10.07.2015 Views

Til deg som har mista ein av dine næraste - Helse Bergen

Til deg som har mista ein av dine næraste - Helse Bergen

Til deg som har mista ein av dine næraste - Helse Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> næraste<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong><strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> næraste- Dei første dagane- Sorg og omsorg- Aktuell litteratur1


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteNår det skjernårdet vifrykterskjergårdet anå mestre sorgmenvi trengeromsorg<strong>som</strong>et varmt tepperundtskuldrene våremensvi fryserTove Houck2


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteDei første daganeSorg kan opplevast på mange og ulikemåtar. Dei første timane og dagane ettereit dødsfall kan vere prega <strong>av</strong> fortviling, eikjensle <strong>av</strong> at det er uverkeleg, og kan hendesjokk, sinne eller utmatting. Døden kan ogopp levast <strong>som</strong> ei naturleg og riktig <strong>av</strong>slutningpå eit menneskes liv.Opplevingane dykkar den første tida etterdødsfallet kan få mykje å seie s<strong>ein</strong>are. Herer nokre enkle råd <strong>som</strong> vi håpar kan veretil hjelp.De <strong>har</strong> god tidBruk den tida de treng saman med dendøde. Det kan vere godt å sitte stille eller åprate roleg med familie, venner eller nokon<strong>av</strong> oss <strong>som</strong> arbeider i helsetenesta. Tenk ogpå om det er nokre fleire <strong>som</strong> kunne ønskjeå sjå den døde dei første timane.Det vanlege er at den døde blir stelt korttid etter dødsfallet. Der<strong>som</strong> de ønskjerdet, kan de ta del i dette saman med pleiepersonalet.Ønskjer de ei samling eller <strong>ein</strong> litenseremoni på rommet eller i heimen hjå den<strong>som</strong> er død, kan pleiarar og/eller prest/diakon vere med og leggje til rette for dette.Ver ikkje redd for å fortelje kva de sjølveønskjer. Pleiepersonalet vil gjerne vere derfor dykk <strong>som</strong> er etterlatne.Å sjå den dødeÅ sjå den døde, gjerne fleire gonger, kanopplevast <strong>som</strong> <strong>ein</strong> viktig del <strong>av</strong> <strong>av</strong>skjedenog sorgprosessen. Når de <strong>har</strong> fått den tidade treng saman med den døde, blir haneller ho henta til bårekapellet i kommunen.Den døde blir lagt i kiste, og de kan komaattende og sjå han eller ho der. Det kan verevondt å sjå den <strong>som</strong> er død, slik han ellerho ligg i kista, men det kan og gje høgtid ogfred, og bli ei førebuing til gr<strong>av</strong>ferdsdagen.Der<strong>som</strong> det er born <strong>som</strong> vil sjå den døde,er det viktig at dei blir førebudd så godt<strong>som</strong> råd er. Det kan til dømes skje ved at<strong>ein</strong> vaksen først ser den <strong>som</strong> er død, ogfortel barnet korleis rommet og den dødeser ut. Ein <strong>har</strong> brei røynsle med at det ergodt for borna å vere saman med vaksneogså i dette. For borna kan det vere fi nt åha med seg ei <strong>av</strong>skjedsgåve, t.d. ei teikning,eit kosedyr, eit brev eller eit bilete <strong>som</strong> kanleggjast i kista.ObduksjonVed plutselig uventa død kan politiet ønskjeobduksjon (rettsleg obduksjon).Obduksjon er ei undersøking <strong>av</strong> <strong>ein</strong> dødperson for å fi nne dødsårsaka. Undersøking<strong>av</strong>il ikkje hindre at de s<strong>ein</strong>are kan sjåden døde.3


