Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

til både sentrale myndigheter og teleoperatører. Teleoperatørene vil kunne påpeke at mange steder i Finnmark i dag mangler et kundegrunnlag som gjør bredbåndstilknytning lønnsomt. 17 ER FINNMARK FORBEREDT PÅ PETROLEUMSUTVIKLINGEN? De foregående kapitlene har beskrevet og kommentert en rekke forhold som hver for seg og samlet har betydning for om leverandørindustrien i Finnmark vil komme til å delta aktivt på Snøhvit Tog II og/eller Shtokman, og i hvilket omfang en eventuell deltakelse ventelig vil kunne få. Vi har her bl.a. tatt for oss både erfaringsgrunnlag, kompetanse, arbeidsmarkedet, infrastruktur, en del planlagte utviklingsprosjekt i regionen og situasjonen innenfor de relevante bransjene. På basis av dette vil vi forsøke å gi en vurdering av om situasjonen i Finnmark tilsier at man er beredt og klar for utviklingen innenfor petroleumssektoren, og eventuelt i hvilken utstrekning. 17.1 Offentlig sektor 17.1.1 Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune har et omfattende planverk og pågående prosesser som også fanger opp utviklingen innenfor petroleumssektoren i hele fylket. Ut over fylkesplanen og Regional Utviklingsprogram, foreligger det en omfattende petroleumsstrategi. Denne skal rulleres i 2009, og vil da ventelig blant annet ha et forsterket fokus på Russland. Fylkeskommunen har også en rådgiverstilling som utelukkende skal arbeide med å posisjonere forvaltningen og næringslivet i fylket opp mot petroleumsutviklingen i Finnmark og Nordvest‐ Russland. Fylkeskommunens ledelse driver også aktiv markedsføring og nettverksbygging på nasjonale og internasjonale møteplasser for petroleumsindustrien. 17.1.2 Sametinget Sametinget har gjennom Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen utvidet innflytelse på forvaltningen av land og vann i Finnmark, sammenlignet med andre fylker med samisk bosetting og kultur. Imidlertid foreligger det i dag ingen planverk eller strategier for næringsutvikling knyttet til petroleumsvirksomheten. I regjeringens forslag til ny plandel i plan‐ og bygningsloven som nå er ute på høring gis Sametinget innsigelsesrett mot kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse. 35 17.1.3 Kommunale prioriteringer gjennom planverkene Når det gjelder petroleumssektoren viser Finnmarkskommunenes planverk at de gjennomgående ser på sin egen rolle som en tilrettelegger for etableringer i egen kommune. Ofte er vurderingen av petroleumsvirksomhet avgrenset til formuleringer som går ut på at en skal markedsføre kommunen, legge til rette for etableringer og drive nettverksbygging. 35 Ot. prp. nr. 32 (2007-2008) - Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Side 48 av 70
Noen kommuner nevner ikke petroleum i det hele tatt i sine planer, mens andre kommuner har et omfattende planverk som revideres løpende, konkretiserte strategier og en offensiv virksomhet i forhold til bedrifter og møteplasser. Fokuset på petroleum varierer også geografisk. Hammerfest og Alta har for eksempel oppmerksomheten rettet mot Snøhvit, samtidig som begge kommunene i stigende grad også ser østover. I Sør‐Varanger er fokuset klarere i retning Shtokman, mens Kvalsund, Hasvik og Porsanger i stedet fokuserer på Goliat og Nucula. Andre kommuner fokuserer ikke på feltutbygginger, men vurderer fra sitt ståsted oljevernberedskap, miljø og sjøsikkerhet som et bedre utviklingspotensial. Dette ser vi i Vardø, Nordkapp og Måsøy. Mange kommuner vurderer for øvrig basevirksomhet som et viktig utviklingspotensial. Den spredte og varierende kommunale oppmerksomheten mot petroleum må betraktes som naturlig i et fylke med store avstander, og med et betydelig innland. For en del kommuner, som for eksempel Kautokeino, skaper beliggenhet og næringsgrunnlag ikke et naturlig utgangspunkt for prioritering av petroleum som fremtidig næringsvirksomhet. Sett i forhold til petroleumsindustriens behov for leveranser og tjenester, logistikk o.a. er det naturlig å se for seg at kun