Lokal energiutredning for Gjøvik kommune 2012 - Eidsiva Nett AS

Lokal energiutredningforGjøvik kommune2012Ansvarlig for utredningen:Eidsiva Energi ASSist oppdatert: 17.01.20121

Innholdsfortegnelse:Formål lokal energiutredning og beskrivelse avutredningsprosessen ..................................................................................................... 41.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova ............................ 41.2 Lokal energiutredning og formålet med denne ......................................... 41.3 Forankring i Eidsiva .............................................................................................. 41.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning .............................. 51.5 Klimaplan ................................................................................................................. 51.6 Energiråd Innlandet ............................................................................................. 62 Aktører og roller ...................................................................................................... 72.1 Eidsiva energi ......................................................................................................... 72.1.1 Generelt. ......................................................................................................... 72.2 Gjøvik kommune (sakset fra kommunens hjemmeside) ............. 93 Beskrivelse av dagens energisystem ........................................................ 103.1 De mest vanlige energiløsningene ............................................................... 103.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generellbeskrivelse ....................................................................................................................... 113.2.1 Endring av holdninger .............................................................................. 113.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger ............................................... 113.2.3 Bruk av alternativ energi ........................................................................ 123.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvik kommune,med tilhørende statistikker ........................................................................................ 123.3.1 Energibruk .................................................................................................... 123.3.2 Energioverføring ......................................................................................... 143.3.2.1 Elektrisitet .............................................................................................. 143.3.2.2 Andre energikilder ............................................................................... 153.3.3 Energiproduksjon ....................................................................................... 153.3.3.1 Elektrisitet .............................................................................................. 153.3.3.2 Andre energikilder ............................................................................... 163.4 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommune ................................................ 163.5 Prognosert energiutvikling .............................................................................. 173.5.1 Energibruk .................................................................................................... 173.5.2 Energioverføring ......................................................................................... 193.5.2.1 Elektrisitet .............................................................................................. 193.5.2.2 Andre energikilder ............................................................................... 193.5.3 Energiproduksjon ....................................................................................... 193.5.3.1 Elektrisitet .............................................................................................. 193.5.3.2 Andre energikilder ............................................................................... 204 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak ..................................... 214.1 Internasjonal og nasjonale energirammer................................................ 214.1.1 De internasjonale energirammene ..................................................... 21De nasjonale energirammene ............................................................................... 224.2 Potensial for småkraftverk .............................................................................. 234.3 Oversikt over ledige tomter i Gjøvik kommune ...................................... 232

4.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune ..................................................................... 244.4.1 Energiforbruk i kommunale bygg ........................................................ 244.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale bygg ........ 244.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommune .................................................... 244.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapportering ........................... 244.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekter ............................ 254.4.1.5 Kompetanseutvikling .......................................................................... 254.5 Kommunens rolle ................................................................................................ 254.5.1 Neste generasjons forhold til energi .................................................. 264.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter ..................... 264.6.1 Biogassproduksjon .................................................................................... 264.6.2 Gårdsanlegg ................................................................................................. 264.6.3 Fellesanlegg ................................................................................................. 264.6.4 Energi ............................................................................................................. 274.6.5 Fordeler ved biogassanlegg ................................................................... 274.6.6 Ulemper ved biogassanlegg .................................................................. 284.7 Utnyttelse av energiressurser ........................................................................ 284.7.1 Elektrisk energi ........................................................................................... 284.7.2 Bioenergi ....................................................................................................... 284.7.3 Spillvarme ..................................................................................................... 294.7.4 Naturgass ...................................................................................................... 294.7.5 Petroleumsprodukter ................................................................................ 294.7.6 Avfall som energiressurs ........................................................................ 294.7.7 Solvarme ....................................................................................................... 294.7.8 Vindkraft ........................................................................................................ 304.7.9 Varmepumper ............................................................................................. 304.7.10 Mini- Mikro- Småkraftverk ..................................................................... 304.8 Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling ............................................ 304.8.1 Ulike avgifter ............................................................................................... 304.8.2 Støtteordninger .......................................................................................... 314.8.3 Tredjepartsfinansiering ........................................................................... 315 Referanseliste .......................................................................................................... 31Definisjoner og begrepsforklaringerEffekt måles i (k)W og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon.Energi måles i (k)Wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom.Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kW, er energibruken i løpet av et år 10kW x 8.760 timer = 87.600 kWh.Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet.Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. Ensentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg somer tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).3

Formål lokal energiutredning og beskrivelse avutredningsprosessen1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilovaEnergiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk avenergi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasertproduksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering avkraftforsyningen i Norge.I følge energilovens § 5 B – 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging.Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet.Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til åbygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografiskområde, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energiinnenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder forfordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kV.Eidsiva har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke og 5 kommuner iOppland fylke, deriblant Gjøvik kommune.Departementene har myndighet gjennom energilovens § 7-6 å gi forskrifter tilgjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementethar gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte ikraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008.1.2 Lokal energiutredning og formålet med denneForskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalleskraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning.Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til enrasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatteroverføringsanlegg over 22 kV (66- 420 kV).Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes:Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennligeenergiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt.Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbårenvarme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige,kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger.Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som erinvolvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid.Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen.1.3 Forankring i EidsivaDe lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjonutarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør NettutviklingKjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett,seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet ikommunen.4

Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretareierforholdet til prosessen.1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredningEidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Gjøvikkommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreliggeminst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter atforrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for nårutredningen skal være ferdig.Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon avsamtlige utredninger, inkludert for Gjøvik, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012.Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningeni fylkene Oppland og Hedmark.Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gangannet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterteenergiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidigeenergiløsninger i Gjøvik kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres.Som områdekonsesjonær i Gjøvik kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokalenergiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokalenergiutredning med egne ressurser. For Gjøvik kommune er det ingeniør NettutviklingAnders Dalseg som utarbeider lokal energiutredning for kommunen.Den lokale energiutredningen for Gjøvik kommune er lagt ut på hjemmesidene til Gjøvikkommune (www.gjovik.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no).Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og somvidereføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill tilutredningen, kan følgende kontaktes:AndersDalsegEidsiva Nett ASTlf.959 812 52E-post:anders.dalseg@eidsivaenergi.noAudunBjørnsgardGjøvik KommuneTlf.611 89 500E-post:audun.bjornsgard@gjovik.kommune.noEt viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag omenergibruk og energisystemer i Gjøvik kommune. Dette materialet skal danne grunnlagfor videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedrebeslutningsgrunnlag for Eidsiva, Gjøvik kommune og andre lokale energiaktører.1.5 KlimaplanI desember 2003 vedtok formannskapet i Gjøvik at arbeidet med en energi- og klimaplanskulle igangsettes, og at arbeidet skulle munne ut i en kommunedelplan. Blant annetfordi en ønsket å bygge på energiutredninger fra nettselskapene som første gang bleutarbeidet i 2004, kom ikke arbeidet i gang for fullt før i 2005.Hovedutvalg for areal og miljø ble styringsgruppe, mens landbruksseksjonen i Arealbrukog utvikling har hatt prosjektansvaret for planarbeidet.Energi- og klimaplan for Gjøvik kommune er nedfelt i kommunens planverk. Ilangtidsplanen fra 2003 understrekes det at mjøsbyen Gjøvik er et hovedmål forvirksomheten, herunder å være pådriver for en sentrumsutvikling med miljøkvaliteter.5