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteFørebuing til gr<strong>av</strong>ferdaEit gr<strong>av</strong>ferdsbyrå kan hjelpe dykk meddet praktiske omkring gr<strong>av</strong>ferda. De kanbestemme kva de vil gjere sjølve, og kva deønskjer byrået skal hjelpe til med. Det kanvere lurt å kontakte eit gr<strong>av</strong>ferdsbyrå <strong>som</strong> erkjend på staden der gr<strong>av</strong>ferda skal vere. Deter de <strong>som</strong> pårørande <strong>som</strong> vel det byrået deønskjer å sam arbeide med. Det er mogelegå kome i kontakt med eit gr<strong>av</strong>ferdsbyråogså om kvelden og natta. Før de kontaktargr<strong>av</strong>ferdsbyrået, kan det vere godt å hatenkt gjennom nokre spørsmål:- Det er vanleg at gr<strong>av</strong>ferdsbyrået legg dendøde i kista. Pårørande kan ta del om deiønskjer det. Den døde kan ha sine eigneklede på.- Mange <strong>har</strong> ei samling rundt kista for dei<strong>som</strong> vil sjå den døde <strong>ein</strong> siste gong førkista blir lukka. På ei slik samling kanprest på heimstaden eller <strong>ein</strong> annan deønskjer, vere med. De kan ha <strong>ein</strong> kortandakt eller liknande om de ønskjer det.- Om de ikkje kjenner den døde sine eignetankar om det, må dei næraste ta ei<strong>av</strong>gjersle om det skal vere gr<strong>av</strong>ferd ellerkremasjon.- Kva er familien eller den døde sine eigneønskje i samband med gr<strong>av</strong>ferda? Tenkgjerne på musikk, salmar, dikt, eigneminneord og liknande.- Det fi nst alternativ til kyrkjeleg gr<strong>av</strong>ferd,anten borgarleg eller i eit annatrus samfunn enn den norske kyrkja.Gr<strong>av</strong>ferds byrået eller presten kan formidlekontakt med dei de ønskjer.Mange kan oppleva at det er godt å få gjerenoko praktisk. Det er vanleg å gje råd tilsørgjande om å ta del i så mykje <strong>som</strong> deisjølve orkar. Hugs at det er de <strong>som</strong> bestemmerkva de vil gjere sjølve, og kva de ønskjerat andre skal ta seg <strong>av</strong>.Kostnader og papir <strong>som</strong> må ordnastGr<strong>av</strong>ferdsbyrået eller NAV kan opplyse omkva <strong>som</strong> fi nst <strong>av</strong> øko nomisk stønad frå detoffentlege.Nokre offentlege instansar må kontaktasti samband med eit dødsfall. Dette gjeldmellom anna kommune (gr<strong>av</strong>stad) ogskifte rett eller lensmannskontor (skifteattest).Eit gr<strong>av</strong>ferdsbyrå kan hjelpe dykk med dette,eller de kan ta kontakt på eiga hand.4


