Biologiske faktorer ved suicidal atferd

More documents

Recommendations

Info

Suicidologi 2002, årg. 7, nr. 3av angst og aggresjon, og ikke til spesifikkediagnoser. Man har også forsket på denanatomiske lokalisering av forstyrrelsene.Flere undersøkelser tyder på at disse befinnerseg i den ventrale prefrontale cortex.Kolesterol og suicidalitetForskning har vist at et lavt kolesterolnivå(enten det er naturlig forekommendeeller klinisk senket) henger sammen medøkt tendens til selvmord og ulykkesdød(Kaplan et al. 1997). Mye tyder på at dennesammenhengen springer ut fra endringeri atferd og stemningsleie som nettopp kanoppstå ved senkning i kolesterolnivået.Gjennom dyreforsøk har man studert endringeri kosthold og påfølgende endringeri atferd og hvilken sammenheng dissekan ha med endringer i biokjemiske prosesseri hjernen. Studiene viser at reduksjoneri kolesterolnivået øker impulsiv ogaggressiv atferd hos forsøksdyrene gjennomå påvirke hjernens serotonerge systemer.En hypotese går ut på at når tilgangenpå fettholdige næringsmidler kommerunder et visst nivå, utløses mer jaktpregetog kompetitiv atferd hos forsøksdyrene– en mekanisme som sikrer større mulighetertil overlevelse når det er knapphetpå næring. Hva slike studier innebærerfor mennesker er fortsatt nokså uvisst, mento mulige lærdommer er: 1) lave verdierav kolesterol kan være en biologisk markørfor selvmord og ulykkesdødsfall og 2)å senke kolesterolnivået medikamentelteller gjennom diett kan muligens ha alvorligebivirkninger for visse personer undervisse omstendigheter (Kaplan et al. 1997).Stresshormoner ogsuicidalitetEt stort antall kliniske studier viser enklar sammenheng mellom belastende livshendelserog suicidal atferd. Det er ogsåen erfaring at jo sterkere belastninger ogjo flere områder av livet som er berørt avbelastningene og jo lengre belastningen(e)har virket, desto større er risikoen for utviklingav suicidal atferd. Aktivering avden såkalte hypothalamus hypofyse adreno-kortikaleakse (HPA aksen) er kroppenssentrale endokrine respons på stress.Også depresjonstilstander utløses ofte avstressbelastning eller belastende livshendelserog ved depresjon ser vi ofte aktiveringav HPA-aksen. Dette har vært observertpå flere måter, blant annet gjennomden såkalte dexamethason suppresjonstesten.I denne testen gis corticosteroidetdexamethason, og man måler deretter cortisoli blodet som under normale forholdskal synke, men ved positiv test ikke synkersom tegn på at HPA-aksen er aktivert.Også andre tester vil da kunne vise en aktivertHPA-akse, slik som TRH-test ellerACTH-test (Plotsky et al. 1998). Det serut til å være en sammenheng mellom detforhøyede cortisolspeilet i blodbanen undervedvarende stress og de tidligere nevnteforstyrrelsene i 5-HT-reseptorfunksjon.I laboratorieforsøk på rotter er det vist atkronisk uforutsigbart stress medfører høyeserumcortisolnivåer og endringer i 5-HTreseptorfunksjonene.Dersom man på denannen side over tid gir forsøksdyret antidepressiva,forhindres flere av forstyrrelsenei 5-HT reseptorfunksjonen og dessutenreverseres overaktiviteten i HPAaksen.Selv om dette foreløpig bare er laboratoriefunn,gir det oss visse holdepunkterfor forståelsen av det biologiske substratetfor sammenhengen mellom stressbelastning,sviktende affekt-kontroll ogutvikling av suicidal atferd. Nyere forskningpå sammenhengen mellom omsorgssviktog hjernens utvikling hos barn tyderogså på at varige endringer i HPA-aksensfunksjon kan ha sitt opphav i kroniskestressbelastninger og svikt i de tidligeleveårene (Glaser 2000).Genetiske faktorerKliniske observasjoner har ofte vist atselvmord kan ha stor opphopning i vissefamilier. Tvillingstudier har bekreftet disseobservasjonene og klart vist at det er engenetisk faktor ved selvmord. Når den enetvillingen har tatt sitt eget liv, er risikoenlangt høyere for at også den andre vil gjøreselvmord (Roy et al. 1991) eller selvmordsforsøk(Roy et al. 1995). For toeggetetvillinger er risikoen mer en dobletsammenliknet med den generelle befolkning,og