Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

Shtokman og Snøhvit Tog II
Vurderinger av muligheter og utfordringer for Finnmark i tilknytning
til to store industriutbygginger i nord
22. april 2008
Bedriftskompetanse as
Rune Rautio/Jack Sture Muotka/Arvid Jensen
Senior rådgivere

INNHOLDSFORTEGNELSE
1 FORORD................................................................................................................................................4
2 INNLEDNING .........................................................................................................................................5
3 HVA ER SHTOKMAN?.............................................................................................................................7
4 HVA ER SNØHVIT TOG II?.......................................................................................................................8
5 SHTOKMAN – VALG AV UTBYGGINGSLØSNING ......................................................................................9
5.1 SEKTOROPPGAVER OG KONTRAKTER ............................................................................................................. 10
6 SNØHVIT TOG II – VALG AV UTBYGGINGSLØSNING ..............................................................................12
6.1 OFFSHORE............................................................................................................................................... 12
6.1.1 Oppdrag og kontrakter.................................................................................................................... 13
6.2 ONSHORE ............................................................................................................................................... 13
6.2.1 Oppdrag og kontrakter.................................................................................................................... 13
6.3 UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 15
7 KOMPETANSEOPPBYGGING UTENFRA .................................................................................................16
8 BEHOVET FOR STØTTEFUNKSJONER.....................................................................................................17
8.1 MURMANSK SOM HAVN OG BASE................................................................................................................. 18
8.2 KIRKENES SOM PORT TIL DET ØSTLIGE BARENTSHAVET...................................................................................... 19
8.3 HAMMERFEST‐REGIONEN EN NATURLIG BASE FOR SNØHVIT .............................................................................. 19
8.4 LOKALISERING AV DE VIKTIGSTE STØTTEFUNKSJONENE FOR SHTOKMAN................................................................ 20
9 MILJØ OG BEREDSKAP.........................................................................................................................21
10 TOLLFRI SONE .................................................................................................................................22
11 NÆRINGSLIVETS MULIGHETER.........................................................................................................23
12 LITT OM GOLIAT..............................................................................................................................25
13 ANNEN BYGG‐ OG ANLEGGSVIRKSOMHET I FYLKET..........................................................................26
13.1 KOMMUNAL SEKTOR ................................................................................................................................. 26
13.2 STATLIG OG PRIVAT SEKTOR ........................................................................................................................ 27
14 ARBEIDSMARKEDET ........................................................................................................................27
14.1 FINNMARK .............................................................................................................................................. 27
14.2 NORDVEST‐RUSSLAND............................................................................................................................... 29
14.2.1 Arbeidsmarkedet i Murmansk Oblast ......................................................................................... 29
14.2.2 Arbeidsmarkedet i Arkhangelsk Oblast....................................................................................... 30
14.2.3 Lønnsnivået i Murmansk............................................................................................................. 31
14.2.4 Lønnsutvikling utenfor Murmansk Oblast................................................................................... 31
14.2.5 Rekruttering ................................................................................................................................ 31
14.2.6 Utdanning og kompetanse.......................................................................................................... 32
14.2.7 Intern rekruttering i Finnmark .................................................................................................... 33
14.2.8 Arbeidsinnvandring..................................................................................................................... 34
14.3 UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 35
15 AREALFORVALTNING.......................................................................................................................38
16 INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK.......................................................................................................39
16.1 SAMFERDSEL............................................................................................................................................ 39
16.1.1 Nasjonal Transportplan (NTP)..................................................................................................... 40
16.1.2 Samferdselsplan for Finnmark .................................................................................................... 42
Side 2 av 70

16.1.3 Flyforbindelse til Russland........................................................................................................... 43
16.1.4 Bussforbindelse ........................................................................................................................... 44
16.1.5 Veiforbindelsen på russisk side ................................................................................................... 44
16.2 ENERGI OG TELEKOMMUNIKASJON ............................................................................................................... 45
16.2.1 Energi.......................................................................................................................................... 45
16.2.2 Bredbånd..................................................................................................................................... 46
16.3 UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 46
17 ER FINNMARK FORBEREDT PÅ PETROLEUMSUTVIKLINGEN? ............................................................48
17.1 OFFENTLIG SEKTOR ................................................................................................................................... 48
17.1.1 Finnmark fylkeskommune........................................................................................................... 48
17.1.2 Sametinget.................................................................................................................................. 48
17.1.3 Kommunale prioriteringer gjennom planverkene....................................................................... 48
17.1.4 Kommunalt samvirke med næringslivet ..................................................................................... 49
17.2 PRIVAT SEKTOR ........................................................................................................................................ 50
17.3 UTFORDRINGER........................................................................................................................................ 52
18 NOEN KONKLUSJONER ....................................................................................................................54
19 FORSLAG TIL STRATEGIER ................................................................................................................55
19.1 UTDANNING OG KOMPETANSE .................................................................................................................... 55
19.2 ARBEIDSMARKED ...................................................................................................................................... 55
19.3 NÆRINGSLIVETS MULIGHETER ..................................................................................................................... 55
19.4 INFRASTRUKTUR – NORSK SIDE .................................................................................................................... 56
19.5 INFRASTRUKTUR – RUSSISK SIDE................................................................................................................... 56
19.6 MILJØ OG BEREDSKAP................................................................................................................................56
20 KILDER ............................................................................................................................................57
20.1 SKRIFTLIGE KILDER..................................................................................................................................... 57
20.2 MUNTLIGE KILDER..................................................................................................................................... 59
21 VEDLEGG 1......................................................................................................................................61
22 VEDLEGG 2......................................................................................................................................62
23 VEDLEGG 3......................................................................................................................................70
Side 3 av 70

1 FORORD
I foreliggende rapport ”Shtokman og Snøhvit Tog II ‐ Vurderinger av muligheter og utfordringer for
Finnmark i tilknytning til to store industriutbygginger i nord” beskrives og drøftes problemstillinger
knyttet til Finnmarks muligheter i forhold til de to store industriutbyggingene Snøhvit Tog II og
Shtokman, og foreslår samtidig mulige strategier for å møte de mange utfordringene som disse
bringer med seg. Utviklingen av disse to prosjektene vil prege utviklingen i nord i tiden som kommer,
og denne kan bli ytterligere forsterket av en utbygging av Goliat, som vi også berører her.
Gjennom dette arbeidet har vi bl.a. innhentet informasjon gjennom direkte kontakt med et betydelig
antall næringslivsaktører i og utenfor Finnmark og sentrale personer i de enkelte kommunene i
fylket. Vi har også benyttet upubliserte russiske rapporter som har blitt utarbeidet for anvendelse til
dette dokumentet.
Dette er likevel ikke å betrakte som resultatet av forskning da verken tiden eller ressursene til
arbeidet har gitt rom for dette. Dokumentet er i stedet ment som betraktninger og vurderinger til
anvendelse som et verktøy for det offentlige virkemiddelapparatet og andre interesserte i Finnmark i
arbeidet med å legge forholdene best mulig til rette for at næringslivet og kommuner i fylket skal
kunne dra best mulig nytte av den industrielle utviklingen vi er blitt en del av.
Rapporten tar for seg situasjonen i hele Finnmark samt naboregionene Murmansk og Arkhangelsk i
Russland, og er derfor særlig relevant for overordnede forvaltningsledd, næringsorganisasjoner og
den delen av virkemiddelapparatet i fylket som fokuserer på grenseoverskridende samarbeid og
næringsutvikling.
Det er også lagt opp til at materialet kan anvendes som et supplement til Finnmark fylkeskommunes
petroleumsstrategier 2006‐2009, og samtidig inngå som et underlag i arbeidet med å rullere denne i
2009. Derfor er strategidelen søkt tilpasset petroleumsstrategien.
Arbeidet er finansiert av Finnmark fylkeskommune, Barentssekretariatet og Innovasjon Norge –
Finnmark.
Bedriftskompetanse har hatt prosjektansvaret. Til støtte i arbeidet har det vært opprettet en
ressursgruppe med deltakelse fra Finnmark fylkeskommune, Barentssekretariatet, Innovasjon Norge
‐ Finnmark og Petro Arctic. Gruppen skulle, etter behov, suppleres med representanter fra
næringslivet. Leder for gruppen har vært utviklingssjef i Finnmark fylkeskommune Tore Gundersen.
Arbeidet ble igangsatt i begynnelsen av november 2007 og avsluttet i slutten av april 2008.
Hammerfest/Vadsø, 22. april 2008
Finnmark fylkeskommune
Tore Gundersen Målfrid Baik Lill Harriet Koi
Barentssekretariatet Innovasjon Norge Finnmark Petro Arctic as
Daniel Fjærtoft Jan Vasskog Jan Egil Sørensen
Side 4 av 70

2 INNLEDNING
Etter at Gazprom i siste halvdel av 2007 ga franske Total 25 % og StatoilHydro 24 % eierandel i
infrastrukturselskapet som skal bygge ut Shtokman er dette store prosjektet endelig kommet i gang. I
februar 2008 signerte de tre selskapene en aksjonæravtale vedrørende etablering av Shtokman
Development AG som vil være ansvarlig for planlegging, finansiering og utbygging av nødvendig
infrastruktur for første fase av Shtokman. Selskapet vil eie infrastrukturen i 25 år fra oppstart av
kommersiell produksjon. Dette inkluderer offshore installasjoner, rørledning til land og
prosesseringsanleggene for både flytende naturgass (LNG) og rørgass. Selskapet er registrert i Sveits.
Tidligere hadde Shtokman vært et nokså abstrakt begrep for norsk industri, som på den ene siden har
vært opptatt med de høyst konkrete utbyggingene av bl.a. Ormen Lange og Snøhvit, samtidig som
det russiske prosjektet hadde framstått som flytende, både m.h.t. tidsperspektiv, valg av
utbyggingsløsninger og prioriteringsrekkefølge hos russerne selv.
Med Total og StatoilHydro inne med til sammen 49 % og lisensholderen Sevmorneftegaz med
kontroll over de resterende 51 % av aksjene i det som senere har fått navnet Shtokman Development
Company er situasjonen blitt en helt annen. Dette betyr at prosessen med valg av utbyggingsløsning
og påfølgende oppstart av valg av teknologi, leverandører og logistikkløsninger vil skje i løpet av nær
framtid. Deretter følger en prosess med beslutning om utbyggingsfase og de enkelte selskapers
deltakelse i løpet av 2009.
I denne situasjonen er det viktig at en i Finnmark har en noenlunde klar og felles forståelse av :
- hvordan prosessene i en slik utbygging vil bevege seg
- hva som konkret må forventes å skje (ut fra de behov utbygger ventelig vil ha)
- hvilke utfordringer/muligheter næringsliv, fylker og kommuner med dette står overfor
- hvordan en best kan møte utfordringene med sikte på at Shtokman skal gi maksimal
økonomisk og sysselsettingsmessig effekt i nord
- hvordan næringslivet i Finnmark kan møte utfordringene knyttet til at Snøhvit Tog II trolig vil
løpe samtidig med Shtokman.
Norsk leverandørindustri besitter spisskompetanse innenfor bl.a. offshoreteknologi, og har gjennom
dette allerede fått flere oppdrag i Russland. Her har enkelte av de store nasjonale aktørene også
etablert gode nettverk og erfaring i kontraktforhandlinger.
Nordnorske leverandører har imidlertid ennå ikke deltatt i utbyggingsprosjekt på russisk sokkel, noe
som bl.a. skyldes industriens struktur og manglende internasjonalisering. Imidlertid har
Snøhvitprosjektet fungert som et viktig læresenter, og StatoilHydro har sammen med PetroArctic
gjort en viktig innsats for å kvalifisere industrien i både Nord‐Norge og i Nordvest‐Russland for
oppdrag på norsk og russisk sokkel gjennom aktiv støtte til utvikling og drift av leverandørnettverk på
begge sider av grensen.
Gjennom dette har mange bedrifter tilsynelatende fått et bedre grunnlag for leveranser til Snøhvit
Tog II, internasjonalisering og leveranser til bl.a. Shtokman.
I tillegg gjennomfører INTSOK sammen med bl.a. de nordnorske fylkeskommunene i dag et prosjekt
hvor man med særlig fokus på Nord‐Norge skal rekruttere og hjelpe små og mellomstore
leverandørbedrifter aktivt til å finne russiske partnere og å komme inn i det russiske markedet.
Side 5 av 70

Forutsetningene for at industrien i Finnmark og landsdelen for øvrig skal kunne delta i store
utbyggingsprosjekt i regionen synes følgelig mer til stede i dag enn tidligere. Det er derfor viktig å
gripe tak i Shtokman for å se nærmere på hvilket potensial og hvilke utfordringer det representerer ‐
både som et isolert utbyggingsprosjekt og som en dør inn i det store russiske offshoremarkedet.
Gjennom dette vil en også kunne oppnå en bedre forståelse av Shtokmans potensial som generator
for lokal sysselsetting og økonomisk vekst i Finnmark.
Samtidig må en opprettholde fokus på neste trinn i utbyggingen av Snøhvit, hvor gjennomføringen av
første trinn allerede har gitt oss mye kunnskap og erfaring m.h.t. hvilke muligheter dette
representerer for Finnmark. Her vil målet i utgangspunktet være å øke Finnmarks innhold i
prosjektet, mens en viktig utfordring vil være å harmonisere dette med samtidig deltakelse i
utbyggingen av Shtokman.
Snøhvit II vil være et meget omfattende utbyggingsprosjekt; investeringene forventes å være ca 30
mrd norske kroner. En mulig utbygging kan komme i gang i 2010/2011.
Regjeringen la frem sin nordområdestrategi i slutten av 2006. Bl.a. sies det følgende om hovedmålet
for satsingen :
” Hovedformålet med regjeringens nordområdestrategi er å få satsingen på alle de felter som berører
utviklingen i nord til å trekke i samme retning. Vi har mobilisert hele regjeringsapparatet for å gi
politikken et tydeligere og mer sammenhengende nordområdefokus. Departementer og etater har
fokusert på en videreutvikling og styrking av innsatsen på sine politikkområder.
Nordområdestrategien trekker opp et handlingsrom som regjeringen vil arbeide for å fylle i årene
som kommer. Strategien er ikke en katalog over tiltak, selv om vi i dette dokumentet lanserer en
rekke satsinger som peker framover.”
Side 6 av 70

3 HVA ER SHTOKMAN?
Kilde : UNEP/GRID Arendal
Shtokman er en utbygging av felt med tilknyttet produksjonsanlegg på land, som skal foregå i tre
faser. Gjennom alle tre fasene legger en opp til produksjon av både tørrgass for eksport i rør og LNG
for eksport sjøveien, men volumet vil gradvis bli øket etter hvert som flere brønner kommer i
produksjon ute på feltet.
Norsk Hydro regnet i 2005 med at prosjektet ville gi 1500 arbeidsplasser i anleggs‐ og driftsfasen, og
at det ville sysselsette 5000 personer i leverandørindustrien. Til sammen regnet en med at 20 000
arbeidsplasser ville være i berøring med prosjektet. 1
Om en sammenligner Shtokmanutbyggingens første fase med Ormen Lange og Snøhvit Tog I kan en
noe forenklet si at Shtokman på den ene siden ligner Ormen Lange ved at det ilandføres omtrent
samme volum gass til begge anleggene, og at gassen ved begge anleggene gjennomgår en prosess
med separering og tørking som klargjør denne for salg og anvendelse.
På Ormen Lange går all denne gassen ut til markedet gjennom en 1200 km lang undersjøisk
eksportrørledning, mens en på Shtokman legger opp til at halvparten av den behandlede gassen
sendes til markedet i rør over land, mens den andre halvparten gjennomgår ytterligere en
produksjonsprosess som medfører at den kjøles ned til flytende form (LNG), og på denne måten kan
eksporteres med spesialskip til hele verden.
1 Dette er tall som Hydro benyttet i sine offentlige presentasjoner om Shtokman.
Side 7 av 70

Sammenlignet med Snøhvit Tog II, så er mengden gass som ilandføres fra Shtokman i første omgang
fire ganger så stor. På Snøhvit blir imidlertid all gass produsert til LNG, men om dette var ønskelig
ville en også her uten videre kunne legge ut et rørledningsnett og skille ut deler av produksjonen til
vanlig rørgass, da første fase av en slik produksjonsprosess er den samme på både Ormen Lange og
Shtokman.
Om en tenker seg at deler av gassen ble lagt i rør, ville Snøhvit Tog II følgelig være et
produksjonsanlegg likt Shtokman, bare betydelig mindre.
Tabell 1: Snøhvit, Shtokman og Ormen Lange – noen sammenligninger
Prosjekt Offshore‐ Rørledning Ilandføring Prod. Eksport‐ Pris (mld
løsning (km) pr år LNG (t) rørledning NOK)
Snøhvit I Subsea 143 5,7 mld m3 4,2 mio ‐ 55
Snøhvit II 2
Subsea 143 5,7 mld m3 4,2 mio ‐ 25‐30
Shtokman I Plattform 540 x 3 24 mld m3 7,5 mio 1400 km 90‐110
Ormen Lange Subsea 120 x 2 20 mld m3 ‐ 1200 km 66
Kilder: StatoilHydro og Gazprom
Dette betyr at mye av den teknologi og de løsninger som vil bli benyttet ved bygging av
ilandføringsanlegget for Shtokman på Kolakysten vil likne det en allerede ser i Hammerfest. Imidlertid
vil dimensjonene være betydelig større, og selve utformingen av anlegget vil kunne bli annerledes,
tilpasset terrenget og det areal det skal bygges på.
Den vesentligste forskjellen mellom Shtokman på den ene siden, og Snøhvit og Ormen Lange på den
andre siden, vil trolig ligge i utformingen av offshoredelen av prosjektet. På de to norske
utbyggingene har en valgt en komplett og fjernstyrt undervannsløsning, hvor gassen ilandføres
direkte fra brønnen på havdypet til land gjennom rørledninger på 143 km (Snøhvit) og 120 km
(Ormen Lange). Gassen pumpes ikke opp til overflaten for behandling før ilandføring, og hele
prosessen foregår derfor inne på land. Dette er mulig som følge av at disse to feltene ligger betydelig
nærmere land enn Shtokman.
Shtokman ligger 565 km fra land, og her må gassen derfor først pumpes opp til overflaten til
produksjonsplattformer, hvor den trykkforsterkes og deretter går til et nærliggende, flytende
separasjonsanlegg hvor sjøvann og kondensat blir skilt fra brønnstrømmen. Deretter går gassen fra
feltet til landanlegget gjennom tofasede rørledninger på havbunnen, mens kondensatet
mellomlagres i tanker på havbunnen før det hentes på feltet av tankskip ved bruk av flytende
bøyesystem.
4 HVA ER SNØHVIT TOG II?
Bygging av Snøhvit Tog II er ikke besluttet ennå, da det vil forutsette at det blir gjort flere drivverdige
funn av gass i nærheten av Hammerfest.
Ved en realisering av prosjektet vil dette noe forenklet sagt være nærmest en kopi av prosessdelen i
Tog I og med omtrent samme størrelse. Anlegget vil bli bygget i forlengelsen av det eksisterende
2 Snøhvit fase 2 (Tog II) er planlagt å bli på samme nivå som fase 1 (Tog I), men dette betyr ikke at dimensjonene
blir nøyaktig de samme. Av praktiske årsaker har vi imidlertid valgt å bruke de samme tallene for begge fasene i
denne oppstillingen. På prissiden er det imidlertid betydelig forskjell da kostnadene til fase 2 er beregnet å bli
lavere ved at en her kan benytte mye av den infrastruktur som er utviklet i fase 1.
Side 8 av 70

anlegget på Melkøya, mot land. Her vil store mengder berg bli fjernet og benyttet til gjenfylling av
dagens sund mellom Melkøya og fastlandet, og deler av Tog II med kaianlegg vil også kunne anlegges
her.
Foto 1: Snøhvit LNG
Foto: StatoilHydro
Snøhvit Tog II vil bygge på lokaliserte funn omkring Snøhvit, men vil også forutsette nye funn i de
nærliggende havområdene for at prosjektet skal kunne drives med lønnsomhet.
Når Tog II eventuelt står ferdig vil Snøhvit få størrelse og samlet kapasitet på 50 % av Shtokman fase
1, men vil samtidig produsere like mye LNG som Shtokman som følge av at denne vil ha en todelt
produksjon.
Utbyggingen av Snøhvit Tog I sysselsatte til sammen 20 540 personer, og på det meste var det 2500 i
arbeid med prosjektet på samme tid. 14 % av de som har arbeidet på Snøhvit kommer fra Finnmark,
og i driftsfasen sysselsetter det nå 400 personer. 3
5 SHTOKMAN – VALG AV UTBYGGINGSLØSNING
Shtokmanutbyggingen er planlagt gjennomført i tre faser over til sammen 13 år, og er beregnet å
koste mellom 90 og 110 milliarder kroner.
Tabell 2: Utviklingsfaser i Shtokmanutbyggingen
Fase Utviklingsperiode Mengde ilandført gass LNG‐produksjon
1 2006‐2013 24 mld m3 7,5 mio tonn
2 2010‐2015 48 mld m3 15 mio tonn
3 2014‐2019 96 mld m3 30 mio tonn
Kilde: Sevmorneftegaz
3 Tall fra Statoil pr februar 2007, samt Konjunkturbarometer for Nord-Norge, november 2007 (artikkel ”Hva kan vi
lære av Midt-Norge?”)
Side 9 av 70

Offshoredelen av prosjektet vil bestå enten av konvensjonelle fireleggs produksjonsplattformer av
typen TLP med 184.000 tdw og en toppside på 50.000 tonn, eller sylindriske og flytende plattformer
av typen SPAR.
SPAR‐konseptet framstår i dag som den mest interessante løsningen da en flytende plattform med
bedre manøvreringsegenskaper bidrar betraktelig til å redusere faren for kollisjon med isfjell.
Fra hver produksjonsplattform vil det gå tre multifase rørledninger med diameter 1,1 meter (42”)
helt ned til 350 meters dyp til Opasovajabukta på Kolahalvøya. Derfra vil gassen transporteres den
siste delen av den 565 km lange strekningen til land gjennom transportrørledninger til et
produksjonsanlegg ved tettstedet Teriberka, øst for Kolafjordens munning. Dette anlegget vil stort
sett ligne på Snøhvit LNG, men være dimensjonert for fire ganger så stor produksjon.
LNG‐fabrikken vil bygges med en kapasitet på 30 millioner tonn pr. år, dvs. at den dimensjoneres for
full feltutbygging på Shtokman (flere faser) og fleksibilitet i forhold til hvor stor andel av gassen en
ønsker å produsere til LNG og hvor mye en ønsker å eksportere i rør.
I tilknytning til fabrikken vil det også anlegges kaier, lasteanlegg og andre støttefunksjoner. LNG‐
fabrikken vil bestå av følgende tekniske enheter:
- Fjerning av syregass
- Tørking av gass
- Fjerning av kvikksølv
- Nedkjøling av gass til LNG
- Fjerning av nitrogen
LNG vil bli lagret i kjøletanker med kapasitet på 160 000 m3 hver, med trykk på 30‐45 millibar og
temperatur på minus 162 grader.
Gass som produseres til LNG vil bli eksportert til USA og Europa med en flåte av LNG‐tankere, som
hver kan frakte 220 000 m3. Gazprom har beregnet at det vil bli behov for bygging og investeringer i
omkring 20 slike fartøy for å sikre jevn transport fra Teriberka til markedene. Tankerne vil bli drevet
av Gazflot, som er et datterselskap av Gazprom.
Gass som ikke går til produksjon av LNG vil sendes videre i en rørledning på 1,1 eller 1,4 meter fra
kysten og sørover. En liten andel av denne gassen skal etter planen distribueres til hjemmemarkedet
gjennom tilknyttet rørledning, mens det aller meste følger hovedledningen tvers gjennom landet til
Vyborg ved Østersjøen, en strekning på 1400 km. Denne rørledningen blir bygget samtidig med
utbyggingen av Shtokman, og har som formål både å knytte Shtokman til det nasjonale russiske
gassnettverket og å bidra til å fylle opp NordStream – en viktig eksportrørledning under Østersjøen
fra Vyborg til Tyskland, som bygges i samme tidsrom.
5.1 Sektoroppgaver og kontrakter
Utbyggingsselskapet for Shtokman, som Total og StatoilHydro eier sammen med Sevmorneftegaz, ble
stiftet 21. februar 2008. Det har fått navnet Stockman Development Company (FDC) og er registrert i
Zug i Sveits.
Først nå kan altså hovedkontrakter på de forskjellige delene av prosjektet gå ut i markedet. Selv om
det er forventet at oppdragene vil bli lagt på anbud internasjonalt, så kan det også tenkes at SDC
velger å invitere inn utvalgte selskap, og at en velger ut sine kontraktører blant noen av disse. I den
grad man velger en slik kontraktpolitikk vil årsaken trolig være at internasjonale anbudsprosesser er
Side 10 av 70

tidkrevende, og at SDC allerede har liten tid til rådighet om en skal kunne overholde prosjektets
tidsplan.
Et annet usikkerhetsmoment er Russlands ønske om russisk innhold i prosjektet. En tidligere regel
om 70 % russisk innhold er av praktiske årsaker ikke lenger i anvendelse, men intensjonen om
maksimal deltakelse er uforandret.
Det antydes bl.a. at Russland selv kan produsere og overflatebehandle det meste av rørene som
behøves i prosjektet. Her nevnes OKM (sammenslutning av metallurgiske bedrifter), TKM, ChTPZ
Group, Izhora Pipe Plant og Moscow Experimental Pipeprocurement Plant (Moscow TZK) som mulige
kontraktører. Sistnevnte utfører også overflatebehandling av rør.
Prosjektets sektorinndeling vil være som følger:
- Prefabrikkering av stål og rørledninger
- Mekanisk utrustning
- Rørledninger
- Elektrisk installasjon og instrumenter
- Engineering
- Civil Engineering og konstruksjon
I forhold til Shtokmanutbyggingens størrelse vil en trolig stykke prosjektet opp i fire hoveddeler, som
omfatter både planlegging og utførelse:
FEED‐kontrakter (Front End Engineering Design) 4 tidlig 2008:
- Undervann (subsea)
- Rørledning
- Offshore plattform
- Landanlegg
EPC‐kontrakter (Engineering Procurement Construction) 5 planlegges tildelt tidlig i 2009.
27. februar 2008 annonserte Sevmorneftegaz at valget av FEED‐kontraktører for Shtokman ville bli
gjort kjent 15. mars, og at minst tre av selskapene ville være russiske. Selskapene som fikk
kontraktene er franske Technip og Doris sammen med engelske JP Kenny. Technip og Doris vil
samarbeide med det russiske selskapet Petro Teknik, mens JP Kenny vil arbeide i tilknytning til
Gidrospetsgaz.
Med tanke på en effektiv og oversiktlig prosjektstyring vil det bli lagt opp til at de fleste leverandører
må forholde seg til hovedkontraktører. Gjennom hele kontraktkjeden vil internasjonal erfaring
kombinert med lokalt innhold bli konkurranseparameter.
For leverandører i Finnmark vil dette som regel bety at veien til Shtokman går gjennom et eller flere
underleverandørledd, en situasjon lik den en har opplevd på Snøhvit. Imidlertid vil det her gjerne
være flere store kontraktører å arbeide opp mot. Mange relevante kontraktører vil være russiske
eller fra andre land, noe som vil representere nye utfordringer for mange bedrifter i Finnmark.
Leverandørindustrien i Murmansk arbeider aktivt for å posisjonere seg i forhold til deler av
utbyggingen, og det foregår i dag en organisering av deler av industrien gjennom den nyetablerte
4 Forstudie for utvikling og design.
5 Utvikling, innkjøp og bygging.
Side 11 av 70

sammenslutningen Murmanshelf Construction, som er initiert av assosiasjonen Murmanshelf. I dag
organiserer denne syv store bedrifter i Murmansk‐regionen, men flere vil nok komme til.
Det er viktig å merke seg av visegeneraldirektør Ananenkov i Gazprom i et brev til Murmanshelf har
understreket at en i utbyggingen av Shtokman vil prioritere bedrifter i Murmansk‐regionen. 6
Den første store utfordringen i utbyggingen starter allerede 1. juni 2008, da en etter planen skal
begynne arbeidet med å fjerne 12 millioner m3 masse for landanlegget ved Teriberka. Dette er et
omfattende arbeid, hvor også bedrifter i Finnmark kunne ha muligheter gjennom en dialog med
Murmanshelf Construction. 7 For at en slik dialog skal kunne gi gode resultater vil det trolig være
hensiktsmessig at næringen organiserer seg i form av en eller flere sammenslutninger knyttet
konkret til Shtokman.
6 SNØHVIT TOG II – VALG AV UTBYGGINGSLØSNING
6.1 Offshore
Tog II vil være avhenging av at det gjøres nye funn innenfor rimelig avstand til Melkøya i
Barentshavet. I utgangspunktet har StatoilHydro satset på at disse tilleggsressursene ville finnes i
nærheten av Snøhvit.
Funn på Tornerosefeltet seks mil vest for Snøhvit i høsten 2006, var et steg i retning når det gjelder
realisering av Tog II, men ikke tilstrekkelig. Resultatet ble imidlertid vurdert som positivt for videre
prospektaktivitet i området.
En boring på Askeladden Beta i høsten 2007 viste tørr brønn. Feltet ligger 6 km sørvest av Snøhvit.
I 2008 er det gjort et funn av ukjent størrelse på Obesum lenger ut i Barentshavet.
Leteaktiviteten vil fortsette i området i 2008, og StatoilHydro har stor tro på at en vil finne ressurser
nok til at det forsvarer en utbygging av LNG‐anlegget på Melkøya.
En videre feltutbygging i havområdene ved Snøhvit for gass til Tog II, vil i form og innhold være likt
det en har sett i Tog I, dvs. en komplett og fjernstyrt undervannsløsning hvor gassen føres stort sett
ubehandlet til landanlegget for produksjon der. En slik løsning vil innebære en 71 cm flerfaset
rørledning fra feltet/feltene og til Melkøya over en avstand på omkring 140 km – avhengig av hvor de
enkelte brønnene blir lokalisert.
En rørseksjon på Snøhvit veier 8‐10 tonn og er 12,2 meter lang. Til Tog I ble det lagt ned 11.000 slike
seksjoner, noe som sammen med servicerørledning og ledninger for tilførsel av frostveske (MEG) og
CO² til feltet, skaper et betydelig behov for mellomlagring i anleggsfasen.
6 Generaldirektør Grigory Straty, Murmanshelf, i medlemsmøte i Murmansk 14. mars 2008
7 Styreformann Peter Shkraba, Murmanshelf Construction, uttalte under medlemsmøte i Murmanshelf i Murmansk
14. mars 2008 at oppgavene i Teriberka var så store at de ville gi jobb til alle relevante bedrifter i Murmansk, og at
en i tillegg behøvde assistanse utenfra. Han sa videre at en her står overfor et prosjekt av en størrelse og
kompleksitet som overgikk alt en tidligere hadde opplevd i Nordvest-Russland. Som eksempel nevnte han
behovet for moderne bekvemmeligheter og transport for 15000 arbeidere fra inn- og utland på anleggsstedet i en
situasjon hvor Murmansk i dag ikke knapt kan oppdrive ledige hotellrom på en vanlig ukedag.
Side 12 av 70

