Energiutredninger Ringerike 2011 - Ringeriks-Kraft Nett

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Definisjoner og begrepsforklaringerBiobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformestil varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets,briketter, m.m.Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengeligefor distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG,LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde.Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte,men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn ifornybare og ikke fornybare. Fornybare er kretsløpressurser som ikke forbrukes i størregrad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etterhvert tømmes.El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andreenergibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitettil oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere.Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. Ensentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som ertilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett).Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. Ensentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg somer tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett).Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekkerhoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen tilgrunnlastkilden ikke tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da enspisslastkilde med høy effektytelse.Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate økersom følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarødestrålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan(CH 4 ), lystgass(N 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser.KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette eren ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som gårtapt ved strømavbrudd.Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til etenkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett.Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og eren betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningensverdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten).Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 %leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning.NVE: Norges vassdrags- og energidirektoratNærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg.3

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeleroverstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket.Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk dekaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekkevarmebehovet. Spisslastkilden fungerer ofte også som reservekilde.SSB: Statistisk sentralbyråStasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk tilmobile formål (transport) inngår ikke i dette.Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes avutetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft.Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig.Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann.Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres påforskjellige energikilder/bærere.Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme tilet enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett.Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde.Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes tilbåde oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- ogkjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi.Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt avforholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalttilført elektrisk energi.4

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20111 Innledning ..................................................................................................... 61.1 Bakgrunn ................................................................................................ 61.2 Mål for energiutredningen ......................................................................... 61.3 Utredningsprosessen ................................................................................ 71.4 Målgruppe .............................................................................................. 81.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet ........................................................ 81.6 Oppdatering ............................................................................................ 82 Rammebetingelser og utviklingstrekk ................................................................ 92.1 Nasjonale og globale rammebetingelser ...................................................... 92.2 Nasjonale tilskuddsordninger .................................................................... 92.3 Ny teknisk forskrift (TEK) ........................................................................102.4 Grønne sertifikater ..................................................................................112.5 Energipriser ...........................................................................................112.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler ................................................132.7 Energimerking av bygg ............................................................................142.8 Lokale aktører ........................................................................................163 Generell informasjon om Ringerike kommune ....................................................193.1 Geografi og klima ...................................................................................193.2 Befolkningsstruktur .................................................................................203.3 Bygningsmønster ....................................................................................203.4 Næringsutvikling ....................................................................................213.5 Lokale utslipp .........................................................................................214 Infrastruktur for energi ...................................................................................254.1 Elektrisitet .............................................................................................254.2 Fjernvarme ............................................................................................314.3 Bygninger med vannbåren varme .............................................................335 Stasjonær energibruk .....................................................................................345.1 Total stasjonær energibruk ......................................................................345.2 Elektrisitet .............................................................................................365.3 Olje og parafin .......................................................................................375.4 Bioenergi ...............................................................................................385.5 Petroleumsgass (LPG) .............................................................................396 Fornybare energikilder ....................................................................................406.1 Energiflyten i Ringerike ...........................................................................406.2 Varmepumpe .........................................................................................426.3 Bioenergi ...............................................................................................456.4 Fjernvarmeproduksjon ............................................................................476.5 Energi fra avfalls- og renseanlegg .............................................................486.6 Vannkraft ..............................................................................................506.7 Småkraftverk .........................................................................................516.8 Spillvarme .............................................................................................526.9 Solenergi ...............................................................................................526.10 Vindkraft ............................................................................................536.11 Kjølebehov i næringsbygg .....................................................................537 Energi- og klimaarbeid i Ringerike kommune .....................................................557.1 Temautredning for energi og klima ...........................................................557.2 Miljøriktig energi i kommunale bygg ..........................................................557.3 Alternative energiløsninger for konkrete områder .......................................568 Forventet utvikling av energisystemet ..............................................................578.1 Utvikling i stasjonær energibruk ...............................................................578.2 Utvikling i infrastruktur............................................................................588.3 Innføring av AMS ....................................................................................58Litteraturliste……………………………………………….……………………………………………………………….. 595

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20111 Innledning1.1 BakgrunnEnergiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, påleggerområdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, oppdatere (hvert 2. år) og offentliggjørelokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som haranleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger tilenergiutredningene.Herværende oppdatering er gjennomført i løpet av 2011.Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1.EnergilovenForskrift til energilovenForskrift om energiutredningerKraftsystemutredningerLokale energiutredningerFigur 1-1 Lokale energiutredninger – formell forankring /1/1.2 Mål for energiutredningenIfølge forskrift om energiutredninger, § 8, er formålet med en lokal energiutredning:”.. å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk ogalternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonellutvikling av energisystemet.”I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-,drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive ognegative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeleroverstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessigrasjonelt /30/.Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem ikommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områderskal det vurderes alternative energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessigefornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennligenergiforsyning i lokalsamfunnet.Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være etutgangspunkt for videre fordypning og analyse.6

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20111.3 UtredningsprosessenRingeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommuneneRingerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Live Dokka (direktør i Ringeriks-KraftNærvarme AS) stått ansvarlig for revidering for 2011.Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetningfor å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet erat relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet.Rådgivende ressursgruppeI forbindelse med oppstarten av arbeidet med de lokale energiutredningene i 2004, bledet etablert en rådgivende ressursgruppe. Ved opprettelsen av ressursgruppen var det etmål å ha en kundefokusert sammensetning. Dette er viktig for å sikre at innholdet ienergiutredningene er til det beste for næringsliv og innbyggere i kommunen. Følgendelokale aktører har vært representert i den rådgivende ressursgruppen i 2011:Ringeriks-Kraft:Hole kommune:Ringerike kommune:Viken Skog:Ringerike Næringsforum:Jan Erik Brattbakk (Nettsjef)Heming Herdlevær (Plan- og utviklingssjef)Ole Einar Gulbrandsen (Miljø- og arealforvaltning)Gudbrand Bergsund (Styremedlem)Jan Erik Gjerdbakken (Daglig leder)Medlemmene i gruppen har ulike roller i den lokale energiplanleggingen.Den rådgivende ressursgruppen har vedtatt følgende mandat:”Den rådgivende ressursgruppen er et rådgivende organ som skal biståområdekonsesjonær Ringeriks-Kraft med å utarbeide en representativ ogframtidsrettet energiutredning til beste for næringslivet og innbyggere i Ringerikeog Hole. Herunder skal gruppen bistå Ringeriks-Kraft i forbindelse med høringerav kraftsystemutredning.”Gruppen har vedtatt følgende målsetning for de lokale energiutredningene:”Foruten å oppfylle kravet angitt i Forskrift om energiutredninger, harressursgruppen målsetning om at energiutredningen skal ta for seg relevanteaspekter ved det lokale energisystemet”.Den rådgivende ressursgruppen har vært sentral i arbeidet med energiutredningene.I forkant av offentliggjøringen har energiutredningene blitt forelagt ressursgruppensmedlemmer, og ressursgruppen har slik fungert som en høringsinstans i arbeidet medoppdateringen.Samarbeidet med ressursgruppen bidrar til at de lokale energiutredningene sees isammenheng med øvrig virksomhet i kommunen, og at de energiløsningene somvurderes er fordelaktig for alle i lokalsamfunnet. Nøkkelen til en samfunnsmessigrasjonell utvikling av det lokale energisystemet er å få til samhandling mellom ulikeaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid.7

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20111.4 MålgruppeDe lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokalenergiforsyning og energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer ogandre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til atkunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper somindustri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også somhensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som erinteressert i energispørsmål.1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidetGrunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskrivernå-tilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelseer viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakenei det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, ogmye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data.Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft og SSB. Denkommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dettegjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. Statistikken er vurdert av SSB til å væretilstrekkelig god til å kunne offentliggjøres og videre benyttes i lokale energiutredninger.Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikkestemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik.1.6 OppdateringForskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvertannet år. Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2011. Oppdateringen i 2011 har ihovedsak bestått i følgende:• Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon• Oppdatering av statistikkgrunnlaget• Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider8

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag tilhusholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Produkter støttes medinntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp.Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4.000 kroner. Satsfor tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10.000 kroner.Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon (800 49 003). Det eren tjeneste der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestillebrosjyrer og annet informasjonsmateriell. /10/HusbankenI tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har hatt sommål at antall boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i 2010.For å bidra til realisering av dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstigelånebetingelser til aktuelle prosjekter.Innovasjon NorgeInnovasjon Norge forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primærtbønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert påbiobrensel. Innovasjon Norges fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltakfor bønder og skogeiere som ønsker å involvere seg i bioenergiprosjekter.Støtteordninger for kommunerKommunalbanken gir lån med grønn pt-rente, som ligger 0,1 % lavere enn normal ptrente,til gjennomføring av miljø- og klimaprosjekter i kommunene. Eksempler på slikeprosjekter kan være investeringer som gir redusert strømforbruk, produksjon av nyfornybar energi og avfallshåndtering.ELENA er et europeisk støtteprogram som skal hjelpe lokale myndigheter med ågjennomføre prosjekter innen energieffektivisering og fornybar energi.Intelligent Energy Europe er EU-kommisjonens program for støtte til tiltak som bidrar tilå nå EUs energi- og klimamål innen 2020. Offentlige og private virksomheter kan søkeom støtte til prosjekter som skal ha med partnere fra minst tre land.2.3 Ny teknisk forskrift (TEK)En ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK10, trådte i kraft 1.7.2010, med enovergangsperiode frem til 1.7.2011, hvor man enten kunne velge å følge regelverket iTEK10 eller regelverket fra TEK07. TEK10 inneholder bl.a. energikrav til oppvarming, ogenkelte krav er skjerpet i forhold til forrige versjon. Bla. er kravet om varmegjenvinning iventilasjonsanlegg økt fra 70 % til 80 % i TEK10.Skjerpede energiforsyningskravEnergiforsyningskravene i TEK10 tilsier at for nye bygninger under 500 m2, skalminimum 40 % av oppvarmingsbehovet lokalt dekkes av andre energikilder ennelektrisitet og/ eller fossile brensler. For bygninger over 500 m2 er kravet 60 %. Typisketekniske løsninger vil være varmepumpe, biobrensel, solfangere og miljøvennlig fjern-/nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle nybyggprosjekter, men med unntakfor bygg med varmebehov lavere enn 15.000 kWh/år. Det gjøres også unntak fra kravetdersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader overbygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler.For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærerenergiforsyningskravene i de fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe.10

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20112.4 Grønne sertifikaterGrønne sertifikater, eller elsertifikater for fornybar energi som de også kalles, er enmarkedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye fornybarenergi (elkraft) som produseres. Dette i motsetning til tradisjonelle støtteordninger forfornybar energi, som i stor grad har vært investeringsstøtte eller andresubsidieordninger.Sertifikatordningen fungerer slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar kraft blirtildelt et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Samtidig påleggessalgsleddet, altså selskapene som selger strøm til sluttbrukerne, å kjøpe et antallsertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden kanstrømleverandørene overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen, slik at det erde som bruker elektrisitet som finansierer sertifikatordningen.En av fordelene med grønne sertifikater er at de setter myndighetene i stand til åbestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar kraft skal være. Dette gjøres ved atden samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Dermed vil prisen påsertifikater tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres.Ordningen gjør at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres.Produsentene får sertifikater over flere år i samsvar med produksjonen de ulike år.Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvormange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe overtid.Sertifikatordningen er ment å skulle omfatte alle former for fornybar kraftproduksjon, slikat ordningen i utgangspunktet er teknologinøytral. I stedet for å støtte spesielleteknologier, fører sertifikatene til at de mest lønnsomme prosjektene realiseres først.Det er vedtatt overgangsordninger for utbygginger som igangsettes fram til innføring aven sertifikatordning fra 1. januar 2012. Oppdateringer om dette skal finnes påwww.nve.no. /1/2.5 EnergipriserEn av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen.Energiprisen for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud ogetterspørsel), men også av myndighetenes avgiftspolitikk.Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybarenergi, og realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternativeenergiprisene er, dess mer lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norgeskal nå sine klima- og energimål, mener de fleste derfor at det generelt må forventesstigende resulterende energipriser i årene som kommer.ElektrisitetResulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av:- Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nyeoverføringskabler)- Nettleiepriser (vil øke som følge av nye investeringer i strømnettet)- Innføring av grønne sertifikater- Utvikling i CO 2 -kvotemarkedet- Endringer i avgiftssystemet11

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2006 til2011, og EEX (European Energy Exchange) og APX (Nederland).Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el, oppdatert uke 47, 2011 /34/Gass og oljeResulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonalemarkedet. Figuren under viser prisutvikling for fyringsolje de siste 7 årene. Prisen erbasert på 22 % rabatt på veiledende pris til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl.mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner for oljekjelens virkningsgrad.Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje, oppdatert uke 47, 2011 /34/BiobrenselStore og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadigmer vanlig. I figurene under er vist priser for hhv. pellets og flis.Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveransertil kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisener eks. mva, og korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort.12

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Figuren under viser priser på pellets fra 2009 til 2011.Figur 2-3 Prisutvikling, pellets, oppdatert uke 47, 2011 /34/Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Grotflisenhar ofte en fuktighet på 40-50 %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks.mva. Korreksjoner for virkningsgrader er ikke gjort. Prisene er vist for det siste året.Figur 2-4 Prisutvikling, flis, oppdatert uke 47, 2011 /34/2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjelerFra 1. juli 2012 avvikles ordningen med redusert nettleie for uprioritert overføring tilelkjeler med brenselsfyrt reserve (”utkoblbar kraft”). Som erstatning til den uprioritertetariffen, vil det fra 1. januar 2012 bli innført en ny ”fleksi-tariff”. Endelig utforming avdenne tariffen foreligger foreløpig ikke, og det er noe uklart hvordan den nye tariffen vilslå ut for den enkelte elkjel-kunde. Ringeriks-Kraft som netteier i kommunen, vil sørgefor at den nye tariffen blir tilpasset nivået i omkringliggende nettområder.Bakgrunnen for beslutningen om avvikling av uprioritert overføring var å stimulere tilmer bruk av miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe ogbioenergi. Imidlertid har man i kraftnettsystemet gjennom de siste to vintrene settnytteverdien i å kunne koble ut store kjeler for å avlaste nettet i høylastperioder. Dennye ”fleksi-tariffen” vil sikre at dette fortsatt vil kunne være mulig.13

