10.07.2015 Views

Forslag til - Løten kommune

Forslag til - Løten kommune

Forslag til - Løten kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Terningmoen skyte- og øvingsfelt, i felles prosess med Elverum <strong>kommune</strong>.I arealdelen er 4 områder båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven. Avdisse er følgende gjennomført: Klæpa kvern – 2009 ( kulturminner ) Skjold – 2009 ( kulturminner ) Rokoberget – 2009 ( kulturminner )Gravfeltet på By er ikke regulert, men det er igangsatt et samarbeidsprosjekt medHedmark fylkes<strong>kommune</strong> om skjøtselsplan for området. Hele området er ogsåbåndlagt etter kulturminneloven.


4. Formålet med revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel.Denne revisjonen er ikke begrunnet med vesentlige behov for å avklare nyeutbyggingsområder <strong>til</strong> bolig- og næringsformål, og nye grenser eller vekstretningerfor tettstedene. Dette er i hovedsak <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende løst i gjeldende arealdel, og detteer også i samsvar med Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- ogtransportutvikling ( SMAT ) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder iHamarregionen 2009 – 2030, se også pkt. 5.1.Det er en rekke andre forhold som gjør det hensiktsmessig å revidere<strong>kommune</strong>planens arealdel, som tidligere er beskrevet i <strong>kommune</strong>ns planstrategi forperioden 2008 – 2011. Dette omfatter blant annet: Ny plan- og bygningslov ( plandelen ) gir nye virkemidler og bestemmelserfor arealbruk, som det er hensiktsmessig å benytte. Vedtekt <strong>til</strong> tidligere plan- og bygningslov om <strong>til</strong>knytningsplikt <strong>til</strong>fjernvarmeanlegg i <strong>Løten</strong> sentrum må erstattes med ny planbestemmelse ihtny lov senest innen 01.07.17. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett for 2011 at det skalutredes en strategi for utvikling av <strong>Løten</strong>s friluftsområder. Formannskapetvedtok senere, i juni 2011, at dette innarbeides i arbeidet med revisjon av<strong>kommune</strong>planens arealdel. I rapport fra fylkesmannes <strong>til</strong>syn med samfunnssikkerhet og beredskap i2011 ble det blant annet påpekt at overordnet ROS analyse ( risiko- ogsårbarhetsanalyse ) må oppdateres og videreutvikles, og at dette arbeidet børknyttes <strong>til</strong> revidering av <strong>kommune</strong>planens arealdel. Arbeidet med Vestmarka-planen, se også pkt. 5.2, har vist det ønskelig å ta utet område for spredt fritidsbebyggelse ved Stor Bronken. Reguleringsplanlegging av fritidsbebyggelse i Svaenlia har vist det ønskeligå endre grenser for utbyggingsområdene, og ta ut framtidig område foralpinanlegg. Løiten Almenning har lenge signaliser behov for å vurdere nye


utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Dette har de nå redegjort for i egenuttalelse, se pkt. 7.1. Krav <strong>til</strong> kommunalteknisk standard for fritidsbebyggelse er avklart ireguleringsplaner, samt forskrifter og retningslinjer i <strong>Løten</strong>. Erfaringer<strong>til</strong>sier en fornyet vurdering av dette, da innlegging av vann i sisterneanleggog tett tank for avløp har blitt en vanlig løsning i ”lav-standard”-hytteområder. Gang- og sykkelveger. Vedtak av reguleringsplan for ny rv. 3/ rv. 25gjennom <strong>kommune</strong>n reiser noen problems<strong>til</strong>linger om sammenheng i detframtidige gang- og sykkelvegnettet. Dette omfatter blant annet strekningenlangs fv. 57 Krogsti – Segla bru og langs eksisterende rv. 25 i Brenneriroa.Det kan også være aktuelt å vurdere andre strekninger, f.eks fv. 167Bjørnstad - Østvang skole ( skoleveg/ atkomst <strong>til</strong> sentrum ) og fv. 158Krogsti – Jønsrud ( mellom tettsteder/ atkomst <strong>til</strong> sentrum ) Gjeldene arealdel mangler synliggjøring av støyforhold. Det bør utarbeidesstøysonekart for støykilder i <strong>kommune</strong>n, som innarbeides i <strong>kommune</strong>planensarealdel på en hensiktsmessig måte. Hedmark fylkes<strong>kommune</strong> har anmodet om en vurdering av en nyavgrensning av Klevfos Industrimuseum som kulturmiljø, som sikrer etstørre område for dette nasjonale kulturminne. Ajourføring av arealdelen for endringer vedtatt i reguleringsplaner jfr. pkt. 3. Ajourføring av arealdelen for andre vedtatte endringer, som f.eks<strong>kommune</strong>styrets vedtak om godkjenning av sykkelsti Midtlinkoia – Hamargrense. Etablering av tverrforbindelser med sykkelveg på tvers av Hedmarksviddahar vært et samarbeidsprosjekt mellom Hamar, Ringsaker og <strong>Løten</strong><strong>kommune</strong>r, Hamar og Hedemarken turistforening, samt berørte almenninger.Det vil bli vurdert om noen av trasèene som er utredet skal innarbeides iarealdelen. Naturmangfoldloven trådde i kraft i 2010. Lovens formål er å ta vare pånaturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold ogøkologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi


grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden,også for samisk kultur. Loven inneholder sentrale prinsipper som skal legges <strong>til</strong>grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lov, herunderplan- og bygningsloven. Manglende bruk av prinsippene kan føre <strong>til</strong> at vedtaket blirugyldig.5. Regionale planer som gir rammer for arbeidet med revisjon av<strong>kommune</strong>planens arealdel.5.1 SMATFylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i 6 by og tettstederog 2 næringsområder i Hamarregionen 2009 – 2030 ble godkjent av fylkestinget29.09.09. Planens hovedmål er å kanalisere befolkningsvekst <strong>til</strong> Hamarregionen, ogat fornyelses- og utviklingsmulighetene skal styrkes gjennom samordnet miljø-,areal- og transportutvikling. Planen har delmål og retningslinjer om samordning,miljøhensyn, samordnet areal- og transportplanlegging, samt by- ogtettstedsutvikling. Retningslinjer for kartfestede utbyggingsområder gir blant annetbestemmelser om lokalisering av kjøpesenter og virksomheter som selgerplasskrevende varer.


5.2 VestmarkaI et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkes<strong>kommune</strong>, Fylkesmannen iHedmark og berørte <strong>kommune</strong>r er det utarbeidet retningslinjer for Vestmarka. Måleter å sikre Vestmarka som et sammenhengende skogsområde uten store tekniskeinngrep. Formannskapet sluttet seg <strong>til</strong> disse retningslinjene i sak 18/09 den 11.02.09.Retningslinjene er forutsatt innarbeidet i <strong>kommune</strong>nes <strong>kommune</strong>planer – arealdelen.Retningslinjene åpner for bygging av 65 nye hytter i Våler, Åsnes og Grue. Det erforutsatt at godkjent område for inn<strong>til</strong> 10 hytter ved Stor-Bronken i <strong>Løten</strong> tas ut vedrevisjon av arealdelen.Regional plan for Vestmarka ble vedtatt av fylkestinget i møte den 18.09.12.5.3 Regional plan for Rondane – SølenklettenFylkestingene i Oppland og Hedmark behandlet planen i møte den 27.09.11, og gavsine enstemmige <strong>til</strong>slutninger <strong>til</strong> det foreliggende planforslaget. Planen er oversendtMiljøverndepartementet <strong>til</strong> godkjenning, på bakgrunn av innsigelser frafylkesmennene i Hedmark og Oppland og Direktoratet for naturforvaltning.Fylkesmennene mener planforslaget ikke er godt nok, og at det innebærer ensvekkelse av villreininteressene i forhold <strong>til</strong> gjeldende plan for Rondane. Somvedlegg <strong>til</strong> fylkesmennenes høringsuttalelse følger et kartvedlegg med forslag <strong>til</strong>endring av buffersone, som berører nordre del av <strong>Løten</strong> <strong>kommune</strong> nordvest forGitvola.Miljøverndepartementets behandling av planforslaget/ innsigelsene forventes å skje idialog med berørte fylkes<strong>kommune</strong>r og <strong>kommune</strong>r.