Hovedmål for virksomhetsområde Arealbruk og utvikling for 2005-2008 sier atressursbruk og miljøbelastning skal reduseres gjennom en god og planmessigdisponering av arealer i kommunen, og bidra til økt bruk av fornybare energikilder somfor eksempel bioenergi.Planen viser hvordan energiforbruk og energibærere (strøm, olje, ved mv.) er fordelt påulike brukergrupper og områder. Planen viser på samme måte utslipp av klimagasser ogandre utslipp til luft.Planen gir en oversikt over lokale ressurser for energiproduksjon, og diskuterer hvilkemuligheter og utfordringer en omlegging av energiproduksjonen vil gi.Planen skisserer opplegg for en varmeplan for Gjøvik sentrum. Det er videre utarbeideten handlingsplan med forslag til energi- og klimatiltak i Gjøvik kommune.Du finner den på Internett-sidene til Gjøvik kommune.1.6 Energiråd InnlandetEnergiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionaltkompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellomHedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionaleenergikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program.EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapenom riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering ogmiljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samthusholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innenenergieffektivisering og fornybar energi.Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse avden lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senereutredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen.6

2 Aktører og roller2.1 Eidsiva energi2.1.1 Generelt.Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Gjøvik kommune.Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføringog salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskapmed en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleidekraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er OlaMørkved Rinnan.2.1.2 EierskapDe største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS(22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsakerkommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %).Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mensLøten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuneri Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke.Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figurennedenfor.Figur 1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi.7

2.1.3 LokaliseringEidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark ogOppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Virksomhetsområdene er delt opp i EidsivaVannkraft AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS, Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg ASog Eidsiva Bioenergi AS.Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner forproduksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernetskundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjonen,nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg.2.1.4 Eidsiva Nett- Divisjon NettforvaltningEidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS.Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva.Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging ogbestilling, nettmarked og teknisk kundeservice.Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett.Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etterinntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland.5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000.Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, ØstreToten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal,Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier ogdriver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner.Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet ogderav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften.Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner.Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte2.1.5 Eidsiva Bioenergi as.I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde iEidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte.Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og vedetablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid medskogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning.EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserteEB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19% til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet.EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil,Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår påflere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble TrehørningenEnergisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjektinnen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsererfjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjerved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral.Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper,vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi.8

Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk),Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog.Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh.Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for nettutbygging.Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre tilat reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne reduserelevering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blirerstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet,allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energienreduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tashensyn til i investeringsplanene.2.2 Gjøvik kommune (sakset fra kommunens hjemmeside)På Gjøvik finner man alle slags kvaliteter fra det urbane bysentrum til de vakre og vitalebygder i Vardal, Snertingdal og Biri – et trivelig handelssentrum spekket med aktiviteterog opplevelser omgitt av varierte boligområder hvor alle kan finne sitt sted. Rundt dethele ligger bølgende åser, grønne skoger og Mjøsas blanke speil.Kommunen er et regionsenter for Gjøvikregionen, som foruten Gjøvik består avkommunene Østre og Vestre Toten samt Søndre og Nordre Land. Regionen har om lag70.000 innbyggere og utgjør den mest folkerike del av Oppland fylke. Gjøvik kommunehar 28.973 (pr 01.01.11) innbyggere og er den største kommunen i Oppland. Avstand tilOslo Sentrum er kun 12 mil, mens hovedflyplassen på Gardermoen ligger vel en time sørfor byen.Gjøvik er ledende innen industri, handel og tjenesteyting i innlandet og et senter forhøyere utdanning. Gjøvik er det største handelsstedet målt i omsetning. Innenfor aksenKallerud – Raufoss foregår hoveddelen av verdiskapningen innenfor kunnskapsintensivindustri i Innlandet. Alt ligger til rette for nyskapning, så vel innenfor næringsliv ogteknologi som innenfor primærnæringer og organisasjonsliv.Kommunen har et rikt frilufts- og kulturtilbud, hvorav musikklivet, skiløypenettet og denvakre naturen langs Mjøsa bør fremheves. Kommunen står for et godt offentligtjenestetilbud der spesielt tilbudet til barn og unge bør nevnes. På Gjøvik finner dubarnehager som skaper gode barndomsminner og en grunnskole som er fremst i landetnår det gjelder utvikling og pedagogisk innhold. Dugnadsånd, engasjement og gjestfrihetpreger befolkning og hverdagsliv.Alt i alt gir dette Gjøvik unike muligheter for å kunne tilby dem som vet å gripe sjansengylne øyeblikk. Det er opp til deg selv å avgjøre varigheten – du kan svippe innom enhalvtime eller du kan komme, la deg begeistre sammen med oss og bli et helt liv!9

3 Beskrivelse av dagens energisystemSamfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for åfungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktigmåte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimalenergiutnyttelse.Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjørehvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse avenergi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning.De mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag beskrives senere iutredningen.Senere i dette kapittelet beskrives også ulike muligheter for å effektivisere og redusereenergibruken.Til sist i kapittelet beskrives dagens energisystem i Gjøvik kommune med hensyn påforbruk, overføring og produksjon.3.1 De mest vanlige energiløsningeneEnergi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mangetilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derforoverføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mangetilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisiteter det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videreutbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikkebygget ut nett for distribusjon.De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. I tillegg til selve beskrivelsen,nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger.Elektrisk energi - vannDet aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennomvannkraftverk.BioenergiBioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall,ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg ogdeponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme.VarmepumperEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn,jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger såmye energi.PetroleumsprodukterEnergi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde påverdensbasis.SpillvarmeEnergi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft ellervann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger.SolenergiFornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi tilelektrisitet i stor skala.10

NaturgassIkke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker,eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet.VindkraftEnergikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekstinternasjonalt.KullBenyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i NorgeKjernekraftBrukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser.3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusereenergibruk, generell beskrivelseNår energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes påen effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet.Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å:oooRedusere energiforbruket.Benytte alternativ energi til oppvarming.Tar vare på miljøet.3.2.1 Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre landhar denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor.Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solidreduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygningerDette er tiltak som for eksempel:oooooooReduksjon av innetemperatur i bygninger.Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.Reduksjon av temperatur på varmtvann.Bruk av lavenergipærer.Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.”Intelligent hus” – muligheter for enkel automatisk styring av temperatur,lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måteForskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har litensuksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføreenergieffektive løsninger.3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsningerDet er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.11