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> næraste<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteSorg og omsorgVi menneske er ulike, og vi reagerer uliktnår vi blir ramma <strong>av</strong> kriser. Den informasjonenog dei råda <strong>som</strong> blir gjevne her, måikkje oppfattast <strong>som</strong> nokon ”fasit” på kvasorg er, eller <strong>som</strong> ferdige løysingar for <strong>deg</strong>,men kan hende dei kan gje <strong>deg</strong> tankar ogspørsmål omkring det du opplever.Vanlege reaksjonar etter eit dødsfallMange menneske er meir kjenslemessigute <strong>av</strong> likevekt i <strong>ein</strong> sorgperiode enn nokongong elles. Du kan oppleve fortviling, vantru,sinne, angst, forvirring, <strong>ein</strong>semd, letteog ei kjensle <strong>av</strong> å vere trist. Andre kankjenne seg utafor fordi kjenslene ikkje kjem.Det kan vere godt å vite at alt dette er normalereaksjonar.Sorg er ei individuell oppleving, og detfi nnast inga oppskrift på korleis <strong>ein</strong> skalsørgje. Nokre fortel at sorga kan gje deifysiske plagar <strong>som</strong> hovudverk, trøttleik ogmanglande matlyst. Ofte kan du oppleve <strong>ein</strong>ummen kjensle <strong>som</strong> hjelper <strong>deg</strong> til å komegjennom dei første dagane og vekene.Inga tidsgrense for sorgDet er inga tidsgrense for det å sørgje. Sorgperiodener ulik frå menneske til menneske,basert på den <strong>ein</strong>skilde sine omstende. Fornokre varer den tunge sorga i veker ellermånader, for andre i fleire år. Den milde,<strong>av</strong>klara sorga og saknet kan følgje <strong>deg</strong> ilengre tid.Ta vare på <strong>deg</strong> sjølvDu vil kanskje kjenne på skiftande dagsformden første tida. Sorg kan lett føre til atdu ikkje er merksam på nokre <strong>av</strong> kroppensine vanlege behov. Det kan vere lurt åfølgje normale spisevanar og raskt kom<strong>ein</strong>n i din vanlege døgnrytme. Nokre opplever<strong>ein</strong> uvanleg trøttleik og utmatting eitid etter gr<strong>av</strong>ferda. Det er viktig å fi nne <strong>ein</strong>balanse mellom aktivitet og kvile. Å vereaktiv gjennom jobb eller anna arbeid kanhjelpe gjennom sorga.Godt å få hjelpSjølv om du kjenner at du må vere sterk, erdet viktig at personar du <strong>har</strong> tillit til, får viteom behova <strong>dine</strong>. Vi veit at det kan vere tilgod hjelp i sorgarbeidet å få dele minne ogsnakke om den døde. Ta <strong>deg</strong> tid til å sørgjei kvardagen, ver samstundes bevisst på atdu treng pause frå sorga. Gode venner ogfamilie kan vere til uvurderleg hjelp. Dukan likevel oppleve at familie og venner ermest opptekne <strong>av</strong> <strong>deg</strong> tidleg i sorg periodenog kjem raskare over sorga enn <strong>deg</strong>.Oppsøk dei når du kjenner at du treng dei.5


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteMinneneTa det med <strong>deg</strong>!Det minste <strong>av</strong> grønt<strong>som</strong> <strong>har</strong> hendt <strong>deg</strong>kan redde livet ditt endagi vinterlandet.Et strå bare,et eneste blankt lite stråfra <strong>som</strong>meren i fjorfrosset fast i fonna,skal hindre skredetstusen drepende tonni å styrte utfor.Hans Børli6


