10.07.2015 Views

Installatørmøte 2012 - Eidsiva Nett AS

Installatørmøte 2012 - Eidsiva Nett AS

Installatørmøte 2012 - Eidsiva Nett AS

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

DSB’s instruks overfor DLE i 2013Omdisponering av ressursene• For tilsynsåret 2013 gir DSB nettselskapene frihettil å omdisponere inntil 20 % av ressursen innendette resultatområdet til prosjekter som DLEmener gir mer elsikkerhet. Prosjektforslageneskal forelegges DSB for godkjenning.


DSB’s instruks overfor DLE i 2013Antall verifikasjonerDet skal minst gjennomføres 6 / 8 / 12 / 16 verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhetpr. år, avhengig av ant. montører i firmaet (0 ≤ 10 / 9 ≤ 25 / 24 ≤ 100 / ≥ 99 )Byggeplasskontroll20 % av kontrollene, FKE / FSE og provisorisk anlegg prioriteres(Mulige avvik ved anlegget som bygges kan kommenteres i rapporten, men de vil først kunne påpekessom avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar.)”Ulovlig arbeid”DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike formerfor ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde:- Virksomheter som ikke er registrert i det sentrale registeret over virksomheter somprosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg- Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fke § 11- Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSBtil å kunne arbeide selvstendig i Norge- Elektrofagarbeidere (med eller uten formell tilknytning til en registrert virksomhet) somselvstendig tilbyr tjenester i markedet (”innleie” av installatør)5


DSB’s instruks overfor DLE i 2013ProsjekterendeEnhver som er ansvarlig for prosjektering av elektriske anlegg, har ihenhold til fel § 12 et selvstendig ansvar for å utstede erklæring omsamsvar. Dette ansvaret kan ikke skyves over på utførende. Detforutsettes også at prosjekterende kan dokumentere at det er foretatt enrisikovurdering som er lagt til grunn for prosjekteringen.Når prosjektering og utførelse ikke utføres av en og samme virksomhet,skal det kontrolleres om det foreligger egen erklæring om samsvar forprosjekteringen. Det skal dessuten vurderes om påviste avvik vedverifikasjon av det utførte anlegget kan tilbakeføres til prosjekteringen.Eventuelle avvik legges til grunn for oppfølging av den prosjekterendevirksomheten.Aktuelle temaer for tilsyn med prosjekterende virksomheter vil være:- Kvalifikasjoner (ikke forskriftsregulert)- Rutiner for risikovurdering- Rutiner for utstedelse av erklæring om samsvar6


DSB’s instruks overfor DLE i 2013DLEs aktive informasjons- og påvirkningsarbeid skal minst omfattefølgende:1. Ved kontroll av boliger og lignende, gi minimum 20 min. informasjon til eier/bruker ombruk og vedlikehold av elektrisk utstyr og anleggets levealder. DSB har lagd enbrosjyre til hjelp og veiledning som ligger på DLE-web.2. Gi tilbud om minst to timer undervisning til mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved alleskoler innenfor netteiers forsyningsområde. Dette kommer i tillegg til en eventuellinternettbasert undervisning.3. Gi tilbud om tilpasset elsikkerhetsinformasjon til hjemmehjelpen/hjemmesykepleien.4. Delta aktivt under Brannvernuka i samarbeid med brannvesenet.5. Delta aktivt under Aksjon boligbrann i desember.6. Besvare henvendelser fra publikum om bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr.7. Besvare henvendelser fra elektrobransjen og andre næringsvirksomheter.8. DLE må holde seg oppdatert på hva som finnes av rutiner for varsling (elektronisk)ved feil på utstyr.9. Arrangere minst ett årlig informasjonsmøte for alle registrerte elvirksomheter.10. Montørmøter som beskrevet.7


501 kontrollerte nye anlegg1000251 250100antall rapporter uten feilantall rapporter med feil101antall rapporter uten feilantall rapporter med feilKontrollerte nye anlegg i <strong>Eidsiva</strong> i perioden1.1.<strong>2012</strong> til 6.9.<strong>2012</strong>


