LANDSKAPSANALYSE RØGGELIA - Hemsedal kommune

OppdragsgiverHemsedal kommuneRapporttypeLandskapsanalyse15.12.2010LANDSKAPSANALYSE RØGGELIASAMLEDOKUMENT

LANDSKAPSANALYSE RØGGELIASAMLEDOKUMENTOppdragsnr.: 2100364Oppdragsnavn: Landskapsanalyse RøggeliaDokument nr.:Filnavn:Revisjon 0Dato 15.12.2010Utarbeidet av MFKDRM og HMSDRMKontrollert av MHNOSLGodkjent av HMSDRMBeskrivelseDokumenter levertsamletRevisjonsoversiktRevisjon Dato Revisjonen gjelderRambøllTorgeir Vraas plass 4Pb 2394 StrømsøNO-3003 DRAMMENT +47 32 25 45 00F +47 32 25 45 01www.ramboll.no

INNHOLD1. HEMSEDAL: GENERELL LANDSKAPSKARAKTER2. OMRÅDEINNDELING3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPSKARAKTER RØGGELIA4. BESKRIVELSE AV LANDSKAPSKARAKTER SKRASNUTEN5. TOLKNING AV LANDSKAPSKARAKTER RØGGELIA6. TOLKNING AV LANDSKAPSKARAKTER SKARSNUTEN7. VURDERING RØGGELIA8. VURDERING SKARSNUTEN9. ENKELT EGNETHETSKARTRamboll

HemsedalGenerell, overordnet karakteristikk av landskapskarakterenHemsedal ligger i et markert dalføre omkranset av lavfjell og høyfjell. Her er bratte dalsider og flat dalbunn. Denne høytliggende asymmetriske u‐dalen heves trinnvis opp mot høyfjellet. U‐dalen omgis av fjelltopper medbakenforliggende vidder og mindre daldrag. Fra Rv 52 ved Robru i sørøst, hvor dalen blir tydelig definert og fjellene begynner å synliggjøre seg, gjennom Hemsedal sentrum, forbi Røggelia og videre opp mot høyfjellet erlandskapet delt i trinnvise terskler. Ved Røggelia møter man visuelt sett en gryteformet ”vegg” og et tydelig trinn i landskapet.Inn i fjellmassivene er innskjæringer som gir store høydeforskjeller. Der det er bratte, nakne dalsider ses enkelte blokkrike urer. Nedover dalsiden, retning øst, øker tykkelsen på morenedekket, og stedvis er det etmønster med bart fjell og usammenhengende morenejord. I bunnen av dalen ligger et tykkere lag med elve‐ og breavsetninger. Dette har vært med på å gjøre Hemsedal til en jordbruksbygd.Hemsila er karakteristisk for en dal som denne, en større elv i dalbunnen der vannføringen veksler mellom hastige stryk i gjel og juv, og roligere vannføring i flatere partier. Fra fjellsidene rundt renner smeltevannsbekkerog større sideelver og tilfører vann til elva.Vegetasjonen i Hemsedal har en tydelig soneinndeling med treløse vegetasjonssamfunn på de høyeste fjelltoppene, fjellbjørkesk og øverst i dalsider og barskog i lavereliggende lier og dalbunner. Et karaktertrekk er atslanke graner inngår i de lavereliggende delene av fjellbjørkeskogen.1

DELOMRÅDE RØGGELIABESKRIVELSE AV LANDSKAPSKARAKTERRøggelia sett fra HulbakkvegenRøggelia: "Åssida og trakten"G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 1