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteNokre ønskjer å snakke med <strong>ein</strong> person<strong>som</strong> ikkje høyrer til dei næraste. Ta gjernekontakt med helsepersonell på heim staden,til dømes fastlege, prest eller andre du <strong>har</strong>tiltru til. Fleire stader blir det arrangert sorggrupperfor etterlatne.Born og ungdomVaksne kan ofte kjenne seg usikre i høve tilborn og unge <strong>som</strong> sørgjer. Mange <strong>av</strong> deivaksne sine sorgreaksjonar gjeld også born.Men det kan vere lurt å vere merksam pånokre punkt:- Lytt til borna og ver merksam på det dei<strong>har</strong> å fortelje. Snakk med borna om korleisdei <strong>har</strong> opplevd det å <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> dei varglad i.- Det er viktig at du gir sann, tydeleg ogenkel informasjon tilpassa barnet sinalder.- Småborn <strong>som</strong> sørgjer, vekslar ofte rasktmellom ulike sinnsstemningar. I den <strong>ein</strong>estunda kan dei vere i glad leik, i neste kandei vere stille og ulukkelege.- Nokre born <strong>har</strong> vanskeleg for å setje ordpå sorga si og kan ha god nytte <strong>av</strong> å teikne(sjå minnebok) og leike for å uttrykkjeseg.- Nokre born unngår å vise kjensler for åverne dei vaksne. Ved å vise di eiga sorg,kan du fortelje barnet at det er greitt å visekjensler.- Born reagerer ofte med sinne i sorga si, ogkan ofte bli mistydd. Eit barn <strong>som</strong> er sint,<strong>har</strong> ofte behov for nærleik og omsorg.- Småborn blir ofte veldig redde for at andre<strong>som</strong> står dei nær, og skal døy. Like <strong>ein</strong>skan dei tru at det var deira skuld at den<strong>av</strong>lidne vart sjuk og døydde. Det er viktigå snakke om dette for å forklare og skapetryggleik for barnet.- Tenåringar er i <strong>ein</strong> lausrivingsfase. Deipendlar mellom ulike behov <strong>som</strong> sjølvstendeog nærleik. Vennegjengen <strong>har</strong> storverdi. Vaksne kan leggje til rette for ogoppmuntre til kontakt med venner. Deter likevel viktig å invitere tenåringar inn idet fami lien samlar seg om i høve til dendøde.Ta kontakt med helsesøster, barnehage ellerskule så snart <strong>som</strong> råd er. Det er viktig at deivaksne <strong>som</strong> <strong>har</strong> ansvar for borna, får deninformasjonen dei treng. I fellesskap kan defi nne ut korleis borna kan vende tilbake tilkvardagens aktivitetar og bli best mogelegivaretekne.Søk gjerne råd hos andre med kunnskap ogrøynsle. Nokre stader fi nst eigne sorgkursfor born og unge.Bruk <strong>av</strong> litteratur kan hjelpe til å arbeidevidare med sorg hos born og unge (sjålitteraturlista s. 10).Viktige <strong>av</strong>gjerslerI det første sørgjeåret er det ekstra viktig atdu tenkjer <strong>deg</strong> godt om før du tar <strong>av</strong>gjersler<strong>som</strong> får mykje å seie for resten <strong>av</strong> livet ditt,til dømes skifte <strong>av</strong> jobb, flytting, samlivsbroteller nye forhold. Ikkje ver redd for åsøkje råd. Snakk gjerne med fleire før du tarei <strong>av</strong>gjerd.Gleda og det godeDet er viktig at du gler <strong>deg</strong> over periodarmed gode og lukkelege dagar, utan at dufår dårleg samvit. Sorg og glede går hand ihand, og det er normalt å vere trist og gladom kvarandre når vi <strong>har</strong> <strong>mista</strong> nokon vi erglad i.7


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteTru og livssynMange merkar at ”dei store spørsmåla”kjem nærare når vi opplever eit dødsfall inær familie eller vennekrins.Emne <strong>som</strong> m<strong>ein</strong>ing, samanheng, kjærleikog håp blir viktigare for oss enn elles. Fornokre kan trua og livssynet bli ei viktig kjeldetil trøyst gjennom <strong>ein</strong> sorgperiode.Nokre hendingar er slik at dei set eitmenneske si tru og livssyn på alvorlegeprøver. Dei svara <strong>ein</strong> tidlegare <strong>har</strong> funne påstore spørsmål i livet, passar kanskje ikkjelike godt lenger, og <strong>ein</strong> må leite etter nye.Dette kan vere tungt og vanskeleg, men kani si tid gje vekst og eit betre fundament til åmøte livet i sitt mangfald.RitualDen første veka etter dødsfallet kan ritualarundt oss gje hjelp til å kome igjennom det<strong>som</strong> <strong>har</strong> hendt.Samlingane rundt den døde, ved kista og igr<strong>av</strong>ferda, kan gje ”større rom” å leve i.S<strong>ein</strong>are kan det vere godt for den <strong>som</strong>sørgjer, å ta del i ulike ritual <strong>som</strong> <strong>ein</strong> lagarsjølv, eller <strong>som</strong> andre byr inn til. Det kanvere faste besøk på gr<strong>av</strong>staden, markering<strong>av</strong> merkedagar, minnestunder heime der<strong>ein</strong> tenner lys, ser i album og minnast, ellerå vere til stades på minnemarkeringar <strong>som</strong>gudsteneste allehelgensdag.8


