17.11.2012 Views

KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no

KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no

KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

10<br />

SAMTIDEN 1•2008<strong>KOMMENTARIATETS</strong> <strong>DIKTATUR</strong><br />

Journalistenes stadig økende vektlegging<br />

av sin egen stemme må skyldes<br />

en oppfatning av at de selv har helt særlige<br />

forutsetninger for innsikt og formidling<br />

av sannhet. I virkeligheten fortjener<br />

denne utviklingen å problematiseres,<br />

fordi journalisters utgangspunkt selvsagt<br />

er like subjektivt og farget av omgivelsene<br />

som alle andres. Som medieforsker Paul<br />

Bjerke skrev om «Medievalgkampens<br />

konsekvenser»: 2<br />

I en undersøkelse gjen<strong>no</strong>mført av Jan<br />

Fredrik Hovden ved Høgskolen i Volda<br />

svarer over 80 prosent av <strong>no</strong>rske journalister<br />

at det ikke fremmer demokratiet<br />

å la politikere slippe uavbrutt<br />

til orde. De oppfatter det som dårlig<br />

journalistikk å la politikere selv få<br />

velge hva de mener er viktig og riktig<br />

å få sagt. Politikken må formidles av<br />

journalister, som da åpenbart mener<br />

å besitte en spesiell evne til å få fram<br />

hva politikere ’egentlig’ mener, slik vi<br />

ofte får NRK-journalistenes analyse av<br />

hva en politiker har sagt straks politikeren<br />

er gått av lufta.<br />

Kommentariatet har i dag svært mye makt<br />

over den <strong>no</strong>rske politiske samtalen. Makten<br />

brukes på en måte som øker avstanden<br />

mellom politikere og velgere, og gir<br />

journaliststanden nær et tolkningsmo<strong>no</strong>pol<br />

som innebærer stor påvirkningskraft<br />

på velgernes oppfatninger og forståelse.<br />

At journalister, med utgangspunkt i egen<br />

forståelse, setter dagsorden for den politiske<br />

debatten, skjer ikke bare i kommentarer.<br />

Egne ståsted, og hensynet til<br />

mediets redaksjonelle eller kommersielle<br />

profil, vil legge premisser for vinklinger,<br />

både i nyhetsoppslag og debatter. Som når<br />

Oddvar Stenstrøm setter tonen om skole i<br />

TV2s folkemøte fra Bodø, 29. august:<br />

– Innrømmer du, Øystein Djupedal, at<br />

Norge har en ganske slapp koseskole,<br />

slik mange har hevdet ganske lenge?<br />

Neste spørsmål:<br />

– Er det ikke litt skremmende at vi<br />

skriver 2007, og først da innser <strong>no</strong>rske<br />

politikere at vi må stille krav i<br />

skolen?<br />

Til Siv Jensen:<br />

– Hvordan reagerte du da kunnskapsministeren<br />

krøp til korset?<br />

Til Anniken Huitfeldt:<br />

– Er du enig med Djupedal at vi har<br />

stilt for lite krav og vært for snillistiske?<br />

Stenstrøm igjen:<br />

– Vet du hva Kunnskapsløftet er for<br />

<strong>no</strong>e? Kunnskapsløftet betyr følgende:<br />

Elevene skal kunne uttrykke seg<br />

muntlig og skriftlig, skal kunne lese og<br />

regne og bruke digitale verktøy. Dette<br />

visste jeg for femti år siden, jeg. Odd<br />

” ”<br />

For Kristiansen og TV2 er den gode spissformuleringen<br />

viktigere enn den treffsikre<br />

analysen, og det ene har en tendens til å fange<br />

det andre<br />

Einar Dørum, er ikke dette bare tøvete<br />

selvfølgeligheter da?<br />

Til Dagrun Eriksen:<br />

– Når vi i 2007 innser at skolen er til for<br />

å lese og skrive, da er det <strong>no</strong>e gæærnt?<br />

Til Ola Borten Moe:<br />

– Synes du det er for slapt på skolen?<br />

Til Djupedal:<br />

– Du er vel enig i det, Djupedal, at det<br />

ble litt mye matprat sist vi diskuterte<br />

skolen?

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!