April - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Temaside Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! Av Ann Margit Grønstad Det er vår i luften, gresset grønnes og krokusene og hvitveisene blomstrer. Er ikke kloden vår vakker og verdt å ta vare på? Mange er engasjert i miljøvern, både hjemme, på jobb og i organisasjoner. Tenker miljø på jobben Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. I Haugesund kommune er totalt 38 bedrifter Miljøfyrtårn, og Den norske kirke i Haugesund er en av dem. Sertifiseringsprosessen er konkret, men ikke lettvint. Med klare forslag og tydelige målsetninger blir det enklere for virksomheten å følge opp sertifiseringskravene. - Vi skal oppfylle definerte bransjekrav innen arbeidsmiljø, innkjøp, transport og avfall, sier Wenche Lindtner. Hun er Miljøfyrtårn-ansvarlig i Fellesrådet og menighetene i byen som har vært sertifisert siden 2008. Hvert 3. år må bedriftene sertifiseres på nytt, og må da ha forbedret seg fra sist gang. I mars besto Den norske kirke i Haugesund «miljøeeksamen» nok en gang, da en sertifisør var på besøk og kontrollerte rutinene i menighetene og på felleskontoret. - Vi vil opprettholde det å være Miljøfyrtårn, fordi det er så viktig, sier Lindtner. Forbruk og rettferd har i mange år stått på Kirkemøtets dagsorden. I 2003 oppfordret Kirkemøtet alle kirkens medlemmer til å vise miljøengasjement og til å ha et kritisk og bevisst forhold til eget forbruk. - Det krever mye, men det gir også utrolig mye tilbake, sier Lindtner. Hun mener alle kan gjøre litt, men ingen kan gjøre alt. - Som kirke, menigheter og enkeltpersoner er det dette som er vår innfallsvinkel til å bruke av vår tid og engasjement for denne saken, sier hun. Strenge krav Listen over krav omhandler alt fra bruk av miljøvennlig kopipapir til arrangering av gudstjenester med miljøtema. Noen av kravene går ut på å få avfallsmengden og energiforbruket ned. Avfallsvolumet måles manuelt, registreres og rapporteres videre til Miljøfyrtårn. Avfallsvolumet er redusert fra gjennomsnitt 46 % fulle containere i 2009 til 32 % i 2011. Også strømforbruket er redusert. - Strømforbruket i kirkene er generelt for høyt. Det kreves mye strøm for å varme opp gamle kirkebygg. Det er installert fjernvarme i Skåre kirke, noe som gir mindre strømforbruk. Vi håper på store reduksjoner der om noen år, sier Lindtner. Fra 2010 til 2011 var strømforbruket i Skåre, Udland og Rossabø kirker redusert. På grunn av rehabiliteringen er måling av forbruk i Vår Frelsers kirke ikke reell. Små, men viktige valg I tillegg til at de ansatte i fellesrådet og menighetene kildesorterer og er bevisste på å få ned strømforbruket, læres de også opp til å handle grønt. Det vil si at det handles inn miljømerkede varer så langt det lar seg gjøre. - Miljøtiltak som omfatter de ansatte gir høyere engasjement og et bedre arbeidsmiljø fører ofte til høyere trivsel, sier Lindtner. Miljøfyrtårn stiller også konkrete krav til arbeidsmiljø, blant annet arbeidslokaler, medarbeidersamtaler og fysisk trening. Sertifisøren på kontroll i Udland kirke på «eksamensdagen» Her viser adm.leder Tom Landås i Udland kirke frem avfallsstasjonene. - De fleste ansatte sykler eller går til og fra jobb, forteller Lindtner. Ikke bare er det positivt for miljøet og kondisen, det lønner seg også for de ansatte, som får 4 kr. per kilometer i sykkelgodtgjørelse. Lindtner mener at de små valgene vi tar i hverdagen er viktige. - Det er mange små ting alle kan være med på å gjøre, som til slutt vil vise at vi tar vare på den jorda vi lever på, sier hun. 8 Sykler hver dag -Jeg sykler til jobb hver dag, sier Tor Jakob Bjørndal. Det samme gjør Tor Egil Eriksen. Begge jobber i Rossabø kirke, og begge nyter å starte dagen på sykkelen. -Det er en god start på dagen, i tillegg er det ganske praktisk, mener Tor Egil Eriksen. -Dessuten sparer jeg miljøet ved å sykle. Soknepresten ses stadig syklende på vei til samtaler, møter og andre arbeidsoppgaver. -Det er god trim, billig og mye enklere enn å kjøre bil om morgenen, supplerer Tor Jakob Bjørndal. Han bor nord i byen, og opplever at han kommer seg raskere på jobb med sykkel enn med bil når det er morgentrafikk i Karmsundsgata. Begge bruker sykkel som treningsform på fritiden.