6.1.1 Oppdrag og kontrakter
Til utbyggingen av offshoredelen Snøhvit Tog I ble det tildelt 21 hovedkontrakter, såkalte EPC
(utvikling, innkjøp og konstruksjon). Denne typen spesialiserte oppdrag vil sjelden kunne betjenes av
små bedrifter, men går i hovedsak til store, internasjonale aktører med tung spesialkompetanse og
mye erfaring i markedet.
I følge Statoils oversikt var Kvalsund Aggregates den eneste bedrift fra Finnmark som fikk kontrakt i
offshoredelen på Tog I. Kvalsund‐bedriften produserte og leverte pukk for tildekking av
rørledningene på havbunnen. Ut over dette ble offshoredelen i prosjektet viktig for Polarbase AS i
Hammerfest, som hadde høy aktivitet knyttet til distribusjon av utstyr og tjenester til fartøy og
personell i arbeid på feltet. I dette ligger også en betydelig omsetning av proviant og forbruksartikler
til mannskap, overnatting og persontransport i Hammerfest, samt bruk av Hammerfest og Alta
lufthavner i forbindelse med mannskapsbytte og frakt av reservedeler. I forhold til Tog II ser en for
seg en tilsvarende utvikling, hvor fortrinnsvis de samme typer tjenester som nevnt ovenfor vil bli
kjøpt i fylket. Den regionale effekten av dette blir dermed like begrenset som i forbindelse med Tog I.
6.2 Onshore
Tog II på Snøhvit vil etter planen ha samme dimensjonering og utforming som det eksisterende
anlegget, dvs. en kapasitet til ilandføring av 5,7 milliarder m³ gass og produksjon av 4,2 millioner tonn
LNG. Samlet vil Snøhvit LNG med dette få en kapasitet på 13,5 milliarder m³ gass, eller 8,5 millioner
tonn LNG.
Investeringene for Tog II er beregnet til 25‐30 milliarder NOK, som er en del lavere enn Tog I. Dette
som følge av at en kan benytte mye av den samme infrastrukturen.
Tog II vil bli bygget på dagens ledige arealer på sørsiden av Melkøya, hvor bl.a. anleggsbrakkene har
stått under byggingen av Tog I. Her vil det bli sprengt bort fem millioner m³ masse, som vil bli
benyttet til gjenfylling av sundet mellom øya og fastlandet. På de tilrettelagte arealene på øya og i
fyllingen vil den nye LNG‐fabrikken og nye kaianlegg bli bygget. I tillegg vil en her også ha plass til et
kraftverk med rensing av CO², hvis en beslutter å dekke anleggets energibehov gjennom en slik
løsning i stedet for å basere seg på krafttilførsel fra nettet.
Som følge av anleggets plassering og utforming vil utbyggingsløsninger her i all hovedsak trolig bli lik
den en hadde gjennom Tog I. Imidlertid viste denne fasen at en ble sårbar ved at store og komplekse
moduler ble bygget i utlandet. Dette medførte betydelige ekstrakostnader og tidsforbruk for
tilpassing, og det vil derfor trolig i Tog II bli lagt opp til at det bygges flere og mindre moduler, og det
dermed legges opp til betydelig mer sammenkobling (hook‐up) på Melkøya.
Tidsplanen for Tog II er som følger (med forbehold om tilstrekkelige drivverdige funn):
- 2008/2009: Ressursanalyse og forstudie
- 2010: Forarbeid, fjerning av masse, fylling
- 2010/2011: PUD og PAD 8 til behandling av Stortinget
- 2011‐2015: Byggeperiode
- 2016: Drift
6.2.1 Oppdrag og kontrakter
Også i forhold til onshoredelen i Tog II er erfaringene fra Tog I nokså veiledende m.h.t. hva en kan
vente av leveranser fra Finnmark og hvilken samfunnsmessig effekt utbyggingen vil kunne gi.
8 PUD = Plan for Utbygging og Drift; PAD = Plan for Anlegg og Drift.
Side 13 av 70

På det økonomiske plan var Tog I ventet å tilføre Finnmark mellom 600‐700 millioner kroner i
oppdrag, men 1. oktober 2007 var det faktiske beløp kr 2,0 milliarder. Ved årsskiftet 2007‐2008 var
prosjektet fortsatt ikke avsluttet som følge av at tekniske problemer med driften. Dette framtvang en
lengre driftsstans for nye investeringer og tilpasninger.
På hovedkontraktsiden gikk det meste av oppdragene på LNG‐fabrikken på Melkøya til store og
spesialiserte norske og utenlandske bedrifter. Lokale bedrifter som FFR i Hammerfest fikk
persontransporten til brakkeriggen, ServeringsPartner fikk catering og Hammerfest E‐verk fikk
kraftlinjen.
Antallet finnmarksbedrifter som har deltatt i Tog I varierer en del som følge av ufullstendig
rapportering fra leverandører til Statoil om egne underleveranser, og som følge av en del feilføringer
i Statoils kontraktdatabase.
Statoils kontraktdatabase over førsteleddsleverandører og underleverandører viser 290 bedrifter
etter korrigering for feil, dobbeltføringer og ubekreftede 9 . Imidlertid mener StatoilHydro selv at tallet
på underleverandører som ikke er innrapportert er så omfattende at det reelle tallet på
finnmarksbedrifter som har hatt kontrakter knyttet til Snøhvit Tog I er på over 400.
I tillegg til kontraktene kommer 175 dagsleveranser av varer og tjenester registrert i
adgangskontrollen til Melkøya. Dette er innkjøp som ikke er knyttet til noen spesifikk kontrakt, men
hvor en del av leveransene likevel kommer fra bedrifter som har kontrakter på Snøhvit. Disse
leveransene er registrert i Statoils database ProPhase. 10
De mange finnmarksbedriftene som er registrert med kontraktfestede leveranser til Snøhvit Tog I på
Melkøya er spredt over hele fylket, men den absolutte hovedtyngden er likevel i anleggets
nærområde, det vil si særlig i Hammerfest. Men også Alta har oppnådd leveranser, særlig innen bygg‐
og anleggssektoren. 174 bedrifter er registrert i Hammerfest, 72 i Alta, 10 i Kvalsund og 9 i Porsanger.
Til sammenligning er det kun 10 bedrifter fra hele Øst‐Finnmark med på listen (se vedlegg).
Tjenestespekteret varierer en del, men i hovedsak er leveransene fra Finnmark knyttet til bygg‐ og
anlegg, transport, elektroinstallasjon, VVS, varehandel og overnatting. Selv om finnmarksbedriftene
har levert tjenester av høy kvalitet, så er der lite spesialiserte teknologileveranser eller andre
leveranser basert på løsninger bedriftene selv har utviklet.
Dette er også i tråd med konklusjonene i Barentssekretariatets analyse i ”Ringvirkningsprosjektet”,
som ble presentert i august 2006. Her blir overstående samlet under gruppene ”Forretningsmessig
tjenesteyting, FoU, finansiell tjenesteyting”, ”Bygg og anlegg, kraft/el, vann”, ”Varehandel, hotell og
restaurant” og ”Transport og samferdsel”, og andelen av dette summeres til 75 % av de samlede
tjenester levert fra Finnmark til Snøhvit Tog I.
Det har fra flere hold, bl.a. Petro Arctic, blitt påpekt at innkjøpsordningen under Tog I bidro til å
redusere antallet bedrifter fra Finnmark som kom med i prosjektet. En benyttet seg her av
kontraktsystemet EPC, hvor Statoil ga store deler av utbyggingen til en kontraktør, som selv valgte ut
sine underleverandører. Slike leverandører blir da gjerne valgt gjennom kontraktørens internasjonale
nettverk. Med den bedriftsstruktur en har i Finnmark, medfører et slikt system at bedrifter lett kan
falle utenfor.
9 Ubekreftede er navn på bedrifter som ikke finnes i registre over bedrifter i Finnmark. Flere bedrifter oppgitt i
databasen er registrert i andre deler av landet, men ikke registrert i Finnmark. Enkelte finnes ikke registrert noen
steder, og historikk mangler. Alle disse er tatt ut av oversikten.
10 Oppgaver fra prosjektøkonom Eli Tønnesen Horpestad, StatoilHydro, 28. desember 2007.
Side 14 av 70

Kritikerne av bruk av EPC i Finnmark mener at fabrikasjonskontrakter er bedre egnet her. Dette er en
kontraktform hvor utbygger gjør direkte avtale med en bedrift for å få utført konkrete oppgaver i
prosjektet.
I tillegg er rammeavtaler i dag mye benyttet blant store selskap. Dette betyr at innkjøp gjøres
sentralt, og at varer gjerne distribueres fra sentrale lagre til mottaker. Den lokale ringvirkningen av
dette blir meget liten sammenlignet med om selskapene prioriterte lokale innkjøp. For lokalt
næringsliv i Finmark vil derfor en omlegging av de store selskapenes innkjøpsordninger i retning
større lokale innkjøp være viktig.
6.3 Utfordringer
Offshore
Når det gjelder oppdrag og kontrakter i forbindelse med offshoredelen av Tog II kan man forvente
samme utvikling som var tilfellet for Tog I, nemlig at :
• Svært få bedrifter fra Finnmark får hovedkontrakten.
• Den typen spesialiserte oppdrag går i hovedsak til store, internasjonale aktører med tung
spesialkompetanse og mye erfaring i markedet.
Onshore
Erfaringene fra Tog I vil være nokså veiledende for onshoredelen av Tog II når det gjelder hvilke
forventninger man kan ha til leveranser fra Finnmark og hvilken samfunnsmessig effekt utbyggingen
vil kunne gi.
• I forbindelse med Tog I forventet man oppdrag for 600 millioner kroner fra Nord‐Norge. I
begynnelsen av 2007 var det faktiske beløp oppe i 2,4 milliarder kroner fra Finnmark, eller
fire ganger mer enn forventet fra hele landsdelen.
• På hovedkontraktsiden gikk også det meste av oppdragene på LNG‐fabrikken på Melkøya til
store og spesialiserte norske og utenlandske bedrifter, men FFR i Hammerfest fikk
persontransporten til brakkeriggen, ServeringsPartner fikk catering og Hammerfest E‐verk
fikk kraftlinjen.
• StatoilHydro mener at tallet på finnmarksbedrifter som har hatt kontrakter knyttet til Snøhvit
Tog I er på over 400. I tillegg til kontraktene kommer 175 dagsleveranser av varer og
tjenester registrert i adgangskontrollen til Melkøya. Dette er innkjøp som ikke er knyttet til
noen spesifikk kontrakt, men hvor en del av leveransene likevel kommer fra bedrifter som
har kontrakter på Snøhvit.
• Finnmarksbedriftene som er registrert med kontraktfestede leveranser til Snøhvit Tog I på
Melkøya er spredt over hele fylket, men den absolutte hovedtyngden er likevel i anleggets
nærområde, det vil si særlig i Hammerfest. Men også Alta har oppnådd leveranser, særlig
innen bygg‐ og anleggssektoren. 174 bedrifter er registrert i Hammerfest, 72 i Alta, 10 i
Kvalsund og 9 i Porsanger. Til sammenligning er det kun 10 bedrifter fra hele Øst‐Finnmark
med på listen (se vedlegg 3).
• Tjenestespekteret varierer en del, men i hovedsak er leveransene fra Finnmark knyttet til
bygg‐ og anlegg, transport, elektroinstallasjon, VVS, varehandel og overnatting. Selv om
finnmarksbedriftene har levert tjenester av høy kvalitet, så er der lite spesialiserte
teknologileveranser eller andre leveranser basert på løsninger bedriftene selv har utviklet.
• Det har blitt påpekt at innkjøpsordningen under Tog I bidro til å redusere antallet bedrifter
fra Finnmark som kom med i prosjektet. En benyttet seg her av kontraktsystemet EPC, hvor
Statoil ga store deler av utbyggingen til en kontraktør, som selv valgte ut sine
underleverandører. Slike leverandører blir da gjerne valgt gjennom kontraktørens
Side 15 av 70

internasjonale nettverk. Med den bedriftsstruktur en har i Finnmark medfører et slikt system
at bedrifter lett kan falle utenfor. Kritikerne av bruk av EPC i Finnmark mener at
fabrikasjonskontrakter er bedre egnet her. Dette er en kontraktform hvor utbygger gjør
direkte avtale med en bedrift for å få utført konkrete oppgaver i prosjektet.
• Rammeavtaler er i dag mye benyttet blant store selskap. Dette betyr at innkjøp gjøres
sentralt, og at varer gjerne distribueres fra sentrale lagre til mottaker. De lokale
ringvirkningene av dette blir meget liten sammenlignet med om selskapene prioriterte lokale
innkjøp.
• For lokalt næringsliv i Finmark vil derfor en omlegging av de store selskapenes
innkjøpsordninger og kontraktsstrukturer i retning større lokale innkjøp være viktig.
7 KOMPETANSEOPPBYGGING UTENFRA
Mangelen på spesialiserte og petroleumsrelevante tjenestetilbud i Finnmark er i mange tilfeller blitt
kompensert for gjennom at leverandørbedrifter utenfor fylket har etablert seg med egne avdelinger i
Hammerfest, har inngått strategiske allianser med bedrifter i Hammerfest, eller har kjøpt opp
eksisterende bedrifter der. Slike etableringer vurderes som viktige og langsiktige tiltak for å bygge
opp mer spesialisert og petroleumsrettet teknologikompetanse i Finnmark.
Med utgangspunkt i de sunne behov bedriftene har for egen tilstedeværelse og videreutvikling i
markedet tilfører sørnorske bedrifter med dette fylket viktig kompletterende og langsiktig
kompetanse i forhold til petroleumssektoren. Eksempler på sørnorske etableringer i Hammerfest er
mange:
- Langset Nord
- NCC (betong)
- OssNor Hammerfest
- D&F Arctic
- Aibel
- BIS Industrier
- Kaefer IKM
- YIT Eelektro
- Alcatel‐Lucent Norway AS
- Haliburton
- Bautas Hammerfest
- Havator
- SAR
- North Sea Innovation
- Mento
- Norsk Helikopter
- Ølen Betong
- Tess
- Bukser & Berging
Samtlige av de sørnorske bedriftene etablert i Hammerfest gjennom Snøhvit, synes i dag også å være
i ferd med å sondere mot Russland.
Gjennom den nyetablerte Fuglenes Industripark har Aibel, BIS Industrier og Hammerfest Maritime
Service etablert en samarbeidskonstellasjon. BIS har her inngått et strategisk samarbeid med
Hammerfest Maritime Service (Hammerfest Offshore Service), som ventelig styrker begge bedriftene
i forhold til den videre utviklingen i nordområdene.
Side 16 av 70

D&F Group i Bergen har gjennom D&F Arctic i Hammerfest benyttet Snøhvit til
kompetanseoppbygging i forhold til Barentshavet. Avdelingen har også vært plattfrom for videre
ekspansjon til Russland, hvor en har etablert et eget kontor i Murmansk med sikte på oppdrag på
russisk side.
I Kirkenes ser en nå en lignende utvikling, hvor sørnorske bedrifter som sikter mot fremtidig aktivitet
i norsk del av det østlige Barentshavet og støttefunksjoner for Shtokman, nå etablerer seg i Kirkenes
Base. Noen av disse gjør dette i form av en videre ekspansjon ut fra Hammerfest.
Leverandørinformasjonen fra Snøhvit Tog I sett i forhold til at Tog II forventes å utvikles på en nokså
tilsvarende måte viser at næringslivet i Finnmark har store muligheter i forhold til dette
utbyggingsprosjektet, men også at tjenestenes karakter vil være slik at etablerte bedrifter nærmest
utbyggingen gjennomgående kommer best ut av dette. Mye av tjenestene til Snøhvit har liten
mobilitet (varehandel, overnatting og annen service), mens andre viktige tjenester av mer mobil
karakter (transport, bygg‐ og anlegg, elektroinstallasjon m.v.) har god dekning i Vest‐Finnmark.
For Øst‐Finnmark og enkelte deler av Vest‐Finnmark gir den geografiske dimensjonen og dårlige
kommunikasjoner en negativ konkurransevriding for mange bedrifter. Andre igjen hindres av
kapasitetsmessige årsaker, da deltakelse på Snøhvit medfører at små bedrifter må velge å forlate
nærmarkedet, fordi kapasiteten ikke tillater virksomhet på flere steder samtidig. Og dette ønsker de
færreste bedriftene å gjøre i forhold til oppdrag som er tidsavgrenset.
Potensialet i Øst‐Finnmark og mer fjerntliggende kommuner i Vest‐Finnmark i forhold til Snøhvit
reduseres med dette til spredte enkeltbedrifter, som leverer spesialiserte tjenester eller tjenester
som utbyggingen har et stort og udekket behov for. Slike tjenester er bl.a. mekanisk industri,
grunnboring, formidling av fagarbeidere, kurs/utdanning og fritidsopplevelser.
8 BEHOVET FOR STØTTEFUNKSJONER
Offshore feltutvikling stiller store krav til base‐ og støttefunksjoner på land, og avstanden mellom
base og feltet spiller her en betydelig rolle både m.h.t. kostnader og tidsbruk, men også tilgjengelig
infrastruktur på stedet er av stor betydning.
Støttefunksjoner for Shtokman vil i så måte være naturlig å bygge opp i første rekke i tilknytning til
Murmansk, Kirkenes og/eller Hammerfest.
Side 17 av 70

8.1 Murmansk som havn og base
Teriberka eller Teribërka ‐ Severomorsk gorsovet, Murmanskaya Oblast. Koordinater 69° 9' 51" Nord, 35° 8' 27" Øst.
Fra et russisk synspunkt er det naturlig å satse på at så mye som mulig av base‐ og støttefunksjoner
bygges opp i Murmansk/Teriberka, som har den eneste isfrie dypvannshavnen i europeisk del av
Russland. Her finnes god logistikk i form av kaianlegg, veier, jernbane og flyplasser, og dette står
foran omfattende utbygging. En har dessuten en betydelig leverandørindustri i regionen.
Aktiviteten ved havnene i Murmansk‐regionen viser en svak vekst: I 2008 regner en med å behandle
nesten 27 millioner tonn last ved kaianlegg og omskipingsterminaler i regionen. Dette vil være en
økning på 6,6 % i forhold til i 2006, og skyldes kapasitetsoppbygging i havnene Kandalaksha og Vitino.
Volumet forventes å stige til omkring 35 millioner tonn i 2010, når en ny terminal eid av oljeselskapet
Sintez etter planen vil begynnes å eksportere olje fra Lavna, på vestsiden av Kolafjorden.
I de nærmeste årene vil vi trolig se en rask og sterk utvidelse av Murmansk havn. Innenfor rammen
av det som på russisk side betegnes som ”Murmansk Transportknutepunkt” 11 , dvs. de anvendelige
delene av Kolafjorden, foreligger det i dag konkrete planer for seks større utbyggingsprosjekt:
- Terminal og dypvannskaier for omskiping og omlasting av kull på vestsiden av Kolafjorden.
Planlagt kapasitet 20 millioner tonn pr år, byggetid 4‐5 år og investeringer for 2,7 milliarder
kroner (12,6 milliarder rubler).
- Terminal og dypvannskaier for omskiping av petroleum og petroleumsprodukter på vestsiden
av Kolafjorden. Planlagt kapasitet 35 millioner tonn pr år, byggetid 12,5 år (til planlagt
kapasitet) og investeringer for 8,7 milliarder kroner (40 milliarder rubler).
- Ombygging av eksisterende kullterminal i Murmansk Kommersielle Havn. Planlagt kapasitet 5,9
millioner tonn pr år, byggetid 2 år og investeringer for 348 millioner kroner (1,6 milliarder
rubler).
11 På engelsk: Murmansk Transport Hub (MTH).
Side 18 av 70

- Containerterminal på østsiden av Kolafjorden med sikte på å utnytte Murmansks potensial
som containerhavn i et voksende russisk marked.
- Lagerbygg og distribusjonsarealer tilknyttet den nye containerterminalen på østsiden av
Kolafjorden.
- Logistikksenter på østsiden av Kolafjorden for kontroll og regulering av varetransport til
Murmansk Transportknutepunkt med jernbane og på veier.
I tilknytning til disse utbyggingsprosjektene vil en også foreta omfattende utbedringer av
infrastrukturen til og fra Murmansk gjennom ombygging og bygging av veier og jernbaneforbindelser,
ombygging av Murmansk Lufthavn, forbedring av energitilførselen o.a. De samlede investeringene til
dette er beregnet til 21,8 milliarder kroner (100,3 milliarder rubler).
En gjennomføring av disse prosjektene vil vesentlig styrke Murmansks muligheter til å spille en
dominerende rolle som logistikksenter knyttet til Shtokman og andre utbyggingsprosjekt i russisk del
av Barentshavet og lenger østover. Dette er også i tråd med de planer som ble presentert av
president Putin under hans besøk i Murmansk 3. mai 2007.
8.2 Kirkenes som port til det østlige Barentshavet
Sett fra et norsk ståsted peker særlig Kirkenes seg ut som en naturlig forsyningsbase for Shtokman,
da en her har en meget god og isfri havn, betydelige kai og lagringsarealer, god veiforbindelse,
flyplass og viktige støttefunksjoner i form av skipsverft, mekaniske verksteder og lignende.
Her er foregår allerede en baseutvikling gjennom Kirkenes Base AS, som eies av Coast Center Base,
Kimek AS og Barlindhaug AS. Her har en allerede opparbeidet seg den første erfaringen med
Shtokman gjennom basefunksjoner for Hydro knyttet til boringen av avgrensingsbrønn nr. syv i 2006,
og selskapet opplever i dag betydelig pågang fra bedrifter i både sør og nord med ønske om å
etablere seg i Kirkenes havn.
Sør‐Varanger kommune har nylig sluttført arbeidet med utkast til en petroleumsstrategi. I tillegg har
kommunen igangsatt arbeid med en forstudie med sikte på utvikling av en ny industrihavn i
Korsfjorden, nedenfor flyplassen. 12
Kirkenes har gunstig avstand og gode kommunikasjoner til Murmansk, med 240 km på vei, daglig
bussforbindelse og direkte ruteflyforbindelse tre ganger i uken.
8.3 Hammerfest‐regionen en naturlig base for Snøhvit
Hammerfest har allerede gjennom supplyvirksomhet i ca 25 år og Snøhvit Tog I utviklet tunge og
sammensatte basefunksjoner for offshoreindustrien gjennom Polarbase AS. I tillegg er
nabokommunen Kvalsund i gang med utvikling av et industriområde med samme formål. Imidlertid
vil Hammerfests rolle i forhold til Shtokman av kapasitetsmessige årsaker trolig påvirkes av når
Snøhvit Tog II igangsettes og utviklingen i forhold til Goliat. StatoilHydro har valgt Polarbase som
støttepunkt i forhold til selskapets videre leteaktivitet i norsk del av Barentshavet.
I forhold til Snøhvit Tog II vil det være helt naturlig å ha basefunksjoner i Hammerfest (og eventuelt
Kvalsund). Dette både som følge av nærheten til utbyggingen, de allerede etablerte basefunksjonene,
de mange støttefunksjonene i regionen, samt god logistikk.
12
Forslaget til petroleumsstrategi er utarbeidet i samarbeid med Finnut Consult AS, mens forstudien for ny
industrihavn utarbeides av Rambøll Storvik AS.
Side 19 av 70

Samtidig vil det være naturlig at Polarbase også arbeider østover i Barentshavet, både som et ledd i
avtalen med StatoilHydro og i et praktisk samarbeid med Kirkenesbase i Kirkenes. Dette for å kunne
dekke flest mulig av industriens behov i forhold til offshoreutvikling.
8.4 Lokalisering av de viktigste støttefunksjonene for Shtokman
I forhold til Shtokman vil det fortsatte hefte særlig usikkerhet m.h.t. omfanget av base‐ og
støttefunksjoner som lokaliseres til norsk side som følge av at dette er et prosjekt som ikke ligger
under norsk styring og kontroll, men er et rent russisk prosjekt med et fransk selskap som den største
utenlandske deltakeren. I motsetning til StatoilHydro, har franske Total også formell
beslutningsmyndighet i forhold til Shtokman gjennom en såkalt ”blokkerende” andel i
utbyggingsselskapet.
Russlands mål og ambisjoner er åpenbare, og ikke ulik de enhver nasjon vil ha i forhold til et prosjekt
av en slik størrelse og økonomisk betydning. Her handler det om både økonomi og politikk.
Russland har en målsetting om å bygge opp alle base‐ og støttefunksjoner til Shtokman på russisk
side, men det er ikke sikkert at dette vil la seg gjennomføre fullt ut på kort og mellomlang sikt.
Russland mangler erfaring og kompetanse på offshoreutbygging og styring av den kompliserte
logistikken som følger med dette, og som hele økonomien og tidsplanen i et slikt prosjekt er avhengig
av. Dagens situasjon kan illustreres med følgende eksempler:
- Mangel på arealer tilrettelagt for basevirksomhet
- Verfts‐ og verkstedsindustrien er ennå lite innrettet på offshore
- Mangel på nær sagt alle typer fartøy knyttet til basedrift og offshore forsyningstjeneste
- Komplisert og tidkrevende regime for inn‐ og utfortolling av varer
- Mangel på arbeidskraft
Dette kan, og vil trolig, medføre at mens en del støttefunksjoner etableres og drives fra russisk side,
så vil en rekke andre av praktiske, prosjektøkonomiske og tidsmessige årsaker legges til norsk side.
Og her er det naturlig å se på Kirkenes som den mest aktuelle havnen.
En basefunksjon i Kirkenes vil forsyne feltutbyggingen på Shtokman, og i en første fase kan det
tenkes at mye av aktiviteten går denne veien. Imidlertid må en være forberedt på at en del
aktiviteter gradvis kan bli flyttet til Russland etter hvert som utviklingen av funksjonelle base‐ og
støttefunksjoner skrider framover der.
Det er samtidig grunn til å tro at aktiviteter som eventuelt flyttes fra Kirkenes (og evt. Hammerfest)
til Murmansk etter hvert vil bli erstattet av tilsvarende aktiviteter knyttet opp mot norsk leteaktivitet
og feltutvikling i det østlige Barentshavet. Dette vil imidlertid ta tid da oljeindustriens fokus så langt i
hovedsak er rettet mot sørlige/vestlige deler av Barentshavet.
En forsyningsbase er en kritisk suksessfaktor for varetransporten til utbyggingen. Når et havområde
er åpnet for leting og utvikling vil offshorevirksomheten preges av dynamikk, hvor den ene fasen
erstatter eller smelter sammen med den andre, og en får en sammenhengende og langvarlig
aktivitet, jfr. hva vi har sett i Nordsjøen.
I perspektiv må en altså ikke se på Shtokman som en engangshendelse, men som den første av
mange kommende offshore feltutbygginger i russisk del av Barentshavet, og den andre
feltutbyggingen i Barentshavet som helhet. Dette betyr at det som bygges opp på land vil bli av
Side 20 av 70

permanent karakter og under videreutvikling i svært mange år framover, og med dette inngå som en
viktig del av den regionale økonomien i fremtiden.
9 MILJØ OG BEREDSKAP
Ilandføring av gass fra Snøhvit til Melkøya ved Hammerfest og fra Shtokman til Teriberka ved
Murmansk, samt skipstransport av LNG og kondensat ut av regionen, stiller også store krav til en
forsvarlig beredskap mot havari og utslipp i Barentshavet og kystnære områder.
I helhetlig forvaltningsplan settes en bærekraftig utvikling som en viktig forutsetning for
petroleumsaktiviteter i Barentshavet. Her vises det samtidig til at den største faren for utslipp og
ulykker knyttes til skipstransport av olje og petroleumsprodukter.
Beredskap mot oljeforurensning er derfor en viktig del av helheten ved leting og utvinning av
petroleum, og det stilles strenge krav til operatørenes utstyr, organisasjon og rutiner i alle ledd i
prosessen. I tillegg stilles det krav til beredskap på land for både å kunne møte utslipp nær land og ha
et ”forsvar i andre linje” for å møte utslipp fra åpent hav.
I Norge er beredskapen mot akutt oljeforurensning delt mellom den private industrien
(operatørselskapene gjennom NOFO), den enkelte kommune (Interkommunalt Utvalg mot Akutt
forurensning – IUA) og statlige myndigheter (Kystverket, som også har ansvaret for forebyggende
tiltak).
Nordkapp og andre kommuner som Måsøy, Lebesby med flere har sterkt fokus på
oljevernberedskap, som en her vurderer som et større utviklingspotensial for kommunene enn
Snøhvit og Shtokman, men som samtidig vil kunne bidra til at ilandføring av petroleum fra fremtidige
feltutbygginger i Barentshavet legges hit. Det er etablert en simulator ved Honningsvåg videregående
skole, levert av det russiske selskapet Transas. Finnmark fylkeskommune har gjennom fylkesplanen
vedtatt å støtte opp under utvikling av et kompetansesenter for oljevernberedskap i Nordkapp.
I Vardø har man gjennom samarbeid mellom kommunen og det lokale utviklingsselskapet Vardø
Promor iverksatt arbeidet med å utvikle kommunen til et senter for oljevernberedskap i øst. Her drar
en veksler på at Kystverket i 2007 etablerte sin nye trafikkovervåkingssentral her. En av sentralens
oppgaver er å koordinere driften av innleide slepebåter i forhold til tanktrafikken fra Nordvest‐
Russland. Ved hjelp av AIS (Automatisk identifikasjonssystem) og radardekning har sentralen
kapasitet til å overvåke skipstrafikken langs kysten av hele Nord‐Norge.
I Vardø har en også lyktes i å etablere et godt samarbeid med den statlige russiske
beredskapsorganisasjonen MBASU 13 i Murmansk oblast, som har ansvaret for kysten østover til Vest‐
Sibir. I tillegg deltar bl.a. Kystverket, Finnmark fylkeskommune og Murmansk fylkesadministrasjon i
dette samarbeidet, og en har avviklet flere vellykkede kurs og øvelser i Vardø.
Etablering av en ”Barentsmiljøstandard” eller en felles ”Barentsmiljøsatsing” vil innebære et enda
tettere samarbeid mellom norske og russiske myndigheter for å få en felles forståelse og enighet om
blant annet beredskapsnivå, kvalitet på oljevernutstyr og hvilke typer arbeidsoppgaver man i
fellesskap kan arbeide for.
I Hammerfest har NOFO bygget opp et stort beredskapslager for oljevern ved Polarbase.
13 MBASU er underlagt Transportministeriet i Russland.
Side 21 av 70