De mest avanserte består av ”intelligente” styringer som regulerer energiforbruket ogandre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer.Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk avstrøm.Fordeler:oReduserer elektrisitetsforbruket.Ulemper:oGenerelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterendebygning med allerede etablerte løsninger.3.2.3 Bruk av alternativ energiVed å bruke de alternative energikildene i kapittel 3.1 kan en redusere bruken avelektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Dissekan også representere et supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksibleløsninger, noe som er populært ellers i Europa.Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, ogdet viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke barekostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk.3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Gjøvikkommune, med tilhørende statistikkerI dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsningeri kommunen.3.3.1 EnergibrukUt fra tabell 3.1 får vi et inntrykk av fordelingen mellom energikildene.Sum forbruk (GWh) 2007 2008 2009Elektrisitet 596,4 606,7 578,9Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 148,5 101,9 100,8Gass 24,3 15,9 9,3Bensin, parafin 7,2 6,6 6,6Diesel-, gass- og lett fyringsolje,spesialdestillat 35,5 31,1 31,8Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Totalt 812,0 762,0 727,4Tabell 3.1 Energibruk i Gjøvik kommune, ikke temperaturkorrigertSkal vi kommentere noe ut fra tabell 3.1 kan vi se at elektrisitet er den klart størsteenergikilden i Gjøvik (i størrelsesorden 3/4 av den totale energibruken).12

Med utgangspunkt i forbruket i tabell 3.1 har SSB fordelt dette på de ulikesluttbrukergrupper. Den største forbruksgruppen i Gjøvik er husholdninger med vel 40 %av det totale energibruk. Deretter følger Industri, bergverk og Tjenesteyting med knappe30 %.Nedenfor vises forbruket for definerte forbruksgrupper.Husholdninger (GWh) 2007 2008 2009Elektrisitet 202,5 199,2 205,5Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 63,5 64,0 66,7Gass 0,3 0,3 0,3Bensin, parafin 6,8 6,3 6,4Diesel-, gass- og lett fyringsolje,spesialdestillat 7,8 4,8 4,0Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Totalt 280,9 274,6 283,0Tabell 3.2 Energibruk, Husholdninger i Gjøvik kommuneTjenesteyting (GWh) 2007 2008 2009Elektrisitet 192,7 227,2 213,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 4,9 2,9 3,1Gass 16,9 13,6 7,2Bensin, parafin 0,4 0,3 0,2Diesel-, gass- og lett fyringsolje,spesialdestillat 18,3 17,3 17,8Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Totalt 233,3 261,4 242,1Tabell 3.3 Energibruk, Tjenesteyting i Gjøvik kommunePrimærnæringer (GWh) 2007 2008 2009Elektrisitet 9,1 8,0 9,0Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje,spesialdestillat 1,7 1,5 1,7Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Totalt 10,8 9,5 10,7Tabell 3.4 Energibruk, Primærnæring i Gjøvik kommune13

Industri, bergverk (GWh) 2007 2008 2009Elektrisitet 192,1 172,3 150,5Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 80,1 34,9 31,0Gass 7,1 2,0 1,8Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje,spesialdestillat 7,7 7,4 8,3Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Totalt 287,0 216,6 191,6Tabell 3.5 Energibruk, Industri, bergverk i Gjøvik kommuneFor at vi skal kunne se på det riktige forholdet mellom de ulike energikildene, er viavhengig av et godt statistikkgrunnlag. Som nevnt har vi ikke noe fullstendigstatistikkgrunnlag for Gjøvik kommune, og et viktig mål i det videre arbeid med denlokale energiutredningen må derfor være at det fokuseres på å fremskaffe riktigstatistikkgrunnlaget.3.3.2 EnergioverføringLedningsnettet for elektrisk energi er i dag det dominerende overføringssystemet forenergi i Gjøvik kommune.3.3.2.1 ElektrisitetI fig. 4 er vist en grov oppbygging av kraftsystemet som vi har i Norge. Dette er bare enav mange mulige modeller for nettoppbygging.Fig. 5 Eksempel, prinsipiell skisse over det elektriske kraftsystem i Norge, fraproduksjon til forbruker.Gjøvik transformatorstasjon har foruten dobbeltledningen Åbjøra/Bagn–Dokka–Gjøvik132 kV forbindelse til Kongsengen og Nes/Furnes. Stasjonen i Vardal knytter ledningenDokka – Gjøvik til 300 kV, 6,5 km fra Gjøvik. Området er forsyningsmessig godt sikret.Hele 66 kV-nettet i Gjøvik kommune er tilknyttet og kan mates fra 66 kV anlegg i Gjøviktransformatorstasjon. Normaldele gjør at Biri med omkringliggende nett forsynes fra ny66 kV forbindelse mellom Biri og Bruvoll. Denne forsyningen kan mate langt tilbake i14

Gjøvik-nettet ved en krisesituasjon. Forsyningssikkerheten har med denne forbindelsenblitt vesentlig større.Stasjonen på Gjøvik har 3 stk. treviklingstransformatorer med ytelse på 80, 80 og 100MVA og doble samleskinner på 132 og 66 kV side. Ved feil på begge 132 kV samleskinnersamtidig finnes ingen reserve. Hele Gjøvik by forsynes på 11 kV fra Gjøviktransformatorstasjon.Ved feil på innmatingen til 11 kV-anlegget er det ingen reserveforsyning til Gjøvik by.Det pågår derfor i disse dager en utredning som tar sikte på å definere et egnetsentrumsnært område for en ny transformatorstasjon.En analyse gjennomført i 1994 konkluderte med at den mest gunstige utbyggingsplan forby-nettet er å utvide det elektriske anlegget i Gjøvik transformatorstasjon og legge nyekabler til sentrum ved behov. Den økonomisk mest gunstige løsning ble valgt og Gjøviktransformatorstasjon ble ombygd slik at det i dag er 13 ledige 11 kV felt. En vurdering avforsyningssikkerhet og leveringskvalitet er gjort i ettertid og i lys av myndigheters ogkunders krav til oppetid og en ny transformatorstasjon har høy prioritet.Viflat (10 + 8 MVA) mates normalt fra Gjøvik (66 kV). Viflat forsyner området rundtVardal. Biri (10 + 10 MVA) mates normalt fra Bruvoll (66 kV) og forsyner områdenerundt Biri. Ved feil på 66 kV ledningen mellom Bjugstadtangen og Viflat, vil forsyningkunne opprettholdes ved mating fra Biri. I tillegg er det 3 andre innmatingspunkter tilGjøvik’s nett, punkter med begrenset kapasitet. Dette er punkter som grenser til øvrignett i Eidsiva og nabo-verket VOKKS.3.3.2.2 Andre energikilderI 2001 ble et deponigassanlegg ved Dalborgmarka ferdigstilt. I den forbindelse ble detogså lagt overføringsledning for gassen ned til elproduksjonsanlegget ved Nygård.Pr. i dag er det ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen, bortsett fra enkeltetidligfyringsanlegg, koblinger mellom enkeltbygg og det lokale anlegget ved GjøvikStadion. Dette blir det nå en forandring på og Eidsiva Bioenergi starter utbyggingen av etfjernvarmenett og en varmesentral i løpet av 2012.3.3.3 Energiproduksjon3.3.3.1 ElektrisitetI Gjøvik er det i dag tre kraftstasjoner i Hunnselva. Disse er eid av VOKKS. VOKKS harlagt om rutiner og forbedret produksjonen av de tre kraftstasjonene siste årene.Brufoss Kraftstasjon produserte i 2010 ca 9,1 GWhBreiskallen Kraftstasjon produserte i 2010 ca 4,9 GWhÅmot Kraftstasjon produserte i 2010 ca 3,4 GWhElektrisitetsproduksjon i Hunnselva for 2010 var dermed ca 17,4 GWh. Dette er ennedgang noe som skyldes havari på generator i Åmot i 2009 som gjorde at kraftverketsto hele 2009 og halve 2010.Det er også i kommunen ett kraftverk som utnytter et fall i Stokkeelva i Redalen,Høgfallet Kraftstasjon også eid av VOKKS. Dette produserte i 2010 ca 3,9 GWh.Ellers i kommunen er det et par mikroverk på 25 kW installert effekt.15