501 kontrollerte nye anlegg300273250200150100506219 17 22 17 1884Serie1Serie20Fordeling av feil og avvik for nye anlegg iperioden 01.01.12 til 06.09.12 totalt 512 avvik


707 kontrollerte utvidelser600536500400300antall anlegg uten feilantall anlegg med feil20017110001 2Kontrollerte utvidelser i perioden 1.1.<strong>2012</strong>til 6.9.<strong>2012</strong>


707 kontrollerte utvidelser16014014512010080604020843622347188Serie1Serie20Fordeling av feil og avvik for utvidelser iperioden 01.0112 til 06.09.12 totalt 291 avvik


256Fordeling av dokumentasjonsavvik for nye anlegg retttetmot eier og utførende virksomhet.128141 1326432168Mangler ved dokumentasjon retttet moteier/kunde §13Mangler ved dokumentasjon retttet motutførende virksh. §124211 2 3 4 5Avvikene fordeler seg ca 50 % på hver ( eier/ utførendevirksomhet) ut fra resultat etter våre stikkprøvekontroller gjeldendefor nye anlegg.


Installatørmøter i <strong>Eidsiva</strong> <strong>2012</strong>Dokumentasjon av el-anlegg:Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller.Dokumentasjon av mindre utvidelser.<strong>2012</strong>Steinar Myrvåg14


Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:- Fysiske feil og mangler- DokumentasjonsavvikGENERELT• I <strong>2012</strong> har vi som ut fra bestilling fra dsb/dle utførtstikkprøvekontroller på nye anlegg og nye utvidelser.• Vår statistikk er delt mellom– Nye anlegg– Utvidelser• Vi har kun tatt med anlegg som er kontrollert i <strong>2012</strong> ( frem til 6.sept iår fra årskifte).• Vi har således ikke tatt med 2-10 års anlegg som vi gjorde i forrigeinstallatørmøte (2-10 års anlgg var den gang med for å se utviklingenetter innføring av norm og FEL i 1999)15


Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:- Fysiske feil og mangler- DokumentasjonsavvikFYSISKE FEIL OG MANGLER:• Resultat er positivt i det det er relativt mindre fysiske feil og manglerenn i fjor. Det er heller ikke påfallende mange alvorlige fysiske feil ogmangler.• Vi har sortert de fysiske avvik som er de mest gjentagende innen forhver § i FEL i tillegg er det laget en samlepost som inneholder noenmindre antall avvik innen fpor hver FEL § 9 – 10 – 16 – 17 – 18 – 23 –25 – 36 – 37 – 38• Herunder er det litt forskjellige fysiske avvik bl.a– Avvik knyttet til 823 (flere manglende montert komyrvakt)– Tilgjengelighet– Feil montasje– Manglende overspenningsvern– Defekt virker ikke etter hensikt– Ikke egnet til forutsatt bruk– Manglende tilpassning mellom leder og vern– ++ 16


Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller:- Fysiske feil og mangler- DokumentasjonsavvikDokumentasjonsavvik.• Som det fremgår av statistikken for nye anlegg så fordelerdokumentasjonsavvikene seg mellom eier og utførende virksomhet.• Vi har delt opp denne i to søiler en ref. til § 12 utførende virsomhetog en søile for eier sin oppbevaring av dokumentasjon ref. § 13.• Det er som ved forrige møte en oppfordring til å bli flinkere til åsynliggjøre og å plassere dokumentasjon hos sin kunde ogfremtidige eier av anlegget.• Tillater meg derfor å gjenta noe av de samme punktene ogoppfordering i denne sammenheng fra siste møtet i 2011.17