6. Nasjonale rammer for arbeidet med revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel.6.1 Nasjonale forventninger <strong>til</strong> regional og kommunal planlegging.Nasjonale forventninger <strong>til</strong> regional og kommunal planlegging ble vedtatt vedkonglig resolusjon 24.06.11. Regjeringens forventninger er formulert innen følgendetema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljøEt stort antall av de formulerte forventningene har <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> kommunalarealplanlegging, og må vurderes ved revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel.6.2 Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv.Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv må vurderes ved revisjon av<strong>kommune</strong>planens arealdel. Dette omfatter blant annet: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftigbruk – en praktisk innføringDet finnes også mange veiledere om gjennomføring av planprosesser og produksjonav kart og bestemmelser.


7. Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlagDet er utført en rekke utredninger lokalt og regionalt på ulike tema, somnaturmangfold, beitebruksplan for <strong>Løten</strong>, Vang og Furnes ( 2011 – 2015 ),vannrapporter etc. Ny kunnskap som er relevant for arealbruk i <strong>kommune</strong>n måvurderes og tas med som en del av beslutningsgrunnlaget der det er relevant.8. Forhåndsvarsel om oppstart av arbeidet med revisjon av <strong>kommune</strong>planensarealdel.Følgende ble annonsert i HA og på <strong>kommune</strong>ns hjemmeside den 13.08.11:Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdelskal påbegynnes i 2011. Ved formelt varsel om oppstart skal det være utarbeidetforslag <strong>til</strong> planprogram som blant annet beskriver nye <strong>til</strong>tak som kan få vesentligbetydning for miljø og samfunn, og behovet for utredninger om dette. Førrådmannen utarbeider slikt forslag <strong>til</strong> planprogram, gis det anledning for privateinteressenter å melde inn egne ønsker og planer for <strong>til</strong>tak på sin eiendom. Dette kanomfatte utbyggingsområder for ymse formål, spredt boligbygging ilandbruksområder og annen bruk og vern av arealer.Gjeldende arealdel <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>planen ble vedtatt i 2005. Kommende revisjon avdenne må påregnes å fastsette framtidig arealbruk i <strong>kommune</strong>n i en periode på 4 – 8år. Planområdet er hele <strong>kommune</strong>n.Eventuelle begrunnede og kartfestede synspunkter og forslag må sendes <strong>Løten</strong><strong>kommune</strong> innen 1. oktober.I <strong>til</strong>legg ble Løiten Almenning, Statskog Glomma AS, <strong>Løten</strong> Grunneierlag, <strong>Løten</strong>Skogeierlag, <strong>Løten</strong> Næringslivsforening, <strong>Løten</strong> Bonde- og Småbrukerlag og <strong>Løten</strong>Bondelag varslet direkte ved brev av 07.07.11.