Landskapets innholdLandformer, vann og vassdragRøggelia karakteriseres av en dalside som ender i bånn av en u-dal.Mot nordøst stuper åssiden ned i en bratt fjellside, mot vest gårlandskapet over i en større geologisk sammenheng; fjellmassivet motVestlandet, sørover er et større fjellområde. Sletta nederst i Røggeliaer resultat av is og vann som har lagt igjen elveavsetninger. Grunnenoppover i lia er preget av løse bergarter med tynt eller lite jordsmonn.Elvesletta består av et tykkere lag løsmasser. Boniteten i områdetbestemmes blant annet av tykkelsen på jordsmonnet. Landemerke idette området er Rjukandefossen. I området rundt Rjukandefossen erdet gjennom årenes løp dannet store jettegryter. Både fossen ogjettegrytene er tur- og turistmål.Røggelias jevne dalsideRjukandefossenVegetasjonsdekkeVegetasjonsdekket i Røggelia har lite synlig innslag avkulturpåvirkning. Overordnet kan vegetasjonen i Røggelia deles i femseksbelter. Øverst er det snaufjell med bl.a mose, lav, tyttebær,blåbær og krekling. I beltet nedenfor er det bart fjell innimellomfuktige steder med blant annet vierkratt, grasarter og multe. Deretterkommer en sone med fjellbjørkeskog, sneller og bregner. Nedenfordenne er en randsone/overgangssone med blandingsskog, bregner ogsneller, mens det nederst er barskog. Langs elva ved Tuv er detelveslette med delvis åpen, trolsk og irrgrønn granskog med mose påbakken ("Eventyrskogen", se kart).Røggelia.Landemerket Rukandefossen.Det er lite vegetasjon på toppen av fjellet, mens det nedenfor er et fuktigere belte med vier og ulikegrasarter. Lenger ned er det fjellbjørka som dominerer, mens det nederst er et belte med barskog.Arealbruk og bebyggelseHemsedal vannverk ligger inngjerdet ved elva på Tuv. I dalbunnen,tilbaketrukket i skogen, står master med høyspentlinje. Her er detogså turområder som brukes både sommer og vinter. Dette er etforholdsvis stille område med fine muligheter for rekreasjon inærområdet for folk som bor på Tuv. Her er to dyrka teiger. De flestetegn til ferdsel finnes øverst på fjellet, og nederst i åssiden mot flata.Midt i åssiden er det lite tråkk. På toppen av Røggelia ender en avskiheisene, og vinterstid blir "Gummiskogen" brukt til frikjøring.Hemsedal Vannverk på Tuv.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 2

Kulturhistorien i landskapetOvenfor langrennsløypa som går nederst langs dalsida, finnes en deltufter etter utmarksløer. (Jfr orienteringskart fra området). Dette ertegn på at det har vært noen slåtteteiger i området i tidligere tider.Andre kulturhistoriske elementer er slåtteteigene fra 1970-tallet somligger nede på elvesletta på Tuv. Disse brukes fortsatt til fôrdyrking.Det er ikke foretatt kulturminneregistrering i området.Kulturelle referanserRøggelia er mye brukt til frikjøring om vinteren. Skikjørerne ender vedkrysset Rv52 og driftsvegen på Tuv, og blir plukket opp her av drosjer.I forbindelse med frikjøringen er det kommet kallenavn på enkelteområder i denne lia. "Gummiskogen", "Fossen" og "Lille Matterhorn"."Gummiskogen" kommer av trærne, som for noen år siden ikke varnoen hindring fordi de var så små at det gikk an å kjøre over dem. Idag er området mer gjengrodd. I løpet av de siste par årene er detpåbegynt en sykkel- ob BMX-løype i "Gummiskogen". Dosering isvingene og treplanker er anlagt til en utfordrende løype. Løypa erikke ferdigstilt, og bærer preg av å ha ligget brakk en kort periode.Dette er et privat initiativ, men i samarbeid med kommunen. Iområdet "Eventyrskogen" er et av Tuv sine nærmiljøanlegg. Her stårblant annet lavvoer som brukes mye av skolen.Frikjøring i "Gummiskogen"Slåtteteig fra 1970-tallet er fortsatt i bruk.Høyspentlinja går gjennom området.Begynnelsen på en sykkelløype i"Gummiskogen".Romlig-estetiske forholdMed sin form danner Røggelia en overgang mellom fjellene i øst ogfjellene i vest. Selve lia er, ved første øyekast, forholdsvis ensartet ogmed få elementer. Sett fra avstand sees Røggelia som en fjellside i enu-dal, med en liten slette foran. I vest, mot Mørkedalen går dalen overi en traktlignende form mot et større og videre fjellområde.Landskapet er forholdsvis ensartet med få fremtredende elementer.Befinner man seg i lia er det på grunn av tett vegetasjon vanskelig å fåoversikt . Holdepunktene kan være landskapet på andre siden avdalen, og gårdene nede på sletta. Røggelia er godt synlig fra motsattside av dalen, fra Rv 52 og fra nederste del av Grøndalen. Delområde"Fossen" er et skar som brukes av frikjørerne som nedfart. I "Fossen"kan "løypa" være svært hard og glatt. "Eventyrskogen" er etdelområde med barskog, flott grønn skogbunn og stier.Forostandpunkt fra HulbakRøggelia sett mot øst . Fotostandpunkt Røggelia sett fra motRv52vest .G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 3