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20112.7 Energimerking av byggI 2010 ble forskrift om energimerking av bygninger iverksatt, og man er nå pliktet til åmerke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut.Energimerkeordningen innebærer følgende:Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies utmå ha en energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke. Deter ingen sammenheng mellom energimerkekarakteren og oppvarmingsmerket.Oppvarmingsmerket forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp medandre energibærere enn strøm og fossilt brensel.Eksisterende boliger kan merkes av boligeier eller annen person. Nye boliger ogyrkesbygg må merkes av en fagperson med kompetanse som gitt ienergimerkeforskriften.For yrkesbygg over 1000 m2 må energimerkingen oppdateres minimum hverttiende år, og merkingen bør også gjøres etter endringer og forbedringer avbygget. For slike bygg må merkingen gjøres selv om det ikke skal selges ellerleies ut, og resultatet av merkingen må være synlig i bygningen. Yrkesbyggomfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og kjøpesentra, og offentlige ogkommunale bygg som skoler og sykehjem.Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller flesteeksisterende boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E – G). Nyebygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D,avhengig av effektiviteten til oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normaltfå B, mens såkalte passivhus med svært lavt energibehov og effektivtoppvarmingssystem normalt vil få A. Kravene er basert på beregnet levert energi.Skalaen gjennomgikk en revidering i april 2011, da ble arealkorrigering forsmåhus og leiligheter innført.Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg(inkludert ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår ienergimerkeordningen. Denne vurderingen må gjennomføres av en person medtilstrekkelig kompetanse.Målet er at energimerking skal bli en driver for øktbevissthet og interesse rundt bygningers energieffektivitet,og på lengre sikt føre til lavere og renere energibruk ibygninger.Oppvarmingskarakter▼30,0 % 47,5 % 65,0 % 82,5 % 100,0 %14

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Tabell 2-1 Energimerkeskalaen /37/Mer informasjon om energimerkeordningen finnes bla. på www.energimerking.no /37/15

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20112.8 Lokale aktørerKommuneneKommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningslovener et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren påområdet for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftigutvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- ogbygningsloven § 1. Gitt de klimautfordringene verden står overfor, er det viktig å fremmelokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging.Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatteralle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde.Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplaneller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Pr. 2011 har330 (av totalt 431) norske kommuner utarbeidet Klima og energiplan /10/.Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima,energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosesseneunder plan- og bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en merdetaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene genereltskal prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og forbevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i tråd med prinsippene inaturmangfoldloven.Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klimaogenergispørsmål, skal revideres./6/Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg avenergiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen harbl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk forskrift (TEK10) innfris.Ringerike kommuneI Ringerikes kommuneplan 2007-2019 står det blant annet at Hønefoss skal fremstå somen kompakt miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Forbruket av elektrisitet og fossiltbrensel skal stabiliseres og det skal legges tilrette for økt bruk og foredling av bioenergi.Som en del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk bestående av i alt 22kommuner i landet, hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommune utgjør en gruppe),gjennomførte og ferdigstilte Ringerike kommune i 2010 en temautredning for energi ogklima. Planen inneholder:Innledning om energi- og klimautfordringer genereltStatusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommuneEnkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasserBeskrivelse av utfordringene i Ringerike kommune innen ulike sektorerForslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasserBeskrivelse av hvordan planen bør følges opp videreHensikten med planen er å danne et grunnlag for kommende kommuneplanrevisjon.16

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Som oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak ble det i Formannskapet 03.11.09vedtatt å gjennomføre en konkurranse om miljøvennlige energiløsninger for kommunalebygg. Oppdragene omfatter både investering og drift av energianleggene. Hovedkriterieri konkurransen sikrer mest mulig CO2-nøytrale løsninger til en lavest mulig driftskostnad.Følgende prosjekter skal i løpet av 2012 konverteres fra olje/el til oppvarming basert påbioenergi:Hallingby skoleTyristrand skoleAustjordSokna skoleRingeriks-KraftRingeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjoner en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi.Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektriskenergi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder.I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år åutarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Etkontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bredog helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap ogkompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at denlokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunaleplanleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonellutvikling av det lokale energisystemet.Generell energirådgivning og salg av produkter og tjenesterRingeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartnerinnenfor energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering avforretningsområdet Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-KraftNærvarme AS i 2009 tilbys generell energi- og miljørådgivning, tilstandsvurderinger, salgav varmepumper til husholdningssektoren, salg av ferdig varme og kjøling, samarbeid ifm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv.BioRingerikeNettverksprosjektet BioRingerike ble etablert i 2007 etter et initiativ fra InnovasjonNorge og Regionrådet for Ringeriksregionen. Formålet er å få til et tettere samarbeid påtvers av lokale bedrifter og offentlige aktører, gjennom en næringsklynge basert påbiomasse og fornybar energi. Nettverket bidrar til kompetanseutvikling, kontakt inn motviktige miljøer og regioner der man kan høste erfaringer og stimulere til videre utvikling ivår egen region. Arbeidet organiseres primært i form av seminarer, workshops, etc. derrelevante aktører inviteres.Viken SkogViken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er ensammenslutning av distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innentømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelderutnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- ogfjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representantfor lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen.Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet MiljøvarmeVSEB som bygger og driver lokale bioenergisentraler i vår region, i konkurranse medandre aktører. Viken Skog har også etablert et eget datterselskap for å håndterebioressurs-leveranser til energisentraler, BioViken AS.17

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA)Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid avkommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerudfylke. HRA har totalt i overkant av 26.000 abonnenter og betjener ca 64.000 mennesker.HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljø- og gjenvinningsstasjoner i hver kommune.HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk avfall som bidrar til å utnyttebiogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke denne kapasitetenytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer (høyverdig metangass).Ringerike Næringsforum (RNF)Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være enpådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellomdet private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse iarbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokaleenergisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og godleveringspålitelighet på energien. RNF har hatt ansvaret som prosjekteier forBioRingerike, og gjennom dette arbeidet engasjert flere medlemsbedrifter aktivt inn inettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på fornybareenergiressurser.Hønefoss Fjernvarme ASHønefoss Fjernvarme AS har gjennom sin eier Vardar AS konsesjon for fjernvarme iHønefoss. Hønefoss Fjernvarme AS ble opprettet 13.des 2007, og eies 100 % av VardarAS. Første leveranser fra Hønefoss fjernvarme fant sted høsten 2006, og i 2011 leverteanlegget 27,4 GWh miljøvennlig energi til kunder på sørsiden av Hønefoss bro. I løpet av2011 vil energileveranser til kunder nord for Hønefoss bro være etablert. I 2012 vilvarmesentral ved Follum være etablert. Prosjektet vil gi leveranse både fra nord og syd iHønefoss, økt leveringssikkerhet og god energiutnyttelse. Når alle potensielle kunder ertilknyttet vil Hønefoss Fjernvarme kunne levere ca. 55 GWh.18

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20113 Generell informasjon om Ringerike kommuneEn rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde,type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side ogsåinnvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold.I dette kapitlet er faktorer som er relevante for energisystemet i Ringerike beskrevet.Dette fungerer som bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen ikommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for åillustrere utviklingen over tid.3.1 Geografi og klimaRingerike kommune ligger øst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i sør til Bærum, Holeog Modum, i vest til Krødsherad og Flå, i nord til Sør-Aurdal og i øst til Søndre Land,Gran, Jevnaker, Lunner og Oslo. Figur 3-1 viser kart over Ringerike kommune.Figur 3-1 Kart over Ringerike kommune /2/Samlet areal i kommunen utgjør 1 553 km 2 , og fordeler seg slik /3/ :• Dyrket mark: 80 km 2• Produktiv skog: 1 075 km 2• Annet landareal: 280 km 2• Vann: 118 km 219

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Ringerike er landets største skognæringskommune. 75 % av det totale arealet ikommunen er produktiv skog. Dette er langt høyere enn landsgjennomsnittet som er21 %. Andelen dyrket mark er 6 %, og på samme nivå som landsgjennomsnittet.Ringerike har et moderat innlandsklima med relativt kalde vintre og varme somre.Temperaturnormalen på årsbasis er 4,7 C. Forskjellen mellom kaldeste og varmestemånedsnormal er 24 C. Laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-årsperiode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hønefoss er –24 C. /4/ DUT brukes tilberegning av dimensjonerende varmebehov.3.2 BefolkningsstrukturPr 1.1.2011 var det 28 946 innbyggere i Ringerike kommune, det tilsvarer en økning på301 personer eller 0,5 % årlig siden 1.1.2009. Gjennomsnittlig årlig befolkningsendringmellom 2000 og 2011 har vært 0,3 %, mot 1,9 % i Hole og 0,9 % på landsbasis. Desiste to årene, siden 2009, har økningen vært enda større, med 0,5 % årlig vekst forRingerike, og henholdsvis 2,4 % og 1,3 % for Hole og Norge.I Norge bodde ca 80 % i tettbebygde strøk i 2011, samme andel som i Buskerud, menstilsvarende andel for Ringerike var 69 %. I Hole bodde 58 % i tettbebygde strøk. /5/Statistikken for de siste årene viser at andelen som er bosatt i tettbebygde strøk har øktrelativt sett med 0,4 % årlig i perioden 2000-2011. Siden 2009 har den relative økningenvært 0,7 %, noe som tyder på at sentraliseringen i Ringerike akselererer. I Holekommune var tilsvarende tall henholdsvis 1,4 % og 0,7 %, mens utviklingen pålandsbasis gir tallene 0,4 % og 0,3 %.3.3 BygningsmønsterI Tabell 3-1 er fordeling av bygningstyper i Ringerike i år 2010 vist, og sammenlignetmed situasjonen i Hole, Buskerud og Norge. Statistikken er hentet fra SSB, som årligkartlegger boligtyper ved hjelp av administrative registre.Type bygg Ringerike Hole Buskerud NorgeTotalt antall bygg 14329 2488 121211 2323925Eneboliger 62 % 77 % 59 % 52 %Rekkehus, tomannsbolig 19 % 13 % 21 % 21 %Boligblokker 12 % 6 % 15 % 23 %Forretningsbygg, bofellesskap 7 % 4 % 4 % 4 %Tabell 3-1 Bygningstyper i Ringerike, Hole, Buskerud og Norge, år 2010 /5/Som det framgår av Tabell 3-1 har Ringerike et bygningsmønster som ligner det manfinner i Buskerud. Sammenlignet med Hole kommune har Ringerike mindre andeleneboliger, men større andel flermannsboliger og leiligheter. På landsbasis er det enstørre andel rekkehus og leiligheter enn i Ringerike, fordi store byer påvirker resultatetmye.20

Tonn CO2 ekv/innb.Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20113.4 NæringsutviklingDet er bosatt omlag 14 700 yrkesaktive i Ringerike kommune, mer enn 4200 av disse erregistrerte utpendlere, mens det inkludert innpendlere er omtrent 14100 yrkesaktivemed arbeidssted i kommunen. /4/Tabell 3-2 viser sysselsatte personer fordelt etter næring og arbeidssted for Ringerike,Hole og Buskerud i år 2010. Det framgår av tabellen at flest arbeider innenfortjenesteytende næringer i Ringerike.Næring Ringerike Hole BuskerudTotalt 14124 2028 120881Jordbruk, skogbruk 2 % 6 % 2 %Sekundærnæringer 22 % 10 % 24 %Tjenesteytende næringer 37 % 29 % 37 %Off.adm., forsvar og undervisning 13 % 17 % 12 %Helse- og sosialtjenester 22 % 33 % 21 %Personlig tjenesteyting 3 % 5 % 3 %Tabell 3-2 Sysselsatte personer fordelt etter arbeidskommune og næring i 2010 /4/3.5 Lokale utslippFigur 3-2 illustrerer utviklingen i stasjonært klimagassutslipp pr innbygger for Ringerike,Hole og Buskerud i perioden 1991-2009. Utslipp fra mobile kilder (transport) er ikke tattmed. I figuren er de viktigste klimagassene (CO 2 , CH 4 og N 2 O) inkludert.3,53Klimagassutslipp stasjonære kilder,1991-20092,521,51RingerikeHoleBuskerud0,501991 1995 2000 2005 2008 2009Figur 3-2 Utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder i perioden 1991-2009 /5/SSB har endret oppbygging av statistikk-grunnlaget siden 2004- og det er vanskelig å fåfrem helt sammenlignbare tall.21

