkelige handlinger, som det er mange av.
-Det har blitt færre enn før som oppsøker presten for konkrete samtaler. Noen synes kanskje
at spørsmålene de har ikke er viktige nok. At de er for bagatellmessige. Men ingen spørsmål
er for små til å ta opp. Alt tas på alvor og ingen sjelesørger kan lukke ørene, bare munnen, sier
soknepresten i Skåre menighet.
-Sjelesorg er når man betror seg til en annen person og lufter spørsmål og tanker. Sjelesørgeren
må ha evne til å lytte mer enn han snakker. På konkrete spørsmål vil jeg gjerne forsøke å
svare. Da er det viktig å kunne se ting fra et nytt ståsted.
Frisøren forteller at de har mange viktige samtaler med folk. Hva med kombinasjonen frisør
og prest?
-Ja, det kunne vært noe. Men da måtte vi hatt lukket frisørsalong, mener Skaatan, som godt
kan forstå at en behagelig behandling hos frisøren åpner opp for samtaler.
Av Tom Landås og Anne Birgitte B.Ruus
-Jeg liker å prate, sier Kirsten Vestre hos
sin frisør Grethe N. Andersen
drøftet saken om at de eldre i rullestol ikke får sitte i bussen og se
17.mai toget. –Det er helt forferdelig, sier Kirsten, og får medhold av
frisøren som sier ”ja da”, men mener hvert ord i denne saken.
Kirsten setter ikke bare pris på å få en prat i frisørstolen, men er
strålende fornøyd med både frisyren og frisøren. –Det kan være
vanskelig å finne en god frisør når man har lyst til å være litt tøff og
trendy, mener hun.
Kirsten er nok av den typen som har lett for å prate med hvem som
helst, hvor som helst, men legger ikke skjul på at praten i frisørstolen
er av betydning. –Bedre å prate her enn hos psykologen. Det er trygt
og godt å være her, sier hun.
-Er man ikke trygg, er det ikke lett å snakke, sier frisør Grethe, før hun
tar glans i håret på fru Vestre, som kommer igjen om seks uker.
-Det er noen som kommer hver uke også, sier Grethe N. Andersen.
Prestene i Skåre menighet har mange samtaler, men
det er få som oppsøker sjelesørgeriske samtaler

-Det gjelder å være ute blant folk. De uformelle samtalene betegnes
ikke som sjelesorg, men har sjelesørgerisk virkning.
Kapellan Bård Egil Dyrhol har samme erfaring som soknepresten, at
det ikke er mange som oppsøker presten for samtaler.
–Sjelden. Bortsett fra sørgesamtaler, og i etterkant av begravelser,
sier kapellanen i Skåre menighet, som samtidig ønsker å gjøre folk
oppmerksomme på muligheten de har til å kontakte presten for
samtaler.
Temaside
-Folk blir jo heller litt stille når de møter presten. Mange synes det er
vanskelig å snakke om religion. Og redde for å banne, sier Dyrhol og
smiler.
Han peker på en ny arena hvor samtalen med presten fungerer. –På
”Etter Skoletid” i Udland kirke har presten ofte samtaler med barna
når presten er i kirkerommet.
Taxisjåføren:
Tilstede når noen kaller på ham…
–Det folk i Norge snakker om, er været, mener Thor Oddbjørn Gramstad.
Han burde vite det, etter en karriere både i restaurantbransjen og
som taxisjåfør. Sjøl mener han at han er litt ”jabbete”, og har ikke
problemer med å prate, verken om været eller andre ting. –Hvis jeg vil
ha en skikkelig samtale, begynner jeg å snakke om mat, sier han med
et smil. Det er nøytralt, og kanskje litt mer spennende å snakke om
enn været?
Gramstad ble uføretrygdet for ti år siden, men syntes han måtte ha
litt aktivitet. Da ble det drosjenæringen, og kjøring etter hva helsa og
regelverket sier han klarer. –Det er kjekt å ha med mennesker å gjøre,
synes han. –Det er stor spennvidde fra barn til skikkelige seniorer.
Mange er kontaktsøkende. Spesielt eldre damer har stort behov for
kontakt. Da kan de starte samtalen allerede på vei inn i bilen.
Thor Oddbjørn har ansvar for opplæring av nye sjåfører. Det er ikke nok
å være flink til å kjøre. Kunnskap om hvordan man skal oppføre seg og
hvordan en bør snakke med folk, er 90% av sjåførjobben, mener han.
Derfor er undervisning i hvordan man skal forholde seg til kundene en
viktig del av opplæringen.
Thor Oddbjørn har hatt en liten ”privat” undersøkelse blant
passasjerene på grunn av kursvirksomheten sin. Da har han fått
bekreftet egne opplevelser: –De som vil ha fred setter seg i baksetet.
De som vil prate setter seg inn foran. De som setter seg bak må selv ta
initiativ til en samtale.
En gyllen regel for sjåføren er at han egentlig ikke er tilstede før han blir
tiltalt. Ved direkte spørsmål er det mange som får piggene ut, og det
er ikke spesielt kjekt. Er kunden aggressiv, merker sjåføren det med en
gang. –Da er det viktig å ”ha glidelås på kjeften”, og bare svare med
enstavelsesord, mener
Gramstad. Blir det for ille
setter han på Tore Tang.
Det hjelper. Da begynner
folk å synge i stedet.