et mindre antall kommuner i fylket vil kunne komme i betraktning på en slik måte at petroleumsvirksomheten i Barentshavet vil bidra til en vesentlig vekst. I Vest‐Finnmark har Snøhvit allerede etablert viktige brohoder for den videre utviklingen i det vestlige Barentshavet, og i forhold til den østlige delen kommer Shtokman og kommende prosjekter på norsk sokkel til å bidra til oppbygging av et begrenset antall kommuner her. Sør‐Varanger er i denne sammenhengen allerede under etablering som et østlig brohode, men her vil det også komme oppgaver som andre kommuner i regionen kan ta del i. Flere kommuner har for øvrig delegert ansvaret for næringsutvikling, herunder petroleumsrettet virksomhet, til lokale næringsutviklingsselskap og andre med kommunal eierandel. Nordkapp vurderer å gjøre det samme, mens Vardø har valgt å gå motsatt vei ved at de har redusert sin eierandel i Vardø Promor og i stedet satser på at et samarbeid mellom utviklingsselskapet og kommunen skal gi en sterkere synergi. I vedlegg 3 følger en oppstilling av hvilke plandokumenter i den enkelte kommune i Finnmark som omhandler petroleum, hvilket fokus kommunene har og hvem som eventuelt har fått delegert ansvar for kommunens arbeid med næringsutvikling: 17.1.4 Kommunalt samvirke med næringslivet Delegering av ansvar for næringsutvikling fra kommunen til lokale utviklingsselskap, næringshager eller lignende representerer som regel et forsøk på å skape et tettere og mer aktivt samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i en kommune. I forhold til en så kompleks utfordring som petroleumsindustrien representererer det av stor betydning at den kommunale ledelsen og det lokale næringslivet kan dra lasset samlet og i samme retning. Her ligger det en utfordring for begge parter mht å ta initiativ til dialog, og å finne fram til egnede samarbeidsformer. I kommuner med næringshager, utviklingsselskap eller aktive næringsforeninger har en i utgangspunktet egnede fora for å etablere et aktivt samarbeid. I Vadsø er etableringen av Varanger Næringssenter resultat av at kommunen og næringslivet samarbeider gjennom Vadsø Næringsforum. Både kommunen og næringslivet ønsker samarbeid med Side 49 av 70
Page 1 and 2: Shtokman og Snøhvit Tog II Vurderi
Page 3 and 4: 16.1.3 Flyforbindelse til Russland.
Page 5 and 6: 2 INNLEDNING Etter at Gazprom i sis
Page 7 and 8: 3 HVA ER SHTOKMAN? Kilde : UNEP/GRI
Page 9 and 10: anlegget på Melkøya, mot land. He
Page 11 and 12: tidkrevende, og at SDC allerede har
Page 13 and 14: 6.1.1 Oppdrag og kontrakter Til utb
Page 15 and 16: Kritikerne av bruk av EPC i Finnmar
Page 17 and 18: D&F Group i Bergen har gjennom D&F
Page 19 and 20: - Containerterminal på østsiden a
Page 21 and 22: permanent karakter og under videreu
Page 23 and 24: En tollfri sone i Kirkenes vil kunn
Page 25 and 26: tidspunktet 15 . En fremtidig i Rus
Page 27 and 28: Disse syv kommunene vil i 2011 ha i
Page 29 and 30: 14.2 Nordvest‐Russland 14.2.1 Arb
Page 31 and 32: 14.2.3 Lønnsnivået i Murmansk Sit
Page 33 and 34: d) En må få på plass en ordning
Page 35 and 36: mellommenneskelig kontakt. Dette ha
Page 37 and 38: Rekruttering • Tilgangen på arbe
Page 39 and 40: 16 INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK Base
Page 41 and 42: infrastruktur i fylket - ikke minst
Page 43 and 44: kommune har derfor på egen hånd a
Page 45 and 46: myndigheter, så forekommer det at
Page 47: • Erfaringene fra Snøhvit Tog I
Page 51 and 52: Det er imidlertid grunn til å tro
Page 53 and 54: • Kompletterende kompetanse er ti
Page 55 and 56: 19 FORSLAG TIL STRATEGIER 19.1 Utda
Page 57 and 58: 20 KILDER 20.1 Skriftlige kilder 1.
Page 59 and 60: 69. SPG Media Limited: Snohvit LNG
Page 61 and 62: 21 VEDLEGG 1 Deltakere fra Finnmark
Page 63 and 64: Alta Skriv & Kopi AS Alta Kontor‐
Page 65 and 66: Arctic Open - Hammerfest Volleyball
Page 67 and 68: Hoddø Glasservice Hammerfest Glass
Page 69 and 70: Diamantboring Nord AS Kautokeino Bo

Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?