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011I perioden 1991-2009 har det i følge SSB vært reduksjon i klimagassutslippene prinnbygger fra stasjonære kilder i Ringerike med 26,7 %. I Hole kommune var tilsvarendereduksjon i samme periode 36,4 %, mens i Buskerud ble utslippene pr innbygger frastasjonære kilder redusert med 30,5 %. Reduksjonen i klimagassutslipp i Ringerikeskyldes primært reduserte CO 2 -utslipp blant husholdningene og industrien generelt.Figur 3-2 viser også at Buskerud har høyere utslipp av klimagasser pr innbygger ennRingerike kommune. Hole har lavest utslipp pr innbygger grunnet svært litenindustrivirksomhet og fordi de ikke har registrerte avfallsdeponier med utslipp avdeponigass.I Ringerike bidrar stasjonær forbrenning i industri- og husholdningssektoren mest tilutslipp av CO 2 . Deponigass fra avfallsdeponier er den største kilden til utslipp av CH 4 ,mens prosessutslipp fra landbruket er den største kilden til utslipp av N 2 O.Ved vurdering av CO 2 -utslipp er det viktig å skille mellom• utslipp ved forbrenning av fossilt brensel, som olje, petroleumsgass og lignende• utslipp ved forbrenning av ulike former for biomasse, som skogsved, flis, pelletsog avfall fra biomasse.I Ringerike og (Hole) er en stor del av CO 2 -utslipp til luft fra stasjonær forbrenningknyttet til forbrenning av biomasse som derved er en del av det naturligeforbrenningskretsløp.Omlegging til fjernvarme - miljøkonsekvenserEtablering av fjernvarme i Hønefoss sentrum har innvirkning på lokale miljøforhold.Fjernvarme har i stor grad erstattet anlegg med eldre oljefyrer, noe som gir en betydeligmiljøgevinst, både lokalt og globalt. Fjernvarme reduserer pr 2011 CO₂-utslipp med over5000.000 kg CO₂ per år sammenlignet med oljefyring, i tillegg til betydelig reduksjon avutslipp av sentrumsnært støv fra oljefyr.NILU (Norsk institutt for luftforskning) har gjort målinger av luftkvaliteten i Hønefosssentrum, og det er da påvist at grenseverdier for partikkelforurensing er blitt overskredetpå belastende dager. Kildene til støvutslipp er i hovedsak veitransport, vedfyring samtoljefyring.Fjernvarme – utslippTabell 3-3 viser utslipp til luft som følge av fjernvarme, sammenlignet med verdier gitt iutslipptillatelsen. Målinger er utført av Norsk Energi (lav effekt) og Det Norske Veritas(høy effekt), og viser at utslippsnivå ligger langt under krav satt i konsesjon. DNVgjennomførte 26.11.2010 en ny måling ved effekt på 5,2 MW, og også denne gangen låmåleverdiene under konsesjonskravene.MåleparameterStøvMålt støvkonsentrasjon img/Nm³ t.g. v/ 11 % O₂Høy last – 7.5 MW (midleteffekt ved måling 11.02.09)70Målt støvkonsentrasjon img/Nm³ t.g. v/ 11 % O₂Lav last – 1,7 MW (midleteffekt ved måling 29.03.07)17Konsesjonskrav img/Nm³ t.g. v/11 % O₂100CO696225NOx146121250Tabell 3-3 Utslipp av klimagasser fra Fjernvarme – i forhold til konsesjonskrav22

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Hønefoss Fjernvarme renser avgassene fra varmesentralen med en multisyklon og etskrubberanlegg (vaskeanlegg). Dette bidrar til lave utslipp av støv, samt maksimalutnyttelse av energi i brensel. Det er også inngått avtale med Lindum om deponering avaske fra forbrenning.Tildekning av avfallsdeponier - miljøkonsekvenser17 % av klimagassutslippet i Ringerike i år 2009 skyldes utslipp av CH 4 fraavfallsdeponier. Det er i dag to avfallsdeponier som ligger innenfor Ringerike kommune.Trollmyra avfallsdeponi ligger på grensen mellom Ringerike og Jevnaker, og tar imotavfall fra flere kommuner i regionen. Et gammelt hoveddeponi ble lagt ned i 2009, oganlegget mottar i dag ikke-nedbrytbare masser til et mindre, nytt deponi, samtvåtorganisk avfall til utråtning i et biogassanlegg.Kommunen har også et nedlagt deponi på Tyrimyra, der det fortsatt produseresdeponigass. Begge disse deponiene har anlegg for oppsamling og energiutnyttelse avgassen. Grunnen til at Ringerike kommune likevel har et høyt deponigassutslippforventes å være at slike oppsamlingsanlegg normalt bare samler 30-50 % av den totaledeponigassproduksjonen /6/.Tildekning av deponiet, og forbedring av gassbrønnene på Trollmyra er fullført i 2011, ogman regner med at dette har gitt en reduksjon av utslippene på omtrent 25 %,sammenlignet med situasjonen før tildekking.Figur 3-3 nedenfor viser lokale utslipp til luft pr innbygger fra energiproduksjon(stasjonær forbrenning) og prosessutslipp i år 2008. Energiproduksjon omfatter ihovedsak fyringskjeler som produserer varmt vann eller damp, samt direktefyrte ovnersom produserer varme til boligformål eller industriprosesser. Prosessutslippene iRingerike skyldes i all hovedsak industri.10Lokale utslipp 200886420NOx kg/innbygger CO 10 kg/ innbygger Svevestøv 10kg/innbyggerRingerikeHoleBuskerudFigur 3-3 Lokale utslipp til luft fra stasjonær forbrenning, 2008 /5/Som det framgår av Figur 3-3, er utslippet av svevestøv fra energiproduksjon i Ringerikenoe høyere enn i Hole og Buskerud. Vedfyring står for 75 % av dette, mensprosessutslipp fra industri i hovedsak utgjør den resterende andelen. Utslipp avsvevestøv er av stor betydning for den lokale luftkvaliteten i større befolkningssentra.Utslippet av NOx, som bidrar til både sur nedbør og luftveisproblemer, er betydelighøyere i Ringerike enn i Hole, men lavere enn i Buskerud. Utslipp fra industrien erhovedkilden til dette i Ringerike. Da industrien er spredt på en rekke næringsområderrundt Hønefoss og andre steder, er dette ikke den største utfordring for befolkningen.Utslipp fra trafikken er viktigere enn industrien.23

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Vedfyring er den største kilden til CO-utslipp fra energiproduksjon, men også oljefyringog forbrenning i industrien bidrar. Ringerike har høyere CO-utslipp pr innbygger ennbåde Hole og Buskerud.I forhold til tall fra 2004 er det en tydelig reduksjon i CO-utslipp pr. innbygger, selv omverdien fortsatt er relativt høy. Reduksjonen kan antagelig forklares med effekten avfjernvarmeanlegget i Hønefoss, som har bidratt til sterk reduksjon av CO-utslipp i byen.Dette påvirker også verdiene for Ringerike totalt. Fullt utbygget vil fjernvarmeanleggetstå for nær 15 % av totalt stasjonært energiforbruk i Ringerike, og man kan derforforvente en ytterligere reduksjon i utslipp til luft i området.24

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20114 Infrastruktur for energiI dette kapitlet er den primære infrastrukturen for energi i Ringerike kartlagt ogbeskrevet. I beskrivelsen av kraftnettet er det i hovedsak sett på helekonsesjonsområdet til Ringeriks-Kraft under ett (Ringerike og Hole kommune). Grunnentil dette er at kraftnettet i Ringerike og Hole er bygd som en helhet, og uavhengig avkommunegrensene, og som følge av dette finnes det begrenset statistikk pr kommune. Ide tilfeller det finnes separat statistikk er dette presentert.Hønefoss Fjernvarme AS (HFV) drifter og videreutvikler fjernvarmeanlegget i Hønefoss.Det finnes også noen mindre nærvarmesystemer i Ringerike, bl.a. på Hvalsmoen.Omfanget av vannbåren varme i kommunen er undersøkt for å kartlegge grad avenergifleksibilitet i bygningsmassen. Vannbåren varme er en distribusjonsmåte forenergi, der energiproduksjonen kan baseres på en rekke ulike kilder.Distribusjon av petroleums- og biobrenselprodukter frem til sluttbrukere skjer normalt fraproduksjonsanlegg eller regionale/lokale mottaksanlegg, og frem til den enkeltesluttbruker via biltransport på vei. Dette er en del av infrastrukturen for energi ikommunen, men det er ikke videre beskrevet.4.1 ElektrisitetDet norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer (skissert i figuren under):• Sentralnettet - er landsdekkende nett som har som funksjon å knyttesammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kV, 300 kV samtnoe 132 kV.• Regionalnettet - er bindeledd mellom sentralnettet ogdistribusjonsnettet. Spenningsnivået er mellom 132 kV og 45 kV.• Distribusjonsnettet - har som funksjon å distribuere energien frem tilsluttbruker, innen et gitt område. Spenningsnivået er opptil 22 kV.Ringeriks-Kraft innehar områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett, dvs.strømnett med spenning over 1 kV opp til og med 22 kV i Hole og Ringerike kommune.Det elektriske høyspente distribusjonsnettet i området består hovedsakelig av kabel- ogluftnett på 11 kV og 22 kV.Figur 4-1 Oppbygning av det norske kraftsystemet /1/25

Maks.last [MW]Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011BelastningsutviklingFor å vurdere belastningsutviklingen i forsyningsnettet til Ringeriks-Kraft er det tattutgangspunkt i lastflytberegningene som ble utført i forbindelse med Kraftsystemplan-97/8/. Det ble det da foretatt nettanalyse for perioden 1996-2015, forutsatt en årliglastøkning (effektøkning) på 1,5 % i hele forsyningsområdet.I Figur 4-2 er forventet maksimallast fra Kraftsystemplan-97 sammenlignet med denreelle maksimallasten (ikke temperaturkorrigert) i perioden 1996-2008. Det er ikke muligå presentere egen maksimallast for hver av kommunene Ringerike og Hole. Det skyldesat Ultvedt innmatingsstasjon som i en normal situasjon forsyner hele Hole kommune,også forsyner deler av Ringerike.160Belastningsutvikling el.nett14012010080Reell lastForventet last60201020092008200720062005200420032002200120001999199819971996Figur 4-2 Sammenligning av forventet og reell lastutvikling i el. nettet 1996-2010 /7/Det fremgår av grafen at den reelle maksimale lasten i nettet varierer fra år til år. Dettehar sammenheng med kraftprisene og utetemperaturen. Enkelte år har den reelle lastenligget betydelig høyere enn den antatte, mens den andre år har ligget lavere enn denforventete lasten. Gjennomsnittet av den reelle maksimallasten over perioden 1996-2010er 122 MW, mens gjennomsnittet av den antatte maksimallasten er 128 MW i sammeperiode. Lasten har imidlertid gjennom hele perioden ligget godt under den forventetemaksimallast i år 2015, som er 150 MW. Kapasiteten i transformator-/innmatingsstasjonene i Ringerike og Hole er ca. 200 MW.De fleste reinvesteringene som gjøres i det elektriske forsyningsnettet er begrunnet utfra hensyn til leveringspålitelighet, leveringskvalitet og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet)hjemlet i tekniske forskrifter.Nyinvesteringer i nettet initieres av nye kunder som etablerer seg i forsyningsområdet. Itillegg initieres reinvesteringer i nettet av eksisterende kunder med behov for økteffektuttak.26

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011ReinvesteringsbehovI perioden 1990-2005 er det investert for 217 mill.kr i nettet, dette omfatter bådereinvesteringer og nyinvesteringer. Til sammenligning er det i perioden 2006-2010investert for 199 mill. kr i nettet og dette er en betydelig økning i forhold til tidligere årsinvesteringer. Av dette er 149 mill. kr brukt på reinvesteringer og 50 mill. kr ernyinvesteringer som er kundefinansiert.En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettetholder relativt god kvalitet og satsingen i 2006-2010 har etter hvert fått ønsket effektved at det observeres reduksjon i antall driftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Menpå grunn av alderssammensetningen i nettet er det behov for vesentlige investeringerogså de kommende år. Imidlertid vil det søkes om å stabilisere reinvesteringen i nettetmot et noe lavere nivå for perioden 2011-2020 enn hva som er gjort i for 2006-2010.Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nett at det årlige investeringsbudsjettet skalstyrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikke langsiktige investeringsplaner i nettetbeskrives i energiutredningene.LeveringspålitelighetSluttbrukeren av energi setter ikke bare krav til tilfredsstillende kapasitet, men ogsåleveringspålitelighet (tilgjengelighet) og leveringskvalitet (spenningskvalitet) er viktig.Sentrale faktorer som påvirker leveringspåliteligheten er reserveforhold, mekanisktilstand og rullerende vedlikehold i nettet. Ringeriks-Kraft har oppdatert planen for detrullerende vedlikeholdet og påstartet den nye syklusen i 2008.Ringeriks-Kraft har følgende strategi til leveringspåliteligheten i Ringerike og Hole iperioden 2010 – 2015:Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd pr kunde i gjennomsnitt på inntil 7 %over landsgjennomsnittet korrigert for Hafslund (Oslo).Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd pr kunde på landsgjennomsnittetkorrigert for Hafslund (Oslo).Gjennomsnittlige årlige avbruddskostnader på 80 % målt i forhold til egnekostnader i 2008.KILE er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengdersom går tapt ved strømavbrudd, dvs. avbruddskostnader. KILE-ordningen vildifferensiere leveringspålitelighet ut fra økonomiske kriterier.I Figur 4-3 er det vist feil- og avbruddstatistikk i høyspentnettet i Ringerike og Hole iperioden 1999-2010. 100 % tilgjengelighet innebærer ingen strømavbrudd i løpet av detaktuelle året. Avbrudd inkluderer både planlagte (varslede) og ikke planlagte (ikkevarslede) avbrudd i høyspentnettet. Den lokale avbruddsstatistikken er sammenlignetmed nasjonal statistikk. Avbruddsstatistikk pr. kommune finnes bare fra år 2002.27

TilgengelighetLokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011100,00 %Leveringspålitelighet i el. nettet99,95 %Ringerike ogHole kommuneHele landet99,90 %RingerikeHole99,85 %201020092008200720062005200420032002200120001999Figur 4-3 Avbruddstatistikk for Ringerike og Hole, samt for hele landet, 1999-2010 /1, 7/Det framgår av Figur 4-3 at leveringspåliteligheten til strømnettet i Ringerike og Holegenerelt er høyt. Hole viser en nedgang fra 2005 til 2007. Dette skyldes enkelthendelserog da overført energi i nettet i Hole er lavt, blir statistikken tydelig påvirket avenkelthendelser. Ringeriks-Kraft har iverksatt flere tiltak i Hole for å forbedre denneleveringspåliteligheten noe som gjenspeiles i stigende leveringspålitelighet i Hole for2008-2010. Tilgjengelighet på 99,99 % i Hole tilsvarer avbruddstid på 1,3 timer pr år.De sentrale strøk har generelt noe bedre leveringspålitelighet enn utkantstrøk. Detteskyldes blant annet høy kabelandel og lite omkringliggende skog i sentrale strøk.Utkantområder med krevende naturgitte rammevilkår og eldre nett opplever størreavbruddshyppighet. KILE-ordningen med avbruddskostnader innebærer et sterkereøkonomisk incentiv til høy leveringspålitelighet i sentrale strøk med høyt forbruk.Antall avbrudd i høyspentnettet i Ringerike og Hole har ligget i størrelsesorden 125-175pr år. Av disse er 50-100 ikke varslede, mens de resterende er planlagte utkoblingergrunnet vedlikeholdsarbeid m.m.Ringeriks-Kraft vil generelt i større grad vurdere om arbeid i nettet skal gjøres med driftpå nettet (AUS – arbeid under spenning) for å redusere antall planlagte utkoblinger.Dette vil bli en vurdering mellom økte kostnader med arbeidet i nettet opp mot reduserteKILE-kostnader. Denne vurderingen vil bli gjort for både vedlikeholdsarbeid ogreinvesteringer i strømnettet.Værforhold har vesentlig innvirkning på feilstatistikken i nettet, og det resulterer ivariasjon fra år til år. Nettets fysiske tilstand, omkringliggende terreng, omfang avvedlikeholdsarbeid er andre faktorer som påvirker leveringspåliteligheten.28

Ant. avbrudd pr. kundeLokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Antall avbrudd pr. kunde54,543,532,521,510,50LandsgjennomsnittBuskerudRingerike og HoleFigur 4-4 Antall avbrudd pr. kunde pr. år, 2003-2010 /1, 7/Figuren over viser antall avbrudd pr kunde pr. år. Dette gjelder både planlagte (varslede)og ikke planlagte (ikke varslede) avbrudd. Enkelthendelser i nettet, særlig i Holekommune i 2007 medførte at antall avbrudd pr kunde lå langt over landsgjennomsnittet.Det ble iverksatt flere tiltak i strømnettet og dette gjenspeiles i en reduksjon i antallavbrudd pr kunde for 2008-2010.ReserveforholdRingeriks-Krafts høyspente fordelingsnett har generelt god reserve. Selv om enkelte avtransformator-/innmatingsstasjonene i området ikke har transformatorreserve, er detstort sett gode muligheter for oppdekking fra omkringliggende transformatorstasjoner.Etter etableringen av Eikli transformatorstasjon i år 2001 fikk også store deler avHønefoss sentrum mulighet for tosidig innmating. Dette gir rimelig godforsyningssikkerhet ved eventuelle feilsituasjoner.BeredskapRingeriks-Kraft AS har utarbeidet en beredskapsplan i henhold til instruks gitt avKraftforsyningens Beredskapsorganisasjon (KBO). Det er også gjennomført et relativtomfattende prosjekt ved Ringeriks-Kraft som går på fysisk regulering i nettet iberedskapssituasjoner. Ringeriks-Kraft har også vært bidragsyter i en Risiko- ogsårbarhetsanalyse for Ringerike og Hole kommune.Ringeriks-Kraft har utarbeidet alternativer for strømrasjonering som angir hvilke sonersom kan utkobles til hvilken tid, og hvem som er ansvarlig personell. Dette fungerer somunderlag for kommunens beredskapsarbeid.Ringeriks-Kraft har til enhver tid én person på vakt ved driftsentralen som tar imotmeldinger om feil i nettet, og vurderer relevante tiltak. Det er fire montørvakter iberedskap og klare til utrykning ved eventuelle feilsituasjoner. Er feilene av en slik art atdet krever ytterligere ressurser, har Ringeriks-Kraft personell tilgjengelig på kort varsel.LeveringskvalitetElektrisitetens kvalitet er viktig for at elektrisk utstyr og apparater skal fungeretilfredsstillende. Kvaliteten avgjør anvendeligheten til elektrisiteten. Redusertleveringskvalitet kan medføre feilfunksjon, havari og økonomisk tap for alle som ertilknyttet kraftsystemet. De fleste elektriske apparater vil imidlertid fungeretilfredsstillende med et visst avvik i spenningskvaliteten.29

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011En forskrift om leveringskvalitet utarbeidet av NVE trådde i kraft 1. januar 2005.Forskriften klargjør ansvarsforholdet mellom nettselskap og nettkunder knyttet tilavbruddsforhold og spenningskvalitet i nettet.Forskriften stiller krav til at den/de som er årsak til redusert spenningskvalitet, skalutbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Nettselskapene skal overvåke kvaliteten i sitteget nett.Det er en rekke forhold som kan påvirke leveringskvaliteten. Kortslutninger, jordfeil,inn/utkopling av store laster, lynnedslag, elektrisk utstyr i industrivirksomhet, m.m.Tiltak i både nettet og hos den enkelte sluttbruker er viktig med tanke på å sikretilfredsstillende leveringskvalitet for alle nettkunder. Ringeriks-Kraft gjennomførerplanmessig vedlikehold og gjør reinvesteringer i nettet for å sikre en stabil og sikkerstrømforsyning med tilfredsstillende kvalitet. Aktuelle tiltak hos sluttbrukere er blantannet installering av overspenningsvern, filtre, UPS (avbruddsfri strømforsyning),nødaggregat m.m.30

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20114.2 FjernvarmeGenereltTeknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbyggog andre forbrukere fra en sentral varmekilde via et eksternt rørnett, kalles fjernvarme.Varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann.Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fraavfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Fjernvarme kan ogsåproduseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, petroleumsgass, olje, biobrensel ogkull.Vilkårene for etablering av fjernvarme er normalt best i de store byene, med høy tetthetav energikrevende kunder.Sammenlignet med andre skandinaviske land benyttes fjernvarme i liten grad i Norge.Fjernvarmedistribusjon i HønefossNVE ga i 2002 konsesjon for etablering av fjernvarme i Hønefoss til Ringerike kommune.I år 2003 ble denne konsesjonen overdratt til Vardar AS. Konsesjonens varighet er til år2032.Vardar leverte i 2005 og 2006 varme fra provisoriske anlegg til fremtidigefjernvarmekunder. Leveransene fra fjernvarmesentralen startet opp høsten 2006.Hønefoss Fjernvarme AS ble etablert i 2007 som et 100 % eiet datterselskap av VardarAS.I januar 2011 fikk fjernvarmeprosjektet i Hønefoss et tilskudd gjennom Enovasenergifond på 9,9 mill. kr, i forbindelse med etablering av nett nord for Hønefoss bro. Tilsammen har det blitt utbetalt omtrent 25 mill. kr. i prosjektstøtte siden første tilskudd i2002. Tilskuddene tilsvarer et kundegrunnlag på 56 GWh.I 2009 leverte Hønefoss Fjernvarme ca. 20 GWh energi, og i 2011 ble det levert 27,4GWh (25 GWh varme og 2,4 GWh kjøling). Når det estimerte kundepotensialet errealisert vil det leveres ca. 55 GWh energi pr. år.I 2011 var ca. 140 varmekunder og 10 kjølekunder tilknyttet nettet. De størsteforbrukerne av fjernvarme er offentlige bygg (Ringerike sykehus, Statens kartverk,Høgskolen i Buskerud og div. anlegg eiet av Ringerike kommune og Buskerudfylkeskommune). Denne kundegruppen står for ca 60 % av den totale energileveransen.Næringsbygg, borettslag og leilighetsbygg står for ca 40 % av energiforbruket. Privatehusholdninger utgjør således en minimal andel av energiforbruket, til tross for at det erpåkoblet et betydelig antall husstander.31

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011I 2011 ble det levert ca 2,4 GWh fjernkjøling, der HV-plast (kjøling benyttes iproduksjonen av plastkomponenter) og Statens kartverk (komfortkjøling og kjøling avdatarom) utgjør de største kundene.Pr 2011 er det lagt ca. 40 km medfjernvarmerør pluss eget kjølenett i sentrumog på Hvervenmoen.I tillegg til hovednett for fjernvarme er det i2011 2 satellittanlegg/nærvarmeanlegg derdet leveres vannbåren energi fra lokaleinstallasjoner. Disse anleggene er basert påstrøm som primærlast og olje somspiss/reservelast. Anleggene vil knyttes tilfjernvarmenett når trase frem til disse eretablert. Dette gjelder for Almemoen og Hov.Totalt utgjør disse anleggene leveranser påca 3 GWh per år.Traseen i dag går fra Hvervenmoen innomRingerike Sykehus, og følger så i hovedsakOsloveien, og ble i 2011 ført over HønefossBru. Langs traseen går det avstikkere til Eikli,Høgskolen i Buskerud (HiBu), Schongslunden,Hvelven samt ulike deler avsentrumsområdet. Ny trasè i som ble satt idrift i 2011 følger Hønengata, Krokenveien oginn til fyrhus på Follum.Figur 4-5 Skisse av fjernvarmesystemet iHønefoss, /35/Det er lagt rør for fjernkjøling på Hvervenmoen og i sentrum (3 satelittanlegg), sammenmed fjernvarmerørene i disse områdene. Omfanget av fjernkjølingssystemet utvidesstadig.TilknytningspliktMed hjemmel i Plan- og bygningsloven vedtok Ringerike kommunestyre i 2005 entilknytningsplikt til fjernvarme. Tilknytningsplikten omfatter følgende bygninger innenforkonsesjonsområdet:• Nye bygninger over 1000 m2 bruksareal, eller flere nye bygninger med samletutbygging over 1000 m2.• Eksisterende bygninger over 1000 m2 bruksareal hvor det skal foretas enhovedombygging.I vedtekten om tilknytningsplikt til fjernvarme står det at bygninger/kunder somomfattes av tilknytningsplikten, ikke skal betale tilknytningsavgift eller andre faste årligeavgifter i sammenheng med tilknytningsplikten. Alle kostnader med å få fjernvarmerørinn i bygg, samt komplett kundesentral med ferdige stusser for tilkopling, holdes avfjernvarmeselskapet. Tilknytningsplikt betinger at bygget/kunden installerer enenergifleksibelt oppvarmingssystem som er tilrettelagt for tilknytning til fjernvarme.Denne kostnaden skal holdes av utbygger. Tilknytningsplikten innebærer ikke enbruksplikt av fjernvarmen. Vedtekten regulerer for øvrig ikke tilknytningspliktensvarighet.32

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20114.3 Bygninger med vannbåren varmeVannbåren varme er en distribusjonsform for energi. Det er en energifleksibeldistribusjonsmåte fordi den ikke er bundet til én energikilde/energibærer.Omfanget av vannbåren varme i Ringerike kommune gir et bilde av energifleksibiliteten ibygningsmassen. For utbyggingsområder utenfor HFVs konsesjonsområde, med høytetthet av bygg med vannbårne systemer og betydelig varmebehov, bør etablering av etfelles varmedistribusjonsnett (nærvarme) vurderes.Det er i dag ikke mulig å gi en full oversikt over omfanget av vannbårneoppvarmingssystemer i kommunen, men det finnes noe tilgjengelig statistikk påområdet.BoligerI Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB /5/ er det presentert energiteknisk informasjonom boligene i hver kommune i landet.Det fremgår av statistikken at 17 % av boligene i Ringerike har vannbårentoppvarmingssystem i hele eller deler av boligen. Tilsvarende tall for Buskerud er 12 %.Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten befinner seg.Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. Pålandsbasis er det 35-40 % av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbårenvarme. De fleste av disse vannbårne systemene har elektrisitet som oppvarmingskilde./9/Ny folke- og boligtelling blir gjennomført i løpet av 2011, og i forbindelse med denne vildet foreligge oppdaterte tall for energiteknisk informasjon om norske boliger.Andre byggRingeriks-Kraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldigkraft). Kunder med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og defleste kundene på denne nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrtreserve. Med unntak av enkelte industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming avvannbårne systemer for oppvarming av næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker,etc.I Ringerike kommune er det i juni 2011 76 kunder med kjelekraft. /7/I tillegg til kunder med kjelekraft, finnes det en del andre større bygg i Ringerikekommune som har energifleksible oppvarmingssystemer. Det gjelder for eksempel byggmed varmepumper, brenselfyrte kjeler, fjernvarme, m.m.33