–Er det flere som reiser
sammen, setter de seg
gjerne bak i drosjen
og snakker som om
drosjesjåføren ikke er
tilstede. Da får vi vite
mye. Vi har jo ører, vi
også, sier Thor Oddbjørn
Gramstad med et flir.
Han er rask til å legge til
at alle drosjesjåførene har
skrevet under på at de har
taushetsplikt. Likevel synes
han ikke noe særlig om at
kundene skal fortelle ”alt” i løpet av drosjeturen.
Mange topp-politikere og ledere i næringslivet kan
fortelle at de har kjørt drosje en eller annen gang.
Det har de lært mye av, mener Thor Oddbjørn
Gramstad. –Alle burde være taxisjåfør en periode
i livet. Da lærer en å møte de forskjelligste
mennesker i ulike livssituasjoner. Det eneste
problemet med drosjesjåfører er at de får for lite
mosjon…
Psykologen:
Behovet for å få ”klagd seg” er stort
–Ved å få ”klagd seg” får en
”fisket” seg litt innlevelse,
empati og støtte, sier psykologspesialist
Gerd Berit Mygland
–Vi er travlere, mer dobbeltarbeidende. Ikke er det så
tett mellom generasjonene heller. Derfor blir nok folk i
serviceyrkene mer brukt som samtalepartnere nå enn
tidligere, tror Gerd Berit Mygland, psykologspesialist
ved Karmøy distriktspsykiatrisk senter. –Hos frisøren
eller i drosjen er samtalen uforpliktende. Det er et
kort møte. En kan se an hvordan samtalen utvikler
seg, og kan skifte tema når en vil. Det viktigste er at
en får ”klagd” seg litt.
I møte med Gerd Berit Myglands egen yrkesgruppe er
det mer forpliktende. En må betale for samtalen, den
krever egeninnsats, og det er vanskelig ӌ komme
innenfor”. Mange må stå i kø lenge. Men behovet for
å få ”klagd seg” er like stort.
–Presten er fortsatt en profesjonell samtalepartner en
–De som vil
ha fred setter
seg i baksetet.
De som vil
prate setter
seg inn foran,
sier drosjesjåfør
Thor Oddbjørn
Gramstad.
ikke behøver å betale for. Ikke er det lange ventelister,
heller. Derfor er det litt underlig at de ikke lenger blir
så mye brukt, mener Gerd Berit Mygland etter å ha
hørt resultatet av Folk og Kirkes intervjurunde.
Fullt så overraskende er det ikke at frisører og
drosjesjåfører blir ”hobbypsykologer”. At de ofte blir
brukt, har en dobbel virkning. Jo mer de samtaler med
folk, jo flere samtaler får de. –De har fått kompetanse
som samtalepartnere. De har blitt flinke lyttere, og
vet hvordan de skal svare for å bygge opp under en
samtale. Det blir lettere å åpne seg for dem enn for
mange andre, sier Gerd Berit Mygland. –Ved å få
”klagd seg” får en ”fisket” seg litt innlevelse, empati
og støtte. Så kan en betale for hårklippen eller
kjøreturen og gå hjem.

Gudstjenesteliv
Prekestolen:
Skriftestol
eller
gapestokk?
Vi er et farende folk. Vi får inntrykk fra
andre. I katolske land ser vi to ” stoler” i
kirken: prekestol og skriftestol. Den siste
mangler i kirkene våre. Men det som skjer
i skriftestolen er ikke helt borte for oss
heller. Skriftemål kalles det. Dessverre er
det lenge siden det var vanlig regelmessig
å gå til det. I stedet har vi fått en offentlig
gapestokk, ser det ut til. Den som har gjort
noe galt, må fortelle alt, og bli til spott og
spe for all verden.
I skriftemålet skal vi slippe det. Skriftemål
betyr at en prest hører det en annen har
å bekjenne, legger hånden på hodet og
tilsier den andre syndenes forlatelse
på vegne av Gud. Det som blir sagt i
skriftemålet, kommer ikke videre. Presten
har absolutt taushetsplikt om det som
betrodd der. Det blir ikke fraktet videre
verken til prekestol eller kjøkkenkrok.
Fra prekestolen forkynnes det. Fra
skriftestolen er det taust. Det går i graven
med presten. Det er bare to unntak fra den
absolutte taushetsplikten til presten: Den
kan brytes når det er mulig å hindre at en
forbrytelse blir begått, og når presten vet
at et uskyldig menneske er i ferd med å bli
dømt i en rettssak. Selv om det er forskjell
mellom prekestol og skriftestol, er det
en likhet også: tilgivelsen blir gitt begge
steder. Hadde det forresten vært en god
ting å innføre skriftestolen igjen, så den
ble noe mer enn en mystisk stol vi ser på
ferie eller film?
Sokneprest Arnold Skaatan
10
Velkommen til fest og glede!
…eller en stille stund helt for deg selv
Hver søndag - året rundt...
Hver søndag i byens kirker og
gudstjenestesteder vil du finne tilbud
om varierte former for gudstjenester.
Gudstjenesteliturgien vil oppleves
forholdsvis lik fra kirke til kirke. Men
lokale forskjeller vil kunne merkes.
Noen søndager vil forskjellene
være større fra sted til sted enn
andre ganger. Gudstjenestene
tilpasses kirkeårstiden og spesielle
anledninger. Den norske kirke
utvikler stadig nye måter og former
for å få et bedre gudstjenesteliv.