3.3.3.2 Andre energikilderElproduksjon fra metangassDalborgmarka avfallsdeponiVåren 2001 ble deponigassanlegget ved Dalborgmarka ferdigstilt inklusive enoverføringsledning for gass ned til el.-produksjonsanlegget ved Nygard. El.-produksjonkWh i 2003 var 1 657 916 kWh, eller 1,66 GWh. Produksjonen av strøm fra metan haravtatt, og det er grunn til å tro at mengden metan som går til utslipp har økt.3.4 Befolkningsutviklingen i Gjøvik kommuneFig. 5 viser bosettingsmønsteret i Gjøvik kommune, og ikke uventet viser figuren at detaller meste av befolkningen i kommunen finner vi i Gjøvik sentrum og omkringliggendeområder.Figur 7 Bosettingsmønster i Gjøvik kommune16

45 00043 00041 00039 00037 00035 00033 00031 00029 00027 000Høy nasjonal vekstMiddels nasjonalvekstLav nasjonal vekst25 0002011 2015 2020 2025 2030 2035 2040Figur 8 Prognosert befolkningsutvikling i Gjøvik kommune, lav, middels og høy vekst.Angivelse av folketall er for hvert år referert til års-slutt (31. desember).I kapittel 4.2 beskrives hvilken vekstkurve som legges til grunn i Gjøvik.3.5 Prognosert energiutvikling3.5.1 EnergibrukFor prognosering tas det utgangspunkt i 2010-data som er temperaturkorrigert for elforbruket.Ser vi på statistikkdataene i tabell 3.1 – 3.5 er det ikke enkelt å bruke disse til åprognosere en forventet utvikling i fremtidig energibruk. Vi lar dermed forventet utviklingi elforbruk representere prognoseendringen for den totale energibruken.Når vi snakker om energiforbruk pr. innbygger, kan dette tolkes på flere måter. Tar manutgangspunkt i det totale energiforbruket for hele kommunen og deler på antallinnbyggere, får man totalt forbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til forbruk tilhusholdningen også forbruk til industri og all annen næring. Dette kan være enmisvisende statistikk, og vanskelig å sammenligne mot andre kommuner. Det vil jo væreav stor betydning hvor stort forbruket i kommunen er for andre sluttbrukergrupper ennhusholdning (som er den eneste forbruksgruppen som kan relateres direkte tilfolketallet).Tar vi utgangspunkt i det totale energiforbruket for husholdninger i kommunen og delerpå antall innbyggere, er det enklere å sammenligne forbruk pr. husholdning kommunenei mellom. Men statistikken er heller ikke her helt korrekt. Det tas ikke hensyn til hvormange innbyggere det er pr. husholdning, og dessuten er forbruk til fritidsboliger med ioversikten for husholdninger. Og når mange av brukerne av fritidsboliger ikke er bosatt ikommunen, blir husholdningsforbruket kunstig høyt.Figur 9 viser data fordelt prosentvis mellom kommunene. For hver kategori (Forbrukhusholdning, forbruk totalt, folketall etc.) er det forholdet kommunene i mellom somvises, og ikke de reelle verdier.17

Sammeligning mellom kommuner, div. forbr.mønster100 %90 %80 %70 %60 %50 %40 %30 %20 %10 %TrysilHamarLilleh.Ø. TotenV. TotenGjøvik0 %Forbr.hush.Forbr. tot. Innb. Forbr.hush. pr.innb.Forbr. tot.pr. innb.Forbr. tot.pr. arealFigur 6 Sammenligning/forhold av div. forbruksrelasjoner mellom kommuneneSer vi på forbruk husholdning pr. innbygger, er det liten variasjon mellom kommunene.Unntaket er Trysil pga. alle fritidsboligene. Når det gjelder forbruk totalt pr. innbygger,ligger Gjøvik høyere prosentvis enn de andre kommunene, og spesielt Østre Toten. Detkan tyde på at det er mer forbruk til industri og annen næring i Gjøvik enn i f.eks. ØstreToten.Når det gjelder totalforbruk pr. areal i kommunen, ligger Hamar noe prosentvis overLillehammer, Gjøvik og Vestre Toten. En del lavere ligger Østre Toten, og helt nederstligger Trysil. Dette sier noe om hvor sentralt bosetting og øvrig aktivitet i kommunen er iforhold til størrelsen på kommunen.PrognoseringGjennomsnittstallene for Norge viser at vi har hatt en gjennomsnittlig årlig økning ienergibruken pr. innbygger på 0,8 % i perioden 1994- 2004.Når vi skal sette opp et forslag til prognosert energiforbruk for Gjøvik kommune ikommende 20-års periode, velger vi å se på utviklingen i det totale energiforbruket ikommunen. Som nevnt ovenfor lar vi energialternativene ut over elektrisitet ligge på2009 nivå for hele perioden 2011- 2031.Vi tar utgangspunkt i sum energiforbruk (el) i 2010 (temperaturkorrigert), og med28 974 innbyggere (pr. 31.12.2010) blir elforbruk pr. innbygger på 20,03 MWh.Når det prognoseres, er det valgt å ta utgangspunkt i ”middels-kurven” forfolketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbrukpr. innbygger på 0,5 %.Viser det seg at denne prognosen fraviker den reelle utviklingen, korrigerer viprognosene i de kommende utredningene for Gjøvik kommune.Med dette som utgangspunkt, blir forventet utvikling i elforbruket i Gjøvik kommune somvist i tabell 3,7.18

