06.01.2013 Views

Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Offshoredelen av prosjektet vil bestå enten av konvensjonelle fireleggs produksjonsplattformer av<br />

typen TLP med 184.000 tdw <strong>og</strong> en toppside på 50.000 tonn, eller sylindriske <strong>og</strong> flytende plattformer<br />

av typen SPAR.<br />

SPAR‐konseptet framstår i dag som den mest interessante løsningen da en flytende plattform med<br />

bedre manøvreringsegenskaper bidrar betraktelig til å redusere faren for kollisjon med isfjell.<br />

Fra hver produksjonsplattform vil det gå tre multifase rørledninger med diameter 1,1 meter (42”)<br />

helt ned til 350 meters dyp til Opasovajabukta på Kolahalvøya. Derfra vil gassen transporteres den<br />

siste delen av den 565 km lange strekningen til land gjennom transportrørledninger til et<br />

produksjonsanlegg ved tettstedet Teriberka, øst for Kolafjordens munning. Dette anlegget vil stort<br />

sett ligne på <strong>Snøhvit</strong> LNG, men være dimensjonert for fire ganger så stor produksjon.<br />

LNG‐fabrikken vil bygges med en kapasitet på 30 millioner tonn pr. år, dvs. at den dimensjoneres for<br />

full feltutbygging på <strong>Shtokman</strong> (flere faser) <strong>og</strong> fleksibilitet i forhold til hvor stor andel av gassen en<br />

ønsker å produsere til LNG <strong>og</strong> hvor mye en ønsker å eksportere i rør.<br />

I tilknytning til fabrikken vil det <strong>og</strong>så anlegges kaier, lasteanlegg <strong>og</strong> andre støttefunksjoner. LNG‐<br />

fabrikken vil bestå av følgende tekniske enheter:<br />

- Fjerning av syregass<br />

- Tørking av gass<br />

- Fjerning av kvikksølv<br />

- Nedkjøling av gass til LNG<br />

- Fjerning av nitr<strong>og</strong>en<br />

LNG vil bli lagret i kjøletanker med kapasitet på 160 000 m3 hver, med trykk på 30‐45 millibar <strong>og</strong><br />

temperatur på minus 162 grader.<br />

Gass som produseres til LNG vil bli eksportert til USA <strong>og</strong> Europa med en flåte av LNG‐tankere, som<br />

hver kan frakte 220 000 m3. Gazprom har beregnet at det vil bli behov for bygging <strong>og</strong> investeringer i<br />

omkring 20 slike fartøy for å sikre jevn transport fra Teriberka til markedene. Tankerne vil bli drevet<br />

av Gazflot, som er et datterselskap av Gazprom.<br />

Gass som ikke går til produksjon av LNG vil sendes videre i en rørledning på 1,1 eller 1,4 meter fra<br />

kysten <strong>og</strong> sørover. En liten andel av denne gassen skal etter planen distribueres til hjemmemarkedet<br />

gjennom tilknyttet rørledning, mens det aller meste følger hovedledningen tvers gjennom landet til<br />

Vyborg ved Østersjøen, en strekning på 1400 km. Denne rørledningen blir bygget samtidig med<br />

utbyggingen av <strong>Shtokman</strong>, <strong>og</strong> har som formål både å knytte <strong>Shtokman</strong> til det nasjonale russiske<br />

gassnettverket <strong>og</strong> å bidra til å fylle opp NordStream – en viktig eksportrørledning under Østersjøen<br />

fra Vyborg til Tyskland, som bygges i samme tidsrom.<br />

5.1 Sektoroppgaver <strong>og</strong> kontrakter<br />

Utbyggingsselskapet for <strong>Shtokman</strong>, som Total <strong>og</strong> StatoilHydro eier sammen med Sevmorneftegaz, ble<br />

stiftet 21. februar 2008. Det har fått navnet Stockman Development Company (FDC) <strong>og</strong> er registrert i<br />

Zug i Sveits.<br />

Først nå kan altså hovedkontrakter på de forskjellige delene av prosjektet gå ut i markedet. Selv om<br />

det er forventet at oppdragene vil bli lagt på anbud internasjonalt, så kan det <strong>og</strong>så tenkes at SDC<br />

velger å invitere inn utvalgte selskap, <strong>og</strong> at en velger ut sine kontraktører blant noen av disse. I den<br />

grad man velger en slik kontraktpolitikk vil årsaken trolig være at internasjonale anbudsprosesser er<br />

Side 10 av 70

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!