Endrings- og vedlikeholdsprosesserAktive naturprosesserVegetasjonen har normal vekstsituasjon. Gran og fjellbjørk jobber segsakte men sikkert oppover i åssiden. Elvesonen er grodd til gjennomårenes løp. Det har vært et par snøras i denne lia, uten at det har sattvarige spor i landskapet. En person har omkommet som følge av ras.Vilttråkk i området går vest i lia.Naturbruk, jord-, skog-, tamreindrift,utmark, fiskeDet er spor etter sau i hele lia, så det er tydelig at området brukes somutmarksbeite. Det er i 2010 ikke spor etter hogst.Landbruksaktiviteten er begrenset til to slåtteteiger nederst påelvesletta. Elva har en god fiskebestand, og brukes til noe fiske.Røggelia er delt i mange eiendomsteiger. Disse ligger hovedsakelig inord-sør retning opp gjennom hele lia.Fjellbjørk jobber seg sakte, men sikkert oppover ilia.I Røggelia er det et forholdsvis bredt belte medbarskog som er dominert av gran.Bygge- og anleggsvirksomhet. TransportDet er ingen utbyggingsprosjekter i området i dag. Nederst i dalen,langs driftsvegen på sørsida på Tuv, har det vært noe uttak av grus.Grustaket fungerer i dag som lager for landbruksmaskiner. Rv 52 somgår langs elven, og driftsvegen på vestsida på Tuv er transportårer avsvært ulik karakter. I krysset der driftsvegen møter Rv 52 ermøtepunktet der drosjenæringen plukker opp frikjørerne som medRoniheisen som utgangspunkt har kjørt ned lia.Slåtteteigene er fortsatt i bruk. Fôrballene ligger klare.Det er en meget god bestand avørret i Hemsila.Grustak langs driftsvegen.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 4

Sammenhenger og bruddGeografiske og romlige sammenhengerRøggelia ligger som en middels bratt åsside mellom de andre fjellenepå sørsida i Hemsedal. Lia skiller seg ikke ut i forhold tilomkringliggende fjell, men sklir naturlig inn i overordnetlandskapsbilde. Mot øst "avsluttes" Røggelia i en mer dramatiskformasjon, "Fossen". Røggelia både skiller og skaper forbindelsemellom Østlandets "snille" fjell og Vestlandets mer dramatiskeformasjoner.Røggelia sett fra Hulbakvegen. Deler av skisenteret ibakgrunnen.Funksjonelle sammenhengerRøggelia er en viktig overgangssone mellom øst og vest og mellombygda og fjellet, men er lite utnyttet som ressursgrunnlag. Lia ernordvendt med mye skygge. Våren kommer seint. Lia har derfor ikkevært et spesielt attraktivt område for landbruk og utbygging til boligellerfritidsformål.Områdene i og rundt Rjukandefossen er viktigseverdighet og turistmål. Skiheisen på toppen bidrar til aktiv bruk av"Gummiskogen" om vinteren.Store deler av Røggelia ligger i skygge mye av dagen.Historiske sammenhengerI 2010 er det få synlige spor etter tidligere tiders historie, bortsett fraåkerteigene fra 1970-tallet nede i dalbunnen.En av slåtteteigene i enden av driftsvegen.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 5

Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydningNaturskapte nøkkelelementerHer er store, bratte skrenter, noen små bekker, en mindre foss("Fossen"), Hemsila / elva og Rjukandefossen. "Fossen" står som endramatisk vegg i landskapet. Den er trolig et resultat av å ha liggetmellom to brearmer, og berggrunnstypen gjør at denne har blittstående igjen. Den spennende geologien vises også vedRjukandefossen. Her har vannet formet store jettegryter ifjellgrunnen. Et hardt element har fått en mykhet.RjukandefossenJettegryte i RjuandefossenMenneskeskapte nøkkelelementerSkiheisen på toppen, driftvegen, Hemsedal vannverk, sykkelløypa,slåttengene på Tuv og kraftmastene er i dag synlige menneskeskapteelementer i Røggelia.Sykkelløypa går gjennom tett granskog.Høyspentmaster nederst i åsssida.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Røggelia.xls 6