En god oljevernberedskap er et sentralt og kritisk element i petroleumsutviklingen i Barentshavet, og
de ekstra strenge krav dette stiller til operatørselskap og myndigheter medfører at en
beredskapstjeneste i Finnmark må ha en god organisasjon fordelt på flere strategiske steder langs
kysten.
En god organisasjon fordrer også et apparat for god opplæring av mannskap, teknisk personale og
ledelse. Dette betyr at oljevernberedskap og den aktivitet denne bringer med seg også vil kunne
representere et viktig sysselsettingspotensial i flere kommuner langs kysten av Finnmark.
I dette ligger det samtidig en utfordring til myndighetene om at de aktuelle kommunene tilføres de
nødvendige ressurser til at de i samarbeid med både myndighetsorgan og oljeselskapene kan få på
plass alle nødvendige elementer i den organisasjon og struktur som er nødvendig for at en kan skape
en forsvarlig beredskap i Finnmark. I dette inngår også ressurser til utvikling av nødvendige
opplæringstilbud ved undervisningsinstitusjoner i fylket.
10 TOLLFRI SONE
Det er i dag usikkert hvor stor rolle Kirkenes vil komme til å spille i forhold til utbyggingen av
Shtokman og andre framtidige offshoreprosjekter i russisk del av Barentshavet. På den ene siden
synes det nokså sannsynlig, bl.a. med bakgrunn i erfaringene fra Hydros boring av avgrensingsbrønn
nummer syv på Shtokman sommeren 2006, at Kirkenes Base vil bli tilført oppgaver her. Likeledes
tilsier utbyggingens behov for hook‐up at verkstedindustrien med Kimek AS/Bergen Group i spissen
vil få oppdrag her.
Omfanget av arbeidsoppgaver knyttet til Kirkenes vil imidlertid avhenge mye av hvilket tollregime en
etablerer på russisk side for behandling av inn‐ og utgående varer. Om en opprettholder dagens
tollregime, eller også innfører et regime med forenklet tollbehandling, vil det kunne være
formålstjenelig for petroleumsindustrien og også deler av den russiske industrien å foreta
mellomlagring og transittering ut fra norsk territorium.
I denne sammenhengen vil også etablering av en eller flere tollfrie soner i Varanger fremstå som et
attraktivt tilbud for industrien knyttet opp mot Shtokman, da en her både vil ha betydelige arealer
for mellomlagring, samt oppnå rask og effektiv transittering av varer og tjenester. I tillegg vil en her
etter behov også ha mulighet til å utføre montering, reparasjon og vedlikehold av komponenter.
Kirkenes peker seg ut som det mest naturlige sted å innføre en tollfri havn, både sett i forhold til
infrastruktur, areal og eksisterende tjenestetilbud. I tillegg er nærheten til Russland av betydning i
transportsammenheng, selv om det meste av transport knyttet til Shtokman ventelig vil foregå
sjøveien.
I tillegg til Kirkenes, vil også andre steder i Varanger kunne være relevante i forhold til Shtokman.
Dette vil særlig gjelde mellomlagring av store komponenter eller store volum, som for eksempel
rørseksjoner.
En tollfri sone med nødvendige støttefunksjoner på norsk side, bør realiseres gjennom at Staten
dekker en del av de initiale investeringene i ny infrastruktur som grunnarbeid ved opparbeiding av
industriareal, veiforbindelse, havneutbygging, kai og krafttilførsel.
Side 22 av 70

En tollfri sone i Kirkenes vil kunne bidra til å utvikle det praktiske innholdet en ”Pomorsone” i
grenseområdet mellom Russland og Norge i nord, ved at en her vil få på plass et grenseoverskridende
industrielt samarbeid som etter hvert kan tenkes å utvides med nye aktiviteter til det skaper et
naturlig behov for etablering av en sone for industri‐ og næringsutvikling som strekker seg over
landegrensen.
Utviklingen innenfor gruvedrift i Sør‐Varanger og Pechenga er eksempler på virksomhet som på sikt
kan være med å bidra til et grenseoverskridende industrielt samarbeid innenfor rammen av an
Pomorsone. Dette er samtidig en industri som teknologisk har mye til felles med
petroleumsindustrien, og hvor en derfor kan oppnå gjensidig synergi.
11 NÆRINGSLIVETS MULIGHETER
Med en befolkning på vel 72 000 innbyggere og en stor og nokså jevn geografisk spredning, er det
også naturlig at næringslivet i fylket er spredt og fragmentert og at bedriftene er små. Tradisjonelt
har det meste av næringslivet primært vært innrettet på leveranser til det lokale markedet, dernest
til kunder innenfor fylket.
Om en ser bort fra gruvedriften i Sør‐Varanger fram til 1996, så har næringslivets erfaringer med
større industriprosjekt i Finnmark vært begrenset.
Med utbyggingen av Snøhvit fikk en rekke bedrifter en mulighet til å tilegne seg viktig erfaring knyttet
til stor og kompleks utbygging av offshoreinstallasjoner og landbasert prosessanlegg for
petroleumssektoren.
Oversikten over leverandørbedrifter fra Finnmark som har deltatt på Snøhvit Tog I viser at
næringslivet i fylket har vært tungt til stede innenfor flere viktige deler av utbyggingen. Dette i
kontrast til finnmarksbedriftenes relativt svake utgangspunkt og de moderate forventningene mange
hadde til den regionale effekten av prosjektet.
Snøhvit Tog I har vist at næringslivet i Finnmark har et betydelig og undervurdert potensial i forhold
til store industriprosjekt. Ved å legge til den betydelige erfaringen mange av bedriftene i dag har
opparbeidet seg, kan en samtidig slå fast at fylket i dag har mange bedrifter som er godt kvalifiserte
som underleverandører til deler av nye industriprosjekt.
Imidlertid viser erfaringene fra Snøhvit Tog I samtidig at en betydelig del av tjenestene levert fra
bedrifter i Finnmark har relativt liten mobilitet, dvs. at de i betydelig utstrekning er kommet i stand i
kraft av at bedriften allerede var, eller for anledningen ble, etablert nær utbyggingen. Dette
illustreres tydelig ved at de fleste leverandørbedriftene til Snøhvit fra Finnmark er lokalisert i
Hammerfest. Kun et svært lite antall befinner seg i Øst‐Finnmark.
I forhold til en base‐ og havneutvikling i Kirkenes vil en stor del av leverandørene til Snøhvit med
dette falle naturlig fra som følge av manglende mobilitet. Det samme vil gjelde i enda sterkere grad i
forhold til Shtokman, da bygg‐ og anleggsvirksomhet knyttet til landanlegget vil foregå omkring 380
km fra den norske grensen, og både stille andre krav til organisering – uavhengig av om en inngår
som underkontraktør til et større firma eller ikke ‐ og at bedriftene må avsette materiell og
mannskap over en lengre tidsperiode.
For små og mellomstore bedrifter vil Shtokman i praksis bety at mange må forlate hjemmemarkedet
over en lengre tidsperiode, og i en periode hvor en samtidig både vil ha et stort oppdragspotensial
Side 23 av 70

knyttet til Snøhvit Tog II og omfattende offentlig (og privat) byggevirksomhet mange steder i fylket,
vil det for de fleste bedriftene være naturlig å prioritere oppdrag i Finnmark.
Da både tyngden av bygg‐ og anleggsnæring, Snøhvit Tog II og de fleste større offentlige
byggeoppdrag de kommende 4‐6 årene er lokalisert til Vest‐Finnmark, vil også næringslivets
hovedfokus være å finne her.
I Øst‐Finnmark vil både Shtokman og store infrastrukturutbygginger i Murmansk kunne ha en mer
merkbar effekt for næringslivet, både som følge av geografisk nærhet til en del av den
anleggsvirksomhet som vil komme og som følge av at her ventelig vil bli mindre ”konkurrerende”
oppdrag i nærmarkedet. I Sør‐Varanger finnes også tung mekanisk industri, som ventelig vil få
betydelige oppdrag knyttet til Shtokman.
I øst finnes også transportører, bygg‐ og anleggsbedrifter, grossister og andre virksomheter som vil
kunne få betydelige aktivitet i tilknytning til en videre utvikling og drift av base‐ og støttefunksjoner i
Sør‐Varanger. Noen av disse bedriftene, f.eks. maskineiere, transportører, elektroinstallatører og
rørleggere, vil kanskje også kunne få oppdrag knyttet til utviklingen av ilandføringsanlegget for
Shtokman i Teriberka og de mange infrastrukturprosjektene på russisk side. Dette vil imidlertid
avhenge både av øvrig bygg‐ og anleggsaktivitet i Sør‐Varanger i perioden og hvilken rolle russiske
bedrifter og bedrifter fra andre land kan spille her 14 .
Bygg‐ og anleggsnæringen i Øst‐Finnmark er vesentlig mindre enn i Vest‐Finnmark, og vil med dette i
enda sterkere grad være bundet til nærmarkedet i fall her er tilstrekkelig med oppdrag. Dette både
av praktiske og langsiktige hensyn. En kan derfor se for seg at utvikling av infrastruktur, oppstart av
baseutvikling og en viss aktivitet i det private byggemarkedet i Kirkenes I tillegg noen større offentlige
byggeprosjekt i regionen, noe som vil legge beslag på den kapasitet som finnes her de kommende
årene. Dessuten kommer oppstart av ny gruvedrift ved AS Sydvaranger på Bjørnevatn i 2009, men
her det er usikkert hvor omfattende anleggsvirksomhet dette vil medføre i forkant av driftsfasen.
Nå er det imidlertid også viktig å se Shtokman i et riktig perspektiv: Det er et meget stort
industriprosjekt og det første offshoreprosjektet i det østlige Barentshavet. For et næringsliv på jakt
etter oppdrag og en region på jakt etter aktivitet som kan bidra til økonomisk vekst og utvikling,
representerer Shtokman derfor en betydelig mulighet. Samtidig er det, som nevnt ovenfor, lite som
tyder på at transport‐, bygg‐ og anleggsnæringen i Finnmark vil mangle oppdrag i hjemmemarkedet
de kommende årene, men at utfordringen heller ligger i å ha tilstrekkelig kapasitet.
Shtokman er med dette ikke et være eller ikke være for Finnmark, og da særlig ikke for bedrifter
innenfor mekanisk industri, bygg, anlegg og transport, som er de mest relevante bransjene i fylket.
Disse tjenestene vil det være behov for ved alle framtidige offshoreprosjekt hvor en ilandføring skal
skje, og manglende deltakelse på et første prosjekt kan ikke være ekskluderende i forhold til
kommende prosjekt. Entreprenører som ikke leverte anbud på den første utbyggingen i Nordsjøen på
1970‐tallet ble neppe utelukket fra senere oppdrag av en den grunn.
Trusselen leverandører i Finnmark står overfor i forhold til oppdrag i Russland handler altså ikke om å
mislykkes i å være først, men er av mer permanent karakter og handler om hva som skjer når russiske
bedrifter kommer på banen med tilsvarende produkter og tjenester. Det er da all grunn til å tro at
disse vil bli foretrukket, uavhengig av hvor godt en norsk bedrift er innarbeidet på dette
14 Viseguvernør med ansvar for denne sektoren i Murmansk fylke, Nikolaj Berezhnoj, opplyste i samtale 16.
januar 2008 at deres intensjon er å benytte lokale bygg- og anleggsbedrifter i Teriberka, men at det vil bli
nødvendig å benytte utenlandske bedrifter til montering og annet spesialarbeid.
Side 24 av 70

tidspunktet 15 . En fremtidig i Russland handler følgelig om å være til stede på permanent basis,
gjennom et russisk registrert selskap og/eller gjennom en allianse med russiske aktører.
For nasjonale/internasjonale leverandører av mer komplekse teknologiløsninger, som opererer i et
internasjonalt og sterkt konkurranseutsatt marked, som for eksempel Aker, FMC Kongsberg, Aibel,
Technip m.fl., er en deltakelse på Shtokman imidlertid svært viktig. Dette både p.g.a. at disse som
regel har ledig kapasitet gjennom den måten de organiserer sin virksomhet, og fordi Shtokman er et
viktig prestisjeprosjekt med sikte på framtidige oppdrag. Shtokman er for disse selskapene
referanseprosjekt både i forhold til Russland, kaldtklimateknologi og miljøteknologi.
12 LITT OM GOLIAT
Goliat framstår i dag som den neste feltutbyggingen i Barentshavet, med mulig oppstart sommeren
2009. Feltet ligger ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet og ca. 85 km nordvest for Hammerfest. Det ble
oppdaget i 2000, og etter boring av fem undersøkelsesbrønner (den siste før jul i 2006) har en
beregnet at feltet inneholder 250 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, fordelt på 75 % olje og 25
% gass. Dette gjør det drivverdig, selv om det er å betrakte som et relativt lite felt.
Kartleggingen av Goliat er imidlertid ikke avsluttet. Operatøren Eni planlegger boring av en ny brønn
høsten 2008.
Utviklingen av en strategi for Shtokman og Snøhvit Tog II må følgelig også ta hensyn til utviklingen av
Goliat. Eni vil levere Plan for Utbygging og Drift (PUD) i siste halvdel av 2008, og denne vil bli
behandlet av Stortinget i løpet av vårsesjonen 2009. Feltutbyggingen vil med dette ventelig
påbegynnes sommeren 2009 og pågå over 2‐3 år. Dette betyr at denne utbyggingen vil løpe samtidig
med oppstart av Snøhvit Tog II og Shtokman og sluttføres når disse er omtrent halvveis i
utbyggingsfasene.
Gjennom Goliat vil en med dette få ytterligere et viktig industriprosjekt i nord, som har potensial til å
kunne gi betydelig økonomisk og samfunnsmessig effekt for Finnmark, men som også vil konkurrere
med andre prosjekt om arbeidskraft og ressurser.
En ilandføring av olje fra Goliat til Vest‐Finnmark vil skape betydelige ringvirkninger på land, særlig
knyttet til utvikling og drift av anlegg for ilandføring av olje, samt terminal for omlasting og
utskiping/eksport av den samme oljen. I tillegg vil en ilandføring av olje fra Goliat kunne skape behov
for utvikling av nye basefunksjoner som supplement til Polarbase i Hammerfest, som allerede har
stor aktivitet og begrenset rom for videre ekspansjon.
Både terminal og base vil kunne lokaliseres til steder utenfor Hammerfest, og Kvalsund kommune har
her allerede planer om bygging av basefunksjoner, mens både Porsanger og Hasvik har ambisjoner
om å bli lokasjon for ilandføring av oljen.
Bygging av terminal og eventuelt utvidede basefunksjoner for Goliat vil gi betydelig sysselsetting
gjennom både anleggs‐ og driftsfasen. I tillegg vil en måtte bygge opp en omfattende
oljevernberedskap i regionen, knyttet til ilandføring, lagring, utskiping og transport. En slik beredskap
vil også gi økt aktivitet knyttet til en basefunksjon (lagring av utstyr), samt kreve utdannet mannskap
i beredskapstjeneste på land og fartøy/fartøyberedskap.
15 Redaktøren av Energy Russia i intervju med BBC World 2. desember 2007: Russland fokuserer på
hvordan man kan få ut vestlige leverandører og erstatte disse med russiske.
Side 25 av 70

Det har fra politisk hold, både fra Finnmark fylkeskommune og enkelte representanter på Stortinget
vært ytret et sterkt ønske om at oljen på Goliat må ilandføres for at den også skal gi sysselsetting og
et økonomisk bidrag til næringsliv og kommuner i Finnmark.
I dag kan det synes som om Eni ikke vil ilandføre oljen fra Goliat. Dersom en havløsning velges, vil
dette eventuelt kunne gi føringer med hensyn til tilsvarende løsninger for andre felt. Oljeutbygginger
som ligger langt fra land må imidlertid av teknologiske årsaker utbygges uten ilandføring gjennom
rørledning.
En produksjonsplattform for Goliat er beregnet å koste kr. 25 milliarder, mens en ilandføring er
beregnet å koste opptil 10 milliarder kroner mer.
Utvikling og drift av Goliat vil under enhver omstendighet kreve støttefunksjoner på land i form av
base og alt annet som enhver feltutbygging krever.
Dette betyr at Polarbase i Hammerfest eller en ny forsyningsbase i regionen vil få mye aktivitet i
tilknytning til både anleggs‐ og driftsfasen. En feltutbygging i det aktuelle havområdet må betraktes
som dynamisk, da det er grunn til å tro at arbeidet med Goliat vil bli etterfulgt av utvikling av nye felt
utenfor Vest‐Finnmark i årene som kommer, etter hvert som nye undersøkelsesbrønner vil avdekke
nye, drivverdige forekomster av olje eller gass.
13 ANNEN BYGG‐ OG ANLEGGSVIRKSOMHET I FYLKET
I likhet med resten av Norge har Bygg‐ og anleggsvirksomheten i Finnmark vært preget av høy
aktivitet. Oppdragsmengden fra privat og offentlig sektor har medført at store deler av bygge‐ og
anleggsnæringen i fylket har hatt fullt opp å gjøre de siste årene. Dette gjenspeiles bl.a. gjennom
ledighetstallene, som viser at det praktisk talt ikke er ledighet innenfor denne bransjen i Finnmark.
Kontakt med flere aktører bekrefter også at en sliter med kapasitet. I Hammerfest er aktiviteten
innenfor byggevirksomhet utenfor petroleumssektoren i dag så stor at ledende bedrifter innenfor
VVS og elektroinstallasjon er bundet opp for lang tid fremover. 16
13.1 Kommunal sektor
Bygg‐ og anleggsvirksomheten er stor innenfor kommunal sektor i Finnmark, og en rekke nye
prosjekt skal igangsettes i årene som kommer. Noen eksempler:
- Alta kommune er inne i en investeringsfase hvor en bruker kr 590 millioner nå og i de
kommende årene.
- Hammerfest kommune investerer for 1,4 milliarder kroner i årene 2007‐2011.
- Nordkapp kommune investerer 85 millioner kroner fram til 2010.
- Porsanger kommune investerer 75 millionerkroner fra 2008.
- Vardø kommune investerer 100 millioner kroner.
- Vadsø kommune investerer 250 millioner kroner fra 2008.
- Sør‐Varanger kommune investerer 185 millioner kroner fram til 2010.
En stor andel av de kommunale investeringene går til nybygg eller ombygging av eksisterende
bygningsmasse, som skoler, barnehager, museer, kulturhus, tilrettelegging av bolig‐ og
industriarealer og lignende.
16 Bjørn Bjørgve, adm. dir. ProBarents, 6. november 2007.
Side 26 av 70

Disse syv kommunene vil i 2011 ha investert mer enn kr. 2,7 milliarder over en periode på fire‐fem år.
Dette utgjør et større beløp enn det Snøhvit Tog I har tilført næringslivet i Finnmark, til tross for at
den regionale effekten av Snøhvit er blitt mangedoblet i forhold til de opprinnelige forventningene. 17
Kommunale investeringer i fylket vil fortsatt være betydelige etter 2011, men omfanget vil påvirkes
av hva som skjer i forhold til Snøhvit Tog II, Goliat, Nucula og Shtokman.
13.2 Statlig og privat sektor
I tillegg til kommunal sektor vil privat sektor investere i boliger og næringsbygg, og der vil være
statlige investeringer og bygg og anlegg. Omfanget av dette er ikke vurdert da en ikke har rom for en
så omfattende vurdering innenfor rammen av dette prosjektet, men både tendensen vi har sett de
senere år og utviklingen i fylket tilsier at aktiviteten vil være betydelig på dette området, selv om det
vil være store forskjeller i investeringsaktivitet mellom de enkelte kommunene i Finnmark.
14 ARBEIDSMARKEDET
14.1 Finnmark
Finnmark opplever i dag den laveste arbeidsledigheten på 20 år. Med 3,3 % i snitt for 2007 ligger
fylket på omtrent det nivå som var vanlig gjennom 1960‐ og 1970‐tallet, da fiskeriene var
bærebjelken i økonomien i fylket. Lik resten av landet, er ledigheten innenfor nær sagt alle
spesialiserte yrkesgrupper på et nivå som er så lavt at en i realiteten snakker om full sysselsetting.
Mange bedrifter har problemer med rekruttering av ny arbeidskraft. 18
Det er samtidig et misforhold mellom hvilke kvalifikasjoner de ledige har og hvilke ledige stillinger
som finnes. Mange ledige har dessuten ikke den nødvendige mobiliteten for å kunne ta ledige jobber
utenfor kommunen. Dette som følge av store interne avstander i Finnmark, og at mange gjerne ikke
har råd til å flytte og reetablere seg andre steder fordi salgsverdien på boliger i mange kommuner er
mye lavere enn i kommuner med et mer presset arbeids‐ og boligmarked.
Det er betydelige variasjoner i ledighetstallene mellom kommunene i Finnmark. Kommuner med et
mer variert næringsliv, som Hammerfest, Alta og Sør‐Varanger, har en ledighet nede på 1,5‐2 %,
mens tradisjonelle fiskerikommuner, som Vardø, Båtsfjord, Berlevåg og Nordkapp har ledighet på
omkring 6 %.
Tabell 3: Helt ledige i Finnmark i prosent av arbeidsstyrken 2007
Kommune Jan Mai Sep Des
Vardø 8,0 6,8 6,9 5,6
Vadsø 3,8 3,1 2,6 2,4
Hammerfest 1,3 1,4 1,6 1,6
Kautokeino 9,3 8,4 7,0 5,9
Alta 3,2 2,2 2,1 1,8
Loppa 7,6 5,6 5,4 4,5
Hasvik 5,1 3,8 3,8 4,2
Kvalsund 3,1 3,1 2,7 2,9
Måsøy 2,6 1,2 5,1 4,2
17
Snøhvit Tog I hadde pr. 1. januar 2007 tilført kr 2,4 milliarder til Finnmark. Den opprinnelige kalkylen
var kr. 600 millioner. Kilde: Statoil.
18
Ved utgangen av 2007 var ledigheten i Norge på 0,8 % for ingeniør- og IKT-fag, 1,9 % innenfor bygg og anlegg,
2,3 % for industrien og 2,5 % innenfor serviceyrker og annet arbeid. Kilde: NAV.
Side 27 av 70

Nordkapp 5,0 4,2 3,9 5,4
Porsanger 3,3 2,1 2,0 2,2
Karasjok 4,9 4,3 3,4 2,9
Lebesby 3,4 4,2 4,8 5,1
Gamvik 5,0 2,5 3,6 3,2
Berlevåg 4,9 5,7 7,2 6,5
Tana 3,8 3,6 3,2 2,6
Nesseby 4,6 3,7 3,9 3,4
Båtsfjord 8,3 5,1 9,0 6,5
Sør‐Varanger 2,9 1,9 1,6 1,7
Kilde: NAV
Det stramme arbeidsmarkedet i Finnmark harmonerer med situasjonen i resten av landet. 19
Næringslivet generelt går meget godt og en har samtidig et høyt offentlig forbruk. I Vest‐Finnmark
har Snøhvit hatt en stor og positiv betydning for sysselsetting og aktivitet, men også store offentlige
byggeprosjekt flere steder i fylket har skapt og vil fortsatt, i alle fall i perioder, skape et sterkt press
innen både bygg‐ og anleggsnæringen og annen servicenæring.
Eksempler på planlagte og igangsatte prosjekt er bygging og ombygging av en rekke skoler i fylket,
nytt badeland og ny kirke i Alta, kultur‐ og konferansesenter i Hammerfest, sentrumsutvikling i
Lakselv, svømmehall i Vardø, museum i Vadsø og nytt kulturhus og nytt museum i Kirkenes.
Mangel på kvalifisert arbeidskraft er et gjennomgående problem over hele landet, og dette gjør
rekruttering utenfor fylket ekstra vanskelig og bidrar til at en rekke små og mellomstore bedrifter i
Finnmark med markedsgrunnlag for ekspansjon blir forhindret fra dette, eller kun oppnår begrenset
økt kapasitet.
I forhold til realisering av nye, større industri‐ og næringsprosjekt i Finnmark er dette en situasjon
som kan gi dramatiske konsekvenser. Offentlige prosjekt konkurrerer allerede med næringslivet om
kompetanse og arbeidskraft, og samtidig peker utviklingen i retning av flere industriprosjekt i fylket,
som til dels er uavhengige av hverandre. Her er noen eksempler på dette:
- Det er besluttet å gjenoppta gruvedriften ved AS Syd‐Varanger fra 2009, noe som vil gi ca 500
arbeidsplasser i en anleggsfase og ca 250 nye arbeidsplasser i driftsfasen.
- På Jakobsnes ved Kirkenes planlegger Villa Seafood omfattende utvidelse og etablering av
videreforedlingsanlegg for laks og annen edelfisk og antyder 200 nye arbeidsplasser.
- I Kautokeino vil Store Norske Gull ventelig igangsette gruvedrift i løpet av får år. Interessen for
muting etter mineraler er stor. Sametinget og Finnmarkseiendommen har signalisert at en på
betingelser er åpen for å tillate ny gruvedrift både på vidda og andre steder i fylket, følgelig
ventes det flere gruveprosjekt i Finnmark de kommende årene.
Igangsetting av flere slike prosjekt vil i dagens situasjon kunne skape store problemer i forhold til
arbeidsmarkedet. En første konsekvens vil være ”kannibalisering”, dvs. at den nye industrien tapper
annet lokalt næringsliv eller næringsliv i nærområdene for kompetanse. Om ikke denne formen for
rekruttering oppveies gjennom at næringslivet tilføres ny kompetanse og kapasitet blir den samlede
effekten for lokalsamfunnet gjerne negativ, noe heller ikke den nye industrien vil være tjent med på
sikt.
19 Arbeidsledigheten i Norge var på 1,9 % pr. 31.12.07. Kilde: NAV.
Side 28 av 70