Forutsetningen er først og fremst at
folk møtes, synger, hører og deltar.
Fellesgudstjenester i Rossabø
og Skåre menighet i sommer
1.juli.
Høymesse i Udland kirke kl.12.00
8.juli.
Høymesse i Rossabø kirke kl.11.00
15.juli.
Høymesse i Udland kirke kl.12.00
22.juli.
Høymesse i Rossabø kirke kl.11.00
29.juli.
Høymesse i Udland kirke kl.12.00
5.august.
Høymesse i Rossabø kirke kl.11.00
ROSSABØ MENIGHET:
Rossabø kirke:
Hver søndag kl.11.00
Obs! Se eget program for sommeren.
SKÅRE MENIGHET:
Udland kirke:
Hver søndag kl. 12.00
Obs! Se eget program for sommeren.
Skåre kirke:
12.august kl.11. Jazzgudstjeneste i
samarbeid med Sildajazzen
(se egen omtale under)
VÅR FRELSERS MENIGHET:
Vår Frelsers kirke:
Gudstjeneste hver søndag kl. 11.00
Flerbrukshallen, Skåredalen skole:
Søndag 2.september kl. 11.00:
Friluftsgudstjeneste i Djupadalen ifm
Friluftslivets dag.
Søndag 30.september kl. 11.00:
Gudstjeneste i flerbrukshallen,
Skåredalen skole.
Bedehuskapellet på Røvær
24.juni, 22.juli og 19.august kl. 17.15
9.september kl. 11:00
Åpen kirke
Vår Frelsers kirke
Vår Frelsers kirke har åpen kirke
tirsdag, torsdag og lørdag kl. 11.00-
15.00 fram til 30.august. Kirken
er også åpen onsdag kl. 08.15 til
morgenbønn og fredag kl. 11.15
til formiddagsbønn i tillegg til
gudstjenestetid søndag kl. 11.00
Udland kirke
er åpen alle hverdager mellom
klokken åtte og to i tillegg til når det
er arrangement i kirken. Kirkerommet
kan brukes til stillhet og bønn.
Lysgloben kan brukes til tenning av
lys.
Morgen-, formiddags- og
kveldsbønn
Morgenbønn hver onsdag kl. 08.15
i Vår Frelsers og Udland kirke og
kl.0845 i Rossabø kirke.
Formiddagsbønn hver fredag kl.11.15
i Vår Frelsers kirke.
Deretter “åpent hus” i
menighetshuset.
Søndagsskole
Hver søndag (utenom
familiegudstjenester og i
sommerferien) i Rossabø kirke
kl.11.00 og Udland kirke kl.12.00
Søndagsskole samtidig som
gudstjenesten. For barn fra 0 år.
“Hellig Uro” for barn fra fjerde klasse
i Udland kirke.
UTDRAG FRA KIRKEDAGBOKEN
Rossabø menighet reiser til Utsira
søndag 17. juni.
Utreise fra Garpaskjærskaien kl.
10.30.
Hjemreise fra Nordrevågen kl. 15.00
og 17.45. Overfartstid er 1 time og 15
min. Ordinær billettpris kr. 55 en vei.
Ta med grillmat/nistemat. Det er
mulighet til å kjøpe middag på øya.
Program for turen:
Kl. 12.30: friluftsgudstjeneste
Etter gudstjenesten er det aktiviteter
ved fotballbanen, mulighet for
grilling og spising av nistemat. Ved
dårlig vær bruker vi bedehuset.
Etter mat og aktiviteter har vi flere
muligheter:
• Omvisning på øya, inklusive
bedehuset og kirken.
• Vandring i turløypene
• Det er ”Siradagar”, og i den
forbindelse er det revy med
Busserulls kl. 15.00, kr. 150.
Spørsmål? Kontakt Kristian Støle, tlf
52809500.
Skolegudstjenester i Rossabø kirke
Håvåsen skole onsdag 20. juni kl.
09.00
Lillesund skole fredag 22. juni kl.
09.00
Barne(hage)gudstjeneste i Rossabø
kirke
torsdag 21. juni kl. 10.00 (Åpen for
alle)
Stikk-innom-orgelkonserter i Vår
Frelsers kirke
Lørdag kl. 12 i perioden 9.juni
– 11.august.
Jazzgudstjeneste i Skåre kirke
Søndag 12.august kl.11.00
Musikk: South West Jazz Band
”South West Jazz Band er et band
som det oser New Orleans-musikk
av. Bandet er bare 6 år gammelt,
men med etablerte musikere fra det
allsidige musikkmiljøet i Stavanger,
har SWJB rukket å få et godt fotfeste
i byens tradjazz miljø. Musikk-stilen
til bandet er en fin blanding av gamle
tradisjonelle New Orleans-sanger til
de svarte spirituals.”
Per Lund - trompet , Geir Ullenes
klarinett/saksofon , Alexander
Lindboe trombone , John Lorentzen
banjo , Tor Magnus Rovik trommer ,
Roald Gilje tuba
For nærmere informasjon om
gudstjenestene,
www.haugesund.kirken.no
epost: post@haugesund.kirken.no
Telefon: 52809500
Kirkeskyss
Ring 52809500 for å få mer
informasjon om kirkeskyss. Følg
ellers med i kirkeannonsen i HA
lørdager.

