Brussel - SAS

Brussel
Mangfold midt i Europa
Vi dro til Brussel for å finne den belgiske folkesjela og oppdaget
en by full av generøse og usnobbete livsnytere. Den lett
blandede befolkningen i “Europas hovedstad” er ekstremt
opptatt av mat, øl og sjokolade. – Og smurfene, da.
Tekst: Tonje Bergmo Foto: Richard Hauglin
Liflig lukt fra vaffelvognen
frister både innfødte og
turister til en spisepause
med høy kosefaktor i et
solfylt Brussel.
Nordmenn er født med
ski på bena. Franskmenn
spiser pariserloff med alpeluen
på snei, og tyskere
Brussel
jodler rundt i lederhosen.
Tror vi. Men hvem er belgieren?
– En belgier er en som behersker flere
språk, sier Stephanie Jonckheer, som vi
møter sammen med familien på Brussels
største søndagsmarked, Gar de Midi. Sola
står høyt på himmelen og utenfor en vaffelvogn
står en kø av slikkmunner som venter
på dagens nystekte godbiter. Sam talen går
på fransk, som det gjør mellom de fleste
innbyggere i Brussel. Men de snakker også
flamsk og noe engelsk.
Som en milkshake!
Ingen søndag i Brussel er komplett uten
en utflukt til et av byens mange markeder.
Dette er dagen for familieshopping
og kanskje gjør man et kleskupp eller to
i en av de mange billigbodene på Gar de
Midi. Du kan finne flotte tekstiler, de ferskeste
grønnsaker, tørket frukt, nøtter, ost,
dadler og oliven. Tyrkisk musikk strømmer
ut av høyttalere, og ingen klager om
du pruter.
– Det er vanskelig å definere en belgier
eksakt, sier Jonckheer etter å ha drøftet temaet
med resten av familien. Det belgiske
22 23

En av Brussels best
bevarte hemmeligheter:
Undergrunnen er fylt av
kunst! Her et veggmaleri
av Tintin og vennene hans.
Laurence Duchene i
1940-tallsbutikken Idiz
Bogam selger klær,
tilbehør og sko som
kan freshe opp triste
vintergarderober.
folk er som en milkshake med alt mulig
rart. Vi stammer fra mange steder og har
forskjellige farger, sier hun, og så ler de
alle sammen.
En trubadur går rundt på markedet og spiller
gitar og munnspill mens han blunker til jentene.
Yves Moens er en ekte
brusselan, og snakker det
også. – En god blanding
av fransk og flamsk som
du ikke lærer på skolen,
men har i blodet, ifølge
Moens.
Belgieren er lykkelig
Duften av de tjukke og myke nystekte
vaflene fyller markedet. Turister har en
tendens til å dekke dem med både krem,
sjokolade og syltetøy, men den ekte belgier,
får vi høre, liker vaflene så enkle som
mulig, med kun sukker på.
Vi beveger oss mot området Marolles,
hvor loppemarkedet på Place Jeu-deballe
har vokst seg søndagsstort og dyrt.
Her er det lopper så langt øyet kan se.
Gamle tegneserier, skrivemaskiner, tresko,
kaffekverner, kakefat, instrumenter,
glasshunder, masker, klinkekuler, fiskestenger,
møbler, tepper og symaskiner.
En trubadur går rundt på markedet og
spiller gitar og munnspill mens han blunker
til jentene.
Philippe Hougardy har solgt lopper på
markedet hver søndag i 30 år, i tillegg til
full jobb. Nå er han pensjonist, men fortsetter
å selge brukte gjenstander.
– Det er umulig å forklare hvem belgieren
er på min dårlige engelsk, sier han.
– For meg er i alle fall belgieren en smilende
person. Men det er kanskje fordi
jeg selv er lykkelig, sier han, og fortsetter
samtalen med potensielle loppekunder
som vil ha mer informasjon om interessant
brocante.
En ekte “estaminet”
Noen skryter i en krok. En eldre mann
trekker frem hjerterkongen og sjarmerer
humørfylte damer med et korttriks.
Røyken henger som et tjukt teppe over
en innredning i tre, fulle ølglass og glade
mennesker på den knøttlille kroa, innerst
i et smug i Brussel.
– En belgier er en som drikker øl! sier
Yves Moens.
Moens vokste opp midt i Brussel. Han
snakker en utdøende Brussel-dialekt, som
er en blanding av fransk og flamsk, og han
eier den rotekte estaminet Affligem, som
er en god gammeldags kro.
