Suksess smitter - Finnmark fylkeskommune

forskning
URBANT ELLER LANDLIG: Bosetninga
i Finnmark er et spennende tema
som Mai Camilla Munkejord ved
Høgskolen i Finnmark vet mye om.
Foto: Trond Magne Henriksen
Drømmen om å
bo i et nordlig
landskap
”Da Birgitta valgte å søke jobb i Vadsø, så var
det fordi hun ønsket å gjøre noe eksotisk og
annerledes. Hun var ung og singel på den tiden,
og hadde bak seg en liten praksisperiode i Tromsø
samt noe jobberfaring i det hun beskriver som
en ”sedat” småby på Østlandet. Hun ønsket å
jobbe intensivt en kortere periode på et spennende
sted for å tjene penger til en jordomseiling, og et
vikariat ved kontoret til NRK Finnmark i Vadsø
passet perfekt inn i denne planen.
Jobben viste seg å være enda mer artig og
utfordrende enn det Birgitta hadde tenkt på
forhånd, og av ulike grunner har Birgitta blitt
boende i Vadsø – med unntak av et par år da
hun og familien arbeidet og studerte i Oslo. Hun
forklarer at det var minst like spennende å jobbe
som journalist i NRK Finnmark som i NRK
Dagsnytt i Oslo. Og ikke minst, legger hun til:
Hverdagslivet i Vadsø med korte avstander og
ingen transporttid fristet også veldig etter daglige
timer på buss og trikk i Oslo. Derfor flyttet hun og
familien tilbake til Vadsø etter å ha prøvd lykken i
hovedstaten.”
Bruttolønnsnivået i Finnmark
– mindre lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn
Av Mai Camilla Munkejord
Et viktig aspekt ved det å ha en jobb, er å få en fast
inntekt. Den gjennomsnittelige bruttolønnen blant
personer bosatt i Finnmark var i 2004 14% lavere
enn gjennomsnittelig bruttolønn på landsbasis 1 .
For å få en forståelse av innbyggernes økonomi i
fylket, må dette imidlertid ses i sammenheng med en
rekke andre faktorer. For det første finner vi i regi av
Tiltakssonen særordninger for Finnmark (og Nord-
Troms) som lavere skatt, høyere barnetrygd og gode
avskrivningsordninger for studielån. Dessuten er det
rimelig å skaffe seg bolig i store deler av fylket 2 , og
mange hushold har tilgang til rimelig fisk, kjøtt og
bær av ypperlig kvalitet, hvilket reduserer familiens
matbudsjett.
Det er videre svært interessant at kvinner og menn i
Finnmark har et betydelig
(!) likere lønnsnivå enn det
for s k n i n g
Birgittas fortelling er en del av mitt forskningsprosjekt
om migrasjon, kjønn og stedsfortellinger i Finnmark.
Én av tematikkene i undersøkelsen handler om
hvordan innflyttere i Vadsø og Havøysund begrunner
sitt flyttevalg. De umiddelbare faktorene handler ofte
om kjærlighet, jobbmuligheter eller om drømmen
om å bo i et eksotisk landskap. Når så innflytterne
får anledning til å utdype svaret, blir det tydelig
hvor komplekst dette med flytting egentlig er. De
ovennevnte begrunnelsene blir vevd inn i en rekke
andre faktorer og forhold relatert til blant annet
utdanning, livsfase og konkrete erfaringer, som til
sammen på et bestemt tidspunkt bidro til at mine
informanter som enkeltmennesker og som familier
valgte å flytte til Finnmark. Oppsummert kan vi si
at de mest betydningsfulle faktorer som er med på å
forme en avgjørelse om å bosette seg i Finnmark er
som følger:
den enkeltes erfaringer fra steder man selv har
vokst opp og senere vært bosatt, (sviger)foreldres
bosted og flyttemønster, forestillinger om det
nordlige landskapet, om Finnmark og tiltakssonen, og
som er tilfellet i resten av landet. Menn tjener mer
enn kvinner i Finnmark også, men dersom vi ser på
SSBs tall for 2004 som omfatter alle kvinner og menn
i arbeid uansett stillingsprosent, er lønnsnivået mye
jevnere i nord enn i sør. Måsøy er likevel en av de
kommunene i Finnmark med størst lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn: Kvinnene tjener 62% av
mennenes inntekt, hvilket er på et relativt nivå med
landet for øvrig (gjennomsnittlig brutto i kommunen:
222 500). I Vadsø tjener kvinnene 77% av mennenes
lønn (gjennomsnittlig brutto i kommunen: 255 300).