<strong>Løten</strong> <strong>kommune</strong> har mottatt følgende henvendelser om forslag <strong>til</strong> endret arealbruk:8.1 Løiten Almenning v/ Arne Erik Myhre datert 28.10.11.De siste 20 årene er det oppført ca. 470 nye hytter i Budorområdet, og det er fortsattigjen en reserve på ca. 170 ubebygde tomter i vedtatte planer. I <strong>til</strong>legg har det skjedden utstrakt utbedring av infrastruktur, standardheving av mange eldre hytter,utbygging av skitrekk, service og overnatting på Budor Gjestegård, og etablert encaravanplass for 170 vogner. Det påpekes at de tidligere bestemmelsene i <strong>til</strong>knytning<strong>til</strong> <strong>kommune</strong>delplaner for Svaenlia og Budor nord fra 2001 kan utgå, fordi disse i detalt vesentlige nå er dekket opp med senere vedtatte reguleringsplaner ogbebyggelsesplaner.8.1.1 Det foreslås at byggeområder for nytt skitrekk og inn<strong>til</strong> 70 hytter på vestsiden avSvaen kan utgå. Det anses ikke å være økonomi for å bygge skitrekket, og deler avhytteområdet anses ikke attraktivt nok. Det er her også konflikt med kulturminner.8.1.2 Det foreslås et nytt byggeområde for inn<strong>til</strong> 20 nye hytter nord for setervollen påBudor.


8.1.3 Det bes om at byggeområdet for inn<strong>til</strong> 25 hytter ved Vesleødegårdsholtetopprettholdes i revidert arealplan.8.1.4 Det foreslås et nytt byggeområde for inn<strong>til</strong> 20 nye hytter ved Bjørkvolla på Budornord/ Ruskåsen. Området skal erstatte tidligere område T, hvor det var <strong>til</strong>latt medfortetting med inn<strong>til</strong> 10 nye hytter.Et noe større område ble behandlet som forslag <strong>til</strong> reguleringsplane for felt T og PBudor nord i 2008 -09. Dette planforslaget omfattet 25 nye hytter. Etter offentligettersyn ble reguleringsplanen ikke godkjent av <strong>kommune</strong>styret i sak 82/09.8.1.5 Det bes om at områder for fiskedammer øst for Størigarden opprettholdes i revidertarealplan. Disse sees i sammenheng med ny turveg <strong>til</strong> Nordhue.


8.1.10 Det bes om at område for alpinanlegg ved Nordhue opprettholdes i revidertarealplan. Område for massetak i gjeldene plan kan utgå.8.1.11 Det foreslås nye byggeområder for inn<strong>til</strong> 200 hytter ved Nordhue, og at område foralpinanlegg <strong>til</strong>passes planskissen.


8.6 Lise Norgren og Harald Jahnsen, gnr 51 bnr 2, Spangenvegen 350, datert28.08.12.De ønsker at revidert plan skal vise et LNF-område hvor spredt boligbygging er<strong>til</strong>latt på ca. 6 dekar. Området er i gjeldende plan avsatt som LNF-område.Ca 33 dekar av eiendommen inngår i området Reksla i gjeldende arealplan, hvorspredt boligbygging er <strong>til</strong>latt med inn<strong>til</strong> 5 boliger.8.7 May-Elin Imset, Imset gård, gnr 37 bnr 1, Imsetvegen 22, datert 9.10.12.Hun ønsker å fradele 2 nye boligtomter, og en tomt rundt eksisterende bygning, somkan bruksendres <strong>til</strong> boligformål. Området nord for Imsetvegen er en skogteig. Detkan settes igjen et vegetasjonsbelte mot dyrket mark på nordsiden. Tomta sør forImsetvegen er en slak skråning mot dyrkamark. Det er kommunal vannledning inærheten.