– Og så spiser han bøttevis med blåskjell
og pommes frites med majones og
har stor mage, fortsetter han, mens han
klapper på sin egen og ler. Han har ikke
opparbeidet seg den før nevnte pondusen
ennå, men trener iherdig ved å drikke øl
hver dag i lunsjpausen.
Øl er ikke alkohol, vel?
– Vi klassifiserer ikke øl som alkohol her i
Belgia. Øl er noe vi må ha. Vi oppnår balanse
ved å drikke med begge hender! sier
monsieur Yves Moens, mens han håndhilser
på nok en stamgjest. Kroa er full
av dem. Hver dag. Moens vet hvilket øl
hver og en av dem drikker, og analyserer
kundenes personlighet og humør etter
hvilket de velger. I et land med over 450
øltyper skulle han ha nok av personligheter
å fordype seg i.
På markedet Gar de
Midi finner du både
snurrepiperier og
antikviteter. I tillegg
24
til livlig tyrkisk
musikk, mat og klær.
25

Bydelen Matonge er nesten
som et eget land med sin, i all
hovedsak, afro-europeiske
befolkning. Her Kardiata
Samba fra Mauritania.
Art noveau i Brussel
Det er rundt 2000 art noveau-bygninger
i Brussel, og mange av dem bør nesten
være obligatoriske stoppesteder når
du besøker byen. Flere hus er i dag
kjøpt opp av privatpersoner som
åpner dørene for publikum én gang i
måneden. Noen kan du beundre kun
utenfra, og andre er omgjort til museer.
Museum Horta, Tegneseriemuseet og
Musikkinstrumentmuseet er praktfulle
eksempler på stilarten.
Art noveau er en arkitektonisk stilart
som i Brussel blomstret mellom 1885
og 1910. Den karakteriseres av en god
miks dekorative linjer, glass, murstein,
organiske former og blomstrende,
nærmest japanskinspirerte, motiver.
Mange av bygningene har runde vinduer
og nydelige balkonger i smijern.
Navnet betyr “Den nye kunsten”, og
stilarten finnes både i Europa og USA. I
Tyskland og Østerrike brukes betegnelsen
jugend og i Spania modernista. Brussel
betrakter seg nærmest som verdens art
noveau-hovedstad. Belgiske Victor Horta
(1861 – 1947) er en av nøkkelarkitektene
bak stilarten, og han har tegnet noen av de
mest utpregede eksemplene på art noveau i
Brussel. Også Paul Hankar og Henry van de
Velde er viktige navn innen stilarten i Belgia.
Du kan hente et gratis kart over de
viktigste art noveau-bygninger i Brussel
på turistinformasjonen. Bruk det til å bli
kjent i byen, samtidig som du får sett noen
nydelige bygninger! Eller du kan leie en
guide – til fots, buss eller med sykkel – som
kan vise deg det som er verdt å se.
Art noveau-bygningene
i Brussel gir byen et
nesten drømmeaktig
preg med organiske
former og lekker design.
Under: Greenwich, en av
byens mest berømte art
noveau-kaféer.
Mottoet synes å være at så lenge det finnes
tomme vegger, er det plass for flere tegneserier i
storformat.
Det svinger på kroa! Klokka er ikke
engang fire på ettermiddagen, men det
danses kinn imot kinn lenger inne i lokalet.
Røykeloven, som strengt tatt tilsier
at røykere og ikke-røykere skal være
adskilte, blir ikke veldig strengt hånd hevet
på en dag som denne. En av stamgjestene
feirer nemlig bursdag og da kan man ikke
være så nøye på det her i EU-hovedstaden.
Selskapet har satt på sin egen musikk, og
stemningen er høy.
– Du finner kun fire – fem ordentlige
estamineter som denne i Brussel, sier Moens
med dårlig skjult stolthet. Og kroa har
en egen sjarm. Vegger fra 1664 har sett en
del. Kommer 50 gjester, er det fullt. Turistene
går oftest forbi. De tør ikke bevege
seg inn i smuget som Affligem ligger innerst
i. De lysende, røde skiltene kan fort
mis tolkes som reklame for helt andre tjenester
enn det denne kroa tilbyr …
Gatekunst
Vi stabler oss på bena og kommer oss tilbake
til sentrum. Ør av den belgiske ølen ser
vi Tintin i storformat komme mot oss på
veien. Vi skjønner fort at vi ikke ser syner.
