Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

l.a. utbyggingen av Shtokman, store infrastrukturprosjekt i Murmansk og den videre utbyggingen av
Snøhvit representerer.
Som vi har sett i de foregående kapitlene, så skaper dagens situasjon med kombinasjon av høy
aktivitet og mangel på arbeidskraft en situasjon hvor mange bedrifter forhindres fra å ekspandere.
Dette gjør at de ikke kan operere på flere steder samtidig, og dermed prioritere hjemmemarkedet,
men også at de selv innenfor hjemmemarkedet i mange tilfeller har problemer med å gripe fatt i alle
oppdrag som tilbys. Situasjonen er tilsvarende i resten av Norge, og en ser den samme utviklingen i
den raskt voksende russiske økonomien.
For store, fremtidige industriprosjekt i Finnmark og nærliggende deler av Russland vil det følgelig
være helt avgjørende for næringslivets muligheter for vekst og videre utvikling at en lykkes i å skaffe
til veie og kvalifisere arbeidskraft i et betydelig omfang.
Finnmark er i konkurranse med både resten av landet og nabolandene om mye av den samme
arbeidskraften, og har tradisjonelt ikke opplevd sin geografiske beliggenhet med liten og spredt
bosetting som et fortrinn i konkurransen om arbeidskraft. Utfordringens størrelse og betydning for
Finnmark krever et bredt samarbeid, omfattende ressursbruk og at en også søker å tenke
utradisjonelt.
14.2.6 Utdanning og kompetanse
Utdanningsinstitusjonene i Finnmark sliter gjennomgående med å fylle opp elev‐ og studieplasser
innenfor en rekke fagområder. Til tross for mange år med kampanjer for å få ungdom til å bli i fylket,
så er tendensen fortsatt at ungdom opplever forholdene som for små, og vil heller til større steder
utenfor fylket – til Tromsø eller lenger sør.
Innenfor spesialisert og desentralisert videreutdanning rettet mot framtidsrettede næringer som
petroleum og bergverk oppleves det liten interesse i Finnmark. Sammen med Høgskolen i Finnmark
skulle Universitetet i Tromsø fra høsten 2007 starte et treårig desentralisert masterstudium ”Energi
2050” i Hammerfest. For å lykkes med dette måtte en ha 10‐12 studenter, men oppstart av faget ble
utsatt inntil videre som følge av at en kun fikk syv søkere. En valgte i stedet oppstart i Mo i Rana, hvor
15 studenter ville delta. Kun to av søkerne fra Finnmark valgte å følge studiet her. 23
Samtidig opplever imidlertid videregående skole i Hammerfest en sterkt økende interesse for
petroleumsrettede fag.
Utfordringen på utdanningssiden i forhold til næringslivets behov i Finnmark kan defineres som
følger:
a) En må sammen med næringslivet i fylket konkret identifisere og estimere behov for kurs og
utdanning i dag og i fremtiden.
b) Relevante kurs og utdanningstilbud må finansieres til både utvikling og drift, deretter må man
finne kompetente undervisningsressurser og utvikle tilbudet i nært samarbeid med
næringslivet. Noen av disse tilbudene kan muligens også legges inn grunnskolen som en
introduksjon/oppstart i form av valgfag.
c) Studietilbudene må markedsføres på en måte som kan skape interesse hos de gruppene de er
rettet mot. Dette er av særlig betydning i forhold til kurs‐ og utdanningstilbud rettet mot
ungdom som tenker på yrkesvalg.
23 Professor og instituttleder Morten Hald, Institutt for geologi, Universitetet i Tromsø, 8. oktober 2007.
Side 32 av 70