Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

Offshoredelen av prosjektet vil bestå enten av konvensjonelle fireleggs produksjonsplattformer av
typen TLP med 184.000 tdw og en toppside på 50.000 tonn, eller sylindriske og flytende plattformer
av typen SPAR.
SPAR‐konseptet framstår i dag som den mest interessante løsningen da en flytende plattform med
bedre manøvreringsegenskaper bidrar betraktelig til å redusere faren for kollisjon med isfjell.
Fra hver produksjonsplattform vil det gå tre multifase rørledninger med diameter 1,1 meter (42”)
helt ned til 350 meters dyp til Opasovajabukta på Kolahalvøya. Derfra vil gassen transporteres den
siste delen av den 565 km lange strekningen til land gjennom transportrørledninger til et
produksjonsanlegg ved tettstedet Teriberka, øst for Kolafjordens munning. Dette anlegget vil stort
sett ligne på Snøhvit LNG, men være dimensjonert for fire ganger så stor produksjon.
LNG‐fabrikken vil bygges med en kapasitet på 30 millioner tonn pr. år, dvs. at den dimensjoneres for
full feltutbygging på Shtokman (flere faser) og fleksibilitet i forhold til hvor stor andel av gassen en
ønsker å produsere til LNG og hvor mye en ønsker å eksportere i rør.
I tilknytning til fabrikken vil det også anlegges kaier, lasteanlegg og andre støttefunksjoner. LNG‐
fabrikken vil bestå av følgende tekniske enheter:
- Fjerning av syregass
- Tørking av gass
- Fjerning av kvikksølv
- Nedkjøling av gass til LNG
- Fjerning av nitrogen
LNG vil bli lagret i kjøletanker med kapasitet på 160 000 m3 hver, med trykk på 30‐45 millibar og
temperatur på minus 162 grader.
Gass som produseres til LNG vil bli eksportert til USA og Europa med en flåte av LNG‐tankere, som
hver kan frakte 220 000 m3. Gazprom har beregnet at det vil bli behov for bygging og investeringer i
omkring 20 slike fartøy for å sikre jevn transport fra Teriberka til markedene. Tankerne vil bli drevet
av Gazflot, som er et datterselskap av Gazprom.
Gass som ikke går til produksjon av LNG vil sendes videre i en rørledning på 1,1 eller 1,4 meter fra
kysten og sørover. En liten andel av denne gassen skal etter planen distribueres til hjemmemarkedet
gjennom tilknyttet rørledning, mens det aller meste følger hovedledningen tvers gjennom landet til
Vyborg ved Østersjøen, en strekning på 1400 km. Denne rørledningen blir bygget samtidig med
utbyggingen av Shtokman, og har som formål både å knytte Shtokman til det nasjonale russiske
gassnettverket og å bidra til å fylle opp NordStream – en viktig eksportrørledning under Østersjøen
fra Vyborg til Tyskland, som bygges i samme tidsrom.
5.1 Sektoroppgaver og kontrakter
Utbyggingsselskapet for Shtokman, som Total og StatoilHydro eier sammen med Sevmorneftegaz, ble
stiftet 21. februar 2008. Det har fått navnet Stockman Development Company (FDC) og er registrert i
Zug i Sveits.
Først nå kan altså hovedkontrakter på de forskjellige delene av prosjektet gå ut i markedet. Selv om
det er forventet at oppdragene vil bli lagt på anbud internasjonalt, så kan det også tenkes at SDC
velger å invitere inn utvalgte selskap, og at en velger ut sine kontraktører blant noen av disse. I den
grad man velger en slik kontraktpolitikk vil årsaken trolig være at internasjonale anbudsprosesser er
Side 10 av 70