På begynnelsen av 1990-tallet bestemte en
kreativ sjel at Brussel trengte flere farger.
I dag finner du en mengde vegger dekorert
med glade, fargerike figurer. De pynter
definitivt opp byens gater. Denne utendørs
kunstutstillingen er i dag kjent som
Brussels “tegneserierute” og organiseres
av byens tegneseriesenter. Hvert år blir
et par nye kunstnere invitert til å komme
med sitt bidrag. Med over 700 tegneserieforfattere
i landet kan man dekorere de
fleste av byens tomme flater.
Det fins en smurf i oss alle
Frankrike har sin kulturarv og sine impresjonister,
som Monet og Renoir. Tyskland
kan skilte med filosofer i størrelse
Nietzsche og Kant, og England har Shakespeare.
Hva har Belgia? Belgia har tegneseriekunsten!
Både Tintin, Lucky Luke,
Spiralis, Viggo og smurfene er født i dette
landet, og den belgiske tegneseriearven
blir godt ivaretatt. Det finnes hele seks
høyskoler hvor du kan ta en Bachelor i
kunsten, og bare i Brussel er det 30 tegneseriebutikker
med nye og brukte serier.
Du finner også et eget museum dedikert
tegneserier.
Kafeer i art noveau-stil
Taverne Greenwich
7 Rue Des Chartreux.
Nydelig brasseri anno 1900, kjent for sine
sjakkspillende gjester.
Ultième Hallucinatie
316 Koningsstraat.
ultiemehallucinatie.be
Restaurert av arkitekten Paul Hamesse i
1904 i geometrisk art noveau-stil.
Et fantastisk spisested!
Museer i art noveau-stil
Horta Museum
25 Rue Américaine.
hortamuseum.be
Et komplett art noveau-museum dedikert
Belgias sentrale art noveau-arkitekt Victor
Horta. Selve huset ble oppført i 1889.
Musikkinstrumentmuseet
2 Rue Montagne de la Cour.
mim.fgov.be
Museet er spennende i seg selv med
en stor samling instrumenter, men Old
England-bygningen er i verdensklasse!
– Andre europeere løfter øyenbrynene
og får maten i halsen når vi kaller tegneserier
kunst. Men dette er typisk for Belgia,
sier Willem De Graeve, som vi møter
i Brussels tegneseriemuseum. Den omtrent
100 år gamle bygningen som huser tegneseriemuseet,
er tegnet av den kjente arkitekten
Victor Horta og er et utmerket
eksempel på art noveau, stilen du finner
så mye av her i byen.
Lite selvhøytidelig
– Vi leter etter den belgiske folkesjela.
Hvem er belgieren? spør jeg De Graeve.
– En belgier er en som vitser om alt og
ikke tar seg selv veldig høytidelig, sier han,
som selv er opptatt av tegneserier.
– Amerikanerne liker ikke at vi betegner
Brussel som verdens tegneserieby! De har jo
sine Walt Disney-figurer, Superman, Spiderman
og diverse helter, og mener det er de
som fortjener en by med den betegnelsen.
I Belgia har vi ingen superhelter. Vi har en
tradisjon med antihelter og hverdagshelter.
Derfor er det Brussel som er verdens tegneserieby,
sier han fornøyd, og guider oss entusiastisk
videre gjennom jungelen av kjente
og ukjente tegneserie figurer i museet.
Elsker å shoppe og feste
Vil du shoppe mer standsmessige klær enn
det du kan finne på et loppemarked, drar
du til området rundt Ste. Catherine-kirken,
hvor de også serverer den beste sjømaten
i byen. Her finner du hippe, unge
og lovende belgiske designere, som har
konsentrert seg rundt den nedre delen av
Rue Antoine Dansaert. De tilbyr både nytt
og gammelt, og secondhand-butikkene
har gjerne spesialisert seg på spesifikke
tidsperioder.
– Belgieren? Vi er en miks av gode bastarder.
Og det mener jeg positivt, sier Laurence
Duchene i butikken Idiz Bogam, som
har et stort utvalg av klær og sko inspirert
av 1940-tallet.
26 27

– Belgieren er åpen og multikulturell
og elsker god mat og drikke, shopping og
festing, sier hun og fortsetter:
– Vi er iallfall kunstneriske! Selv kongens
datter er skulptør, sier Duchene, og
innrømmer at det ikke er så lett å putte
belgieren i bås.
