Ros samlet 2000 - Namsskogan kommune

RISIKO -OGSÅRBARHETSANALYSEforNAMSSKOGAN KOMMUNEVedtatt av Namsskogan kommunestyreRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE1

2 IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET2.1 Igangsetting og organiseringØnsket om en risiko- og sårbarhetsanalyse bygger på Stortingsmelding 24 (1992-93) “Den framtidige sivile beredskap” og Stortingsmelding nr48 (1993-94) “Langtidsplan for den sivile beredskap 1995-98”.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE4

Følgende instanser har vært invitert til å avgi høringsuttalelser:‣ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Beredskapsavd.‣ Kommunale etater/avdelinger‣ Lensmannen i Grong‣ Sivilforsvaret, FIG Grong‣ Heimevernet‣ Ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag‣ Namsskogan Røde Kors HjelpekorpsEtter avveining er det foretatt enkelte justeringer før arbeidsgruppens endelige analyse ble lagt fram den 7. desember 2000. Ros-analysen erendelig vedtatt av kommunestyret i sak ???/den ????.2.2 MålsettingMålsettingen er å utarbeide en oversikt som avdekker risiko- og sårbarhet for lokalsamfunnet Namsskogan. Dette arbeidet skal senere dannebakgrunnsmateriale ved utarbeidelse av beredskapsplan og kriseplan for Namsskogan kommune, og videre innarbeides i revideringen av tekstdelog talldel i økonomiplanen årlig.2.3 AjourholdRisiko- og sårbarhetsanalyse er en kontinuerlig prosess. Det er en forutsetning at eksisterende analyse bør revideres med jevne mellomrom ogslik tilpasses stadig nye eller endrede situasjoner i kommunen. Det bør foretas en snarlig første gangs revidering, gjerne høsten 2001/våren 2002,med bred deltagelse, slik at økonomiplanarbeidet i 2002 kan ta hensyn til en revidert analyse, med påfølgende endringer i beredskaps- ogkriseplan. Etter dette bør arbeidet med revidering og ajourhold foretas en gang i hver valgperiode.2.4 DefinisjonerRisiko:Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønskede hendelser.Sårbarhet:Uttrykk for lokalsamfunnets evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenninger.Risiko- og sårbarhetsanalyse:RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE5

Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko.Beredskapsplaner:Planlegge og forberede handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisikoog normalbelastning i fredstid.Sannsynlighet og konsekvens:Disse er definert som foreslått i “Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyse”, utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) i 1994.3 GROVANALYSEDe to analysene arbeidsgruppen har avdekket er at følgende uønskede hendelser kan oppstå i Namsskogan kommune: (uprioritert)Aktuell uønsket hendelse: Sannsynlighet Konsekvenser• Forurensning av• Mindre sannsynlig • En viss fare for menneskerdrikkevann• Vannledningsbrudd • Sannsynlig • Ufarlig for mennesker• Store trafikkulykker • Mindre sannsynlig • Farlig for mennesker• “Vanlige” trafikkulykker • Sannsynlig • En viss fare for mennesker• Oljeforurensning (>10.000 • Mindre sannsynlig • Farlig for miljøetliter)• Sabotasje mot kirkene, • Mindre sannsynlig • Farlig for økonomiendataanlegg m.m.• Skogbrann • Mindre sannsynlig • Kritisk for økonomien• En viss fare for mennesker• En viss fare for miljøet• Jordras • Mindre sannsynlig • En viss fare for miljøet• Brann (skole, sykehjem,forsamlingshus, industri• Mindre sannsynlig • Farlig for mennesker• Farlig for økonomieno.l.)• Flom • Lite sannsynlig • En viss fare for miljøetRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE6