Legger grønne planer Hver mandag møtes en gjeng engasjerte ungdommer på Gamle Slaktehuset for å legge grønne planer. Haugaland Natur og ungdom jobber for å bedre miljøet der du bor. Haugaland Natur og Ungdom har rundt 200 medlemmer fra 14 til 19 år. Ikke alle er aktive, og på møtene deltar det som regel ca. 15 stykker. På møtet i slutten av februar var ungdommene mest opptatt av klimaplanen til Haugesund kommune som skulle avgjøres 14.mars. - Klimaplanen er på langt nær bra nok og ikke mye å skryte av, sier leder Karen Hjelmervik Nerbø. Hun forteller at Haugesund kommune planlegger å kutte utslippene med 20 % innen 2020. - Målet i seg selv er bra, men det virker ikke som om det klarer å gjennomføres i forhold til de tiltakene som står i planen, sier Nerbø, som mener det trengs mer ambisiøse tiltak. - Det er viktig at kommunene tar ansvar lokalt, sier Nerbø. Rundt bordet diskuteres det og lages en liste over hva NU kan gjøre for å få politikerne til å lage en enda bedre klimaplan. Det skal skrives leserinnlegg, snakkes med politikere, og aksjoneres med bannere på selve dagen planen skal vedtas. Enkelt å være miljøvennlig Hvert halvår velger NU en ny sak og har strategimøte. Dette halvåret har de fokus på sykling. - Haugesund er kåret til en av de verste byene når det gjelder sykling, sier Nerbø. Fylkesleder Alice Botnen Akselsen forteller at NU vil at flere skal bruke sykkelen. - Vi vil at det skal legges bedre til rette for at folk skal sykle, slik det er nå er det lite sammenhengende gangstier og sykkelveier, sier Akselsen. NU planlegger å ta ordføreren med på sykkeltur for å vise hvordan ståa er for dagens syklister. Det er også snakk om å få til bedre sykkelparkering i sentrum. Lederne mener det er enkelt for alle å være litt mer miljøvennlige. - Det skal ikke så mye til, sier jentene. De mener at å sortere plast, noe som er valgfritt i Haugesund, er et eksempel på noe man kan bli flinkere til. I tillegg kan man sykle mer og fly mindre. - Og selvfølgelig kjøpe mindre, sier Nerbø. Akselsen mener en også kan velge et mer miljøvennlig produkt fremfor et annet. - For eksempel et produkt uten palmeolje. Det er enkelt å sjekke på nettet hvilke produkter som inneholder palmeolje og ikke, sier Akselsen. - Må få med ungdommen Ungdommene i NU mener at selv de små miljøvennlige tiltakene vi gjør i hverdagen, nytter. - Regjeringen må gjøre de store tiltakene, men også vi enkeltpersoner må gjøre noe, sier Nerbø. - Vi kan ikke stoppe opp når politikerne ikke gjør jobben sin, sier Akselsen. De mener den største klimatrusselen er mangel på politisk vilje. Temaside Haugaland Natur og Ungdom med leder Karen Hjelmervik Nerbø og fylkesleder Alice Botnen Akselsen (sitter i midten på sofa). - Det som må til er at rike land må kutte sine utslipp, sier Akselsen. Nerbø mener en annen trussel er at mange unge ikke lenger tror at klimaendringene er menneskeskapte. - Vi må få med ungdommen igjen. Undersøkelser viser at engasjementet har falt de siste årene. Det er viktig av vi eksisterer for å holde interessen i live, tror Nerbø. Haugaland Natur og Ungdom er også kritiske til de nye oljefunnene. - Vi må begynne å fase ut oljetida og tenke fremover. Vi må tenke på fornybar energi, på ren energi, sier Nerbø. - Hvis ikke Norge, som er den største oljenasjonen kan begynne å kutte, hvem kan gjøre det da, sier