GWhLokal energiutredning for Ringerike kommune - 20115 Stasjonær energibrukI dette kapitlet er energibruk til stasjonære formål i Ringerike kartlagt. Fra SSB er toulike statistikktabeller lagt til grunn. En tabell gir kommunedelt forbruk av fossilt brensel,avfall og biobrensel for årene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005, mens en annen tabell girtilsvarende data for perioden 2006-2009. Tall fra de to ulike statistikkene er ikkenødvendigvis helt sammenlignbare, fordi ny informasjon de senere årene kan ha gitt nyefordelingsnøkler for tallene i ulike kommuner.SSBs statistikk er beregnet ut fra nasjonale tall, og fordelt pr kommune vha. relevantbakgrunnsstatistikk. Det forventes derfor at statistikken synliggjør trender som har værtfelles for store deler av landet. Statistikken skal også fange opp lokale trender, men detvurderes som usikkert hvorvidt alle lokale forhold fanges opp i SSBs statistikk. I detilfeller der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSBikke stemmer, har Ringeriks-Kraft gitt SSB beskjed om avvik, og om mulig korrigertstatistikken.Ringeriks-Kraft har statistikk over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune.Figurene i kapittel 5 er ikke temperaturkorrigert, og forbruket som er vist for derespektive årene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Særlig vil år med storeklimaavvik gi utslag som det kan være grunn til å ta høyde for. Eksempelvis var 2000 og2005 år med spesielt varmt vær. Utviklingstrendene som er vist ville imidlertid vært desamme dersom man hadde temperaturkorrigert dataene.5.1 Total stasjonær energibrukFigur 5-1 under viser den totale stasjonære energibruken i Ringerike kommune for årene1991, 1995, 2000, og 2004-2009, fordelt etter ulike energibærere. I elektrisitet er ikkeforbruket ved Follum medtatt, da dette ikke leveres gjennom Ringeriks-Kraft sitt nett.1200,01000,0800,0600,0Total stasjonær energibrukElektrisitet Biobrensel Olje/parafin Gass400,0200,00,01991 1995 2000 2004 2005 2006 2007 2008 2009Figur 5-1 Energibruk i Ringerike 1991-2009, fordelt etter energibærer. /5,7/Den totale stasjonære energibruken i Ringerike økte fra 663 GWh i 1991 til 909 GWh i2009. Økningen var i gjennomsnitt 1,8 % pr år. Korrigert for befolkningsutviklingen varøkningen 1,5 % pr år.34

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Siden 2005 har den stasjonære energibruken i kommunen endret seg svært lite.Elkraftforbruket i Ringerike økte i snitt med 1,0 % hvert år fra 1991 til 2009, og var i år2009 på 508 GWh (ca. 1100 GWh når Norske Skog Follum tas med).Forbruket av olje og parafin falt med 5,6 % årlig i samme periode, og var i 2009 på 40GWh. Siden 2005 har årlig reduksjon vært på hele 14 %, og etter et stort forbruk i 2006,har olje- og parafinbruken de siste årene falt til et lavere nivå enn tidligere, og det erfortsattt synkende.Bruken av petroleumsgass i Ringerike har økt svært mye i perioden, fra 0,5 GWh i 1991til 9,2 GWh i 2009, som er foreløpig rekord. Gassforbruket utgjorde i 2009 1,0 % av dettotale forbruket.Forbruket av biobrensel har ifølge SSB gjennomsnittlig økt med 6 % årlig i perioden1991-2009, og var i 2009 på 356 GWh. Siden 2005 har imidlertid bruken av biobrenselblitt redusert.I år 2009 utgjorde elektrisitet 55 % av all stasjonær energibruk i Ringerike, når NorskeSkog Follum unntas. Biobrensel utgjorde 39 %, olje og parafin 4 % menspetroleumsgassforbruket utgjorde 1 % av det totale. I Hole kommune utgjorde elkraftforbruket 77 %, biobrensel 17 % og olje 5 % av den totale stasjonære energibruken.For å få bedre grunnlag for vurdering av ulikheter mellom Ringerike og andre områder,er det etablert felles indikatorer for energibruken. I Tabell 5-1 nedenfor er energibruken ihusholdningssektoren pr husholdning beregnet for Ringerike, Hole, Buskerud og for helelandet.Energibruk i husholdning[MWh/husholdning] Ringerike Hole Buskerud NorgeElektrisitet 18,5 23,4 18,7 17,0Fossil energi 1,1 1,0 0,9 0,9Biobrensel 6,3 7,1 5,2 3,4Totalt 25,8 31,4 24,8 21,1Tabell 5-1 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr husholdning, år 2009Som det fremgår av tabellen er energibruken i husholdningssektoren pr husholdning iRingerike ganske nær gjennomsnitt for Buskerud. Sammenlignet med Hole skyldes detteblant annet større andel leiligheter med få beboere. I Hole er det flere eneboliger, ogdette innebærer høyere energibruk pr husholdning. På landsbasis er andelen leiligheterog rekkehus enda større enn i Ringerike og Buskerud, og dette resulterer i lavereenergibruk pr husholdning.35

GWhLokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011I Tabell 5-2 nedenfor er energibruken i husholdningssektoren pr innbygger beregnet forRingerike, Hole, Buskerud og for hele landet.Energibruk i husholdning[MWh/innbygger] Ringerike Hole Buskerud NorgeElektrisitet 8,5 9,6 1 8,3 7,6Fossil energi 0,5 0,4 0,4 0,4Biobrensel 2,9 2,9 2,3 1,5Totalt 11,9 12,9 11 9,4Tabell 5-2 Stasjonær energibruk i husholdningssektoren pr innbygger, år 2009Tabell 5-2 viser at den totale stasjonære energibruken i husholdningssektoren prinnbygger i Ringerike er lavere enn i Hole, men høyere enn i Buskerud og på landsbasis.Det er en relativt stor økning i elektrisitetsforbruket pr innbygger i Ringerike siden 2004.5.2 ElektrisitetFigur 5-2 viser oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Ringerike og Hole kommune iperioden 2003-2010.Statistikken over elektrisitetsforbruket i Ringerike og Hole kommune er fordelt ut i frafølgende nettariffgrupper til Ringeriks-Kraft: husholdning og jordbruk, hytter ogfritidshus, mindre næring, næring og uprioritert.600Forbruk av elektrisitet500400300200100UprioritertNæringMindre næringHytter og fritidshusHusholdning og jordbruk02003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figur 5-2 Forbruk av elektrisitet fordelt på grupper, 2003-2010, ikke temperaturkorrigert. /7/Husholdninger, jordbruk, hytter og fritidshus står i perioden 2003-2010 i gjennomsnittfor 43 % av det totale elektrisitetsforbruket, mindre næring 16 %, næring 29 % oguprioritert 12 %.1 Tall fra 2004 er brukt, fordi tallet fra SSBs statistikk ikke stemmer.36

GWhLokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Andelen av forbruket som er uprioritert overføring (tilfeldig kraft) varierer fra år til år, oger spesielt avhengig av prisutviklingen på strøm i forhold til øvrige energibærere. Etter entopp for uprioritert strøm i 2007, har forbruket innenfor denne kategorien de siste treårene stabilisert seg på litt over 60 GWh. Dagens ordning med uprioritert tariff vilforsvinne fra 1.7.2012. Til erstatning blir det opprettet en ny fleksibel tariff fra 1.1.2012.Statistikken presentert i dette kapittelet omfatter kun kraftuttak fra distribusjonsnettet,dvs. opptil 22 kV. Norske Skog Follum har kraftuttak direkte fra regionalnettet som eiesav Energiselskapet Buskerud. Forbruket på Follum inngår derfor ikke i statistikkenpresentert over.5.3 Olje og parafinFigur 5-3 viser oversikt over forbruket av olje og parafin i Ringerike kommune for årene1991, 1995, 2000, og 2004-2009.120,0100,080,060,0Forbruk av olje/parafinHusholdninger Industri Tjenesteyting Primærnæring40,020,00,01991 1995 2000 2004 2005 2006 2007 2008 2009Figur 5-3 Bruk av olje og parafin i Ringerike fordelt etter sektor. /5/I 1991 var forbruket av olje og parafin 113 GWh, mens det i 2009 hadde sunket til 40GWh, en reduksjon på 64 %. Nesten all reduksjon har skjedd i husholdnings- ogindustrisektoren, begge med reduksjoner på rundt 75 %. Etter en topp i 2006 harforbruket de seneste årene falt til et lavere nivå enn i perioden 1991-2005, og er stadigsynkende. Toppen i 2006 skyldes særlig industrisektoren, som på grunn av særlig høyestrømpriser kan ha foretatt en overgang til oljeforbruk.Mens husholdningene, industri og tjenesteytingssektoren sto for henholdsvis 41 %, 34 %og 24 % av olje- og parafinforbruket i 2005, har dette bildet nå snudd. I 2009 utgjordeforbruk i tjenesteytingssektoren hele 41 %, mens husholdninger og industri bruktehenholdsvis 34 % og 23 %. Tatt i betraktning at tjenestesektoren dette året sto for 22 %av det totale forbruket, er dette et høyt tall, og utviklingen tydeliggjør attjenesteytingssektoren i liten grad har redusert sitt forbruk av fossile brensler.37

GWhLokal energiutredning for Ringerike kommune - 20115.4 BioenergiFigur 5-4 viser oversikt over bruken av bioenergi i Ringerike kommune for årene 1991,1995, 2000, og 2004-2009.500,0400,0300,0Forbruk av biobrenselIndustri Husholdninger Tjenesteyting200,0100,00,01991 1995 2000 2004 2005 2006 2007 2008 2009Figur 5-4 Bruk av bioenergi i Ringerike fordelt etter sektor./5/Ifølge SSB var bioenergibruken i år 2009 i Ringerike på 356 GWh, hvilket er en økning påi snitt 6 % hvert år siden 1991. Biobrenselforbruket var imidlertid enda større i perioden2005-2007, da det lå på over 400 GWh.Husholdninger stod for 23 % av bioenergibruken i 2009. Biobrenselbruk ihusholdningssektoren består i hovedsak av vedfyring.I 2009 var forbruket av biobrensel i tjenesteytingssektoren neglisjerbart, og industrien iRingerike sto for det resterende forbruket av bioenergi, 77 %. Dette tilsvarer 276 GWh,og omfatter også forbruk ved Norske Skog Follum.Bioenergi er et omfattende begrep, og inkluderer all forbrenning av organisk materiale.Bioenergi omfatter derfor både biogass fra renseanlegg og deponigass fraavfallsdeponier, samt alt forbruk av ved, flis, pellets og lignende.38

GWhLokal energiutredning for Ringerike kommune - 20115.5 Petroleumsgass (LPG)Forbruk av gassHusholdninger Industri Tjenesteyting10,08,06,04,02,00,01991 1995 2000 2004 2005 2006 2007 2008 2009Figur 5-5 Bruk av petroleumsgass i Ringerike fordelt etter sektor. /5/Ifølge SSB ble det i år 2009 forbrukt 9,2 GWh LPG (propan) i Ringerike. Detterepresenterte en stor økning fra de foregående årene. Mens forbruket av petroleumsgassi 2005 hovedsakelig skjedde i husholdning og tjenesteyting, var det i 2009 industriensom var viktigste forbruker, med 6,5 GWh. Ettersom tallene for denne energibæreren erså små, og dataene er beregnet med nasjonale tall som basis, knytter det seg forholdsvisstor usikkerhet til statistikken.39

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116 Fornybare energikilderFornybare energikilder omfatter i denne sammenheng:Bruk av fornybar energi for produksjon av elektrisitet og termisk energi(oppvarming og kjøling)I dette kapittelet er de mest vanlige fornybare energikildene presentert. I tillegg erkommunens status og evt. planer innenfor de enkelte teknologiene/områdeneoppsummert.Det skilles mellom fornybare og ikke fornybare energikilder.Fornybare energikilder har sitt utspring i sola og kretsløpet på jorda, og er energikildersom er ”evigvarende”. Vind, sol, vann, bergvarme og biomasse (såfremt avvirket masseikke overgår tilgangen) er eksempler på fornybare energikilder. Forbrenning av organiskavfall og deponigass regnes som bioenergi, og er derfor også fornybare energikilder.Såkalte ikke fornybare energikilder er de fossile kildene som kull, olje ogpetroleumsbasert gass.6.1 Energiflyten i RingerikeI Figur 6-1 er det vist en prinsippskisse av energiflyten i Ringerike kommune. Figurenillustrerer hvordan den stasjonære energibruken i Ringerike dekkes, sett i forhold til lokalog ekstern energitilgang.Det totale kraftforbruket i Ringerike, inkludert forbruket til Norske Skog Follum, overgården lokale vannkraftproduksjonen. Det innebærer at Ringerike er nettoimportør av kraft.Dette er illustrert i figuren gjennom ekstern kraftproduksjon fra kildene vann, vind,naturgass, kull og kjernekraft. Det importeres i tillegg olje og petroleumsgass, sombrukes til varmeproduksjon.I Ringerike er det også en rekke lokale energiressurser. De lokale bioenergiressursenebrukes både innenfor og utenfor kommunegrensen. Det samme gjelder avfall, deponigassog biogass. Det er anlegg for utnyttelse av deponigass i Ringerike (Tyrimyra) somproduserer varme. Avfallsdeponiet Trollmyra, som ligger på grensen mellom Ringerike ogJevnaker, produserer både kraft og varme.Det finnes også mindre lokale anlegg for utnyttelse av solenergi. En del hytter harsolceller for produksjon av elektrisitet. Mange bygg utnytter også solenergien tiloppvarming, som oftest indirekte gjennom vinduer, men det er sannsynlig at det ogsåfinnes anlegg av mindre skala for utnyttelse av solvarme til produksjon av varmt vann.Bergvarme/geoenergi er en annen lokal energikilde som opplever økt utbredelse ogaktualitet, både innenfor eneboligsegmentet og i større prosjekter.Vannkraft er den lokale energikilden med størst produksjon.40

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Vindkraft(Kraft)Kjernekraft(Kraft)Energiflyt - Ringerike kommuneOlje(Varme)EksterntNaturgass/petroleumsgass(Kraft/varme)Vannkraft(Kraft)Kullkraft(Kraft)RingerikeVannkraft(Kraft)Bioenergi(Kraft/varme)Avfall/deponigass/slam(Kraft/varme)Solenergi(Kraft/varme)Grunnvarme(Varme/kjøling)Figur 6-1 Energiflyten i Ringerike kommune41