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteDet å s<strong>av</strong>naDet er eit privilegiumå kjenna s<strong>av</strong>n.Vondt, jaog tungt.Men det fortelom <strong>ein</strong> nærleik<strong>som</strong> var.Om varme, lysog latter.Det å s<strong>av</strong>na erden andre sida<strong>av</strong> det å ha fått.Å ikkje kjennas<strong>av</strong>n, ville vera åaldri ha elska.Bente Bratlund Mæland9


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteAktuell litteraturBøker for vaksneCorwin, Gunhild, Bokklubben 2006”Idas dans; en mors beretning”Ei sterk og ærleg forteljing om sorg,mot og livsgledeStubhaug, Bjarte, Det NorskeSamlaget 2008”Når livet røyner på, livskriser ogmestring”Om kriser og vendepunkt <strong>som</strong> er<strong>ein</strong> del <strong>av</strong> livetKaste, Bente C., Uranus Forlag 2007”Mamma tar ikke lengertelefonen”Om det å vere born og s<strong>ein</strong>aretenåring og ha ei mor <strong>som</strong> skal døyHolm, Hege, Aschehoug 2008”Pappa er en stjerne: når far dør...”Om born og sorgEkvik, St<strong>ein</strong>ar, Verbum 2001”Tårer uten stemme”Om born og sorgEkvik, St<strong>ein</strong>ar, Verbum 2000”Den undervurderte sorgen”Om å miste gamle foreldreEkvik, St<strong>ein</strong>ar, Verbum 2002”Ta det <strong>som</strong> en mann”Når menn og kvinner sørgjerforskjelligEidsvåg, Inge, Cappelen 2002”Når livet kaster skygge”Refleksjonar om m<strong>ein</strong>ing, omsorg,trøystTorkelsen, Terje, Genesis 1996”Sangen etter <strong>dine</strong> sko”Ei forteljing om sorg, sjølvmord oglivstruDyregrov, Atle, Fagbokforlaget 2006”Sorg hos barn”Ei handbok for vaksneDyregrov, Kari og Dyregrov, Atle,Fagbokforlaget 2007”Sosial nettverkstøtte ved brå død- Hvordan kan vi hjelpe”Bøhle, Solveig, Ex libris 1988”Noen blir tilbake”Når eit menneske tek livet sittBratteli, Randi, Gyldendal 1987”Videre alene”Om å ha <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> livsfølgjesvenBratteli, Randi og Sørbye, Liv W.,Gyldendal 1989”Sorgen og livet”Forteljingar frå pårørande. Kjenslemessigeog praktiske sider vedpårørande sin situasjonRogne, Kari, Grøndahl 1993”Vi <strong>som</strong> blir igjen”Pårørande i møte med sjukdom,ulukke og død – og livet <strong>som</strong> gårvidareRetterstøl, Nils og Dahl, Per Arne,Luther 1995”Å leve med sorgen”Ellingsen, Sv<strong>ein</strong>, Verbum 1989”Mens jeg her er tatt til side”.Dikt og salmarMyhre, Anne M., Universitetsforlaget1992”Det kan ikke være sant”Når eit lite barn døyrSkeie, Eivind, Luther 1996”Dyrebare døgn”Ei vandring i sorgen sitt landskap;<strong>ein</strong> nær pårørande si forteljingVinnes, Bjarte og Myskja, Audun,Fagbokforlaget 2003”Kampen om håpet”Ei dagbok om kreft og kjærleikMagnus, Jon, Forum Aschehoug1999”Veien til Karlsvogna”Ein ektemakes forteljing omkreftsjukdom og dødS<strong>ein</strong>ess, Cecilie, Samlaget 2003”MOR”Om å miste mor i ung alder10Ranheim, Unni, Tell Forlag 2002”Vær der for meg”Om ungdom, død og sorgBøker for ungdomHøgsted, Rikke, Gyldendal, 2008”<strong>Til</strong> minne om.... - en minnebokfor barn og unge <strong>som</strong> <strong>har</strong> mistetnoen”Gaarder, Jost<strong>ein</strong>, Aschehoug 1998”I et speil, i en gåte”Enquist, Per Olov, Carlsen 1989”Mannen i båten”Lindell, Unni, Damm 1986”Den grønne dagen”Talbert, Marc, Cappelen 1987”Sangen fra døde fugler”Mørk, Dea Trier, Vindrose 1982”Aftenstjernen”Bøker for barn(og vaksne)Breen, Else, Aschehoug 1975”I stripete genser”Lorentzen, Karin, Gyldendal 1976”Stine Stankelben”Kaldhol, Marit og Øyen, Wenche,Samlaget 1987”Farvel Rune”Lindgren, Astrid, Damm 2004”Brødrene Løvehjerte”Skeie, Eivind, Luther 1995”Sommerlandet”Ei forteljing om håp


