Nr. 7 2013 - Soroptimist

NR. 7/2013 l ÅRGANG 66 l SOROPTIMIST INTERNATIONAL l NORGESUNIONENDistrikt sør-vest presenterer segFN sambandet –studieturMenneskerettighetene

UNIONSPRESIDENTENKjære SoroptimistsøstreDet er førjulstid, men langt fra en stille, rolig desemberkveld.Vinden suser rundt husveggene, og det knaker ogbraker. I dag var høststormen så sterk at politiet stengte avstore deler av Stavanger sentrum på grunn av faren for flygendegjenstander. Den grønne vinteren som vi er vant til,vil være et hvitt landskap i morgen. Men jeg tenner noenekstra lys og tenner på peisen, og så er den tøffe kveldenstengt ute.Det er i slike situasjoner tankene går til dem som ikke enkeltkan stenge det tøffe og vonde ute; enten de er rammetav ekstremvær eller opplever ekstremsituasjoner inære relasjoner eller til andre som utnytter medmenneskerssårbarhet. Vi har nok en gang markert 25. novemberog rettet søkelyset mot vold mot kvinner og jenter somglobalt problem, et problem som vi alle må være med åbekjempe. Så mye som en av tre kvinner i verden er utsattfor vold i løpet av livet.Soroptimist International har sammen med organisasjonerover hele verden tatt del i 16-dagers markeringen motkjønnsbasert vold, gjennom aktiviteter på lokalt, nasjonaltog internasjonalt nivå. Og vår egen lilla sløyfe har fått selskapmed den røde knappen, hvor hullene symbolisererfire krav: Rettigheter- Forebygging- Hjelpetiltak- Forskning.Alle har rett til et liv uten vold. Vold hindrer likestilling ogdemokrati.Styret er blitt varmere i trøya, og de siste tillitskvinner erpå plass. En ny høringsgruppe skal bidra til å fange oppviktige forslag til lov- og forskriftsendringer som angårkvinner. Det å avgi høringsuttalelser er en viktig måte åmarkere organisasjonen vår og hva vi står for. Sammenmed økt innsats mot FOKUS og oppfølging av FN vil dettestyrke en aktiv rolle i samfunnet, og bidra til at vi er en«stemme for kvinner». Vi er også stolte over at Sigrid Agble enstemmig valgt inn som nytt styremedlem i FOKUSfor 2 år på representantskapsmøtet i november. GratulererSigrid!En etterfølger til vannambassadøren er også på plass, nåmed tittelen Prosjektleder miljø i tråd med SIE sin noebredere satsing på miljø. Men hovedoppgaven i første omgangblir nye brønnprosjekter i Moldova som ligger i startgropa.Det er arbeidet for å få på plass enkle system forprosjektgjennomføring som kan bidra til bedre systematikkog dokumentasjon, også med tanke på prosjekter iårene fremover. Moldovakomiteen har fått i gang etvidereføringsprosjekt «Educating for the Future» som skalstøtte noen av de ungdommene vi har fulgt opp, i et sisteår før studier og arbeid. Styret er veldig glad for at vi harfått til en så god overgang til nye aktiviteter i Moldova, ogstøtter oppfordringen fra Harstad-klubben i dette bladetom fortsatt å kjøpe lilla sløyfer og ellers samle midler tilden videre satsingen i dette landet.Styret har tidligere signalisert at vi satser på utvidet bruk avIT, og primært våre flotte hjemmesider. Alle oppfordres tilaktiv bruk, og nå kan dere for første gang lese referatenefra UU-møtene under «Om oss» i medlemsdelen. Kanskjedet kan være kjekt å følge med på små og store saker styrethar på agendaen?Ellers registrerer vi med glede at forespørslene om informasjonsmateriellog velkomstpakker er ganske omfattende.Det tolker vi som stor aktivitet på rekrutteringsfronten.Bare et lite hjertesukk, - fint om dere kjøper littmateriell for eget lager. Slik slipper alle parter stress om åfå frem ting i tide.Og det bringer meg tilbake til førjulstiden og det å få påplass alt i tide for en tradisjonell og god jul. Midt i alle utfordringerog kav er det viktig at vi tar oss tid til å nyte roog samvær med noen vi setter pris på. For noen av oss inkludererdet kanskje også nye landsmenn og andre somtrenger en liten varm oppmerksomhet.Uansett hvilke planer dere har, - unionsstyret ønsker derealle en riktig god jul. Takk for alle kjekke opplevelser i åretsom gikk og vel møtt til et nytt spennende år!Med glad soroptimisthilsen fra unionsstyret,Gerd2 SOROPTIMA 7/13

INNHOLD04 Ref. fra UU –møte -Stavanger05 Ta valget06 Lilla sløyfer07 Gode juleminner08-09 Camilla Colett10-11 Astridprisen Mo i Rana15 Trysil + MoldeRedaktøren har ordet...Desember – siste månaden i året.Ein månad med mange forventningar, plikterog opppgåver.Mange kjenner på at her må det ryddjast,vaskast, pussast og bakast.Andre er i tentamens- og eksamens modus,medan dei aller yngste er opptekne av ynskjelista,og for mange er julegavekjøp eitproblem.Med andre ord ein månad som gjer bådeglede, spenning, utfordringar, men og formange einsemd.I dette bladet er eg imponert og glad over altinteressant stoff som er kome frå klubbane.Det viser stor aktivitet i organisasjonen vår.Eg må kommentere forsida.Marit i redaksjonen – har rydda etter mor sisom døyde i haust, som og var igangsetjer avBodøklubbben. Der dukka det opp interessanteting, deriblant forsida på SOROPTIMAdesember 1992 (nr. 10 - 45. årgang). Vi måtteberre ha med julerosa frå den gang. (F. Bøe.Paris 1855).Og så fall eg for diktet til Margrethe Munthe.Vonar ingen tek skade om det har eit religiøstinnhald.Vi i redaksjonen ynskjer alle som les bladet eigledeleg og fredeleg jul.12-14 Distrikt sør-vestNorgesunionenUnionspresident:Gerd Halmøunionspresident@soroptimistnorway.no1. visepresident:Kirsti Guttormsen1visepresident@soroptimistnorway.no2. visepresident:Marit Hetland2visepresident@soroptimistnorway.no3. visepresident:Jorunn Thortveit3visepresident@soroptimistnorway.noUnionskasserer:Gro Johnsenunionskasserer@soroptimistnorway.noUnionssekretær:Lisbeth Dybvikunionssekretaer@soroptimistnorway.noUnionssuppleant:Marit Eggeunionssuppleant@soroptimistnorway.noLandssekretær:Aud Brønnlandssekretaer@soroptimistnorway.noGuvernører:Siren Hammergovernor1@soroptimistnorway.noMarit Øgard Aasbrenngovernor2@soroptimistnorway.noProgramansvarlig:Unn Baadstrand SkareAssisterende programansvarligKari Sofie Mittet16 Menneskehandel17 Menneskerettigheterne18-19 FN –studietur20 Distriktsmøte Fredrikstad21 Ref. Follo22 Møte distrikt Øst 323 Melding fra unionskassererRedaksjonenRedaktør:Karen EdvardsenRed.sekretær:Monica Røberg AndreassenØkonomiansvarlig:Lisbeth KarlsenRedaksjonsmedlem:Anne Birgitte Holm GundersenRedaksjonsmedlem:Torild JakobsenRedaksjonsmedlem:Marit Bøckmann LieDesign og layout: MOOD Grafisk Design ASTrykk: Møklegaards Trykkeri ASFrist for innsending av materiell:5. i hver måned - måneden før!HUSK! Send høyoppløslige bilder.Forsidebilde: SOROPTIMA-forsiden desember1992 (nr. 10 - 45. årgang)Karen Edvardsen Norsk Soroptima kommer ut med 6 nummer årlig og er medlemsblad for Norges 2000soroptimister. Som del av Soroptimist International, en NGO (non governmental organisation)for kvinner, er vi tilknyttet FN med representanter i FNs organer i New York,Geneve, Wien, Paris, Roma, Nairobi og Kairo. Soroptimistene har konsultativ status iFN og Europarådet. Organisasjonen er en upolitisk sammenslutning av klubber ogarbeider for internasjonal forståelse, vennskap, fremme av menneskerettighetene,bedring av kvinners stilling i alle samfunn, respekt og forståelse for andres arbeid.SOROPTIMA 7/13 3

NORGESUNIONENUtvidet unionsstyremøtei StavangerTre ganger i året samler unionens tillitskvinner seg til utvidet unionsstyremøte eller UU-møte som vigjerne kaller det. AV NETTANSVARLIG BRITT NORDGREENStavanger har nå unionsstyret og unionspresidentGerd Halmø hadde invitert til det første UU-møtet forsoroptimiståret 2013-2014, lørdag 2. og søndag 3. november.Møtet ble holdt i Stavanger sanitetsforening sine lokalerpå Madlaveien og nærmere 20 «gamle» og nyetillitskvinner diskuterte en rekke interessante og viktigesaker for vår organisasjon.Det gjøres mye godt arbeid på mange områder. Vi harall grunn til å være stolte over våre tre viktigste prosjekter:Prosjektene våre i Moldova og vårt særskilte ansvarsom Mature Union, Mentorprogrammet som er i gangmed kull to, og Utdanningsfondet som gjennom en årrekkehar gitt kvinner i afrikanske land en mulighet tilutdannelse. 51 stipend ble delt ut i inneværende år.Vi er opptatt av åpenhet i alle ledd i vår organisasjonog heretter vil referatene fra disse møtene bli lagt utpå Medlemsområdet på vår hjemmeside under Omoss.Du logger deg på Medlemsområdet via hengelåsenpå: www.soroptimistnorway.no nUnionsstyret flankert av unionens øvrige tillitskvinner. Foto: Britt Nordgreen.4 SOROPTIMA 7/13