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.2 VarmepumpeGenereltVarmepumpe er i seg selv ingen energikilde. Det er derimot en energiløsning som brukerfornybar energi som kilde for produksjon av varme.Generelt kan en varmepumpe produsere mellom 2,5 og 4 kWh varme for hver kWhelektrisitet som tilføres. Fornybar energi fra for eksempel luft, fjell eller vann med lavtemperatur kan ved hjelp av varmepumpeteknologien ”løftes” opp til et temperaturnivåsom er tilstrekkelig for oppvarmingsformål.En varmepumpe er teknisk sett identisk med en kjølemaskin. Dette betyr at èn ogsamme installasjon både kan produsere varme og kjøling, avhengig av behov.Potensialet for bruk av varmepumper som oppvarmingsløsning, avhenger av tilgjengeligevarmekilde og dens egenskaper, samt varme- og kjølebehovet som skal dekkes.Det finnes i Norge i dag tusenvis av lønnsomme varmepumpeprosjekter, i alt fra fritidsogeneboliger til store fjernvarmeanlegg.Varmekilder for varmepumpeValg av varmekilde for varmepumpen er helt avgjørende for utforming og driftsresultatav varmepumpesystemet. Generelle krav til varmekilden er:- Varmekilden bør ligge så nær varmepumpen som mulig- Varmekilden bør ha en så høy temperatur som mulig- Varmekilden må være tilgjengelig, og med tilfredsstillende høy temperaturgjennom en så stor del av fyringssesongen som mulig- Varmekilden bør være minst mulig korrosiv og forurenset- Varmekilden bør ikke gi frost eller rimproblemerUnder følger en oppsummering av de vanligste varmekildene for store og småvarmepumper.Bergvarme (energibrønner) som varmekildeVed utnyttelse av bergvarme bores fra èn (enebolig) til flereenergibrønner à typisk 150 til 300 meters dybde. Ienergibrønnene er det montert en lukket plastslange (kollektor)hvor det sirkulerer en frostvæske. Varmepumpen trekker energiut av fjellvolumet gjennom vinteren via kollektoren. Omsommeren tilføres varme naturlig fra omkringliggendefjellmasser og vannårer. Ved aktiv tilførsel av varme tilbake tilborehullene på sommeren gjennom kjøling eller såkalt”lading”, vil hele systemet kunne bidra til størreFigur 6-2 Energibrønn i fjell /15/energisparing for byggeier.Større bergvarmeanlegg kalles gjerne for geoenergianlegg, og disse leverer ofte ogsåkjøling om sommeren, i tillegg til varme om vinteren.Varmepumper basert på bergvarme/geoenergi leverer som regel produsert varme til etvannbårent oppvarmings-/kjølesystem.42

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Jordvarme som varmekildeVed bruk av jordvarme utnytter man varmeenergi som er opplagret i det øvre jordlagetom sommeren. Man benytter da indirekte varmeopptak på samme måte som vedbergvarme, men kollektoren graves ned i jorden i passende dyp(0,5 – 1,0 m) og medpassende avstand (1,5 – 2,0 meter). Gjennom kollektoren pumpes en lake ellerkuldebærer som opptar varme fra jordsmonnet. Det vil fryse is rundt kollektorslangen, ogdet vesentligste av varmeuttaket er fra frysevarme. Fuktig grunn gir derfor mulighet foruttak av større varmemengde pr. volum masse enn tørr grunn.Jordvarme er aktuelt kun der man har store egnede arealer tilgjengelig. Varmepumperbasert på jordvarme leverer som regel produsert varme til et vannbårentoppvarmingssystem.Grunnvann som varmekildeGrunnvann kan hentes opp fra vannførende løsavsetninger eller fra oppsprukkedefjellmassiver. Det er ofte usikkerhet rundt hvor mye grunnvann som er tilgjengelig, ogrike grunnvannskilder finnes gjerne i store grunnvannsbassenger og nær elveleier ogbelter. Grunnvann er generelt en god varmekilde, men anbefales primært for størreinstallasjoner (>100 kW). Uttak av varme er avhengig av vannemengde som kanpumpes opp fra brønnen og tilgjengelig vanntemperatur. Det er også viktig å undersøkevannkvalitet før man bestemmer seg for å benytte denne varmekilden. Grunnvannet ersom regel tilstrekkelig kaldt til at det også kan nyttes direkte til kjøling avventilasjonsluft.Uteluft som varmekildeVarmekilden med størst tilgjengelighet er uteluft. Derfor er dette også den varmekildensom flest varmepumper benytter. Ulempen er først og fremst at levert effekt ogvirkningsgrad avtar med fallende utelufttemperatur og økende oppvarmingsbehov. Undernedkjøling vil fuktighet i luften felles ut, og vil fryse på selve kjøleflaten i form av is ogrim. For å fjerne is/rim må det tilføres energi til et avrimingssystem og dette vil redusereden totale virkningsgraden for systemet.Uteluft er mye brukt for de minste såkalte luft-luft varmepumpene, men kan ogsåbenyttes for store og små vannbårne oppvarmingssystemer (luft-vann varmepumper).Sjøvann, innsjø og elvevann som varmekildeLangs store deler av kysten vår finnes sjøvann med relativt høye og ganske stabiletemperaturer gjennom hele året. Temperaturen i overflatevannet kan svinge relativtmye, men kommer man ned på dyp større enn 30-50 meter, svinger temperaturen litegjennom vinterhalvåret. Data for sjøvannstemperatur er relativt godt kartlagt langs helekysten vår.I mange elver og innsjøen er det svært lave temperaturer vinterstid. For større og dypeinnsjøen vil det være mulig å hente ut vann med temperaturer på rundt 4 grader storedeler av fyringssesongen. Der man er redd for at vannet skal fryse kan man benytte enløsning med kollektorslange for varmeopptak.43

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Ventilasjonsluft – Avtrekksluft som varmekildeAvtrekksluften i ventilasjonsanlegget holder jevn og høy temperatur gjennom helefyringssesongen. Slik sett er den interessant som varmekilde for en luftbasertvarmepumpe. Dersom man har et balansert ventilasjonsanlegg må varmepumpen entenfungere utelukkende som en noe mer effektiv varmegjenvinner eller tilpasses andreanvendelser i forhold til overskuddsvarme etter en gjenvinner. Fordelen med å erstatteen varmegjenvinner med varmepumpe er at denne også kan benyttes til kjøling. Hvisman sommertid også kan utnytte overskuddsvarme til eksempelvis oppvarming avtappevann kan dette være en svært lønnsom investering.Spillvarme/kloakk som varmekildeKloakk eller spillvarme fra industri kan være en godt egnet varmekilde for envarmepumpe. Temperaturnivået man ofte finner i spillvarmeutslipp er i området 25 – 50grader både i luft og vann. Det kan være noe variasjon av utslipp både gjennom døgnetog året. I noen tilfeller må man benytte varmevekslere eller rensing fordi utslippet skjervia et medium som inneholder partikler og annen forurensing. Der forholdene ligger tilrette for det, kan varmepumper med spillvarme som varmekilde være meget lønnsomt.Avløpsvann som varmekildeAvløpsvann kan utnyttes som varmekilde til varmepumper. Både temperatur ogvannstrøm varierer en del over året. Urenset avløpsvann i det offentlige avløpsnettetkrever spesielle løsninger og gode driftsrutiner på varmeopptakssiden for å unngå groing.Bruk av varmepumper i Ringerike kommuneEneboligsektorenDet finnes ingen tilgjengelig komplett dokumentasjon over antall installertevarmepumper i Ringerike kommune, men bare de siste årene er det installert flerehundre luft-luft varmepumper i distriktet. Ringeriks-Kraft har, som en av flere tilbydereav luft-luft varmepumper, i perioden 2006 til 2010 solgt og installert ca. 1000varmepumper i Ringerike og Hole kommune. I 2010 solgte og installerte Ringeriks-Kraft179 varmepumper, mens tallet i 2009 var 206.I tillegg er det flere eneboligeiere som har installert bergvarmebasert væske-vannvarmepumpe eller luft-vann varmepumpe.Større byggDet finnes flere større bygg i Ringeriksregionen som har etablert geoenergianlegg.Sentrumskvartalet i Hønefoss, som åpnet september 2005, baserer sin energileveransepå et geoenergianlegg.Figur 6-3 Etablering av energibrønner, Sentrumskvartalet Hønefoss /24/44

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Sentrumskvartalet i Hønefoss er totalt 14 000 m 2 , og inneholder butikker, kino, bibliotek,parkering og leiligheter. Energibehovet til både oppvarming og kjøling er betydelig. Engeoenergibasert varme- og kjølesentral i form av energibrønner i kombinasjon medvarmepumpe, ble vurdert som den mest lønnsomme, miljøvennlige og fremtidsrettedeenergiløsningen.Det er boret 49 energibrønner med 7 meter innbyrdes avstand. Brønnene er 160 m dype.Det sirkulerer en frostvæske i en lukket krets mellom energibrønnene og varmepumpen.Anlegget er blant de største av sin type i Norge. /24/6.3 BioenergiGenereltBioenergi er energi som produseres ved forbrenning av ved, flis, bark, organisk avfall,halm m.m. Pellets og briketter er eksempler på foredlet biobrensel, og har en høyereenergitetthet (pr volum) enn jomfruelig (ikke foredlet) biobrensel.Bioenergi er en CO 2 -nøytral energikilde, så fremt tilveksten av ny skog erstatter det somforbrennes. Den gassen som dannes ved forbrenning tilsvarer den mengden sombiomassen opptar i løpet av sin levetid. I Norge er tilveksten i skogen langt større ennforbruk til alle formål.Utnyttelse av bioenergi iRingerike kommuneRingerike er landets størsteskognæringskommune, og har betydeligelokale bioenergiressurser. Viken Skog, som eren sammenslutning av distriktets skogeiere,har betydelig kunnskap om bioenergi. De harberegnet det økonomiske potensialet avbioenergi i Ringerike kommune /17/. VikenSkog opplyste for øvrig at det generelt erknyttet usikkerhet til beregning avbiobrenselressurser, da det er begrenset mederfaring på området.Bioenergipotensialet i form av grot (greiner,rot og topper fra avvirkning) er vurdert til 21GWh/år. Dette er i dag en ubenyttet ressurs.Figur 6-4 Biobrensel i form av pellets (t.v.) ogbriketter (t.h.)Heltre som dannes ved kulturlandskapstiltak (estetiske tiltak) og skogskulturtiltak(tynning av skog) er en biobrensel ressurs som i kun begrenset grad utnyttes. Ikkeutnyttet potensial i Ringerike kommune er anslått til 22 GWh/år.Massevirke som utnyttes til treforedling, representerer en bioenergiressurs såfremtenergiprisen er konkurransedyktig med treforedlingsprisen. Totalt avvirkes massevirketilsvarende 180 GWh/år i Ringerike.Tømmer tatt ut til avvirkning som ikke holder krav til treforedling (også kalt energivirke)er også en potensiell bioenergiressurs. Tilgjengelig mengde energivirke er anslått til 8GWh/år.45

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011I Ringerike er det ett sagbruk av betydelig størrelse,Soknabruket (Moelven Soknabruket).Bark og sagflis er biprodukter fra denne industrien,og det ble i 1996 installert en biokjel på 10 MW.Denne produserte i 2011 hele 51,5 GWh varme, sombenyttes i tørkeprosesser samt noe til oppvarming avbygningsmasse.Figur 6-5 SoknabruketDet antas at utnyttelse av halm til energiformål i Ringerike er lite aktuelt med dagensrammebetingelser.I dag brukes bioenergi i stor skala ifm fjernvarmeanlegget i Hønefoss (se eget kapittel).Men også i husholdningssektoren i Ringerike kommune benyttes bioenergi tiloppvarming, primært i form av vedfyring.Det finnes også mindre nærvarmeanlegg i kommunen som bruker biobrensel tiloppvarming. Bl.a. har den tidligere militærleiren på Hvalsmoen etablert flere mindrevarmesentraler med flisfyring. Figur 6-6 viser et bilde av en flisbasert varmesentral påHvalsmoen.Figur 6-6 Lokal varmesentral på HvalsmoenPå Hvalsmoen er det etablert 8 prefabrikkerte biobrenselbaserte varmesentraler á 250kW. De er tilknyttet flere eksisterende nærvarmenett på den gamle militærleieren.Kjelene kan fyre med ulike typer biobrensel. På sikt er det planlagt flisfyring, men ioppstartsfasen fyres det med briketter.Ved Ringerike Kornsilo er det installert en biokjel basert på kornavrens. Årlig brennesdet ca. 160 tonn avrens, noe som tilsvarer ca. 600-650.000 kWh varme. Brenneren eroppgitt å ha en kapasitet på ca. 1,1 MW. Produsert varme benyttes primært itørkeprosessen av kornet (varmtvann til tørker), samt noe til oppvarming av anlegget(vinterstid) + litt fyring for ”kråka” hvis man ikke får benyttet alt i tørkeprosessen.Fyringsanlegget går for fullt om høsten ifm kornmottaket, samt gjennom noe av og pågjennom vinteren. Sommeren blir benyttet til vedlikehold/service.46

