Februar - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Kommentar «Jeg ønsker at vi skal ha et kritisk blikk på fortsatt vekst. Vi må se kritisk på de fossile funnene, og vi må stille spørsmål om det er den veien vi skal gå» Biskop Erling J. Pettersen til Stavanger Aftenblad, etter at Statoil meldte om et nytt funn i Havis-prosjektet. Nytt år, ny redaktør Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle våre lesere et godt nytt år, og samtidig introdusere meg selv for dere. Jeg skal være redaktør for Folk og Kirke i ett års tid, og dette er det første nummeret jeg er ansvarlig for. Det er også første gang jeg er redaktør, og det har vært en spennende og utfordrende prosess. Selv om jeg er utdannet journalist har det ikke vært det jeg har jobbet som etter endt utdanning. Av og til må man gå noen omveier her i livet, ta lærdom underveis og vokse på det, før man omsider kommer inn på den veien som kjennes rett for deg. Omtrent 11 år etter at jeg begynte på journalistlinjen ved MI i Bergen, jobber jeg nå endelig med det jeg liker best, nemlig å skrive. Jeg håper dette og de kommende numrene vil falle i smak hos dere lesere, og at de til tross for redaktørskiftet holder samme gode standard som tidligere. Ann Margit Biskopens oljeutspill på sin plass? Biskop Erling J. Pettersens kronikk i Stavanger Aftenblad i begynnelsen av januar førte til mange reaksjoner, både i oljemiljøene og blant fagfolk i ulike sammenhenger ellers. Han fokuserte på at kløften mellom rike og fattige i verden ikke avtar, på den globale miljøutfordringen og pressproblemene i Rogaland. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og biskopen har måttet ta imot både ros og ris for sine synspunkter og utspill. I en debattsammenheng må man leve med ulike synspunkter og argumentasjoner, ellers er det ikke en debatt. Det overordnede og prinsipielle spørsmålet er om en biskop (eller en prost eller prest for den saks skyld) skal uttale seg i det offentlige rom om klimaspørsmål, oljeutvinning og fordeling av ressursene i verden. Alt dette er spørsmål som står på den politiske dagsorden, og synspunktene politikere og partier i mellom varierer sterkt. Skal en da fra kirkens side trekke seg stille tilbake og gi politikerne og fagpersoner som geologer, sivilingeniører og samfunnsøkonomer eneretten til å mene noe i det offentlige rom om dette? Saken er at spørsmålene helt åpenbart berører mange etiske problemstillinger. Etikk er et sentralt fag i presteutdannelsen og i utdannelsen av annet kirkelig fagpersonell. Derfor vil jeg hevde at biskopen (og andre kirkelige aktører) har både rett og plikt til å mene noe om disse spørsmålene fra et etisk ståsted. Ansvaret for en rettferdig fordeling i verden er en problemstilling som kirken ikke kan la være å mene noe om. Det samme gjelder miljøspørsmål og utnytting av naturressursene. Derfor er det bra om det kan være rom for en dialog på tvers i samfunnet mellom en rekke aktører som nærmer seg disse viktige spørsmålene fra ulike ståsteder, kirken inkludert. Slik kan man tilføre hverandre nyttig kunnskap og nye vinklinger, og slik kan etikken bli satt på dagsorden på en tydeligere måte. Det har i etterkant av biskopens kronikk pågått en debatt, ikke minst i Stavanger Aftenblads spalter, men også i andre fora. Når en biskop på denne måten kan bidra til å sette ting under konstruktiv debatt, så har han oppnådd noe positivt. Ingen samfunnsdebattant kan vente å bli møtt med bare velvilje når han eller hun setter søkelyset på kontroversielle spørsmål. Det gjør nok heller ikke vår biskop. Men kirken har grunn til å være på banen i spørsmål som har med forvaltning av jordens ressurser å gjøre. Og vi tror vi har noe å bidra med i den debatten som samfunnet ikke kan være foruten. Norodd Stavenjord Prost Info om utgiver Folk og Kirke -nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr.år. Redaktør: Ann Margit Grønstad – ann.margit.gronstad@haugesund.kommune.no 2 Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: Karmøy Trykkeri as
- Liker å være litt barnlig Portrettet Lea Schmid fra Löchgau i Sør - Tyskland har vært volontør i Vår Frelsers menighet i halvannet år. Her har hun jobbet med barn og unge og fått anledning til å være litt barnlig. Men barnslig derimot, det er hun ikke. - Det er forskjell på å være barnslig og barnlig, er det ikke? spør Lea, som mener en må være med å leke og tulle litt når man jobber med barn. Samtidig har hun også måttet være voksen og av og til litt streng i jobben sin. - Men ikke streng hele tiden, smiler Lea. 21-åringen sitter på kontoret sitt i Vår Frelsers menighet og er opptatt med å klippe ut og pynte kongekroner. Det skal nemlig være juletrefest om noen dager, og kronene er en del av en lek som skal arrangeres for barna. Men for opptatt til å slå av en prat er hun ikke. Det er nemlig sjelden denne jenta sier nei til noe. - Det er bare å spørre, jeg er med på det meste, sier Lea. Det har vært travle dager for volontøren, som har jobbet fem dager i uken, og av og til i helgene også. - Etter å ha jobbet i helgene burde jeg ha tatt fri en dag, men det er ikke alltid jeg gjør det, forteller hun. Så godt har hun trivdes i denne jobben at hun ikke går av veien for å jobbe litt ekstra og til og med bli lengre i byen enn det som var planen. - Jeg skulle egentlig reise hjem til Tyskland i august 2011, men jeg følte ikke at det var slutt, og det gjorde heller ikke menigheten, forteller Lea. Hun fikk derfor utsatt studiene i hjemlandet og ble et halvt år ekstra. Snart hjemreise Lea valgte å komme til Norge etter videregående fordi hun ville gjøre noe annet, og ønsket å jobbe som frivillig. At det ble Haugesund og Vår Frelsers menighet var litt tilfeldig. - Jeg valgte et nordisk land fordi jeg liker det godt. Naturen er flott her, og jeg ville lære mer om folket, forklarer hun. Og hun har lært mye i løpet av tiden hun har vært her. Lea kan flytende norsk og det klinger fint på haugesundsdialekt når hun snakker. - Jeg håper jeg klarer å holde norsken ved like etter at jeg har flyttet hjem igjen, sier Lea, som tror det kan gjøres ved å holde kontakten med kollegaer og venner hun har her i byen. Hun inviterer dem gjerne på besøk til Tyskland, men ikke alle på en gang. Det kan bli litt folksomt. Lea har nemlig blitt kjent med mange her i byen. Når hun nå vender nesen hjemover er det folkene, vennene, språket og jobben sin hun kommer til å savne. Og så havet da. - Jeg bor ikke ved havet der hjemme, så det kommer jeg til å savne. Det blir ikke lett å reise her ifra, men nå er det på tide å gjøre noe annet, sier Lea. Hjemme i Tyskland venter studier på idrettskolen. Der skal hun studere sportsterapi og fysioterapi. Har lært mye Volontøren tar med seg mange minner og en god del lærdom i kofferten. Dette har vært den første ordentlige jobben hennes, og hun har jobbet med trosopplæring og ellers vært med der det trengs. - Hva har jeg lært? Lea tenker høyt og kommer frem til at hun var jo snill og hyggelig fra før av hun, så om hun har blitt enda snillere nå er hun usikker på. Men hun har lært en del om at det er viktig å jobbe sammen. I tillegg har hun lært å ta ansvar. - Jeg har bodd for meg selv for første gang, og da må man være litt mer selvstendig, sier Lea, som ikke har vært plaget av hjemlengsel. - Jeg hang ikke på telefonen hele tiden. Jeg har hatt det så travelt her at jeg ikke har hatt tid til å lengte hjem, sier hun. Nå håper hun at det blir mer jobb på de andre når hun reiser. - Da viser det igjen at jeg har gjort noe og at jeg er borte, smiler Lea. Men dersom det skulle være behov for det, sitter Lea klar ved PCen i Tyskland og tar gjerne imot arbeid. Hun er som sagt med på det meste. Glade barn = glad Lea Lea klarer ikke helt å bestemme seg for hva som har vært det kjekkeste ved oppholdet i Haugesund. - Alt har vært like kjekt. Men jeg trives spesielt godt med Microklubben, Lys Våken og Barn er bra - festivalen, sier Lea. Sikkert er det i alle fall at hun trives å jobbe med barn og unge, og planen er å fortsette med dette også hjemme i Tyskland. - Jeg smiler når barn springer rundt og er glade. Når jeg får et barnesmil, kjennes det bra, sier Lea. Hun mener det er noe spesielt med å få et smil fra andre. Det er viktig å ha litt humor i hverdagen, og Lea liker når folk ler sammen med henne. - Jeg liker å tulle litt med andre og ha det gøy, sier Lea. Og hun er gjerne litt barnlig. Før portrettbildet skal knipses tar hun kronen på hodet og synes ikke det er det minste barnslig. - Vi må tulle litt, må vi ikke? Av Ann Margit Grønstad 3
Page 1: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 5 and 6: Speiderne satte ny offerrekord da d
Page 7 and 8: Bydelsside Matteuspasjonen fremfør
Page 9 and 10: Temaside Petter Skauen sammen med T
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser CONTAINER TRANSPORT WESTER
Page 15 and 16: Vi informerer. Velkommen til klubb,

Februar - Haugesund Kirke - Den norske kirke

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?