NORGESUNIONENNORGESUNIONENSNYE TILLITSKVINNERInitialer:GH Gerd Halmø PresidentKG Kirsti Guttormsen 1. visepresidentMH Marit Hetland 2. visepresidentJT Jorunn Thortveit 3. visepresidentLD Lisbeth Dybvik UnionssekretærGJ Gro Johnsen UnionskassererUBS Unn Baadstrand Skare ProgramansvarligKSM Kari Sofie Mitter AssisterendeprogramansvarligMØA Marit Øgar Aasbrenn GuvernørSHØ Siren Hammer Østvold GuvernørABS Aud Baadstrand Skare GuvernørsuppleantGLM Gerd Louise Molvig GuvernørsuppleantBN Britt Nordgreen WebansvarligÅAO Ågot Alnes Orvik WebansvarligJSB Janine Schaller Bøyum Leder avekstensjonskomiteenTD Torill Døhl InformasjonsmedarbeiderLH Liv Handeland Prosjektansvarligutdanning MoldovaMM Margareta Miljeteig Prosjektleder miljøKH Kirsti Holmboe Prosjektansvarligmenneskehandel -lilla sløyferKR Kristin Ruder UtdanningsfondetAB Aud Brønn LandssekretærValg 2014Ta utfordringen – stilltil valg på unionsnivå!Å være tillitskvinne for Norgesunionen åpner øynenefor det store nettverket vi er en del av bådenasjonalt og internasjonalt. Soroptimistlivet blirmer lærerikt og spennende.Et verv varer to år med mulighet for gjenvalg en gang. Guvernør ogguvernørsuppleant kan bare unntaksvis gjenvelges. De klubbenesom ønsker gjenvalg av egne medlemmer til verv, må sende innny nominasjon. Kvinnen som foreslås må være forespurt. Til vervetsom guvernør er det krav om tidligere erfaring fra verv i Norgesunionen.Landssekretær og landssekretærsuppleant skal velges frasamme klubb. Vi oppfordrer dere til å lese om vervenes oppgaveri Unionens lover, vedtekter og retningslinjer.Fristen for å sende inn forslag om tillitskvinner er 20. januar 2014.Valgkomiteen ønsker likevel at klubbene sender inn nominasjonerså snart som mulig.Vi trenger følgende opplysninger om kandidatene; navn, fødselsår,adresse, epostadresse, telefon, soroptimistklubb, yrke/stilling, vervpå klubb- og unionsnivå, språkkunnskaper, hvem som foreslår ogelektronisk bilde.Forslag sendes til valgkomiteens leder Edle Utaaker,edle.utaaker@arbeidstilsynet.no innen 20. januar 2014.Tillitskvinner på valg for perioden 2014 – 2016• Guvernør• Guvernørsuppleant• Landssekretær• Landssekretærsuppleant• Finanskomiteens 3. medlem• Soroptima – redaksjon – minst 3 kvinner• Nettansvarlig• Distriktskontakt Nord 3• Distriktskontakt Midt-Norge• Distriktskontakt Nord-Vest• Distriktskontakt Vest• Distriktskontakt Syd 1• Distriktskontakt Syd 2• Distriktskontakt Øst 1• Distriktskontakt Øst 2• Distriktskontakt Øst 3Se også informasjon på Norgesunionens nettsider der det er kontaktinformasjontil tillitskvinnene som har de aktuelle vervene idag. nSOROPTIMA 7/13 5

INTERNASJONALT”Stopp menneskehandelen – NEI tiltrafficking” - selg LILLA SLØYFERHarstad Soroptimistklubb har nå ansvar for Lilla sløyfe-prosjektet. I den anledning har klubben nedsatten komité bestående av Kirsti Holmboe, Eva Øye Sandnes og Else-Mari Fjeld som skal arbeide med dette.Kirsti Holmboe leder prosjektet. AV KIRSTI HOLMBOEGertraud Pichler fra Østerike og Kirsti Holmboeutenfor barnehagen Frumusica, MoldovaLa oss gjøre en ny innsats med salg av lilla sløyfer!Status pr. 30.09.2013. Deter blitt solgt noe over2000 lilla sløyfer sidendesember 2012. Noenklubber er mer aktiv ennandre når det gjeldersalg. Røros Soroptimistklubber et godt eksempelpå det: 900 sløyfer erbestilt i perioden! Andreer mer moderate, salgetsvinger i takt med årstidene.Bekjempelse av menneskehandel/traffickingog ågjøre slutt på vold motkvinner og barn er fortsattet viktig satsingsområdefor soroptimistene.Nå står 2014 snart foran oss med ”blanke ark og fargestifter til”. Vivil derfor oppfordre klubbene over hele landet til å selge sløyfer.Som før går 75% av pengene til arbeidet mot trafficking i Moldova.De resterende 25% går til informasjons- og holdningsskapende arbeidher hjemme. Aktuelle anledninger til salg kan være en ellerflere av FN-dagene – for eksempel:• 8. mars – FN’s internasjonale kvinnedag• 24. oktober - FN-dagen• 25. november – FN’s internasjonale dag for avskaffelse avvold mot kvinner• 10. desember – FN’s menneskerettighetsdagAndre anledninger kan være lokale arrangement som:• julemarked• husflidsmarked• Kjerringtorget (Drammen)• Jentesprell (Harstad)• Festspill og festival- bare fantasien setter begrensninger!Vi ønsker at soroptimistene fortsetter arbeidet i Moldova, det er etmeningsfullt prosjekt som er til god hjelp for mange.Bestillinger sendes til: kirsti.holmboe@hlkbb nÅrsrapport for lilla sløyfer, 01.10.2012 – 30.09.2013AV KIRSTI HOLMBOE, HARSTAD, 14.10.2013Høsten 2011 ble det vedtatt å intensivere salget av lilla sløyfer;en ville fortsette med salget for å ha midler til å kunne arbeidevidere med bekjempelse av menneskehandel/trafficking. Deter en del av Norgesunionens strategiplan for 2012 – 2015. Vårtsatsingsområde har hele tiden vært Moldova, et av Europas fattigsteland. Landet har et stort behov for hjelp utenfra for åkunne takle noen av de utfordringene de står overfor.Salg av lilla sløyfer gjennom klubbene har pågått kontinuerligsiden starten i 2008.Erfaringen viser at salget går opp og ned, så også dette året. Deter særlig godt salg fram mot 8.mars, men det er ingenting iveien for å selge sløyfer hele året ved andre anledninger f. eks.jubileer eller andre markeringsdager.Noen klubber er flinkere enn andre til å selge, slik vil det alltidvære. Jeg vil i den anledning trekke fram Rørosklubben som hargjort en enorm innsats. De har bestilt til sammen 900 sløyfer iløpet av soroptimiståret. Alt er ikke solgt ennå, men de er i fullgang.Fordelingen av midlene er slik: 75% går direkte til prosjekt i Moldova,de resterende 25 % skal brukes på tiltak i Norge i form avholdningsskapende arbeid som seminarer og opplysningskampanjer.Det er viktig å få endret holdningene til alt for billigarbeidskraft her hjemme.Klubbene kan søke om midler til forskjellige relevante arrangement,og så langt har de som har søkt fått støtte.Dette året har det blitt solgt sløyfer for nesten kr. 41.516. Klubbenehar gjort en flott innsats, men vi kan ikke stoppe ennå.På lilla sløyfekontoen står det pr. 30.09.2013 kr.183.728,86.Vi har derfor midler til å fortsette arbeidet i Moldova, gjernekombinert med videreføring av brønnprosjektene.6 SOROPTIMA 7/13

DIVERSEGode juleminner!I år som i fjor velger vi et par sitater fra «Peters Jul» som ble utgitt første gang i 1866. Det gir en egenstemning å lese denne verseboken og vi håper den kan glede flere.SOROPTIMA 7/13 7