«En ting har jeg bedt Herren om,
Livets gang
at jeg må bo i Herrens hus alle mine dager»
Salmenes bok 27,4
Haugaland håndball vet noe om
å samle fulle hus i Haraldshallen.
I denne lignelsen inviteres det til
gjestebud i håp om godt oppmøte.
Døpte
VÅR FRELSERS
MENIGHET
VÅR FRELSERS KIRKE
22.april:
Ole Kristian Kristiansen
Hanne Osnes Vestre
29.april:
Tuva Bjerkeli
Thomas Saue Hovland
6.mai:
Tiril Rygg Boge
Madelen Salemonsen
Bruland
Oddvar Mikal Grønås Olsen
Adrian Kvanvik Robberstad
Amalie Kvanvik Robberstad
20.mai:
Arielle Karin Andersen
Henrik Martel Eide Bersaas
Malene Jacobsen Reksten
27.mai:
Albert Gustavsen-Matre
Vegard Østensjø
Elida Skjoldevik
3.juni:
Stian Bjørkelund
Christoffer Sydness
SKÅRE MENIGHET
UDLAND KIRKE
29.april:
Hedda Kristin Austreim
Halvard Eike-Laupsa
Erik Falkeid
Olve Rydningen Nilsen
20.mai:
Arne Andrè Gryde
Hermann Lykke Halvorsen
Sondre Wilmer Wallenius
27.mai:
Tuva Renate Danielsen
Erik Erland
Nicolai Markhus
Lotte Haavik Osmundsen
Gaute Valen-Spångberg
Kamilla Ludvigsen Støle
ROSSABØ MENIGHET
ROSSABØ KIRKE
13.mai:
Sofie Øygarden Hersdal
Markus James Ratcliff
Emma Strømsvold Spangberg
20.mai:
Mathias Steinsletten
Bringedal
27.mai:
Sarah Blikshavn
Olav Strand Queseth
Stedt til
hvile
VÅR FRELSERS
MENIGHET:
Kristine Storesund f. 1920
Gerd Irene Halleland f. 1946
Sigrid Skarstad f. 1919
Trygve Elias Hansen f. 1919
Tore Kongshavn f. 1951
Sigfryd Elise Hopsdal f. 1914
Sylvia Strand f. 1920
Torill Sandven f. 1950
Rita Kolvik f. 1950
Olaug Nilsen f. 1934
Berta Karine Bekke f.1913
Asmund Oliver Martinsen
f. 1923
ROSSABØ MENIGHET
Tordis Gustava Vatne f. 1920
Helga Fagerland f. 1921
Leif Emil Wistrøm f. 1923
Paula Nordal f. 1920
Robert Svein Tytingvåg f.
1945
Ellen Beate Olsen f. 1922
Kaspara Oline Helgeland f.
1924
Erna Amundsen f. 1919
Sten Inge Storesund f. 1971
SKÅRE MENIGHET
Kristian Ulveraker f. 1918
Knut Anton Bie f. 1944
Margit Ingjerd Rød f. 1919
Nina Staalesen Mardal f.
1982
Edith Margrethe Vågenes
Hansen f. 1946
Martin Selvaag f. 1926
Jan Kristian Kallevig f. 1937
3.søndag etter pinse,
17. juni
Fullt hus?
Mange er opptatt av om de er
invitert og velkommen. Jesus var
først og fremst opptatt av at folk
skulle takke ja til innbydelsen.
Luk 14,16-24:
16 Men Jesus sa til ham:
«Det var en mann som ville holde
et stort gjestebud, og han innbød
mange. 17 Da tiden for gjestebudet
kom, sendte han sin tjener av sted
for å si til de innbudte: ‘Kom, for
nå er alt ferdig!’ 18 Men de begynte
å unnskylde seg, den ene etter
den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et
jordstykke og må gå ut og se på det.
Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem
par okser og skal ut og prøve dem.
Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’
20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet
meg, derfor kan jeg ikke komme.’
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte
dette til herren sin. Da ble husets
herre harm og sa til tjeneren: ‘Gå
straks ut på byens gater og torg
og hent inn de fattige og uføre og
blinde og lamme.’ 22 Tjeneren kom
tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort
som du sa, men det er ennå plass.’
23 Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut
på veiene og stiene og nød folk til
å komme inn, så huset mitt kan bli
fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen
av dem som var innbudt, skal få
smake festmåltidet mitt.’»
11

Nytt
Da Mia Yvonne ble døpt…
Det blir nok ingen ny kirkelig praksis å døpe dukker. Men da tredjeklassingene skulle lære om
dåpen ble Mia Yvonne båret frem til døpefonten.
-Da må alle si ja, sa kateket Reinert Husveg som fikk et noe nølende ”ja” fra de syv fadderne.
Kate Martine Tapanine Grindheim som bar barnet, svarte høyt og tydelig ”ja”.
Men fadderne våknet de også med et rungende “ja”.
-Hun er oppkalt etter barnet til tante, forteller Kate om navnevalget. Alle elevene hadde sine
oppgaver. En bar korset og en annet tørket hodet til barnet. Fotografer var på plass og alle
hadde fått sangark av “kirketjeneren”.
Emma Vikse klarte oppgaven som prest på beste vis, der hun ”døpte” i Faderens, Sønnens
og Den Hellige Ånds navn. –Det gikk bra og det var gøy, mente hun. Kirketjeneren som hadde
ansvar for å ringe med kirkeklokken, klarte også tellingen. –Hvor mange klokkeslag var det,
spurte kateketen. –Ni, svarte hele menigheten.