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteDiktJohann Grip (red), J. M. Stenersens forlag 2003”Lene din en<strong>som</strong>het stille mot min”Dikt om sorgLars Andreas Larssen (red), Pantagruel forlag2001”Regnbuen er en bro”Dikt om livets sluttBente Hove Pedersen, SkriBente 2004”Rør ved meg”Dikt frå ei etterlatenNyttige linkerForeningen ”Vi <strong>som</strong> <strong>har</strong> et barn for lite”Ein livssynsnøytral organisasjon <strong>som</strong> <strong>har</strong> tilføremål å sikre at alle <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> eit barn fården hjelpa dei trengwww.etbarnforlite.noKreftforeningenTemahefter:“Ungdom og sorg”“Når foreldre dør”www.kreftforeningen.no/forebygg/informasjonsmateriellLandsforeningen for etterlatte etter selvmord(LEVE)<strong>Til</strong>byr etterlatne etter sjølvmord omsorg,støtte og informasjon gjennom kontaktmed fylkeslag, lokale sorggrupper og offentlegstøtteapparathttp://www.levenorge.no/Landsforeningen for uventet barnedød<strong>Til</strong>byr hjelp etter plutseleg og uventa barnedødwww.lub.no/oslo/lub.nsfSenter for krisepsykologi <strong>Bergen</strong>Profesjonell hjelp til mennesker i sorg og krisewww.kriser.no<strong>Helse</strong>direktoratetFaktahefte:Når <strong>ein</strong> <strong>av</strong> våre nærmaste døyrwww.helsedirektoratet.no/publikasjoner/faktahefterJeg finnernok framDøden er ikke såskremmende <strong>som</strong> før.Folk jeg var glad i<strong>har</strong> gått foran og kvistetløype.De var skogskarer ogfjellvante.Jeg finner nok fram.Kolb<strong>ein</strong> Falkeid11


<strong>Til</strong> <strong>deg</strong> <strong>som</strong> <strong>har</strong> <strong>mista</strong> <strong>ein</strong> <strong>av</strong> <strong>dine</strong> nærasteKompetansesenter i lindrende behandling<strong>Helse</strong>region VestHaukeland universitetssjukehusHaukelandsbakken 25021 <strong>Bergen</strong>Telefon: 55 97 58 24 | Telefaks: 55 97 58 25Opningstider: 08.00 - 15.30 alle kvardagarE-post: lindrende.behandling@helse-bergen.noWeb: www.helse-bergen.no/lindrendebehandlingKommunikasjons<strong>av</strong>delingen, <strong>Helse</strong> <strong>Bergen</strong> april 200912

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!