DIVERSECamilla Collett 1813 – 2013Hun gjorde kvinner synlige og gavdem en stemmeDen mest berømte av våre formødre, Camilla Collett født Wergeland, har to hundre års jubileum i 2013.Markeringen av en enkelt kvinne faller sammen med den største felles begivenhet i norske kvinners historie,hundre år siden stemmeretten var et faktum. Kan vi spore noen innflytelse fra Camilla Collett påkampen for stemmerett? AV ELISABETH AASENVi har vært så heldig åfå følgende artikkel fraforfatter ElisabethAasen til å avrunde vårmarkering av stemmerettsjubileet:Camilla Collett (1813 –2013) - hun gjordekvinner synlige oggav dem en stemme.Elisabeth Aasen (født1935) er norsk lektor,sakprosaforfatter, kvinnehistoriker,oversetter og statsstipendiat.Elisabeth Aasen er bosatt i Bergen og har gjennom snart30 år skrevet biografier om historiske kvinner, særligkvinnelige pionerer innen litteratur, kunst og vitenskap.Hun var også lektor i norsk og fransk ved Tanks gymnas,hvor jeg hadde gleden av å ha henne som lærer i beggefagene gjennom tre år.Elisabeth har vært engasjert i Bergen kvinnesaksforeningog Det nyttige selskap i Bergen.For ytterligere lesing kan følgende bøker anbefales:«Opplysningstidens kvinner lad dem studer», «Barokkedamer», «1800 tallet kvinner – på vei til stemmerett» og«Driftige damer».Britt Nordgreen, nettansvarlig og Bergen SoroptimistklubbCamilla Collett var ingen barrikadestormer, heller ikke noe organisasjonsmenneske.Men i rekken av ”De fire store”, ikonet med portrettav fire kvinner som fulgte den offisielle informasjonen, er hunden første. Skal man forklare denne posisjonen, er Camilla Collettslitterære produksjon nøkkelen. Forfatterskapet startet for alvormed romanen Amtmandens Døttre, utgitt anonymt i 1854/1855.Den betraktes som vår første realistiske roman.Overfladisk sett, handler Amtmandens Døttre om den unge Sofie,som ikke fikk den hun ville ha, men giftet seg med en enkemannmed flere barn. Sofie hadde sett søstrenes skjebne, bortgiftet motsin vilje. Middelklassens kvinner hadde ikke frihet til å velge ektefelle.For Sofie og unge kvinner i samme situasjon var det ikke noealternativ til ekteskapet. Det var ikke ”passende” å arbeide forpenger, de språkmektige kunne bli oversettere, i all diskresjon, detbehøvde ingen å vite, de få med fortellertalent kunne bli forfatterinner.Å bli guvernante var også akseptert, men det forutsattekunnskaper, og det hadde ikke alle – ikke en gang i over- ellermiddelklassen.Amtmandens Døttre representerer et oppgjør med tiden, et generasjonsopprør.Moren, ”Amtmandinden” går inn for fornuftsekteskap,det vil si arrangert av foreldrene. Sofie havner også i densituasjonen fordi misforståelser ødelegger mulighetene for å få denhun ønsket, og morens ideologi seiret. Boken ble lest og diskutert.For mange unge kvinner var den en åpenbaring. Romanen ”indvarsledeen ny Tid i Literaturen /.../ neppe har noget Digterverkhavet en saadan Fornyelsens Magt over Sindene,” skrev en ungkvinne, som senere skulle bli forfatterinnen Elise Aubert. Hun ogandre kvinner ble inspirert til å skrive selv, men mange i foreldregenerasjonenmislikte ”tendensen”.Sofie ble sett, hun ble en virkelig person med sin egen stemme, oggjennom en eldre kvinne i romanen (Margrethe, over de tretti) blirtendensen klar og kvinners undertrykte situasjon understreket.Med sine senere skrifter, artikler og essays, bekreftet Camilla Collettsin plass blant kvinnesakens forkjempere, nå under fullt navn.”Bestemmelsen” og StandsbevissthetDa Camilla Wergeland var 24 år, skrev hun et brev til venninnenEmilie Diriks, der hun bebreidet foreldre som avgjør kvinners ”Bestemmelse”:”Allerede i Vuggen blive deres [kvinners] Skiebne bestemt;der gives kun en, da vi ingen Klostere have, den hedder”Forsørgelse og Giftermaal”. I Amtmandens Døttre lar hun hovedpersonenSofie si: ”Vår Bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige”.”Bestemmelsen”, arrangerte ekteskap, kunne værekatastrofal.Andre ganger kan Camilla komme med utbrudd som ”Ulyksalig erden Klasse i Samfundet, den Stand vi hører til”, og ønske hun varhøkerdatter, da kunne hun ”idetmindste blevet Stuepige i Leipzig”,skriver hun til Emilie i april 1838. Hun kunne være indignert i brev,men hun var samtidig konvensjonell og bundet til sitt miljø. Det ervanskelig å tenke seg den standsbevisste Camilla som stuepike.Standen var den selvfølgelige basis i hennes liv, selv om faren, NicolaiWergeland, ikke hadde bakgrunn i embetsstanden, menhadde arbeidet seg inn i den.Fra ulykkelig kjærlighet til ekteskap og enkestandDen unge Camilla Wergelands romantisk-tragiske privatliv medulykkelig kjærlighet til Johan Sebastian Welhaven, som var brorenHenrik Wergelands ideologiske fiende, ble et yndet tema for kom-8 SOROPTIMA 7/13

DIVERSEmentarer. Hun giftet seg med (Peter) Jonas Collett, professor i jusved Universitetet i Christiania. Etter ti års ekteskap, døde han, Camillavar 38 år gammel og satt igjen med fire sønner.Nå ble det åpenbart hvor prekær kvinners situasjon var. Som embetsmannsdatterhadde hun holdt seg innenfor grensen for ”detpassende”. Arbeid og egen inntekt nektet standen henne, kvinnersevner og talenter hadde man ikke bruk for. ”Der blaaser en koldVind mod Enker i dette Land.” Enkepensjonen var liten, den kunneikke holde familien samlet, og resultatet var et liv med presset økonomi.Jonas Colletts brødre hadde tilbudt henne understøttelse,det takket hun nei til fordi det forutsatte et tilbaketrukket liv somenke, hun ville ha følt seg kontrollert. I slike situasjoner tok familienseg av barna, det måtte hun akseptere, og to av barna ble plasserthos farens brødre. Camilla Collett måtte få et fjernere forhold tilbarna.Et reisende og skrivende kvinnelivHun reiste til København med to av sønnene og skrev på romanensom skulle bli Amtmandens Døttre. Det første skritt i retning av enaktiv kvinnebevegelse var tatt. Anonymiteten varte ikke lenge.”Alle” visste snart at boken var skrevet av Camilla Collett. Nå varikke foreldrenes autoritet og ”Bestemmelsen” så opplagt lenger.De første årene var Camilla Collett i Christiania i lange perioder,men etter hvert som sønnene vokste til, oppholdt hun seg mer ogmer i utlandet. Tyskland var et nærliggende sted, hun var perfekti tysk og litteraturen kjente hun. Her traff hun Henrik Ibsen, somble opptatt av hennes arbeider. I Paris følte hun seg også hjemme,og reisebrev og refleksjoner over kvinner i litteraturen ble formidlet.Hun var kontinental i sitt forhold til litteratur, og hennesstemme ble mer og mer tydelig.Stemme og skrift i det offentlige romDet hadde vært interessant å høre Camilla Colletts egen stemmeog språk. Hun levde sine første fire år i Kristiansand, men hun blenok fort østlending med det frie livet hun hadde på Eidsvoll ogmed skolespråket i Christiania. Kanskje beholdt hun en sørlandskskarre-r? Den unge Camilla utviklet tidlig en litterær stemmegjennom en omfattende korrespondanse med venninnen Emilie. I1842 sendte hun en tekst til Den Constitutionelle, ”Strikketøisbetragtninger”,der hun kommenterer tomheten i selskapslivet. Å publisereteksten viser at hun ville ut med sin stemme i offentligheten.Ordet en stemme har en mangfoldighet i seg. Camilla Collett bruktesin stemme og sin tids medier, aviser og bøker, og stemmens styrkeøkte med årene. Sent i livet, fra 1872 til 1885, gav hun ut bøker medtalende titler, blant andre Fra de Stummes Leir og Mod Strømmen.Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, ble Camilla Collettæresmedlem. Hun hadde brukt sin stemme, og samtidens kvinnerlyttet til den.Om Camilla Collett ikke var en barrikadestormer, brøt hun en barriereved å skildre hvordan etablerte miljøer behandlet sine døtre,som ikke kunne velge ektefelle, og som heller ikke hadde mulighettil å forsørge seg selv. Hun hadde til dels et anstrengende liv,men med sine mange reiser og omfattende lesning fikk hun enspesiell kvinneerfaring som hun formidlet i skrift og som gjordehenne til en pioner for kvinnebevegelsen.Amalie Skram anmeldte Mod Strømmen i 1879 og skrev blant annetom Camilla Collett: ”Selvfølgelig er hun ikke, hvad man kalder populær,men desto ensommere og større. /.../ – om hundrede år vilCamilla Colletts navn ikke alene ikke være glemt, men tvertom hædretog levende hos det norske folk, og hun vil være en af dem, detmed stolthet vil kalde sine.”Camilla Colletts stemme er ikke glemt. I Den norske kvinnebevegelseshistorie, 1937, sier Anna Caspari Agerholt om henne: ”Hun erden norske kvinnefrigjørings åndelige opphav, dens rikeste talentog mest særpregede kraft.” Camilla Collett forsvarer sin plass somden første av ”De fire store”.Offisiell informasjon: Google: Stemmerettsjubileum.noArtikkelen har til dels utgangspunkt i kronikk i Bergens Tidende23. januar 2013.Camilla Collett, statue av Gustav VigelandCamilla CollettDu frys i dine sjal Camilla Collettein gong var du for varmein brennande rosebusk i Norges Dæmringvraka av skaldengretog vart langsamt omskapt til grantrelevde ditt hjartelivi den tempererte sone:husvarmens høflege og trygge kompromissmen kvitglødandevar dine skapingsstunderi tapper og tidleg kampmot det heilage og allmenne kvinneburetmed kniplings-lenker tilslørte tankarog stive korsett av normer og dydDusøster av grunnlovensåg det: fridom var berre for fedrarog søner og brørog du ropa til morgondagens døtrerom rett til å velje sin vegrett til å lære å flygerett til å leve rødtVar det eit rop i vind?Du frys på din sokkel ennå –er ikkje istida slutt?Åse Marie Nesse: Til ord skal du bli, 1973SOROPTIMA 7/13 9

KLUBBNYTTMo i Ranas første kvinne på sokkel, distriktsmøteog tildeling av søster Astrid-prisenFredag 4. oktober inviterte Mo i Rana Soroptimistklubb byens befolkning til avduking av en byste av våralles kjære søster Astrid -i stemmerettsåret! Flere hundre tilskuere møtte opp i det vakre høstværet. AstridStorhaug, 101 år gammel, avduket bysten av seg selv og sa det hadde vært en glede å arbeide somhelsesøster i Rana og at hun alltid hadde følt seg velkommen når hun var på hjemmebesøk. AV TORILL DØHLSøster Astrid på sokkelSøster Astrid, som er chartermedlem i Mo i Rana Soroptimistklubb,har tidligere mottatt Kongens fortjenestemedalje i sølv. SkulptørMarit Wiklund, som har laget bysten, takket for oppdraget, leder iNorsk Sykepleierforbund overrakte blomster og lokale musikerepå saksofon og el-piano gjorde sitt til at seremonien ble ekstrastemningsfull. Bysten har fått en meget sentral plassering utenforCampus Helgeland, hvor bl.a. dagens sykepleiere får sin utdanning.Klubben har brukt halvannet år på dette prosjektet, fra idé til ferdigprodukt. Klubben har også gitt ut et 20-siders særtrykk om søsterAstrids liv og virke: «En kvinnehistorie fra det 20 århundre» førti pennen av journalist Else Øverli.Etter avdukingen inviterte klubben søster Astrid, hennes familieog venner samt egne gjester til en sammenkomst i hyggelige omgivelserhvor ordfører Kai Henriksen holdt tale i anledning dagen.Lørdag 5. oktober var det distriktsmøte og 60-årsjubiléum. Jubiléetvar sparsomt annonsert, da klubben hadde feiret det ei helg påHelgelandskysten allerede! Men både gjestene fra Sandnessjøenog Bodø hadde fått det med seg, så vi fikk taler og gaver likevel.Distriktsmøte med prisutdeling og inspirasjonsforedragDistriktsmøtet startet med suppelunsj i kaféen på Bakeribygget,klubbens faste møtelokale. Daglig leder, Birgit Granhaug, fortalteom arbeidet med restaureringen av bygget og om dagens bruk avdet som psykiatrisk dagsenter. Å drive huset med kafé og verkste-Fra venstre Astrid Fredriksen fra Mo i Rana Soroptimistklubb, Astrid Storhaug med bysten av seg selv og skulptør Marit Wiklund.10 SOROPTIMA 7/13