”MYSA is a fantastic
organisation!”
-Det er ikke snakk om barmhjertighetsgaver, men muligheter. Om å tilby
fattige mennesker en mulighet til å komme seg videre på egenhånd.
Organisasjonene MYSA og Jamii Bora er fantastiske eksempler på
Strømmestiftelsens arbeid. Det stilles krav til alle medlemmene, krav
som gir en ny dimensjon over livet, sier Inger-Mette Brommeland Austeid,
som representerte Barn er Bra!-festivalen på vennskapsbesøket i Nairobi
i april.
Avskjedsfest for
Rossabøheimen
Etter å ha vært truet med
nedleggelse i mange år,
er datoen for utflytting fra
Rossabøheimen nå klar.
Derfor inviterte Rossabø
menighet til fest for
beboerne.
Kate Martine Tapanine Grindheim holder barnet mens
“prest” Emma Vikse tar vann på hodet. Kateket Reinert
Husveg passer på at alt går greit.
Caroline fra Mathare
tok godt imot sin venn
Ingeborg Brommeland
Austeid. Caroline
har tidligere besøkt
Ingeborg i Haugesund,
nå er det gjenvisitt.
12
-Jeg har med egne øyne sett og møtt takknemlige
barn og unge på Watoto Wana Say-festivalen
(MYSA’s årlige barne-festival). Jeg kommer ikke
til å glemme Alfonso’s uttrykk for takknemlighet:
”MYSA is a fantastic organisation!” sa han med
glød i stemmen. I 12 år har han vært aktivt
med.
Jeg har også møtt takknemlige voksne som
gjennom mikro-finansorganisasjonen Jamii
Bora får anledning til et nytt liv ved å begynne
og spare i det små, oppta lån i det små, betale
tilbake med renter i det små og så spare litt mer,
låne litt mer osv. osv. En fantastisk idé, spør du
meg, sier Inger-Mette.
Barnas inntrykk
Fire barn fra Barn er Bra! –festivalen deltok også
på reisen.
-Alle var så åpne! De kom bort til oss, og ville bli
venn! Det er ikke noe en får oppleve hvor som
helst! Og alle var veldig glade, forteller Eirik
Høie Mortensen, som også representerte Vardmodellen.
Simon-Matteus Skjoldevik sitt største inntrykk
var når han møtte en gutt med et stort sår på
leggen. -Jeg ba ham rense det, og da gjorde han
det og fikk bandasje av MYSA-legene.
Det som gjorde mest inntrykk på meg på
festivalen var alle ungene som var rundt meg ”heila tiå”, forteller Ingeborg
Brommeland Austeid etter turen.
På tross av fattigdom og slum var barna så blide, forteller Åshild
Rasmussen. -Alle smilte og var så ivrige etter å hilse på meg. Det var veldig
hyggelig, syntes jeg.
På reisen var det også med en gruppe konfirmanter som hadde dette som
undervisning. Mathias Hågenvik Skaatan fra Rossabø menighet var en av
dem og var imponert over innstillingen til dem som bodde i slummen.
-De var så livlige! På tross av at de hadde ingenting å komme hjem til, så
smilte de så sinnsykt!
I disse dager flytter beboerne
til ulike institusjoner i
byen, en stor andel av
dem til Stølen nord i byen.
Rossabøheimen har vært en
viktig samarbeidspartner for
Rossabø menighet i 25 år. Det Gamle venner møtes igjen
var derfor naturlig å markere
nedleggelsen av Rossabøheimen i kirken. 16.mai inviterte Åpen Kirkestue
beboerne til en kombinert ”17. mai -” og avskjedsfest.
Det ble en koselig formiddag der gamle kjente fikk møtes. Gjestene fikk
hilsener og gode ord med på veien til sine nye hjem.
Medarbeiderpris
9.mai ble Skåre menighets medarbeiderpris
delt ut. I statuttene for prisen heter det:
”Prisen skal motivere og skape engasjement, og
oppmuntre til medarbeiderskap, gi anerkjennelse
til de som bruker av sin tid og evner til
menighetsarbeid og markere viktigheten av
frivillige med-arbeidere. Utdelingen er også et ledd
i trosopplæringsprosjektets arbeid med å engasjere
frivillige i menigheten”.
I år var 20 kandidater foreslått.
Årets prismottakere er:
Årets veteran: Knut Meland
Årets nykommer: Oddrun Eidem
Årets arbeidstaker: Marta Hagland
Marta Hagland fikk prisen med det noe
underlige navnet “Årets arbeidstaker”.
Blant annet for hennes innsats for å gi
mat til 100 barn hver tirsdag!

Annonser
Vit at vi er der
Skåregt. 140
Tlf. 52 72 44 88
Strandgt. 138
Tlf. 52 71 33 16
13

Annonser
Gavebutikken
Karmsundgt. 58 – P.b. 2129, 5504 Haugesund
Butikk: 52 80 60 70 – Mob. 408 06 070 – Vakttlf. 41 41 22 22
Strandgt. 192 – Haugesund
Vi ønsker å hjelpe til med
en verdig begravelse.