DELOMRÅDE SKARSNUTENBESKRIVELSE AV LANDSKAPSKARAKTERSkarsnuten sett fra Rv52 og Hemsedal sentrumSkarsnuten: "Fjelltoppen, skåla, skrenten"G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 1

Landskapets innholdLandformer, vann og vassdragHovedsakelig består landskapet i delområdet av alpint snaufjellfjell medbratte sider og mange skrenter. Landformen er et resultat av bredekke,is og vann som har erodert på grunnen. Fjellformasjonen er en del av etstørre fjellmassiv. Viktig landemerke er Røgjin*, også kalt "LilleMatterhorn" (av likheten til Matterhorn i Alpene). I området er det fleresmå tjern, myrsøkk og grunne pytter. Disse er med på å skape mangoldog variasjon.*Når det snakkes om Røgjin i dettedokumentet er det Røgjin som på folkemunne er kalt "Lille Matterhorn".Skarsnuten sett fra Rv 52VegetasjonsdekkeVegetasjonen består hovedsakelig av bar- og bjørkeskog. Det høyestliggende beltet er bart fjell med lite jordsmonn. Fjellvegetasjon bestårblant annet av ulike lav- og mosesorter, krekling, dvergbjørk og enkeltegrasarter. I beltet under dominerer vier og grasarter. Deretter et beltemed blandingsskog, og på elvesletta kun barskog. Vegetasjonen danneret vakkert mosaikkmønster i forskjellige farger. I Skarsnuten fjellandsbyer noe plenarealer og enkle hager etablert.Det høyestliggendevegetasjonsbeltet med ulike lav- ogmosearter ligger spredt innimellombart fjell.Bunnvegetasjonen nedover i åssida domineres av lyng- mose- oggrasarter. Her er også mye bjørk. Lenger nedover blander gran seg inn,og nede ved elva er granskogen forholdsvis tett.Arealbruk og bebyggelse Skarsnuten ligger inntil Hemsedal Skisenter, og er med tilførselsheis og -løype en del av skisenteret. Skisenteret har vært her i mange år, mensdet i løpet av de siste årene har skjedd en stor forandring med utbyggingav hytter og Skarsnuten hotell. Deler av Roniheisen ligger inn mot detteområdet. Denne heisen går opp til Røgjin-området. På denSkarsnutensida av Røgjin er det en mye benyttet klatrerute ("ViaFerrata").Skarsnuten hotell og Skarsnuten ferielandsby med hytter ogleilighetskompleks dominerer fjellsiden.Bebyggelsen klamrer seg tilfjellsiden, og det er varierende grad av tilpassning til terrenget.Bebyggelsen har endret landskapsbildet totalt, og konkurrerer medfjellformasjonene om oppmerksomheten. Hotellet ruver i terrenget pågrunn av plassering og materialbruk.Utbyggingen på Skarsnuten har endret landskapsbildet totalt. Bildet er tatt på Rv 52 mellom Ulsåk ogTrøim, mot vest.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 2

Kulturhistorien i landskapetPrimærnæringen har satt noe preg på deler av området. Beiting har hatten påvirkning på vegetasjonen. Landskapet fremsto forholdsvis uberørtinntil fritidsbeyggelsen ble etablert. På grunn av turismen er det etterhvert kommet kallenavn på fjelltopper, åssider og små vassdrag; "LilleMatterhorn" (Røgjin), "Via Ferrata", "Veggen" (overgangssone mellomRøggelia og Skarsnuten).Bebyggelsen i Skarsnuten ruver i landskapet.Kulturelle referanserFør ferie- og fritidsbebyggelsen med tilhørende infrastruktur bleoppført, ble området brukt til skogbruk og husdyrbeiting.Romlig-estetiske forholdLandskapet er vekslende mellom steile skrenter, bratte fjellsider ogslake lier. Lia ligger østvendt med lite sol, dermed ligger snøen lenge ideler av området. Landemerker er selve "nuten"/toppen av Skarsnuten,hotellet og ferieleilighetene. Delområde "Skogen" (se kartet) liggerunder selve fjellpartiet og er forholdsvis bratt og utilgjengelig.Røgjin, et landemerke, her sett fra Rv 52 nord foravkjøring til Hemsedal skisenter.Delområde "Veggen" ligger både i hoveddelområde Skarsnuten ogRøggelia. Dette er et område med bratte skrenter og skar,og litevegetsajon.Skarsnuten, tatt fra Rv 52 i TrøimBildet er tatt fra Rv 52, like vest for Trøim.Fjellet sees som et vertikalt element ilandskapet.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 3