• Ufarlig for mennesker• Storm • Mindre sannsynlig • En viss fare for økonomien• Radioaktivt nedfall • Mindre sannsynlig • Kritisk for mennesker• Kritisk for miljøet• Brudd i telenettet,mobilnett m.m.• Sannsynlig (kortvarig)• Lite sannsynlig (langvarig)• Ufarlig for mennesker• En viss fare for mennesker• Svikt i strøm- forsyningen/strømavbrudd, sykehjem,landbruk m.m.• Meget sannsynlig (kort)• Sannsynlig (3 t - 1 døgn)• Mindre sannsynlig (over 1døgn)• Ufarlig for mennesker• Ufarlig for mennesker• En viss fare for mennesker• En viss fare for økonomien• Avløpsbrudd • Mindre sannsynlig • En viss fare for miljøet• “Vanlige” branner • Sannsynlig • En viss fare for menneskerog for økonomien• Folk som roter seg vekk i • Meget sannsynlig • En viss fare for menneskernaturen• Dårlig is på islagte vann • Sannsynlig • En viss fare for mennesker• Jernbanen • Mindre • Planoverganger• Avsporinger• Fjernstyring• Terrorhandlinger4 ANALYSE AV UTVALGTE TEMA4.1 StrømbruddSårbarheten for strømbrudd er forskjellig på grunn av forskjellig lengde, hva som rammes m.m. Det er vanskelig å definere hvor kommunensansvar går, men det er nedenfor prøvd å analysere for de områder hvor kommunen har et visst ansvar.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE7

4.1.1 Namsskogan sykeheim og helsesenter (legekontorer, fysikalsk institutt, helsestasjon, kontorer for etatsadministraskonen)Sykeheimen/helsesentret har et nødstrømsagregat på 15 kw. Dette dekker behovet for oppvarming på sykeheimen/helsesentret og i tillegg iomsorgsboligene (eget bygg). I tillegg dekkes begrenset belysning i korridorer/rømningsveier og lys/strømforsyning i prioriterte rom pålegekontoret. Kjøkkenet på sykeheimen har et lite propananlegg til koking (for liten kapasitet), men har ikke lys ved strømbrudd. Kjøle- ogfryserom er heller ikke dekket med nødstrøm. Alt datautstyr i bygningen (også legekontoret) blir satt ut av drift ved strømbrudd. Heisene blirogså satt ut av drift. Ang. telefon-/telefaxsamband se pkt 4.1.2., kun legekontoret har en telefonlinje (74 33 44 00 - legevakttelefon) utenomhussentralen.Trygdeboligene på Namsskogan, Brekkvasselv og Trones har vedovner.4.1.2 KommuneadministrasjonenAdministrasjonsbygget har ikke nødstramsagregat eller alternativ oppvarming, kun et batterianlegg på hussentralen (telefon) som dekker ca 3 - 4timers strømbrudd. Når telefon-/telefakssambandet faller ut rammer dette administrasjonsbygget, sykeheimen/helsesentret og offentlige kontorer,tannlegekontor, postkontor i Holmensentret. Alt datautstyr vil bli satt ut av drift med derav følgende problemer for driften p.g.a.dataavhengigheten – anleggene er kun forsynt med nødstrøm for kontrollert nedkjøring ved strømbrudd. Videre vil det bli problem medarbeidslys, lav romtemperatur og fare for frysing av vannledninger m.m., spesielt ved strømbrudd på vinters tid.4.1.3 Vannforsyning/avløpDen kommunale vannforsyningen på Namsskogan, Brekkvasselv og Trones er grunnvannsanlegg med pumping til høydebassenger som harforsyningskapasitet på ca ??? timer. Skorovatn er forsynt med vann fra åpen vannkilde. Når det gjelder nødstrøm til fylling av høydebassengene,har kommunen inngått avtale med et privat firma som stiller med transportabelt aggregat. I kommunen finnes en også endel privategrunnvannsanlegg som vil få tilsvarende problemer ved lengre strømbrudd.4.2 Bortfall av drikkevannDersom de eksisterende vannverkene faller helt ut av drift, vil det oppstå store problemer med vannforsyningen, spesielt på vinters tid medtilfrosne vann og snø som hindrer adkomsten til alternative kilder. Deler av Namsen må betraktes som lite egnet reservekilde for drikkevann.Det er ikke etablert opplegg (utstyr, transport osv.) for vannforsyning i slike situasjoner. Kommunens brannvesen har en tankbil som kanbenyttes i en viss grad. Dette vil imidlertid svekke kommunens brannvernberedskap. Spesielt betenkelig vil dette være på vinters tid når det ofteer vanskelig å skaffe vann på annen måte.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE8