9. Særlige vurderinger, vurdering av alternativer og behov for utredninger.9.1 StøyVed revisjon av arealdelen skal støy fra eksisterende og framtidige støykildersynliggjøres. Dette kan skje ved utarbeiding av støysonekart som vedlegg <strong>til</strong>arealdelen, eller ved at støysonene vises i arealdelen på hensiktsmessig måte somhensynssoner. Det er utarbeidet støysonekart for følgende framtidige <strong>til</strong>tak: Ny rv. 3/ 25 Ommangsvollen – Elverum grense Narsætra massetak Motorcrossbane ved GryllingsætraI forbindelse med felles regulering av Terningmoen skyte- og øvingsfelt, som liggerdelvis i Elverum <strong>kommune</strong> og i <strong>Løten</strong> <strong>kommune</strong>, er en ny støykartlegging underarbeid, som en del av planprosessen.Støy fra eksisterende rv. 3 og rv. 25 forutsettes beregnet, og vist som støysoner iområder hvor disse ikke overlapper <strong>til</strong>svarende soner beregnet fra nytt veganlegg.Det vurderes om støysoner som utgår eller begrenses når ny rv. 3 og rv. 25 erbygget, skal gis bestemmelser om dette.Tilsvarende gjennomføres det støyberegninger fra transport på Rørosbanen gjennom<strong>kommune</strong>n.Støy fra skytebanene ved Rokoelva er tidligere beregnet av Rieber Prosjekt AS påoppdrag fra Løiten skytterlag ( 2008 ). Det er behov for å gjennomføre en nystøykartlegging, som tar hensyn <strong>til</strong> avbøtende <strong>til</strong>tak som er gjennomført, og somplanlegges gjennomført. Det er naturlig at <strong>kommune</strong>n tar ansvar for dette, eventuelt iforbindelse med utarbeiding av ny reguleringsplan for anleggene.Det er ellers ikke mye støyende virksomhet i <strong>Løten</strong>. Det gjennomføreskontrollerende støyberegninger for Rokosjøsaga/ Moelven <strong>Løten</strong> AS og


varmesentralen <strong>til</strong> Oplandske bioenergi i <strong>Løten</strong> sentrum. Støy fra dissevirksomhetene kan få betydning for vurdering av framtidig arealbruk inærområdene.Det kontrolleres om støysoner fra Brynsåsen steinbrudd i Stange berører <strong>Løten</strong><strong>kommune</strong>.9.2 Risiko- og sårbarhetsanlyse<strong>Løten</strong> <strong>kommune</strong> har påbegynt arbeidet med en ny risiko- og sårbarhetsanlyse for<strong>kommune</strong>n som samfunn og organisasjon. Denne legges inn i det nasjonalekrisestyringsverktøyet CIM, og vil for de fleste forhold være ferdig i løpet av 1.halvår 2013. Analysen vil som en del av arbeidet med revisjon av arealdelensuppleres med forhold som har arealmessige konsekvenser, og som bør hensyntasved vurdering av arealbruk. Dette vil omfatte vurderinger av forhold som:Flom, erosjon, isgangJord – steinskredSnørasEkstremvær, nedbør, vindSkogbrannRadonDambruddHøyspentanlegg og – linjerVurderte fareområder innarbeides som henssynssoner med nødvendigebestemmelser, eller synliggjøres på temakart som vedlegg <strong>til</strong> arealdelen.


9.3 Viktige landbruks-, naturvern- og friluftsområderI gjeldende arealdel er det gitt retningslinjer for utvalgte LNF-områder, hvorhenholdsvis landbruk, friluftsliv og naturvern er dominerende. Disse skal vektleggesved søknad om dispensasjon fra planen. Ved revisjon av areldelen foretas det en nyvurdering av de hensynene som lå <strong>til</strong> grunn, og det etableres hensyssoner medbestemmelser i planen. Dette skal som minimum omfatte: Viktige sætervoller Nærturområder Viktige utfarts- og turområderRegistrerte viktige naturområderNærområder <strong>til</strong> vann og vassdrag med krav om reguleringsplan forgjennomføring av <strong>til</strong>tak.Kommunestyret bes<strong>til</strong>te i forbindelse med budsjett for 2011 en ”strategi forutvikling av <strong>Løten</strong>s friluftsområder.” I F.sak 43/11 ble det vedtatt at dette skulleinnarbeides i arbeidet med revisjon av <strong>kommune</strong>planens arealdel.Det er vedtatt forskrifter <strong>til</strong> Naturmangfoldloven om utvalgte naturtyper ogprioriterte arter. Reglene om utvalgte naturtyper har karakter av bindenderetningslinjer for bærekraftig bruk, og er knyttet opp mot plan- og bygningsloven ogannet relevant lovverk. Når en naturtype er valgt ut skal det tas særskilt hensyn <strong>til</strong>forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse ogforekomstenes økologiske <strong>til</strong>stand unngås. Når en art vedtas som prioritert art,innebærer det forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse.I <strong>Løten</strong> er det registrert 6 lokaliteter med den utvalgte naturtypen slåttemark og enlokalitet med den prioriterte arten dragehode.