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.4 FjernvarmeproduksjonI 2011 ble det etablert en ny produksjonsenhet ved Follum som forsyner Hønefossfjernvarmes distribusjonsnett fra nord. Denne kommer i tillegg til eksisterendevarmesentral på Hvervenmoen. Et sammenhengende fjernvarmenett fra Follum tilHvervenmoen og varmeproduksjon i begge ender, gir høy leveransesikkerhet og storgrad av fleksibilitet.Planen var å utnytte overskuddsdamp fra papirproduksjonen på Follum til produksjon avvarmt vann. Høsten 2011 ble det imidlertid besluttet å avvikle papirproduksjonen vedFollum med virkning fra 31. mars 2012.Fra 1. april 2012 vil det ikke lenger være overskuddsdamp fra Follums papirproduksjon. Istedet vil dampen bli produsert fra en multibrenselkjele (MBK), med elektrokjele sombackup. MBK produserer damp som veksles om til varmt vann i Hønefoss fjernvarmesnye varmesentral. Dampen brukes også til oppvarming av industrilokaler, lager ogadministrasjonsbygg på Follum. I tillegg benyttes damp ved tømmerrenseriet ved Follum.Norske Skog Follum har ansvar for produksjon av damp frem til desember 2012. Etterdette ønsker Hønefoss fjernvarme å overta MBK og har på sikt intensjoner om åinstallere en dampturbin for produksjon av strøm (Combined Heat and Power – CHPanlegg). Dette krever investeringer da dagens turbinløsning er overdimensjonert i forholdtil MBK. En eventuell installasjon av turbin vil utføres i løpet av 2013.Fjernvarmeproduksjonen baseres i hovedsak på brukav biobrensel i form av flis av stammeved, og med oljeog elkraft som spiss- og reservekilde. Videre utnyttesoverskuddsvarme fra en kjølemaskin når det er mulig.Installerte effekter pr. 2011:- Hvervenmoen 7 MW (bio, flis)10+7 MW (olje)1,2 MW (el)- Follum 22 MW (bio, MBK)20 MW (el)Figur 6-7 FV-sentralen påHvervenmoen /35/I 2011 var kun 7 % av energien produsert på strøm og ca. 5 % på olje, hvilket gir en høyfornybarandel (88%). I tillegg har strømleveransene opphavsgaranti, det vil si at detgaranteres fra leverandøren at energien som selges stammer fra ren fornybarproduksjon.Fjernvarmens påvirkning av forsyningssikkerhetenEtablering av fjernvarme avlaster øvrig infrastruktur for energi. Øvrig infrastruktur forenergi i Norge og i Hønefoss er primært strømnettet.Etablering av fjernvarme i Hønefoss vil innebære en viss overgang fra bruk av elektrisitettil bruk av fjernvarme. I de bygg dette gjelder vil fjernvarme primært erstatte kraft meduprioritert overføring (”fleksibel tariff”), dvs. kraft som kan utkobles dersom det ernødvendig grunnet kapasitetsbegrensninger. Fjernvarme vil også dekke oppvarmingsbehoveti en del fremtidige bygg som ellers ville brukt strøm til oppvarming.I Hønefoss er forsyningssikkerheten og overføringskapasiteten i strømnettet pr. i daggod. På lengre sikt med fremtidig forbruksøkning, vil fjernvarme kunne redusere behovetfor investeringer i det lokale strømnettet.47

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.5 Energi fra avfalls- og renseanleggGenereltAvfallsanleggAvfallsdeponier produserer deponigass. Deponigass består normalt av 40-50 % metan(CH 4 ). Denne gassen representerer både en drivhusgass og en potensiell energiressurs.Deponiforskriften stiller krav til oppsamling og forbrenning av deponigassen.Brenning av gassen medfører reduserte klimagassutslipp sammenlignet med direkteutslipp, fordi metangassen omdannes til CO 2 som er en mildere drivhusgass.På et avfallsanlegg genereres det store mengder brennbart restavfall som kan benyttes istørre biobrenselanlegg.RenseanleggI renseanlegg produseres store mengder biogass. Prosessen består av anaerobiskeråtnetanker der slammet oppvarmes. Ved denne nedbrytningsprosessen dannes detbiogass og et flytende gjødselprodukt. Biogassen kan brukes som brensel, mensgjødselsproduktet kan brukes som jordforbedringsmiddel og parkmessige formål.Biogassen som produseres består av ca. 70 % metan, og det resterende er primærtkarbondioksid.Energiutnyttelse fra avfalls- og renseanlegg i Ringerike kommuneStatusEneste avfallsdeponi i Ringerike kommune som i dag er i drift er Trollmyraavfallsanlegg. Om lag halvparten av deponiet ligger innenfor Ringerike kommune, ogdrives av Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA), med registrert adresse i Jevnaker.Tyrimyra avfallsdeponi i Ringerike ble nedlagt i 1985.Avfall fra Ringerike kommune som ikke transporteres til Trollmyra, transporteres tilHurum og noe til Sverige (restavfall og næringsavfall). Organisk avfall går tilenergigjenvinning i biogassanlegget.Trollmyra avfallsdeponi utnytter all deponigass fra oppsamlingsanlegget. Det er installerten gassmotor (330 kW full last). I 2010 produserte motoren 1,3 GWh elektrisitet og 1,4GWh varme. Kjølevannet fra gassmotoren benyttes til oppvarming av et nærvarmenettog et komposteringsanlegg. /12/Figur 6-8 Trollmyra avfallsanlegg/12/48

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Noe avfall fra Trollmyra tas ut i form av flis og transporteres til Sverige til energiformål.HRA har tidligere vurdert den resterende avfallsmengden som utilstrekkelig med tankepå energiutnyttelse i et avfallsforbrenningsanlegg.Tyrimyra avfallsdeponi ble nedlagt i 1985, og i 1997 ble det etablert etgassoppsamlingsanlegg der. En vesentlig del av gassen sendes i rør til HovUngdomsskole, det resterende fakles. Ved Hov ungdomsskole brennes gassen igasskjele, som produserer varmt vann for oppvarming av bygget. /11/Monserud renseanlegg i Ringerike er et industrielt forråtnelsesanlegg som tar i motslam fra renseanlegg i Gran, Jevnaker, Lunner, Hole og Ringerike kommune. Anlegget tarogså imot kloakk fra Hønefoss området.En vesentlig del av gassen går til elektrisitetsproduksjon i en gassmotor. Den varmeavgassen fra motoren brukes til produksjon av varmt vann. Det produseres også varmefra en egen gasskjele. Varmen brukes primært til prosessvarme, men også tilromoppvarming ved behov.Gassmotoren produserer årlig ca. 820 MWh strøm og ca. 120 MWh varme.Varmeproduksjonen fra kjelene er i størrelsesorden 350 MWh. Totalt produseres 1,3 GWhpr år. Store deler av året bruker renseanlegget selv all denne energien. På sommeren harde et visst varmeoverskudd. Det er til tider også et marginalt kraftoverskudd som sendesut på nettet. /11/PlanerHRA ønsker å utvide biogassproduksjonen ved Trollmyra avfallsanlegg, som primært skalbenyttes som drivstoff til biler og busser, renovasjonsbiler, etc.Selskapet har imidlertid fått avslag på to søknader om å øke mottakskapasiteten til20.000 tonn pr år, på grunn av luktproblemer fra anlegget, og har i juni 2011 en klage tilbehandling hos KLIF.Figur 6-9 Forråtningsanlegg forproduksjon av biogass /13/49

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.6 VannkraftProduksjon av vannkraft i Ringerike kommuneStatus og planerI Ringerike kommune er den årligevannkraftproduksjonen ca. 625 GWh årlig. Avdette produserer Ringeriks-Kraft og det deleideViul-Kraft 310 GWh ved sine anlegg (Hønefoss,Åsa, Askerudfoss og Viulfoss og Kistefoss). EBKraftproduksjon har tre anlegg (Hensfoss,Hofsfoss og Begna), og produserer ca. 315GWh pr. år. /7,21/Det urealiserte vannkraftpotensialet forstorskala anlegg ligger i opprustning/modernisering av eksisterende. Generelt kanman forvente et oppgraderingspotensial på 0-5% avhengig av alder på anlegget.Figur 6-10 Hønefossen kraftstasjonI Samlet Plan, en manuell kartlegging av vannkraftressurser (>1MW) gjennomført på1980-tallet av Buskerud Fylke, ble det identifisert to større opprustningsprosjekter iRingerike kommune.Det ble vurdert et nytt kraftverk for å bedre utnyttelsen i Hensfoss og Begna (iSvinefoss). Det nye kraftverket skulle erstatte de to eksisterende kraftverkene Hensfossog Begna, som EB Kraftproduksjon i dag eier. EB Kraftproduksjon vurderer nåopprustning av disse kraftverkene.I Samlet Plan ble det også vurdert et tilsvarende prosjekt i Randselva, der de fireeksisterende kraftverkene Bergerfoss (Jevnaker), Kistefoss (Jevnaker), Askerudfoss(Ringerike) og Viul (Ringerike) skulle erstattes med ett eller to nye kraftverk. De nyekraftverkene ville bedre utnyttelsen av fallene. Dette er ikke blitt realisert. I stedet bleAskerudfoss opprustet og modernisert i 2004. Viulfoss ble modernisert i 2005/06 medresultat av en økt produksjon på 6 -8 GWh ( 10-15 %). Kistefoss ble modernisert i 2007med resultat av en økt produksjon på 1,5 GWh ( 4%)For øvrig har Ringeriks-Kraft planer om opprustning av flere andre kraftverk, men disseligger utenfor Ringerike kommune.50

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.7 SmåkraftverkGenereltSmåkraftverk kan inndeles i følgende grupperinger:• Småkraftverk: 1000 – 10 000 kW• Minikraftverk: 100 – 1000 kW• Mikrokraftverk: >100 kWSmåkraftverk i Ringerike kommune - status og planerI Ringerike kommune er det i dag tre småkraftverk. Heiernfossen ligger iSognavassdraget og har en installert ytelse på 600 kW (minikraftverk).Rudsfossen ligger også i Sognavassdraget og har en installert ytelse på 90 kW(mikrokraftverk). Årlig produksjon er ca. 300 MWh. /7/Skjærdalen Brug på Tyristrand har et småkraftverk med en ytelse på ca 400 kW, og årligproduksjon på 1,2 GWh.Ringeriks-Kraft har ingen ytterligere kraftverk definert som småkraftverk, dvs.

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.8 SpillvarmeGenereltEnergi i form av varme, som er et biprodukt fra en prosess, kalles spillvarme. Spillvarmehar ofte et temperaturnivå som gjør at den vanskelig kan utnyttes alene. Ofte måspillvarme brukes i kombinasjon med en varmepumpe, slik at temperaturnivået påspillvarmen økes. Utnyttelse krever videre geografisk nærhet mellom kilde ogetterspørsel.Utnyttelse av spillvarme i Ringerike kommuneNorske Skog Follum har tilgjengelig betydelige mengder spillvarme, men som bortfallernår papirproduksjonen avvikles fra mars 2012.6.9 SolenergiGenereltSolenergi kan i utgangspunktet benyttestil:• Elektrisitetsproduksjon vedhjelp av solceller.• Oppvarming av vann ved hjelpav solfanger ogvarmefordelingssystem.• Oppvarming og naturlig lys frasolstråling ved bevisst valg avbygningsutforming.Figur 6-11 Solvarmeanlegg i Danmark - 17 000 m2overflateTermiske solfangere til produksjon avvarmt vann er heller ikke særlig utbredt i Norge, men har et større potensial ennsolceller. Figur 6-11 viser bilde av solvarmebasert fjernvarmeanlegg i Danmark.Bruk av solfangere i Norge har størst potensial for bygg med betydelig behov av varmtvann i sommerhalvåret som f.eks. svømmehaller, hoteller, sykehus, sykehjem, etc. For åoppnå tilstrekkelig høy temperatur på vannet kreves ettervarming ved hjelp av enspisslastkilde.I Norge har det vært økende fokus på lavenergibygg de siste årene. Lavenergihus erboliger med et samlet energibehov under 100 kWh/m2 pr år. Utnyttelse av sol ogvindforhold kan bidra til det. Slike bygg har ofte installert solfangere, i tillegg til at dennaturlige solinnstrålingen utnyttes.Bruk av solenergi i Ringerike kommuneElektrisitetsproduksjon fra solceller i Ringerike er ut fra lønnsomhet kun aktuelt for byggsom ligger langt fra det eksisterende kraftnettet. Lokal kraftproduksjon ved hjelp avsolceller kan da være en mer hensiktsmessig løsning enn tilknytning til kraftnettet. IRingerike gjelder dette primært for fritidshus.52

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20116.10 VindkraftSett bort fra modernisering av vannkraftverk, er vindkraft kanskje den fornybareenergikilden som pr i dag er mest konkurransedyktig med fossile brensler mht. storskalaelektrisitetsproduksjon.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet vindkart, med kartlegging avområder som er egnet for etablering av vindkraft. I Norge er dette primært kystlinjen fraLindesnes i sør til Finmark i nord.I Ringerike kommune vurderes det som lite aktuelt med etablering av vindkraft.6.11 Kjølebehov i næringsbyggNye moderne bygninger av typen kontorer, hoteller, sykehus, butikker, etc., har somregel et betydelig varmeoverskudd i sommerhalvåret. Dette tilføres bygningene fra flerekilder:• Solstråling gjennom vinduer.• Varmeledning gjennom vinduer, vegger og tak.• Varmetilskudd med ventilasjonsluft og infiltrasjonsluft.• Intern varmebelastning fra lys, datautstyr, maskiner, etc.• Personbelastning.Kjølebehovet skyldes med andre ord selve bygningsutformingen og bruken i større gradenn klima og omgivelser. God isolasjon, store vindusflater og mye intern varmetilførselfra elektrisk utstyr preger moderne næringsbygg, og bidrar til at kjølebehovet øker ogvarmebehovet reduseres.Kjølebehovet kan reduseres ved å følge en del prinsipper ved planlegging av nyenæringsbygg:• Reduser tilgangen på solvarme i sommerhalvåret (solavskjerming vhavegetasjon/persienner, orientering av bygg/vinduer).• Reduser interne varmebelastninger (lavenergi lyspærer, m.m.).• Riktig plassering av tomt (tilgang på solvarme, generelt høyest temperatur isentrumsområder, vindforhold).Praktiske og estetiske hensyn vil i mange tilfeller føre til at de nevnte tiltakene irealiteten ikke følges, og de aller fleste nye næringsbygg vil ha varmeoverskudd storedeler av året. På landsbasis står kjøling for ca. 20 % av energibruken i næringsbygg.Andelen har vært økende de siste år.Det finnes en rekke ulike systemer for komfortkjøling i bygg. En del typiske løsninger erbeskrevet i det etterfølgende.Lokale kjølemaskinerKjøling via lokale kjølemaskiner er den vanligste formen for kjøling i bygg. Det er iprinsippet en reversert varmepumpe, og fungerer som et kjøleskap. Varmen tas opp i enfordamper (inne i kjøleskapet) og avgis i en kondensator (baksiden av kjøleskapet).Kjølemaskinen kan avgi kjøling direkte til rommet, via ventilasjonsluften, eller til etvannbårent sirkulasjonssystem (isvannssystem). Sistnevnte løsning er mest vanlig.53

