Samtaler gjennom kneika - Helseetaten

De har fått hjelp og støtte med store og småproblemer, og er glad for at de fant veien tilsamtaletilbudet hos helsesøster. Fra venstre:Serianne, Henrik, Astri Hvesser, Muhammedog Kristin Olaisen.Noen trenger bare en liten dytt i riktig retning og enstøttende hånd over de verste kneikene på veien fraungdomstiden til voksenlivet. Noen vil ha en voksen åprate med som ikke er mor eller far. Og noen trengerhjelp fra profesjonelle som har erfaring i å samtale medungdom.tekst og foto synnøve bolstadSamtalergjennom kneikaN– Noen ganger handler det om å ha en voksenå snakke med. En som kan bidra med innspillog nye ideer, og som kan hjelpe ungdommenetil å se at de står i en utviklingsprosess ogat situasjoner forandres, sier klinisk pedagogKristin Olaisen.Olaisen leder prosjektet «Ungdom ogutviklingsfremmende samtaler» på de videregåendeskolene Sogn- og Lambertseter. Iprosjektet samarbeider helsesøster og spesialisthelsetjenesten(BUP) i skolehelsetjenestenom å gi ungdom et tilbud som trekker påkompetanse fra begge miljøene, og som samtidiger tilpasset ungdommens behov om godtid, fleksibilitet, tilgjengelighet og ønsket omå kjenne de voksne de skal betro seg til. Noenganger er én eller flere samtaler med helsesøsternok, andre ganger henvises ungdommenetil psykolog, psykiater, barnevern, fastlegeeller andre hjelpeinstanser.– De fleste unge mennesker ønsker å betrakteseg selv som friske, men tenker at de har problemerunderveis som de ikke nødvendigvisklarer å finne ut av på egen hånd. En profesjonellsamtalepartner kan bidra til å gi denunge tid og rom for å reflektere over egne valgog muligheter. Fra de er 15 til de blir 19 årgår de gjennom en voldsom utviklingsprosess– og den følger ikke alltid en rett oppadgåendekurve. Noen ganger hjelper det bare aten voksen sier «Ja, sånn er det ofte å være 17år.» Noen ganger kan vi hjelpe de unge til åtenke litt konstruktivt. Vi spør: «Har du værti en situasjon som lignet det du opplevernå? Hva gjorde du da? Hva virket?», fortellerOlaisen. – Poenget er å hele tiden involverede unge i deres egen endringsprosess, lytte tilderes erfaringer, og fokusere på muligheterog mestring.Faller mellom to stoler Det helestartet fordi flere helsesøstre i skolehelsetjenestenvar bekymret for ungdom de var ikontakt med.– Mange unge venter lenge med å be om hjelp.Når de først henvender seg til en lærer eller tilhelsesøster, tar det lang tid å motivere demtil å søke profesjonell hjelp hvis de har behovfor det. Har de først tatt skrittet og bedt omhjelp, havner de ofte på venteliste og må gå imånedsvis før de får et tilbud. Mange blir frustrerteog gir opp, sier helsesøster Astri Hvesserved Lambertseter videregående skole.Astri Hvesser opplevde i mange tilfeller atvoksenpsykiatrien hadde lite erfaring i åsnakke med ungdom:– Det hendte ofte at selv om jeg fikk ungemennesker inn til behandling hos spesialister,fikk jeg dem rett tilbake på kontoret mitt etternoen uker, fordi de ikke klarte å snakke medlegen eller psykologen eller spesialisten, og atfagfolkene ikke kunne snakke med de unge,sier hun.34 magasinet voksne for barn 3/2007

€Henrik: Serianne: Muhammed:Tok selv kontaktHenrik tok kontakt med skolehelsetjenestenselv, han kjente godttil tilbudet gjennom andre somhadde vært der og gjennom skolensinformasjon.– Jeg blir ganske stressa av og til.Jeg tar på meg alt for mye, og såstrekker ikke tiden til. Da hjelperdet å snakke med noen. Så får vilitt struktur på tingene sammen,sier han. Han mener at åpne dører,uformell tone, fleksible tider og atdet er voksne han kjenner godt, erutrolig viktig.Sier ting rett ut– De sier ting rett ut, de! Astrid kan foreksempel si rett ut at dette klarer jeg og atjeg må stramme meg opp, samtidig som hunalltid har tid til å høre på og er veldig snillog veldig hjelpsom, sier Serianne, som harvært innom helsesøster til regelmessige samtalersiden første klasse. Da begynte fraværetå gå opp, hun vantrivdes mer og mer i klassenog hun hadde problemer med kjæresten.Livet var rett og slett veldig vanskelig.Læreren hennes sendte henne til helsesøster,og Serianne var innom til samtale med jevnemellomrom i et par års tid til tingene falt littmer på plass.Fanget i døraMuhammed ble fanget inn i døra akkurat da han var innei en tung periode: Helsesøster var på vei ut av klasserommet,han var på vei inn, og så ba helsesøster ham omå stikke innom neste dag. Det gjorde han, og han er gladfor det i dag.– Det var veldig tøff tid for meg, og det var godt å hanoen å snakke med. Foreldrene mine skilte seg, jeg havneti en alvorlig konflikt med faren min, og moren min,søsteren min og jeg mistet oppholdstillatelsen. Jeg føltevirkelig at jeg mistet fotfestet. Å gå hit en gang i uken forå snakke med Kristin var et fast punkt i en kaotisk verden.Det bidro dessuten indirekte til at vi fikk oppholdstillatelse,sier Muhammad, som skal videre inn i militæretnår eksamen og russetid er overstått.Flere unge strever med sin psykiske helseStadig flere unge strever med sin psykiske helse.Regjeringens strategiplan for barn og unges helse fra2003 anslår at så mange som ti prosent av ungdom harsåpass store psykiske problemer at de trenger profesjonellhjelp.Statistikken viser dessuten at en stadig større andel ungdommer går rettfra skolen over uføretrygd. I dag er nærmere 10 000 personer under 30 åruføretrygdet. Fra 2005 til 2006 økte tallet med ti prosent. Over halvpartenblir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser.I tråd med regjeringens opptrappingsplan Utbyggingen av psykiskhelsevern for barn og ungdom er et satsingsområde for regjeringen ifølgeOpptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2008. I denne planen presisererregjeringen at tjenestetilbudet for mennesker med psykiske vansker skal«fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv». Videreunderstreket planen at det bør bygges nettverk og lages tilbud som går påtvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer.Regjeringens strategiplan fokuserer på tiltak som skal bedre helsen og økemestringen.Prosjektet «Utvikingsfremmende samtaler til ungdom» bygger på prinsipperi regjeringens opptrappingsplan. Her arbeider helsesøster og klinisk pedagogsammen i skolehelsetjenesten i skolens miljø. Dette åpner for et fleksibeltsamarbeid mellom skolens rådgivere og lærere. Samarbeidet med PP-tjenestenblir også bedre. Slik har man lykkes i å skape et tilbud som bidrar tilat flere unge får nødvendig helsehjelp – også psykisk.Prosjektet er finansiert av Oslo kommune, R-BUP, Helse Sør og Øst, samtet Legat til Fremme av Folkehelsen.36 magasinet voksne for barn 3/2007