Dokumentasjon av el-anleggErfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller• I mange tilfeller er ikke dokumentasjon tilgjengelig eller lar segikke fremvise ved vårt besøk på grunn av bl.a:– Eier tar ikke vare på…– Har rotet bort….– Fritidsboliger: dokumentasjon ligger hjemme hos eier– Fremtidig juridisk eier er ikke den som har mottatt dokumentasjonen– Dokumentasjon leveres til byggentreprenør eller oppdragsgiver der det erstørre leilighetskomplekser/flermannsboliger.– ++• Det er pr. dags papirformat som gjelder i hht. dsb sine krav.– Andre løsninger er / blir vurdert av dsb, om det kan være tilstrekkelig medelektronisk løsning. Som f.eks kan tenkes å gjøres tilgjengelig gjennom enwebportal eller lignende.– Det er jo også et spørsmål om hvem som skal eller må ha tilgang pådokumentasjon for et gitt anlegg.– Hvor tilgjengelig skal den være og i hvilket format og for hvem.18


Dagens løsninger på levering avdokumentasjon:Dagens aksepterte løsning• Dagens mest brukte løsning er at dokumentasjon sendes ut sammenmed faktura.– Her ser vi klart at de som merker og synliggjør dokumentasjon med merketape ellermedfølgende iøynefallende tekst om at dette er en form for ”garantierklæring” ellerlignende har vesentlig mindre avvik på at ”eier ikke kunne fremvisedokumentasjon”.• At dokumentasjon legges igjen på stedet f.eks i lomme i el. vedsikringsskapet.– De få som leverer dokumentasjon på stedet har lite eller få avvik på atdokumentasjon ikke kunne fremvises ved dle/kontrollselskap besøk.19


Mulige fremtidige løsninger påleverintilgang av dokumentasjon:Mulig web-løsning??• En løsning med en web-portal hvor dokumentasjon ble lagret og gjorttilgjengelig for den som har behov for tilgang til dokumentasjon for elanlegg.• Her kan en tenke seg at de som har behov for å ha tilgang og sedokumentasjon, blir gitt tilgang gjennom brukernavn og passord.• Dette kunne få slutt på de gjentagende og stadige diskusjoner omdokumentasjon er utarbeidet og levert til eier.• Sannsynligvis vil det i en slik løsning uansett kreve at eier får det somtrengs for betjening og sikker bruk av sitt anlegg/utstyr i papirformat?(bruksanvisning)20


Enn så lenge….• Det er da slik at vi enn så lenge må forholde oss til dagens løsninghvor formatet er papirbasert og med de utfordringer det utgjør.• Så en klar oppfordring er:Fortrinnsvis:• Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må forbedres slik aten sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendigedokumentasjonen for sitt anlegg. Den beste løsning er at denplasseres i egen lomme i sikringsskapet. Dette gjelder spesielt derutbygger ikke er den fremtidige eier.Alternativt:• Det anbefales å merke og synliggjøre dokumentasjon på en enkel ogtydelig måte som tilkjennegir at det er en form for garantierklæringsom skal oppbevares i anleggets levetid (merketape/stempel ellerlignende).• Garantierklæring må oppbevares og tas vare på!!21


Litt om Boligmappa.• Papirformatet som gjelder, men det kan være fornuftig å bruke boligmappa i detilfellene der kunden er informert og har tilgang til bankID. Dette sikrer atdokumentasjonen ikke blir borte ved eierskifte.• Boligmappa.no• Boligmappa.no er boligens servicehefte på nett. En digital lagringsplass som samlerviktig informasjon fra myndigheter, håndverkere og boligeiere – alt på ett sted.• Servicehefte følger boligen og er tilgjengelig for den som en hver tid er registrert someier.• Boligmappa Bedrift.• Boligmappa Bedrift er en felles dokumentasjonsplattform for håndverkerbransjen.Tjenesten samler dokumentasjon digitalt, og knytter dette opp mot boliger registret iNorges eiendomsregister. De som til en hver tid står oppført som hjemmelshaver påboligen, har tilgang til dokumentene via boligmappa.no• Boligmappa Webservice.• Boligmappa WS gjør det mulig for ulike program å integrere seg mot BoligmappaBedrift.• Eks. Visma Contracting, Handyman, Febdok, Nelfo Digitalpenn, Speedycraft, Elsa,m. flere.22