14.2 Nordvest‐Russland
14.2.1 Arbeidsmarkedet i Murmansk Oblast
I motsetning til det som ofte er en gjeldende oppfatning i Norge, så er det lav ledighet i både
Murmansk og det øvrige Russland, selv om det også der er til dels betydelige forskjeller mellom
regioner og kommuner. Gjennom 10 år har Russland hatt en jevn og høy økonomisk vekst på mellom
7 og 10 %, og landet er inne i en langvarig høykonjunktur på bygg‐ og anleggssiden.
Shtokmanutbyggingen står for tur, og store utbygginger av olje‐ og gassfelt med infrastruktur skjer
allerede flere steder i landet, bl.a. på Jamal i Vest‐Sibir.
Verftsindustrien og mekanisk industri opplever stor aktivitet knyttet til både olje og gass, militære
byggeprogram og sivil skipsbygging. Og i en rekke større byer er bygg‐ og anleggsbransjen bundet
opp for mange år framover i både offentlige og private prosjekter for bygg, kaianlegg, veier, jernbane
og bruer. I Moskva er det angivelig ikke mulig å oppdrive en ledige anleggsmaskiner innenfor en
radius av 750 km de kommende årene.
I Murmansk fylke var ledigheten på 3,4 % i november 2007, hvilket i realiteten var full sysselsetting.
Også sentrale strøk, som St Petersburg og Moskva, opplever en lignende situasjon. Mange russere
søker seg til disse byene, da lønnsnivået kan være opptil flere ganger høyere enn i Murmansk.
Utviklingen har skapt en etterspørsel etter arbeidskraft som ligner mye på den en ser i Norge.
Industrien etterspør fagarbeidere på alle nivå, og etterspørselen er ofte mye høyere enn tilbudet.
Også ufaglærte hjelpearbeidere er sterkt etterspurte, noe som har medført at enkelte bedrifter er
blitt tappet for arbeidskraft ved at andre næringer betaler bedre.
Det russiske bygg‐ og anleggsfirmaet Morstroy Holding er en av mange som opplever underskudd på
arbeidskraft. For å løse dette problemet søkte selskapet sommeren 2006 den statlige
arbeidsformidlingen i Russland om tillatelse til å importere 5000 arbeidere fra Kina for
byggeprosjekter i Murmansk og på Novaja Zemlja. Arbeiderne skulle være på plass i 2007, og
tillatelsen skulle gjelde for tre år. 20
Tiltaket for å importere arbeidskraft fra Kina er bare et ledd i Russlands bestrebelser på å dekke
næringslivets akutte behov. I møte mellom guvernør Juri Jevdokimov i Murmansk og arbeids‐ og
inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen i slutten av november 2007 tok norsk side bl.a. opp at en
ønsket å få til endringer i regelverket for å lette import av arbeidskraft fra Russland til Norge.
Guvernør Jevdokimov uttalte da at Murmansks problem ikke lenger var å finne sysselsetting til egne
borgere, men å finne nok arbeidskraft til å dekke egne behov. Og i den sammenhengen var det fra
russisk perspektiv mer interessant å invitere norske arbeidere til å delta i byggeprosjekt i
Murmansk. 21
I begynnelsen av november 2007 var det 440 000 yrkesaktive i Murmansk fylke. Av disse var 46,4 %
sysselsatt i stats‐ og kommuneeide bedrifter eller organisasjoner, 42 % i private bedrifter eller
organisasjoner, 8,8 % i bedrifter og organisasjoner med blandet eierskap uten utenlandsk eierandel
og ca. 1,5 % var sysselsatt i utenlandske bedrifter eller organisasjoner. Ledigheten var på 5,9 %, eller
28 000 personer, noe som var en nedgang på 500 i forhold til samme periode i 2006.
20 MurmanNews.ru 19. juli 2006. Planen ble tilsynelatende ikke realisert, jfr. samtale med viseguvernør Nikolaj
Berezhnoj, 16. januar 2008, hvor han uttalte at det foreløpig ikke var kinesisk arbeidskraft i Murmansk.
21 Konsul Roger Håkon Mikkelsen, Norges generalkonsulat i Murmansk, 20. februar 2008. Jevdokimov la i denne
sammenhengen til at Murmansk var interessert i et grenseoverskridende samarbeid, hvor russiske borgere også
kunne få arbeide på norsk side når situasjonen i arbeidsmarkedet gjorde dette ønskelig. Foreløpig begrenser
Murmansk imidlertid sin import av arbeidskraft hovedsakelig til de tidligere sovjetrepublikkene og Tyrkia, jfr.
viseguvernør Nikolaj Berezhnoj, 16. januar 2008.
Side 29 av 70

Ledigheten varierer betydelig fra kommune til kommune i Murmansk, og det samme gjør antallet
ledige arbeidsplasser. I fem byer og kommuner er arbeidsledigheten halvannen til to ganger høyere
enn gjennomsnitt i fylket.
Halvparten av alle ledige stillinger i Murmansk fylke finnes i Murmansk by. Her var det 2500
arbeidsledige og 5000 ledige stillinger, mens det i de resterende 17 arbeidsmarkeds‐distriktene i
fylket varierer fra tre søkere på en ledig stilling i Kandalaksha, til 100 søkere i Terskij.
Tabell 4: Ledighetstall i noen kommuner i Murmansk fylke pr. 01.11.07
Høyest ledighet % Lavest ledighet %
Terskij 17,1 Severomorsk 0,5
Lovozero 8,0 Murmansk 1,2
Kovdor 5,3 Vidajevo 1,5
Montchegorsk 5,4
Kirovsk 4,8
Kilde: Den statlige sysselsettingstjenesten (SST) i Murmansk oblast
I januar‐oktober 2007 ble det meldt inn 41 500 ledige stillinger i fylket, og det er et akutt misforhold
mellom etterspørsel og tilbud innenfor en rekke yrkesområder.
Prognosen fram til 2009 er 447 000 sysselsatte og en ledighet på 14‐15 000 personer. Mange av disse
vil bli satt på opplæringstiltak knyttet til behovet innenfor olje‐ og gassektoren.
14.2.2 Arbeidsmarkedet i Arkhangelsk Oblast
I Arkhangelsk er arbeidsmarkedet enda mer presset enn i Murmansk. Registrert arbeidsledighet 1.
januar 2008 var her 2,2 %.
Etter ILOs beregningsmetode var det 39 000 arbeidsledige i Arkhangelsk oblast, og av disse var 14
700 registrert hos arbeidsformidlingen. Samtidig var det 8 539 ledige stillinger i fylket.
Blant yrkene med størst mangel på fagarbeidere finner vi sjåfører, maskinister (anlegg, utstyr osv.),
tømrere, elektrikere, elektromontører, malere, sveisere og murere.
I gjennomsnitt var det i Arkhangelsk 1,8 søkere pr ledige stilling ved inngangen til 2008.
Figur 1: Ledighet og etterspørsel i arbeidsmarkedet i Arkhangelsk oblast 2006 - 2008
Arbeidsledighetsnivå, %
Arbeidsledighet
Etterspørsel
Spenning, søkere per ledige
stillinger
Kilde: Den statlige sysselsettingstjenesten (SST) i Arkhangelsk oblast
Side 30 av 70

14.2.3 Lønnsnivået i Murmansk
Situasjonen i det russiske arbeidsmarkedet har vært sterkt lønnsdrivende, og mange profesjoner
innenfor privat sektor i Russland har i dag et lønnsnivå som relativt sett kan konkurrere med Norge. I
Murmansk fylke har den gjennomsnittlige, offisielle lønnsveksten de siste fem årene har vært på 11
%, og gjennomsnittslønnen i 2008 er beregnet til å bli 21.600 rubler (kr 4.650) pr måned. Dette tallet
innbefatter alle yrker innenfor både privat og offentlig sektor, og som vist i foregående kapittel, så
arbeider omtrent halvparten av alle yrkesaktive i Murmansk fylke i offentlig sektor.
Om en bare ser på lønnsomme næringer i privat sektor (fiskeindustri, handel, petroleum o.a.) regner
en konservativt med at gjennomsnittslønnen i dag starter på 30.000 rubler (kr 6.450) pr måned.
Inflasjonen er offisielt 8,2 %, men enn regner med at 12 % er et mer reelt tall. 22
De offisielle lønnsoversiktene fra Murmansk viser at 30 % av befolkningen i 2007 hadde en disponibel
lønn på minimum 50 % av bruttolønnen etter faste kostnader (skatt, mat, klær, husleie m.v.). Dette
er betydelig bedre enn en gjennomsnittlig norsk husholdning.
Det må i tillegg anføres at russisk lønnsstatistikk generelt anses å være heftet med store mørketall
som følge av omfattende underrapportering fra privat sektor, bl.a. som følge av at mange bedrifter
angivelig bare rapporterer deler av lønnsutbetalingene. Dette gjøres for å redusere kostnadene til
arbeidsgiveravgift, som er på mellom 36 og 40 %.
Som følge av dette anses de reelle lønningene i privat sektor generelt å være betydelig høyere enn
hva de offisielle tallene viser.
14.2.4 Lønnsutvikling utenfor Murmansk Oblast
Kimek Offshore i Kirkenes er blant de norske aktørene som har opplevd konsekvensene av
lønnsutviklingen i Russland. Bedriften har over flere år drevet en vellykket opplæring og rekruttering
av et betydelig antall russiske sveisere, som i dag anvendes på norske industriprosjekt. Disse har
hovedsakelig vært rekruttert fra deler av Murmansk og Arkhangelsk fylker. Arbeidet med
nyrekruttering ble imidlertid stanset i begynnelsen av 2007 da en opplevde at det siste kullet etter
avsluttet opplæring valgte å bli i Russland da de ble tilbudt konkurransedyktige betingelser ved et
verft i Severodvinsk ved Arkhangelsk.
I sentrale områder, som Moskva og St. Petersburg, har lønnsnivået lenge ligget betydelig høyere enn
i Murmansk, Arkhangelsk og det øvrige Russland.
Situasjonen i Russland tilsier m.a.o. at en generelt ikke lenger kan basere seg på å dekke dagens og
morgendagens behov for arbeidskraft i Finnmark gjennom å hente denne fra nabolandet, og i den
grad en lykkes i å rekruttere russisk kompetanse må en være beredt til å legge alle forholdene til
rette i form av konkurransedyktig lønn og andre ytelser.
Vi har langt på vei passert det punktet hvor utfordringen lå i enklere grensepassering og smidigere
prosedyrer for arbeidstillatelser for russere i Norge. I dag handler det også om å finne andre
tilnærmingsmetoder.
14.2.5 Rekruttering
Tilgangen på arbeidskraft, både hjelpearbeidere og fagarbeidere, framstår i dag som den mest
kritiske faktoren for at leverandørindustrien i Finnmark skal kunne dra nytte av de muligheter som
22 Oppgaver fra viseguvernør Nikolaj Berezhnoj, 16. januar 2008.
Side 31 av 70

l.a. utbyggingen av Shtokman, store infrastrukturprosjekt i Murmansk og den videre utbyggingen av
Snøhvit representerer.
Som vi har sett i de foregående kapitlene, så skaper dagens situasjon med kombinasjon av høy
aktivitet og mangel på arbeidskraft en situasjon hvor mange bedrifter forhindres fra å ekspandere.
Dette gjør at de ikke kan operere på flere steder samtidig, og dermed prioritere hjemmemarkedet,
men også at de selv innenfor hjemmemarkedet i mange tilfeller har problemer med å gripe fatt i alle
oppdrag som tilbys. Situasjonen er tilsvarende i resten av Norge, og en ser den samme utviklingen i
den raskt voksende russiske økonomien.
For store, fremtidige industriprosjekt i Finnmark og nærliggende deler av Russland vil det følgelig
være helt avgjørende for næringslivets muligheter for vekst og videre utvikling at en lykkes i å skaffe
til veie og kvalifisere arbeidskraft i et betydelig omfang.
Finnmark er i konkurranse med både resten av landet og nabolandene om mye av den samme
arbeidskraften, og har tradisjonelt ikke opplevd sin geografiske beliggenhet med liten og spredt
bosetting som et fortrinn i konkurransen om arbeidskraft. Utfordringens størrelse og betydning for
Finnmark krever et bredt samarbeid, omfattende ressursbruk og at en også søker å tenke
utradisjonelt.
14.2.6 Utdanning og kompetanse
Utdanningsinstitusjonene i Finnmark sliter gjennomgående med å fylle opp elev‐ og studieplasser
innenfor en rekke fagområder. Til tross for mange år med kampanjer for å få ungdom til å bli i fylket,
så er tendensen fortsatt at ungdom opplever forholdene som for små, og vil heller til større steder
utenfor fylket – til Tromsø eller lenger sør.
Innenfor spesialisert og desentralisert videreutdanning rettet mot framtidsrettede næringer som
petroleum og bergverk oppleves det liten interesse i Finnmark. Sammen med Høgskolen i Finnmark
skulle Universitetet i Tromsø fra høsten 2007 starte et treårig desentralisert masterstudium ”Energi
2050” i Hammerfest. For å lykkes med dette måtte en ha 10‐12 studenter, men oppstart av faget ble
utsatt inntil videre som følge av at en kun fikk syv søkere. En valgte i stedet oppstart i Mo i Rana, hvor
15 studenter ville delta. Kun to av søkerne fra Finnmark valgte å følge studiet her. 23
Samtidig opplever imidlertid videregående skole i Hammerfest en sterkt økende interesse for
petroleumsrettede fag.
Utfordringen på utdanningssiden i forhold til næringslivets behov i Finnmark kan defineres som
følger:
a) En må sammen med næringslivet i fylket konkret identifisere og estimere behov for kurs og
utdanning i dag og i fremtiden.
b) Relevante kurs og utdanningstilbud må finansieres til både utvikling og drift, deretter må man
finne kompetente undervisningsressurser og utvikle tilbudet i nært samarbeid med
næringslivet. Noen av disse tilbudene kan muligens også legges inn grunnskolen som en
introduksjon/oppstart i form av valgfag.
c) Studietilbudene må markedsføres på en måte som kan skape interesse hos de gruppene de er
rettet mot. Dette er av særlig betydning i forhold til kurs‐ og utdanningstilbud rettet mot
ungdom som tenker på yrkesvalg.
23 Professor og instituttleder Morten Hald, Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø, 8. oktober 2007.
Side 32 av 70

d) En må få på plass en ordning med fleksibilitet og studiefinansiering som bidrar til at så mange
som mulig får en reell mulighet til å følge de opplæringsprogram som tilbys.
e) Bedrifter i Finnmark kan i dagens situasjon trolig lettere rekruttere arbeidskraft fra Russland
ved at disse fortsatt kan bo i Russland og arbeide på prosjekt på begge sider av grensen etter
behov. En slik ordning kan også foregå i samarbeid med en russisk bedrift. Det bør
tilrettelegges for opplæring i Finnmark og Russland. 24
Energi Campus Nord (ECN) er et samarbeid mellom NTNU og universitetene i Tromsø og Stavanger og
Høgskolene i Finnmark, Narvik og Tromsø om å skape et forskningsbasert utdanningstilbud innen
energi‐ og ingeniørfag i Hammerfest. Undervisningen starter opp høsten 2008. Dette vil skape
attraktive og relevante utdanningstilbud innen olje og gass, energi og miljø.
14.2.7 Intern rekruttering i Finnmark
Selv om Finnmark i dag har svært lav arbeidsledighet, så er det som vi har sett store variasjoner
mellom kommunene. Enkelte av disse, særlig kommuner som tradisjonelt har vært fiskeriavhengige,
opplever ledighet helt opp i 9 % i perioder. I Vardø og Båtsfjord var ledigheten i 2007 gjennomgående
på omkring 7 %, noe som er mer enn det doble av gjennomsnittet for Finnmark. 25
Situasjonen i en rekke kommuner har de siste årene medført betydelig fraflytting og nedgang i
befolkningstallet. Særlig hardt rammet er kommunene Vardø, Vadsø og Porsanger, og det er kun i
Sør‐Varanger, Alta og Hammerfest en opplever tilvekst av betydning i befolkningen i Finnmark i dag.
I 2007 var netto utflytting fra Finnmark begrenset til 429 personer, og befolkningstallet sett under ett
har holdt seg nokså stabilt de siste årene. 26 En har både hatt stor utflytting og stor innflytting.
Ledighetstallene for en del kommuner tilsier at det fortsatt finnes en del variert kompetanse uten
sysselsetting rundt i kommunene i Finnmark. Dette er gjerne personer som har liten mobilitet som
følge av at de ikke har privatøkonomi som tillater flytting og reetablering annet sted. Årsaken til
dette er i første rekke misforholdet mellom verdi og lån på bolig i hjemkommunen, sammenlignet
med kostnadene for ny bolig i vekstområdene – hvor en mange steder opplever boligpriser på høyde
med Tromsø og andre større byer lenger sør.
Salg av bolig på hjemplassen vil ofte gi en salgssum som ikke en gang er stor nok til å dekke et
boliglån, noe som gjør at en drar med seg betydelig gjeld i stedet for egenkapital ved nyetablering på
annet sted. Dette gjør at kostnadene til etablering i vekstkommuner i fylket kan bli meget høye, og i
verste fall kan en oppleve at en ikke får ny boligfinansiering. Med dette blir mange nok sittende som
”økonomiske fanger” i sine hjemkommuner, avskåret fra å kunne dra dit arbeid finnes.
Det er nødvendig å utvikle ordninger som reduserer begrensningene for større mobilitet av
arbeidskraft innenfor fylket. For næringslivet i Finnmark vil større mobilitet kunne bidra til økt
rekruttering av fag‐ og hjelpearbeidere. Økonomisk vil bedriftene trolig kunne komme gunstig ut tatt
i betraktning kostnadene for arbeidskraft som pendler fra Sør‐Norge på langtidskontrakter.
Sistnevnte gruppe medfører betydelige ekstrakostnader til bl.a. transport, innkvartering, diett og
høyere arbeidsgiveravgifter.
24
Her foreligger det erfaring fra bl.a. et program som Kimek Offshore og Statoil i fellesskap har gjennomført med
russiske sveisere.
25
NAVs oversikt over helt ledige i Finnmark i prosent av arbeidsstyrken i 2007.
26
Statistisk Sentralbyrå. I januar 2002 hadde Finnmark 73 732 innbyggere. I januar 2007 var tallet 72 665, mens
det i januar 2008 var sunket til 72 339.
Side 33 av 70

14.2.8 Arbeidsinnvandring
Vi har sett at situasjonen i arbeidsmarkedet i Russland er blitt nokså lik den vi har i Norge. Vi bør
derfor ha lavere forventninger til at Russland i fremtiden vil kunne spille en viktig rolle i våre
bestrebelser etter å forsyne industrien i Finnmark med den arbeidskraft som behøves.
Dette betyr at blikket i sterkere grad må være rettet mot andre europeiske land, som til dels har høy
arbeidsledighet:
Tabell 5: Arbeidsledigheten i noen europeiske land i prosent av arbeidsstyrken
Land Desember 2006 Mai 2007 September 2007
Norge 2,8 2,6 2,6
Finland 7,3 6,9 6,8
Danmark 3,5 3,9 3,8
Tyskland 7,8 8,5 8,2
Frankrike 9,0 8,5 8,1
Storbritannia 5,4 5,3 5,2
Italia 6,5 5,9 6,0
Kilde: NAV; OECDs Main Economic Indicators
Det foregår allerede betydelig rekruttering av arbeidskraft fra Finland, Polen og Baltikum til bl.a.
bygg‐ og anleggsnæringen i Finnmark. Både derfra og fra andre land i Øst‐Europa og EU kan en nok
fortsatt hente mer kompetanse, men konkurransen fra andre land er hard, og vi vil ventelig også
merke stadig hardere konkurranse fra Russland på dette området i fremtiden. 27
Både Finnmark og Norge for øvrig tvinges med dette til å se på land som ligger utenfor de regionene
vi hittil har ansett som relevante for arbeidsinnvandring. Norsk næringsliv har allerede gjort noen
framstøt i India med sikte på å løse krisen med mangel på ingeniører og dataspesialister, og det vil i
fortsettelsen være like naturlig å se på andre land i Sørøst‐Asia inkl. Kina. Også afrikanske land bør
vurderes.
Ved rekruttering av arbeidskraft fra land eller regioner med vesentlig annerledes klima enn vårt eget
bør en legge til grunn at en person som er dyktig og som arbeider utmerket under gitte forhold ikke
nødvendigvis fungerer like bra når disse forholdene blir vesentlig endret.
Under utbyggingen av Sakhalin‐1 på den russiske stillehavskysten ble det importert mye arbeidskraft
fra Tyrkia. Det viste seg imidlertid at tyrkiske arbeiderne gjennomgående fikk store problemer med å
arbeide når det var kaldt vær, noe som også skapte problemer for framdriften av prosjektet. 28
”Kaldklimakompetanse” bør derfor inngå som et kriterium når en legger til rette for
arbeidsinnvandring til polare strøk.
Oppgaven med etablering av fungerende systemer for arbeidsinnvandring og rekruttering av den
varierte kompetansen næringslivet har behov for er kompleks og omfattende, og fordrer tett kontakt
med både næringslivet, myndigheter og offentlige etater.
Arbeids‐ og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen presenterte stortingsmeldingen om
arbeidsinnvandring på en pressekonferanse i Kirkenes den 18. april. Regjeringen uttrykker ønske om
mer kontakt over den norsk‐russiske grensen. Man ønsker å stimulere til både økonomisk vekst og
27 Fram til 2015 skal Russland gjennomføre store petroleumsutbygginger på Shtokman, Jamal og Shakalin. I
tillegg skal en bygge ut Sochi ved Svartehavet til vinter-OL i 2014. Dette kommer på toppen av en generell boom
innenfor bygg- og anlegg i Russland.
28 Erik Guldbrandsen, visedirektør forretningsutvikling, Aker Kværner Technology.
Side 34 av 70

mellommenneskelig kontakt. Dette har stor betydning for utviklingen i nord sa arbeids‐ og
inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Videre fremgår det av pressemeldingen at :
”Regjeringens Nordområdestrategi følges opp med nye tiltak. Tiltakene retter seg særlig mot å bedre
mobiliteten mellom Nord‐ Norge og Nordvest‐Russland. Forslagene innebærer blant annet:
� Enklere for russere å få midlertidig arbeidstillatelse. Ufaglærte russere fra Barentsregionen skal
kunne få tillatelse for inntil to år for arbeid i alle næringene i de tre nordligste fylkene, ikke bare
i fiskeindustrien som i dag. Russere som ønsker å pendle til arbeid på norsk side, kan også få
tillatelse ved deltidsarbeid.
� Det opprettes et informasjons‐ og saksbehandlingskontor for innvandrere i Kirkenes. Kontoret
skal også gi informasjon og veiledning om visumforhold og andre regler.
� Gjennomgang av praksis med sikte på oppmyking av dokumentasjonskrav ved søknad om
visum for russiske borgere og grensepassering ved Storskog igangsettes.
� Søkere fra Murmansk og Arkhangelsk Oblast vil normalt kunne gis flerreisevisum når der har
overholdt vilkårene for tidligere visum.
� Regjeringen vil ta initiativ til en utredning av muligheten for å inngå avtale om
”grenseboerbevis.”
14.3 Utfordringer
Arbeidsmarkedet ‐ Finnmark fylke
• Finnmark har nå den laveste arbeidsledigheten på 20 år.
• Det er et misforhold mellom hvilke kvalifikasjoner de ledige har og hvilke ledige stillinger som
finnes. Mange ledige har dessuten ikke den nødvendige mobiliteten for å kunne ta ledige
jobber utenfor kommunen.
• Det er betydelige variasjoner i ledighetstallene mellom kommunene i Finnmark selv om
arbeidsmarkedet i fylket stramt.
• Næringslivet generelt går meget godt og en har samtidig et høyt offentlig forbruk.
• I Vest‐Finnmark har Snøhvit hatt en stor og positiv betydning for sysselsetting og aktivitet.
• Store offentlige byggeprosjekt flere steder i fylket har også skapt, og vil fortsatt skape, et sterkt
press innen både bygg‐ og anleggsnæringen og annen servicenæring.
• Mangel på kvalifisert arbeidskraft er et gjennomgående problem over hele landet, og dette
gjør rekruttering utenfor fylket ekstra vanskelig og bidrar effektivt til at en rekke små og
mellomstore bedrifter i Finnmark med markedsgrunnlag for ekspansjon blir forhindret fra
dette, eller kun oppnår begrenset økt kapasitet.
• Offentlige prosjekt konkurrerer allerede med næringslivet om kompetanse og arbeidskraft, og
samtidig peker utviklingen i retning av flere industriprosjekt i fylket, som til dels er uavhengige
av hverandre. Igangsetting av flere større industriprosjekt vil i dagens situasjon kunne skape
store problemer i forhold til arbeidsmarkedet, og en naturlig første konsekvens vil være
”kannibalisering”, dvs. at den nye industrien tapper annet lokalt næringsliv eller næringsliv i
nærområdene for kompetanse. Om ikke denne formen for rekruttering oppveies gjennom at
næringslivet tilføres ny kompetanse blir den samlede effekten for lokalsamfunnet gjerne
negativt, noe heller ikke den nye industrien vil være tjent med på sikt.
Arbeidsmarkedet i Murmansk Oblast
• Det er lav ledighet i både Murmansk og det øvrige Russland, selv om det også der er til dels
betydelige forskjeller mellom regioner og kommuner.
Side 35 av 70

• Gjennom 10 år har Russland hatt en jevn og høy økonomisk vekst på mellom 7 og 10 %, og
landet er inne i en langvarig boom på bygg‐ og anleggssiden. Shtokmanutbyggingen står for
tur, men store utbygginger av olje‐ og gassfelt med infrastruktur skjer allerede flere steder i
landet, bl.a. på Jamal i Vest‐Sibir.
• Verftsindustrien og mekanisk industri opplever stor aktivitet knyttet til både olje og gass,
militære byggeprogram og sivil skipsbygging. Og i en rekke større byer er bygg‐ og
anleggsbransjen bundet opp for mange år framover i både offentlige og private prosjekter for
bygg, kaianlegg, veier, jernbane og bruer. I Moskva er det angivelig ikke mulig å oppdrive
ledige anleggsmaskiner innenfor en radius av 750 km de kommende årene.
• Mange russere søker seg til disse byene, da lønnsnivået kan være opptil flere ganger høyere
enn i Murmansk.
• Industrien etterspør fagarbeidere på alle nivå, og etterspørselen er ofte mye høyere enn
tilbudet. Også ufaglærte hjelpearbeidere er sterkt etterspurt, noe som har medført at enkelte
bedrifter er blitt tappet for arbeidskraft ved at andre næringer betaler bedre.
• I januar‐oktober 2007 ble det meldt inn 41 500 ledige stillinger i fylket, og det er et akutt
misforhold mellom etterspørsel og tilbud innenfor en rekke yrkesområder. Prognosen fram til
2009 er 447 000 sysselsatte og en ledighet på 14‐15 000 personer. Mange av disse vil bli satt
på opplæringstiltak knyttet til behovet innenfor olje‐ og gassektoren.
Arbeidsmarkedet i Arkhangelsk Oblast
• I Arkhangelsk er arbeidsmarkedet enda mer presset enn i Murmansk. Registrert
arbeidsledighet 1. januar 2008 var her 2,2 %. Etter ILOs beregningsmetode var det 39 000
arbeidsledige i Arkhangelsk oblast, og av disse var 14 700 registrert hos arbeidsformidlingen.
Samtidig var det 8 539 ledige stillinger i fylket.
• Blant yrkene med størst mangel på fagarbeidere finner vi sjåfører, maskinister (anlegg, utstyr
osv.), tømrere, elektrikere, elektromontører, malere, sveisere og murere.
Lønnsnivået i Murmansk
• Situasjonen i det russiske arbeidsmarkedet har vært sterkt lønnsdrivende, og mange
profesjoner innenfor privat sektor i Russland har i dag et lønnsnivå som relativt sett kan
konkurrere med Norge. I Murmansk fylke har den gjennomsnittlige, offisielle lønnsveksten de
siste fem årene har vært på 11 %, og gjennomsnittslønnen i 2008 er beregnet til å bli 21.600
rubler (kr 4.650) pr måned. Dette tallet innbefatter alle yrker innenfor både privat og offentlig
sektor, og som vist i foregående kapittel, så arbeider omtrent halvparten av alle yrkesaktive i
Murmansk fylke i offentlig sektor.
• De offisielle lønnsoversiktene fra Murmansk viser at 30 % av befolkningen i 2007 hadde en
disponibel lønn på minimum 50 % av bruttolønnen etter faste kostnader (skatt, mat, klær,
husleie m.v.). Dette er betydelig bedre enn en gjennomsnittlig norsk husholdning. Som følge av
betydelig underrapportering fra private bedrifter anses de reelle lønningene i privat sektor
generelt å være betydelig høyere enn hva de offisielle tallene viser.
Lønnsutviklingen utenfor Murmansk Oblast
• I sentrale områder, som Moskva og St. Petersburg, har lønnsnivået lenge ligget betydelig
høyere enn i Murmansk, Arkhangelsk og det øvrige Russland. Situasjonen i Russland tilsier
m.a.o. at en generelt ikke lenger kan basere seg på å dekke dagens og morgendagens behov
for arbeidskraft i Finnmark gjennom å hente denne fra nabolandet. I den grad en lykkes i å
rekruttere russisk kompetanse må en være beredt til å legge alle forholdene til rette i form av
konkurransedyktig lønn og andre ytelser. Vi har langt på vei passert det punktet hvor
utfordringen lå i enklere grensepassering og smidigere prosedyrer for arbeidstillatelser for
russere i Norge. I dag handler det også om å finne andre tilnærmingsmetoder.
Side 36 av 70