Elforbruk 2010Innbyggere 31.12.2010Elforbr. pr. innb. 2010580,4 GWh28974 innbyggere20,0 MWhProgn. årlig økn. pr. innb. 0,5 %ÅrFolketall -Middelsnasjonal vekstEnergiforbrukpr innbygger iMWhForbruk iGWh2011 28974 20,0 580,42016 30658 20,5 629,62021 32397 21,1 682,22026 34058 21,6 735,22031 35420 22,1 784,0Tabell 3.7 Prognostisert energiforbruk elektrisitet Gjøvik kommuneDet er vanskelig å se hvordan endringer i bygningsmassen for utviklingen i Gjøvikkommune vil påvirke de ulike forbrukskategoriene. Derfor velger vi og ikke fordeleprognosert energibruk på de alternative forbrukskategorier/sluttbrukergrupper.3.5.2 Energioverføring3.5.2.1 ElektrisitetI de siste årene har det vært en høyere belastningsutvikling enn forutsatt isentrumsområdene. Det er også blitt sterkere fokus på risikoelementet ved avbrudd istrømforsyningen og høyere krav til leveringssikkerhet og leveringskvalitet for kundene.Det har medført at det er behov for å vurdere bygging av en ny transformatorstasjon isentrumsområdet av Gjøvik. I tillegg er det behov for å sette opp en plan for utskiftingav 11 kV kabler som er lagt på 50 og 60 tallet i Gjøvik sentrum.Det er også behov for videre ombygning av det eldre lavspentnettet i Gjøvik kommune.Når fremtidig utbyggingsbehov i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til ev.planer om etablering av alternative energiløsninger. Ved nært samarbeid med andreenergiaktører vil vi sørge for optimal, fremtidig utbygging av elnettet.3.5.2.2 Andre energikilderDet er i Gjøvik kommune planer om bygging av et fjernvarmenett som skal forsynesentrale deler av Gjøvik, herunder prosessindustrien i Hunton og Hoff. Det foreligger enegen Energi- og klimaplan som er utarbeidet for Gjøvik kommune. I tillegg tilfjernvarmenett i sentrum og Kallerud området, er det også planer for et fjernvarmenettopp mot Sjukehuset Innlandet og Gjøvik videregående skole.3.5.3 Energiproduksjon3.5.3.1 ElektrisitetDet har vært lansert mulige planer for produksjon av elektrisk kraft i Gjøvik kommune,blant annet i Vismunda på Biri, men det foreligger ingen konkrete planer p.t. Det erimidlertid planlagt produksjon av elektrisk kraft i forbindelse med etablering avfjernvarmesentralen på Gjøvik. Størrelse på generator er ikke avgjort enda.19

3.5.3.2 Andre energikilderBioenergiproduksjonGjøvik og omegn har rike skogressurser og en trebasert industri samt halm ogkornavrens fra landbruket som kan forsyne et fjernvarmeanlegg med råstoff. Mengden avflis og andre biprodukter fra trelast- og treindustri begynner å bli begrenset iØstlandsområdet. Det er imidlertid store mengder ledige ressurser i form av skogsvirkeav lav kvalitet. Verdien av dette virke er sunket betydelig de siste 10 årene ogskogbruket ser seg om etter alternativ avsetning for lavkvalitet virke.Halmpotensialet i området rundt Gjøvik utgjør ca. 10 000 tonn og ca. 20 % brennes pååkeren. Det gir 2000 tonn med råstoff som må finnes alternativ anvendelse for, hvis detinnføres forbud mot halmavbrenning i distriktet. Deler kan gå til forbrenningsanlegg.Tilgjengelige biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Gjøvikregionen i 2003estimatBrensel Mengde Enhe Brennverdi Energi i kWht per enhetKornavrens 1.800 tonn 4000 7.200.000Halm 2.000 tonn 4000 8.000.000Bark 4.200 lm3 864 3.628.800Kapp 200 lm3 1320 264.000Lavkvalitet 6.000 fm3 2100 12.600.000granIndustriflis 10.000 lm3 792 7.920.000SUM 39.348.800Tabell 12 biprodukter fra sagbruk, høvleri og treindustri i Gjøvikregionen.FjernvarmeSom beskrevet over foreligger det planer om fjernvarme for forsyning til Hunton Fiber,Hoff Norske Potetindustrier, Mustad & Søn som planlagte hovedkunder, samt et planlagtfjernvarmeanlegg sentralt i Gjøvik.Energigjenvinningsanlegget har foruten levering av termisk energi i form av damp tilovernevnte virksomheter på ca 90 GWh, også planlagt et fjernvarmenett i Gjøviksentrum med et leveransevolum på ca 35 GWh.20

Millioner tonn oljeekvivalenter4 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak4.1 Internasjonal og nasjonale energirammer4.1.1 De internasjonale energirammeneFiguren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder.14000,0Verdens energiforbruk12000,010000,08000,06000,04000,02000,0FornybartAtomkraftVannkraftKullNaturgassOlje0,01999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figur 4.1 – Fordeling mellom ulike energikilder (bygger på data fra SSB)ÅrCa 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, oljeog naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 %av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bioosv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010.IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henholdtil IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaketmesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i2014.Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk segfra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserteAustralia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globaltnivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidigemiljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikildersom kan være bærende på lang sikt i fremtiden.På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at manskulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i kraft i21

2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindendeklimaavtale.De nasjonale energirammeneNorges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med merenn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over1990-nivået.Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene.Figur 4.2 – Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå)Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden.Elektrisitet ,hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % avforbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010).Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på sammenivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold.Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årligproduksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startetogså opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk medmaksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark,men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møreog Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengtkraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flereutenlandsforbindelser i emning, for eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4)på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svakøkning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybareenergikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning medgrønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for22

utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får fellessertifikatmarked med). Mer om elsertifikater kan man finne på internettsidene til NVE(www.nve.no).Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samtoverføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har manogså tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmendegasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energii tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør.I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endreforbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak somfremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkreteprosjekter).4.2 Potensial for småkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og10000 kW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale ogdigitale kostnader for anleggsdeler.Det finnes noe potensiale innenfor grensene til Gjøvik kommune.4.3 Oversikt over ledige tomter i Gjøvik kommuneHer er en oversikt fra kommunens nettsider over ledige tomter for bolig og næring iGjøvik kommune.Ledige boligtomterBeskrivelse Antall Størrelse NOK/m2 BeliggenhetBybrua 6 700-1000 200 >10 min fra sentrum, landligBjugstagrenda 2 ca 1000 120 Veldig landlig (Skansen)Pinsberget 6 ca 1000 120 Veldig landlig (Snertingdal)Kullsveen/Engelstad 15 800-900 200 Landlig (Biri)Biristrand sentrum 2 ca 900 120 Landlig (Biri, 15 km fra Lhmr))Dalborglia 2 1000-1800 448 Bynært23