Ettersom Vadsø er en av de kommunene i Finnmark
med høyest gjennomsnittslønn, betyr dette faktisk at
Vadsøkvinner i snitt har høyere lønn enn kvinner i
landet for øvrig. Følgende tabell tydeliggjør dette:
Tabell: oversikt over bruttolønnsnivå (konkrete tall) og
kvinneandel av menns lønn (prosent) for hele landet,
Finnmark, Måsøy og Vadsø kommer.
2004 Bruttolønn
(gjennomsnittet
av kvinners og
menns lønn)
Prosent
av landssnittet
Kvinners andel av menns lønn
I Norge 280 500 100% Kvinner tjente 60% av menn
I Finnmark 240 800 86 % Kvinner tjente 76% av menn
I Måsøy 222 500 79% Kvinner tjente 62% av menn
Mai Camilla Munkejord er forsker ved Høgskolen i Finnmark.
Hun arbeider med en kvalitativ studie om innflyttere i
administrasjonsbyen Vadsø og på kyststedet Havøysund. En
av tematikkene i studien handler om hvorfor de valgte å flytte
”mot strømmen”.
Ifølge Statistisk Sentralbyrås statistikker, er 25% av
befolkningen i Finnmark innflyttere utenfra fylket. I tillegg
finner vi omtrent like mange ”intern-innflyttere” og en
betydelig andel tilbakeflyttere. Intern-innflytterne er
Finnmarkinger som har valgt å bosette seg i fylket utenfor
oppvekstkommunen, mens tilbakeflyttere er Finnmarkinger har
valgt å bosette seg i oppvekstkommunen etter et opphold på
andre kanter av landet.
om hverdagsliv i fiskevær og småby, betydningsfulle
møter med Finnmarksnatur gjennom feriering, eller
betydningsfulle møter med en finnmarking som etter
hvert blir ens livspartner, jobbmarked og jobbtilbud.
man g e He n s y n
Hvert enkelt hushold tar altså flytte- og
bosettingsvalg på basis av en kombinasjon av
en rekke kriterier som er knyttet til det enkeltes
husholds livsfase, forutsetninger, verdier og
behov. Ettersom slike kombinasjoner av faktorer
er unike, er det umulig å skissere noen betingelser
som skulle kunne forutsi hvordan ulike situerte
kvinner og menn skulle ville komme til å flytte i
fremtiden. Det som likevel er mulig, er å endre
de dominerende forestillinger om ”naturlige”
flyttemønstre og bostedsvalg. Man kan også
formidle alternative bilder av hverdagsliv og
muligheter i Nord, slik at flere kvinner og menn
tenker annerledes om hva som utgjør det gode liv,
og om hvor dette kan leves.
Velkommen til Finnmark!
1Referanse: Statistikk om Finnmark (hentet fra NORUT
NIBRs bearbeidede SSB-statistikker) http://www.fifo.
no/finnstat/levek%C3%A5r/bruttol%C3%B8nn/
14
bruttol%C3%B8nn.htm
15
I Vadsø 255 300 91% Kvinner tjente 77% av menn
Finnmarkskvinnenes relativt høye lønn sett i forhold
til hva menn tjener, kan delvis forklares ved å vise til at
kvinner i Finnmark har høyere utdanning enn menn
i fylket, og at det derfor er naturlig at de også burde
inneha flere godt betalte høykompetansestillinger. Når
vi så tar høyde for de økonomiske fordelene ved å bo i
Finnmark som nevnt ovenfor, betyr tallene uansett at
mange hushold i Finnmark har romslig økonomi, og at
kvinnene i fylket står for inntjeningen av en betydelig
del av husholdsøkonomien.
Det er billige boliger i tiltakssonen generelt, med
unntak av Hammerfest og Alta. Det som dog kan være
et problem særlig i Havøysund, er få tilgang til å kjøpe
eldre hus. En del utflyttere beholder sitt eldre hus i
Havøysund som feriebolig i stedet for å legge det ut
for salg. Det bygges et og annet nyhus i Havøysund,
men ikke må mange. Det krever et svært langsiktig
perspektiv får å kunne forsvare å ta opp et fullt
nybygger-boliglån ettersom man ved eventuell flytting
og hussalg slett ikke er garantert å få igjen den summen
man har lagt ned i boligen.