Telefon hele døgnet: 52 72 33 52
Birger Aase Bilrekvisita as
5500 Haugesund
Telefon 52 73 70 25
TOOLS TOOLS butikken på på Raglamyr
Tlf.52864900 Fax.52717071
Tlf. 52 86 www.maskinforretningen.no
49 00 • Fax. 52 71 70 71
www.maskinforretningen.no
Salhusveien 148
5538 Haugesund
Tlf. 52 73 73 00
Fax. 52 73 73 01
Gardsenteret
Ørneapoteket
ditt Alliance apotek
Lokal trygghet siden 1945
Tlf. 52 70 10 80 – Fax 52 70 10 90
Smedasundet 49 - 5528 Haugesund
www.ncl.no
O. J. Hanssen A/S
Haraldsgt. 147 – 5527 Haugesund
Knutsen OAS
Shipping
GRAVSTEIN
Se vår store
utstilling,eller
be om katalog
Skattkjær Skiferindustri as
Årebrotsv. 21 Kvala
5515 Haugesund
www.skattkjaer.no
Telefon 52 70 42 90
Telefax 52 70 42 91
E-mail: post@skattkjaer.no
Telefon 52 72 15 55
Tittelsnesveien 6
5518 Haugesund
Tlf. 52 72 15 17
JaDa, din frisør i
Kvalasenteret
Åpent alle hverdager til 20.00,
lørd. kl 18.00
TLF: 52 73 66 00
Haraldsgt. 120 - 5500 Haugesund - Tlf. 52 72 42 89
Brandtzæg helsekost
Øvregt. 173 – 5525 Haugesund
Tlf. 52 72 95 00 / 48 48 84 48
Din annonse her?
Ring 52 80 95 00
muSikk aS
Postboks 434 – 5501 Haugesund
HAGLAND
www.hagland.com
Hvordan har du det…
EGENTLIG?
Krisetelefon 815 33 300
SOS-Melding: www.kirkens-sos.no
Betale for
Folk og Kirke?
Ja, takk! Gjerne det...
Åkra Bil Haugesund - Tlf. 52 70 60 00
Åkra Bilimport Åkrehamn - Tlf. 52 54 55 00
Tlf. 52 71 37 44
Kristelig bokhandel
Haraldsgt. 119, pb. 182, 5501 Haugesund
STATOIL
K v a l a
ET MENNESKE Å SNAKKE MED
NÅR LIVET ER SOM VERST
Solosang eller opplesning ved
spesielle anledninger?
Varm og personlig formidling
av salmer, sanger og dikt.
Brith Inger Dirdal Engan
Tlf.: 41 41 10 29 eller 53 74 18 62
Vi deler den ut gratis med den største
glede. Samtidig satser vi på at
fornøyde lesere tilsammen gir
oss nødvendige gaver vi trenger for å
lage Folk og Kirke.
3240.07.22101
mrk: Gave til Folk og Kirke
DEN
NORSKE
KIRKE
Folk og Kirke?
14

Vår Frelsers menighet
For barn og unge
Lørdagstreffene
-for barn- og unge med utviklingshemming.
Oppstart: Lørdag 1.september kl.14.00 – 15.30 i Vår Frelsers
menighetshus.
Et tilrettelagt tilbud for ban og unge i Haugesund første lørdag
i mnd.
Oppstart etter sommerferien:
Sangtimen,
onsdag 29/8 kl. 16:15-17:15 i kirken.
Stjerneklubben,
torsdag 30/8 kl. 10-12 på m-huset
Vår Frelsers kirkes kantori,
torsdag 23/8 kl. 19.30-21.30 i kirken
Mannsmøte,
tirsdag 11/9 kl. 19-21 på m-huset
Lørdagskafé for utv.hemmede,
lørdag 1/9 kl. 12-14, m-huset.
Kirkering 9, mandag 10/9
kl. 17.00, m-huset
Kirkering 1+2,
onsdag 12/9 kl. 11.30, m-huset
Skåre menighet
Udland kirke om ikke annet er nevnt
For barn og unge
Søndagsskole
i Udland kirke søndag kl.12.00
-for jenter og gutter i alle aldre
Søndagsskolen”Hellig Uro”
hver søndag kl.12.00.
-for gutter og jenter fra 10 år som ikke ønsker å sitte stille så
lenge om gangen…
Udland barnegospel,
mandager kl.17.30
-et kor for barn fra 1.-7.klasse
KFUK speider,
fra 8 år mandager kl.18.00
-et speidertilbud til jenter
Tirsdagsklubben,
0-6 år, tirsdager kl.11.30
-Ta med en voksen og nistepakke!
Etter Skoletid,
tirsdager kl.13.00-15.00
-et treffsted for barn fra 1.-7.klasse etter skoletid. Mat,
aktiviteter, lek ute og inne, leksehjelp, lystenning, med mer.
Judo,
tirsdag kl.17.30-18.30. For gutter og jenter fra 10 år.
S-Club 47,
4.-7.kl., tirsdager kl.18.30
-en klubb for gutter og jenter fra 4. til 7.klasse.
KRIK Skåre
tirsdag kl.20.00
-et uformelt sportstilbud for gutter og jenter fra 8.klasse.
Kor og lek,
0-6 år, torsdager kl.17.00
-som sagt; kor og lek og barn i følge med voksne.