Akselsen. Lederne mener Norge har tjent seg søkkrike på å eksportere miljøendringer og at vi også har et moralsk ansvar. - Norge er en av de største miljøforkjemperne, men det er ikke troverdig når vi har den oljeproduksjonen vi har i dag, sier Nerbø. Av Ann Margit Grønstad Engasjert biskop Biskop Erling J. Pettersen gikk tidligere i år ut i media og etterlyste mer engasjement for fornybar energi og mer skepsis til fortsatt vekst i oljenæringen. Etter uttalelsene fikk han kritikk for å blande seg i klimapolitikken. - Det har vært noe kritikk i ettertid, men mest støtte, og det overrasket meg litt. Kritikerne sa jeg burde få mer kunnskap, men jeg har fått god støtte fra forskningsmiljøet, universiteter, økonomer, bispedømmet og fra folk i menighetene, sier Pettersen. Han forteller at grunnen til at han og kirken er engasjert i klimaspørsmålet, er at det er et av de viktigste etiske spørsmålene i vår tid. - Det handler om jordens fremtid. Det handler om å våge å se våre barnebarn inn i øynene og si at vi har tatt vare på skaperverket, sier Pettersen. Han mener at engasjementet ikke handler om at kirken skal komme med politiske detaljløsninger, men å vise sammenhengen mellom økt velstand og fattigdommen vi ser i verden. - Vi lever i en rik boble som går på bekostning av de fattige. Og det er det en kirkelig oppgave å peke på, sier Pettersen. Av Ann Margit Grønstad Miljøbevisst også privat Stavangerbiskopen er overrasket over at politikerne ser ut til å tro at miljøengasjementet er et nytt kirkelig engasjement. - Det har vært et viktig tema i kirken helt siden 90-tallet. Og engasjementet gjelder hele kirken og alle menighetene, det er ikke slik at en enslig biskop sitter i sitt høye tårn og synser alene, sier han og forteller at på kirkemøtet etter påske er klima og miljø et viktig punkt på listen. Selv er han opptatt av å være miljøbevisst også på hjemmebane, og kildesorterer selvsagt. - Jeg forsøker så godt jeg kan. Men jeg er som mange andre fanget i en livsstil som gjør at jeg bruker fly en del. Jeg har også bil, men prøver å la den stå. Jeg er ingen helgen, men forsøker å være bevisst også privat, sier biskopen, som mener at alle har et ansvar for å gjøre det de kan. Dette kan DU gjøre for miljøet Etiske handlinger det er enkelt å komme i gang med: • Unngå engangsprodukter • Si nei takk til reklame i postkassen • Reparere fremfor å kjøpe nytt • Kildesortere og levere farlig avfall til godkjent mottak • Begynne med kompostering • Kjøpe mindre og kjøpe brukt • Kjøpe miljømerkede varer og Fairtradeprodukter • Unngå tropisk tre som teak og merbau • Bytte til sparepærer • Spise mindre kjøtt og mer frukt og grønnsaker • Velge økologiske matvarer • Senke innetemperaturen med en grad • Slå av standby-strøm • Sykle eller gå på korte turer • Reise kollektivt • Kjøre piggfritt • Ta tog i stedet for fly om det er mulig • Betale klimaavgift på flyreiser Kilde: www.gronnhverdag.no 9
Page 1 and 2: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 3 and 4: - De kaller meg ”mor” Portrette
Page 5 and 6: Foreningsliv Stas å prøve vikinge
Page 7: Karl Gunnar Haanes i Skåredalen me
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser Vi er med i arbeidslaget s
Page 15 and 16: Vi informerer. Velkommen til klubb,

April - Haugesund Kirke - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?