Shtokman og Snøhvit Tog II - Finnmark fylkeskommune

Sammenlignet med Snøhvit Tog II, så er mengden gass som ilandføres fra Shtokman i første omgang
fire ganger så stor. På Snøhvit blir imidlertid all gass produsert til LNG, men om dette var ønskelig
ville en også her uten videre kunne legge ut et rørledningsnett og skille ut deler av produksjonen til
vanlig rørgass, da første fase av en slik produksjonsprosess er den samme på både Ormen Lange og
Shtokman.
Om en tenker seg at deler av gassen ble lagt i rør, ville Snøhvit Tog II følgelig være et
produksjonsanlegg likt Shtokman, bare betydelig mindre.
Tabell 1: Snøhvit, Shtokman og Ormen Lange – noen sammenligninger
Prosjekt Offshore‐ Rørledning Ilandføring Prod. Eksport‐ Pris (mld
løsning (km) pr år LNG (t) rørledning NOK)
Snøhvit I Subsea 143 5,7 mld m3 4,2 mio ‐ 55
Snøhvit II 2
Subsea 143 5,7 mld m3 4,2 mio ‐ 25‐30
Shtokman I Plattform 540 x 3 24 mld m3 7,5 mio 1400 km 90‐110
Ormen Lange Subsea 120 x 2 20 mld m3 ‐ 1200 km 66
Kilder: StatoilHydro og Gazprom
Dette betyr at mye av den teknologi og de løsninger som vil bli benyttet ved bygging av
ilandføringsanlegget for Shtokman på Kolakysten vil likne det en allerede ser i Hammerfest. Imidlertid
vil dimensjonene være betydelig større, og selve utformingen av anlegget vil kunne bli annerledes,
tilpasset terrenget og det areal det skal bygges på.
Den vesentligste forskjellen mellom Shtokman på den ene siden, og Snøhvit og Ormen Lange på den
andre siden, vil trolig ligge i utformingen av offshoredelen av prosjektet. På de to norske
utbyggingene har en valgt en komplett og fjernstyrt undervannsløsning, hvor gassen ilandføres
direkte fra brønnen på havdypet til land gjennom rørledninger på 143 km (Snøhvit) og 120 km
(Ormen Lange). Gassen pumpes ikke opp til overflaten for behandling før ilandføring, og hele
prosessen foregår derfor inne på land. Dette er mulig som følge av at disse to feltene ligger betydelig
nærmere land enn Shtokman.
Shtokman ligger 565 km fra land, og her må gassen derfor først pumpes opp til overflaten til
produksjonsplattformer, hvor den trykkforsterkes og deretter går til et nærliggende, flytende
separasjonsanlegg hvor sjøvann og kondensat blir skilt fra brønnstrømmen. Deretter går gassen fra
feltet til landanlegget gjennom tofasede rørledninger på havbunnen, mens kondensatet
mellomlagres i tanker på havbunnen før det hentes på feltet av tankskip ved bruk av flytende
bøyesystem.
4 HVA ER SNØHVIT TOG II?
Bygging av Snøhvit Tog II er ikke besluttet ennå, da det vil forutsette at det blir gjort flere drivverdige
funn av gass i nærheten av Hammerfest.
Ved en realisering av prosjektet vil dette noe forenklet sagt være nærmest en kopi av prosessdelen i
Tog I og med omtrent samme størrelse. Anlegget vil bli bygget i forlengelsen av det eksisterende
2 Snøhvit fase 2 (Tog II) er planlagt å bli på samme nivå som fase 1 (Tog I), men dette betyr ikke at dimensjonene
blir nøyaktig de samme. Av praktiske årsaker har vi imidlertid valgt å bruke de samme tallene for begge fasene i
denne oppstillingen. På prissiden er det imidlertid betydelig forskjell da kostnadene til fase 2 er beregnet å bli
lavere ved at en her kan benytte mye av den infrastruktur som er utviklet i fase 1.
Side 8 av 70