når det dreier seg om eneggetetvillinger (som jo har identisk arvemateriale)er risikoen ellevedoblet (McGuffinet al. 2001). Disse funnene holder seg statistisksignifikante selv om man korrigererfor tilstedeværelsen av psykisk lidelse(Wender et al. 1986, Fu et al. 2002). Deter alstå ikke bare gjennom psykisk lidelseat den økte tilbøyelighetentil suicidal atferdarves, men ogsåuavhengig av denne.Den genetiske overføringenav selvmordsrisikoinvolverer høystsannsynlig mangegener. Flere muligegener er alleredestudert, særlig dem som er involvert iserotonin-omsetningen og den serotonergetransmisjon (Evans et al. 2000).Man har blant annet påvist såkalt polymorfismei genet for enzymet tryptofanhydroksylase som har sterk påvirkningpå produksjonsraten av serotonin(Nielsen et al. 1994).For tiden pågår det en intens molekylærgenetiskforskning (altså på det enkeltegen og de proteiner som dette genet koderfor) på det suicidologiske fagfelt i likhetmed de fleste andre områder i medisinen.Den funksjonelle genomforskningen (derman studerer mange geners funksjonellesamspill) vil trolig gi oss betydelig størreinnsikt i hvilke biokjemiske prosesser somer forstyrret ved en rekke former for suicidalitetog hvordan selvmordsrisiko kanoverføres biologisk. Dette vil være et megetverdifullt supplement til vår alleredeomfattende kunnskap om den sentralebetydningen av miljømessige faktorerbåde tidlig og senere i livet.Lars Mehlum er psykiaterog professor i suicidologived Univ. i Oslo. Han erleder for SSFF og er bredtengasjert i en rekke forsknings-og forebyggingsprosjekter.Han har publisertflere lærebøker, samten rekke vitenskapeligeartikler.LitteraturEvans J, Reeves B, Platt H, Leibenau A, GoldmanD, Jefferson K, Nutt D. Impulsiveness, serotoningenes and repetition of deliberate self-harm(DSH). Psychol Med 2000; 30: 1327-34.Fu Q, Heath AC, Bucholz KK, Nelson EC,Glowinski AL, Goldberg J, Lyons MJ, Tsuang MT,Jacob T, True MR, Eisen SA. A twin study ofgenetic and environmental influences onsuicidality in men. Psychol Med 2002; 32: 11-24.(Forts. s. 17)12Biologiske faktorer ved suicidal atferd
Suicidologi 2002, årg. 7, nr. 3Tverrfaglighet er ønskeligFor egen del vil jeg si at i utarbeidelsenav kurskonseptet ligger det som en viktig,men ikke absolutt nødvendig premiss atkurset skal være tverrfaglig sammensatt.Optimale læringsbetingelser oppnås nårdeltakerne representerer ulike befolkningsgrupperog kulturer. Fra en kursledermed noe erfaring er det fristende å leggetil at det i møtet mellom forskjelligeyrkeskulturer ofte oppstår spennende utfordringersom også bidrar til å bryte nedbarrierene og revirtenkningen gruppenei mellom. Som et eks. på dette kan jegvise til at politifolk ofte fremstår somsvært handlingsorienterte i møtet medselvmordstruede mennesker. For mangekursdeltakere er dette en positiv overraskelseog bidrar til å øke læringsutbyttetfor alle. Førstehjelp ved selvmordsfaredreier seg nettopp om å intervenere rasktslik at liv ikke går tapt. Det er for øvriget prinsipp som gjelder all førstehjelp.Selvmordsatferd representerer ingenunntak fra denne regelen.(Dag Willy Tallaksen er undervisningskonsulent vedSSFF.)Forts. fra s. 12 (– Mehlum)Glaser D. Child abuse and neglect and the brain– a review. J Child Psychol Psychiatry 2000; 41(8):1076.Isometsä ET. Psychological autopsy studies- a review. Eur Psychiatry 2001;16 (7): 379-85.Kaplan JR, Muldoon MF, Manuck SB, Mann JJ.Assessing the observed relationship between lowcholesterol and violence-related mortality. Implicationsfor suicide risk. Ann NY Acad Sci 1997;29 (836): 57-80.Linnoila M, Virkkunen M, Scheinin M, NuutilaA, Rimon R, Goodwin FK. Low cerebrospinalfluid 5-hydroxyindoleacetic acid concentrationsdifferentiates impulsive from non-impulsiveviolent behavior. Life Sciences 1983; 33(26):2609-14.Lopez JF, Vazquez DM, Chalmers DT, Watson SJ.Regulation of 5-HT receptors and the hypothalamic-pituitary-adrenalaxis. Implications forthe neurobiology of suicide. Ann N Y Acad Sci1997; 29(836): 106-34.Mann JJ, Arango