2010 nr 2.pdf

More documents

Recommendations

Info

ifølge skolelovens § 15 ilægges en bod fra 1- 25 kr. Som gyldig grund regnes: Barnets sygdom og uføre. Blir efter et kvartals forløb de ugyldige forsømmelser over 5 % gjøres straks indberetning til skolestyret. 4. Ethvert barn skal møde paa skolen i betimelig tid. I maanedene fra og med april til og med september begynner skolen klokken 8, i oktober, november, februar og mars klokken 8 ½ og i desember og januar klokken 9. Børnene maa ikke komme paa skolen tidligere end en 1/2 time før undervisningen begynder. 5. Barnet maa gives tilstrækkelig tid hjemme til at lære sine lekser, og foreldre eller forsørgere maa paase at leksen læres ordentlig. 6. Børnene skal ha sine skolesager (skolebøger, skrivebøger, penne, grifler, tegnesager osv.) i orden. Skolesagene maa behandles ordentlig, ikke tilsmudses, udrables eller fordærves paa nogen maade, og ikke lægges igjen paa skolen uden lærerens elle lærerindens tilladelse. 7. Børnene skal være renvaskede og kjemmede naar de kommer paa skolen. Klærne kan gjerne være lappede, men de maa være hele og rene. Er et barn befengt med utøi vises det hjem fra skolen. 8. Naar et barn flytter ut av kredsen, maa anmeldelse derom straks ske til læreren eller lærerinden med afgivelse af sted og skole hvortil barnet er flyttet hen. 9. Kan ikke foreldre eller forsørgere skaffe sine børn de nødvendige klær og bøger til skolegang, maa de straks derom henvende sig til læreren, lærerinden eller nærmeste medlem af tilsynsudvalget som paa bedste maade har at faa manglene afhjulpen. 10. Forsørgere af fremmede børn har i alle dele at forholde sig som foreldre for barnet. Mangler saaledes et saadant barn klær, bøger eller andre fornødne skolesager, blir det manglende, forsaavidt forsørgeren ikke frivillig anskaffer samme, at anskaffe for forsørgerens regning, og barnets ugyldige forsømmelse vil paadrage forsørgeren mulkt. 11. Foreldre og forsørgere har alltid adgang til at overvære undervisningen paa skolen, og det ville være ønskelig at denne adgang ofte blir benyttet, især af mødrene, da disse i reglen har mest at gjøre med barnets tilsyn ogsaa hva skolegang angaar. 12. Har foreldre eller forsørgere noget at besvære sig over vedkommende skolen, har de at henvende sig til læreren eller lærerinden eller tilsynsudvalget. Saadan henvendelse til læreren eller lærerinden maa dog ikke ske i undervisningstiden. Heller ikke maa foreldre eller forsørgere eller nogen anden laste lærer, lærerinde eller skole i børnenes nærværelse. 13. Det henstilles til foreldre og forsørgere at ha aabne øine for skolens betydningsfulde gjerning og gjøre hva de kan for et alvorligt og kraftigt samarbeide med skolen. Det maa erindres at vore børns, vårt folks, kirkens og fædrelandets fremtid i saa mange henseender er afhengig af folkeskolens arbeide. Gjerdrum, 18. Januar 1904 Th. Bræck, Jens Torshov, Sigurd Stokstad, Martin Wulfhoft, Kristian Gjerdrum, Otilie Kristofersen, Anna Tvedt, Hjalmar Moe 8 Skytilen nr 2 2010
Perlemuslinger i Ullensaker av Gunnar Bye Elveperlemuslingen (Margarifera margarifera, perlebærer) fantes i større mengder i tidligere tider, særlig i enkelte kystvassdrag i Sør-Norge, men den var også utbredt i enkelte bekker og elver i det indre Østlandet. Denne muslingen var i gamle dager, særlig på 1600-tallet, svært ettertraktet. Hersjøen og Risa (elva fra Hersjøen ned til Andelva) var et område som hadde svært gode vilkår for denne muslingen. I vår tid er dessverre denne muslingen sterkt truet av forurensning. Elveperlemuslingen er avhengig av et samarbeid med ørret for å kunne formere seg og overleve. Derfor er det et livsvilkår med rent, rennende vann og en solid ørretstamme. Voksen elveperlemusling er 12-15 cm lang og kan bli 120 år gammel. Den står på høykant i elvebunnen. Om høsten gyter den bittesmå larver. Disse ørsmå larvene fester seg på gjellene til forbipasserende ørret hvor de lever et parasittliv. Etter et år løsriver de seg og søker ned til elvebunnen. Tre – fire år seinere dukker de opp som små muslinger. Når enkelte av disse muslingene får i seg sandkorn eller ufordøyelige insekter, så kapsles fremmedlegemene inn, og det oppstår perler. Perlefisket i Hersjøen på 1600-tallet foregikk etter strenge forordninger gitt av danskekongen Christian 5. Høstingen av perler kunne bare skje hvert 12. år. Man fant i snitt ca. 2-4 perler per tønne musling. Det Skytilen nr 2 2010 hele forgikk under nøye tilsyn. Ulovelig perlefiske eller salg av slike perler ble straffet med store bøter eller soning på Bremerholm fengsel i Danmark. I 1683 overdro kongen inntekten av det norske perlefisket til dronning Charlotte Amalie. Dette tyder på at perlefiske i Norge på den tiden hadde et visst omfang. I smykkesamlingen, tilhørende den danske kongefamilien, finnes det sannsynligvis bevarte smykker med perler fra Norge, ja kanskje endog fra Hersjøen. Kilde: Dolmen/Kleiven: Elvemuslingen i Norge, Zoologisk serie: 1997-6 Tegning: Ole Kjønstad 9
Page 1 and 2: Nr 2 - 2010 27. årgang Fletstein g
Page 3 and 4: Mål og vekt (2): ”Åtte potter r
Page 5 and 6: Forordningen av 1683 hadde også en
Page 7: kestokken. Avstraffelsen kunne sikk
Page 11 and 12: Bergen fant han 4 forskjellige skri
Page 13 and 14: Jeg har ikke normert til utallelikn
Page 15 and 16: le det også produsert noen få uku
Page 17 and 18: måtte greie seg som best de kunne.
Page 19 and 20: Visste du…? Historiske og andre f
Page 21 and 22: Fra flyulykken i 1946 flygeren ikke
Page 23 and 24: vises en illustrasjon fra en av Car
Page 25 and 26: ”Jeg graver og du spør” av Tom
Page 27 and 28: Fra slektledd til slektledd gikk de
Page 29 and 30: edshuset på Jessheim. Alle kulturm
Page 31 and 32: AV INNHOLDET Mål og vekt s3 A Bloc

2010 nr 2.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?