Rekruttering
• Tilgangen på arbeidskraft, både hjelpearbeidere og fagarbeidere, framstår i dag som den mest
kritiske faktoren for at leverandørindustrien i Finnmark skal kunne dra nytte av de muligheter
som bl.a. utbyggingen av Shtokman, store infrastrukturprosjekt i Murmansk og den videre
utbyggingen av Snøhvit representerer. Situasjonen er tilsvarende i resten av Norge, og en ser
den samme utviklingen i den raskt voksende russiske økonomien.
• For store fremtidige industriprosjekt i Finnmark og nærliggende deler av Russland vil det være
avgjørende for næringslivets muligheter for vekst og videre utvikling at en lykkes i å skaffe til
veie og kvalifisere arbeidskraft i et betydelig omfang. Finnmark er i konkurranse med både
resten av landet og nabolandene om mye av den samme arbeidskraften, og har tradisjonelt
ikke opplevd sin geografiske beliggenhet med liten og spredt bosetting som et fortrinn i
konkurransen om arbeidskraft.
Utdanning og kompetanse
• Utfordringen på utdanningssiden i forhold til næringslivets behov i Finnmark kan defineres
som følger:
o En må sammen med næringslivet i fylket konkret identifisere og estimere behov for kurs og
utdanning i dag og i fremtiden.
o Relevante kurs og utdanningstilbud må finansieres til både utvikling og drift, deretter må
man finne kompetente undervisningsressurser og utvikle tilbudet i nært samarbeid med
næringslivet. Noen av disse tilbudene kan muligens også legges inn grunnskolen som en
introduksjon/oppstart i form av valgfag.
o Studietilbudene må markedsføres på en måte som kan skape interesse hos de gruppene de
er rettet mot. Dette er av særlig betydning i forhold til kurs‐ og utdanningstilbud rettet mot
ungdom som tenker på yrkesvalg.
o En må få på plass en ordning med fleksibilitet og studiefinansiering som bidrar til at så
mange som mulig får en reell mulighet til å følge de opplæringsprogram som tilbys.
o Bedrifter i Finnmark kan i dagens situasjon trolig lettere rekruttere arbeidskraft fra Russland
ved at disse fortsatt kan bo i Russland og arbeide på prosjekt på begge sider av grensen
etter behov. En slik ordning kan også foregå i samarbeid med en russisk bedrift. Det bør
tilrettelegges for opplæring i Finnmark og Russland.
• Energi Campus Nord (ECN) er et forskningsbasert utdanningstilbud innen energi‐ og
ingeniørfag i Hammerfest som starter opp høsten 2008. Dette vil skape attraktive og relevante
utdanningstilbud innen olje og gass, energi og miljø.
Intern rekruttering i Finnmark
• Ledighetstallene for en del kommuner tilsier at det fortsatt finnes en del variert kompetanse
uten sysselsetting rundt i kommunene i Finnmark. Dette er gjerne personer som har liten
mobilitet som følge av at de ikke har privatøkonomi som tillater flytting og reetablering annet
sted. Årsaken til dette er i første rekke misforholdet mellom verdi og lån på bolig i
hjemkommunen, sammenlignet med kostnadene for ny bolig i vekstområdene – hvor en
mange steder opplever boligpriser på høyde med Tromsø og andre større byer lenger sør.
• Salg av bolig på hjemplassen vil ofte gi en salgssum som ikke en gang er stor nok til å dekke et
boliglån, noe som gjør at en drar med seg betydelig gjeld i stedet for egenkapital ved
nyetablering på annet sted. Dette gjør at kostnadene til etablering i vekstkommuner i fylket
kan bli meget høye, og i verste fall kan en oppleve at en ikke får ny boligfinansiering. Med
dette blir mange nok sittende som ”økonomiske fanger” i sine hjemkommuner, avskåret fra å
kunne dra dit arbeid finnes.
• Det er nødvendig å utvikle ordninger som reduserer begrensningene for større mobilitet av
arbeidskraft innenfor fylket. For næringslivet i Finnmark vil større mobilitet kunne bidra til økt
rekruttering av fag‐ og hjelpearbeidere. Økonomisk vil bedriftene trolig kunne komme gunstig
Side 37 av 70

ut tatt i betraktning kostnadene for arbeidskraft som pendler fra Sør‐Norge på
langtidskontrakter. Sistnevnte gruppe medfører ofte ekstrakostnader til bl.a. transport og
høyere arbeidsgiveravgift.
Arbeidsinnvandring
• Situasjonen i arbeidsmarkedet i Russland er blitt nokså lik den vi har i Norge. Vi bør derfor ha
lavere forventninger til at Russland i fremtiden vil kunne spille en viktig rolle i våre bestrebelser
etter å forsyne industrien i Finnmark med den arbeidskraft som behøves. Dette betyr at blikket
i sterkere grad må være rettet mot andre europeiske land. Vi vil sannsynligvis merke stadig
hardere konkurranse fra Russland på dette området i fremtiden.
• Ved rekruttering av arbeidskraft fra land eller regioner med vesentlig annerledes klima enn
vårt eget bør en legge til grunn at en person som er dyktig og som arbeider utmerket under
gitte forhold ikke nødvendigvis fungerer like bra når disse forholdene blir vesentlig endret.
• Oppgaven med etablering av fungerende systemer for arbeidsinnvandring og rekruttering av
den varierte kompetansen næringslivet har behov for er kompleks og omfattende og fordrer
tett kontakt med både næringslivet, myndigheter og offentlige etater.
• Målsettingen bør være å få utviklet og etablert et tiltaksrettet program for yrkesrekruttering
og arbeidsinnvandring til Finnmark eller eventuelt Nord‐Norge. I så måte har St. meld. Nr. 18 –
Arbeidsinnvandring – en del interessante forslag mht. til å gjøre det enklere for russere å få
midlertidig arbeidstillatelse.
15 AREALFORVALTNING
Spørsmålet om rettigheter til land og vann i Finnmark berører også prosjekter knyttet til
petroleumsutvinning i Barentshavet, og må følgelig inngå i en vurdering av hvilke servicetilbud som
kan utvikles i fylket – og tidsplaner for dette.
Vi vil i denne rapporten ikke foreta en noen grundig gjennomgang av dette temaet, men nøye oss
med å vise til et par eksempler:
- I Sør‐Varanger kommune ser en nå på mulighetene til å utvikle arealer mot sjøen nær
Høybuktmoen flyplass til en ny industrihavn, hvor en bl.a. kan bygge opp base‐ og
støttefunksjoner for offshorevirksomhet i Barentshavet. Arbeidet er inne i en tidlig
planleggingsfase, men en realisering av prosjektet vil bl.a. forutsette at en oppnår en
akseptabel avtale med Finnmarkseiendommen om pris på de aktuelle arealene. Utfallet av
denne prosessen vil kunne påvirke Sør‐Varangers posisjon i forhold til utbyggingen av
Shtokman og fremtidige prosjekter i det østlige Barentshavet.
- I Kvalsund kommune er utviklingen av industriareal for baseutvikling nå stanset opp som følge
av rettstvister med reindriftsnæringen. Kvalsund har ambisjoner om å bygge opp
basefunksjoner som kan betjene Goliat og ellers fungere som supplement til Polarbase AS i
Rypefjord, hvor en i fremtiden vil ha begrenset plass for videre utvidelser i nærområdet.
- Statnetts planer om bygging av ny overføringsledning sørfra til Finnmark for å hindre en kritisk
energisituasjon for næringslivet i fylket i årene som kommer, møter motstand fra reindriften,
miljøorganisasjoner og andre.
Lignende problemstillinger vil ventelig også dukke opp ved utvikling av annen infrastruktur i
Finnmark, for eksempel i tilknytning til nye ilandføringssteder for olje og gass (Goliat, Nucula o.a.).
Side 38 av 70

16 INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK
Base‐ og støttefunksjoner knyttet til offshore prosjekter og tilknyttede produksjonsanlegg, som
Snøhvit og Shtokman, stiller svært store krav til velfungerende og god infrastruktur og logistikk. Ved
industriprosjekter av en slik størrelse og kompleksitet er enhver forsinkelse og feil som regel kostbar,
og problemer som oppstår forplanter seg gjerne i leveransekjeden da en arbeider i forhold til
stramme tidsplaner, hvor en forsinket leveranse setter en rekke andre på vent.
Utbyggingen av Snøhvit Tog I har gitt oss ny kunnskap om betydningen av god logistikk og
infrastruktur i Vest‐Finnmark, og dette er drøftet i rapporten ”Transportutfordringer ved
petroleumsutbygginger ‐ Snøhvitutbyggingen 2002‐2007” (Norut Finnmark, rapport 2007:2).
Her konkluderer en bl.a. med at Snøhvitutbyggingen dro store fordeler av at den foregikk på et sted
hvor man allerede hadde en etablert forsyningsbase for oljeleting og i en region som allerede hadde
den beste maritime infrastrukturen i Finnmark, som kunne dra nytte av supplerende og
komplementær infrastruktur i Alta.
16.1 Samferdsel
Erfaringene fra Snøhvit Tog I har bl.a. bidratt til et sterkere fokus på behovet for ny flyplass i
Hammerfest, utbedring av RV 94 gjennom byen og utvikling av nye industriarealer. I Alta arbeider en
også med å få på plass en bedre hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med sikte på
raskere og mer effektiv transport av personell og varer til Snøhvit.
I forhold til Øst‐Finnmark framhever Norut Finnmark at en strategisk utvikling av nøkkelinfrastruktur
kan være nyttig bidrag for framtidig petroleumsutvikling i fall det gjøres kommersielle funn i øst, men
at lønnsomheten i en slik infrastruktur vil være mer usikker. En slik investering kan likevel være riktig
med den usikkerheten det innebærer, og et første steg i en slik retning kan være opprustning av Rv98
over Ifjordfjellet samt videreutvikling av en eller flere gunstig lokaliserte havner.
Side 39 av 70

I forhold til Shtokmanutbyggingen er en god infrastruktur av stor betydning for hele Finnmark, både
m.h.t. vare‐ og tjenesteleveranser fra andre deler av Norge eller utlandet til Kirkenes, leveranser
Kirkenes – Murmansk og leveranser internt i fylket (mellom vest og øst).
Både sentrale og regionale myndigheter synes å være bevisst behovet for en omfattende investering
i samferdselssektoren i Finnmark, men behovene for investeringer på landsbasis er mye større enn
budsjettrammene fra Stortinget. Med dette har prioriteringene blitt harde, og langsiktig og strategisk
tenking knyttet til utviklingen av petroleumssektoren er kommet i andre rekke.
16.1.1 Nasjonal Transportplan (NTP)
Nasjonal Transportplan 2006‐2015 harmonerer med Noruts vurdering av RV98 over Ifjordfjellet, og
vil at veien over Ifjordfjellet skal opprustes til helårsvei mot slutten av planperioden. En vil samtidig
vurdere bygging av ny bru på E6 over Tanaleva. Disse to tiltakene ville bidra sterkt til en forbedring av
tverrforbindelsen mellom Vest‐ og Øst‐Finnmark, og med dette gi næringslivet i hele fylket et bedre
utgangspunkt for å kunne delta på både Snøhvit Tog II og opp mot Shtokmanutbyggingen.
I det nye forslaget til nasjonal transportplan 2010‐2019, som ble lagt fram 17. januar 2008, er
imidlertid RV98 over Ifjordfjellet tatt bort, og en legger ikke opp til noe vesentlig utvikling av
veiforbindelsen i fylket i den perioden Shtokman og Snøhvit Tog II etter planene vil bli utbygget. På
den andre siden legger en opp til at Kirkenes og Hammerfest skal inngå i stamnettet av havner, noe
som gir større åpning for finansiering av havneinfrastrukturen og tilknyttet infrastruktur.
I forslaget til NTP 2010‐2019 gir transportetatene uttrykk for at maritim infrastruktur og viktige
havner må styrkes for å ivareta logistikkbehovet knyttet til petroleumsvirksomheten i nord og
samarbeidet med Russland. Kystverket har pekt ut Kirkenes, Hammerfest, Tromsø, Narvik, Bodø og
Mo i Rana som stamnetthavner som bør utvikles. Disse havnene foreslås å få stamvegtilknytning.
Avinor ønsker en vesentlig oppgradering av Høybuktmoen flyplass og andre flyplasser i nord med
sikte på at disse skal være rustet til å møte en vesentlig trafikkøkning knyttet konkret til
Shtokmanutbyggingen. Dette er et meget viktig signal, og viser at Avinor nå inntar en offensiv
holdning til utviklingen i Finnmark. Innenfor lufttrafikken har selskapet i 2005‐2006 allerede
gjennomført en utvikling av Høybuktmoen flyplass, bl.a. gjennom bygging av et nytt terminalbygg
som i 2007 ble utvidet for bedre å kunne betjene utenrikstrafikk. Dette har vært et viktig tiltak for
også å kunne betjene framtidig trafikk knyttet til offshorevirksomhet i Barentshavet, men fortsatt er
rullebanen for kort til en full utnyttelse av flykapasiteten. Avinors planer om ytterligere tiltak i
Finnmark forutsetter imidlertid at dette i sin helhet finansieres ved at Stortinget øker bevilgningene
ut over det framlagte planforslaget for 2010‐2019.
En jernbaneforbindelse mellom Kirkenes og Nikel i Russland vurderes i forslaget til nasjonal
transportplan av Jernbaneverket som et industriprosjekt som kun bør bygges ut dersom det er vilje til
finansiering av dette i næringslivet. Det er verdt å merke seg at jernbaneforbindelse ikke har vist seg å
spille noen vesentlig rolle i forhold til utbygging eller drift av noen offshoreprosjekter i Norge eller
andre land. Ved feltutvikling til havs og ilandførings‐ og prosessanlegg ved kysten, tilknyttet god
havn, blir maritim transport et naturlig valg. Dette ikke minst p.g.a. størrelse og volum på de
hovedkomponenter som skal fraktes inn, og at en ved flytende transport som regel kan foreta frakt
uten omlasting. Mindre komponenter, reservedeler og lignende fraktes alternativt inn med bil eller
fly. 29
Forslaget til ny transportplan vil ventelig møte betydelig motstand fra kommuner og andre
høringsinstanser i Finnmark, som mener at det behøves en mer offensiv satsing på utvikling av
29 Regiondirektør Håkon Skretting, INTSOK, 12. juli 2007.
Side 40 av 70

infrastruktur i fylket – ikke minst sett i forholdt til Snøhvit og Shtokman. Kommunene Hammerfest,
Alta og Sør‐Varanger har allerede kommet med uttalelser, og planen ble behandlet av Finnmark
Fylkesting 12. mars 2008. Det ble fattet slikt vedtak i saken om Nasjonal Transportplan 2010‐2019:
En offensiv og framtidsretta samferdselspolitikk er svært viktig for den regionale utviklingen. Regioner
bindes sammen av transporter og samferdsel betyr mye for god næringsutvikling.
I Finnmark er transporttilbudet spesielt viktig på grunn av lange avstander både internt i landsdelen
og til markedene i Europa. Dette medfører store transportkostnader. I tillegg ser vi nå at nye
markeder åpner seg i øst, og dette må det tas hensyn til i samferdselsplanlegginga.
Befolknings‐ og næringsutvikling er viktige elementer når det gjelder samferdselsplanlegging. Det
dreier seg om arbeidsplasser, skoletilbud, fritids‐ og kulturtilbud, mangfold og infrastruktur når folk
velger fylket, kommunen eller lokalsamfunnet som sin livsarena.
Finnmark fylkeskommune er åpen for å diskutere samarbeid mellom private aktører og staten (OPS)
om å forskuttere vedtatte og fremtidige prosjekt i NTP‐perioden.
Vekst, nyetableringer og næringslokaliseringer gir ringvirkninger når det gjelder befolkningsstruktur
og bosettingsmønster. Derfor skal samferdselspolitikken tilpasses befolkningens og næringslivets
mønster og utvikling.
Med bakgrunn i ovennevnte vektlegger fylkestinget følgende punkter hva angår tidsperioden 2010‐
2019 i nasjonal transportplansammenheng:
1. Investeringsrammen for stamveger i Nord‐Norge må økes med minst 30% i forhold til forslaget
i basisrammene. En slik ramme vil bidra til gjennomføring av følgende prosjekt:
a) Finnmarks høyest prioriterte vegprosjekt, E6 Alta vest, ferdigstilles innen 2014. Finnmark
fylkeskommune ber Regjeringen i revidert statsbudsjett bevilge de nødvendige 20 mill kr for å
sikre nødvendig kontinuitet i gjennomføringen av prosjektet i 2008.
b) Ny Tana bru på E6 innen 2017.
c) Ny Skarvbergtunnel er utbygd innen 2019.
d) Rv 94 må omklassifiseres til stamveg på hele strekningen Skaidi‐Polarbase‐Hammerfest
sentrum‐Melkøya (tunnel). En tilfredsstillende opprustning på hele strekningen må
gjennomføres innen 2014.
e) Punktutbedring Ifjordfjellet og hvor veistrekningen vurderes som Europavei.
f) Riksveg 93
2. Ved overføring av øvrige riksveger til regionene, må det gis en økning i investeringsrammene
på minimum 30 %, som en kompensasjon for omklassifisering av vegnettet, og for å styrke
regionene. Regionen må også gis gunstige betingelser for låneopptak for å kunne finansiere
større prosjekter. Finnmark fylkeskommune vil presisere at veiene ved overtakelsestidspunktet
må ha en tilfredsstillende kvalitet. Fylkestinget forutsetter at ingen riksveger vedtas
omklassifisert/overført til fylkeskommunen før veiene oppfyller alle tekniske krav i hht
veglovens §7. Alternativt at Staten ved overtakelsestidspunktet overfører øremerkede midler til
fylkene.
3. Finnmark fylkeksommune vil peke på det store, udekkete behovet for rassikring og støtter opp
om kravet fra nasjonal rassikringsgruppe om en bevilgning på minst 1 mrd. kr. årlig for landet
samlet i NTP 2010‐2019. Eksisterende planramme på minimum 210 mill. kr til rassikring i
Finnmark for perioden 2006‐2015 videreføres.
4. Fagetatenes forslag om statlig medfinansiering til stamhavnetiltak må følges opp gjennom en
øremerket investeringsramme som disponeres av fagetatene i samarbeid med
fylkeskommunen/regionen i løpet av 2009.
Side 41 av 70

5. Rammene til fiskerihavnene i Finnmark må økes slik at Kystverkets tiltaksliste for fiskerihavner
blir gjennomført innen 2014.
Nordområdesatsingen i NTP
Finnmark fylkeskommune anser Regjeringens nordområdesatsing som et nasjonalt utviklingsprosjekt.
Fylkeskommunens begrunnelse for dette kravet, er at behovet for opprustning/investering i
nødvendig infrastruktur er så store at det må bevilges ekstraordinære statlige midler for å løse disse
utfordringene.
Gjennom økt næringsutvikling og internasjonalisering er det svært viktig å investere i god og
nødvendig infrastruktur for å være i posisjon FØR de store utbygningsprosjektene igangsettes.
Næringslivet må derfor gis mulighet til å utvikle samarbeid og posisjonere seg i forkant. I dette bildet
er infrastruktur helt avgjørende.
Finnmark fylkeskommune vil fortsatt arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom Norge og
Russland hvor felles utfordringer på infrastruktursiden vil være sentrale. Utbyggingen av olje & gass
og utvikling av en felles økonomisk sone (Pomorsonen) kan raskt utvikle seg til et felles
arbeidsmarked mellom Norge og Russland.
Skal Norge og Finnmark lykkes med en konstruktiv nordområdepolitikk, må infrastruktur og
logistikkløsninger fungere som en "grunnmur" og ikke være til hinder for en mulig positiv utvikling i
nord.
Det må derfor minst avsettes 1,5 mrd kroner som ekstraordinære midler til oppfølging av regjeringens
nordområdesatsing prioriteres gjennomføring av følgende infrastrukturtiltak innen 2014:
1. Det iverksettes en nasjonal utredning for å analysere de fremtidige infrastrukturbehovene i
Sør‐Varanger i løpet av 2008 og våren 2009, for å styrke området som et nasjonalt
multimodalt transportknutepunkt mot Nordvest‐Russland.
2. Polarbase må styrkes som gods‐ og offshorehavn, Kirkenes som logistikknutepunkt mot
Russland med tiltak innen 2010 for å opprettholde regjeringens fokus på NMC. Finnmark
fylkeskommune viser til tidligere fylkestingsvedtak om at både Alta havn og Honningsvåg
havn bør defineres som Stamnetthavner.
3. Det må avsettes statlige midler for å gjennomføre Avinors prioriterte tiltak ved Kirkenes
lufthavn innen 2011.
4. En ny flyplass på Grøtnes må utredes snarest dersom de pågående målingene er
tilfredsstillende.
5. Øvrige utfordringer for å skape en fortsatt utvikling innen olje‐/gass‐, reiselivs‐ og
fiskerinæringa i et Nordområdeperspektiv.
16.1.2 Samferdselsplan for Finnmark
Nåværende samferdselsplan 2006‐2009 inneholder ikke noen store løfter om tiltak som vil kunne
bidra til utvikling eller tilrettelegging for petroleumssektoren. En har imidlertid nedfelt som strategi å
arbeide for at RV94 fra Skaidi til Hammerfest blir en del av stamvegnettet, noe som vil være viktig i
forhold til utviklingen av Snøhvit Tog II, men dette vil tidligst kunne skje i neste planperiode.
I Hammerfest har RV 94 til og gjennom byen lenge vært en flaskehals, og strekningen gjennom
sentrum er en av de mest trafikkerte i Nord‐Norge. Problemet vil fortsette å øke i forhold til Snøhvit
Tog II og aktivitet knyttet til videre letevirksomhet i Barentshavet de nærmeste årene. Hammerfest
Side 42 av 70

kommune har derfor på egen hånd avsatt kr 30 millioner for 2008 som fond til forskuttering av
utgifter, slik at arbeidet med RV 94 kan komme i gang snarest. 30
I Sør‐Varanger har en utbedring av veiforbindelsen omkring flaskehalsene Strømmen bru mellom
flyplassen og Kirkenes, og Elvenes bru mellom Kirkenes og grensen på Storskog gjentatte ganger blitt
framhevet som to viktige elementer i arbeidet med å utvikle en bedre infrastruktur for transport
mellom Norge og Russland. Dette er imidlertid ikke kommet med i samferdselsplanen.
16.1.3 Flyforbindelse til Russland
Tverrforbindelsen i luften mellom Finnmark og Nordvest‐Russland har utviklet seg godt de siste
årene, ikke minst som følge av aktivt arbeid fra Finnmark fylkeskommunes side overfor aktuelle
aktører, som Widerøe og russiske Aeroflot Nord. I dag flyr Widerøe Kirkenes – Murmansk tre ganger i
uken, og ruteopplegget gir god tilgang til innenriksruter videre i Russland og Norge. I tillegg flyr
Aeroflot Nord ruten Tromsø – Murmansk – Arkhangelsk tre ganger i uken, og tidspunkt for ankomst
og avgang korresponderer bra med innenriksruter mellom Finnmark og Troms. Dette betyr at det i
dag kun er på lørdager en ikke har tilgang til tverrforbindelse i nord. SAS Norge vurderer også en
flyrute Tromsø – Murmansk fra 2008. I tillegg har Norwegian konsesjon på en direkterute Oslo –
Murmansk, som også vil kunne være nyttig for næringslivet i Finnmark om den kommer i drift.
I 2007 fløy 7979 passasjerer med Aeroflot Nords rute mellom Tromsø og Murmansk. Dette var en
nedgang på 3 % i forhold til i 2006, noe som skyldes at flere passasjerer valgte Widerøes rute fra
Kirkenes til Murmansk, som ble åpnet 21. august 2007. Fram til 31. desember reiste det 1250
passasjerer på denne ruten, slik at 2007 sett under ett viste en økning på omkring 1000 passasjerer
på tverrforbindelsen i nord. 31 Aeroflot Nord har gjennomgående et belegg på 55‐60 % 32 , mens
Widerøe i snitt hadde 13 passasjerer på sin nyopprettede rute. Det er m.a.o. fortsatt bra kapasitet.
Erfaringene fra Snøhvit Tog I indikerer at utviklingen av Shtokman vil medføre en sterk økning i
flyreisende og varetransport i luften. En del av dette vil av praktiske årsaker bli dekket ved bruk av
charter (mannskapsbytte og en del varetransport), mens den øvrige trafikkøkningen vil måtte dekkes
av rutefly.
I hvilken grad en slik utvikling vil skape behov for flere og hyppigere flyforbindelser mellom
Murmansk og Finnmark/Troms er usikkert i dag blant annet som følge av at bussforbindelse er et
relevant alternativ i en del sammenhenger. Det hersker dessuten uklarhet omkring størrelsen på
regional deltakelse i Shtokman. Sørnorske leverandørbedrifter som eventuelt får oppdrag her kan
velge å reise med fly fra Oslo til Moskva eller St. Petersburg og videre derfra med innenriksruter til
Murmansk. For mange vil dette være både raskere og billigere.
Om Norwegian i tillegg starter opp ruten Oslo – Murmansk vil dette uten tvil være den enkleste og
billigste måten å komme seg til og fra Murmansk for bedrifter lokalisert i sør, samtidig som dette vil
representere en betydelig kapasitetsøkning i forhold til Murmansk.
Det kan også tilføyes at Aeroflot Nord planlegger oppstart av en rute med jetfly mellom St Petersburg
og Bergen, som i første omgang skal gå to ganger i uken. Dette vil gi bedrifter i Hordaland enklere
tilgang til Murmansk via St Petersburg, og samtidig representere et alternativ for bedrifter i
nabofylkene.
Murmansk‐regionen har for øvrig mange flyplasser egnet for omfattende og tung transport. Noen
eksempler:
30 Økonomisjef Trine Hauan, Hammerfest kommune, 18. januar 2008.
31 Konsul Roger Håkon Mikkelsen, Norges Generalkonsulat i Murmansk, 21. og 25. januar 2008.
32 Plassjef Aleksander Kalitsky ved Aeroflot Nords avdeling i Tromsø, 28. februar 2008.
Side 43 av 70

- Murmashi ved Murmansk. Sivil flyplass for Murmansk med bane på 2500 meter. Den skal etter
planen moderniseres.
- Severomorsk ‐ 2, 11 km nordøst for Murmansk. Nedlagt militær flyplass med bane 1900 meter.
Den har også vært benyttet til sivil trafikk i perioder hvor Murmashi har vært stengt.
- Olenogorsk sør på Kolahalvøya. Militær flyplass med bane på 3500 meter. Den største
flyplassen på Nordkalotten.
- Luostari nær grensen til Norge. Nedlagt militær flyplass med bane 1750 meter.
Administrasjonen i Pechenga kommune arbeider med å overta den fra forsvaret og ruste opp
til sivil trafikk. 33
16.1.4 Bussforbindelse
Det er i dag bussforbindelse mellom Kirkenes og Murmansk syv dager i uken, og enkelte dager er der
to bussforbindelser. I tillegg er det bussforbindelse Murmansk – Alta.
Med en avstand på 240 km mellom Murmansk og Kirkenes, og en omtrentlig reisetid på fem timer
inkl. grensepassering, representerer busstransport med godt materiell et alternativ til lufttransport
på denne strekningen. Dette gjelder ikke minst når det er snakk om litt større grupper, og hvor det i
blant også kan oppstå vanskeligheter med tilstrekkelig ledig setekapasitet med fly.
Også bussruten Murmansk – Alta representerer et alternativ i forbindelse transport av personell, og
da særlig grupper, fra vestfylket til Murmansk (Shtokman) og fra Murmansk til vestfylket (Snøhvit).
En slik rute kan enkelt korresponderes med en rute Alta – Hammerfest med buss eller båt.
Internt i Finnmark representerer rutetilbud og avstand i dag en barriere som gjør buss lite relevant
som transportør av arbeidskraft mellom øst og vest, men selskapet Turbuss i Lakselv vurderer en
direkte bussrute for person‐ og godstrafikk Hammerfest – Lakselv – Kirkenes – Murmansk. En slik
rute vil kunne representere et ytterligere alternativ i tilfeller hvor reisetiden ikke er en kritisk faktor,
og forutsatt at arbeidet med utbedring av RV98 over Ifjordfjellet kan forseres noe i inneværende
planperiode. I fall denne ikke blir helårig før i 2015 vil dette kunne gi sterk negativ påvirking av
regularitet eller reisetid for en slik bussforbindelse gjennom vinterhalvåret i hele byggefasen for
Shtokman og Snøhvit Tog II.
16.1.5 Veiforbindelsen på russisk side
Også en utbedring av veistrekningen Pechenga, mellom den norsk‐russiske grensen på Storskog og
Murmansk (240 km) og strekningen Murmansk – Teriberka (140 km) er av stor betydning for å kunne
utnytte deler av det potensial som finnes i Finnmark.
Det meste av strekningen mellom grensen og den russiske industribyen Nikel (40 km) er allerede
godt utbedret ved hjelp av samfinansiering med Norge, men her gjenstår både en mindre strekning
samt oppretting av en del av det arbeidet som her er utført. Strekningen Nikel ‐ Zaplojarny –
Murmansk er imidlertid i svært dårlig forfatning, og skal etter planen gjennomgå vedlikehold i 2008.
Veistrekningen behøver imidlertid omfattende kapasitets‐ og sikkerhetsmessig utbedring, noe også
president Putin påpekte under sitt besøk i Murmansk høsten 2006, da han snakket om behovet for
en ”høyhastighetsvei” mellom Murmansk og Kirkenes.
Et annet problem er at Pechengaveien, veistrekningen nær kysten mellom Nikel og Murmansk, etter
regelverket kun er åpen for ferdsel med utenlandske kjøretøy tre dager i uken av militære og
sikkerhetsmessige hensyn. Selv om denne regelen praktiseres kun i liten utstrekning av russiske
33 Ordfører Viktor Mavrin i møte i Nikel 12. oktober 2007.
Side 44 av 70

myndigheter, så forekommer det at biler blir stanset og må snu etter å ha mottatt advarsel.
Regelverket er m.a.o. et formelt hinder for fri transport av varer og tjenester mellom Kirkenes og
Murmansk, samtidig som praktiseringen skaper uforutsigbarhet. I tillegg kan brudd på bestemmelsen
i verste fall gi grunnlag for utvisning og visumnekt til Russland, noe som for mange vil skape store
problemer for deres yrkes‐ og arbeidssituasjon.
En alternativ forbindelse til Murmansk går fra Nikel via veistrekningene Prerisjny og Lotta, lenger sør
for på Kolahalvøya. Prerisjnyveien forbinder Nikel med Lottaveien, mens sistnevnte er en viktig
forbindelsesåre mellom finsk Lappland og Murmansk. Her er det ikke restriksjoner som hindrer fri
ferdsel, men strekningen er noe lenger enn Pechengaveien, og deler av året er den i til dels meget
dårlig forfatning som følge av manglende asfaltdekke på store deler av veien.
Strekningen Murmansk – Teriberka er i enda dårligere forfatning enn veiene mellom Kirkenes og
Murmansk. Den 140 km lange veistrekningen har fast dekke halvveis, fram til en fjellovergang, og
deretter har den et grovt grusdekke resten av strekningen. Over fjellet er veien dessuten ikke løftet
opp, noe som medfører at den fremstår som mer krevende å holde åpen om vinteren. Hele
veistrekningen bør være dimensjonert for omfattende tungtrafikk, og på den siste halvdelen er det
behov for omfattende utbedringer for å skape en god og sikker helårsvei.
Teriberka ligger innenfor sikkerhetssonen som Russland har etablert langs hele sin kyststrekning, og
som overvåkes og administreres av den føderale sikkerhetstjenesten FSB. Dette betyr at all trafikk til
Teriberka må ha egen tillatelse, som normalt kun utstedes for enkeltreiser og som det er tidkrevende
å få – i fall den i det hele tatt utstedes. Trafikkerende på strekningen møter denne sonen 15 km fra
kysten.
En utbedring av veien til Teriberka vil måtte gjøres da en utvikling av ilandføringsanlegget for gass fra
Shtokman skaper et behov for dette, og det foreligger allerede signaler på at Shtokman Development
Company med det første vil invitere til internasjonalt anbud for dette arbeidet. 34
En utbedring av kystveistrekningen Murmansk – Kirkenes ut over nødvendig vedlikehold vil på den
andre siden kanskje ikke ha samme prioritet.
Norske myndigheter må derfor arbeide aktivt overfor sine russiske kolleger for at en får:
- utbedring av Pechengaveien mellom Nikel – Murmansk
- opphevelse av regelverket som forbyr ferdsel på Pechengaveien, mellom Nikel og Titovka, med
utenlandskregistrerte kjøretøy i deler av uken
- innføring av tidsbesparende prosedyrer for grensepassering av næringstransport inn i Russland
- etablert et forenklet system for adgangstillatelser til grensesoner hvor det foregår industrielt
samarbeid
16.2 Energi og telekommunikasjon
16.2.1 Energi
Energitilførsel er generelt utpekt som en kritisk faktor for videre industriutvikling i Finnmark, og er
bl.a. fokusert på i forbindelse med Snøhvit Tog II. Statnett arbeider med planer om ny linjeoverføring
sørfra, men et slikt prosjekt ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.
34 Bjørn Storvik, partner i konsulentselskapet Storvik Rambøll AS, 20. februar 2008.
Side 45 av 70