KFUM speidere,
fra 8 år torsdager kl.18.00 -speidertilbud for gutter
HELGA (Tidligere U-81)
-en ungdomsklubb for de fra 8.klasse, torsdager kl.20.00 i
Fredagsklubb,
barn 0-6 år i følge med voksne, fredager kl.09.30
KRIK Haugesund
-sport og trening for ungdom i Haraldshallen og Karmsund vgs
fredager kl.18.30 (kontakt Reinert)
For voksen
Udlandkoret,
mandager kl.19.30
-et kor for voksne i alle aldre
Udlandringen,
en åpen kirkering første tirsdag i måneden kl.20.00
Bleikemyr misjonsgruppe,
siste onsdag i måneden kl.19.30.
Formiddagstreff
første torsdag i måneden kl.11.00
Kula klubben,
trim for mannfolk med senket tyngdepunkt, onsdager kl.20.30
Husfellesskap
Samtale og sosialt fellesskap. Møtes annenhver uke. Kontakt
menigheten for nærmere info.
Rossabø menighet
For barn og unge
Søndagsskole
søndager kl.11.00
Jungelklubben
for barn fra 0 - 6 år i følge med voksne, torsdager kl.10.00
KFUK speidere
-Speidere fra 5.kl., mandager kl.17.00
-Meiser fra 3. – 4. kl., mandager kl. 17.00.
KFUM speidere
fra. 6.kl onsdager kl.18.00.
Ulvunger gutter 3.-5.kl., onsdager 18.00.
Familiespeiding
Gruppe 1 samles ettermiddager i ukedager, gruppe 2 lørdag/
søndag midt på dagen. Møte en gang i måneden. Alle fra 0-100
år fra hele byen er velkommen. Aktiviteter, andakt, sang, lek og
matlaging.
7T8,
- er en klubb for deg som går i sjuende og åttende klasse. 7T8 er
annenhver onsdag fra kl. 19.30 – 21.30.
KRIK,
- sport og trening for ungdom på Karmsund vgs fredager kl.18.30
U811,
-ungdomsklubb for deg som er mellom 9.kl. og 3.vg., fredager fra
kl. 20.00. Nettcafé, biljard, innebandy med mer.
For voksne
Mannsforening
en mandag i måneden kl.19.30.
Kvinnegruppe for yngre kvinner
den første tirsdagen i måneden kl. 20.00
Misjonsforeninger og kirkeringer
kontakt oss for ytterligere opplysninger
Rossabø menighetskor
tirsdager kl.18.30
Åpen kirkestue
Tirsdager kl. 11.00. Sosialt fellesskap, en duft av hjemmebakt og
uhøytidelig program for de over 60.
Herreavdelingen
-for menn mellom 30 og 50+ en søndag i måneden. Neste gang:
17.juni. (kontakt menigheten for mer info)
Felles arrangement
Kurs i BESØKSTJENESTE
Besøkstjeneste er en viktig del av menighetenes diakonale arbeid.
Vi ønsker nå å styrke dette arbeidet i menighetene våre. Derfor
inviterer vi til kurs til høsten.
12. september - blir det en åpen temakveld/inspirasjonssamling i
Rossabø kirke.
Onsdagene 19. september og 3. oktober kl.18.00 - 20.30.
Vi møtes i Vår Frelsers menighetshus til undervisning og samtale
om frivillig besøkstjeneste.
Kurset er for alle som vil lære litt mer om besøkstjeneste, både du
som allerede går en del på besøk til mennesker som er satt til side,
og du som kanskje vil bli med i menighetens besøkstjeneste.
Det er diakoniutvalgene i Skåre, Rossabø og Vår Frelsers
menigheter som arrangerer.
Arve Dalby, diakon i Vår Frelsers menighet
Vår Frelsers Kirkes Kantori
skifter øvelsesdag fra mandag til torsdag fra høsten av. Første
øvelse etter sommerferien blir torsdag 23.august. Planen for
høsten er å framføre tre kantater av Buxtehude i forbindelse med
Kulturnatt fredag 27.oktober. Videre skal vi ha en Evensong i
engelsk katedraltradisjon allehelgenssøndag, 4.november, med
musikk av Mendelssohn.
Søndag 16.desember tenker vi på å framføre et helt nytt
juleoratorium av komponisten Kjell Mørk Karlsen, som i år er 60
år. Den store utfordringen i neste sesong er likevel framføringen
av et av Brahms betydeligste verker, Ein deutsches requiem som vi
planlegger å gjøre i samarbeid med Vissjasskoret. Dato for denne
konserten er ennå ikke bestemt. Kanskje bytting av øvelsesdag gjør
at noen sangere med korerfaring har anledning til å bli med i koret.
Vi kan ta inn sangere på alle stemmegrupper, men trenger først og
fremst flere mannsstemmer og spesielt et par dype basser. Det er
nødvendig med noe notekunnskap. Er du interessert i å begynne?
Ta kontakt med Njål Steinsland, tlf. 52809500.
Sangtimen
Vår Frelsers menighet vil prøve ut et nytt konsept når det gjelder
barnekorarbeidet. Det er en kjensgjerning at det synges mindre
og mindre i både hjem og skole, og vi ønsker å samle barn en
gang i uken for å synge sammen, og for å lære sanger som det
tidligere var en selvfølge at barn kunne. Forum for opptredener
blir familiegudstjenester, og hvis vi får det til som vi ønsker,
gudstjenestene på julaften hvor det er 1000 personer til stede to
ganger.