Welcome Hotel
I samme område finner vi Welcome Hotel.
Her er enda mer diversitet, som føles betegnende
for denne byen. Eieren har innredet
rommene med gjenstander og suvenirer
fra ulike land han har besøkt.
– Her kan du reise rundt hele verden
på 17 rom! sier Michel Smeesters.
I korridorene har han malt skilt rett
på veggene, som tar deg med til din destinasjon
for natten og forteller deg hvor
mange fot du har igjen før du er fremme.
Egypt eller Istanbul, Marrakech, Tibet,
Kina, India, Kongo eller Saigon. Du finner
noe for enhver smak.
– Jeg ville gjøre noe spesielt og også utnytte
alt vi har kjøpt med oss når vi har vært
ute og reist. Hos oss vil gjestene gjerne sove
i forskjellige rom hver natt! sier han.
Vil du brenne av flere euro enn du klarer i
dette området og er ute etter internasjonale
merkevarer som Prada, Gucci og Chanel,
skal du bevege deg mot Boulevard de Waterloo,
eller Waterloolaan. Husk at alle gater i
Brussel både har et fransk og et flamsk navn.
Dette kan by på forvirringer om du kjøper
kart som ikke tilbyr begge deler!
Afrikansk bydel
I sterk kontrast til Boulevard de Waterloo
ligger Matonge rett rundt hjørnet. Navnet
stammer fra en by i Den Demokratiske
Republikken Kongo, som var under belgisk
kontroll mellom 1870 og 1960. I Matonges
gater er Brussels afro-europeiske
befolkning i flertall, både som huseiere
og handelsstand.
– Det begynte med et par butikker
på 1970-tallet. Etter dette har Matonges
innbyggere strømmet i tusentall fra
Belgias tidligere koloni og andre afrikanske
land, sier Nicole Jocelyn, som har
bodd i bydelen i 30 år. Hun driver flere
frisørsalonger og er formann i handelsforbundet
i bydelen. Matonge fremstår i
dag som en spennende bydel med et stort
utvalg afrikanske restauranter, barer og
butikker.
– Hvem er belgieren for deg?
– Jeg er belgisk, sier Jocelyn og smiler.
En jente med rastafletter springer forbi.
En meget fargerikt kledt kvinne bærer på
noe som må være mat, men som jeg aldri
tidligere har sett. På den andre siden av
gaten står esker med grønnsaker fra fjerne
himmelstrøk stablet etasjevis på utstilling
Hos oss vil gjestene gjerne sove i forskjellige rom
hver natt! Det finner du ikke på andre hoteller.
for å friste forbipasserende. Afrikanske
rytmer høres fra andre etasje.
– Jeg føler meg så absolutt belgisk, men
jeg er også en verdensborger, sier Nicole
Jocelyn. Og gir oss muligens noe av kjernen
i den belgiske folkesjela; de er en god
blanding verdensborgere stuet sammen i et
av Europas minste land. Vi kjøper enda et
kremmerhus med pommes frites og majones
og ser en voksende antydning til en ekte
belgiers mage under beltestedet. Vi velger å
holde oss smurfende fornøyd. Uansett hva
som er den belgiske folkesjela, er Brussel
en by for livsnytere. Glade mennesker som
liker en kald øl og god mat. Og da kan resten
egentlig være det samme.<
SAS Braathens til Brussel
Avganger: SAS Braathens har mandag til
fredag tre avganger daglig mellom Oslo og
Brussel, samt to avganger på søndag.
Pris: Billettpriser fra kr 682,-.
Disse prisene gjelder én vei fra Oslo til
Brussel, bestilling via Internett og
inkluderer skatter, avgifter og
servicehonorar.
Vi tar forbehold om eventuelle endringer.
Bestilling: For bestilling og mer
informasjon ring SAS Braathens
Reisesenter, tlf: 05400, eller
se: sasbraathens.no
EuroBonus Som EuroBonus-medlem
opptjener du bonuspoeng på SAS Braathens
flyginger etter gjeldende vilkår. For
fullstendig opptjenings- og uttakstabell,
se: sasbraathens.no
Din bonusreise til Brussel bestiller du
på sasbraathens.no eller på EuroBonus
medlemsservice, tlf: 05400.
EuroBonus-tilbud
EuroBonus Reiser du fra Norge til Brussel
eller Amsterdam eller i februar, reduserer
vi poenguttaket med 50 % av normal
poengbelastning.
