April - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Kommentar De små ting «Kjære miljø. Jeg vil fortelle deg om mitt nye engasjement innen resirkulering». Slik sto det skrevet på en lapp oppi et syltetøyglass jeg fant for ikke så lenge siden. Glasset sto på kjøkkenbenken i huset vi lånte i utlandet, og gjorde meg umiddelbart nysgjerrig. Innholdet var nemlig noe jeg aldri har sett før eller tenkt over. Den inneholdt mange små metallhemper fra brusbokser. Åpningsmekanismene var plukket av boksene og samlet i denne glasskrukken. Det er ikke så mange land som har den panteordningen vi har her i Norge, og dette var kanskje litt av grunnen til at vedkommende hadde satt seg fore i alle fall å resirkulere noe av aluminiumsboksene. På lappen oppi glasset fortalte dets eier at den lille hempen er laget av mye renere og sterkere aluminium enn hele boksen til sammen, og at den derfor er mye mer verdifull. Eieren sender så hempene til sykehus i Thailand, der de blir smeltet om til proteser. Protesene gir sykehusene til fattige som ikke har råd til å betale for ordentlige kunstige armer og bein. Hempesamleren oppfordret alle besøkende til å ta av hempene på brus og hermetikkbokser og legge de igjen oppi denne lille, men viktige krukken. Tenk at noe så smått kan bli til noe så viktig? Det skal nok mange hemper til for å lage en protese, og ikke drikker jeg så mye brus at jeg fikk bidratt noe særlig i løpet av oppholdet, men jeg fikk meg en påminnelse om at også de små ting i livet er viktige, og at «mange bekker små kan gjøre en stor å». Slik er det også når det gjelder miljøvern, som er tema denne gangen og som du kan lese mer om på side 8. Ann Margit Tanker etter kirkevalget 2011 Sett i forhold til tidligere valgordninger er dagens ordning radikalt bedre i forhold til valgdeltakelse, men en bør fortsatt arbeide for å øke denne. Her kommer et innspill som kan øke deltakelsen merkbart: det bør bli gitt anledning til å stemme via nettet. Dette er prøvd ved siste kommunevalg og som jeg har forstått, med positive erfaringer. Demokratiet i kirken Bernhard Engedal Det var riktig å gi alle som stiller på MR-listen minst en stemme. Dette gav velgerne større innflytelse. Ved valget i Skåre menighet betydde plasseringen i alfabetet ingen ting selv om MR valgte å prioritere listen ved å føre opp kandidatene i alfabetisk rekkefølge. Grunnen til at MR valgte denne løsningen var at en ikke ønsket å legge føringer for hvilke kandidater velgerne skulle prioritere. Dette er en svært demokratisk ordning som i stor grad er benyttet ved kommunevalg. Dette bør innføres som ordning ved neste valg til MR. Det er ikke anledning til å stryke kandidater ved kommunevalg. Dette bør også gjelde ved kirkevalg. Begrunnelsen er den samme som ved kommunevalg: få flere til å stille til valg/gjenvalg. Bispedømmerådsvalget var en katastrofe, noe en burde ha forstått i forkant av valget, med en så håpløs valgordning. Valget til bispedømmerådet bør gjennomføres som nevnt over som forslag til MR-valg. Kandidater til kirkevalgene Det bør selvsagt legges ned mye arbeid for å få flere til å stille til valg i kirken (og det gjøres det sannelig!), men en må her ha i minnet at dette er frivillighets - Norge. De fleste lag og foreninger sliter med å få nok folk til styrer og komiteer, og kirken er her i samme båt. En bør i større grad være takknemlig for at en tross alt jevnt over har fått besatt MR’ene med tilstrekkelig antall personer og som oftest med nødvendige vararepresentanter. Bernhard Engedal, leder Haugesund kirkelige fellesråd Nytt fra kirkevergen: Resertifisert som miljøfyrtårn Hele kirken i Haugesund, dvs. alle tre menighetene og fellesrådet med alle gravlundene, har vært