Denne salmen er jeg glad i - Biri.no

Denne salmen er jeg glad iFor oss som var elever i ”dengamle skole” startet dagen alltidmed en salme. Likeså ble det sungeten salme ved dagens slutt, somregel var det ”O bli hos meg”.Men den salmen vi startet dagenmed var for det meste ”Jesus styrdu mine tanker”. Om mangt ogmeget går i glemmeboka gjennomet relativt langt liv, er det enkelteting som er spikret ganske fast. Sliksom det for meg er med ”Jesus styrdu mine tanker”. Den består bare avet vers, men er likevel så innholdsrikog full av mening.Det er en meget gammel salme,skrevet av en prestedatter fraOppdal, Elen Andersdatter Opdal(1637-1700) gift med sogneprest iOppdal, Hans Anderssøn Bernhoft.Salmen står på nr. 602 i NorskSalmebok i en nynorsk omsettingav Bernt Støylen fra 1906. Melodiensom benyttes på denne salmen,finner vi hos tyskeren Johann AnastasiusFreylinghausen (1670-1739)fra 1704.Jesus, styr du mine tankar,Jesus, lei meg med di hand,så kvar eg i verda vankar,eit Guds barn eg vera kan,så kvar stund du meg vil gjeva,eg kan kvila i din famn!Lat meg Gud til ære leva,og så døy i Jesu namn.Vil herved oppfordre Karen IngridTaraldsrud til å ta neste etappe av”Denne salmen er jeg glad i”.Åse SørumHva kan du forvente i skolen?Kristin Gunleiksrud, rådgiver i IKO.Hva får elevene med seg av bibelfortellingerpå skolen? Hvor mye lærerde om kristendommen? Kan mantenke at ”dette tar skolen seg av” nårdet gjelder å la barna høre bibelfortellingerog lignende? Svaret er enkelt.Skolens undervisning er ikke og skalikke være dåpsopplæring. Men det harvært det. Fra skolen ble startet i 1739til 1969 var skolens kristendomsundervisningfaktisk dåpsopplæring. Det vilsi at skolen ga barna den opplæring ikristen tro og tradisjon som er ment åskulle følge av dåpen. Etter hvert vardet mulig å bli fritatt fra kristendomsfagetdersom foreldrene ikke var medlemmeri Den norske kirke. De somvar fritatt kunne få alternative opplegg,som for eksempel livssynskunnskap.I 1969 vedtok Stortinget en ny lovfor grunnskolen. I forbindelse meddette arbeidet sa Stortinget at skolensundervisning i kristendom ikke lengerskulle regnes som kirkens dåpsopplæring.Likevel fortsatte det meste somfør, helt til KRL-faget (Kristendoms-,religions- og livssynskunnskap) komi 1997. I KRL-faget skal elevene læreom flere religioner og livssyn, ikke baresitt eget. Faget er et ordinært skolefag,som skal kunne samle alle. Eleven harrett til et begrenset fritak fra aktivitetersom oppleves som utøvelse av ellerMenighetsbudet 2/06tilslutning til annen religion eller somoppleves som krenkende.Det fremgår tydelig av læreplanenat elevene ikke skal lære å tro. Stortingethar da også uttalt med all muligtydelighet at det ikke skal drives trosopplæringi skolen.Foreldre kan ikke forvente at skolenpå noen måte skal ivareta denne trosopplæringen.Tvert imot: Dersom detdrives trosopplæring i skolen, er dettei strid med lov og læreplan. Det elevenelærer om kristendommen og omkirken, er derfor ikke trosopplæring.Det er foreldrene som har ansvarfor og frihet til å sørge for sitt barnsreligiøse og moralske oppdragelse, isamsvar med sin egen overbevisning.Dette er slått fast i artikkel 18 i FNkonvensjonenom sivile og politiskerettigheter.Innholdet i KRL-faget er annerledesenn det gamle kristendomsfaget. Nåskal elevene lære om alle verdensreligionene,og de skal lære om både etikkog filosofi. Det skal legges vekt påfortellinger og på den estetiske dimensjonen.Det vil si at elevene skal lærebåde om arkitektur, musikk og billedkunstved de ulike religionene.Som foreldre kan man ikke lengertenke at opplæring i kristendommen,det tar skolen seg av. Vel får de en delkunnskaper om kristendommen, menikke slik som det ble gitt tidligere.Etter at Stortinget bestemte at skolenikke lenger skulle gi dåpsopplæringeller trosopplæring, har kirken arbeidetmed å utvide sin egen dåpsopplæring.Dette kan du forvente i KRLfaget:- At barnet ditt lærer om ulike religionerog livssyn, men ikke like myeom alle.- At de ulike religioner og livssynpresenteres ut fra sin egenart.- At undervisningen ikke skal væreforkynnende.- At ditt barns tro eller livssyn møtesmed respekt.- At barnet ditt lærer noen sentralefortellinger fra Bibelen.- At barnet ditt lærer noen sentraleapostel- og helgenfortellinger.- At barnet ditt får være med ogsnakke om viktige etiske og moralskespørsmål.- At barnet ditt får fritak fra bestemteaktiviteter, som for eksempel skolegudstjenesteeller det å fremsi trosbekjennelsefra ulike religioner.- At du får god informasjon fraskolen, og at det er et løpende samarbeidmellom hjem og skole.Oslo, 02.02.065