Dokumentasjon av mindre utvidelser.• Det er utarbeidet et skjema i NELFO regi for mindre arbeider med lavrisiko.• Skjemaet er kommentert av dsb ved Jostein Grav og påregnes å bli lagtut på dsb sin hjemmeside på linje med standard dokumentasjon ”5sikre”:• Det sies bl.a fra dsb v/Jostein Grav at 5 sikre kan bli for omfattende formindre arbeider med lav risiko.• Grav påpeker med henvisning til § 16 stiller krav til ”planlegging ogvurdering av risiko” og veiledning til § 12 angir at ”elektrotekniskeberegninger kan være nødvendig dersom oppfyllelse av forskriftenessikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte. Omfanget avrisikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antattrisiko. Veiledningen i § 12 sier at for enkle anlegg med lav risikoansees slike vurderinger ikke påkrevd”• Risikovurdering+og+sluttkontroll+R2V3_3©NELFOx.pdf23


Dokumentasjon av mindre utvidelser.• Grav påpeker videre at det er viktig å merke seg at også andre metoderfor dokumentasjon og risikovurdering og sluttkontroll vil kunnetilfredstille fel. ”5 siker” er en bransjestandard og ikke krav i enforskrift.• Tilslutt sier Grav at ”5 sikre” er et godt verktøy da det hjelperprosjekterende og utførende til å huske alle forhold som må vurderes.• Dersom det i etterkant stilles spørsmål om valgt løsning vil endokumentasjon i hht. 5 sikre være et veldig godt utgangspunkt for åforklare vurderinger som ble lagt til grunn.24


Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm ogforskrift.Installatørmøte høst <strong>2012</strong>Utarbeidet av:Steinar MyrvågElsikkerhet Norge <strong>AS</strong>25


Spørsmål nr 1Midlertidige installasjonerbrakkeriggerDersom en brakkerigg er ment for bo/overnatting,kommer dette da under NEK 400-8-823 Elektriskeinstallasjoner i boliger.Eller vil det komme under: Installasjoner på bygge- ognedrivningsplasser, i avsnitt 704.1. hvor de generellekravene i NEK 400-1 til NEK 400-6 gjelder.26


Svar på spørsmål 1Midlertidige installasjonerbrakkeriggerKonklusjonen må være at det reguleres gjennom de generellebestemmelser i kapittel 1 ---- 6 i NEK 400 2010 Her er som du serogså soverom medtatt.Sakset fra delnorm for bygge og nedrivningsplasser NEK704 side 353 i 2010 normen se herunder27


Spørsmål nr 2 og svar på nr 2Er det noe forskjell på Bryter for mekanisk vedlikehold ogsikkerhetsbryter?Det er viktig å være klar over at det kan sies å være 2 varianter av bryter for mekaniskvedlikehold.Der det kan være fare for personskade ved mekanisk vedlikehold. Eks. Avterkksellertilluftsvifter i ventilasjonsanlegg.Her gjelder kravet om låsbarhet og at bryteren sitter i hovedkretsenDer det ikke er fare for mekanisk personfare kan være eks. el-kolber, varmepumperog andre innretninger (hvor det er nødvendig med mekanisk vedlikehold)som ikke har umiddelbare ytre tilgjengelige roterende deler som skaperfaremomenter.Ref bl.a side 249 ----252 I NEK 400 2010 og FEL §3028


Spørsmål 3Ulike krav tilbrytning av kretser• Frakopling ved elektriskarbeid• Utkopling for mekaniskvedlikehold• Driftskopling for betjeningog drift• Nødutkopling fornødfunksjon29


Spørsmmål nr 3Kontroll av heismontør/installasjon• I hvilken grad skal DLE/kontrollselskap utførerevisjon/kontroll hos heisinstallatører:30


Svar på spørsmål nr. 3:Kontroll av heismontør/installasjonDLE kan sjekke kvalifikasjoner, IK og ellers foreta ennormal revisjon av heisinstallatøren.Grensesnittet for kontroll av heis, er vernet tiltilførselskabelen til heisen.Det som kommer etter dette, er BEs ansvar.Ref. elsikkerhet.Et trygt og robustsamfunn - der alle tar31


