KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no

More documents

Recommendations

Info

lei av at mediehverdagen passer så dårlig til idealet om journalistikken som opplysende og løsningsorientert. Journalistene selv vil gjerne utføre håndverket sitt på en måte som understreker at det faktisk er forskjell på å jobbe i politisk avdeling og Rampelys. Er det ikke på tide at journalistikken og politikken bestemmer seg for å gjøre hverandre gode, ved å gjøre debatten bedre? Paradoksalt nok vil en slik debatt bli vanskeligere for politikerne. For selv om skandaler, spill og tabloide spørsmål kan være slitsomme, er det først når journalistene borer i politiske detaljer og sammenhenger at vi virkelig begynner å svette. Dessuten fortjener velgerne kritiske oppfølgingsspørsmål som ikke kan avfeies med ferdigpreparerte en-linjere fra partienes kommunikasjonsavdelinger. Skal du komme i media, kreves store ord. Det er sjelden plass til alle nyansene som selvsagt finnes. Siden vi håper denne artikkelen skal fange journalistenes interesse, formulerer vi derfor hovedbudskapet vårt på pressens vis: Norsk politisk journalistikk er syk. Den er smittet av sportsjournalistikken, og lider av overflatiskhet og alvorlig mangel på relevans. Symptomene er flokkmentalitet, skandalerytteri og kommentatorvelde. Resultatet er at det politiske ordskiftet fordummes, og politikkens kraft svekkes. Sykdommen er langt framskreden både i medienes nyhetsdekning, i TVdebattene og hos de politiske kommentatorene. Det begynner å haste med å finne en kur. Terningkast en Som allmennkringkaster har NRK et spesielt samfunnsansvar. NRK får lisenspenger for å bidra til å styrke demokratiet gjennom uavhengig, kritisk og opplysende journalistikk. Som det heter i NRKs egen formålsparagraf: Selskapet skal gjennom programvirksomhet nasjonalt, regionalt og på fylkesnivå [...] konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfriheten, de demokratiske grunnverdier og de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskes frihet og verdighet. Programvirksomheten skal preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og skal legge vekt på det vesentlige. NRK skal også … ... støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og debatt om samfunnsspørsmål, også for mindretall og spesielle grupper. Hvis dette faktisk skulle vært styrende for NRKs programvirksomhet, hvordan ville da et debattprogram i en norsk kommunevalgkamp sett ut? Et allsidig og saklig program, som la vekt på det vesentlige i politikken? Slik ville det ikke sett ut: Tromsø kulturhus, tirsdag 4. september 2007. Til tonene av Fred Glesnes’ orkesters småfunky jazzmusikk kommer en opplagt Knut Olsen ut på gulvet til applaus fra publikum. Det er folkemøte om miljø, og Olsen vet hva miljøsaken bør handle om. Inngangsspørsmålet til Aps Helga Pedersen er miljødebatten i et nøtteskall: Synes du Brende og Sponheim opptrer uredelig overfor Helen Bjørnøy? Et kvarter inn i debatten snakker Senterpartiets Åslaug Haga og KrFs Inger Lise Hansen febrilsk i kor om hvem som tok ordet fra hvem, mens Knut Olsen forgjeves, men tydelig fornøyd, forsøker å styre 7 SAMTIDEN 1•2008 KOMMENTARIATETS DIKTATUR
8 SAMTIDEN 1•2008KOMMENTARIATETS DIKTATUR ordet. Helen Bjørnøys latter høres i bakgrunnen, mens Lars Sponheim vifter med pekefingeren. Rune Andersen setter et verdig punktum for kveldens debatt med å parodiere Per Sundnes (som mener Inger Lise Hansen «er så lekker at han vurderer å bytte fil»), Åge Hareide og Ole Paus. Med sin seks minutters enetale er han den som får ordet mest i kveldens debatt. Kristin Clemet har helt rett når hun kaller NRKs folkemøter for «underholdningsprogram med mulighet for å snakke litt politikk». Men det er jo ikke noe galt med underholdning. For vår del må gjerne Knut Olsen, Rune Andersen og Fred Glesnes få sitt eget daglige show på statskanalen, hvor de kan komme med vittige avbrytelser, parodiere kjendiser og spille saksofon. Det er når dette showet faktisk utgjør hele valgkampdekningen til den norske allmennkringkasteren på tv, at varsellampene burde lyse hos flere enn oss. Dagen derpå, onsdag 5. september 2007, og Dagbladet og VG vurderer gårsdagens miljødebatt. Det vil si: Dagbladet og VG vurderer gårsdagens paneldeltakere. Her er det knapt ett ord om miljø. Med mindre vi ser bort fra ordet «skinnnikkers», som Åslaug Haga beskyldte Børge Brende for å bruke for ofte i sin tid som miljøvernminister, og som Dagbladet og VG bruker mesteparten av spalteplassen sin på. Ellers kan vi lese at Åslaug Haga er «dreven og frekk, men kanskje litt vel eplekjekk» (Db) og «kunnskapsrik og morsom samtidig» (VG). Børge Brende «brenner for temaet» (VG) og lar seg aldri «vippe av pinnen» (Db). Helga Pedersen derimot ble «litt overflødiggjort i debatten» (VG), selv om hun var «rolig, klar og tydelig» (Db). Helen Bjørnøy «har funnet sin egen form» (VG), og «framsto som en offensiv og debattsikker miljøforkjemper» (Db). Inger Lise Hansen er ifølge Dagbladet «engasjert, offensiv og litt overtent», mens hun ifølge VGs skala for offentlig framtoning, kommer ut som «nokså defensiv» og «ganske sur». Lars Sponheim «kom seg mot slutten av debatten og turte å nevne noen harde prioriteringer» (VG). Hvilke prioriteringer får vi aldri vite. Også NRK har et eget dommerpanel, som vurderer debattantenes innsats allerede samme kveld. Panelets dom er hovedoppslaget på NRKs nettsider. Ingebrigt Steen Jensen mener Helen Bjørnøy ble debattens store vinner, fordi hun var «kompromissløs og tøff når det gjaldt ting som ikke er populære hos velgerne». Bente Engesland mener Spon- ” ” Det er når dette showet faktisk utgjør hele valgkampdekningen til den norske allmennkringkasteren på tv, at varsellampene burde lyse heim framsto «mest som en moderat brumlebasse», og tapte debatten. Etter folkemøtet i Trondheim 28. august, kommer Steen Jensen med følgende karakteristikk av Senterpartiets Ola Borten Moe: «Han var saklig og tydelig og hadde en eller annen form for appell». Som i Idol handler Folkemøtet om x-faktoren, «det lille ekstra». Samtidig som avisene skriver om «miljøsaken som forsvant i valgkampen», bruker de all sin spalteplass på å vurdere miljøpolitikernes form framfor deres innhold. Hvor mange, bortsett fra KrFs infoavdeling, bryr seg om Inger Lise Hansen var sur eller blid? Er virkelig det viktigste spørsmålet for velgere som ikke
Page 1 and 2: 4 SAMTIDEN 1•2008KOMMENTARIATETS
Page 3: 6 SAMTIDEN 1•2008KOMMENTARIATETS

KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?