Det vil være et element av sangskole i dette opplegget, der vi
prøver å utvikle sangtalenter til å bli bedre sangere og utvikle
stemmen og gehøret. Vi ønsker barn i 3., 4., 5. og 6.klasse
velkommen til å være med. Øvingstid blir onsdager fra kl. 16.15-
17.15 og første øvingsdag blir onsdag 29.august. Det vil koste
200,- kr. i året.
Interesserte kan melde seg allerede nå ved å legge inn navn,
adresse, tlf. alder på tlf. 52809500 (Kirkens sentralbord), så tar vi
kontakt.
Hilsen Njål Steinsland
Markedsdager med loppemarked,
auksjon, kafé og basar
Fredag 17.august kl. 1130-1730 og
Lørdag 18.august kl. 1030-1430.
Vi informerer.
Har du lopper og/eller fine ting å gi? Eller vil du være med å hjelpe?
Ring 52809500.
Vi tar imot hvis du bringer – vi henter hvis du ringer!
Finn Martin Vallersnes og de andre trofaste medarbeiderne
på Vår Frelsers markedsdager ber om lopper.
DEN NORSKE KIRKE i Haugesund
www.haugesund.kirken.no post@haugesund.kirken.no Tlf 52 80 95 00 Faks 52 80 95 01 Pb 612, 5501 Haugesund.
Felles kirkekontor: Skåregt.145. Menighetskontorene finnes i Vår Frelsers menighetshus, Rossabø kirke og Udland kirke.
Velkommen til menighetsliv for store og små!
Menighetene i Haugesund inviterer folk i alle aldre til et bredt spekter av aktiviteter, møter og samlinger.
Her nevner vi noen; for nærmere informasjon om faste møter og samlinger, se: www.haugesund.kirken.no eller ring tlf. 52 80 9500
15

Til slutt
I bønn for konfirmantene
Konfirmasjonsgudstjenestene som ble feiret i april og mai var preget av forbønn
og fulle hus. Presten og kateketen ber for hver og en av konfirmantene. Og
menigheten gir dem en rose.
Ingvild Enge Bang kom rett
fra konfirmanttur i Afrika til
konfirmasjonsgudstjeneste i
Udland kirke. Foto: Tom Landås
-Jeg vil skryte av konfirmantene, de klarte seg veldig bra. Ingen mistet bønnelappen og
de gjorde alt de skulle, forteller en fornøyd kateket, Reinert Husveg i Skåre menighet.
Man kan regne med at det er omkring 25 gudstjenestedeltakere for hver konfirmant.
Slikt blir det fullt hus av. Det betyr at folk deltar i konfirmasjonsgudstjenesten som aldri
før. På en søndag var det hele 1500 deltakere i Rossabø kirke.
Ole Jonny Gregersen Bua har fått sin rose på vei ned fra forbønnshandlingen.
Foto: Tom Landås
Presten Kristian Støle tar seg tid til å vinke
til gudstjenestedeltakere mens han leder
prosesjonen av konfirmanter.
Foto: Oddveig Bergsager
Ja det var den gang...
Grensestein fra 1910
Av Anne Birgitte B. Ruus
Du har kanskje sett dem der de stikker opp, de gamle grensesteinene
mellom Skåre Herred og Haugesund by fra 1910. Kjører du Tittelsnesveien
nordover, ser du at kommunen har ”pyntet” rundt steinen, der den står i
bedet mellom kjørefeltet og gangstien. Også på tur til Vangen finner du en
grensestein –eller pipa i Trollmors hus, slik fantasifulle
barn har fortalt historier om på vei til endene i
Skeisvatnet.
16
Begge steinene er merket 1910, det året da første
etappe i den nye grensereguleringen mellom Skåre
og Haugesund ble gjort gjeldende. Da firedoblet
Haugesund byarealet, og Skåre ble redusert tilsvarende.
For Haugesund var det en dyd av nødvendighet. Byen
hadde vokst langt utover sine daværende grenser.
Pengesterke menn bosatte seg i Skåre både fordi det
der var tomter, men også på grunn av at landkommunen
hadde redusert skatt.
Utvidelsene ble kraftig debattert. Skåre ønsket ikke å
gi fra seg verken jord, innbyggere eller skattepenger.
Ulike komiteer forberedte saken, den ble behandlet i
både odelstinget og lagtinget før justisdepartementet
tok en endelig avgjørelse. Byutvidelsen skulle gjelde
fra 1. januar 1910. Hauge skole
ville fra da av bli innlemmet i
Haugesund kommune. For at
Skåre herred skulle rekke å bygge
nye skolehus, ble det bestemt
at grensereguleringen skulle
innføres i to etapper. I bygnings- og
reguleringssaker og i forbindelse
med kommunevalget skulle de nye
grensene gjelde fra 1. januar 1910.
I alle andre sammenhenger skulle
de nye grensene først gjelde fra 1.
januar 1911.
Den nye bygrensen ble nærmest trukket opp med linjal fra Haugeklubben
opp til punktet mellom Skeisvatnene (Søndre Skeisvatn er i dag fylt igjen),
og derfra sørover til Rossabøbekken. Neste byutvidelse skjedde ikke før 1.
januar 1958, da Haugesund ble slått sammen med Skåre.
Jeg har hørt at det finnes flere grensesteiner enn de nevnte to. Blant annet
skal det finnes en i en privat hage. Den er heldig som har et slikt minne om
Haugesunds storhetstid og vekst i hagen!