KLUBBNYTTpresident i Mo i Rana soroptimistklubb, Merete Døhl Rimer og prisvinnerneHeidi Otting og Ståle Bakken.Avtroppende unionspresident, Sigrid Ag.der er hovedaktiviteten til brukerne. Grunnlaget for jobbinga eriflg. Birgit troen på at arbeid og aktivitet er god terapi.Turen gikk videre til Campus Helgeland der vi fikk omvisning v. KirstenFrøysa i et flunkende nytt bygg. Campus Helgeland sto ferdigved studiestart og rommer ulike høyskole- og universitets-studier.Samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Høgskolenpå Nesna og Universitetet i Tromsø. I tillegg har Kunnskapsparken,Rana Utviklingsselskap, Rana Invest, Karrieresenteret,RKK, Opplæringskontoret, Rana Bibliotek, Nordland Fylkesbibliotekog Universitetsbiblioteket fått plass i bygget.President Merete Døhl Rimer åpnet møtet ved å be avtroppendeunionspresident, Sigrid Ag og presidentene i Bodø og Sandnessjøensoroptimistklubb hjelpe henne med lystenningen. 5-minuttble holdt av nytiltrådt distriktskontakt, Inger Opland, som snakketom det å være en god soroptimist.Søster Astrid-prisenPrisen ble opprettet i 2011. Den kan gis til kvinner, lag og foreningermed tilknytning til Rana og er ment som en honnør forprisvinnerens innsats for å bedre kvinner og barns stilling i samfunnetlokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Søster Astrid varden første som fikk prisen. Den består av et innrammet diplom avhøy kunstnerisk kvalitet og 5000 kroner som mottakeren kan gi tilet selvvalgt formål. I år var det Heidi Otting og Ståle Bakken fra SOSBarnebyer avd. Nordland som fikk den. Styrets begrunnelse sierdet meste:«Gruppeleder i Mo i Rana lokallag og fylkesleder i SOS barnebyer iNordland, Heidi Otting og Ståle Bakken, tildeles søster Astrid-æresprisfor 2013. De får prisen for sin mangeårige innsats gjennom SOSBarnebyer for bedring av kvinner og barns situasjon i sine respektivehjemmemiljø. Heidi og Ståles engasjement går tilbake til 1982og deres virksomhet og innsats for SOS Barnebyer har bare økt. Dehar arbeidet jevnt og trutt med å skaffe fadderskap og med innsamlingav midler til nye barnehus og nye barnebyer. De har funnetfram til spennende og gode inntektskilder for SOS Barnebyersom f.eks. yogakurs, solidaritetskonserter, stands i gågata, moteoppvisningerm.m. De har vist at frivillighet, pågangsmot og innsatsviljefor de aller mest sårbare virker. Det står stor respekt av detde har oppnådd.»De takket for tildelingen og sa det betydde mye for dem å få enslik pris, nettopp fra soroptimistene, fordi de opplever at vi forstårog verdsetter det de jobber med.Avtroppende Unionspresident, Sigrid Ag, avsluttet distriktsmøtetmed et tankevekkende inspirasjonsforedrag. Hun snakket engasjertom unionens strategiplan 2011-2015, om rekruttering, omsynlighet, om intern/ekstern kommunikasjon og om prosjektarbeid.Alle klubbene bør lage sin egen strategiplan ut fra disse firepunktene, sa hun. Sett mål for rekrutteringen! Sett tiltak for synlighetpå planen. Hvordan sikrer vi intern og ekstern informasjon?Og hvilket prosjekt skal vi jobbe med? Få det ned på planen, og reviderden en gang i året, slik at arbeidet i klubben får et mål å arbeidemot.Hun snakket også om hva som skal til for å være attraktiv for yngre:Profesjonelt ledete møter. Interessant innhold. Møte med ulikeyrkesgrupper. Det internasjonale aspektet. FN. Representativtmøtelokale.Videre oppfordret hun klubbene til å sende et nytt medlem til R&Lmøtethvert år og foreslo at et klubbmøte pr. år avsettes til invitasjonav nye medlemmer.Hun oppfordret oss også til å be Unionen eller DK-en om råd oghjelp, hvis klubben sliter med rekruttering, at folk melder seg uteller hvis klubben har andre problemer. Unionsstyret sender gjerneen representant på besøk, hvis klubbene ber om det. Hun minnetoss også om at klubbene kan søke unionsstyret om midler til ulikeforedrag.Til slutt var det festmiddag på Bakeriloftet med mange gode samtalertil langt uti de små timer. nSOROPTIMA 7/13 11

DISTRIKTSNYTTPRESENTASJON AV DISTRIKT SØR-VESTSoroptimist International – Union of Norway, en presentasjon av distriktene og tilhørendesoroptimistklubber.VED GRO JOHNSENDet er 5 Soroptimistklubber i distriktSør-Vest: Haugesund ogomland, Jæren, Sandnes, Stavangerog Strand. Klubbene idistriktet ligger alle i Rogalandfylke, der distriktets nordligsteklubb, Haugesund og omland,også rekrutterer medlemmer frade sørligste delene av Sunnhordland.Distriktet har landets mildeste klima, med snøfattige mildevintre i lavlandet. Landskapet er variert, med havet i vest,dype og lange fjorder og høyfjell i øst. I vest har vi flottesandstrender, både på Karmøy og nedover langs Jær-kysten.I fjellområdene i øst har vi flotte vintersportsområderog et nettverk av turistforeningshytter.Denne delen av Norge ble først isfri etter siste istid, og herfinner vi også Norges eldste spor av bosetninger. Med sinstrategiske plassering som inngangsporten for sjøveien viderenordover i landet, har regionen spilt en aktiv rolle oppgjennom historien, der samlingen av landet i slaget påHafrsfjord kan nevnes.Fiske har vært en sentral næringsvei i regionen fra de eldstetider, der de rike sildefiskeriene på 18 og 19 hundretallethadde en stor betydning for by utviklingen og utvikling avsjøfartsnæringen. Fiske og havbruksnæringene spiller enviktig rolle fremdeles. Landbruk er også en viktig næring,der den fruktbare Jær-regionen står sentralt, med milde vintreog lang vekstsesong. Både fiske og jordbruk har bidratttil utvikling av næringsmiddelindustri og tilknyttet forskningsaktiviteter.Med snørike høyfjellsområder, har selvfølgeligogså vannkraft med tilknyttet kraftkrevende industripreget regionens industrielle utvikling.Regionen vår kan ikke nevnes uten å trekke frem oljeindustrien,som med tilknyttet virksomhet er den dominerendenæringsvei med titusenvis av arbeidsplasser. nJæren SoroptimistklubbAV ELSE JOHANNE SJØBERG BRyNEJæren er et kystlandskap i Rogaland fylke som strekker seg om lag65 kilometer fra Boknafjorden og sydover fram til Dalane. Nord-Jæren består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes.Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt isør Hå. ”Høg-Jæren” er et høyereliggende område som omfatterdeler av Bjerkreim, Time og Gjesdal kommuner.Jæren er med sine 1070 km2 det største lavlandsområdet i Norge,og minner sterkt om dansk landskap. Det flate landskapet ender ilange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestrandensom er 5 kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdenei landet, men har også mye industri. Mye av industriener tradisjonelt knyttet til landbruk men det er økendemengde industri som er tilknyttet oljevirksomheten i Nordsjøen.Nord - Jæren er Norges tredje mest folkerike område.Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som ”Jærbu og europeer”. Enjærbu er enten en som bor på Jæren eller som kommer derifra.Dialekten (talemålet) kalles ”jærsk”.Jæren Soroptimistklubb ble stiftet 30. mars 1974 av SI kasserer RieAas-Andersen. Charter ble overrakt av Ellen Gade. Første presidentvar Karen Mauland.Jæren Soroptimistklubb har i dag 30 medlemmer fra kommuneneGjesdal, Hå, Klepp og Time. Møtene er andre onsdag i måneden.Klubben har møtekalender, Strategiplan/Handlingsplan og Møtekalenderliggende tilgjengelig på hjemmesiden.De siste årene har klubben prioritert støtte til Moldova prosjekt ogUtdanningsfondet.Sandnes SoroptimistklubbAV TURID LINDHEIM NILSENMedlemmer av Jæren Soroptimistklubb på bytur.Sandnes soroptimistklubb ble stiftet 13. april 2002 av past guvernørIleana Majina, Romania. Vi er den yngste klubben i distrikt Sør-Vest, men vi er ikke den minste!Ved oppstarten var det 22 medlemmer og i løpet av de 11 årenehar vi nesten fordoblet antallet og er nå 41 medlemmer. Vi harmøtedag 2. mandag i måneden.I fjor feiret vi våre første ti år. Jubileumsfesten ble holdt i desembermed gjester fra de fleste klubbene i distriktet vårt.12 SOROPTIMA 7/13