Årsrapport 2007
Innovasjon Norge i Finnmark
Rapport fra styret
Styret har avholdt åtte møter (hvorav to telefonmøter) og
behandlet/protokollert 52 saker i 2007.
Det har vært avviklet møter med Grieg Seafood AS, ProBarents
AS, Lebesby kommune, Finnmark Reiseliv AS, ReiselivsArena
Finnmark, Ungt Entreprenørskap Finnmark, AS Sydvaranger.
Av overordnede saker som har vært behandlet, kan nevnes
Innovasjon Norges nye strategier, Handlingsplan 08, Regionreformen,
Retningslinjer for finansieringstjenestene, Nasjonal
Samarbeidsavtale med Sametinget, Finnmark Reiseliv AS
oppgaver og resultater.
Innovasjon Norge i Finnmark har fattet vedtak i 351 saker og
bevilget totalt 192 258 904 kroner i tilskudd og lån til næringsutvikling
fra nasjonale og regionale virkemiddelrammer. Av til
sammen 30 000 timeverk er, 20 prosent intern administrasjon,
20 prosent arbeid med tilskuddstjenester og 20 prosent arbeid
med lånetjenester. Øvrige 40 prosent er arbeid med rådgivning
og pådriverarbeid for økt verdiskaping i privat sektor.
Kontorets samlede kostnader på ca. 16 mill kroner, fordeles med
60 prosent personalkostnader, åtte prosent reisekostnader, åtte
prosent kontorkostnader, og 16 prosent kjøp av rådgivningstjenester
til kunderrettede prosjekter.
Styrets medlemmer har deltatt i premissarbeid, blant annet for:
innsatsområder
verdiskaping
Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark og
kommun ene i Finnmark er sentrale premissgivere som viser
god forståelse for virksomhetens betydning. Styret vil takke
for godt samarbeid og felles innsats i dette viktige arbeidet.
Uten dyktige, samarbeidsvillige og engasjerte medarbeidere
i Finnmark og Innovasjon Norges øvrige apparat, kan ikke
Innovasjon Norge levere som forventet. Styret vil takke alle 18
ansatte i administrasjonen i Finnmark og dens kolleger i inn-
og utland for godt utført arbeid i 2007.
Bjørn Johansen (leder) Toril Bakken (nestleder)
Laila K Hagalid Berntsen Sunniva Juhls
Næringslivet i Finnmark
Framtidstro, forretningsmuligheter og Finnmarks posisjon i nordområdesatsinga
skal bidra til et attraktivt Finnmark for investorer,
etablerere og ungdom med kompetanse. Vårt oppdrag er å utløse
folk og næringslivs muligheter for å produsere mer verdier i fylket
gjennom innovasjon (gjøre noe nytt som er lønnsomt) og internasjonalisering
(selge i utlandet, hente varer/tjenester i utlandet).
Aktivitetsnivået i næringslivet har også i 2007 vært høyt, spesielt i
våre vekstområder Alta, Sør-Varanger og Hammerfest. Om lag 50
prosent av våre finansieringstjenester, og 20 prosent av timeressurser,
er benyttet i vekstkommunene. Her har vi prioritert tiltak
som gir større markedsmuligheter for bedrift eller fylke.
sektor, dvs. 13 kommuner langs kysten og i indre Finnmark,
er ca. 50 prosent av finansieringstjenestene og 50 prosent av
timeressursene benyttet. Her har vi prioritert tiltak som skaper
interesse og vilje til å satse på privat verdiskaping. Industriarbeidsplasser
vil fortsatt være avgjørende for utviklingen i
disse områdene av fylket. I 2007 ble det spesielt arbeidet for
nye industriarbeidsplasser i Båtsfjord, Loppa, Hasvik, Kvalsund,
Vardø og Kautokeino. Aktivt pådriverarbeid for å skape ny
aktivitet og finansiering av nyetableringer ble prioritert.
Det vil være avgjørende å sikre kompetent arbeidskraft og
bygge opp nødvendig kompetanse som blir værende i fylket.
Utvikling av nye næringskombinasjoner og nye næringer i
bygder/byer, som øker bolyst og privat verdiskaping, vil fortsatt
være et prioritert tiltak i dette arbeidet.