Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

På det økonomiske plan var Tog I ventet å tilføre Finnmark mellom 600‐700 millioner kroner i
oppdrag, men 1. oktober 2007 var det faktiske beløp kr 2,0 milliarder. Ved årsskiftet 2007‐2008 var
prosjektet fortsatt ikke avsluttet som følge av at tekniske problemer med driften. Dette framtvang en
lengre driftsstans for nye investeringer og tilpasninger.
På hovedkontraktsiden gikk det meste av oppdragene på LNG‐fabrikken på Melkøya til store og
spesialiserte norske og utenlandske bedrifter. Lokale bedrifter som FFR i Hammerfest fikk
persontransporten til brakkeriggen, ServeringsPartner fikk catering og Hammerfest E‐verk fikk
kraftlinjen.
Antallet finnmarksbedrifter som har deltatt i Tog I varierer en del som følge av ufullstendig
rapportering fra leverandører til Statoil om egne underleveranser, og som følge av en del feilføringer
i Statoils kontraktdatabase.
Statoils kontraktdatabase over førsteleddsleverandører og underleverandører viser 290 bedrifter
etter korrigering for feil, dobbeltføringer og ubekreftede 9 . Imidlertid mener StatoilHydro selv at tallet
på underleverandører som ikke er innrapportert er så omfattende at det reelle tallet på
finnmarksbedrifter som har hatt kontrakter knyttet til Snøhvit Tog I er på over 400.
I tillegg til kontraktene kommer 175 dagsleveranser av varer og tjenester registrert i
adgangskontrollen til Melkøya. Dette er innkjøp som ikke er knyttet til noen spesifikk kontrakt, men
hvor en del av leveransene likevel kommer fra bedrifter som har kontrakter på Snøhvit. Disse
leveransene er registrert i Statoils database ProPhase. 10
De mange finnmarksbedriftene som er registrert med kontraktfestede leveranser til Snøhvit Tog I på
Melkøya er spredt over hele fylket, men den absolutte hovedtyngden er likevel i anleggets
nærområde, det vil si særlig i Hammerfest. Men også Alta har oppnådd leveranser, særlig innen bygg‐
og anleggssektoren. 174 bedrifter er registrert i Hammerfest, 72 i Alta, 10 i Kvalsund og 9 i Porsanger.
Til sammenligning er det kun 10 bedrifter fra hele Øst‐Finnmark med på listen (se vedlegg).
Tjenestespekteret varierer en del, men i hovedsak er leveransene fra Finnmark knyttet til bygg‐ og
anlegg, transport, elektroinstallasjon, VVS, varehandel og overnatting. Selv om finnmarksbedriftene
har levert tjenester av høy kvalitet, så er der lite spesialiserte teknologileveranser eller andre
leveranser basert på løsninger bedriftene selv har utviklet.
Dette er også i tråd med konklusjonene i Barentssekretariatets analyse i ”Ringvirkningsprosjektet”,
som ble presentert i august 2006. Her blir overstående samlet under gruppene ”Forretningsmessig
tjenesteyting, FoU, finansiell tjenesteyting”, ”Bygg og anlegg, kraft/el, vann”, ”Varehandel, hotell og
restaurant” og ”Transport og samferdsel”, og andelen av dette summeres til 75 % av de samlede
tjenester levert fra Finnmark til Snøhvit Tog I.
Det har fra flere hold, bl.a. Petro Arctic, blitt påpekt at innkjøpsordningen under Tog I bidro til å
redusere antallet bedrifter fra Finnmark som kom med i prosjektet. En benyttet seg her av
kontraktsystemet EPC, hvor Statoil ga store deler av utbyggingen til en kontraktør, som selv valgte ut
sine underleverandører. Slike leverandører blir da gjerne valgt gjennom kontraktørens internasjonale
nettverk. Med den bedriftsstruktur en har i Finnmark, medfører et slikt system at bedrifter lett kan
falle utenfor.
9 Ubekreftede er navn på bedrifter som ikke finnes i registre over bedrifter i Finnmark. Flere bedrifter oppgitt i
databasen er registrert i andre deler av landet, men ikke registrert i Finnmark. Enkelte finnes ikke registrert noen
steder, og historikk mangler. Alle disse er tatt ut av oversikten.
10 Oppgaver fra prosjektøkonom Eli Tønnesen Horpestad, StatoilHydro, 28. desember 2007.
Side 14 av 70