DISTRIKTSNYTTStavanger SoroptimistklubbAV LISE CAPPELENGlade mannekenger etter visning.Vår største inntektskilde er vår årlige mannekengoppvisning. Dengir oss mulighet til å gi pengestøtte til Norgesunionens Moldovaprosjektog Utdanningsfondet i tillegg til våre egne lokale prosjekter:Vi støtter Byprestens arbeid blant rusavhengige med bådepenger og hjelp til å distribuere gatemagasinet Asfalt.Pengene vi gir er øremerket kvinnelige rusavhengige og skal brukestil noe som gir glede i en ellers tung hverdag. Distribusjonen avgatemagasinet er en dugnadsjobb, og i soroptimiståret 2012-2013hadde vi ca. 300 timers arbeid der.Vi har også tatt på oss å plante og vedlikeholde Sansehagen vedÅse BOAS. Vi hadde mange dugnadstimer i tillegg til at vi har kjøptinn planter og plantejord.Vi har satt sammen grupper som er ansvarlige for innholdet i møtenevåre, og vi har allsidige og spennende innslag, både med eksterneog interne foredragsholdere.Strand SoroptimistklubbAV RIGMOR HUFFMANNStrand Soroptimist klubb ble startet 10. november 1984. 19 spentedamer ville starte klubb her i Strand etter anbefaling og inspirasjonfra Aslaug Siira i Stavangerklubben.Etter den meget vellykkede charterfesten startet arbeidet med ågi klubben innhold. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en flottklubb. Innholdet på møtene har utviklet seg i takt med oss ogtiden. Inspirerende, varierende og til ettertanke. Stadig ny viten ogmange interessante emner har vi hatt opp gjennom årene.Vennskapsklubber fikk vi først i Tønder i Danmark, så Lewisham iLondon og til sist Riga i Latvia. Vi har hatt flere besøk i og fra Tønderopp gjennom årene. Noen av oss har besøkt Lewisham klubbenog vi har hatt gjenvisitt derfra. Vi har hatt besøk fra Rigaklubbenher men ikke vært på gjenvisitt der ennå.De aktuelle tillitsvalgte har representert Strand klubben på demøter som er obligatoriske, og noen av våre medlemmer er flinketil å reise på distriktsmøter, jubileumsarrangement mm både her ilandet og utenlands.Klubben vår har hatt veldig hyggelige turer utenlands, blant annettil Wien, Amsterdam og york. Slike turer er alltid med på å skapenære og gode bånd medlemmene imellom.Nå er vi 26 medlemmer og har 6 reflektanter. Dette synes vi ermeget bra når vi ellers leser og hører at de fleste organisasjonerstrever med rekrutteringen.Miljøet er veldig bra og det er godt å gå inn i jubileumsåret 2014med slike medlemmer.Stavanger by har mye å være stolt av. I sentrum finner vi vår vakreDomkirke. Den ble påbegynt tidlig på 1100 - tallet og senere restaurertflere ganger. Siden 1972 har byen vært Norges oljehovedstad.Oljen har gitt byen en stor økning i folketallet og en megethøy levestandard for de fleste av våre 129000 innbyggere. I 2008var byen Europeisk kulturhovedstad, og i 2012 fikk vi vårt nye flottekonserthus.Stavanger Soroptimistklubb startet opp 2. mai 1950. Vi har i dag32 medlemmer med et stort håp om 3 - 4 nye og "unge" medlemmerinnen 2013. Medlemsmøtene blir som regel holdt i "Frida HansensHus". Dette huset ble bygd i 1846 og restaurert siste gang i2001. Frida Hansen (1855-1931) er den fremste billedvevkunstnerenvi har hatt i Norge. De fleste av arbeidene hennes er solgt tilutlandet, men det er en permanent utstilling om henne i huset.Jule og sommermøtene våre gjør vi ekstra trivelige med god mat,underholdning, utlodding og livlig prat. Da treffes vi andre kjekkesteder. I det siste året har vi hatt to bedriftsbesøk, det ene på enplanteskole og det andre i Måltidets Hus.Klubbens lokale prosjekt de siste par årene har vært leksehjelp forinnvandrerkvinner på Johannes læringssenter. Våre medlemmersynes det er meget lærerikt og er imponert over den hurtige progresjonenav disse kvinnenes norskkunnskaper.I mange år har klubben hatt to lesesirkler, en på dag og en påkveldstid. Dette er med på å styrke fellesskapsfølelsen i klubben.Vi har hatt mange interessante foredrag, f.eks om "Kampen forkvinnenes stemmerett", om "50 shades of grey" trilogien sett i ettfeministisk og litteraturhistorisk perspektiv, om "Farspermisjonensbetydning for farsrollen" og om "Pøbelprosjektet".Winchester - klubben er den av vennskapsbyene vi har best kontaktmed. Vi har gjensidig besøkt hverandre, og i sommer hadde viet koselig besøk av et medlem fra denne klubben.De neste to årene fra oktober 2013 overtar klubben vår ansvar forstyringen av Norgesunionen, og det innebærer mer arbeid ogkjekke utfordringer for de fleste av medlemmene.Merete Hveding og Anne Bolette Tjensvoll. Feiring av 90 årsdagen til vårt eldstemedlem.SOROPTIMA 7/13 13

DISTRIKTSNYTTHaugesund og omegnSoroptimistklubbAV KRISTIN-ELFI FLÅTOStartenHøsten 1969 var stormfull på Vestlandet. Haugesund hadde verkenflyplass eller jernbaneforbindelse. 28. september var det orkani kastene. Og denne dagen skulle Haugesund og omegn soroptimistklubbchartres.Men de kom sjøveien, både guvernør Agnethe Anderskouv fraDanmark, gudmor Gunhild Høstmark fra Bergen, unionspresidentLillian Mollatt fra Moss og søstre fra Stavanger. Men det har alltidsenere vært et samtaleemne, - hvordan man trosset stormen ogbølgene den dagen.Så ble det en strålende charterfest, der damene stilte flott pyntet ifotside kjoler. Det var stor variasjon i yrkene; forretningsdrivende,håndverker, skipsreder, lege, eiendomsmegler, lærer osv. Husmoryrket var også representert, noe man var stolt over. Dette var jo entid da ”alle” husmødrene helst skulle ut av hjemmet for å ”realisere”seg selv.De første åreneAlle i klubben var opptatt av virkelig å være søstre. Dette gjaldt fraklubbplanet og videre ut over union, føderasjon og SI.Reiselysten var stor. Allerede i 1971 reiste flere av medlemmene tilsoroptimistenes 50-årsjubileum i Roma. I tillegg til selve jubileethuskes møte med Paven og invitasjon til den norske ambassadøren.Klubben var godt representert på en rekke Nordiske Soroptimistdager.Og kontakten med vennskapsklubbene bleopprettholdt.Medlemmer, opprinnelig fra andre land, har vi alltid hatt. Mangeland, fra Australia til Russland, har vært representert.Det var nok større festivitas over klubbmøtene de første årene.Dekket langbord i Festivitetens ”blå sal” var en selvfølge. Hvite damaskduker,oppsatte servietter og en varmrett + rødvin hørte med.”På byen” ble det kritisert at kvinner skulle ha det så eksklusivt påmøtene! At restauratøren var nevø til et av medlemmene, og atvarmretten ofte var rester etter bryllup om lørdagen, tiet man med.Vi tar et takDa vi ble bedt om å ”ha unionen” 1987 – 1989, trengte ikke klubbenbetenkningstid. Det gikk greit å få styremedlemmer. Undertegnedeble unionspresident. Jeg besøkte 37 klubber i perioden.I tillegg fikk jeg både som unionspresident og senere guvernør anledningtil å reise til mange møter utenlands. I særklasse står deltakelsenpå convention i Melbourne. Jeg våger å tro at jeggjennom internasjonal virksomhet fikk tilført våre egne medlemmerimpulser til videre klubbarbeid. Vi har senere vært representertpå unionsnivå innen programområdene. Og vi er stolte over atbåde byens første kvinnelige ordfører og varaordfører var soroptimister.Klubben i dagVi er nå 24 medlemmer, og vi er nok i et generasjonsskifte. Mangeav oss er pensjonister. Og det er kommet få nye de siste årene.Men vi har blitt mer offensive og har hanket inn to nye medlemmer,blant annet gjennom en ny folder som markedsfører vår egenklubb. Vi skal arbeide hardt for å oppnå målene i Norgesunionensstrategiplan, både når det gjelder rekruttering, synlighet, kommunikasjonog prosjektarbeid.Til slutt litt om vår bistandsvirksomhet: Vi støtter alltid prosjektenetil unionen, føderasjonen og SI. Ved store katastrofer gir vi økonomiskhjelp. På klubbplan arbeider vi med å bli mer kreative. Menvi har alltid et fadderbarn gjennom SOS-barnebyer. Så gir hver enkeltav oss på julemøtet litt raust. ”Julepotten” går som regel tilKrisesenteret i Haugesund og er øremerket leker og annet somdirekte kommer barna til gode.De siste årene har klubben opparbeidet en sansehage ved et omsorgssenteri byen. Der holdes bed med blomster og busker vedlike. Og i høst kom det epler på treet våre søsterklubbvenner fraEngland plantet da de deltok i vårt 40-årsjubileum i 2009. Kanskjeet tegn på videre vekst i klubben!Sommersamling Haugesund og omegn soroptimistklubb14 SOROPTIMA 7/13

KLUBBNYTTTrysil SoroptimistklubbLørdag 5. oktober var 13 medlemmerav Trysil Soroptimistklubb påtur til Oslo.Turen startet fra Trysil i regnvær ogendte i Ekebergparken i vakkerthøstvær. I mellomtiden hadde vi fåttmed oss omvisning på AkershusSlott og et hyggelig lunsjbesøk påCafé Skansen. For oss er slike tureret verdifullt bidrag til å styrke fellesskapeti klubben, kombinert med nyinnsikt og kunnskap. nDistriktsmøte Nordvest, Molde25. september 2013Den 25. september inviterte Molde Soroptimistklubb til distriktsmøte Nordvest. Lokalet denne gang varbyens rådhus, da deler av møtet ble arrangert som et åpent møte med foredrag. Fra Ålesundsklubbendeltok 9 medlemmer, fra Kristiansundsklubben 3 medlemmer og fra Molde deltok 20 medlemmer samt2 gjester. AV MARIANNE SOLLI, SOROPTIMISTKLUBBMøtet ble åpnet med lystenning og appell, etterfulgt av diverse informasjonssakerfra distriktskontakt Siri H. Ingeberg og fra webansvarligÅgot Orvik. Deretter ble det servert middag, kaffe ogkaker. Klubbenes presidenter redegjorde også for hvilke aktiviteterog prosjekter de har jobbet med det siste året.Andre del av distriktsmøtet var et åpent møte i rådhusets store sal,hvor Moldeklubben hadde invitert Brigader Anne Rydning til åholde foredrag om sin rolle som militær leder (- og kvinne) iAfghanistan. Hun har vært i Afghanistan i to perioder, i 2007 og2011, siste gang som øverste militære leder for kontingenten der.Anne Rydning har totalt 29 år i Forsvaret, er 47 år, med utdannelsefra Befalsskole, Krigsskole og stabsskole, har tre barn og er bosatti Bærum. Hun holdt et meget interessant og engasjerende foredrag.Hun snakket blant annet om bakteppet for konflikten, ogNorges deltagelse i Afghanistan, kvinnelig ledelse i et mannsdominert,militært miljø, kontakten med lokalbefolkningen, samthvordan det er å vokse opp som kvinne i Afghanistan. nSOROPTIMA 7/13 15