Ved at LNG‐fabrikken på Melkøya er selvforsynt med gass til produksjon av den energi som behøves
for å drive både Tog I og Tog II samt tilknyttede produksjonsfelt i Barentshavet, er bygging av et
gasskraftverk med CO²‐håndtering nær anlegget et reelt alternativ til kraftoverføring sørfra.
I Sør‐Varanger forventes ikke energitilførselen å skape noen utfordring i forbindelse med
petroleumsutviklingen på kort og mellomlang sikt, dvs. ved utviklingen av basefunksjoner og en
eventuell ny industrihavn da en her ikke snakker om spesielt kraftkrevende virksomheter. Heller ikke
oppstart av ny gruvedrift i Sør‐Varanger aktualiserer en slik problemstilling, men en denne typen
vurderinger faller utenfor rammen av denne rapporten.
Energisituasjonen i Finnmark forventes m.a.o. ikke å ha noen betydning for Finnmarks muligheter i
forhold til Snøhvit Tog II og Shtokman, men kan påvirke fremdrift og utbyggingsløsninger ved bygging
av eventuelle andre ilandførings‐ eller produksjonsanlegg i fylket.
16.2.2 Bredbånd
Finnmark har i dag relativt svak dekning av bredbåndstjenester for rask overføring av store mengder
data. For næringslivet er bedriftenes konkurranseevne i en del tilfeller direkte knyttet til deres evne
til å sende og motta store datamengder på kort tid. For enkelte næringsaktører vil tilgangen på
datakapasitet være avgjørende for om de kan påta seg oppdrag eller ikke, og med dette også et
vesentlig element i en vurdering av hvor en lokaliserer sin virksomhet, eller i hvilken utstrekning en
kan ekspandere.
Petroleumssektoren er preget av kompleks og avanserte teknologi, og ligger ofte i fremste rekke
innenfor utvikling av nye løsninger. Disse kommer gjerne også til anvendelse i andre deler av
samfunnet.
For at Finnmark skal kunne tilby rammebetingelser som behøves for både å beholde viktige
kompetansebedrifter og å tiltrekke seg nye, må full fiberoptisk bredbåndsdekning være tilgjengelig.
Fylkeskommunen har gjennom bl.a. Regionalt Utviklingsprogram og Årsplan 2007 synliggjort en klar
målsetting om at Finnmark snarest må få en tilgjengelighet og kapasitet på bredbånd som dekker
fylkets behov fram til 2015‐2020.
Det er viktig at arbeidet med utviklingen av bredbånd i fylket prioriteres i forhold til både sentrale
myndigheter og teleoperatører. Teleoperatørene vil kunne påpeke at mange steder i Finnmark i dag
mangler et kundegrunnlag som gjør bredbåndstilknytning lønnsomt.
En slik vurdering kan være riktig sett fra et kortsiktig bedriftsøkonomisk perspektiv, men
samfunnsøkonomisk vil det være riktig å se på bredbånd som en del av den infrastruktur det
offentlige må tilrettelegge for å få i gang en ønsket utvikling. Med dette skapes både grunnlag for
økonomisk vekst og en spredt bosetting i fylket, da gode kommunikasjoner reduserer den
geografiske avstandens betydning.
16.3 Utfordringer
• Base‐ og støttefunksjoner knyttet til offshore‐prosjekter og tilknyttede produksjonsanlegg,
som Snøhvit og Shtokman, stiller svært store krav til velfungerende og god infrastruktur og
logistikk. Ved industriprosjekter av en slik størrelse og kompleksitet er enhver forsinkelse og
feil som regel kostbar. Problemer som oppstår forplanter seg gjerne i leveransekjeden da en
arbeider i forhold til stramme tidsplaner, hvor en forsinket leveranse setter en rekke andre på
vent.
Side 46 av 70

• Erfaringene fra Snøhvit Tog I har bl.a. bidratt til et sterkere fokus på behovet for ny flyplass i
Hammerfest, utbedring av RV 94 gjennom byen og utvikling av nye industriarealer. I Alta
arbeider en også med å få på plass en bedre hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest
med sikte på raskere og mer effektiv transport av personell og varer til Snøhvit. E6 inn til Alta
er av mange påpekt som en nødvendig investering for å oppnå tilfredsstillende
transportstandard.
• I Hammerfest har RV 94 til og gjennom byen lenge vært en flaskehals, og strekningen gjennom
sentrum er en av de mest trafikkerte i Nord‐Norge. Problemet vil fortsette å øke i forhold til
Snøhvit Tog II og aktivitet knyttet til videre letevirksomhet i Barentshavet de nærmeste årene.
Hammerfest kommune har derfor på egen hånd avsatt kr 30 millioner for 2008 som fond til
forskuttering av utgifter, slik at arbeidet med RV 94 kan komme i gang snarest.
• I Sør‐Varanger har en utbedring av veiforbindelsen omkring flaskehalsene Strømmen bru
mellom flyplassen og Kirkenes, og Elvenes bru mellom Kirkenes og grensen på Storskog
gjentatte ganger blitt framhevet som to viktige elementer i arbeidet med å utvikle en bedre
infrastruktur for transport mellom Norge og Russland. Dette er imidlertid ikke kommet med i
samferdselsplanen for Finnmark.
• I forhold til Shtokmanutbyggingen er en god infrastruktur av stor betydning for hele Finnmark,
både m.h.t. vare‐ og tjenesteleveranser fra andre deler av Norge eller utlandet til Kirkenes,
leveranser Kirkenes – Murmansk og leveranser internt i fylket (mellom vest og øst).
• Utbedring av veistrekningen Pechenga, mellom den norsk‐russiske grensen på Storskog og
Murmansk (240 km) og strekningen Murmansk – Teriberka (140 km) er av stor betydning for å
kunne utnytte deler av det potensial som finnes i Finnmark.
• Det er et problem at Pechengaveien, veistrekningen nær kysten mellom Nikel og Murmansk,
etter regelverket kun er åpen for ferdsel med utenlandske kjøretøy tre dager i uken av
militære og sikkerhetsmessige hensyn. Selv om denne regelen praktiseres kun i liten
utstrekning av russiske myndigheter, så forekommer det at biler blir stanset og må snu etter å
ha mottatt advarsel. Regelverket er m.a.o. et formelt hinder for fri transport av varer og
tjenester mellom Kirkenes og Murmansk, samtidig som praktiseringen skaper uforutsigbarhet.
• Internt i Finnmark representerer rutetilbud og avstand i dag en barriere som gjør buss lite
relevant som transportør av arbeidskraft mellom øst og vest, men selskapet Turbuss i Lakselv
vurderer en direkte bussrute for person‐ og godstrafikk Hammerfest – Lakselv – Kirkenes –
Murmansk. En slik rute vil kunne representere et ytterligere alternativ i tilfeller hvor reisetiden
ikke er en kritisk faktor, og forutsatt at arbeidet med utbedring av RV98 over Ifjordfjellet kan
forseres noe i inneværende planperiode. I fall denne ikke blir helårig før i 2015 vil dette kunne
gi sterk negativ påvirking av regularitet eller reisetid for en slik bussforbindelse gjennom
vinterhalvåret i hele byggefasen for Shtokman og Snøhvit Tog II.
• Erfaringene fra Snøhvit Tog I indikerer at utviklingen av Shtokman vil medføre en sterk økning i
flyreisende og varetransport i luften. En del av dette vil av praktiske årsaker bli dekket ved bruk
av charter (mannskapsbytte og en del varetransport), mens den øvrige trafikkøkningen vil
måtte dekkes av rutefly.
• Både sentrale og regionale myndigheter synes å være bevisst behovet for en omfattende
investering i samferdselssektoren i Finnmark, men behovene for investeringer på landsbasis er
mye større enn budsjettrammene fra Stortinget. Med dette har prioriteringene blitt harde, og
langsiktig og strategisk tenking knyttet til utviklingen av petroleumssektoren er kommet i
andre rekke.
• Energitilførsel er generelt utpekt som en kritisk faktor for videre industriutvikling i Finnmark,
og er bl.a. fokusert på i forbindelse med Snøhvit Tog II. Statnett arbeider med planer om ny
linjeoverføring sørfra, men et slikt prosjekt ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.
• For at Finnmark skal kunne tilby rammebetingelser som er nødvendig for å beholde viktige
kompetansebedrifter og å tiltrekke seg nye, må full fiberoptisk bredbåndsdekning være
tilgjengelig. Det er viktig at arbeidet med utviklingen av bredbånd i fylket prioriteres i forhold
Side 47 av 70

til både sentrale myndigheter og teleoperatører. Teleoperatørene vil kunne påpeke at mange
steder i Finnmark i dag mangler et kundegrunnlag som gjør bredbåndstilknytning lønnsomt.
17 ER FINNMARK FORBEREDT PÅ
PETROLEUMSUTVIKLINGEN?
De foregående kapitlene har beskrevet og kommentert en rekke forhold som hver for seg og samlet
har betydning for om leverandørindustrien i Finnmark vil komme til å delta aktivt på Snøhvit Tog II
og/eller Shtokman, og i hvilket omfang en eventuell deltakelse ventelig vil kunne få.
Vi har her bl.a. tatt for oss både erfaringsgrunnlag, kompetanse, arbeidsmarkedet, infrastruktur, en
del planlagte utviklingsprosjekt i regionen og situasjonen innenfor de relevante bransjene. På basis av
dette vil vi forsøke å gi en vurdering av om situasjonen i Finnmark tilsier at man er beredt og klar for
utviklingen innenfor petroleumssektoren, og eventuelt i hvilken utstrekning.
17.1 Offentlig sektor
17.1.1 Finnmark fylkeskommune
Finnmark fylkeskommune har et omfattende planverk og pågående prosesser som også fanger opp
utviklingen innenfor petroleumssektoren i hele fylket. Ut over fylkesplanen og Regional
Utviklingsprogram, foreligger det en omfattende petroleumsstrategi. Denne skal rulleres i 2009, og
vil da ventelig blant annet ha et forsterket fokus på Russland.
Fylkeskommunen har også en rådgiverstilling som utelukkende skal arbeide med å posisjonere
forvaltningen og næringslivet i fylket opp mot petroleumsutviklingen i Finnmark og Nordvest‐
Russland. Fylkeskommunens ledelse driver også aktiv markedsføring og nettverksbygging på
nasjonale og internasjonale møteplasser for petroleumsindustrien.
17.1.2 Sametinget
Sametinget har gjennom Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen utvidet innflytelse på
forvaltningen av land og vann i Finnmark, sammenlignet med andre fylker med samisk bosetting og
kultur. Imidlertid foreligger det i dag ingen planverk eller strategier for næringsutvikling knyttet til
petroleumsvirksomheten.
I regjeringens forslag til ny plandel i plan‐ og bygningsloven som nå er ute på høring gis Sametinget
innsigelsesrett mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av vesentlig
betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. 35
17.1.3 Kommunale prioriteringer gjennom planverkene
Når det gjelder petroleumssektoren viser Finnmarkskommunenes planverk at de gjennomgående ser
på sin egen rolle som en tilrettelegger for etableringer i egen kommune. Ofte er vurderingen av
petroleumsvirksomhet avgrenset til formuleringer som går ut på at en skal markedsføre kommunen,
legge til rette for etableringer og drive nettverksbygging.
35 Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) - Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
Side 48 av 70

Noen kommuner nevner ikke petroleum i det hele tatt i sine planer, mens andre kommuner har et
omfattende planverk som revideres løpende, konkretiserte strategier og en offensiv virksomhet i
forhold til bedrifter og møteplasser.
Fokuset på petroleum varierer også geografisk. Hammerfest og Alta har for eksempel
oppmerksomheten rettet mot Snøhvit, samtidig som begge kommunene i stigende grad også ser
østover. I Sør‐Varanger er fokuset klarere i retning Shtokman, mens Kvalsund, Hasvik og Porsanger i
stedet fokuserer på Goliat og Nucula.
Andre kommuner fokuserer ikke på feltutbygginger, men vurderer fra sitt ståsted oljevernberedskap,
miljø og sjøsikkerhet som et bedre utviklingspotensial. Dette ser vi i Vardø, Nordkapp og Måsøy.
Mange kommuner vurderer for øvrig basevirksomhet som et viktig utviklingspotensial.
Den spredte og varierende kommunale oppmerksomheten mot petroleum må betraktes som
naturlig i et fylke med store avstander, og med et betydelig innland. For en del kommuner, som for
eksempel Kautokeino, skaper beliggenhet og næringsgrunnlag ikke et naturlig utgangspunkt for
prioritering av petroleum som fremtidig næringsvirksomhet.
Sett i forhold til petroleumsindustriens behov for leveranser og tjenester, logistikk o.a. er det naturlig
å se for seg at kun et mindre antall kommuner i fylket vil kunne komme i betraktning på en slik måte
at petroleumsvirksomheten i Barentshavet vil bidra til en vesentlig vekst. I Vest‐Finnmark har Snøhvit
allerede etablert viktige brohoder for den videre utviklingen i det vestlige Barentshavet, og i forhold
til den østlige delen kommer Shtokman og kommende prosjekter på norsk sokkel til å bidra til
oppbygging av et begrenset antall kommuner her. Sør‐Varanger er i denne sammenhengen allerede
under etablering som et østlig brohode, men her vil det også komme oppgaver som andre kommuner
i regionen kan ta del i.
Flere kommuner har for øvrig delegert ansvaret for næringsutvikling, herunder petroleumsrettet
virksomhet, til lokale næringsutviklingsselskap og andre med kommunal eierandel. Nordkapp
vurderer å gjøre det samme, mens Vardø har valgt å gå motsatt vei ved at de har redusert sin
eierandel i Vardø Promor og i stedet satser på at et samarbeid mellom utviklingsselskapet og
kommunen skal gi en sterkere synergi.
I vedlegg 3 følger en oppstilling av hvilke plandokumenter i den enkelte kommune i Finnmark som
omhandler petroleum, hvilket fokus kommunene har og hvem som eventuelt har fått delegert ansvar
for kommunens arbeid med næringsutvikling:
17.1.4 Kommunalt samvirke med næringslivet
Delegering av ansvar for næringsutvikling fra kommunen til lokale utviklingsselskap, næringshager
eller lignende representerer som regel et forsøk på å skape et tettere og mer aktivt samarbeid
mellom det offentlige og næringslivet i en kommune.
I forhold til en så kompleks utfordring som petroleumsindustrien representererer det av stor
betydning at den kommunale ledelsen og det lokale næringslivet kan dra lasset samlet og i samme
retning. Her ligger det en utfordring for begge parter mht å ta initiativ til dialog, og å finne fram til
egnede samarbeidsformer. I kommuner med næringshager, utviklingsselskap eller aktive
næringsforeninger har en i utgangspunktet egnede fora for å etablere et aktivt samarbeid.
I Vadsø er etableringen av Varanger Næringssenter resultat av at kommunen og næringslivet
samarbeider gjennom Vadsø Næringsforum. Både kommunen og næringslivet ønsker samarbeid med
Side 49 av 70

andre kommuner i Varanger for å oppnå synergi av felles satsing, og en planlagt petroleumsstrategi
skal inngå som et ledd i denne målsettingen.
I Sør‐Varanger har næringshagen over 60 lokale bedrifter som medlemmer, og spiller her en aktiv
rolle med å forberede næringslivet for Shtokman, deltar i en kommunal prosess med utvikling av
petroleumsstrategi og framstår i mange sammenhenger som et bindeledd og en koordinator for
medlemsbedriftene i forhold til myndigheter og bedrifter utenfra.
Også i Hammerfest er samspillet mellom kommune og næringsliv tett, dels gjennom det kommunale
tiltaksapparat og dels gjennom samarbeid med næringsstrukturer som Hammerfest og Omegn
Næringsutvikling (HONU) og Hammerfest Næringshage.
Mange andre kommuner mangler i dag strukturer som skaper et godt grunnlag for tett samarbeid
med næringslivet. Dette kan skyldes at næringslivet av aktørene selv vurderes som for lite og
fragmentert til at etablering av en lokal næringsorganisasjon er formålstjenelig, eller en mangler
kultur for slikt samarbeid.
Mangelen på effektive samarbeidsorgan i enkelte kommuner representerer en utfordring som kan
løses gjennom etablering av interkommunale strukturer som kan samle næringsaktører og
tiltaksapparat i flere kommuner. Dette kan være interkommunale næringsforum eller
interkommunale bransjestrukturer som markedsfører og koordinerer bedriftenes tjenester under en
felles overbygning. I dagens situasjon, sett i forhold til infrastruktur, næringsstruktur og utviklingen
innenfor olje og gass, vil slike tiltak kanskje ha størst betydning i Øst‐Finnmark. I Tana finnes en
relativt betydelig bygg‐ og anleggsnæring, flere andre kommuner har erfarne entreprenører og
transportører, og det finnes likeledes en del bedrifter og enkeltmannsforetak innenfor VVS,
rørleggingstjenester, elektroinstallasjon og mekaniske verkstedstjenester.
17.2 Privat sektor
Leverandørindustrien i Finnmark har opparbeidet seg viktig erfaring i forhold til mange av de
oppgavene som vil komme ved utvikling av Snøhvit Tog II og Shtokman. Erfaringen knyttes i hovedsak
til anlegg for ilandføring og produksjon, og da primært innenfor deler av dette.
Kompletterende kompetanse er også tilført og utviklet gjennom at sørnorske/internasjonale
bedrifter er etablert i Finnmark i tilknytning til Snøhvit Tog I. Disse bedriftene har et langsiktig
perspektiv og ser også videre østover. Dette er bedrifter innenfor verfts‐ og verkstedsbransjen,
overflatebehandling, brannsikring, proviant/utrustning, kraner, cateringtjenester, stillaser m.v.
Ytterligere kompetanse er i ferd med å tilføres Øst‐Finnmark gjennom oppbygningen av Kirkenes
Base og gjenåpning av gruvedriften ved AS Sydvaranger. Dette gjør leverandørindustrien i Finnmark i
prinsippet godt rustet til omfattende oppdrag på Snøhvit Tog II og videre virksomhet i norsk del av
Barentshavet.
I forhold til Shtokman hefter det betydelig mer usikkerhet m.h.t. leveranser og tjenester fra
Finnmark, da dette er et russisk prosjekt og Russland har sterkt fokus på at egne
petroleumsprosjekter skal ha størst mulig russisk innhold. Dette vil være en utfordring for hele den
norske leverandørindustrien.
Erfaringene fra Snøhvit Tog I viser at det meste av leveransene fra Finnmark er knyttet til nærhet til
utbyggingen, og tjenestenes karakter er preget av lite teknologileveranser, hvorav ingen som
industrien selv har utviklet. Og det er nettopp spesialiserte teknologileveranser og –løsninger som i
første rekke vil bli etterspurt i et russisk prosjekt, fra Norge og fra andre land.
Side 50 av 70

Det er imidlertid grunn til å tro at den stramme situasjonen i det russiske arbeids‐ og
leverandørmarkedet vil gjøre at Shtokman også vil åpne for betydelige leveranser av tjenester
Finnmark kan levere, som for eksempel uttak av masse, transport, bygg‐ og anleggsvirksomhet,
elektroinstallasjon, VVS og mekaniske tjenester. I tillegg vil etterspørselen etter hjelpearbeidere gi et
betydelig potensial for rekrutteringsbedrifter.
Erfaringene fra Tog I viser også at mange mer perifert lokaliserte leverandører i Finnmark, men med
virksomhet preget av nedsatt mobilitet 36 , ikke kom med. Dette som følge av at disse gjennomgående
er så små at deltakelse i prosjekt langt hjemmefra ville måtte gå på beskostning av hjemmemarkedet.
De har dessuten i perioden gjennomgående hatt tilstrekkelig med oppdrag hjemme, slik at Snøhvit er
blitt valgt bort. I forhold til Shtokman vil samme vurderinger bli lagt til grunn. Det fortrinn bedrifter i
østfylket her har framfor bedrifter i vest m.h.t. avstand oppveies langt på vei av at kapasiteten for de
fleste bransjer er mindre i øst. En har m.a.o. en situasjon hvor finnmarksbedrifters potensial ikke
nødvendigvis harmonerer med deres behov. Annen oppdragsvirksomhet er en viktig del av
vurderingen, og da blir nærhet og egen kapasitet gjerne avgjørende. Noen vil velge bort Shtokman og
andre vil velge bort begge prosjektene. 37
Omfanget av deltakelse fra Finnmark i forhold til Snøhvit Tog II og Shtokman vil ventelig bli sterkt
påvirket av utviklingen innenfor øvrig bygg‐ og anleggsvirksomhet i fylket i årene 2010‐2015. Vi har
tidligere antydet hvilket omfang dette kan få, og det vil være naturlig at mange bedrifter av
kapasitetsmessige årsaker velger bort Snøhvit og Shtokman til fordel for store byggeoppdrag i egen
kommune eller eget nærområde. Allerede i 2006‐2007 har en sett at bygg‐ og anleggsnæringen i
Finnmark har vært preget av stor aktivitet utenfor Snøhvit, og at dette har medført at bedriftene ikke
har hatt kapasitet til å fokusere på offshore relaterte oppdrag som ligger i fremtiden.
Bedrifter som for eksempel Kimek, Hammerfest Maritime Service, D&F Arctic, Aibel og BIS leverer
tjenester og har kapasitet som gjør det mulig for disse å være til stede både i Hammerfest og
Kirkenes (eller Murmansk) for å betjene begge prosjektene, samtidig som de også kan lykkes i å
ivareta andre kundeforhold. Men disse er unntak og ikke regel.
Andre bedrifter vil kunne leve godt av Snøhvit Tog I, men vil ikke ha kapasitet til Shtokman, eller de
tjenester de leverer vil ikke bli etterspurt der. Et lite antall bedrifter med relevante produkter og
tjenester vil kunne prioritere Shtokman som følge av kapasitet og geografisk beliggenhet.
Kapasitet blir hovedutfordringen i Finnmark i forhold til Snøhvit Tog II og Shtokman. Den
representerer allerede et akutt problem innenfor mange områder da både russisk og norsk
økonomisk utvikling har skapt lav arbeidsledighet, og da det innenfor en rekke områder er mangel på
både fagfolk og hjelpearbeidere.
Oppstart av ny virksomhet i Finnmark berøres alvorlig av situasjonen i arbeidsmarkedet, og det skal
ikke mye til før situasjonen lammer utviklingen innenfor enkelte områder. Ved bygging av Tog I på
Snøhvit deltok rekrutteringsselskap som Mudenia, Boreal Offshore og Kimek Offshore, og i både
Havøysund og Berlevåg finnes høyt kvalifiserte verkstedtjenester som ikke deltok på Tog I som følge
av stor oppdragsmengde lokalt og mangel på fagfolk. 38
36 Entreprenører, transportører, mekaniske verksteder o.a.
37 Bygg- og Industriservice AS i Båtsfjord har for eksempel gjort en strategisk beslutning om ikke å forsøke å delta
på Snøhvit Tog I da de opplevde at strømmen av entreprenører til Hammerfest ga økt oppdragsmengde i resten
av Finnmark for de bedriftene som ble tilbake. Bedriften regner med samme utvikling gjennom Tog II, og vil derfor
heller satse på Shtokman gjennom en etablering i Kirkenes.
38 Både Havøysund Patentslipp AS og Hydraulikk Finnmark AS i Berlevåg er mekaniske bedrifter med gode
forutsetninger for oppdrag for petroleumsindustrien. Begge bedriftene opplevde imidlertid at utbyggingen av
Snøhvit gjorde det vanskelig for fiskeflåten å få verkstedtjenester i Hammerfest, og at denne flåten derfor kom til
Side 51 av 70

Også infrastrukturen i fylket representerer en utfordring, og da særlig i forhold til ambisjonene om at
Norge skal ha et tett næringssamarbeid med Russland i nord, og at Kirkenes skal utvikles som et
norsk bruhode for Shtokman og andre russiske (og norske) offshoreprosjekt i det østlige
Barentshavet. Her gjenstår det betydelige investeringer i havnerelatert infrastruktur, flyplass og
veiforbindelse. Likeledes er veiforbindelsen øst‐vest i fylket til hinder for mer effektiv transport av
varer og tjenester internt og mellom Vest‐Finnmark og Murmansk‐regionen.
Det er viktig at Finnmark fylkeskommune sammen med kommunene arbeider aktivt opp mot
Samferdselsdepartementet og Stortinget for at viktige petroleumsrettede infrastrukturtiltak kommer
med i de nasjonale prioriteringene, og at det avsettes midler til gjennomføring av disse så tidlig som
mulig i planperioden.
Et forslag om en statlig infrastrukturpakke til Finnmark innenfor rammen av regjeringens
Nordområdesatsing og satsingen på petroleumsutvikling kan fremmes som et alternativt tiltak til en
raskere oppgradering av veier, flyplasser og havner for å tilfredsstille de behov som
petroleumsindustrien vil ha ved en videre feltutvikling i Barentshavet.
17.3 Utfordringer
I dette kapittel har vi forsøkt gi en vurdering av om situasjonen i Finnmark tilsier at man innen
offentlig og privat sektor er beredt og klar for utviklingen innenfor petroleumssektoren, og eventuelt
i hvilken utstrekning.
Offentlig sektor
• Når det gjelder planverk i tilknytning til petroleumsutvikling ser det ut for at både Finnmark
fylkeskommune og de fleste kommunene i fylket har et til dels omfattende planverk. Noen
kommuner derimot nevner knapt petroleumsutviklingen i sine planer. Sametinget har i dag
ingen planverk eller strategier for næringsutvikling knyttet til petroleumsvirksomheten.
• Sett i forhold til petroleumsindustriens behov for leveranser og tjenester, logistikk o.a. er det
naturlig å se for seg at kun et mindre antall kommuner i fylket vil kunne komme i betraktning
på en slik måte at petroleumsvirksomheten i Barentshavet vil bidra til en vesentlig vekst.
• Mange kommuner mangler i dag strukturer som skaper et godt grunnlag for tett samarbeid
med næringslivet. Dette kan skyldes at næringslivet av aktørene selv vurderes som for lite og
fragmentert til at etablering av en lokal næringsorganisasjon er formålstjenelig, eller en
mangler kultur for slikt samarbeid. Mangelen på effektive samarbeidsorgan i enkelte
kommuner representerer en utfordring som kan løses gjennom etablering av interkommunale
strukturer som kan samle næringsaktører og tiltaksapparat i flere kommuner.
• I forhold til en så kompleks utfordring som petroleumsindustrien representerer er det av stor
betydning at den kommunale ledelsen og det lokale næringslivet kan dra lasset samlet og i
samme retning. Her ligger det en utfordring for begge parter mht å ta initiativ til dialog, og å
finne fram til egnede samarbeidsformer. I kommuner med næringshager, utviklingsselskap
eller aktive næringsforeninger har en i utgangspunktet egnede fora for å etablere et aktivt
samarbeid.
Privat sektor
• Leverandørindustrien i Finnmark har opparbeidet seg viktig erfaring i forhold til mange av de
oppgavene som vil komme ved utvikling av Snøhvit Tog II og Shtokman. Erfaringen knyttes i
hovedsak til anlegg for ilandføring og produksjon, og da primært innenfor deler av dette.
dem i stedet. Den økte oppdragsmengden og vansker med å rekruttere nye fagfolk har samlet medført at disse to
bedriftene foreløpig ikke har satset på oljerettede prosjekter.
Side 52 av 70

• Kompletterende kompetanse er tilført og utviklet gjennom at sørnorske/internasjonale
bedrifter er etablert i Finnmark i tilknytning til Snøhvit Tog I. Ytterligere kompetanse er i ferd
med å tilføres Øst‐Finnmark gjennom oppbygningen av Kirkenes Base og gjenåpning av
gruvedriften ved AS Sydvaranger. Dette gjør at mange bedrifter i Finnmark i prinsippet er godt
rustet til oppdrag på Snøhvit Tog II og videre virksomhet i norsk del av Barentshavet. Det er
imidlertid en meget omfattende oppgave å utvikle og bygge opp en mer omfattende og
kompetansetung leverandørindustri i fylket.
• I forhold til Shtokman hefter det betydelig mer usikkerhet m.h.t. leveranser og tjenester fra
Finnmark, da dette er et russisk prosjekt og Russland har sterkt fokus på at egne
petroleumsprosjekter skal ha størst mulig russisk innhold. Dette vil være en utfordring for hele
den norske leverandørindustrien.
• Erfaringene fra Snøhvit Tog I viser at det meste av leveransene fra Finnmark er knyttet til
nærhet til utbyggingen, og tjenestenes karakter er preget av lite teknologileveranser, hvorav
ingen som industrien selv har utviklet. Og det er nettopp spesialiserte teknologileveranser og –
løsninger som i første rekke vil bli etterspurt i et russisk prosjekt, fra Norge og fra andre land.
• Den stramme situasjonen i det russiske arbeids‐ og leverandørmarkedet vil sannsynligvis føre
til at Shtokman‐utbyggingen også vil åpne for betydelige leveranser av tjenester Finnmark kan
levere, som for eksempel uttak av masse, transport, bygg‐ og anleggsvirksomhet,
elektroinstallasjon, VVS og mekaniske tjenester. I tillegg vil etterspørselen etter
hjelpearbeidere gi et betydelig potensial for rekrutteringsbedrifter.
• Det fortrinn bedrifter i østfylket her har framfor bedrifter i vest m.h.t. avstand oppveies langt
på vei av at kapasiteten for de fleste bransjer er mindre i øst. En har m.a.o. en situasjon hvor
finnmarksbedrifters potensial ikke nødvendigvis harmonerer med deres behov. Annen
oppdragsvirksomhet er en viktig del av vurderingen, og da blir nærhet og egen kapasitet gjerne
avgjørende. Noen vil velge bort Shtokman og andre vil velge bort både Shtokman og Snøhvit.
• Omfanget av deltakelse fra Finnmark i forhold til Snøhvit Tog II og Shtokman vil ventelig bli
sterkt påvirket av utviklingen innenfor øvrig bygg‐ og anleggsvirksomhet i fylket i årene 2010‐
2015. Allerede i 2006‐2007 har vi opplevd at bygg‐ og anleggsnæringen i Finnmark har vært
preget av stor aktivitet utenfor Snøhvit, og at dette har medført at bedriftene ikke har hatt
kapasitet til å fokusere på offshorerelaterte oppdrag som ligger i fremtiden.
• Kapasitet blir hovedutfordringen i Finnmark i forhold til Snøhvit Tog II og Shtokman. Den
representerer allerede et akutt problem innenfor mange områder da både russisk og norsk
økonomisk utvikling har skapt lav arbeidsledighet, og da det innenfor en rekke områder er
mangel på både fagfolk og hjelpearbeidere. Dette forventes imidlertid å endre seg en del
fremover på grunn av forventet lavere aktivitet innen flere sektorer.
• Infrastrukturen i fylket representerer en utfordring, og da særlig i forhold til ambisjonene om
at Norge skal ha et tett næringssamarbeid med Russland i nord. Det gjenstår betydelige
investeringer i havnerelatert infrastruktur, flyplasser og veiforbindelser. Likeledes er
veiforbindelsen øst‐vest i fylket til hinder for mer effektiv transport av varer og tjenester
internt og mellom Vest‐Finnmark og Murmansk‐regionen.
• Det er viktig at Finnmark fylkeskommune sammen med kommunene arbeider aktivt opp mot
Samferdselsdepartementet og Stortinget for at viktige petroleumsrettede infrastrukturtiltak
kommer med i de nasjonale prioriteringene, og at det avsettes midler til gjennomføring av
disse så tidlig som mulig i planperioden.
• Et forslag om en statlig infrastrukturpakke til Finnmark innenfor rammen av regjeringens
Nordområdesatsing og satsingen på petroleumsutvikling kan fremmes som et alternativt tiltak
til en raskere oppgradering av veier, flyplasser og havner for å tilfredsstille de behov som
petroleumsindustrien vil ha ved en videre feltutvikling i Barentshavet.
Side 53 av 70

18 NOEN KONKLUSJONER
På bakgrunn av foregående framstilling kan noen av de viktigste konklusjonene sammenfattes i
stikkordsform:
- Arbeidskraft er den mest kritiske faktoren.
- Nasjonal Transportplan 2010‐2019 tar i meget liten utstrekning høyde for de behov Finnmark
har for infrastrukturelle tiltak i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit II og Shtokman.
- Med unntak av Hammerfest og Alta er de fleste kommunene i Finnmark stort sett lite
forberedt på Snøhvit og Shtokman, men nesten alle har et visst fokus på utviklingen innenfor
petroleumssektoren. Noen fokuserer på andre prosjekter.
- Store oppdrag på Shtokman begynner allerede å gå ut i markedet, og tiden er med dette knapp
i en del sammenhenger. Bygg‐ og anleggsbransjen i Finnmark bør snart finne fram til
funksjonelle former for organisering for å kunne gå inn i dialog med russiske kontraktører, for
eksempel gjennom Murmanshelf Construction.
- Potensialet i utbyggingsprosjektene utløses ikke over hele fylket som følge av avstander og
infrastruktur kombinert med bedriftenes størrelse og kapasitet.
- Summen av bedrifter er liten i Finnmark; Snøhvit II blir naturlig førstevalg.
- Ikke alle bedrifter med potensial velger petroleumsprosjekter:
o Vil ikke forlate hjemmemarkedet
o Tjener indirekte på petroleumsprosjektene
o Mangel på arbeidskraft hindrer ekspansjon
- Offshoredelen av prosjektene vil ventelig ha liten betydning for Finnmark, men bygging av
betongunderstell til Goliat og eventuelle leveranser til Shtokman vil kunne komme.
- Utbygging av landanlegg har et viktig potensial for Finnmark, men for Shtokman avhenger mye
av russisk innsats og valg av hovedkontraktører.
- Shtokman vil være et utviklingssenter for russisk leverandørindustri; oppgaver utført av
bedrifter i Finnmark kan på sikt bli overtatt av russiske selskap etter hvert som deres kapasitet
bygges opp.
- Finnmark har et viktig potensial innenfor bygg & anlegg, verkstedindustri, transport og
utvikling av basefunksjoner med store lagerareal.
- Bedrifter sørfra vil prioritere å delta på Shtokman ved å gå direkte til Murmansk eller via
eksisterende etablering i Hammerfest.
- Tjenestespekter tilsier fortsatt mest kompetanseoppbygging utenfor Finnmark.
- Etablering i Murmansk viktig for russiske leveranser.
Side 54 av 70

19 FORSLAG TIL STRATEGIER
19.1 Utdanning og kompetanse
Utfordringer • Næringslivet i Finnmark opplever stor mangel på arbeidskraft med fagbrev innenfor en
rekke områder. Etterspørselen vil øke med Snøhvit Tog II, Shtokman, Goliat og andre
industriprosjekt, og vil kunne bremse en utnyttelse av potensialet flere steder i fylket.
• Utdanningssystemet i Finnmark er ikke tilpasset eller dimensjonert for de behov
næringslivet har og vil komme til å få.
• Mange elever og studenter prioriterer utdanning utenfor fylket, noe som både medfører at
utdanningsinstitusjoner i fylket sliter med å opprettholde eller videreutvikle studietilbud,
og fylket mister fagutdannet ungdom ved at mange finner arbeid i nærheten av
studiestedet.
Mål • Å tilrettelegge for å øke tilgangen på relevant fagkompetanse til næringsliv og forvaltning i
Finnmark.
• Å tilrettelegge for å øke utdanningsnivået i fylket og redusere flyttestrømmen ut av fylket.
Strategier • Ved å tilrettelegge for at næringslivet og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å
identifisere og estimere behov for kurs og utdanning i dag og i overskuelig fremtid.
• Ved å tilrettelegge for at næringslivet og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å utvikle
relevante kurs og utdanningstilbud.
• Ved å stimulere til økt samarbeid mellom leverandørindustri og FoU‐miljøer.
• Ved å bidra til god markedsføring av studietilbudene i Finnmark for å øke antall søkere til
læresteder i fylket.
• Ved å arbeide for ordninger som sikrer fleksibilitet og studiefinansiering som bidrar til at så
mange som mulig får en reell mulighet til å følge de opplæringsprogram som tilbys.
• Ved å videreutvikle høyere utdanningstilbud gjennom Energicampus Nord i Hammerfest
19.2 Arbeidsmarked
Utfordringer • Den fremtidige industrielle utviklingen i nord krever kompetent arbeidskraft samtidig som
Finnmark opplever en stigende mangel på arbeidskraft i flere næringer.
• Russland vil få en begrenset betydning som leverandør av arbeidskraft.
Mål • Å få kvalifisert arbeidskraft til næringslivet i Finnmark.
Strategier • Ved å tilrettelegge for systematisk og målrettet rekruttering av relevant arbeidskraft.
• Ved å tilrettelegge for økt mobilitet – fra kommuner med høy og langvarig ledighet til
vekstsentra.
• Ved å målrette tiltak for at ungdom kommer tilbake til fylket etter endt utdanning.
• Ved å etablere et tiltaksrettet program for yrkesrekruttering og arbeidsinnvandring til
Finnmark.
• Ved å etablere systemer for arbeidsinnvandring og rekruttering i nært samarbeid mellom
næringslivet og myndighetene.
19.3 Næringslivets muligheter
Utfordringer • Mange bedrifter har relevant kompetanse og utstyr, men mangler ressurser eller
motivasjon til å satse på Snøhvit eller Shtokman
Mål • Å få flere bedrifter i Finnmark som tar del i Snøhvit Tog II og/eller Shtokman
Strategier • Ved å stimulere til etablering og styrking av felles møteplasser for næringsaktører og
tiltaks‐/virkemiddelapparat i kommuner hvor dette ikke finnes i dag.
• Ved å tilrettelegge for etablering av interkommunale næringsforum og/eller bransjefora
som kan skape næringsklynger med bl.a. felles markedsføring og salg av tjenester.
• Ved å tilrettelegge for program for strategi‐ og forretningsutvikling for bedrifter rettet mot
olje‐ og gassmarkedet.
• Ved å legge til rette for at leverandørutvikling blir en kontinuerlig prosess for aktuelle
bedrifter.
• Ved å tilrettelegge for sterkere grad av internasjonalisering av bedrifter gjennom kurs/
Side 55 av 70

seminarer, virkemiddelordninger og evt. regionalt internasjonaliseringsprogram.
• Ved å påvirke StatoilHydro til å prioritere bruk av fabrikasjonskontrakter ved utbyggingen
av Snøhvit Tog II.
• Ved å påvirke operatører og store kontraktører til å bevege seg bort fra nasjonale
rammeavtaler for innkjøp, og i stedet prioritere å gjøre innkjøp lokalt.
• Ved å arbeide for etablering/videreutvikling av ordninger som kan bidra til å styrke
næringslivets kapitalbase.
19.4 Infrastruktur – norsk side
Utfordringer • Finnmark mangler infrastruktur tilpasset de økende behov for kommunikasjoner og
transport av varer og tjenester tilknyttet petroleumsutvikling og annen næringsvirksomhet
Mål • Å sikre en effektiv og helårig veiforbindelse knyttet til Snøhvit i vest, på tvers i fylket og
mellom Kirkenes og den russiske grensen.
• Å få satt igang arbeidet med å tilfredsstille behovet for ny flyplass i Hammerfest.
• Å få Kirkenes lufthavn utbedret for økt trafikk og tyngre last i tilknytning til utviklingen i det
østlige Barentshavet og i Russland.
• Å realisere forslaget om stamnetthavner slik det fremkommer i forslag til NTP 2010‐2019.
• Å bidra til at Kirkenes havn blir et maritimt logistikksenter i det østlige Barentshavet.
• Å få etablert en tollfri sone i tilknytning til Kirkenes havn.
• Å få en bredbåndstilknytning som binder hele fylket sammen, og som dekker det behov
næringslivet vil ha de kommende 10‐15 år.
Strategier • Ved å prioritere infrastruktur i Finnmark opp mot Snøhvit og Shtokman, og at antallet
prioriteringer ikke bør være flere enn det som kan ”selges” inn til sentrale myndigheter.
• Ved at Finnmark fylkeskommune sammen med kommuner og andre høringsinstanser for
NTP arbeider aktivt overfor sentrale beslutningstakere.
• Ved å arbeide aktivt overfor teleoperatører.
• Ved å bidra til å utvikle en infrastrukturpakke for Finnmark, knyttet opp mot
petroleumsutvikling, Nordområdesatsing og konkurranse med Russland.
• Ved å utvikle en mediestrategi som kan støtte tunge innsalgsprosesser.
19.5 Infrastruktur – russisk side
Utfordringer • Dårlig veistandard og restriksjoner hindrer effektiv norsk transport av varer og tjenester
mellom den russiske grensen og Murmansk.
Mål • Å bidra til at norsk transport av varer og tjenester mellom Kirkenes og Murmansk samt til
felles industriområder på russisk side skal kunne foregå effektivt og sikkert hele året
Strategier • Ved at Finnmark fylkeskommune arbeider aktivt overfor regionale politiske myndigheter og
relevante etater i Russland med sikte på:
1. Utbedring av Pechengaveien mellom Nikel og Murmansk.
2. Opphevelse av regelverket som forbyr ferdsel på Pechengaveien, mellom Nikel og
Titovka, med utenlandskregistrerte kjøretøy i deler av uken.
3. Innføring av tidsbesparende prosedyrer for grensepassering av næringstransport inn i
Russland.
4. Etablering av et forenklet system for adgangstillatelser til grensesoner hvor det foregår
industrielt samarbeid.
19.6 Miljø og beredskap
Utfordringer • Finnmark har ikke tilfredsstillende nivå på tiltak innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap
for å møte økt russisk oljetransport gjennom norske havområder.
Mål • Å sikre bærekraftige miljømessige løsninger og en høyt utviklet miljøberedskap.
Strategier • Ved å tilrettelegge for en ”Barentsmiljøstandard” innen miljø, teknologi og drift.
• Ved å videreutvikle Vardø og Nordkapp som senter for kystovervåking og
oljevernberedskap.
• Ved å videreutvikle samarbeidet mellom Finnmark og Murmansk for en regional beredskap.
Side 56 av 70

20 KILDER
20.1 Skriftlige kilder
1. Aker Kværner: Ormen Lange Main EPC. Presentasjon av prosjektleder Sverre Myklebust under
pressemøte på Nyhamna, 10. mars 2005
2. Alta kommune: Alta vil. Kommuneplanens samfunnsdel 2004‐2015 (2004)
3. Alta kommune: Alta vil utvikle nordområdene. Nordområdestrategi for Alta (2007)
4. Alta kommune: Fra Snøhvit til Barentshavet. Utviklingsplan for bygg‐ og anleggsklyngen i Alta i
forhold til petroleumsutvikling i nord (2006)
5. Alta kommune: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2008 og økonomiplan 2008‐2011 (22.11.07)
6. Altaposten: Tror ikke på Snøhvit‐jobb. Næringslivet i Alta synes ikke å bry seg særlig om
millionene som vil rulle ut på Melkøya i Snøhvits driftsfase. Artikkel av Vidar Kristiansen, 5.
januar 2006.
7. Andreev & Partner Ltd, Murmansk: Industrial companies. Salaries in rubles (upublisert oversikt,
2007)
8. Avinor: Avinors oppfølging av regjeringens nordområdestrategi. Innspill til Nasjonal
transportplan 2010‐2019 (Oslo, 2008)
9. Barents Observer.com: Putin indicates massive infrastructure development in Murmansk
(artikkel 3. mai 2007)
10. Barentssekretariatet: Barents Review: The Economic Development in the Murmansk Region
2007 (Kirkenes, 2008)
11. Barentssekretariatet: Ringvirkningsprosjektet. Drøftinger av samfunnsutvikling og
ringvirkninger av videre petroleumsutvikling i Nord‐Norge (Kirkenes, 2006)
12. Berg, Julie Katrine: Strategi‐ og handlingsplan. Alta – en del av petroleumsfremtiden i
Finnmark? (Alta Næringsforening, 2007)
13. Berlevåg kommune: Petroleum – målsettinger og strategier for Berlevåg kommune (2007)
14. Berlevåg kommune: Strategisk Utviklingsplan for 2006‐2018 (2005)
15. Båtsfjord kommune: Et ledende industricluster innen hvitfisk! Strategisk Næringsplan 2005‐
2008 (2005)
16. Dagens Næringsliv: Her er Statoils Snøhvit‐plan. Artikkel i nettutgaven av Espen Bjerke, 27.
oktober 2006.
17. Den statlige arbeidsformidlingen i Arkhangelsk oblast: Prognose for arbeidsmarkedets
hovedindikator i Arkhangelsk oblast per 31.12.2007 (upublisert, oversatt av Lev Levitt,
Arkhangelsk)
18. Den statlige arbeidsformidlingen i Murmansk oblast: Situasjonen på arbeidsmarkedet i
Murmansk oblast (upublisert, oversatt av Lev Levitt, Arkhangelsk)
19. Economist: Behind the Gazprom‐Total deal (artikkel, 13. juli 2007)
20. Eni Norge: Goliat vil gi regionen flere bein å stå på (brosjyre utgitt juni 2007)
21. Finnmark fylkeskommune: Fylkesplan for Finnmark 2006‐2009 (2007)
22. Finnmark fylkeskommune: Petroleumsstrategier for Finnmark 2006‐2009 (2006)
23. Finnmark fylkeskommune: Re‐etablering av flyforbindelse Kirkenes – Murmansk. Forstudie
(samarbeid med Sør‐Varanger kommune, 2005)
24. Finnmark fylkeskommune: Ressurs RIK Region Finnmark 2004‐2007. Regionalt
Utviklingsprogram (2004)
25. Finnmark fylkeskommune: Samferdselsplan for Finnmark 2006‐2009 (Vadsø, 2005)
26. Finnmark fylkeskommune: Årsplan 2007 (2006)
27. Finnmarken: Goliat‐plattform kan bygges i Finnmark. Artikkel av Svein G. Jørstad, 14. februar
2008.
28. Gamvik kommune: Melding om politisk vedtak – petroleumsstrategier – arbeidsgruppe
samarbeid med Lebesby kommune (3. juli 2006)
29. Grimsrud, Bjørne: Verdiskapning, sameksistens og miljø. Fafo‐rapport 462 (Oslo, 2004)
Side 57 av 70

30. Hammerfest kommune: Hammerfest; vekstsenter for petroleumsvirksomheten i nord.
Petroleumsstrategi for Hammerfest 2003‐2005 (utkast, 28. juli 2003)
31. Hammerfest kommune: Hammerfest; vekstsenter for petroleumsvirksomheten i nord.
Petroleumsstrategi for Hammerfest 2004‐2007 (2003)
32. Hammerfest kommune: Kommuneplan 2006‐2018. Samfunnsdelen (2006)
33. Hammerfest kommune: Økonomiplan 2007‐2010. Budsjett 2007
34. Hasvik kommune: Handlingsplan 2007 (2006)
35. Hasvik kommune: Kommunedelplan havn 2003‐2006 (2003)
36. Hasvik kommune: Hasvik i utvikling. Strategisk plan 2002‐2008 (2002)
37. Hernes m.fl.: Varsel om vekst? Fremtidsbilder om olje‐ og gassvirksomhet i Nord‐Norge. Fafo‐
rapport 2007:36 (Oslo, 2007)
38. Hydro: Anskaffelser i Ormen Lange. Presentasjon i Ålesund, 30. januar 2004
39. Hydro: Ormen Lange Landanlegg. Presentasjon av innkjøpsleder Arne Hermann Sørensen,
januar 2004
40. Karasjok kommune: Kommuneplan, langsiktig del 1998‐2010 (1998)
41. Karasjok kommune: Strategisk næringsplan for Karasjok 2001‐2005
42. Karlstad, Stig (red.): Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger – Snøhvitutbyggingen
2002‐2007. Norut NIBR Finnmark, Rapport 2007:2 (Alta, 2007)
43. Kautokeino kommune: Handlingsplan 2007 (2006)
44. Kautokeino kommune: Strategisk plan for utvikling og nyskaping i Kautokeino kommune 2002‐
2008. Rullert våren 2006 (2006)
45. Kvalsund kommune: Kommuneplan 2003‐2014 – samfunnsdel (2003)
46. Kvalsund kommune: Strategisk næringsplan 1999‐ (1999)
47. Kystverket: Handlingsprogram for Kystverket 2006‐2015 (2005)
48. Lebesby kommune: Nærings‐ og samfunnsplan 2005‐2010 (2005)
49. Murmanshelf: Study of Murmansk regional demand in resources (upublisert, februar 2008)
50. Måsøy kommune: Kommuneplan, langsiktig del 2000‐2012 (1999)
51. Måsøy kommune: Lokal energiutredning 2007‐2022 (utgave 3, 2006)
52. Måsøy kommune: Strategisk næringsplan 2004‐2007 (2004)
53. Måsøy kommune: Strategisk næringsplan 2008‐2011 (høringsutkast, 2007)
54. Nesseby kommune: Regulering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplan 2007‐2017.
Forslag til planprogram (20. august 2007)
55. Nordkapp havn KF: Reguleringsplan oljeomlasting Sarnesfjorden. Samlerapport for
konsekvensutredning (2007)
56. Nordkapp kommune: Næringsstrategier for Nordkapp kommune 2006/2007
57. Nordkapp kommune: Årsbudsjett 2007, økonomiplan 2007‐2010
58. Norsk Industri: ”Shtokman” og nordområdene. Utfordringer for norsk olje‐ og gassindustri.
Presentasjon av Knut Aaneland under Norsk Offshoredag 2006, 22. mai 2006
59. NOU 2005:04 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus. Utredning avgitt til NHD 1. februar 2005
60. Oljeindustriens Landsforening: Ringvirkninger av Snøhvit‐utbyggingen i Hammerfest‐området
(2004)
61. PetroArctic: Medlemsoversikt pr. 31. oktober 2007
62. Porsanger kommune: Budsjett 2008 og økonomiplan 2008‐2011
63. Porsanger kommune: Den Arktiske Oasen. Strategisk næringsplan og handlingsprogram 2007‐
2011
64. SAFE: Det robuste Barentshavet. Artikkel av Mette Møllerop, 13. januar 2004.
65. Sametinget: Sametingsplanen 2002‐2005 (2002)
66. Sametinget: Sametingsrådets melding om internasjonal satsingsområder 2006 (Sak 49/2006)
67. Sametinget: Sametingsrådets tiltredelseserklæring september 2007. Politisk grunnlag for
Sametingsrådet i perioden 2007‐2009.
68. SPG Media Limited: Snøhvit Gas Field, Barents Sea, Norway (www.hydrocarbons‐
technology.com, 2007)
Side 58 av 70

69. SPG Media Limited: Snohvit LNG Export Terminal, Melkoya Island, Hammerfest, Norway
(www.hydrocarbons‐technology.com, 2007)
70. St.meld. nr. 24 (2003‐2004) Nasjonal transportplan 2006‐2015
71. Statens vegvesen: Nasjonal transportplan 2006‐2015. Forslag til handlingsprogram 2006‐2015.
Region nord (2005)
72. Statoil: Contracts, Register – Snøhvit (2004)
73. Statoil: Petroleumsvirksomhet i nord – status og ambisjoner. Presentasjon av Tim Dodson,
fungerende konserndirektør U&P Norge under Fiskerikonferansen i Bø, Vesterålen, 25. juni
2007
74. Statoil: Tromsøflaket og Snøhvit. Presentasjon av informasjonsdirektør Sverre Kojedal under
OLFs kontaktmøte, april 2007
75. Statoil: Snøhvit – tildelte hovedkontrakter
76. StatoilHydro: Shtokman. Presentasjon av senior rådgiver Lars M. Hvalbye under
Kirkeneskonferansen, januar 2008.
77. StatoilHydro: StatoilHydro inn i Shtokman. Pressemelding 25. oktober 2007.
78. Sør‐Varanger kommune: Kommuneplan 2004‐2016 (2005)
79. Sør‐Varanger kommune: Konsekvensutredning for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden
(2007)
80. Sør‐Varanger kommune: Mulighetsstudie Kirkenes Havn (prosjektskisse, 2007)
81. Sør‐Varanger kommune: Petroleumsstrategier for Sør‐Varanger kommune 2008‐2010 (utkast
for videre politisk behandling, januar 2008)
82. Sør‐Varanger kommune: Årsbudsjett 2007, økonomiplan 2007‐2010. Rådmannens forslag
06.11.2006
83. Tana kommune: Kommuneplan 1995‐2006 (1995)
84. Tana kommune: Kommuneplanens samfunnsdel 2008‐2019, høringsutkast (28. juni 2007)
85. Tana kommune: Lokal Utviklingsplan 2006
86. Vadsø kommune: Handlingsplan 2008‐2011. Rådmannens forslag til årsbudsjett og
handlingsplan 2008‐2011 (13. november 2007)
87. Vadsø kommune: Kommuneplan for Vadsø 2006‐2017. Strategidel
88. Vadsø kommune: Vadsø i Utvikling. Strategisk Næringsplan 2002‐2005 (2002)
89. Vardø kommune: Kommuneplan, langsiktig del 2000‐2012 (2000)
90. Vardø kommune: Utvikling av en fremtidig knutepunkthavn i Vardø kommune. Forprosjekt
(2003)
91. Vardø Promor: Oppsummering av havne‐workshop ”Utvikling av transportkorridorer og
havnenes rolle som knutepunkter”, Vardø 7. november 2006
92. Øst‐Finnmark Regionråd: Petroleumsstrategier for Øst‐Finnmark Regionråd 2006‐2009 (2006)
20.2 Muntlige kilder
1. Amundsen, Roy. Rådgiver Sametinget, Karasjok
2. Autero, Jarkko. Rådgiver avd. Organisasjons‐ og samfunnsutvikling, Vadsø kommune
3. Baik, Målfrid. Senior rådgiver Finnut Consulting AS, Vadsø
4. Berezhnoj, Nikolaj: Viseguvernør og leder for industriavdelingen i administrasjonen for
Murmansk oblast
5. Berg, Knut. Direktør Kirkenesbase AS, Kirkenes
6. Berthelsen, Flemming. Enhetsleder Næring, Plan og Kultur, Vardø kommune
7. Bjørgve, Bjørn. Adm. dir. Pro Barents / styreleder Fuglenes Industripark AS, Hammerfest
8. Danielsen, Oddgeir. Havnesjef Sør‐Varanger kommune
9. Eriksen, Frans. Næringskonsulent Tana kommune
10. Eriksen, Ingolf. Havnesjef Vardø kommune
11. Ekrem, Bengt Ole. Kontorsjef Gamvik kommune
12. Fredriksen, Pål‐Reidar. Leder Plan og Utvikling, Kvalsund kommune
Side 59 av 70

13. Gulbrandsen, Erik. Vice President Business Development Russia, Aker Kværner Technology,
Lysaker
14. Halonen, Leif. Daglig leder Næringslivsselskapet Goahtebeallji KF, Kautokeino
15. Hansen, Stig. Daglig leder Nordkapp Næringshage
16. Haugen, Terje K. Næringskonsulent Loppa kommune
17. Haukanes, Trond. Adm. dir. Sør‐Varanger Invest AS / prosjektleder Kimek Offshore AS, Kirkenes
18. Helander, Svein Ottar. Næringssjef Tana kommune
19. Henriksen, Trond. Daglig leder Bygg‐ og Industriservice AS, Båtsfjord
20. Horn, Anette G. Prosjektleder Nordkapp kommune
21. Huru, Torbjørn. Arealplanlegger Nesseby kommune
22. Isaksen, Ronny. Daglig leder Linken Næringshage, Båtsfjord
23. Jensen, Arvid. Styreleder PetroArctic, Hammerfest
24. Jensen, Asbjørn. Næringssjef Nordkapp kommune
25. Jensen, Ørjan. Daglig leder Aker Barents Base AS, Vardø
26. Kojedal, Sverre. Informasjonsdirektør StatoilHydro Snøhvitprosjektet, Hammerfest
27. Kristoffersen, Jørgen. Næringssjef Alta kommune
28. Larsen, Rune. Regionleder Aibel AS, Hammerfest
29. Larssen, Bente. Rådmann Sør‐Varanger kommune
30. Mannsverk, Greger. Adm. dir, Kimek AS, Kirkenes
31. Mikkelsen jr, Edmund. Utviklingssjef Måsøy kommune
32. Mjelde, Bjarne. Næringssjef Berlevåg kommune
33. Naustvik, Øyvind. Leder offshoreaktiviteter, BIS Industrier AS, Sandnes
34. Nicolaisen, Helge. Næringssjef Porsanger kommune
35. Oliversen, Inge. Adm. dir. Keppel Norway AS, Tananger
36. Paulsen, Herold. Direktør Polarbase AS, Hammerfest
37. Pedersen, Tor‐Ivar, rådgiver StatoilHydro (nå direktør Russland i Subsea7)
38. Pedersen, Torbjørn. Salgssjef D&F Group AS, Bergen
39. Rismo, Trond. Næringssjef Hammerfest kommune
40. Sjursen, Bernth R. Daglig leder Havøysund Patentslipp AS
41. Skretting, Håkon. Regiondirektør INTSOK, Stavanger
42. Stensvold, Jørn. Adm. dir. Hydraulikk Finnmark AS, Berlevåg
43. Storvik, Kåre. Partner Sherpa Konsult, Oslo
44. Strand, Remi. Styreformann Vardø ProMor, Vardø
45. Størdal, Jostein. Rådmann Loppa kommune
46. Sundkvist, Svein W. Daglig leder Oscar Sundkvist AS, Kirkenes
47. Svendsen, Toril. Prosjektleder næring/havn Lebesby kommune
48. Walsø, Kim‐Arne. Daglig leder Hasvik Utvikling, Breivikbotn
49. Wilhelmsen, Hans Erik, Rådmann Vardø kommune
Side 60 av 70

21 VEDLEGG 1
Deltakere fra Finnmark på Statoils Leverandørutviklingsprogram SLUP 1 (Nord‐Norge) 39
1. TINE Finnmark BA, Alta
2. Alta Vaktservice AS, Alta
3. Båt og Motor AS, Rypefjord
4. Finnmark Sand AS, Alta
5. Kimek AS, Kirkenes
6. Moelven Byggmodul Kirkenes AS, Kirkenes
7. Hammerfest Fjordservice AS, Hammerfest
8. A1 Grafisk, Hammerfest
9. K. Bjørkum AS, Hammerfest
10. Petter Gagama AS, Hammerfest
11. Finnmark Catering AS, Hammerfest
12.
Deltakere på Statoils Leverandørutviklingsprogram SLUP 2 (Vest‐Finnmark/Hammerfest) 40
1. Brødrene Dahl AS, Alta
2. Båt og Motor AS, Rypefjord
3. Cramo AS, Hammerfest
4. Langset Nord AS, Hammerfest
5. Perpetuum Waste Management AS, Hammerfest
6. Petter Gagama AS, Hammerfest
7. Telrad Electronic AS, Hammerfest
8. Viggo Eriksen AS, Rypefjord
Deltakere på leverandørutviklingsprogram (Øst‐Finnmark) 41
1. Haugsnes Elektro AS, Båtsfjord
2. Oscar Sundquist AS, Kirkenes
3. Unex, Kirkenes
4. Bygg og Industriservice, Båtsfjord
5. Neptun Rør AS, Båtsfjord
6. Finnmark Teknikk AS, Kjøllefjord/Porsanger
7. Kirkenes Agency AS, Kirkenes
8. Byggmakker Kirkenes, Kirkenes
9. Kirkenes Byggservice AS, Kirkenes
10. ABUS entreprenør AS, Kjøllefjord
11. RussComm, Tana/Murmansk
12. Jan Nylund & Sønner, Båtsfjord
13. Rein Data, Kirkenes
14. Bedriftspartner Vardø AS, Vardø
15. Sør‐Varanger Havnevesen, Kirkenes
16. Halonens mekaniske verksted, Tana
Bedrifter i Finnmark registrert i Achilles 42
39
Arrangert oktober 2001 – februar 2002 av Snøhvit Næringsforening (Petro Arctic) i samarbeid med Statoil og
med Bedriftskompetanse AS og Finnmark Bedriftsrådgivning AS som prosjektledere. Bedriftene fulgt opp
individuelt i løpet av 2002.
40
Arrangert høsten 2004 - høsten 2005 av Snøhvit Næringsforening (Petro Arctic) i samarbeid med Statoil og
aktuelle V&M-anbydere (Aker Kværner, Vetco Aibel og Fabricom) og med Bedriftskompetanse AS som
prosjektleder.
41
Arrangert november 2005 – mai 2006 av Øst-Finnmark Regionråd og Kirkenes Næringshage i samarbeid med
Bedriftskompetanse AS.
Side 61 av 70

1. Finnmark Gjenvinning AS, Alta
2. Finnmark Sand AS, Alta
3. Alta Lastebilsentral, Alta
4. Fagtrykk Alta AS, Alta
5. Noodt & Reiding AS, Alta
6. Thermoglass AS, Alta
7. Hydraulikk Finnmark AS, Berlevåg
8. Barents Skipsservice AS, Båtsfjord
9. Neptun Rør AS, Båtsfjord
10. Bygg Og Industriservice AS, Båtsfjord
11. Arctic Seaworks AS, Hammerfest
12. Bedriftskompetanse AS, Hammerfest
13. Elta Management AS, Hammerfest
14. Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS, Hammerfest
15. H. Sjøgren & Sønner AS, Hammerfest
16. Hammerfest Energi Nett AS, Hammerfest
17. Hammerfest Maritime Service AS, Hammerfest
18. Petter Gagama AS, Hammerfest
19. Havøysund Patentslipp AS, Havøysund
20. Kirkenesterminalen AS, Kirkenes
21. Kimek Offshore AS, Kirkenes
22. Nor Lines Kirkenes AS, Kirkenes
23. Rambøll Storvik AS, Kirkenes
24. Nordive AS, Kvalsund
25. Havator AS, Rypefjord
26. Polarbase AS, Rypefjord
27. Viggo Eriksen AS, Rypefjord
Bedrifter som i 2007 har gjennomgått forberedelseskurs til Achilles, men som ikke er i registeret 43
1. Byggmakkern, Kirkenes
2. Finnut, Vadsø
3. Haugsnes Elektro AS, Båtsfjord
22 VEDLEGG 2
Oversikt over leverandører fra Finnmark til Snøhvit Tog I (290)
Bedrift Kommune Bransje/produkt
Oppgård, Odd Ronald Alta Entreprenør
Alta Skiferbrudd AL Alta Bryting av skifer
Albert E. Olsen AS Alta Engroshandel med maskiner og utstyr
Alta Friluftspark AS Alta Reiselivstjenester
Alta IF, Skigruppa Alta Medlemsorganisasjon
Alta Laksefiskeri Interessentskap Alta Administrasjon av fiske i Altaelva
Alta Lastebilsentral AL Alta Administrasjon av transporttjenester
Alta Mekaniske Verksted Per Suhr Thomassen Alta Mekanisk verksted
42 European Oil & Gas Directory (EOGD). 2577 bedrifter er registrert på landsbasis pr. 3. desember 2007.
43 Pr. 1. mars 2008. Kurs arrangert av Bedriftskompetanse.
Side 62 av 70

Alta Skriv & Kopi AS Alta Kontor‐ og sekretærservice
Alta Utviklingsselskap AS (Origo Nord AS) Alta Konsulenter næringsutvikling
Alta videregående skole Alta Utdanning
Atelier 2 AS Alta Arkitektvirksomhet
Brødrene Dahl AS Alta Rørleggertjenester, VVS
Brose Support Alta Undervisning, opplæring
Byggesystemer Finnmark AS Alta Utleie av stiger og stillaser
E. Halvorsen Elektro AS Alta Elektrisk installasjon
Einar Stene AS Alta Riving av bygninger og flytting av masse
Fagtrykk Alta AS Alta Trykkeritjenester
Felix Iversen AS Alta Opplæring, forebyggende helsetjeneste
Finnmark Gjenvinning AS Alta Avfallsbehandling og ‐gjenvinning
Finnmark Mur & Puss AS Alta Entreprenør, oppføring av bygninger
Finnmark Sand AS Alta Sand, pukk og grus
Gargia Fjellstue AS Alta Overnatting
Geo Finnmark AS Alta Rådgivende ing. oppmåling/ kartlegging
Havator OY Alta Løft, spesialtransport og havnekraner
Helge Svaler Murerforretning Alta Bygge‐ og anleggsvirksomhet
Heliservice AS (Børre Andersen) Alta Helikopterleveranser
Hjemmeluft Maskin og Transport AS Alta Godstransport på vei
Intersport Alta AS Alta Butikkhandel med fritidsutstyr
IT Partner Finnmark AS Alta Datakommunikasjon og ‐nettverk
Jan Opgård AS Alta Maskinentreprenør, flytting av masse
Jaro AS Alta Produksjon betongvarer
Jens Jensen AS Alta Mekanisk verksted, VVS
Jørstad RI AS Alta Rådgivende ingeniører ‐ VVS og klima
K.M. Heitmann AS Alta Oppføring av bygninger
Kåre K. Kristensen AS Alta Bygge‐ og anleggsvirksomhet
Kjellmann AS Alta Bygge‐ og anleggsvirksomhet
Kokkenes Mesterlaug Finnmark Alta Medlemsorganisasjon
Kolo Veidekke AS Alta Asfalt, veiarbeid og veisikring
Kontor og Grafisk Alta AS Alta Engroshandel maskiner og utstyr til kontor
Lasting og Transport Alta Godstransport på vei
Losvar & Lampe AS Alta Rørleggertjenester, VVS
Mikalsen Transport AS Alta Godstransport på vei
Mini Maskiner Havtor Øvergård AS Alta Maskinentreprenør, flytting av masse
Mitech Nor AS Alta Kjøleindustri Alta Engroshandel med maskiner og utstyr
Nord Datasenter Alta AS Alta Engroshandel datamaskiner og ‐tilbehør
Nord Tekstil AS Alta Produksjon av tekstiler
Nordavis AS Alta Forlegging av aviser
Nortrans Alta AS Alta Godstransport på vei
Side 63 av 70

Norut NIBR Finnmark AS Alta FoU samfunnsvitenskap
Odd Rune Hansen Alta Oppføring av bygninger
Oleif Simensen Transport AS Alta Godstransport på vei
Ongajoksetra AS Alta Overnatting, restaurant
Rådgivende ingeniører bygge‐ og
Paulsen RI AS (Rambøll Paulsen RI AS) Alta anleggsteknikk
Pedersen Maskin AS Alta Maskinentreprenør, flytting av masse
Protan Takservice AS Alta Taktekking, takarbeid
Rica Hotel Alta Alta Overnatting, konferanser
Roald Larsen Alta Entreprenør
Røkenes AS Alta Mekaniske verksted, dykking
Roy‐Yngve Thomassen AS Alta Riving av bygninger og flytting av masse
Sentrum Blomster Alta AS Alta Butikkhandel med blomster og planter
Statoil Norge Alta tankanlegg Alta Olje og oljevarer
Strifeldt Transport AS Alta Godstransport på vei
Svein Suhr Alta Storfehold og melkeproduksjon
Thermoglass AS Alta Glass og glassarbeid
Thomassen Transport AS Alta Godstransport på vei
Thor Paulsen & Sønn AS Alta Godstransport på vei
Total Brannsikring AS Alta Brannsikring og rådgivning
Utleiesenteret Alta AS Alta Utleie av bygge‐ og anleggsmaskiner
Vernesenteret AS Alta Engroshandel
Viktor Andersen Transport AS Alta Godstransport på vei
Willy Solheim AS Alta Godstransport på vei
Polarpor Skipsservice AS Båtsfjord Bygging og reparasjon av båter u. 100 brt
FinBaks AS Hammerfest Bakeri
TV Finnmark AS (konkurs) Hammerfest TV‐selskap
2 Kokker ANS Hammerfest Cateringvirksomhet
A1 Grafisk Hammerfest Hemmingsen Hammerfest Trykking, grafiske tjenester
Leverandør kraft‐ og
ABB Divisjon Kraft Hammerfest automasjonsteknologi
Adecco Norge AS avd. Hammerfest Hammerfest Rekruttering, vikartjenester
Advokat Cecilie Lysjø Jacobsen Hammerfest Juridisk bistand
Ahlsell Norge AS avd. Hammerfest Hammerfest Grossist VVS, VA, elektro, industri m.v.
Alstom T&D AS Hammerfest Energianlegg; leveranse og installasjon
AOF Hammerfest Utdanning, kurs
Apotek 1 Hammerfest Apotek og farmasøytiske varer
Arctic Project AS Hammerfest Utvikling og salg av fast eiendom
Arctic Bilutleie AS ‐ Harila Hammerfest Bilutleie AVIS
Arne Jenssen AS Hammerfest Kontorrekvisita
Arne Olsen Rørleggermester AS Hammerfest Rørleggertjenester, VVS
Arnold Johansen Hammerfest Billedkunstner, grafiker
Side 64 av 70

Arctic Open – Hammerfest Volleyballklubb Hammerfest Arrangement sandvolleyball
AST Entreprenør AS (Anleggs og Sikringsteknikk) Hammerfest Entreprenør bygg‐ og anlegg
Barents Bil AS Hammerfest Bilverksted
Barentslab AS Hammerfest Teknisk prøving og analyse
Barents Technology AS (avviklet?) Hammerfest Automasjon
Båt og Motor AS Hammerfest Engroshandel skipsutstyr og fiskeredskap
Bedriftskompetanse AS Hammerfest Bedriftsrådgivning og næringsutvikling
Bergens Rørhandel, avd. Hammerfest (Ahlsell) Hammerfest Grossisthandel rør
Bil & Bo AS Hammerfest Detaljhandel biler, motorvogner, bilutleie
Bil & Rekvisita AS Hammerfest Detaljhandel deler/utstyr til motorvogner
Bildekk AS Hammerfest Detaljhandel deler/utstyr til motorvogner
Bjørkum Eiendom AS Hammerfest Utleie av fast eiendom
Blikk & Ventilasjon AS Hammerfest Blikkenslagerarbeid
Bloch Entreprenør AS (Hammerfest Entreprenør) Hammerfest Entreprenør bygg og anlegg
Byggmakker Bloch Hammerfest Byggevarer, agentur og engroshandel
Kemneren i Hammerfest Hammerfest Skatter og avgifter
Bloch Bygg og Materialhandel AS ‐ Norgeshus Hammerfest Butikkhandel med byggevarer
Bohus Henriksen Hammerfest Butikkhandel med møbler
Bospar Wulff AS Hammerfest Butikkhandel med tekstiler og utstyr
Bussring.no AS Hammerfest Transport av passasjerer på vei
Byggeriet Byggsenteret Finnmark AS Hammerfest Engroshandel med trelast
Byggtorget Nyboloft Hammerfest Hammerfest Oppføring av bygninger, trelast
Coop Hammerfest BA Hammerfest Butikkhandel dagligvarer og hvitevarer
Cramo AS Hammerfest Utleie maskiner, utstyr, flyttbare lokaler
D&F Group AS Hammerfest Brannhemmende overflatebeh., isolering
Lege Dagfinn Langvoll Hammerfest Allmenn legetjeneste
Diplom‐Is AS Hammerfest Produksjon av iskrem, agentur og grossist
Drecker Optikk Hammerfest Optikk og optisk utstyr
Eevahenna Aalto Hammerfest Bildekunstner
EffektCompagniet AS (avviklet) Hammerfest Utviklingsselskap petroleum, Snøhvit
EiendomsMegler1 Hammerfest Eiendomsmekling
Elektrikeren AS Hammerfest Elektrisk installasjonsarbeid
Emaus Hammerfest Film‐ og videoproduksjon
Energi Nord AS Hammerfest VVS‐arbeid, enøk, inneklima, energi
Finnmark Blikk og Byggvedlikehold AS Hammerfest Blikkenslager, oppføring av bygninger
Finnmark Dagblad Hammerfest Avisforlag, dagsavis
Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap Hammerfest Transport på vei og sjø
Finnmark Kabelservice AS Hammerfest Leverandør av bredbåndtjenester
Finnmark Kontorservice AS Hammerfest Engroshandel kontormaskiner og ‐utstyr
Finnmark LYS og Sceneservice AS Hammerfest Lydproduksjon og ‐utstyr
Finnmark Radioservice AS (konkurs) Hammerfest
Side 65 av 70

Finnmark Ressursselskap AS Hammerfest Avfallsbehandling og ‐gjenvinning
Førstehjelpkonsult Nord Hammerfest Undervisning
Foto‐Co AS Hammerfest Butikkhandel ur, foto‐ og optiske artikler
Frisk i Nord Hammerfest Rådgiving HMS
G. Hagen AS Hammerfest Kontorrekvisita, bokhandel
Galleri Syvstjerna AS Hammerfest Butikkhandel
Gravepartner AS Hammerfest Riving av bygninger og flytting av masse
G Sport Hammerfest AS Hammerfest Butikkhandel med fritidsutstyr
H. Blix AS Hammerfest Elektroentreprenør
H. Sjøgren & Sønner AS Hammerfest Godstransport på vei
Halldrift AS Hammerfest Drift av idrettslag
Hammerfest Maskinforretning AS Hammerfest Engroshandel med maskiner og utstyr
Hammerfest Maritime Service AS Hammerfest Mekanisk verksted
Hammerfest Begravelsesbyrå AS Hammerfest Begravelsesbyrå
Hammerfest Brannkorpsforening Hammerfest Medlemsorganisasjon
Hammerfest Budservice AS Hammerfest Budtjenester
Hammerfest Energinett AS Hammerfest Produksjon av elektrisitet
Hammerfest Entreprenør AS (Byggsenteret Entreprenør) Hammerfest Betongarbeid og vedlikehold
Hammerfest Fisk og Fiskemat AS Hammerfest Butikkhandel med fisk og skalldyr
Hammerfest Fjordservice AS (avviklet) Hammerfest Maritim passasjertransport
Hammerfest Fotballklubb Hammerfest Medlemsorganisasjon
Hammerfest Grafisk AS Hammerfest Grafiske tjenester
Hammerfest Havnevesen KF Hammerfest Kommunalt selskap for drift av havn
Hammerfesthotellene AS Hammerfest Drift hotell, pensjonat, asylmottak
Hammerfest Industriservice AS Hammerfest Produksjon av maskiner til næringsmiddel
Hammerfest Kjøleservice AS Hammerfest Engroshandel maskiner og utstyr
Hammerfest Kommune Hammerfest Kommuneadministrasjon
Hammerfest Kontorutstyr Ronny Holm Hammerfest Engroshandel maskiner og utstyr til kontor
Hammerfest Kranservice AS Hammerfest Løftetjenester
Hammerfest Lås og Glasservice AS Hammerfest Produksjon av låser og beslag
Hammerfest Næringshage AS Hammerfest Bedriftsrådgivning
Hammerfest og Omegn Næringsutvikling Hammerfest Næringsutviklingsselskap
Hammerfest Redskapsdepot AS Hammerfest Utleie av fast eiendom
Hammerfest Staller AS Hammerfest Fritidsvirksomhet
Hammerfest Sykehus, Helse Finnmark HF Hammerfest Alminnelig somatisk sykehus
Hammerfest Turist AS Hammerfest Salg av reiselivsprodukter, turistinfo
Hammerfest Turistsenter Hammerfest Overnatting, drift av campingplass
Hammerfest Utleie AS Hammerfest Utleie av fast eiendom
Hammerfest Videregående skole Hammerfest Utdanning
Hankø Bygg Nor AS Hammerfest Bygg og anlegg
Harila Hammerfest AS (Hammerfest Bilsenter) Hammerfest Bilutleie
Side 66 av 70

Hoddø Glasservice Hammerfest Glassarbeid
Holmen Transport AS Hammerfest Godstransport på vei
Intersport Hammerfest AS Hammerfest Butikkhandel med fritidsutstyr
Isbjørnklubben Hammerfest Medlemsorganisasjon
Iso Tak Tore Hausmann Hammerfest Takarbeid
Jernvaretorget AS Hammerfest Butikkhandel med byggevarer
Reparasjon husholdningsutstyr, radio og
Johansen’s Serviceteknikk AS Hammerfest TV
Joker Hammerfest (Kvalvik AS) Hammerfest Dagligvarehandel detalj
K. Bjørkum AS (avviklet) Hammerfest Grunn‐ og betongarbeid
Kleven Jakt & Fiske AS Hammerfest Engroshandel skipsutstyr og fiskeredskap
Kontrollutvalget for Hammerfest Havn Hammerfest Bransjeorganisasjon
Kraemer Maritime Nord AS Hammerfest Skipshandel og proviant
Kristiansen Konsult Hammerfest Forebyggende helsetjeneste
Langset Nord AS Hammerfest Bearbeiding av metaller
Larsen Maskin & Transport AS Hammerfest Maskinentreprenør, flytting av masse
Lås og Glasservice ANS Hammerfest Låser, beslag og hengsler
Lekanger VVS AS Hammerfest Rørleggertjenester, VVS
Løvold Hammerfest AS Tools Hammerfest Jernvarer, dagligvarer, skipsutstyr
Lyder Atelier AS Hammerfest Annonse‐ og reklamevirksomhet
Manpower AS Hammerfest Vikartjenester
Midt‐Finnmark likningskontor Hammerfest Skatt og folkeregister
Narvesen 614 Sykehuset Hammerfest Butikkhandel dagligvarer
Netprint Hammerfest Hammerfest Digitalisert kopisenter
Nexans Distribusjon AS (Ahlsell Norge) Hammerfest Leverandør av kraft‐ og telekabler
Niccos Håndverk AS Hammerfest Malerarbeid
Nor‐Cargo Offshore Polarbase AS Hammerfest Spedisjon
Nor‐Cargo Vestfinnmark AS Hammerfest Spedisjon
Nordnorsk Byggekontroll AS (Sveco Grøner AS) Hammerfest Byggeteknisk konsulentvirksomhet
Nordslep AS Hammerfest Slepetjenester og –utstyr, bygg og anlegg
Norsk Energimontasje AS (Mjøndalen) Hammerfest Kraftutbygging og ‐vedlikehold
NSI Hammerfest (NSI Haugesund AS) Hammerfest Teknisk konsulentvirksomhet
O. Thorsen Elkjøp AS Hammerfest Butikkhandel radio, TV og el‐artikler
Odd's Mat og Vinhus AS Hammerfest Restaurant
Offshore & Marinesupply AS Hammerfest Engroshandel med maskiner og utstyr
Ølen Betong AS Hammerfest Betong og betongvarer
Opus Hammerfest Hammerfest Utdanning, kursvirksomhet
Otti Oter Foto Fremkalling Hammerfest Fotolaboratorium
Perpetuum Waste Management AS Hammerfest Avfallsbehandling og ‐gjenvinning
Petter Gagama AS Hammerfest Elektrisk installasjonsarbeid
Polarbase AS Hammerfest Forsyningsbase
Posten Norge AS avd. Hammerfest Hammerfest Distribusjon post
Side 67 av 70

Quality Hammerfest Hotel (Thon Hotel) Hammerfest Overnatting, konferanser
Radioen Borettslag Hammerfest Boliger, borettslag
RebTek Multimedia Lars Rune Rebbstad Hammerfest Multimedia
Relacom AS Hammerfest Tele‐ og datainstallatør
Renholdsservice AS Hammerfest Industrirenhold
Rens & Vask ANS Hammerfest Vaskeri og renseri
Rica Hotel Hammerfest AS Hammerfest Overnatting, konferanser
Rør og Flis AS Hammerfest Rørleggertjenester, VVS
Rørlegger Berntsen AS Hammerfest Rørleggertjenester, VVS
Rørtek AS Hammerfest Rørleggertjenester, VVS
Sameiet Fuglenesåsen Hammerfest Boliger, eierseksjonssameie
Sameiet Kvalsviktunet Hammerfest Boliger, eierseksjonssameie
Sameiet Oasen Hammerfest Boliger, eierseksjonssameie
Sameiet Sentrum Panorama Hammerfest Boliger, eierseksjonssameie
Sameiet Storvannstunet Hammerfest Boliger, eierseksjonssameie
Serveringspartner AS avd. Melkøya Hammerfest Kantine‐ og cateringvirksomhet
Sjøgren Industrisupply AS Hammerfest Engroshandel med maskiner og utstyr
Skytterhuset Hotell AS Hammerfest Overnatting
Snøhvit Næringsforening Hammerfest Interesseorganisasjon
Solar Elektroengros (Solar Norge AS) Hammerfest Elektroentreprenør
Sørøysund Eiendomsselskap AS Utleie Hammerfest Utleiebygg
Spar Hammerfest Mathus AS Hammerfest Dagligvarehandel detalj
Spor Design AS Hammerfest Designvirksomhet
Storvannet Eiendom AS Hammerfest Utleie av fast eiendom
Sverre Øien AS Hammerfest Butikkhandel med jernvarer
Realcom (Telavie AS/Bravida Nord) Hammerfest Bygging telekommunikasjon og bredbånd
Telrad Electonic AS Hammerfest Engroshandel elektroniske komponenter
Terje Bjerring Hammerfest ?
Thon Hotell Hammerfest Hammerfest Overnatting
Torbjørn Nordtømme Transport AS Hammerfest Godstransport på vei
Typo`Nor AS Hammerfest Grafisk produksjon
Ulf Jacobsen Inspeksjon Hammerfest Teknisk prøving og analyse
Veidekke Entreprenør AS, Oslo Hammerfest Bygg og anleggsvirksomhet
Via Flyspesialisten (Finnmark Reisebyrå AS) Hammerfest Reisebyråvirksomhet
Viggo Eriksen AS Hammerfest Sand, pukk og grus
Hasvik Hotel AS Hasvik Hotell
Goahtegearret Samenes Naturressursforbund Karasjok Interesseorganisasjon, fagforbund
Jergul Asttu AS Karasjok Overnatting, konferanser
Karasjok Opplevelser AS Karasjok Salg av reiselivsprodukter, turistinfo
Nedre Mollisjok Fjellstue Karasjok Overnatting, servering
Rica Hotel Karasjok Karasjok Overnatting, konferanser
Side 68 av 70

Diamantboring Nord AS Kautokeino Boretjenester
Fjellprodukter Kautokeino Produksjon/salg av lokale matprodukter
Annelise Josefsen, Kokelv Kvalsund Selvstendig kunstnerisk virksomhet
Halsvik Aggregates AS Kvalsund Sand, pukk og grus
Holmgrens Transport Kvalsund Godstransport på vei
Kvalsund Kommune Kvalsund Lokal forvaltning
Kvalsund Linjerydding AS Kvalsund Skogbruk
Kvalsund Maskin & Transport AS Kvalsund Maskinentreprenør, flytting av masse
P.B. Tak Per Bjarne Myrseth Kvalsund Takarbeid
Repparfjord Hotell Skaidi AS Kvalsund Overnatting, konferanser
Skaidi Fjellstue AS Kvalsund Overnatting
Skaidicenteret AS Kvalsund Overnatting, konferanser
Imagine Nordkyn AS Lebesby Opplevelsesvirksomhet
Øksfjord Matservice Loppa Produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk
Måsøy Kommune Måsøy Lokal forvaltning
Elektro Linje AS Nesseby Bygging og vedlikehold av kraftlinjer
Finnmark Fiskarlag Nordkapp Interesseorganisasjon
Kystverket 5. distrikt Nordkapp Statlig etat; sjøtransport og shipping
Arctic Active, Stiftelsen Porsanger Salg av reiselivsprodukter, turistinfo
Basecamp 70 Nord DA (Stabbursdalen Leirskole) Porsanger Undervisning, opplæring
Finnmark Asfalt AS Porsanger Asfaltering
Finnmark Rehab AS Porsanger Engroshandel med maskiner og utstyr
Hako Transport AS Porsanger Godstransport på vei
Kristian og Frank Liland ANS Porsanger Riving av bygninger og flytting av masse
Porsanger Gjestgiveri Porsanger Overnatting
Paulsen Entreprenør AS Porsanger Maskinentreprenør, flytting av masse
Vaktmesterservice AS Porsanger Vaktmestertjenester
Kimek Offshore AS Sør‐Varanger Tjenester tilknyttet olje‐ og gassutvinning
Kitek AS Sør‐Varanger Mekanisk verksted, slipp
Mudenia Elektro AS Sør‐Varanger Elektrisk installasjonsarbeid
Storvik & Co AS (Rambøll Storvik AS) Sør‐Varanger Bedriftsrådgivning
Systembygg Kirkenes AS Sør‐Varanger Produksjon av monteringsferdige hus
Finnmark Vernesenter ANS Sør‐Varanger
Dagbladet Finnmarken AS Vadsø Avisforlag, dagsavis
Finnmark Fylkeskommune Vadsø Offentlig forvaltning fylke
Ungt Entreprenørskap Finnmark Vadsø Medlemsorganisasjon
Autoservice AS Vardø Bensinstasjon
Kilde: Statoils kontraktdatabase Pims
Side 69 av 70

23 VEDLEGG 3
Tabell 6: Petroleum i kommunalt planverk i Finnmark 2007
Kommune KPS SNP/SP PS Merknad Delegering
Alta 2004‐2015 KP KP KPS fokus på Snøhvit II,
men benyttes som
plattform for aktivt
arbeid mot Russland
‐
Berlevåg 2005‐2017 SP 2007 Fokus på base og avfall.
Ny PS 2008‐2012 i
februar 2008
‐
Båtsfjord ‐ 2005‐2008 ‐ Oppstart ny SNP 2008‐
2012 fra 2008
Linken Næringshage
Gamvik ‐ ‐ ‐ Vedtak felles PS med
Lebesby 2006
‐
Hammerfest 2006‐2018 KP 2004‐ Oppstart ny SNP 2008 ‐
2007 med fokus på Russland
Hasvik 2002‐2008 SP HP SP uten petroleum, men
HP 2007 fokus på Goliat
Hasvik Utvikling
Karasjok 1998‐2010 ‐ ‐ SNP 2001‐2005 ‐
Kautokeino ‐ 2002‐2008 ‐ SUP, rullert 2006. Næringslivsselskapet
Petroleum ikke nevnt Goahtebeallji KF
Kvalsund 2003‐2014 1999‐ SP SP rulleres 1. halvår
2008; Goliat og base
‐
Lebesby 2005‐2010 NSP ‐ Vedtak felles PS med
Gamvik 2006
‐
Loppa ‐ ‐ ‐ SSP‐utkast 1. kvartal
2008. Årlig rullering.
‐
Måsøy 2000‐2012 2004‐2007 ‐ Ny SNP 2008‐2011 på
høring. Fokus oljevern.
‐
Nesseby ‐ ‐ ‐ Foreligger arbeidsutkast
til KPS, men må endres
‐
Nordkapp ‐ 2006‐2007 ‐ SNP fokus oljeomlasting Nordkapp Næringshage
og oljevernberedskap (under vurdering)
Porsanger ‐ 2007‐2011 ‐ Fokus på base, Goliat og
Nucula
‐
Sør‐ 2004‐2016 ‐ ‐ PS som utkast til politisk ‐
Varanger
behandling
Tana 1995‐2006 KPS ‐ KPS skal rulleres. LUP
2006 noe fokus petro.
‐
Vadsø 2006‐2017 ‐ ‐ Oppstart SNP, klar mars
2008
Varanger Næringssenter
Vardø 2000‐2012 ‐ ‐ Næring tilbakeført til
kommunen; KP rulleres
2008.
‐
Forkortelser:
HP = Handlingsplan
KPS = Kommuneplanens samfunnsdel
LUP = Lokal Utviklingsplan
NSP = Nærings‐ og samfunnsplan
PS = Petroleumsstrategi
SNP = Strategisk Næringsplan
SSP = Strategisk Samfunnsplan
Side 70 av 70