Tilbudet gjelder på SAS Braathens
direkteruter fra Norge til Brussel eller
Amsterdam, inkl. tilslutningsbillett med SAS
Braathens i Norge til Oslo. Bestillings- og
reiseperiode er 1. – 28. februar 2007 (siste
hjemreisedato). Vær oppmerksom på at
antall bonusplasser i helgene kan være noe
redusert.
Kampanjetilbudet per person:
15 000 poeng i Economy
25 000 poeng i Business
20 000 poeng i kombinasjon av
Economy/Business
Reise videre til Brugge?
Toget fra Brussel til Brugge tar under én
time og koster fra ca. kr 95,- én vei.
For mer informasjon, se: b-rail.be
Annonse
Nicole Jocelyn har
bodd i Matonge i 30
år og driver flere
28 frisørsalonger.
29

Aktiviteter i Brussel
1 Chocolaterie Duval
19 Rue des Chardons.
chocolaterieduval.com
Familiedrevet sjokoladefabrikk hvor du kan lage
15
din egen sjokolade. Norsk guide kan skaffes.
6
13
10
2 Kunst i undergrunnen
7
Turistinformasjonen på Grand Place.
brusselsinternational.be
9
8
Kontakt Brussels turistinformasjon og få en
oversikt over kunstverkene under byen. Hele 58
stasjoner er dekorert!
5
4
2 3
3 Tegneserie-tur
14
Turistinformasjonen på Grand Place.
brusselsinternational.be
Lei en guide til å vise deg de fineste
tegneserieveggene i Brussel. Eller hent et gratis
kart på turistinformasjonen og gå alene.
Shopping i Brussel
4 Godiva
22 Grand Place. (Se web-siden for flere utsalg!)
godiva.be
Hausset opp som verdens beste sjokolade
av britiske Vogue og luksuselskende, fjonge
kvinner over hele verden.
12
1 11
© Rough Guides
Annonse
5 Neuhaus
27 Grand Place. (Se web-siden for flere utsalg!)
neuhaus.be
Klassiker grunnlagt i 1857 med sans for godt
håndverk og naturlige råvarer. Selger over 80
ulike typer praliner!
6 Stijl
74 Rue Antoine Dansaert.
Belgias fremste designere, som Ann
Demuelemeester og Dries Van Noten, er å finne
i denne kreative klesbutikken.
Klassiske kneiper i Brussel
7 A la Mort Subite (Den brå død)
7 Rue Montagne aux Herbes Potagères.
alamortsubite.com
Få minutters gange fra Grand Place. Drevet av
samme familie i generasjoner.
8 Delirium Café
4A Impasse de la Fidélité.
deliriumcafe.be
Pittoresk og levende kneipe med gamle, artige
reklameplakater og skilt på veggene. Lokker
med 2500 sorter øl!
9 Le Cirio
18 – 20 Rue de la Bourse.
God blanding av uformelt og formelt klientell.
Serverer godt øl i korrekte glass og noe mat.
Spisesteder i Brussel
10 Belga Queen
32 Rue Fossé-aux-Loups.
belgaqueen.be
Det som tidligere var banken Crédit du Nord,
fungerer nå som brasseri med separat østersbar,
egenkreerte cocktailer og øl-meny.
11 Les Brasseries Georges
259 Avenue Winston Churchill.
brasseriesgeorges.be
Typisk livlig belgisk brasseri med mange gode
fiske- og skalldyrretter på menyen.
12 Le Pain Quotidien
124 Avenue Louise.
lepainquotidien.com
Koselig bakeri med nydelig brød, syltetøy,
bakverk og quicher. Åpner kl. 07.00!
Hoteller i Brussel
13 Radisson SAS Royal
47 Rue du Fosse-aux-Loups.
radissonsas.no
Prisnivå: Fra ca. kr. 1910,-.
Moderne firestjernes hotell sentralt i Brussel.
14 Royal Windsor Hotel
5 Rue Duquesnoy.
royalwindsorbrussels.com
Prisnivå: Fra ca. kr. 1630,-.
Flott hotell med enkelte fashion rooms, innredet
av belgiske designere. En estetisk opplevelse.
15 Welcome Hotel
5 Rue du Peuplier.
hotelwelcome.com
Prisnivå: Fra ca. kr. 640,-.
Koselig og sentralt trestjernes hotell med
hyggelig vertskap. Et funn!