V. Neurobiology of suicidalbehavior. I: Wasserman D (ed). Suicide – anunnecessary death. London: Dunitz, 2001.McGuffin P, Marusic A, Farmer A. What canpsychiatric genetics offer suicidology?Crisis 2001; 22(2): 61-5.Nielsen D, Goldman D, Virkkunen M, Tokola R,Rawlings R, Linnoila M. Suicidality and 5-hydroxyindoleaceticacid concentration associated witha tryptophane hydroxylase polymorphism.Arch Gen Psychiatry 1994; 51: 34-8.Nordström P, Samuelsson M, Åsberg M, Träskman-Bendz L, Åberg-Wistedt A, Nordin C, BertilssonL. CSF 5-HIAA predicts suicide risk afterattempted suicide. Suicide & Life-threateningBehav 1994; 24: 1-9.O’Keane V, Dinan TG. Prolactin and cortisolresponses to D-fenfluramin in major depression:evidence for diminshed responsivity of centralserotonergic function. Am J Psychiatry 1991; 148:1009-15.Plotsky PM, Owens MJ, Nemeroff CB. Psychoneuroendocrinologyof depression. Hypothalamicpituitary-adrenalaxis. Psychiatr Clin North Am.1998; 21(2): 293-307.Roy A, Segal N, Centerwall D, Robinette D.Suicide in twins. Arch Gen Psychiatry 1991; 48:29-32.Roy A, Segal N, Sarchiapone M. Attemptedsuicide among living cotwins of twin suicidevictims. Am J Psychiat 1995; 152: 1075-6.Van Praag HM, Korf J, Puite J. 5-hydroxyindoleaceticacid levels in the cerebrospinal fluid ofdepressive patients treated with probenecid.Nature 1970; 225: 1259-60.Wender P, Kety S, Rosenthal D, Schulsinger F,Ortmann J, Lunde I. Psychiatric disorders in thebiological and adoptive families of adoptedindividuals with affective disorders. Arch GenPsychiatry 1986; 43: 923-9.Åsberg M, Träskman L, Thorén P. 5-HIAA in thecerebrospinal fluid: A biochemical suicide predictor.Arch Gen Psychiatry 1976; 33: 1193-7.Forts. fra s. 10 (– Miller og Hartstein)Shaffer D, Gould M & Hicks R. Worsening suiciderate in black teenagers. American Journal ofPsychiatry 1994; 151: 1810-1812.Shaffer D & Hicks R. The epidemiology of childand adolescent suicide. In B.Pless (Ed.), TheEpidemiology of Childhood Disorders. New York:Oxford University Press, 1993.Spirito A, Brown L, Overholser J & Fritz G.Attempted suicide in adolescence: A review andcritique of the literature. Clinical PsychologyReview 1989; 9: 335-363.Sunseri PA. Preliminary outcomes on the use ofDialectical Behavior Therapy to reduce hospitalizationamong adolescents in residential care.In press. 1-26. (2002)Tondo L & Baldessarini RJ. Suicide: An overview.Psychiatry Clinical Management 2001; 3: 1-36.Trautman P, Stewart N & Morishima A. Are adolescentsuicide attempters non-compliant with outpatientcare? Journal of the American Academy ofChild and Adolescent Psychiatry 1993; 32: 89-94.Wood A, Trainor G, Rothwell J, Moore A &Harrington R. Randomized trial of group therapyfor repeated deliberate self-harm in adolescents.Journal of the American Academy of Child andAdolescent Psychiatry 2001; 40: 1246-1253.Forts. fra s. 15 (– Gjertsen)Simpura J, Levin BM. Demystifying Russiandrinking. An introduction. In: Simpura J & LevinBM (eds). Demystifying Russian Drinking.Comparative Studies from the 1990s. STAKES,Research Report 85. Helsinki, 1997.Thelle DS. Dødelighetsutviklingen i Russland.Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1482-4.U.S. Census Bureau, International ProgramsCenter. Census dates for countries and areas ofthe world: 1945 to 2004. Last revised 15 Aug2001. http://www.census.gov/ipc/www/cendates/Anneberg, IngerSorgen ved selvmord: en bog tilde efterladte.København: Høst & Søn, 2002.- 373 s.ISBN 87-14-29766-3”Denne bog er skrevet med ét formål:At give mæle til mennesker,der ofte bliver mødt med tavshed.”Slik åpner Anneberg sin bok derhun har intervjuet mange menneskersom har opplevd at en som stoddem nær, døde ved selvmord. Barnog voksne forteller om sine erfaringerog overlevelsesstrategier. Fagfolker også intervjuet.Burde vært pensum! – Vivatkurs ved Politihøgskolen i Oslo 17
Page 1: Suicidologi 2002, årg. 7, nr. 3Bio

Biologiske faktorer ved suicidal atferd

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?