godkjente Miljøfyrtårn siden desember 2008. Etter tre år med sertifisering er det tid for å resertifiseres. Allerede i 1996 oppfordret Kirkemøtet kirken til å jobbe med forbruk og rettferd. Grunnen til at vi jobber med disse spørsmålene er: Kirkens engasjement for natur og miljø springer ut av den kristne skapertro: jorden og det som fyller den, er skapt av Gud – til klok og ansvarsfull forvaltning. En rovdrift på skaperverket og et overforbruk av jordens ressurser innebærer derfor en krenkelse av Guds skaperverk. I Haugesund har vi jobbet spesielt med å begrense avfall og få til sorteringsordninger for det avfallet vi har. Vi har jobbet med å gjøre innkjøpene våre mer miljøvennlige og rettferdige. Vi jobber også med å prøve å redusere energiforbruket vårt. Når jeg får spørsmål om det er mye arbeid å være miljøfyrtårn eller om det er tungvint å drive miljøvennlig, så er det med stolthet jeg kan si at disse rutinene er blitt helt vanlige hos oss. Miljøtanken sniker seg inn som en naturlig del av hverdagen uten at vi tenker på at det er noe merarbeid eller at det er tungvint. Som kirke er vi forpliktet til å gjøre det vi kan for å forvalte skaperverket på en best mulig måte. Vi satser på at om tre år er det tid for enda en ny resertifisering. Kirkeverge Merethe Endresen Info om utgiver Folk og Kirke -nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr.år. Redaktør: Ann Margit Grønstad – ann.margit.gronstad@haugesund.kirken.no 2 Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: Karmøy Trykkeri as
- De kaller meg ”mor” Portrettet Marit Aslaug Bråten er født på ei seter innunder Rondane en glovarm augustdag i 1947. Under et bryllup i Lom traff hun haugesunderen Øyvind Rossebø. Siden har det blitt vestland, vær og vind på gudbrandsdalsjenta. Marit er sosionom, og under videreutdanning i rusproblematikk på Høgskolen Stord/Haugesund kom hun første gang i kontakt med TETRE - senteret i Skjoldaveien. Der kunne hun nylig markere fem år som daglig leder av et senter som enklest kan defineres som ”et skadereduserende tiltak” for folk som strir med rusproblemer. - Mange av dem som kommer hit, kaller meg mor. Det synes jeg er flott. Marit er jo en avledning av Maria. Så akkurat mor synes jeg er et nydelig kallenavn, ler hun og røper at i det hjemlige er hun mor til tre døtre og en sønn. De har foreløpig skjenket henne fem barnebarn. Altfor få, synes Marit. Du må gi noe Spør vi Marit hva som driver henne, svarer hun at hun er glad i mennesker og at hun liker å være med på et lag som er opptatt av å lage det hyggelig rundt seg. - Men det nytter ikke bare å si at en er glad i mennesker. En må i tillegg kunne se det beste i folk, ta vare på mennesker og på menneskeverdet. Fra jeg var ganske liten, har jeg ikke tålt at noen tramper på eller nedvurderer andre. Jobben på TETRE byr dessuten på nye utfordringer, hver dag. Mange av gjestene åpner seg for oss som jobber her. De velger seg gjerne ut en eller to de spesielt betror seg til. Noen av dem er veldig åpne. Andre er ganske stille. Jeg prøver å ta vare på dem som sier minst, de stille i klassen. - Hvor mange er de, som kommer til TETRE fire dager i uka for frokost og middag? - I gjennomsnitt har vi 55 personer på besøk hver dag. Unge på 18 og rusmisbrukere som har overlevd og nådd 60-årene. - Hva gjør dere med dem som ikke kan oppføre seg? - I utgangspunktet får alle komme - også om de er rusa. Men vi har sterke begrensninger på for eksempel mobilbruken inne på TETRE. Ingen får bruke senteret som et slags privatkontor for alle slags avtaler og handler. Dette respekterer folk. Og så krever vi at de skal oppføre seg greit, ikke ødelegge miljøet. Sanksjonene våre er å utestenge dem for en tid. Men