Spørsmål 4Varmepumpe kabel/ledningstype:Var et sted der et rørleggerfirma monterte en luft til luftvarmepumpe.Det var utvendig tilkobling via en stikkontakt.Kabelen som ble benyttet for tilkobling av varmepumpavia støpsel var en PFXP.Det som kanskje er mer vanlig er tilkobling med PMH.Hva slags type kabel / ledning skal brukes forstøpseltilkobling av utvendige varmepumper, også medtanke på påvirkning av kulde og sollys?Hva med ledningen som går i mellom ute og innedel påvarmepumpa?Et trygt og robustsamfunn - der alle tar32


Spørsmål 4 svar:PFXP er ikke egnet som bevegeligtilførselsledning. Det erspesifisert i montasjeveiledningen hvilken type kabelsom skal benyttes PMH er ofte brukt inne. Ute er velikke denne godkjent…(En varmepumpe er en maskin –skal ikke kontrolleres –grensesnitt: Støpsel evt. koblingsboks, v/fastmontasje).Mellom ute og -innedel benyttes oftest PFXP, menprodusentens anvisning skal følges.Kan kabelen legges i kanal, ser jeg ingen problemer medfor eksempel PR-kabel.Et trygt og robustsamfunn - der alle tar33


Spørsmål nr 5Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighetDet er stilt spørsmål om det er krav til åutarbeide samsvarserklæring ogsluttkontrolldokumentasjon pr. boenhet iflermannsboliger.Eller om det er greit å lage en felles samsvarserklæringfor alle boenheter samlet.34


Svar på spørsmål nr 5Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighet• Der utbygger ikke er fremtidig juridisk eier av boenhetene må en forbredeog lage samsvarserklæring og nødvendig dokumentasjon ettergjennomført sluttkontroll pr. boenhet som tilkommer den fremtidigejuridiske eier av hver boenhet.• Dette er en del av forutsetningen i 5 sikre som nå er omforent i bådebransjen og i dsb. 5 sikre definerer minimums krav til dokumentasjon foren standard bolig eller lignende, og skal tilkomme den enkelte boligeier.• Rapport fra risikovurdering• Rapport fra sluttkontroll skjema• Kursfortegnelse• Samsvarseklæring• Utstyrsdokumentasjon• Brukerveiledning35


Spørsmål nr 5<strong>AS</strong>tasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet tilstikkontakt/tilkopling.Er det lovlig å montere koblingsboks og kontakt påveggen bak en oppvaskmaskin som er integrert ikjøkkeninnredningen?Ingen av disse (koblingsboks og kontakt) er tilgjengeliguten at oppvaskmaskinen dras ut.36


Svar på spørsmål nr 5 <strong>AS</strong>tasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet tilstikkontakt/tilkopling.• Det er ikke noe klart regelstyrt forbud mot å plassere stikkontakteller koplingsboks bak oppvaskmaskin i gjeldende Norm ellerforskrift• Det er derimot et klart krav at det må være tilgjengelighet tilstikkontakter og koplingsbokser for inspeksjon og vedlikehold.• Praksis har vært at det etterstrebes å finne løsning med plasseringav stikkontakt i nærmeste skap til oppvaskmaskin eller lignendeutstyr som skal tilkoples.• I dette tilfelle fremgår det at det er tilgjengelighet ved atoppvaskmaskin dras ut. Dette er ingen god eller optimal løsning.• Det må således i dette tilfelle være informert til eier eller bruker atdet utføres en inspeksjon av stikkontakten/ledningsplugg fra tid tilannen. F. eks en gang årlig.37


Spørsmål nr 6Merking i elfordelinger.En tavle/sikringsfordeling til maskin er tilknyttet TNsystem400v, mens resten i fabrikkhallen er IT,Må ikke denne sikringstavlen merkes med 400v, utenpåtavlen også??Men hvor finner vi dette kravet?38