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Nye regler for bruk av klorholdige kuldemedierEn stor andel av de installerte lokale kjølemaskinene er såkalte DX-anlegg som benyttersyntetiske kjølemedier som KFK/HKFK. Disse vil ikke kunne etterfylles med ny HKFK etter1.januar 2010, og anlegg må da enten termineres, bytte kjølemedium eller etterfyllesmed brukt eller gjenvunnet HKFK. Fra 1. januar 2015 vil også etterfylling medgjenvunnet HKFK være forbudt.FrikjølingFrikjøling vil si kjølesystemer der man har en ekstern kjølekilde (sjø, innsjø, elvevann,berggrunnen, uteluft, etc.) som kan brukes til direkte kjøling av bygget. Man har da enlukket sirkulasjonskrets som henter kjøling fra kjølekilden via en varmeveksler, ogkjølingen avgis til bygget via en annen varmeveksler. Ettersom det kun kreves elektriskenergi til sirkulasjon av vannet i kretsen, kalles en slik løsning for frikjøling.Felles for alle løsninger med frikjøling er at innetemperaturen i bygget aldri kan bli lavereenn i beste fall noen få grader høyere enn temperaturen på kjølekilden. Dette gjør atman ikke kan dekke kjølebehovet når temperaturen på kjølekilden blir høyere enn ønsketinnetemperatur. I slike tilfeller må man ha en kjølemaskin (isvannsmaskin) som slår inn.FjernkjølingFjernkjølingssystemer produserer kjølingen i en kjølesentral ved hjelp av etisvannsystem, frikjøling eller absorpsjonskjølemaskin. Det spesielle med fjernkjøling er atkjølingen tilføres bygget via en ekstern fjernkjølingsledning, tilsvarende enfjernvarmeledning som kan tilføre bygg varme. Kjøling tilføres hvert enkelt bygg via envarmeveksler.Fjernkjølingssystemer finnes flere steder i Norge. Normalt bygges det i kombinasjon medet fjernvarmesystem. Etablering av fjernkjøling forutsetter at man har tilstrekkeligtetthet av næringsbygg med kjølebehov innenfor et mindre geografisk område.Det er etablert fjernkjøling i forbindelse med deler av fjernvarmeetableringen i Hønefoss.54

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20117 Energi- og klimaarbeid i Ringerike kommune7.1 Temautredning for energi og klimaRingerike kommune gjennomførte og behandlet i 2010 en temautredning for energi ogklima, som en del av arbeidet med Grønne energikommuner (et nettverk beståendeav i alt 22 kommuner i landet, hvorav Lier, Ringerike, Re og Ås kommuner utgjør engruppe). Klima- og energiplanen er integrert i kommuneplanen. Kommunen har formulerttre hovedmål for energi- og klimaarbeidet i utredningen:Stimulere til økt bruk av ny fornybar energi, og fase ut oljefyring, samt redusereutslipp som følge av transportMotivere og informere innbyggere i kommunen, slik at de gjennomfører egneklimatiltakGjøre kommunale bygg og anlegg mest mulig klimavennlige, både gjennomeffektiv energibruk og fornybare energibærere.I planen er det blant annet fokusert på sektorer som kommunalt innkjøp av varer,kommunale bygg, skogbruk og jordbruk, og det er laget et eget kapittel om muligeinnbyggertiltak.I tillegg til en administrativ intern kjernearbeidsgruppe og en politisk styringsgruppe, harRingeriks-Kraft, Hønefoss Fjernvarme og Hadeland og Ringerike avfallsselskap fungertsom samarbeidspartnere i prosjektet. Norsk Enøk og Energi har operert som innleid,ekstern rådgiver. /36/7.2 Miljøriktig energi i kommunale byggParallelt med ovennevnte temautredning ble det i november 2009 vedtatt å gjennomføreen anbudskonkurranse om miljøvennlige løsninger for varmeleveranser i kommunalebygg i Ringerike kommune. Oppdragene omfatter både investering og drift av anlegg, ogdet ble satt kriterier som sikrer mest mulig CO 2 -nøytrale løsninger. Anbud for kommunalebygg i henholdsvis Austjord, Hallingby, Tyristrand og Sokna er nå levert, og følgendeforetak har blitt innstilt for varmeleveranse i de ulike prosjektene:Austjord – Oplandske Bioenergi ASHallingby – Oplandske Bioenergi ASTyristrand – Ringeriks-Kraft Nærvarme ASSokna – Oplandske Bioenergi ASI et saksfremlegg 1.6.2011 konkluderte rådmannen i Ringerike kommune med at de treførstnevnte prosjektene vil gi en økonomisk besparelse sammenlignet med oppvarmingbasert på elektrisitet, mens prosjektet i Sokna inntil videre ikke vil gi en økonomiskbesparelse. Rådmannen anbefaler likevel at kontrakt inngås for alle prosjektene.Disse fire prosjektene er antatt å gi en reduksjon i CO 2 -utslipp på nærmere 1000tonn/år, og representerer et langt skritt i riktig retning i prosessen med å fase ut bruk avoljefyring i Ringerike kommunes bygningsmasse.I energi- og klimaplanen har man videre satt som mål at alle oppvarmingssystemer ikommunale bygg større enn 3000 m2 skal være konvertert til vannbåren varme, basertpå ny fornybar energi, innen 2015. Mindre kommunale bygg skal være konvertert innen2020. Nybygg innenfor kommunal sektor skal ha passivhusstandard. Ettersom bygg iHønefoss vil bli knyttet til fjernvarmenettet, gjelder ovennevnte målsetting primærtkommunens bygg utenfor konsesjonsområdet.55

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20117.3 Alternative energiløsninger for konkrete områderNærmere analyser og prioriteringer vil bli gjort i fm prosessene beskrevet itemautredningen for energi og klima.56

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 20118 Forventet utvikling av energisystemet8.1 Utvikling i stasjonær energibrukHvordan den fremtidige energibruken utvikler seg, og hvilke energibærere som eventuelttas i bruk eller fases ut, avhenger av befolkningsutvikling, teknologiutvikling,prisutvikling på energibærere og andre rammebetingelser.Det naturlig å anta en betydelig økt aktivitet innenfor energieffektivisering generelt ogbruk av nye fornybare energikilder spesielt. Forutsatt forutsigbare og gode økonomiskerammebetingelser, tyder mye på en økt satsing og aktivitet i årene som kommer,innenfor bl.a.- Bygging av flere nærvarmeanlegg basert på biobrensel og varmepumper- Konvertering fra eksisterende olje/el-basert oppvarming i enkeltbygg til nyefornybare energikilder som biobrensel og varmepumper- Bruk av vannbåren oppvarming i nybygg, basert på miljøvennligeoppvarmingskilder (ihht. energiforsyningskrav i TEK, energimerkeordningen,m.m.)- Installasjon av luft-luft varmepumper i eksisterende direkte elektrisk oppvarmedeboliger, barnehager, etc.- Bygging av lavenergi-/passivhus- Energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasseI det etterfølgende er det gjennomgått noen faktorer som vil påvirke både den fremtidigestasjonære energibruken, og hvilke energibærere som vil benyttes fremover.BefolkningsutviklingFremtidig befolkningsutvikling i kommunen forventes å ha vesentlig innvirkning påhvordan den totale energibruken utvikler seg.Kommuneplanens befolkningsfremskrivning gir forventninger om at kommunene omkringOslo, deriblant Hole, skal avlaste befolkningsøkningen i Oslo.TeknologiutviklingDet utvikles stadig mer energieffektiv teknologi, som isolert sett vil redusere detstasjonære energiforbruket. Eksempler på dette er belysning, hvite-/brunevarer, etc. Itillegg utvikles nye teknologier for oppvarming og kjøling (varmepumpe, bio, sol), som vilredusere behovet for kjøpt energi.Nye bygninger blir stadig bedre isolert, gjennom økte krav i teknisk byggeforskrifter.Dette vil i en del type bygninger gi reduserte varmebehov og økte kjølebehov.Prisutvikling på energibærereDen videre utviklingen av energibruken påvirkes også av hvordan prisen utvikler seg forde ulike energibærerne. Energiprisene er dels styrt av markedet (globalt og lokalt) ogdels styrt av myndighetene (avgifter, etc.). Generell erfaring tilsier at lave energipriser eren barriere for utvikling av ny teknologi, energieffektivisering og konvertering fra fossiletil fornybare energikilder.57

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Andre rammebetingelserSkjerpede krav i nye byggeforskrifter gjør at nye bygg bygges mer energieffektive ogmer miljøvennlige. Hver enkelt kommune har også stor påvirkningskraft ved å stille kravifm. reguleringsplaner, etc. For eksisterende bygningsmasse er offentligetilskuddsordninger en viktig faktor for å bidra til at ikke-lønnsomme prosjekter blirlønnsomme. Evt. krav om utfasing av fossile brensler til oppvarming av eksisterendebygg vil også påvirke utviklingen i årene som kommer.8.2 Utvikling i infrastrukturDistribusjonsnettet for elektrisitet er under kontinuerlig fornyelse, forsterkning ogutvidelse. Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pliktig å levere strøm til enhverinnenfor konsesjonsområdet som ønsker tilknytning i henhold til gjeldendetilknytningsvilkår. Ringeriks-Kraft er i tillegg pliktig å opprettholde et strømforsyningsnettmed tilfredsstillende leveringspålitelighet og leveringskvalitet for alle kunder.En helhetsvurdering av det elektriske forsyningsnettet i Ringerike og Hole viser at nettetholder relativt god kvalitet. Satsingen i 2006-2010, da det til sammen ble investert 199mill. kr, har etter hvert fått ønsket effekt ved at det observeres reduksjon i antalldriftsforstyrrelser (ikke planlagte avbrudd). Men på grunn av alderssammensetningen inettet er det behov for vesentlige investeringer også de kommende år. Imidlertid vil detsøkes om å stabilisere reinvesteringen i nettet mot et noe lavere nivå for perioden 2011-2020 enn hva som er gjort i for 2006-2010.Det er vedtatt av styret i Ringeriks-Kraft Nettat det årlige investeringsbudsjettet skal styrebehandles hvert år. Av den grunn kan ikkelangsiktige investeringsplaner i nettet beskrives i energiutredningene.For videre utvikling av Hønefoss Fjernvarmes distribusjonsnett, se kap. 4.2.8.3 Innføring av AMSInnen 1. januar 2017 skal strømkunder i Norge ha tatt i bruk AMS (Avanserte måle- ogstyringssystem). AMS innebærer at alle husstander får en såkalt ”smart måler” somregistrer strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjonen om forbrukettil nettselskapet. Dette gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedregrunnlag for fakturaen.Nettselskapene har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier frastrømkundene. De nye bestemmelsene om AMS stiller som krav at kraftleverandører ogandre tjenesteleverandører skal gis tilgang til å uveksle informasjon med allestrømkundene gjennom AMS-utstyret som skal installeres. Dette legger forholdene tilrette for en rekke nye tjenester strømkundene vil ha glede av.Forkriften krever bl.a. at det skal være mulig å sende informasjon om priser ogstrømforbruk via strømmåleren til den enkelte kunde. Denne informasjonen kan foreksempel bli synliggjort for kunden i eget display som kommuniserer med måleren. /1/Status for AMS i Ringerike og Hole kommuneRingeriks-Kraft Nett tar sikte på at alle de ca. 21.000 nettkundene i Ringerike og Holekommune har installert AMS-målere innen utgangen av 2013. Innføring av AMS ventes ågi kundene mer presis avregning, muligheter for nye strøm/nett-produkter og bedrekontroll over eget strømforbruk. AMS gir kundene en helt ny mulighet for overvåking oganalyse av sitt eget strømforbruk. Dette øker motivasjonen for mer energiøkonomiskadferd, og gir et bedre godt grunnlag for prioritering av energiøkonomiserende tiltak. /5/58

Lokal energiutredning for Ringerike kommune - 2011Litteraturliste/1/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), www.nve.no/2/ Kommuneplanen 2003-2015, Ringerike kommune, www.ringerike.kommune.no/3/ Skogen i Ringerike – frem til år 2000, Landsbrukskontoret i Ringerike, 2000/4/ Meteorologisk institutt (MET), www.met.no/5/ Statistisk sentralbyrå (SSB), www.ssb.no/6/ Klima- og forurensningsdirektoratet, www.klif.no/7/ Ringeriks-Kraft AS, www.ringeriks-kraft.no/8/ Ringeriks-Kraft AS, Kraftsystemplan – 97, 1997/9/ Norsk VVS, www.norsk-vvs.no/10/ Enova SF, www.enova.no/11/ Ringerike kommune, www.ringerike.kommune.no/12/ Amund Bø, Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA)/13/ Kils-Energi, www.kils-energi.no/15/ Normann Energiteknikk AS, www.normann-etek.no/17/ Informasjon fra Ellef H. Grimsrud, Viken Skog/24/ Informasjon og bilder fra Haakon Tronrud, Tronrud Bygg/30/ NVE, Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter - håndbok, 2002/34/ Energirapporten. www.tekniskenyheter.no/35/ Hønefoss fjernvarme, www.hfvarme.no/36/ Utredningsprogram: Temautredning for energi og klima – Ringerike kommune./37/ www.energimerking.noForsidebilde er tatt av Dag Johansen59