INTERNASJONALT«Hva skriver de hjem om?»Teaterforestilling om menneskehandelManus og fremføring: Beathe Frostad og Sara Birgitte ØfstiIkke sett stykket enda? - Flere må oppleve dette stykket om menneskehandel. Arendal-GrimstadSoroptimistklubb anbefaler klubbene til å få vist stykket på sitt hjemsted – inviter til åpent arrangementog få skolene med. Synliggjør problemet som angår oss og våre valg i hverdagen.AV KARIN GUTTORMSEN, ARENDAL-GRIMSTAD SOROPTIMISTKLUBBSoroptimist International har bekjempelse av vold mot kvinner inkl.menneskehandel som et av sine fremste arbeidsmål. FN definerermenneskehandel som "mennesker som mot sin vilje utnyttes tilandres fordel" og regnes som verdens nest største illegale handel.«Hva skriver de hjem om»Stykket er en forestilling om menneskehandel basert på historierfra virkeligheten. Skuespillerne, Sara Birgitte Øfsti og Beathe Frostadhar skrevet stykket og de fremfører det i fortellerteateretsform. Det er ingen spesielle krav til scene eller utstyr. Fremføringentar 60 min.Hvorfor snakker vi om slavetiden som om den hører historien til.Forestillingen som forteller om ofre, kjøpere, mellomledd og overgripereberører, provoserer og irriterer. Den gir et nært og begripeligbilde av noen av årsakene, systemene og vår rolle i den storeglobale sammenhengen som gjør menneskehandel mulig. Vårevalg har konsekvenser for andre. Det som er frihet og verdighet fornoen, er ikke nødvendigvis det for alle. Det finnes ikke entydigesvar på alle spørsmål som stilles - verden er ikke svart-hvit.forestillingene og hadde kontakt til «Den kulturelle skolesekken»,ble det vist både en egen forestilling i skoletiden og en på et åpentarrangement på kvelden med påfølgende diskusjon. Klubben tokinitiativet, lokale krefter fulgte opp og som også tok alt det praktiskeog utgiftene.Bildet tilhører Grimstad Adressetidende, Kjetil Karlsen og er knyttettil reportasjen i avisen 12.10.2013 om forestillingen.«Hva skriver de hjem om» er historiene bak avissidenes tall og faktaog gir en rystende samtidsskildring av hvordan ofre for menneskehandelkjemper sitt livs kamp hver eneste dag.Fra forestillingenHva skjedde egentlig da en av fabrikkene som sydde klær forTommy Hillfiger plutselig ble stengt på midten av 90-tallet? Hvordankan farmoren til Dola sende barnebarnet sitt fra Nigeria tilNorge, vel vitende om den fremtiden som venter henne der?”Det var midt på natta i India. Jeg var ute og gikk. Jeg holdt på åtråkke på et lite barn. En familie hadde lagt ut teppet sitt, et hjem,for natta. På den ene siden lå mor og holdt rundt en kjele, på denandre siden lå far med en bylt under hodet. Mellom dem lå fembarn og sov. Jeg så på dem og tenkte på hvor lett det er å ta medseg et sånt lite barn. ”Bildet viser et glimt fra fremføringen på Dahlske videregåendeskole i Grimstad 10.10.2013 med Sara Birgitte Øfsti og betenkteelever i bakgrunnen. Ved at Teaterets Venner i Grimstad arrangerteOppfordring til klubbeneForestillingen er etter hvert vist mye - via «Den kulturelle skolesekken»i videregående skoler, folkehøyskoler, ved konferanser o.a.,også ved en del soroptimistarrangementer. Vi i Arendal-Grimstadklubbenanbefaler at flere klubber tar initiativ til visninger. Det finnessikkert samarbeidspartnere også der din klubb er, og mange åinvitere til visning. Ikke glem videregående skoler, og studieinstitusjoner,militære o.a. Flere forestillinger kan arrangeres i løpet aven dag, i skoletid, arbeidstid (utvidet lunsj) og på kveldstid. Detteer folkeopplysning og synliggjøring av soroptimistenes mål ogarbeid i praksis.Kontakt med skuespillerne: beathe.frostad@fortellerhuset.no Forevt. støtte til finansiering fra «Lilla sløyfemidlene», ta kontakt medKirsti Holmboe, Harstad Soroptimistklubb.Tankevekkende teater - forestillingen anbefales på det varmeste!- Viser til Soroptima nr.4 2013 - n16 SOROPTIMA 7/13

INTERNASJONALTMenneskeretteneMennesker har alltid vært opptatt av sine rettigheter , men få av jordens befolkning som opplever atrettigheter er fratatt dem, makter å gjøre noe med det. AV KAREN EDVARDSENDe franske filosofer – Voltaire, Rousseau og Montesquieu – uttryktevisse rettigheter mennesker bør ha gjennom praktisk politikk ogsosiale krav, som f. eks. yttringsfrihet og eiendomsrett.Disse filosofiske tanker fikk følger for den nordamerikanske uavhengighetserklæringen-1776 -.Og for den franske grunnlovsgivende forsamlings erklæring ommenneskets og borgernes rettigheter - 1789 -.Der det heter: Mennesker fødes og forblir frie i rettigheter. Sosiale forskjellerbegrunnes med bare hensyn til allmenveldet. Rettighetene omfatterfrihet til det meste.Komprimert heter det: Frihet er retten til å avgjøre alt som ikkeskader andre. Dette er grunnlaget i vestens demokratier, der ytringsfrihet,rettssikkerhet, eiendomsrett o.s.v. er en selvfølge.Det var først etter 2. verdenskrig at denne menneskerettsfilosofienfikk bredere plass i politikernes tankegang. FN pakten av 1945 forpliktettil å overholde menneskerettighetene, og en kommisjon blenedsatt til å utarbeide erklæringen som ble vedtatt 10. desember1948.Den inneholder 30 artikler.Artikkel 2: Enhver har krav på allerede rettferdigheter som er nevnti denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase,farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonaleller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skalheller ikke gjøres noen forskjell på grunn av politisk eller internasjonalstilling som innehas av det land eller det område en person hørertil, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke selvstyrendeeller på annen måte har begrenset suverenitet.Har valgene bestandig vært slike? Tenk på samenes tro som ble fratattdem. Katolisismen var forbudt i 300 år (1536 -1843), eller vi kanminnes jødeparagrafen (opphevet i 1956).I 1956 ratifiserte Norge menneskerettserklæringen. Jeg nevnerdette for å fokusere på at at vår nasjon har utviklet seg i riktig retning.Det er i krig og ufred mennesker spesielt blir utsatt for overtrampog urettferdig behandling i forhold til menneskerettighetserklæringen.Men får vi fred i verden????I 1967 ble erklæringen delt i to konvensjoner – en som inneholder31 artikler om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og enmed 53 artikler om borgelige og politiske rettigheter.Mange tror at erklæringene av 1948 er et folkerettslig dokument,og er forpliktende for de landene som var enige. Dette var 58 land,men 8 av disse avholdt seg fra å stemme.Dokumentet ble aldri ratifisert. Det er en konvensjon – overensstemmelse– som er ment som et felles mål for alle folk og nasjoner.En standard for frihet og rettigheter.I Europa har vi en egen menneskerettighetskonvensjon som bleundertegnet i 1950 og undertegnet i 1953. Om brudd på denne,kan land bli stevnet for Den europeiske menneskerettighetsdomstoleni Haag.Alt som står i erklæringen fortoner seg som for det meste som enselvfølge for oss europere – Spesielt det som står i artikkel 1 og 2.NOBELS FREDSPRISENUtdeles 10. desember hvert år på Alfred Nobels dødsdag(Alfred Nobel 1833 -1896).Opphavsmannen så nok at fredsarbeid var viktig og at prisbelønningkunne være en inspirasjon til dette arbeidet.I statuttene for prisutdeling står det at det ikke må taes hensyn tilnasjonalitet, men de verdigste må vinne prisen.Første gangs utdeling - 10. desember 1901.INTERNASJONALE SOROPTIMISTDAGEN 10. DESEMBERDet kjennes rett og godt å være med å delta på denne dagen medmarkering av menneskerettigheter og fredsprisutdeling. Både i vårappell og formålsparagraf er mennerskers rettigheter og arbeid forfred og forståelse sentrale.Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverdog menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet ogbør handle mot hverandre i brorskapets ånd.SOROPTIMA 7/13 17