Svar på spørsmål nr 6Merking i elfordelinger.Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt 810.514 I nek 4002010 og side 423 i NEK 400 2006For øvrig må vi henvise til FEL § 32Sakset fra NEK 400 2010 herunder:


Spørsmål nr 7Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.Beskyttelse mot overspenninger ved 400V TN-S anlegg400V TN-S system. Hvilke krav gjelder her og hvilkemerkedriftspenning må vernet ha.Hvor finner jeg dette i NEK 400?40


Svar på spørsmål nr 7Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt 810.514 I nek 400For øvrig må vi henvise til FEL § 32Sakset fra NEK 400 2010 herunder:Ved 400 V TN-s skal minste varige driftspenning være i hhtnedenfornevnte tabell i NEK 400 2010 (tabell 53 B ). Side 242 i NEK400I TN-S 400/230 V blir da minste varige driftspenning tiloverspenningsvernet U0 x 1,1 =253 V (fase nøytralleder og fase PEleder)


Svar på spørsmål nr 7 forts..,.Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S.42


Spørsmål nr 8Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i T-profilhimlingVi kommer ikke til å plugge inn armaturer som er hengt oppav andre. Hvem skal skrive samsvarserklæring påbelysning i butikken ??Dette er melding/utsagn fra ansv. installatør på etforretningsbygg.43


Svar på Spørsmål nr 8Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i T-profilhimlingAlt utstyr som skal tilkobles med ledning og plugg må hadokumentasjon som viser at utstyret kan benyttes i det montertearealet/området.Dette med hensyn til strøm/spenning/frekvens og (ytre) påvirkninger.Det er den som «plugger» i utstyret som er ansvarlig for at utstyrettilfredstiller alle nødvendige krav og at monteringsveiledning og anneninformasjon følges.Dette gjelder alle typer utstyr som tilkobles et nett – ogsåbelysningsutstyr for letthimlinger.Det skal være «samsvarerklæring» på utstyret – utarbeidet avleverandør/produsent , men det må eller skal ikke være ensamsvarerklæring på «hele belysningsanlegget».44


Spørsmål nr 9Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge utcu-weld.Alt 1-jordtråden legges rundt ringmur. Ulempen kan være dårligovergangsmotstand på grunn av stein pukk i det nivå elektrodenlegges. Fordel god dekningsområde idet den ligger rundt hytten.Alt 2-jordtråden legges i kabelgrøft sammen med vann/avløp samtstikkledning inn til hytta.Fordelen her er lav overgangsmotstand mens ulempen kan være dårligdekningsområde.Hva bør vi velge eller hvorfor…?45


Svar på spørsmål nr 9Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge utcu-weld.Oppfatter at spørsmålet herunder dreier seg noe om dekningsområdepå elektroden i der den skal ivareta beskyttelse mot forventetberøringspenning (beskyttelsesjording). En dagens installasjon erbeskyttelse mot indirekte berøring ved jordfeil/isolasjonsvikt basert påutkopling av forbrukerkurser. Svaret på spørsmålet ang utforming ogplassering av jordelektrode kan derfor være følgende:Forutsatt at det er utkopling ved feil som er lagt til grunn. Dvs endagens installasjon bygget på NEK 400 2006.Her er sikkerheten og dermed utkoplingskravet basert på følgenderelasjon Ia = 50V/Ra 50/003 =1667 dvs at en må sørge for enjordelektrode som ivaretar utkopling ved isolasjonsfeil ved 1. jordfeil ien installasjon.46


Svar på spørsmål nr 9 forts..Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge utcu-weld.Det er med andre ord i dagens installasjoner en funksjonsjording merenn en beskyttelsesjording som skal ivaretas. Dvs min 1667 ohm for åoppnå 30 mA jordfeilstrømKonklusjon må etter vår vurdering kan være at det er bedre å arrangereen jordelektrode med lavest mulig overgangsmotstand heller enn å haen dårlig jordelektrode med bedre dekningsområde.47


spørsmål nr 10Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i enboligblokk.Hvilke tiltak vedr. jording skal være med i gass anlegg ?Skal gassrøret jordes utvendig der det kommer opp av bakken ?Hvilket tverrsnitt skal jordleder ha ?Kan jordleder legges til en underfordeling, eller skal PN legges til hovedjordskinne i HT-rom?Inne i leilighetene ?Skal gassrøret jordes der det kommer inn i peisen ? Gassrør kommerutvendig og inn i leilighet via veranda og inn i peis.råde.48