9.4 Krav om kommunalteknisk standard i byggeområder for hytter.Utbygging av hytter i Budor-området var i utgangspunktet basert på en enkelstandard, uten innlagt vann. Fra 1995 ble det åpnet for bygging av høystandardhytter i Svaenlia, med innlagt vann og avløpsløsning. Det er etablert lokalvannforsyning og kloakkrenseanlegg på Budor, som driftes av <strong>kommune</strong>n. Ca 250hytter er nå koplet <strong>til</strong> disse anleggene. I <strong>til</strong>legg forsynes felles tappestasjoner forvann i Budor nord – området. Her er det ca 520 hytter uten innlagt vann.Kommunen vedtok i 2006 ( likelydende med Hamar og Stange <strong>kommune</strong>r )retningslinjer for sanitærteknisk standard i bygninger uten innlagt vann. Herbeskrives godkjente renseløsninger for utslipp av avløpsvann fra vask, dusj,utslagsvask og lignende, herunder tett tank, hvor det er kjørbar atkomst hele året.Kommunen har senere ved vedtak av lokal forskrift om utslipp fra mindreavløpsanlegg ( 23.11.11.) definert maksimale størrelser for innvendige ellerutvendige tanker for vann i hytter uten innlagt vann; <strong>til</strong> 25 liter hvor avløp ledes utav bygning, og <strong>til</strong> 100 liter hvor avløp ledes <strong>til</strong> tett tank. Kommunen har begrensederessurser <strong>til</strong> å kontrollere om disse bestemmelsene følges.Løiten almenning har registrert interesse for å kunne <strong>til</strong>knytte seg offentlig vann ogavløp også på Budor nord. Det er derfor gjennomført en forstudie om løsning pådette. Dette omfatter også avvikling av lokalt renseanlegg på Budor, ved bygging avledninger mellom renseanlegget og Kvernhuslykkja, hvor det er kommunalt nett<strong>til</strong>knyttet Hias` anlegg.De erfaringer det tekniske miljøet i <strong>kommune</strong>n har gjort de senere årene <strong>til</strong>sier envurdering av komunalteknisk standard i nye hytteområder. Er det forsatt aktuelt åetablere nye hytter uten innlagt vann, eller skal det kreves fellesløsninger forvannforsyning og avløpsrensning for alle nye hytter? En slik vurdering bør ogsågjennomføres for godkjente byggeområder som ennå ikke er regulert. Som alternativ<strong>til</strong> krav om fellesløsninger for vann og avløp, hvor dette ikke vurderes


hensiktsmessig, kan det også vurderes å ta byggeområdet ut av arealdelen. Dettegjelder for området syd for Rokosjøen ( inn<strong>til</strong> 50 hytter ), Savalsætra ( inn<strong>til</strong> 25hytter ) og Vesleødegårdsholtet ( inn<strong>til</strong> 25 hytter ).9.5 Nordhue, jfr. 8.1.11.Alpinalegg ved Nordhue ble godkjent av Miljøverndepartementet i 1990, og harvært innarbeidet i <strong>kommune</strong>planens arealdel siden ( 1991 ). Hytteområdene i<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> alpinanlegget ble den gang ikke godkjent. Disse hadde et størreomfang enn foreslått nå.<strong>Forslag</strong>et om nye byggeområder for inn<strong>til</strong> 200 hytter på Nordhue vurderesinnarbeidet i arealdelen. Det utarbeides også en alternativ løsning for plassering avhytteområdene, som er mindre eksponert i åssiden. Dette skal særlig vurderes fraSvaen, hvor også lys fra hyttene inngår i eksponeringen. Fellesløsninger for vann ogkloakk utredes, herunder <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> kommunalt nett via Budor. Tiltaketkonsekvensutredes for beslutningsrelevante forhold, som naturmangfold, vilt,kulturminner, friluftsliv, landskap, beiteinteresser, landbruket, teknisk infrastruktur,trafikk, risiko og sårbarhet mv. Tilsvarende vurderes konsekvenser av utbygging avca 400 hytter, selv om dette ikke er i samsvar med forslaget.


9.6 Andre nye hytteområderByggeområde for 20 nye hytter nord for setervollen på Budor, jfr. 8.1.2 vurderesinnarbeidet i planen. Området ligger nær vann- og avløpsledninger, og detforutsettes krav om <strong>til</strong>knytning.Byggeområde for 20 nye hytter ved Bjørkvolla på Budor nord/ Ruskåsen, jfr. 8.1.4vurderes innarbeidet i planen. Det vurderes krav om <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> vann ogavløpsnett.Tiltakene konsekvensutredes for beslutningsrelevante forhold, som for Nordhue, sålangt det passer.Utvidelse av byggeområdet ved Savalsetra <strong>til</strong> 60 nye hytter vurderes ikkeinnarbeidet i arealdelen, da det ikke er ønskelig med etablering av flerehytteområder ( enn Budor/ Ruskåsen og evt. Nordhue ) med opparbeidelse avomfattende teknisk infrastruktur. Jfr. også 9.4, hvor godkjent hytteområde for 25hytter foreslås vurdert tatt ut av planen.Nytt hytteområde for inn<strong>til</strong> 25 nye hytter ved Rokosjøsaga ( inklusive godkjentområde for inn<strong>til</strong> 10 hytter i spredt bebyggelse ) vurderes ikke innarbeidet iarealdelen. Området ligger i beregnet rød støysone fra skytebanene, og i direkte<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> industriområdet Rokosjøsaga, jfr. 9.1, og bør derfor ikke benyttes <strong>til</strong>ny fritidsbebyggelse. Dette <strong>til</strong>sier at også godkjenning for 10 hytter i spredtbebyggelse her vurderes tatt ut av planen. Det er ikke ønskelig å etablere lokaltrenseanlegg for avløp fra 25 – 30 hytter her, hvor Roksjøen/ Rokoelva er resepient,jfr. også vanndirektivet.9.7 Eksisterende hytteområder som tas ut, eller vurderes tatt ut av arealdelen.I samsvar med Vestmarkaplanen, jfr. 5.2, tas det ut et godkjent område for spredthyttebygging for inn<strong>til</strong> 10 nye hytter ved Stor-Bronken.


Som nevnt i 9.6 vurderes et område for spredt hyttebygging ved Rokosjøsaga tatt ut.Som tidligere avtalt med Løiten Almening i forbindelse med behandling avreguleringsplan i Svaelia, vurderes hytteområde for inn<strong>til</strong> 70 hytter på vestsiden avSvaen, samt godkjent område for framtidig alpinanlegg, jfr. 8.1.1., tatt ut avarealdelen. Løiten Almenning vurderer områdene som ikke attraktive/ aktuelle åbygge ut. Rådmannen vurderer områdene som viktig for friluftslivet, og vil anbefaleat området <strong>til</strong>bakeføres LNFR.Som et alternativ <strong>til</strong> evt. krav om <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> fellesløsninger for vann og avløp,skal det vurderes å ta byggeområdene ut av arealdelen, jfr. 9.4. Dette gjelder treområder godkjent for <strong>til</strong>sammen 100 hytter.9.8 Hytter i <strong>Løten</strong>.Det gjennomføres en samlet konsekvensvurdering av ekisterende og framtidigehytter i <strong>Løten</strong>, slik dette framgår av gjeldende plan og alternativt slik det fremmes ihøringsforslaget <strong>til</strong> revidert arealdel. Beslutningsrelevant i denne sammenheng er desamlede konsekvenser av naturinngrep, for naturmangfold, friluftsliv,landskapsendringer, infrastruktur og energibruk, landbruk, næringsutvikling og<strong>kommune</strong>økonomi, lokalsamfunn, risiko- og sårbarhet mm.9.9 Nye boligområder og boligtomter.<strong>Forslag</strong> om nye boligtomter, jfr .8.2, 8.4, 8.6 og 8.7, konsekvensbeskrives i forhold<strong>til</strong> beslutningsrelevante forhold, som naturmangfold, markslag, kulturlandskap,landbruket, trafikksikkerhet, avstand <strong>til</strong> offentlig og privat service, løsninger forvann og avløp, risiko og sårbarhet mm. På bakgrunn av dette, vurderes det om<strong>til</strong>taket skal innarbeides i arealdelen eller ikke.