4.3 Brann og andre ulykker4.3.1 Brannvernberedskap, ambulanseberedskap og helseberedskapBrannstasjonen er lokalisert til kommunesentret. Det samme gjelder ambulansestasjon og legekontorer. Når det gjelder legevakt er det etablertsamarbeide med nabokommunene Røyrvik og Grong. Lang avstand til sørdelen av kommunen/Skorovatn har betydning for utrykkningstiden.LVS er etablert på sykeheimen med oppkobling til AMK ved Namdal sykehus. Brannvesenet er bemannet med personell rundt kommunesentretav hensyn til begrensninger i rekkevidde ved alarm (sender på brannstasjonen med oppkobling til Namsos brannvesen). Brannvesenet har egengodt utstyrt redningsbil (bl.a. frigjøringsutstyr og bensindrevet strømaggregat) og egen tankbil. I sentrumsområdene Namsskogan, Brekkvasselv,Trones og Skorovatn er det rimelig god dekning med brannhydranter. Det vises til pkt. 4.1.3 når det gjelder risiko for mangel på slukningsvann.Kommunens egen beredskapen på de områder som omfattes av dette avsnittet anses tilfredsstillende. Ved større aksjoner kan assistanse tilkallesfra nabokommunene Grong og Røyrvik, Sivilforsvaret, Heimevernet eller Namsskogan Røde kors Hjelpekorps avhengig av det aktuellesituasjon. Det henvises ellers til de aktuelle instansers egne beredskapsplaner.Mange menneskers liv og helse kan komme i fare ved en større branner ved sykeheimen, Vertshuset Nams’inn AS eller Namsskogan Hotell AS(avhengig av belegg på aktuelt tidspunkt for de to siste). Dagens beredskap og sikring på anleggene anses tilfredsstillende,Det er ingen industribedrifter i kommunen som representerer spesiell risiko ut over tap av verdi av verdier ved evt. større branner.Store økonomiske tap er mest fremtredende ved større skogbranner.4.3.2 Veg- og togulykkerUlykker på jernbanen antas lite sannsynlig. Hvorvidt den senere tids mange hendelser i sørligere deler av landet gir grunn til større frykt fortogulykker er usikkert. Kun i ett tilfelle har kommunen blitt involver i en hending der det ble fremsatt bombetrussel om bord på et tog slik at detble nødvendig å evakuere toget og ordne med forpleining og oppholdslokaler.Namsskogan er derimot i en litt spesiell situasjon med E6 som gjennomfartsåre. Stadig økende trailertrafikk, også med last som representerer enikke ubetydelig fare både m.h.t. eksplosjon og forurensning. Det er også grunn til frykt for det kan skje ulykker der trailer og buss med mangepassasjerer er involvert. Dette har heldigvis ikke skjedd hittil, mens det derimot har vært mange trailervelt og utforkjøringer. Nødvendigeaksjoner i denne forbindelse har vært gjennomført på tilfredsstillende måte, i de verste tilfellene i samarbeide instanser som nevnt under pkt.4.3.1, første avsnitt.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE9

4.3.3 FlyulykkerSlike ulykker forekommer sjelden/har aldri skjedd i våre områder. Det synes ikke riktig å bruke store ressurser på å forebygge så usannsynligehendelser.4.3.4 PanikksituasjonerDet er flere forsamlingslokaler i kommunen, som flere ganger i året kan ha helt fullt med mennesker. Erfaringene er dog slik at sannsynlighetenfor skade og tap av menneskeliv må vurderes som liten. Mennesker som er påvirket av alkohol representerer en større fare hvis panikk oppstår.Her må målet være å utøve en alkoholpolitikk som forebygger at mennesker i forsamlingslokaler er overstadig beruset.4.3.5 Behov for røykdykkereI hht. brannloven er brannvesenet forpliktet til å prioritere menneskeliv framfor materielle verdier. For å kunne ivareta dette kravet samt mestretilfeller med behov for evakuering av folk samt å kunne foreta en aktiv slokking er vi avhengige av å kunne disponere kvalifiserte røykdykkere.4.3.6 KonklusjonKommunen har etter forholdene en god beredskap til å takle de mest forekommende branner og ulykker. Kommunen har imidlertid ikke væreutrustet til alene å takle store branner eller ulykker I slike situasjoner er kommunen avhengig av assistanse utenfra som nevnt i første avsnittunder pkt. 4.3.1.4.4 Flom, snøfall/ising og sterk vindFlom vil ikke representere noen overhengende fare for mennesker i Namsskogan. Det har i noen få tilfeller vært flom i kombinasjon medisbryting i Namsen som har ført til stengning av E6. Dette kan være en hindring for utrykningskjøretøyer/-mannskaper. Det mest utsatte stedetligger slik til at det normalt vil være omkjøringsmulighet over Steinfjellet/Skorovatn. Omkjøringen fører imidlertid til vesentlig forlengelse avutrykkningstiden. Skulle stenging av E6 skje i en uværsperiode der også Steifjellvegen er stengt, vil man være avhengig av at utrykning tilsørdelen av kommunen skjer fra Grong. Ambulanseutrykkning fra norddelen av kommunen må skje til sykehus i Mosjøen. Omdirigering avtrafikken over Steinfjellet/Skorovatn øker faren for trafikkulykker p.g.a. vegens standard.Snøfall/ising kan gi farlige situasjoner, spesielt der høyspentledninger iser, og kommer nært bakken. Det er i kommunen få bygninger med flatttak eller nesten flate tak. Det er dog flere hus som bygges i vinkel og/eller med ark/karnapp e.l. Dette gjør at snø samler seg opp på tak på enannen måte enn tidligere. Hytter med torvtak, eller lite takfall kan også få problemer etter store snøfall. Dette er dog private forhold, derkommunens oppgave blir å gi informasjon.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE10