INTERNASJONALTFN-sambandets studietur til GeneveI oktober 2013 arrangerte FN-sambandet studietur til FN-byen Geneve for sine medlemsorganisasjoner.Jeg var så heldig å få være med som representant for soroptimistene. Det ble tre dager med et tettpakketog spennende program. AV KIRSTEN BERG STEPHANSEN, UNIONENS KONTAKTPERSON TIL FN-SAMBANDETGeneve er Europas viktigste FN-by. Her finner du FNs arbeidslivsorganisasjon(ILO),FNs miljøprogram (UNEP), Høykommisæren forflyktninger ((UNHCR), FNs menneskerettighetsråd - totalt 40 FNorganisasjoner.WFUNA - Verdensorganisasjonen for FN-samarbeidble vårt første besøk i FN-paleet. Gjennom en morsom gruppeoppgaveog meget god informasjon fikk vi en kreativ gjennomgangav hva WFUNA er, hvordan de jobber, og med hva. Deretterfulgte en grundig innføring i UPR - Universal Peroidik Review. Detteble fin bakgrunn for neste dag. Da skulle vi få være tilstede på MenneskerettighetsrådetsIsraelhøring.UPR ble opprettet i 2007. 1st runde ble gjennomført i 2008-2011,2nd runde er årene 2012-2016. Når et land er under "review" mådet komme og redegjøre for hvordan det er i landet i forhold tilmenneskerettigheter. Alle land som vil, møter og stiller spørsmål,og kan gi anbefalinger. Nå er man inne i 2nd runde og det aktuelleland må svare for hva de har gjort med anbefalingene fra forrigegang, og fortelle om det har vært noen utvikling. Det enkelte landbestemmer selv om de vil godta anbefalinger de får, og det eringen som følger opp hva som skjer med anbefalingene. FN sier atuansett er det blitt bedre i mange land etter at dette startet i 2007.Det ble fortalt at Norge er et av de land som gir flest anbefalingertil andre. En offisiell guidet tur i FN-paleet avsluttet første dag.ILO- Den internasjonale arbeidsorganisasjonenHele formiddagen andre dag gikk med til informasjon om denneviktige organisasjonen.Magnus Berg fra ILO orienterte om ILOs historie og funksjon, og arbeidetmed å styrke fagbevegelsens kamp for faglige rettigheter.ILO er den eneste av FNs organisasjoner som er et treparts system.Styret består av 50% myndigheter, 25% arbeidstakere og 25% arbeidsgivere.Alle de andre organisasjonene er bare myndigheter.Han sa at de rikere blir rikere og de fattige blir fattigere, derfortrengs ILO fremdeles. ILO er en normativ organisasjon, dvs at dejobber med lover og regler for hvordan man skal behandle sine arbeidere- lager såkalt "standard settings".ILOs Gudrun Jevne snakket om ILOs likestillingsarbeid, og spesieltom organisasjonens arbeid i Libanon. Landet har 20000 fremmedarbeidere,mange fra Fillipinene. De får knapt betalt nok til å overleve."The race to the bottom" ble nevnt av fler. Det at Kina ogVietnam kom inn i WTO gjorde at det presset andre land til å senkelønningene for å bli billigere enn Kina og Vietnam. Bangladesh eret eksempel. Det er ikke nok å fjerne barnearbeid. Verden må ginoe annet i stedet til disse landene. Utdanning ble pekt på somnoe av det viktigste. Dette er veldig i tråd med soroptimistenes prioriteringog satsing.UPR høringen med Israel i Menneskerettighetssalen varte i 3 1/2time og var intens. Hvert land fikk 1 min 30 sek taletid så her bledet veldig konsentrert. Det var stor aktivitet under høringen av Israel.De som vil lese mer om dette kan gå inn på www.fn.noSiste dag startet hos UNEP-FNs miljøprogramDe ga en bred orientering om sine ulike arbeidområder. Organisasjonenble opprettet i 1972. Hensikten med organisasjonen er åfinne ut hva som har skjedd og hvorfor, med miljøet. Deretter åfinne ut hva vi skal gjøre med det. Norge er et ledende land i arbeideti forhold til giftige stoffer i mat. Mer om organisasjonens arbeidpå www.genevaenvironmentnetwork.orgStudieturen ble avsluttet med et besøk hos Norges faste delegasjoni Geneve. Vi ble mottatt av minister Kjersti Sommerset som gaen generell orientering om delegasjonens arbeid. Menneskerettigheterog humanitært arbeid er de tunge tingene man jobbermed.Fra venstre: Martine Roberts FN-sambandet, Kirsten Berg StephansenSoroptimistene, Gudrun Jevne ILOMinisterråd Kjetil Aasland orienterte rundt Norges engasjement pådet globale helsefeltet. Helsebiten er tung og den dekker mye. Deter blitt stadig viktigere å ha prosjekter som det kan rapporteres resulteterpå. Det er enklere å rapportere om en vaksine fungerer,feks. at det blir færre syke, færre som dør, enn å rapportere om van-18 SOROPTIMA 7/13

INTERNASJONALTlig bistand virker. Det fokuseres nå på bistandsmessig samarbeidf.eks i forhold til innkjøp av vaksiner. På den måten får den enkelteprodusent mindre makt.Aasland sa høringen med Israel var den mest spennende. Det varstor usikkerhet om Israel ville møte i Menneskerettsrådet, da dehadde boikottet dette sist år. Aasland sa denne komiteen er sværtviktig for sivile organisasjoner og NGOer. «NGOer er viktige for vårdelegasjon og vi lytter mye til dem» sa han.Ambasaderåd Catrine Andersen ga en orientering rundt aktuelleflyktningespørsmål. Det er 16 millioner flyktninger i verden i dag.Fra Syria er det 2 millioner, halvparten barn. Situasjonen eskalererraskt.Det er flyktningeleire flere steder i verden og mange har værtder lenge. Eks. Flyktninger i Pakistan (fra Afganistan) som har værtder i 30 år.Norge får flyktninger via kvote fra FN, og asylsøkere.Hun hevdet at eneste mulighet er at det blir en politisk løsning.Men inntil da må man hjelpe humanitært. Det er ingen måte somer den beste måten. Hun avsluttet med følgende:» Man er stadigforvirret men på et høyere nivå».Folk flykter også pga klima, eks. tørke. Det er ikke sikkert at detrenger beskyttelse.Ros til FN-sambandetfor at de arrangerer slike turer. Det gir innsikt, inspirasjon og et utvidetkontaktnett. nMenneskerettighetssalenSOROPTIMA 7/13 19

KLUBBNYTTVellykket distriktsmøte- Per Egil Hegge engasjerte drøyt100 på FredrikstenGjestene strømmet til Fredriksten da Halden soroptimistklubb inviterte til Fredriksten kro og distriktsmøtefor Distrikt øst I i Norgesunionen av soroptimister. Med 104 påmeldte satte klubben ny rekord, i hvert fallfor dette distriktet. AV CATHRINE HUSBy SOLHEIMFakler lyste vei fra parkeringsplassen og alle ble ønsket varmt velkommenav vertinnene. Anne-Marit Boberg ledet arrangementetog holdt styr på alle med humor og varme.Kvelden startet med deilig middag, og før desserten holdt oberstløynantMagne Rannestad et engasjerende 12-minutters innleggom festningen og dens store betydning for Norge gjennom 350 år.Han fortalte om nesten 300 000 besøkende årlig og oppfordretgjestene til å komme tilbake, noe jeg tror mange fikk lyst til.Deretter fikk distriktskontakt Elisabeth Gjerstad ordet og takketHalden-klubben for arrangementet. Møtet fortsatte i konferansesalen.Her tente Siv Johanson og Anne Nordby lys og leste soroptimistappellen.Gro Janet Haug Mo og Inger Marie Wold stod for kveldens musikalskeinnslag, med nydelige sanger fra musikalene Bør Børson,Trollmannen fra Oz og Les Miserables.Kveldens høydepunkt var foredraget av Per Egil Hegge, som erkjent for de fleste etter mangeårig virke som utenrikskorrespondentog skribent. Temaet var ” Norsk kultur i et flerkulturelt samfunn”.Han pekte på at norsk kultur aldri kan vurderes isolert, menat den er en del av den internasjonale kulturen og alltid har værtdet. Han sa ”kultur er egentlig internasjonal”. Han kom med eksemplerfra blant annet musikkens verden hvor nasjonale komponisterfra flere land har hatt gjensidig glede av og innflytelse påhverandre.språk svekkes etter puberteten. Han nevnte eksempler på kjentemennesker. Han refererte også til slagrammede som mister språket,og hvordan det kan være interessant hvordan språk som manhar lært i bestemte sammenhenger da kan dukke opp – kanskjefordi de er lagret i en annen del av hjernen enn morsmålet.Han fortalte at evnen til å lære språk også avhenger av sammenhengenmellom lyd og trykklegging i én- og flerstavelsesord. F.eks.at det er lettere for en fra Inn-Trøndelag å lære kinesisk enn en fraandre deler av Norge. Mat og humor ble også eksemplifisert somen del av kulturbegrepet.Han mente at det er ingen grunn til å tro at den norske kulturenikke vil klare seg bra i møte med andre kulturer i vårt samfunn.Etter hans timeslange foredrag ble det gitt anledning til spørsmål.Den engasjerte forsamlingen kom med flere spørsmål og kommentarer– og Per Egil Hegge ga svar. Han ga flere eksempler påord i norsk hvor betydningen forandrer seg til det motsatte av hvadet egentlig betød – f.eks. ordet forfordele. Før et uttrykk for at enikke fikk det en hadde rett på, nå brukes det stadig oftere om detmotsatte.Kvelden ble avsluttet med allsang, ”Vennskapsvise” til akkompagnementav Karin Lykke-Seest. nEn vesentlig del av foredraget var viet språk, både norsk og andrespråk. Et levende språk er et som stadig forandrer seg. Han var optimistmed hensyn til at det norske språk vil bestå de neste par hundreårenei hvert fall. Helt siden før Sokrates har de eldre klaget overat de unge ikke snakker ordentlig – et sikkert aldringstegn ifølgeHegge. Norsk importerer mange ord som blir en del av vårt språk,i motsetning til islandsk hvor dette ikke tillates.Språk er en viktig del av menneskets identitet og vesentlig for hjernenskognitive utvikling helt fra fødselen av. Evnen til å lære et nyttAnne-Marit Boberg og Per-Egil Hegge.20 SOROPTIMA 7/13

