Februar - Haugesund Kirke - Den norske kirke

More documents

Recommendations

Info

Bydelsside Av Sigmund Hansen God for millioner For 16 millioner kommunale kroner drifter og vedlikeholder kirkeverge Merethe Endresen og hennes medarbeidere alle Haugesunds kirker, pluss sju gravlunder. Selv om driftsbudsjettet er blitt kuttet jevnt og trutt de siste årene (det er faktisk 1,4 mill. kroner mindre i år enn for ti år siden) har Haugesund kirkelige fellesråd med stort strev klart å holde seg innenfor budsjettrammene de har fått. - Vi er dessuten haugesundspolitikerne takknemlige for at de, i en vanskelig situasjon for kommunen, har satset på det som må kunne kalles en gjennomrestaurering av Vår Frelsers kirke. Når julen ringes inn mot slutten av dette året, skal Vår Frelsers kirke stå ferdig oppusset. Regningen blir på ca. 46 millioner kroner, forteller kirkeverge Endresen. Oppussing pågår Det var tvingende nødvendig for å sikre kirken mot varig forfall. Allerede i 1902, et år etter at kirken ble innviet, kom de første bekymringsmeldingene til “Haugesund formandsskap”: kirkebygningen lekker. Mye arbeid har blitt gjort siden, og en del gjenstår. - Mange som har besøkt kirken i julen og seinere har merket seg at kirken i hovedsak framstår som nyoppusset innvendig. Veggene er malte. Vi har dessuten byttet ut fuktig og skadet murstein, vi fjerner gamle og lager nye fuger. Alle innvendige vegger pusses ned og er/ blir malt på ny. Blikkenslagerarbeidet er omfattende: Nye beslag, renner og nedløp. Tømrere har byttet ut våte tak. Akkurat nå holder vi på med tårnet og sakristiet, pluss at toalettforholdene skal bli bedre, forteller kirkevergen. Arbeidene med prestesakristiet er i full gang og når dette er ferdig, kommer turen til en høyst nødvendig oppussing av dåpssakristiet. - Det elendige været i høst og vinter har vært en stor utfordring. Det er ikke greit å jobbe på stillas 50 meter over bakken i storm og regn, sier Endresen. Ny gravlund Utbyggingsoppgaven som venter på kirkelig sektor i Haugesund etter restaureringen av Vår Frelsers kirke, er den store utvidelsen av Udland gravlund. Her skal det bli plass til 2600 nye graver og med denne gravlunden ferdig, regner kirkevergen med at behovet for gravplasser i Haugesund er dekket minst til år 2040. - Vi har fått beskjed om at anleggsarbeidet er utsatt et halvt år, men jeg håper arbeidet kan komme i gang utpå høsten. Anleggstiden blir et år. Og så må gravlunden “sette seg” et års tid før den kan tas i bruk, forteller hun. I 1997 overdro Haugesund kommune alt ansvar for drift og vedlikehold av gravlunder til Haugesund kirkelige fellesråd. Kirkeverge Merethe Endresen berømmer haugesundspolitikerne som vedtok den omfattende oppgaven med å sette Vår Frelsers kirke i stand. Nå er mye gjort - men først til advent 2012 skal hele kirken stå nyrestaurert og ferdig. Men det betyr selvsagt at vi må legge til rette for seremonier og gravsteder for alle byens borgere - de som vil ha kristen begravelse, muslimsk eller de som ønsker human-etisk gravferd. Kapellet på Vår Frelsers gravlund er livssynsnøytralt og kan brukes av alle. Og på den nye Udland gravlund, blir det et eget muslimsk gravfelt vendt mot Mekka, slik det er foreskrevet i Koranen. - Vi har også urnegravsteder. Omlag 30 prosent av de døde i Haugesund blir nå stedt til hvile i en urnegrav. Det har vært et nokså konstant tall. I de store byene som Oslo og Bergen, er andelen urnegraver mye høyere - opp i 80 - 90 prosent. Slikt varierer fra sted til sted på grunn av ulike tradisjoner og kultur, sier hun og forteller at man i prinsippet kan gravlegge sine døde hvor man vil i Haugesund. - Men på mange av gravlundene våre er det ikke flere nye graver igjen, som for eksempel på Vår Frelsers gravlund, der det bare er brukte, eldre graver som kan brukes om igjen. Kirkevergen forteller at på den nye Udland gravlund planlegges noe helt nytt på disse kanter: det er en såkalt navnet minnelund. Det vil si urnegraver som ikke får egen stein, men en plakett med navn som skal stå på et felles minnesmerke. - Dette har de gode erfaringer med fra Bergen og Oslo. Da slipper en å stelle gravene, samtidig som den døde ikke anonymiseres - navnet står på et felles minnesmerke i minnelunden, forklarer Endresen. Vannbåren varme i Kulturkirken Skåre I januar og februar er kulturkirken Skåre stengt. Nå legges det inn vannbåren varme fra et borehull i bakken. Den gamle Skårekirken blir koplet inn på Hauge skoles varmeopplegg - vannbåren varme fikk skolen da den nylig ble pusset opp. Den vannbårne varmen til kulturkirken vil bli styrt fra et nettbasert dataprogram på kirkekontoret i Udland kirke. Når det skal være et arrangement i kulturkirken, er det bare noen tastetrykk fra Udlandkontorene og så varmes kirken opp. Dette blir både mer økonomisk og mer brannsikkert. - Vi har også blitt forklart at den vannbårne varmen er “sunnere” for selve kirkebygget og for de kunstskattene som befinner seg der, sier Endresen. En mindre, men viktige endring for dem det berører, er at Rossabø kirke skal få nytt kjøkken. Det gamle er fra 1972, så nå er det tid for nye skuffer og skap. - 6 Adm.leder for gravlundene, Torvald Haugen, har alt startet arbeidet med å rydde for den nye Udland gravlund, som blir en stor gravlund på ca. 38 dekar.
Bydelsside Matteuspasjonen fremføres for første gang Koret med dirigent Goos ten Napel er i full sving med øvelser foran den store konsertbegivenheten. Foto: Kåre V. Nilsen Av Ann Margit Grønstad I Vår Frelsers kirke øves det for tiden intenst. Kantoriet skal, sammen med en god del forsterkninger, fremføre et av de største kirkemusikk-verkene i historien. For første gang skal Matteuspasjonen av Johann Sebastian Bach fremføres i Haugesund. Stykket blir oppført 25. mars og midt i den tiden det hører hjemme, nemlig fastetiden. Teksten er Jesu lidelseshistorie etter Matteus. Nils Einar Helland er leder for PR - komiteen i koret, og forteller at det er et stort apparat som skal på plass. Omtrent 100 personer skal på scenen. - Vi har innleide solister, barnekor, voksenkor og et stort orkester. I tillegg har vi en dirigent som kan musikken, og makter å dra alle disse med seg til å bli en helhet, sier Helland. Det er mye takket være organist Goos ten Napel at denne konserten kom i stand. - Siden Vår Frelsers kirke har vært stengt en periode på grunn av oppussing, har vi ikke hatt konsertlokaler. I stedet for at vi i Kantoriet skulle slappe av og ikke gjøre noe i denne tiden, ville vi ha et større prosjekt å jobbe med, sier Goos ten Napel. Verdt å få med seg Det var også et personlig ønske fra ham at det ble nettopp Matteuspasjonen som skulle settes opp. - Jeg har veldig lenge hatt et ønske om å fremføre nettopp dette stykket. Det er så vakkert, et høydepunkt i musikkhistorien. En gang for lenge siden holdt jeg på å øve det inn med et kor, men pga. flytting så ble det aldri en fremførelse, forteller han. Nå får han derimot fullført det han begynte på. - Jeg har et sterkt forhold til det verket, og ønsker å formidle den kjærligheten til både kor og publikum, sier han. Goos ten Napel forteller at i Norge er det ikke så sterk tradisjon for å fremføre slike verk, slik det er litt lenger sør i Europa. - Det blir derfor kanskje litt utradisjonelt, og vi har et friskt blikk på stykket, sier han, og forteller at han er spent på hva de to solistene som kommer fra