30 31

Byen, som står på
verdensarvlisten til
UNESCO, er en flott
bevart middelalderby
med kanaler og
hestedrosjer.
Tre på gata:
Lokalbefolkningens beste
Brugge-tips!
Dominique Persoone
på The Chocolate Line
tiltrekker seg stor
oppmerksomhet med
ville sjokoladepåfunn
– og noen gode, som
lavendelsmak og
kandiserte appelsiner
dyppet i sjokolade.
Vinduet til
Chocolaterie
Sukerbuyc er et
fristende skue.
Bram Meulebrouck
– Hei! Har du en favorittrestaurant i
Brugge?
–Ja, det må være den vegetariske
lunsjrestauranten De Bron på Katelijne
Straat, sier Bram Meulebrouck.
– Hvorfor?
– Fordi de har god mat! Jeg er student og
har ikke så mye penger, men hit kan jeg
gå og spise og kose meg uten å ødelegge
budsjettet totalt.
Brugge
Europas sjokoladehovedstad
En times togtur fra Brussel ligger den lille,
romantiske, brosteinbelagte byen Brugge og
dufter av nylaget sjokolade.
Brugge er ingen glemt by. Millioner av
turister besøker Belgias fremste turistmål
hvert år og de omtrent 120 000 innbyggerne
i stor-Brugge har nok å gjøre. De
store hordene ankommer i juli og desember,
men kommer du i en stille måned,
kan du bruke dagen til å spasere over små
bruer langs byens vakre kanaler eller beundre
små hus og hager i middelalderstil.
Finn roen i byens klosterhage, i en båt
på kanalene, eller i en hestevogn på vei
gjennom byen. Brugge, med røtter
tilbake til 1300-tallet, er i dag å finne
på UNESCOs verdensarvliste.
Brugge har en egen atmosfære og
er en flott by å vandre rundt i. Den er
såpass liten at du får sett det som er å
se på relativt kort tid, og du har også
anledning til å stoppe og ta deg litt å
drikke på en av de mange pubene. Dette
er dessuten byen i Europa med flest sjokoladeutsalg
per kvadratmeter!
Kathy Chritiaens
– Hei! Har du en favorittrestaurant i
Brugge?
–Hm … Jeg foreslår Stil Ende, sier Kathy
Chritiaens.
– Hvorfor akkurat den?
– De har mye god sjømat. Jeg er dykker
og jeg er veldig glad i skalldyr. På Stil Ende
liker jeg spesielt godt det de serverer, og de
tilbereder maten utrolig pent der, sier hun.
Claeys Marcel
– Hei! Har du en favorittrestaurant i
Brugge?
– Ja, sier Claeys Marcel, som står og venter
på bussen. Han foreslår De Castellion.
– Hva er grunnen til det?
– Fordi alt er godt der, sier han. De
serverer typisk belgisk mat!
Til å få dilla på!
Hva med å teste wasabisjokolade, sjokolade
med colasmak eller en aroma av
julegran?
Bestiller du i forveien, kan du overvære
en sjokoladeseanse og lære en hel del om
hvordan snasket fremstilles. Sjokolade varmes
opp og avkjøles i former slik at det dannes
hulrom og vies plass til de mest innbydende
fyllinger; frukt kremer, smørkremer,
karamelliserte hasselnøtter, trøffel eller karamell.
Sett fast bunnen og pralinene er
klare for oss som fråtser i godsaker!
Sjokolade med sigarsmak
Dominique Persoone er eksperimentell sjokolademaker
utenom det vanlige. Han har
latt seg inspirere av filmen Sjokolade med
Juliette Binoche i hovedrollen, og videreutviklet
de klassiske pralinene. På Chocolate
Line kan du få Havana-sjokolade med en
ettersmak av sigarer eller hot chilisjokolade.
Herr Persoone har testet ut de fleste
snodige ideer.
– Jeg elsker sjokolade! Det som er viktigst
for resultatet er ingrediensene du bruker.
Da jeg skulle utvikle chilisjokoladen
måtte jeg smake på rundt 60 typer chili
på et marked i Antwerpen før jeg var fornøyd,
ler Persoone.
Det eksperimentelle vinner frem
Én gang i året reiser han til Mexico for å
plukke ut de beste kakaobønnene.