Ledige næringstomterOmråde Areal Regulert? Byggeklar Komm. planens arealdelDamstedet 13 daa Ja Ja 2 SentrumSigstadplassen 10+31+2daa Ja Ja 5 BiriSkjerven 289 daa Ja Ja 10 GrandeDamstedet sør 25 daa Ja Nei 2 SentrumBjugstad 175 daa Nei Nei 2 SentrumDjupdalen 83 daa Nei Nei 2 SentrumÅs skog 54 daa Ja Nei 2 SentrumVismunda 177 daa Ja Nei 5 BiriSkjerven 282 daa Nei Nei 10 Grande4.4 Arbeid gjort i Gjøvik kommune4.4.1 Energiforbruk i kommunale byggGjøvik kommune eier en total bygningsmasse på ca 120.000m 2 bruttoareal. Kommunenhar en stor bygningsmasse mer flere komplekse bygninger. Totalt areal for 39 utvalgtebygg ligger på ca 100 900 m 2 , der andel av bygningsmassen med vannbåren varme er ca29 300 m 2 . Andelen av denne bygningsmasse med vannbåren oppvarming utgjør ca 29% av arealet, og har ca 32 % av energiforbruket.Flere av byggene har et lavt energiforbruk sammenliknet med bygningsnettverketsstatistikker.4.4.1.1 Reduksjon i energibruk, enøktiltak i kommunale byggEnøk-planen for kommunale bygg gjelder perioden 2003 – 2006 og inkluderer 39 avGjøvik kommunes primærbygg. Øvrige bygg inkl. kommunaltekniske anlegg er ikkemedtatt i enøkplanen, deriblant rådhuset.Samlet bruksareal for de overnevnte byggene er på ca 100 900 m 2 med et samletenergibruk på ca 18 GWh/år.Ut i fra normtallsvurdering av hvert enkelt bygg er det beregnet et negativtsparepotensiale på ca 0,67 GWh/år.Selv om det er negativt sparepotensiale for kommunale bygg, er det fortsatt mye å sparepå flere plasser der hvor byggene også ligger under snittet. Målet i seg selv er ikke kun åkomme så nær normtallet som mulig, men å få forbruket av energi lavest mulig uten atdet går ut over komfort.4.4.1.2 Energiarbeid i Gjøvik kommuneGjøvik kommune har gjennom deltagelse kommunenettverk samarbeidet omutarbeidelse av en enøkplan. Tilsvarende planer er utarbeidet i en rekke andrekommuner og gitt en politisk behandling og muligheter for gjennomføring med goderesultater. NVE har gitt ut veileder for utarbeidelse av slike planer. Enøkplanen gjelderperioden 2003 – 2006 og inkluderer de 39 nevnte byggene i Gjøvik kommune.4.4.1.3 Energioppfølging og rutiner for rapporteringDet er gjennom prosjektet etablert energioppfølgingssystemer i alle kommunensprimærbygg. Olje og strømforbruk blir registrert hver uke og logget inn i eget program.Normtall fastsettes for hver bygningskategori og mot disse tall blir registreringenevurdert. Det kan da raskt oppdages unormale verdier som krever videre oppfølging, samtmed eventuelle forslag til utbedring.24

4.4.1.4 Enøk i nybygg- og rehabiliteringsprosjekterEnøkarbeidet i kommunene har generelt ikke vært viet stor oppmerksomhet. Dette erendret mye de siste år og kommunene utarbeider klima- og energiplaner. Gjøvikkommune står foran store investeringer i nybygg/rehabilitering de nærmeste årene.Fremtidens usikkerhet innen energimarkedet krever fokus på valg av riktige og fleksibleløsninger. Det er derfor av stor viktighet at kommunen velger en strategi for dettearbeidet.4.4.1.5 KompetanseutviklingDriftspersonalet er i dag stort sett rekruttert fra tradisjonelle håndverksyrker som tømrerog elektriker.Det gjennomføres en opplæringsplan med forventninger om at de fleste skal hagjennomført vaktmesterskolen i løpet av programperioden. I tillegg vil flere etter hvert fåtilbud om spesialopplæring inne sentral driftsstyring og tekniske anlegg.4.5 Kommunens rolleEnergispørsmål har mer og mer fokus i kommunal planlegging, det arbeides medenøktiltak og forsøk med bruk av alternative energikilder. Gjennom sine ulike roller ogoppgaver har kommunene en rekke muligheter til å påvirke utviklingen av det lokaleenergisystemet.Kommunene bør ha gode kunnskaper om energikonsekvenser av ulike beslutninger innenkommunal planlegging. Byggesaksbehandlingen gir også kommunen mulighet til åpåvirke energiløsninger. Valg av varmeløsning vil stå sentralt i arbeidet.Kommunal rolleEier av og forvalterav byggUtøvelse avmyndighetetter plan- ogbygningsloven samtforurensningslovenMuligheterEnergiøkonomisk utbygging og drift, bruk av vannbårne systemer oglokalisering i forhold til infrastruktur for energi.Gjennom økt vekt på energihensyn i byggesaksbehandling ogforurensningssaker kan hensyn til energimessig utvikling ivaretas.Fritidsboliger er unndratt isoleringskravene i PBL.Beslutninger i planleggingen på alle nivå (fra kommuneplanensgenerelle del og arealdel ned til reguleringsplaner ogbebyggelsesplaner) kan gi store konsekvenser for energibehov både tilbygninger og transport, muligheten for utnyttelse av lokaleenergikilder, og utnyttelse eller utbygging av infrastruktur for energi.Ulike kommunale beslutninger om bruk av areal kan påvirke både detsamlede behov for energi og valg av energiteknologi.Energibehov både til transport og til oppvarming er avhengig avlokalisering av utbyggingsområder. Valg av bygningstype påvirker ogsåenergibehovet.Kommunens arealplanlegging innvirker i tillegg på planlagte anlegg forproduksjon og transport av energi.Eier avenergiselskap(produksjon,omsetning ellerdistribusjon)Både eierpolitikk og det løpende samspillet mellom kommune ogenergiselskap vil kunne være avgjørende for utviklingen avenergisystemet. Som eier av energiselskap har kommunen muligheterfor å påvirke energiselskapet til ønsket utvikling.25

Lokalpolitisk aktørDet er gjennom de politiske beslutninger innen områdene som er nevntovenfor, eller annen kommunal virksomhet (for eks. undervisning) atutviklingen kan påvirkes. Nedfelling av energistrategier i overordnetplanverk vil styre utviklingen i ønsket retning.4.5.1 Neste generasjons forhold til energiVi står overfor en langsiktig utfordring i å redusere de miljøulempene som følger avsamfunnets energibruk. Skolen og opplæring av neste generasjon er et langsiktigvirkemiddel som bør utnyttes. Erfaringsmessig vet vi også at barn gjennom sin kunnskappåvirker de voksne i familien.Energispørsmål er egnet til prosjektundervisning. For en helhetlig behandling avenergispørsmål må en trekke inn grunnleggende fag som fysikk og kjemi. Energi er ogsåen viktig faktor i samfunnet og gir god anledning til samfunnsorientering med økonomiog næringsutvikling. Videre gir energisystemenes samspill med naturen en anledning til åundervise i økologi, miljøfag og sammenhengen mellom egen adferd og samletenergibruk.4.6 Fremtidige energiløsninger, utfordringer ogmuligheter4.6.1 BiogassproduksjonBiogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri ellerhusholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer deren biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blandingav gassene metan og CO 2 . Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noelengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet tilbiogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Den avgassede slammet kanbenyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der fleregardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale franæringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen eravgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel – jordforbedringsmiddel.Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står foretablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare egethusdyrgjødsel.4.6.2 GårdsanleggForuten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall(næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv ogøkonomisk drift. Foruten å oppnå miljømessige gevinster ved biogass, er det i dagmuligheter for å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat ved at drive gårdsanlegg.Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg pågården. Elektrisiteten selges til el-nettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes tilreaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggendebygningsmasse.4.6.3 FellesanleggVed at flere gårdbrukere deltar i et felles biogassanlegg er det mulig å fordele slammetbedre mellom de deltagende gårdbrukere. Samtidig oppnås en mer optimalnæringsstoffsammensetning ved sammenblandingen av storfe- og svinegjødsel. I et26