Tyskland vil synes. Der har Matteuspasjonen blitt sunget i 300 år. - I Tyskland brukes det for eksempel bare guttekor, her er det også jenter med, sier organisten. De fleste musikerne er leid inn fra Stavanger Symfoniorkester, men det er også noen lokale musikere med. På grunn av de store ressursene oppsetningen krever, kan det bli lenge til neste gang stykket fremføres hos oss. - Vi ønsker at folk skal få denne opplevelsen med seg. Det er et mektig og sterkt tonemaleri over det mest sentrale avsnittet i alle evangeliene. Det kan være ”once in a lifetime” for veldig mange, sier Nils Einar Helland. Både opp og ned Av Ann Margit Grønstad Mens statistikken over gudstjenestedeltakere i 2011 viser en oppgang i Rossabø og Skåre menighet, peker tallene for Vår Frelsers menighet nedover. Statistikken for i fjor viser at det i 2011 var flere som deltok hver gang klokkene klang i Rossabø menighet. Der var det totale antallet 14 127, mot 11 940 året før. Til tross for at det ble arrangert 15 færre gudstjenester i Skåre menighet, opprettholdes totalantallet som er nokså likt fjorårets. I 2010 ble det registrert 13640 deltakere på 105 gudstjenester, mens det i 2011 var 13610 på 90 gudstjenester. Det betyr at det i fjor kom i gjennomsnitt 23 flere til hver gudstjeneste i Skåre menighet. Når det gjelder Vår Frelsers menighet er tallet her lavere enn i 2010. I 2011 kom det 15 324 til gudstjeneste mot 18 544 året før. For prest Jostein Vestbø var ikke dette resultatet uventet, og han tror det har noe med selve kirkeåret å gjøre, da det i Vår Frelsers menighet ble holdt 8 færre gudstjenester i 2011. - Jeg tror ikke nedgangen skyldes dårlige gudstjenester, men jeg tror heller vi er rammet av det samme som foreningslivet, som sliter med å få samme oppslutning som før. Folk prioriterer andre ting i dag, de prioriterer ikke å stille fysisk på det ene eller det andre, som for eksempel fotballkamper som en jo kan se på TV, sier Vestbø. Vestbø mener at nedgangen ikke skyldes mangel på tro, men at mange søker tro på en annen måte enn før. Han understreker at mange har verdifull kontakt med kirken utenom gudstjenester, som ikke får I Rossabø menighet var det flere som gikk i kirken i 2011 enn året før. Her fra julegudstjenesten i Rossabø kirke, der det ble satt ny rekord med hele 1313 deltakere på julaften. et tall i boken. Han synes likevel det er synd at ikke flere har søndagsgudstjenestene som fast ukerytme. - Det blir lagt ned mye arbeid på disse gudstjenestene. Dersom flere hadde deltatt, ville det vært med på å øke kvaliteten. Det handler om å fylle en rolle, dette er noe vi skal gjøre sammen, ingen er tilskuere, men aktører, sier Vestbø. Mens Vår Frelsers menighet opplevde nedgang i 2011, merket Rossabø en betydelig oppgang. Sokneprest i Rossabø menighet, Tor Egil Eriksen, tolker tallene slik: - Vi har vært mer bevisste på å invitere ulike grupper og enheter inn i gudstjenestene, der de har vært med å bidra på mange måter. Siden flere tiltak for barn og unge, f.eks Mini- og Maxigospel, har fått flere deltakere, er det nok også flere voksne som følger barna på gudstjeneste enn tidligere. Samtidig har vi lagt vekt på å ha flere temagudstjenester, noe som kan gjøre at flere kommer på disse gudstjenestene, sier Eriksen. 7
Page 1 and 2: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 3 and 4: - Liker å være litt barnlig Portr
Page 5: Speiderne satte ny offerrekord da d
Page 9 and 10: Temaside Petter Skauen sammen med T
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser CONTAINER TRANSPORT WESTER
Page 15 and 16: Vi informerer. Velkommen til klubb,

Februar - Haugesund Kirke - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?