KLUBBNYTTFollo SoroptimistklubbFollo Soroptimistklubb hadde åpent møte om selvutvikling onsdag 9. oktober. Rannveig RønningenSaaghuus holdt foredraget «Når innsikt gir utsikt». AV BENTE GÅRDENG/INGJERD J. INGEBORGRUDSelvutvikling er interessant og det viste oppslutningen om møtet.Det var ca. 35 deltakere til stede. Det betyr at antall møtedeltagerevar mer enn to ganger medlemstallet i klubben. Det møtte blantannet mange fra Oslo 2 klubben samt mentorer og adepter framentorprogrammet. I tillegg deltok reflektanter og andre interessentersom møtte opp på bakgrunn av oppslag i lokalpressen.Kommunikasjon er viktigDen enkelte hører og snakker ut fra den vedkommende er. Følelserog observasjon er derfor viktige elementer i kommunikasjon nRanveig Rønningen Saaghus poengtertehvor viktig det er å ta seg tid til å reflektereover egne erfaringer og den du er - i møtemed deg selv og andre. Refleksjonene vilstyrke den enkelte i situasjoner og relasjoneri arbeidslivet og privat.Den enkelte må stille seg spørsmålene:Hvem er jeg i møte med meg selv ogandre? Hvem vil jeg være? Det vil bidra tilat eventuelle endringer kan komme innenfra.Folk er først og fremst følelserFolk glemmer hva som blir sagt, men viglemmer ikke hvilke følelser en personskapte hos oss. Det er viktig å være oppmerksompå at vi skaper følelser hosandre. Følelsene skaper spor hos den enkelte.Store muligheter til å gjøre justeringerVi har alle store muligheter til å gjøresmå justeringer som forandrertilværelsen vår.Ta tid til egen utvikling ..Onsdag 9. oktober kl. 19.30 Langhus skoleArr: Follo Soroptimistklubb«Når innsikt gir bedre utsikt»Ved Ranveig Rønningen SaaghusInvester tid til å reflektere rundt egne erfaringer og den du er imøte med deg selv og andre. Da finner du informasjon du vil hanytte og glede av. Trolig ser du justeringer du vil bli inspirert tilå ta tak i. Refleksjonene vil styrke deg i møte med situasjonerog relasjoner både i arbeidslivet og privat.Denne kvelden stopper vi opp ved følgende:o Hvem er du i møte med deg selv og andre? o Erfaringer snublestein og hjelpero Du og jeg +vi too Ranveig Rønningen Saaghus arbeider med utvikling av ledere og team, individuelt og iSaaghus utfordret tilhørerne med enøvelse:Hvilke spor setter du etter deg?Hvilke spor ønsker du å sette etter deg?Er sporene din venn eller fiende?Denne tankeøvelsen kan gi ossgrunnlag for konstruktive refleksjonerover egen adferd. Innsikt i egenadferd gir fremtidsutsikter!grupper. Ranveig kommer inn i virksomhetene i ulike faser og bistår innen konflikthåndtering,endringsprosesser og behov for å utvikle og forsterke kommunikasjon og samspill. Samlingeneblir alltid skreddersydd i møte med kundens behov. Ranveig er utdannet journalist og kjennerlederhverdagen gjennom ulike lederroller innen media. Mer informasjon på www.saaghus.noTa gjerne kontakt med Ranveig på mob: 41 66 24 32 eller e-post: kurs@saaghus.no__________________________________________________________________VELKOMMEN til Follo Soroptimistklubb!Spesielt velkommen til nye medlemmer!SOROPTIMA 7/13 21

KLUBBNYTTDistriktsmøte i distrikt Øst 3Vi kunne ønske alle velkommen i strålende solskinn. Alltid spennende så sent på året. AV MARIT AABEL KULSENG40 representanter. Vi hadde en svært hyggelig dag. Passet på åblande klubbene, hadde 5 grupper hvor det var representanter fraalle klubbene. Lysene ble tent av representanter fra klubbene ogvår distriktskontakt Anna Valborg Mikkelsen.Vår president leste appellen. - Deretter et lite innslag fra byenskulturskole På tampen av stemmerettsåret, hadde vi foredrag omMauritz Hansen (1774-1842). Forfatter og lærer, skrev noveller.Foregangsmann i synet på at kvinner hadde en selvfølgelig rett tilutdannelse. - Underviste sine døtre hjemme, og da spesielt datterenJohanne Katrine som han underviste i artiumsfag, i den hensiktat hun skulle avlegge eksamen artium. Hun var født i 1826, sværtintelligent, lærte lett. I 1841 fikk hun blank avslag på søknad om åta eksamen artium. - "Slikt sømmet ikke en kvinne", de ble nestenlatterliggjort. Hun fikk ikke prøvd seg på nytt, faren døde i 1842,og hun selv døde senere i barselseng, bare 27 år gammel. Spennendefortelling. Noen digresjoner om hans forfatterskap.Foredraget var ved Arve Fretheim som også har skrevet bok omMauritz Hansen.Etter lunsj hadde vi diskusjoner i summegrupper om hva det åvære soroptimist gir oss, om rekruttering, og om synliggjøring ilokalsamfunnet. Nyttig å høre hva de andre klubbene gjør.Vi sang også soroptimistsanger. Vellykket møte. nSoroptimister i 60 årAstrid Asting.Inger Ree-Pedersen.Moss Soroptimistklubb feiret 60-års jubileum med fest på RefnesGods i april 2013. Lilan Mollatt, Inger Ree Pedersen og Astrid Astingvar med ved chartringen den 25.4.56 og er fortsatt medlemmeri Moss. Chartermedlemmene ble overrakt blomsterhilsen fraklubben og fikk anledning til å fortelle fra klubbens første år. Iårene 1969-1971 var Unionsstyret lagt til Moss med Lilian Mollattsom president.Fra Norgesunionen kom guvernørsuppleant Aud Baadstrand Skare.Her sammen med tidligere unionspreisdent Lilian Mollatt.President Ruth Anne Aas kunne overraske klubbens medlemmer et hefte om «Moss soroptimistklubbs historie gjennom 60 år».Jubileet ble feiret med musikalske innslag, sang, taler, god mat og «den gode samtale rundt bordet» en vakker vårdag i april. n22 SOROPTIMA 7/13

DIVERSEUnionskasserer melderKjære alle medlemmer!Betaling og faktureringAlle utgifter som SI Norgesunionen skal dekke må være godkjentav Unionsstyret og anvist av president eller kasserer (e-post).Reiser dekkes for rimeligste reisemåte. Bilkjøring over lengre distanserbør avklares på forhånd. Bestill tog/ fly-billetter i god tid.Reiseregningsskjema finnes på medlemssidene under SKJEMA.Signert reiseregning med originale kvitteringer/ billetter sendesUnionskasserer Gro Johnsen, Kjelsbergveien 18, 4050 Solaunionskasserer@soroptimistnorway.noButikkenSoroptimistklubbene og Norgesunionen leverer ulike Soroptimistprodukter,som• Presidentnål• Medlemsnål• Velkomstpakke ved opptak av nye medlemmer• Oblater (klistremerker)• Sjal, T-skorte, Håndkle, Navneskilt med merFor informasjon om produkter, priserog bestilling, se medlemssidene underBUTIKK.Info-materiellDet finnes mye informasjonsmateriellom vår organisasjon på medlemssidene.Dette kan lastes ned og skrivesut.BestillingBestill varer i god tid, det kan gå 14 dager før varene ankommer.Pakkepost tar 1 uke og damene i unionsstyret er også aktiveyrkeskvinner.Varene bestilles hos Unionssuppleant Marit Eggeunionssuppleant@soroptimistnorway.noSalgsbord/stands på RepresentantskapsogLandsmøtet i ArendalKlubber som ønsker salgsbord/stands skal melde dette til unionskasserer@soroptimistnorway.noGro Johnsen innen 1. april 2014Ta med følgene opplysninger:• Klubb• Kontaktperson (navn, e-post og mobil)• Hva skal selges/produkt• Plassbehov (helt/halvt bord)• Andre behov (strøm, veggplass)Obs! Produkter som har Soroptimistlogo må være godkjent av Unionsstyret.Husk at 10 % av salget under R&L skal gå til Utdanningsfondet(unntak for prosjektene Go for Water, Moldova, Lilla sløyfer).Unionskasserer vil kontakte de som skal ha stands med nærmere informasjon i god tid før møtet.SOROPTIMA 7/13 23

B-bladNorsk Soroptimav/Karen Edvardsen,Jernbaneveien 100, 8006 BODØMOT JULSom’ren er borteDagene korte,men gjennom mørke, tåke og regnlangt i det ernelyser en stjerne –Betlehems-stjernen, det himmelske tegn.Snart skal vi høreklokkene førebudskap om høytid i hjemmene inn.Klart skal det klinge,Inn skal de ringejulen for alle – i hjerte og sinn.Av Margrethe MuntheOppslagstavlaNorskesoroptimistersutdanningsfondbankgiro2050.29.08511SekretærinformasjonKlubbene er nå selv ansvarlige for åholde informasjonen om sine medlemmeroppdatert i vårt medlemsregister.Dette gjelder alle inn- og utmeldingerog endringer i medlemsopplysninger.Unionsstyret viser til veiledningen somble sendt alle klubbene i oktober i fjor.MEN - klubbene skal fortsatt sende innmelding til landssekretæren etter årsmøteneom hvem som er valgt til deulike styreverv for påfølgende soroptimistår.Disse opplysningene skal klubben IKKElegge inn. Frist for innsending er 1. mai.Elektronisk skjema ligger påwww.soroptimistnorway.no/skjemaAktuelle webadresserStoff til Soroptima sendes tilredaktor@soroptima.noSoroptimist Internationalwww.soroptimistinternational.orgRapportering av prosjekterhttp://reports.soroptimistinternational.org/reportsEuropaføderasjonenwww.soroptimisteurope.orgSoroptimist Project Matchingwww.soroptimistprojects.orgFOKUS:www.fokuskvinner.noFNs kvinneorganisasjon:www.unwomen.orgFN-sambandet:www.fn.noViktige datoerFrist for stoff til neste SoroptimaDen 5. måneden før utgivelse10.12. Den internasjonale Soroptimistdage10.12. Mennerettighetsdagen –10.12. Nobels fredspris utdelesAnnonsepriserHelside - kr. 2.800,- 1/4 side - kr. 700,-1/2 side - kr. 1.400,- 1/8 side - kr. 350,-Nye medlemmer sept/okt.Siri SundHanne Kirsten LysenKarin Motzfeldt DrangeSissel AronsenAnju Choudhary MannåkerRigmor RåenLia CiobanuEeva HågensenSvolværOsOsBodøMandalKongsbergÅlesundTønsberg