fellesanlegg kan hver gårdbruker spare etablering av nye gjødseltanker. Gjødseltankeneetableres da i stedet på fellesanlegget og evt. hos avtakerne for det avgassede slammet.Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-40 %elektrisitet og 40-50 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarmeForsyning av eget gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energiSalg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer4.6.4 EnergiI tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjelligetyper ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er igjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere.Biogass produksjon per tonnbiomasse [m 3 /tonn]Tilsvarer liter fyringsoljeSvinegjødsel 22 14Storfegjødsel 22 14Gjødsel fra fjærkre 50-100 33-65Mage- og tarmavfall fra slakterier 40-60 26-39Fettholdig avfall fra slakterier >100 >65Fiskeoljeavfall 100-1000 65-650Tabell 14(kilde: Birkmose 2001, http://www.biogasbranchen.dk)Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 300 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp ogomsettes i et biogassanlegg.Et biogassanlegg som behandler 3000 m 3 gjødsel, vil kunne produsere 1-200 000 kWhstrøm og 3-400 000 kWh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis250-300 storfe.Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 50biogassanlegg rundt om i landet viser:Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være storvariasjon.)I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommerdieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % avproduksjonen.4.6.5 Fordeler ved biogassanleggForuten energiproduksjonen kan det ved avgassingen oppnås en rekke miljø- ogressursforbedringer for landbruket, industrien, kommunen og for lokalsamfunnetgenerelt. Fordeler;27

Biogass er en vedvarende og CO 2 -nøytral energiform. Samtidig oppsamles ogutnyttes metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 0), som er vesentlige bidragsytere tildrivhuseffektenBiogass er en billig løsning i til reduksjon av drivhuseffektenSjenerende lukt ved gjødsling med avgasset gjødsel nedsettes i forhold tilubehandlet gjødselNæringsstoffinnholdet kan analyseres presist og deklareres i hht. for eksempelEU-kravNæringsstoffene kan utnyttes bedre, fordi de er direkte opptakbare i planter, noesom minsker risikoen for utvaskning av næringsstofferOmfordeling av husdyrgjødsel innenfor et lokalområde kan bli enklereVed gjødselseparering i tilknytning til biogassproduksjonene kan store deler avnæringsstoffene oppkonsentreres til et mindre volum, for deretter å transporteresover større avstander.I biogassanlegg er det en hygienisering, så det ikke er risiko for spredning avpatogene eller uønskede frø.Det kan også benyttes våtorganisk avfall fra husholdninger og industri, som blirgjenbruk av næringsstoffer Biogassanlegg kan derfor ha en nøkkelrolle i fremtidigEU-lovgivningI fremtiden vil animalske biprodukter, som skal fjernes fra næringskjelden pågrunn av fare for smitte med f.eks. kugalskap, kunne anvendes tilenergiproduksjon i biogassanlegg. Dette vil kunne skje under spesifikke fastsattevilkår.4.6.6 Ulemper ved biogassanleggVed avgassing av gjødsel økes risikoen for ammoniakkfordamping. Evnen til at danneflytelag blir mindre på grunn av nedsatt tørrstoffinnhold. Derfor må det dannes et kunstigflytelag eller at det legges et lokk på gjødseltanken for å hindre ammoniakkfordampning.Avgassingen medfører en pH-stigning, og derved økes omdannelse av ammonium tilammoniakk.4.7 Utnyttelse av energiressurser4.7.1 Elektrisk energiElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. INorge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraftregnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg. Den elektriske energien måoverføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm tilbelysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc.Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet somenergikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa.4.7.2 BioenergiBioenergi produseres ved forbrenning av biomasse, og brukes oftest til varmeproduksjon.Bioenergi kan også nyttes til produksjon av elektrisitet og flytende drivstoff, menvanligvis er lønnsomheten bedre ved varmeproduksjon. Elproduksjon basert på bioenergier sjelden lønnsomt, med mindre brenselet er gratis, som for eksempel vedsøppelforbrenning. Biomasse kan forbrennes direkte eller foredles til pellets og briketter.28

4.7.3 SpillvarmeMange industribedrifter slipper ut spillvarme til luft eller vann. Denne varmen er detmulig å utnytte til oppvarming av bygninger eller tilbakeføring i industriprosessen.Dersom spillvarmen holder en temperatur på 40 – 90 grader vil den kunne utnyttesdirekte. Ofte holder spillvarmen bare en temperatur på 10 – 30 grader. Ved bruk av envarmepumpe vil en effektivt kunne heve temperaturen slik at den kan utnyttes tiloppvarming.En utfordring ved bruk av spillvarme er å sikre tilstrekkelig varmeleveranser i perioderhvor bedriften har avbrudd i produksjonen. Like viktig er det å vurdere konsekvenseneved en eventuell omlegging eller nedlegging av bedriften.4.7.4 NaturgassNaturgass er ikke en fornybar energikilde. Enkelte steder kan direkte bruk av naturgassvære lønnsomt og - i den grad det erstatter eksempelvis olje – gi positive miljøeffekter.Utnyttelse av naturgass er mest aktuelt i områdene rundt ilandføringsstedene Kårstø,Kolsnes og Tjeldbergodden. Direkte bruk av naturgass kan skje enten ved at en fårgassen fraktet med tankbil, eller ved utbygging av infrastruktur for distribusjon avgassen direkte til brukerne. Gassen forbrennes og varme distribueres i bygget i etvannbårent varmedistribusjonssystem. Enkelte bedrifter kan bruke gassen direkte iindustriprosessen.4.7.5 PetroleumsprodukterDenne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, ogvarmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt ellerlokalt distribusjonsanlegg.4.7.6 Avfall som energiressursDer det skal velges nye løsninger for ivaretaking av avfall, vil avfallsforbrenning medenergiutnytting være ett blant flere alternativer. Noe energiutnytting kan oppnåsgjennom generering av elektrisitet. Rene el-løsninger stiller moderate krav til lokaliseringav anlegget. Avfallsforbrenning er meget aktuelt i Gjøvik pr i dag da det planlegges etforbrenningsanlegg for avfall.4.7.7 SolvarmeVarmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til elproduksjon.Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for ånyttiggjøre innstrålt solenergi til oppvarming, lys eller kjøling. For utnyttelse av passivsolenergi til oppvarming er det viktig med størst mulig vindusflate mot sør. Solvinduer ogsolvegg er eksempler på muligheter for utnyttelse av passiv og indirekte solvarme.Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil enkunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilførtenergi. Spesiallagde vinduer for maksimal utnyttelse av solenergien og – lyset finnes påmarkedet.Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og etvarmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varmetil forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme,og det er ofte nødvendig med et varmelager. Solvarmeanlegget kan være et frittståendeanlegg som leverer varme via et rørsystem til industri, bygninger eller eksempelvisbadeanlegg. Anlegget kan også være en integrert del av bygningen. Aktiv solvarme kanbrukes som tilskudd til oppvarming av bygninger eller eksempelvis forvarming avtappevann. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi.29