Hele eller deler av ekisterende ervervsområder mellom Rørosbanen og Kildevegen i<strong>Løten</strong> sentrum vurderes for boligformål. Konsekvensbekrivelse av et bolig<strong>til</strong>tak herskal minst omfatte støyforhold, trafikksikkerhet, sentrumsutvikling, risiko ogsårbarhet mm.9.10 Andre mindre <strong>til</strong>tak og endringer i planen.Dette omfatter flere mindre <strong>til</strong>tak og endring av arealbruk som er beskrevet i pkt 4,som gang- og sykkelveger, sykkelveger i utmark og område for museum på Klevfos.Tiltakene konsekvensutredes eller konsekvensbeskrives for beslutningsrelevanteforhold.9.11 Vindmøllepark ved HankliaTiltaket er lite beskrevet, og det er ikke opplyst om hvilke vurderinger som ligger <strong>til</strong>grunn for denne plasseringen. Tiltaket vurderes ikke innarbeidet i arealdelen veddenne revisjonen, med mindre det framskaffes <strong>til</strong>taksbeskrivelse og begrunnelse forforeslått plassering, samt at det gjennomføres en konsekvensutredning for allebeslutningsrelevante forhold.10. Planprosessen og framdrift201220132014desemberjanuarfebruar – marsmaijuni – novemberjanuarfebruar – marsjuniUtkast <strong>til</strong> planprogram drøftes i regionalt planforumPolitisk behandling av planprogrammetVarsel om oppstart, offentlig ettersyn og høringPolitisk godkjenning av planprogrammetPlanarbeid, utredninger i samsvar med planprogrammetPolitisk behandling av planforslagOffentlig ettersyn og høring av planforslagÅpent informasjonsmøtePolitisk godkjenning av <strong>kommune</strong>planens arealdel


Utredninger for nye byggeområder og <strong>til</strong>tak forventes å skje i nært samarbeid med<strong>til</strong>takshaver/ utbygger. Hvis forutsatte utredninger ikke er gjennomført innennovember 2013, kan det bli aktuelt å utelate slike områder/ <strong>til</strong>tak i den videreplanprosess.11. Opplegg for medvirkningKommunens hjemmeside skal ha oppdatert informasjon om planprosessen, ogkarttjenesten Plandialog vil bli benyttet. I <strong>til</strong>legg vil <strong>kommune</strong>ns sider i <strong>Løten</strong>avisabli brukt <strong>til</strong> informasjon om planarbeidet. Ved høring av planprogram og planforslag<strong>til</strong>skrives berørte interesser, hvis disse er organisert i f.eks hytteforening,grunneierlag, næringsorganisasjon, velforening, turistforening mv. Det arrangeresåpent informasjonsmøte om planforslaget i høringstida. Det kan også gjøres avtaleom deltagelse og informasjonsopplegg i andres møter etter behov, f.eks for barn ogunges <strong>kommune</strong>styre. Det bør også vurderes andre initiativ for å trekk barn og ungemed i planprosessen, i samarbeid med idrettslag, skoler mv..

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!