– Jeg har eksperimentert med svinedyre
bær fra Himalaya og har en morsom
sjokolade med colasmak som prikker i
munnen når du tar en tygger. Ikke alt er
like vellykket, men jeg elsker å lage sjokolade,
sier han så ivrig at man skjønner
at mannen spiser mye sukker.
– I begynnelsen lo de av meg i byen og
mente jeg var altfor eksperimentell. Nå er
jeg president i sjokoladeforeningen i byen
og selger bra, til både turister og lokalbefolkning.
Ingen ler av meg nå lenger!
The Chocolate Line
Simon stevinplein 19.
thechocolateline.be
Kreativ sjokolade med alle mulige smaker og en
meget entusiastisk Dominique på kjøkkenet.
Chocolaterie Sukerbuyc
Katelijnestrasat 5.
sukerbuyc.be
Har spesialisert seg på de tradisjonelle belgiske
pralinene og gjør det meget bra.
Sjokoladefestivalen
choco-late.be
Brugge har viet en egen festival til ære for
sjokoladen, denne avholdes i år fra 6. – 10. april.
32 33

Annonse
Kniplingsbyen Brugge
Du går ikke mange skritt i Brugge uten
å se butikkvinduer fylt av hvite tekstiler
med blonder og kniplingsborder.
En gang var Brussel Europas kniplinghovedstad.
Broderier fra Brugge var en
veldig viktig handelsvare for Belgia og
svært moderne både i Paris og London.
I sin gullalder, på 1300- og 1400-tallet,
handlet kjøpmenn fra Brugge med italienere,
spanjoler og østeuropeere. Og det
er også noe å ta med seg hjem i dag.
Grietje Gussement på ´t Verwennerietje
har lært kunsten av sin mor og jobber blant
annet med å demonstrere teknikken for
nysgjerrige turister:
– Det er slettes ikke vanskelig, det roer
deg ned selv om du er en nervøs person!
Arbeidet er tidkrevende og ment for
tålmodige sjeler. Stoffet er veldig delikat,
også i dag. Og skal du ha duker, lommetørkler
eller hansker, får du kjøpt spesielt
vakre saker i Brugge. Grietje Gussement
hadde en vid kniplingsbord nederst
på brudekjolen sin da hun giftet seg for
noen år tilbake:
– Jeg gråt da svigermor tråkket på den!
Borden var langt dyrere enn selve kjolen,
sier hun, og kan le av minnene i dag.
’t Apostolientje
Balstraat 11.
Tel. +32 (0) 50 33 78 60.
Har mange nydelige, gamle kniplinger utstilt
som du kan kikke på, samt nye til salgs. Og
her er alle kniplinger håndlagde.
Kantcentrum
Peperstraat 3A.
kantcentrum.com
Non-profit organisasjon, dannet
i 1970, som jobber for å bevare
kniplingskunsten. De arrangerer
bl.a. kurs og demonstrasjoner.
’t Verwennerietje
Stoofstraat 4 – 7.
tverwennerietje.com
En levende butikk og workshop
hvor litteratur, materialer og
produksjon er å finne side om side.
Grietje Gussement
demonstrerer
kniplingsteknikker
på´t Verwennerietje.
Shopping
Brugge er en utpreget turistby og har da også lagt til rette for shoppeglade
besøkende ved å sørge for kort avstand mellom mange gode butikker.
Det er noe for enhver smak over hele byen.
Callebert
Vollestraat 25.
callebert.be
Designorientert, moderne innredningsbutikk
med mange fristelser.
De Ark Van Zarren
Zuidzandstraat 19.
arkvanzarren.be
Spennende interiørbutikk spesialisert
innen tre stiler; romantisk, landlig og
samtid.
Eyewear Shop Hoet
Vlamingstraat 19.
Nr. 17
Niklaas Desparsstraat 17.
hoet.be
Brilledesigneren til Elton John og Bill Gates
har både optisk forretning og interiørbutikk i
hjembyen.
The Bear Necessities
Groeninge 23.
thebearnecessities.be
Fantastisk butikk fylt til randen av teddybjørner.
Delicatessen De Westhoek
Noordzandstraat 39.
Lokale og utenlandske delikatesser som pølser,
pateer, ost og pannekaker.
Quijo
Breidelestraat 18.
quijo.be
Butikken til Peter Quijo, en av Belgias mest
anerkjente gullsmeder, er verd et besøk.
– Om enn bare for å titte!
Matmarked
Market square
Bugnende marked åpent hver onsdag
fra kl. 08.00 – 13.00.
34 35