Svar på spørsmål nr 10Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i enboligblokk.Gassanlegg i boligblokkStikkord i denne sammenheng:Det finnes ikke spesifikke krav i norm/forskrift om slike anlegg når detgjelder krav til jording. Risikovurdering her som ellers…Hovedutjevning der metallisk gassledning kommer inn i blokken erminimum ut fra vår min vurdering. Forutsetter metallisksammenhengende rørføring husk at dette er å betrakte som en annenledende del..Kan ikke se at det er krav om utjevning til hver gasspeis (menselvfølgelig det vil jo ikke bli feil men strengt tatt vel neppenødvendig,,,,)49


Svar på spørsmål nr 10Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i enboligblokk.Gassanlegg i boligblokk forts…Tverrsnitt på utjevningsforbindelse er 2,5 mm2 der den ligger beskyttetmek. Der den er ubeskyttet er det 4 mm2 minimum. Jeg ville foreslåttmin 10 mm2 som hovedutj. forbindelse her (solid og synbar ).Tilkopling til hovedjordskinne ( og merking ) vil vel være det mestoversiktlige/hensiktsmessige. Hovedutjevning til gassrør der detkommer inn i bygningen…50


Spørsmål/svar nr 11TEST av jordfeilvernHvor ofte og hvorfor.Har tatt dette opp med Eaton tidl. Moeller v/Torbjørn Jakobsen sier:I en vanlig bolig med lite ytre påvirkning/påkjenning kan en gang i åretvære nok testingDerimot når det er mye støv osv mer påkjenning industri osv. Kan detsom er anbefalt 1. gang pr. måned være nødvendig.Uavhengig av dette sier Jakobsen at det ikke er veldig mye klager påmanglende funksjonalitet av vern som følge ikke testet av bruker eier.Det er først og fremst klebing av kontaktsett som kan være et problemhvis ikke det blir foretatt test av vern. At vern blir mer påkjent og utsatt itøffere miljø…51


Spørsmål/svar nr 11TEST av jordfeilvernHvor ofte og hvorfor.52


Spørsmål/svar nr 12Merking av vern med redusert termisk faktorI2 < Iz i hht . krav til NEK400:2010 823.433.Spørsmål:Hvordan skal dokumentasjon og merking i elfordeling i bolig tilkjennegiat dette kravet er oppfylt i hht. 400:2010 823.433.Svar:Det beste er at dette blir angitt på selve kursfortegnelsen altså hvilkenredusert termisk faktor som gjelder for det værnet som er anvendt.Sammen med oppgitt forlegningsmåte vil dette dokumntre at I2 < Izf.Eks 2,5 qmm i A1 forlegningsmåte vil I2 =15 x 1,3 = 19,5 < IZ53


823.433.1Konsekvensen av I2≤ Iz (ved Iz30 gr. Celsius)54


Spørsmål/svar nr 13Avdeling uten installatør ( Lager/oppmøtested formontører).Spørsmål:Avdeling uten installatør hva er tillatt?? I hvilken grad kan en som installatørannonsere eller markedsføre en slik installatørløs avdelingSvar:Selvstendig avdeling uten installatør er ikke tillatt.DSB har sagt at å ha et fjernlager/oppmøtested for at montørene skal slippe åkjøre en omvei innom ”kontoret” er ok.Å ha en reklame på en vilkårlig vegg er heller ikke forbudt i vårt reglement(Vegdirektoratet kan kanskje ha noen innvendinger).Men når disse blir kombinert….Da blir denne kombinasjonen en selvstendig avdeling uten installatør.Og en slik avdeling er som sagt ikke tillatt.55

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!