Glatte veier har blitt et større og større problem de siste årene, med mildere vintere, og med oftere skifting i vær/temperatur om vinteren. Her mådet fortsatt settes inn midler til strøing. Uten at det er målt klare sammenhenger, kan resultatet av dårlig arbeide på dette området være økteskader i form av at eldre må ha institusjonsplass etter lårhalsbrudd e.l. og at flere må på sykehus og/eller får sykemelding.4.6 Ledelsesfunksjoner og informasjonstjenester ved katastrofeNamsskogan har ikke hatt katastrofe-situasjoner der flere liv har vært i fare. Dramatiske dødsfall og/eller selvmord er selvsagt en katastrofe forden det gjelder og de nærmeste, men ROS-analysen forutsetter at flere menneskeliv må være i fare før en kan nytte begrepet katastrofe fullt ut.Dog er det riktig at terskelen for å definere en katastrofe i Namsskogan, med små og gjennomsiktelige forhold, er lavere enn på større steder.Informasjon vil være viktig ved katastrofer. NRK Nord Trøndelag og lokalavisene må i slike situasjoner brukes aktivt der dette er nødvendig.Kommunen har også en informasjons-ordning med egen kommuneavis, som i nødsfall også kan sendes ut daglig etter kopiering om natten omnødvendig. I kommunen finnes også en nærradio, men denne er for tiden ikke i drift. Oppslag på faste steder i kommunen vil være svært sentraltfor kommunens informasjon til innbyggerne.Ordinære leteaksjoner, trafikkulykker, o.l. der liv og helse står på spill, vil alltid bli ledet av polititet via LRS (Lokal redningssentral) og denstedlige Lensmann/vakthavende.Branner vil bli ledet av brannsjef/vakthavende, om nødvendig med bruk av ressurser fra nabokommunene Grong/Røyrvik i. henhold tilsamarbeidsavtaler om gjensidig bistand bl.a. under branner og andre ulykkerLivskriser i en eller annen form vil bli en sak for kommunehelsetjenesten/legevakten, men der det samarbeides med andre enheter om nødvendig.Teknisk svikt, f.eks. ved vannledningsbrudd, avløpsbrudd e.l. vil bli ledet av teknisk sjef.Men for andre uønskede hendelser og/eller der det er en kombinasjon av flere hendelser, er det viktig at det ikke er tvil om ansvarsforholdene.Når slike situasjoner oppstår må det kommunale beredskapsrådet igangsette sitt arbeide så snart som mulig. Her inngår Lensmannen og f.eks.brannsjefen. Dette organet vil kunne ta avgjørelser både i store saker og i saker der det kan være tvil om det er en politisak eller en sak forkommunen.Det er en forutsetning for et effektivt og akseptert beredskapsråd at det foreligger en beredskapsplan som er samordnet mellom kommune, politiog andre samarbeidspartnere. Kommunens beredskapsplaner er for tiden under revisjon.Det foreligger allerede en beredskapsplan mot akutt forurensning, vedtatt av kommunestyret i sak nr 077/97 den 23. oktober 1997.RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE11

