Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune
Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune
Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det har fra politisk hold, både fra <strong>Finnmark</strong> <strong>fylkeskommune</strong> <strong>og</strong> enkelte representanter på Stortinget<br />
vært ytret et sterkt ønske om at oljen på Goliat må ilandføres for at den <strong>og</strong>så skal gi sysselsetting <strong>og</strong><br />
et økonomisk bidrag til næringsliv <strong>og</strong> kommuner i <strong>Finnmark</strong>.<br />
I dag kan det synes som om Eni ikke vil ilandføre oljen fra Goliat. Dersom en havløsning velges, vil<br />
dette eventuelt kunne gi føringer med hensyn til tilsvarende løsninger for andre felt. Oljeutbygginger<br />
som ligger langt fra land må imidlertid av teknol<strong>og</strong>iske årsaker utbygges uten ilandføring gjennom<br />
rørledning.<br />
En produksjonsplattform for Goliat er beregnet å koste kr. 25 milliarder, mens en ilandføring er<br />
beregnet å koste opptil 10 milliarder kroner mer.<br />
Utvikling <strong>og</strong> drift av Goliat vil under enhver omstendighet kreve støttefunksjoner på land i form av<br />
base <strong>og</strong> alt annet som enhver feltutbygging krever.<br />
Dette betyr at Polarbase i Hammerfest eller en ny forsyningsbase i regionen vil få mye aktivitet i<br />
tilknytning til både anleggs‐ <strong>og</strong> driftsfasen. En feltutbygging i det aktuelle havområdet må betraktes<br />
som dynamisk, da det er grunn til å tro at arbeidet med Goliat vil bli etterfulgt av utvikling av nye felt<br />
utenfor Vest‐<strong>Finnmark</strong> i årene som kommer, etter hvert som nye undersøkelsesbrønner vil avdekke<br />
nye, drivverdige forekomster av olje eller gass.<br />
13 ANNEN BYGG‐ OG ANLEGGSVIRKSOMHET I FYLKET<br />
I likhet med resten av Norge har Bygg‐ <strong>og</strong> anleggsvirksomheten i <strong>Finnmark</strong> vært preget av høy<br />
aktivitet. Oppdragsmengden fra privat <strong>og</strong> offentlig sektor har medført at store deler av bygge‐ <strong>og</strong><br />
anleggsnæringen i fylket har hatt fullt opp å gjøre de siste årene. Dette gjenspeiles bl.a. gjennom<br />
ledighetstallene, som viser at det praktisk talt ikke er ledighet innenfor denne bransjen i <strong>Finnmark</strong>.<br />
Kontakt med flere aktører bekrefter <strong>og</strong>så at en sliter med kapasitet. I Hammerfest er aktiviteten<br />
innenfor byggevirksomhet utenfor petroleumssektoren i dag så stor at ledende bedrifter innenfor<br />
VVS <strong>og</strong> elektroinstallasjon er bundet opp for lang tid fremover. 16<br />
13.1 Kommunal sektor<br />
Bygg‐ <strong>og</strong> anleggsvirksomheten er stor innenfor kommunal sektor i <strong>Finnmark</strong>, <strong>og</strong> en rekke nye<br />
prosjekt skal igangsettes i årene som kommer. Noen eksempler:<br />
- Alta kommune er inne i en investeringsfase hvor en bruker kr 590 millioner nå <strong>og</strong> i de<br />
kommende årene.<br />
- Hammerfest kommune investerer for 1,4 milliarder kroner i årene 2007‐2011.<br />
- Nordkapp kommune investerer 85 millioner kroner fram til 2010.<br />
- Porsanger kommune investerer 75 millionerkroner fra 2008.<br />
- Vardø kommune investerer 100 millioner kroner.<br />
- Vadsø kommune investerer 250 millioner kroner fra 2008.<br />
- Sør‐Varanger kommune investerer 185 millioner kroner fram til 2010.<br />
En stor andel av de kommunale investeringene går til nybygg eller ombygging av eksisterende<br />
bygningsmasse, som skoler, barnehager, museer, kulturhus, tilrettelegging av bolig‐ <strong>og</strong><br />
industriarealer <strong>og</strong> lignende.<br />
16 Bjørn Bjørgve, adm. dir. ProBarents, 6. november 2007.<br />
Side 26 av 70