Nr. 7 2013 - Soroptimist

INTERNASJONALTMenneskeretteneMennesker har alltid vært opptatt av sine rettigheter , men få av jordens befolkning som opplever atrettigheter er fratatt dem, makter å gjøre noe med det. AV KAREN EDVARDSENDe franske filosofer – Voltaire, Rousseau og Montesquieu – uttryktevisse rettigheter mennesker bør ha gjennom praktisk politikk ogsosiale krav, som f. eks. yttringsfrihet og eiendomsrett.Disse filosofiske tanker fikk følger for den nordamerikanske uavhengighetserklæringen-1776 -.Og for den franske grunnlovsgivende forsamlings erklæring ommenneskets og borgernes rettigheter - 1789 -.Der det heter: Mennesker fødes og forblir frie i rettigheter. Sosiale forskjellerbegrunnes med bare hensyn til allmenveldet. Rettighetene omfatterfrihet til det meste.Komprimert heter det: Frihet er retten til å avgjøre alt som ikkeskader andre. Dette er grunnlaget i vestens demokratier, der ytringsfrihet,rettssikkerhet, eiendomsrett o.s.v. er en selvfølge.Det var først etter 2. verdenskrig at denne menneskerettsfilosofienfikk bredere plass i politikernes tankegang. FN pakten av 1945 forpliktettil å overholde menneskerettighetene, og en kommisjon blenedsatt til å utarbeide erklæringen som ble vedtatt 10. desember1948.Den inneholder 30 artikler.Artikkel 2: Enhver har krav på allerede rettferdigheter som er nevnti denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase,farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonaleller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skalheller ikke gjøres noen forskjell på grunn av politisk eller internasjonalstilling som innehas av det land eller det område en person hørertil, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke selvstyrendeeller på annen måte har begrenset suverenitet.Har valgene bestandig vært slike? Tenk på samenes tro som ble fratattdem. Katolisismen var forbudt i 300 år (1536 -1843), eller vi kanminnes jødeparagrafen (opphevet i 1956).I 1956 ratifiserte Norge menneskerettserklæringen. Jeg nevnerdette for å fokusere på at at vår nasjon har utviklet seg i riktig retning.Det er i krig og ufred mennesker spesielt blir utsatt for overtrampog urettferdig behandling i forhold til menneskerettighetserklæringen.Men får vi fred i verden????I 1967 ble erklæringen delt i to konvensjoner – en som inneholder31 artikler om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og enmed 53 artikler om borgelige og politiske rettigheter.Mange tror at erklæringene av 1948 er et folkerettslig dokument,og er forpliktende for de landene som var enige. Dette var 58 land,men 8 av disse avholdt seg fra å stemme.Dokumentet ble aldri ratifisert. Det er en konvensjon – overensstemmelse– som er ment som et felles mål for alle folk og nasjoner.En standard for frihet og rettigheter.I Europa har vi en egen menneskerettighetskonvensjon som bleundertegnet i 1950 og undertegnet i 1953. Om brudd på denne,kan land bli stevnet for Den europeiske menneskerettighetsdomstoleni Haag.Alt som står i erklæringen fortoner seg som for det meste som enselvfølge for oss europere – Spesielt det som står i artikkel 1 og 2.NOBELS FREDSPRISENUtdeles 10. desember hvert år på Alfred Nobels dødsdag(Alfred Nobel 1833 -1896).Opphavsmannen så nok at fredsarbeid var viktig og at prisbelønningkunne være en inspirasjon til dette arbeidet.I statuttene for prisutdeling står det at det ikke må taes hensyn tilnasjonalitet, men de verdigste må vinne prisen.Første gangs utdeling - 10. desember 1901.INTERNASJONALE SOROPTIMISTDAGEN 10. DESEMBERDet kjennes rett og godt å være med å delta på denne dagen medmarkering av menneskerettigheter og fredsprisutdeling. Både i vårappell og formålsparagraf er mennerskers rettigheter og arbeid forfred og forståelse sentrale.Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverdog menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet ogbør handle mot hverandre i brorskapets ånd.SOROPTIMA 7/13 17