5 KONKLUSJONROS-analysen er utarbeidet av kommuneadminnistrasjonen med vurdering av tenkelige uønskede hendelser under kapitel 3. I sluttfasen er detinnhentet høringsuttalelser fra ?????????? Dette er gitt en konsekvensdefinisjon som på de neste sidene er ført opp i en matrise med risiko forh.h.v.• mennesker (fig. 5.1)• miljø (fig 5.2)• økonomiske tap (fig. 5.3)• Samlet konsekvens(fig. 5.4)Etter plassering i matrisene kan alle hendelser deles inn i tre kategorier:1. Uakseptabel risiko (mørke raster). For disse hendelser må dagens beredskapøkes.2. Akseptabel, men høy risiko (lyst raster). Her er det relativt mange hendelser.Det er forholdet mellom kostnad og nytteverdi som avgjør hva som må skje.3. Akseptalet risiko (uten raster). Ut fra et sårbarhetssynspunkt er det ikkenødvendig å satse ytterligere på disse områdeneRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE12

5.1 Matriserisiko for menneskerFig. 5.1 RISIKOMATRISE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNERisiko for menneskerFysiske skaderPsykiske skaderMegetsannsynlig< 1 årSannsynlig1 - 10 årMindresannsynlig10-50 årUfarligUbetydeligeUbetydeligeSvikt i strømforsyningen(under3 timer)Vannlednings-bruddKortvarig brudd itelenettetSvikt i strømforsyningen(3 t-1døgn)En viss fareFå og småFå og småFolk som roter segbort i naturenVanlige brannerDårlig is på islagtevannForurensning avdrikkevann.Store snørasSkogbrannLangvarig brudd itelenettetSvikt i strøforsyningen(over 1døgn)KritiskAlvorlige skaderForvirret og opprørt (sorg)Vanlige trafikkulykkerRadioaktivt nedfallFarligAlvorlig skader/noen dødePanikk - langtidskaderStore trafikkulykkerBrann i skole, sykehjemo.lKatastrofalStore skader - mange dødeSjokk/panikkLite sannsynlig50 år

5.2 Matriserisiko for miljøFig. 5.2 RISIKOMATRISE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNERisiko for miljøetMiljøskaderMegetsannsynlig< 1 årSannsynlig1 - 10 årMindresannsynlig10-50 årLite sannsynlig50 år 10.000 liter)KatastrofalSvært alvorlige5.3 Matriserisiko for økonomienFig. 5.3 RISIKOMATRISE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNERisiko for økonomienMegetsannsynlig< 1 årSannsynlig1 - 10 årUfarlig< kr 25.000En viss farekr 25.000 -500.000Vanligetrafikkulykker E6Vanlige brannerKritiskkr 500.000 - 5.000.000Større trafikkulykker E6Farligkr 5.000.000 - 50.000.000Katastrofal> kr 50.000.000.-RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE14

Mindresannsynlig10-50 årLite sannsynlig50 år 10.000 literTogulykkerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE15

50 år

Tiltakene kan deles i to grupper:Skadebegrensende tiltakSkal minske konsekvensen av en hendelseForebyggende tiltakSkal redusere risiko/minske Omfanget av uønskede hendelser6.1.1 Skadebegrensende tiltakHovedanbefaling:A. Ledelsesfunksjoner og informasjonstjenester ved katastroferDet skal utarbeides en kriseplan for Namsskogan kommune, som bl.a. inneholder rutiner for når beredskapsrådet skal tiltre og for hvordaninformasjonstjenesten skal foregå ved katastrofer og andre større ulykker i kommunen.Skolering av beredskapsrådets medlemmer, spesielt ordfører må skje.Gjennomføres i ????, og dekkes innenfor kommunens budsjett.Andre aktuelle skadebegrensende tiltak:Hva Når Kostnad (anslag)Brannsikring av kirke/kapeller i Namsskogan 2003 ca 800.000Nødstrømagregat ved administrasjonsbygget 2002 ca 250.000Brannsikring andre offentlige bygg 2004 ca 500.000Utbedringer kritiske punkter på E6 Snarest UkjentTidspRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE17

unkt for gjennomføring av de kommunale tiltakene må tilpasses den kommunale økonomien og en må derfor påregne at endringer vilkunne skje.6.1.2 Skadeforebyggende tiltak:Hva Når Kostnad pr. årRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE18