Nr. 7 2013 - Soroptimist

DIVERSEmentarer. Hun giftet seg med (Peter) Jonas Collett, professor i jusved Universitetet i Christiania. Etter ti års ekteskap, døde han, Camillavar 38 år gammel og satt igjen med fire sønner.Nå ble det åpenbart hvor prekær kvinners situasjon var. Som embetsmannsdatterhadde hun holdt seg innenfor grensen for ”detpassende”. Arbeid og egen inntekt nektet standen henne, kvinnersevner og talenter hadde man ikke bruk for. ”Der blaaser en koldVind mod Enker i dette Land.” Enkepensjonen var liten, den kunneikke holde familien samlet, og resultatet var et liv med presset økonomi.Jonas Colletts brødre hadde tilbudt henne understøttelse,det takket hun nei til fordi det forutsatte et tilbaketrukket liv somenke, hun ville ha følt seg kontrollert. I slike situasjoner tok familienseg av barna, det måtte hun akseptere, og to av barna ble plasserthos farens brødre. Camilla Collett måtte få et fjernere forhold tilbarna.Et reisende og skrivende kvinnelivHun reiste til København med to av sønnene og skrev på romanensom skulle bli Amtmandens Døttre. Det første skritt i retning av enaktiv kvinnebevegelse var tatt. Anonymiteten varte ikke lenge.”Alle” visste snart at boken var skrevet av Camilla Collett. Nå varikke foreldrenes autoritet og ”Bestemmelsen” så opplagt lenger.De første årene var Camilla Collett i Christiania i lange perioder,men etter hvert som sønnene vokste til, oppholdt hun seg mer ogmer i utlandet. Tyskland var et nærliggende sted, hun var perfekti tysk og litteraturen kjente hun. Her traff hun Henrik Ibsen, somble opptatt av hennes arbeider. I Paris følte hun seg også hjemme,og reisebrev og refleksjoner over kvinner i litteraturen ble formidlet.Hun var kontinental i sitt forhold til litteratur, og hennesstemme ble mer og mer tydelig.Stemme og skrift i det offentlige romDet hadde vært interessant å høre Camilla Colletts egen stemmeog språk. Hun levde sine første fire år i Kristiansand, men hun blenok fort østlending med det frie livet hun hadde på Eidsvoll ogmed skolespråket i Christiania. Kanskje beholdt hun en sørlandskskarre-r? Den unge Camilla utviklet tidlig en litterær stemmegjennom en omfattende korrespondanse med venninnen Emilie. I1842 sendte hun en tekst til Den Constitutionelle, ”Strikketøisbetragtninger”,der hun kommenterer tomheten i selskapslivet. Å publisereteksten viser at hun ville ut med sin stemme i offentligheten.Ordet en stemme har en mangfoldighet i seg. Camilla Collett bruktesin stemme og sin tids medier, aviser og bøker, og stemmens styrkeøkte med årene. Sent i livet, fra 1872 til 1885, gav hun ut bøker medtalende titler, blant andre Fra de Stummes Leir og Mod Strømmen.Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, ble Camilla Collettæresmedlem. Hun hadde brukt sin stemme, og samtidens kvinnerlyttet til den.Om Camilla Collett ikke var en barrikadestormer, brøt hun en barriereved å skildre hvordan etablerte miljøer behandlet sine døtre,som ikke kunne velge ektefelle, og som heller ikke hadde mulighettil å forsørge seg selv. Hun hadde til dels et anstrengende liv,men med sine mange reiser og omfattende lesning fikk hun enspesiell kvinneerfaring som hun formidlet i skrift og som gjordehenne til en pioner for kvinnebevegelsen.Amalie Skram anmeldte Mod Strømmen i 1879 og skrev blant annetom Camilla Collett: ”Selvfølgelig er hun ikke, hvad man kalder populær,men desto ensommere og større. /.../ – om hundrede år vilCamilla Colletts navn ikke alene ikke være glemt, men tvertom hædretog levende hos det norske folk, og hun vil være en af dem, detmed stolthet vil kalde sine.”Camilla Colletts stemme er ikke glemt. I Den norske kvinnebevegelseshistorie, 1937, sier Anna Caspari Agerholt om henne: ”Hun erden norske kvinnefrigjørings åndelige opphav, dens rikeste talentog mest særpregede kraft.” Camilla Collett forsvarer sin plass somden første av ”De fire store”.Offisiell informasjon: Google: Stemmerettsjubileum.noArtikkelen har til dels utgangspunkt i kronikk i Bergens Tidende23. januar 2013.Camilla Collett, statue av Gustav VigelandCamilla CollettDu frys i dine sjal Camilla Collettein gong var du for varmein brennande rosebusk i Norges Dæmringvraka av skaldengretog vart langsamt omskapt til grantrelevde ditt hjartelivi den tempererte sone:husvarmens høflege og trygge kompromissmen kvitglødandevar dine skapingsstunderi tapper og tidleg kampmot det heilage og allmenne kvinneburetmed kniplings-lenker tilslørte tankarog stive korsett av normer og dydDusøster av grunnlovensåg det: fridom var berre for fedrarog søner og brørog du ropa til morgondagens døtrerom rett til å velje sin vegrett til å lære å flygerett til å leve rødtVar det eit rop i vind?Du frys på din sokkel ennå –er ikkje istida slutt?Åse Marie Nesse: Til ord skal du bli, 1973SOROPTIMA 7/13 9