Nr. 7 2013 - Soroptimist

DISTRIKTSNYTTHaugesund og omegnSoroptimistklubbAV KRISTIN-ELFI FLÅTOStartenHøsten 1969 var stormfull på Vestlandet. Haugesund hadde verkenflyplass eller jernbaneforbindelse. 28. september var det orkani kastene. Og denne dagen skulle Haugesund og omegn soroptimistklubbchartres.Men de kom sjøveien, både guvernør Agnethe Anderskouv fraDanmark, gudmor Gunhild Høstmark fra Bergen, unionspresidentLillian Mollatt fra Moss og søstre fra Stavanger. Men det har alltidsenere vært et samtaleemne, - hvordan man trosset stormen ogbølgene den dagen.Så ble det en strålende charterfest, der damene stilte flott pyntet ifotside kjoler. Det var stor variasjon i yrkene; forretningsdrivende,håndverker, skipsreder, lege, eiendomsmegler, lærer osv. Husmoryrket var også representert, noe man var stolt over. Dette var jo entid da ”alle” husmødrene helst skulle ut av hjemmet for å ”realisere”seg selv.De første åreneAlle i klubben var opptatt av virkelig å være søstre. Dette gjaldt fraklubbplanet og videre ut over union, føderasjon og SI.Reiselysten var stor. Allerede i 1971 reiste flere av medlemmene tilsoroptimistenes 50-årsjubileum i Roma. I tillegg til selve jubileethuskes møte med Paven og invitasjon til den norske ambassadøren.Klubben var godt representert på en rekke Nordiske Soroptimistdager.Og kontakten med vennskapsklubbene bleopprettholdt.Medlemmer, opprinnelig fra andre land, har vi alltid hatt. Mangeland, fra Australia til Russland, har vært representert.Det var nok større festivitas over klubbmøtene de første årene.Dekket langbord i Festivitetens ”blå sal” var en selvfølge. Hvite damaskduker,oppsatte servietter og en varmrett + rødvin hørte med.”På byen” ble det kritisert at kvinner skulle ha det så eksklusivt påmøtene! At restauratøren var nevø til et av medlemmene, og atvarmretten ofte var rester etter bryllup om lørdagen, tiet man med.Vi tar et takDa vi ble bedt om å ”ha unionen” 1987 – 1989, trengte ikke klubbenbetenkningstid. Det gikk greit å få styremedlemmer. Undertegnedeble unionspresident. Jeg besøkte 37 klubber i perioden.I tillegg fikk jeg både som unionspresident og senere guvernør anledningtil å reise til mange møter utenlands. I særklasse står deltakelsenpå convention i Melbourne. Jeg våger å tro at jeggjennom internasjonal virksomhet fikk tilført våre egne medlemmerimpulser til videre klubbarbeid. Vi har senere vært representertpå unionsnivå innen programområdene. Og vi er stolte over atbåde byens første kvinnelige ordfører og varaordfører var soroptimister.Klubben i dagVi er nå 24 medlemmer, og vi er nok i et generasjonsskifte. Mangeav oss er pensjonister. Og det er kommet få nye de siste årene.Men vi har blitt mer offensive og har hanket inn to nye medlemmer,blant annet gjennom en ny folder som markedsfører vår egenklubb. Vi skal arbeide hardt for å oppnå målene i Norgesunionensstrategiplan, både når det gjelder rekruttering, synlighet, kommunikasjonog prosjektarbeid.Til slutt litt om vår bistandsvirksomhet: Vi støtter alltid prosjektenetil unionen, føderasjonen og SI. Ved store katastrofer gir vi økonomiskhjelp. På klubbplan arbeider vi med å bli mer kreative. Menvi har alltid et fadderbarn gjennom SOS-barnebyer. Så gir hver enkeltav oss på julemøtet litt raust. ”Julepotten” går som regel tilKrisesenteret i Haugesund og er øremerket leker og annet somdirekte kommer barna til gode.De siste årene har klubben opparbeidet en sansehage ved et omsorgssenteri byen. Der holdes bed med blomster og busker vedlike. Og i høst kom det epler på treet våre søsterklubbvenner fraEngland plantet da de deltok i vårt 40-årsjubileum i 2009. Kanskjeet tegn på videre vekst i klubben!Sommersamling Haugesund og omegn soroptimistklubb14 SOROPTIMA 7/13