4.7.8 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk måplasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg tilannen elektrisitetsoverføring.4.7.9 VarmepumperEn varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, jord,berggrunn eller luft (uteluft eller avtrekksluft fra ventilasjonsanlegg). Ved å tilføre 1 kWhelektrisitet vil en kunne få 2 – 4 kWh varme. Bruk av varmepumpe er dermed en megetenergieffektiv løsning, men investeringskostnadene er relativt høye. Driftskostnadene erimidlertid halvparten til en fjerdedel av kostnadene ved bruk av elektrisitet eller olje.4.7.10 Mini- Mikro- SmåkraftverkMini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som normalt har moderat miljøvirkning.Uheldige plasseringer, eller et stort omfang av slike kraftverk i et begrenset område, kangi negative miljøvirkninger, mens større vannkraftverk i noen tilfeller kan ha moderatemiljøvirkninger sett mot den mengde kraft som produseres.Vannkraft har hatt en dominerende rolle i norsk kraftproduksjon, og det er fortsatt etbetydelig teknisk potensial for ny utbygging. Tilhørende inngrep i vassdrag og naturen forøvrig har gitt økende motstand mot nye prosjekter. Det er imidlertid betydeligeforskjeller i miljøvirkninger fra prosjekt til prosjekt.NVE har siden høsten 2003/04 kartlagt potensialet for mikro-, mini- og småkraftverk i deenkelte kommunene i Norge. Utredningsarbeidet pågår ennå, og det er ventet at endeligetall på kommunenivå foreligger i desember 2004. Vernede vassdrag er ikke tatt med idisse utredningene, og NVE har lagt til grunn et minimumsfall på 10 meter og enkostnadsgrense på 3 kr/kWh.Foreløpige tall fra NVE tilsier at det er et potensial for mikro-, mini- og småkraftverk iGjøvik kommune på ca 29 GWh. Det er et potensial på 22 utbygginger på totalt 7,1 MW.Utbyggingen vil ha en kostnad på 3-5 kr/kWh produsert. Dette er en kostbar utbygging,og vil sannsynlig ikke bli gjennomført de nærmeste årene. (Kide: www.ssb.no).Dersom kommunene i arbeidet med kommuneplanen setter av vassdragsområder hvordet er ønskelig med små kraftverk, vil det være lettere å se flere prosjekter isammenheng og kommunene vil bli trukket mer med i etableringen. En kartlegging avdenne typen vil også kunne medføre en raskere avklaring av enkeltsaker, da flereprosjekter vil være i tråd med kommunens egen planlegging.En slik planlegging forutsetter at kommunene på forhånd har kartlagt aktuelleutbyggingsprosjekter i kommunen gjennom dialog med grunneiere og andre interesserte.Med økt fokus på samarbeid mellom utbyggere, vil kommunen på denne måten kunnebidra til at det blir et "knippe" prosjekter som kan bearbeides samlet både mht tilplanlegging, konsesjonsbehandling og bygging og senere drift. Dette kan igjenmuliggjøre en etablering av små lokale firmaer innen anlegg og maskin/elektro, som kanfå en rolle i den videre drift av anleggene.4.8 Ulike virkemidler for ønsket energiutvikling4.8.1 Ulike avgifterHovedvirkemiddelet er i dag avgifter på elektrisitet og fossile brensler. Det er ogsåinnført avgifter innen avfallsektoren. På sikt er det imidlertid planer om å etablere etnasjonalt system for handel med utslippskvoter som et alternativ til avgifter. For tidenvurderes CO 2 kvoten satt til mellom 200-400 kr/tonn CO 2 .30

4.8.2 StøtteordningerI de senere år er det gitt tilskudd til konkrete prosjekter som hardemonstrasjonskarakter og som bidrar til å introdusere nye tekniske løsninger. Det harvært en særlig satsing på bioenergi, varmepumper og fjernvarme. Støtteordningene harvært forvaltet av Enova SF, og erfaringene har vært gode.Enova har fra 01.01.05 etablert et program for mindre byggeiere (kommuner mer ca20 000 m 2 bygningsmasse) der det gis tilskudd for konvertering av varmeanlegg fradirekte elektrisk oppvarming til fleksible oppvarmingsløsninger. Programmet heter”Mindre byggeiere”.Innovasjon Norge har et tilskuddsprogram for å stimulere landbruket til å blienergileverandører, såkalt bondevarme.4.8.3 TredjepartsfinansieringI tilfeller hvor kommunen eller private bedrifter på ingen måte klarer å få til en økning påinvesteringsbudsjettet for å utløse en permanent besparelse på driftsbudsjettet, eller itilfeller som fjernvarmeanlegg hvor lønnsomhet kan være avhengig av utviklingen ienergipris, kan tredjepartsfinansiering (TPF) være en alternativ løsning.Ved TPF går kommunen eller den private bedriften i kompaniskap med et firma sompåtar seg hele eller deler av investeringen mot at de får sin del av "kaka" i ettertid, dvs,en andel av de sparte driftskostnadene. Rent praktisk kan TPF organiseres på mangemåter, avtalen kan være knyttet kun til finansieringen, eller firmaet kan også haansvaret for drift av bygget eller anlegget i avtaleperioden. Firmaet kan ta ut helefortjenesten i en kortere periode eller deler av fortjenesten i en lengre periode. TPF gjørat kommunen eller den private bedriften kan dele risikoen med et eksternt firma,samtidig som den kan omgå problemet som mange sliter med, med at drifts- oginvesteringsbudsjettene ikke er godt nok samordnet.I dag er det firmaer som aktivt markedsfører at de tilbyr TPF-tjenester.5 ReferanselisteKilder:1. Varmestudiene 2003, ENOVA2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser (www.ssb.no)3. Veileder for lokal energiutredning, NVE4. REN kraftsystemutredning5. Plan- og bygningsloven6. Planbok, Sintef7. Energi i kommunene, NVE 20008. Gjøvik kommune31