når de har vært borte den avtalte tiden, er jeg ferdig med den saken og vi kan gå videre, forteller hun. Av Sigmund Hansen Foto: Tor André Johannessen Redusere skade Rusmisbrukerne som kommer til TETRE bor stort sett privat. Tanken bak et slikt ”skadereduserende tiltak” er å redusere skadevirkningene av stoff og alkohol mest mulig ved god ernæring og faste vaner. Her er det sunn frokost fra klokka 10.30 og middagsmat fra klokka 12. I mange tilfeller ser de som jobber på TETRE at når rusmisbrukere får god mat og regelmessige måltider, reduseres rusbruken. Men skadene på den enkelte kan være store, psykisk og fysisk. Heldigvis ser de som jobber på TETRE at noen klarer å komme seg ut av rusmisbruket. - Her er litt sirkulasjon av folk. Noen drar på behandlingsinstitusjon, noen bare flytter, havner i fengsel, noen dør og noen kommer seg ut av det. Og her er slettes ikke bare haugesundere. Vi har folk fra hele Haugalandet, pluss fra Bergen og Oslo, oppsummerer Marit. 75 prosent av dem som går på TETRE er menn. - Har du noen tanker om hvorfor folk blir rusavhengige? - Det er skrevet bøker og bindsterke verk om slikt. Jeg ser og gjør meg mine tanker. Et eksempel som ofte går igjen i forhistoriene til ”våre”, er at de har flyttet i en sårbar, ung alder. Så har de kanskje blitt ertet for dialekt eller klær eller hva det måtte være. Og så har de søkt selskap med andre ”utstøtte” og da er ofte ikke rusen langt unna. Marits opplading En ting er sikkert: det nytter ikke å komme på jobb på TETRE en dag du har ”stått opp på feil fot”. Her kreves mentalt overskudd og en positiv innstilling. Her skal folk som kommer oppleve at de blir sett og respektert. Marits motivasjon er de gode medarbeiderne, det er familie og en fritid der hun nyter både hagebrukslivet og folkedans i Mållaget. - Jeg vil alltid forbli gudbrandsdøl. Jeg snakker vel greit dialekten min når jeg er her i Tysvær og Haugesund. Men jeg blir mye breiere Marit Bråten er daglig leder for ”TETRE - senteret” som fire dager i uka gir solid frokost og skikkelig middag til 55 personer med rusproblemer. når jeg kommer hjem på ferier. Men så må jeg legge til at jeg er blitt veldig glad i Vestlandet, hagebruket vårt på nesten ti dekar på Evje i Tysvær, folkene her, vinden og regnet. Alle tre døtrene, to av dem sykepleiere og en revisor, er bosatt i Haugesund. Minstemann er den kjente strengemusikeren Olav Krister Rossebø. Han bor i Oslo, men turnerer vidt og bredt med ulike grupper. Han er musiker på heltid i grupper som Geitungen, Early Bird String (som var nominert til Spellemannspris i fjor) og Bergen mandolinband. Mannen Øyvind er sivilingeniør og lektor ved høgskolen og på Karmsund videregående skole. På det vesle bruket i Tysvær dyrker de alt de trenger av grønnsaker og mye av frukten - pluss at de er birøktere. Siden 1970 har de sverget til et sunt, økologisk kosthold. Varm og nær Marit Bråtens form er den milde. Både av vesen og i stemmebruk. Det betyr ikke at hun ikke vet hvor skapet skal stå. Men det gjør henne til en god lytter på dagsenteret hun leder med en glød som smitter. Kanskje fikk hun gløden i fødselsgave. For i følge mora, budeia på setra inn mot Rondane, var Marits fødselsdag den 9. august så varm at ingen kunne tråkke på dørhella til setra. Den var glovarm. 3
Page 1: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 5 and 6: Foreningsliv Stas å prøve vikinge
Page 7 and 8: Karl Gunnar Haanes i Skåredalen me
Page 9 and 10: Legger grønne planer Hver mandag m
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser Vi er med i arbeidslaget s
Page 15 and 16: Vi informerer. Velkommen til klubb,

April - Haugesund Kirke - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?