KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no
KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no
KOMMENTARIATETS DIKTATUR - Idunn.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
10<br />
SAMTIDEN 1•2008<strong>KOMMENTARIATETS</strong> <strong>DIKTATUR</strong><br />
Journalistenes stadig økende vektlegging<br />
av sin egen stemme må skyldes<br />
en oppfatning av at de selv har helt særlige<br />
forutsetninger for innsikt og formidling<br />
av sannhet. I virkeligheten fortjener<br />
denne utviklingen å problematiseres,<br />
fordi journalisters utgangspunkt selvsagt<br />
er like subjektivt og farget av omgivelsene<br />
som alle andres. Som medieforsker Paul<br />
Bjerke skrev om «Medievalgkampens<br />
konsekvenser»: 2<br />
I en undersøkelse gjen<strong>no</strong>mført av Jan<br />
Fredrik Hovden ved Høgskolen i Volda<br />
svarer over 80 prosent av <strong>no</strong>rske journalister<br />
at det ikke fremmer demokratiet<br />
å la politikere slippe uavbrutt<br />
til orde. De oppfatter det som dårlig<br />
journalistikk å la politikere selv få<br />
velge hva de mener er viktig og riktig<br />
å få sagt. Politikken må formidles av<br />
journalister, som da åpenbart mener<br />
å besitte en spesiell evne til å få fram<br />
hva politikere ’egentlig’ mener, slik vi<br />
ofte får NRK-journalistenes analyse av<br />
hva en politiker har sagt straks politikeren<br />
er gått av lufta.<br />
Kommentariatet har i dag svært mye makt<br />
over den <strong>no</strong>rske politiske samtalen. Makten<br />
brukes på en måte som øker avstanden<br />
mellom politikere og velgere, og gir<br />
journaliststanden nær et tolkningsmo<strong>no</strong>pol<br />
som innebærer stor påvirkningskraft<br />
på velgernes oppfatninger og forståelse.<br />
At journalister, med utgangspunkt i egen<br />
forståelse, setter dagsorden for den politiske<br />
debatten, skjer ikke bare i kommentarer.<br />
Egne ståsted, og hensynet til<br />
mediets redaksjonelle eller kommersielle<br />
profil, vil legge premisser for vinklinger,<br />
både i nyhetsoppslag og debatter. Som når<br />
Oddvar Stenstrøm setter tonen om skole i<br />
TV2s folkemøte fra Bodø, 29. august:<br />
– Innrømmer du, Øystein Djupedal, at<br />
Norge har en ganske slapp koseskole,<br />
slik mange har hevdet ganske lenge?<br />
Neste spørsmål:<br />
– Er det ikke litt skremmende at vi<br />
skriver 2007, og først da innser <strong>no</strong>rske<br />
politikere at vi må stille krav i<br />
skolen?<br />
Til Siv Jensen:<br />
– Hvordan reagerte du da kunnskapsministeren<br />
krøp til korset?<br />
Til Anniken Huitfeldt:<br />
– Er du enig med Djupedal at vi har<br />
stilt for lite krav og vært for snillistiske?<br />
Stenstrøm igjen:<br />
– Vet du hva Kunnskapsløftet er for<br />
<strong>no</strong>e? Kunnskapsløftet betyr følgende:<br />
Elevene skal kunne uttrykke seg<br />
muntlig og skriftlig, skal kunne lese og<br />
regne og bruke digitale verktøy. Dette<br />
visste jeg for femti år siden, jeg. Odd<br />
” ”<br />
For Kristiansen og TV2 er den gode spissformuleringen<br />
viktigere enn den treffsikre<br />
analysen, og det ene har en tendens til å fange<br />
det andre<br />
Einar Dørum, er ikke dette bare tøvete<br />
selvfølgeligheter da?<br />
Til Dagrun Eriksen:<br />
– Når vi i 2007 innser at skolen er til for<br />
å lese og skrive, da er det <strong>no</strong>e gæærnt?<br />
Til Ola Borten Moe:<br />
– Synes du det er for slapt på skolen?<br />
Til Djupedal:<br />
– Du er vel enig i det, Djupedal, at det<br />
ble litt mye matprat sist vi diskuterte<br />
skolen?