Endrings- og vedlikeholdsprossesserAktive naturprosesserI området rundt bebyggelsen slites vegetasjonen og holdes derfor noenede. For øvrig bærer vegetasjonen preg av naturlig suksesjon. Press frasnømasser kan stedvis være med på å holde vegetasjonen nede påbusksjiktnivå.Naturbruk-jord-, skog-, tamreindrift,utmark, fiskeOmrådet brukes til utmarksbeiting. Det er ikke gjerder i området.Typisk vegetasjon i beltet mellom høyfjell ogbarskog.Bygge- og anleggs-virksomhet. TransportDet bygges fortsatt ferieleiligheter og hytter. I tillegg utvikles det tilstadighet veger til drift av skiheiser og skibakker, og veger til hotell oghytteområder. Det går sommeråpen bomveg opp forbi Røgjin opp påfjellet og til Ål. Rv 52 er stamveg mellom Østlandet og Vestlandet. Vegenpasserer utenfor planområdet, men er en vikti ferdselsåre for all trafikktil og fra Skarsnuten.Beitedyr bruker området i sommerhalvåret.Ved vegen forbi Skarsnuten er det utbyggingsplaner.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 4

Sammenhenger og bruddGeografiske og romlige sammenhengerFra Røgjin ("Lille Matterhorn") er det åpent og god utsikt overfjellområder til alle kanter. Skarsnuten- og Røgjin-området er godt synligfra bygda. Dalen snevres her kraftig inn mot vest, og skarsnutenfremstår som en kraftig vegg i landskapet. Røgjin og bebyggelseniSkarsnuten er blikkfang fra blant annet Hemsedal sentrum og fremstårsom en kraftig overganssone til bakenforliggende "uberørt" landskap.Bildet er tatt fra Røgjin-området. Tydelig fjell- ogdallandskap.Utsikt fra Røgjin-området og østover mot Trøimog Ulsåk.Funksjonelle sammenhengerDet har vært skogbruk i lia hvor skiheisen er i dag. Det er ikke synligespor etter dyrka mark. Terrenget og vegetasjonen dannerovergangssone mellom bebyggelse og "urørt" terreng.Fra Skarsnuten og vestover går det et tydelig skille mellom bebygd areal og mer uberørt natur.Historiske sammenhengerDet er i 2010 ikke registrert synlige spor etter tidligere tiders bruk avlandskapet. Utbyggingen i Skarsnuten har gått på bekostning avhelheten og landskapsbildet, men Skarsnuten har blitt et viktig areal forskiturister og hytteeiere, spesielt vinterstid. Sommersituasjonen iområdet er mer rolig med mindre turisme.Landskapet rundt Røgjin bærer lite preg avferdsel sommerstid. Området er mest bruktom vinteren.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 5

Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydningNaturskapte nøkkelelementerRøgjin er det viktigste naturskapte nøkkelelementet i området. Toppenutgjør et tydelig landemerke. Fjellet fremstår med en råhet medskrenter, blokker og skar skapt av sterke naturkrefter. Her har vannetskrefter og påvirkning opp gjennom historien vært viktig.Menneskeskapte nøkkelelementerSkarsnuten fjellandsby, med alle elementer som veger og bebyggelse."Via Ferrata", klatreruta som er etablert på sørsida av Røgjin, rett vedSkarsnuten fjellandsby. Klatreruta går via vaiere og bolter i svært brattterreng. Denne er ikke synlig på avstand.Røgjin ("Lille Matterhorn") er et tydelig landemerke. Utsiktmot nordøst.Bildet er tatt fra Hulbak, og rett mot Røgjinog Røggelia. Tydelige skar skjærer inn ifjellet.Toppen av Roniheisen. Utsikt mot sør.G:\Drm\2100364\7-PROD\S-Samf-Areal\DOK\BESKRIVELSE\Beskrivelse av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 6

DELOMRÅDE RØGGELIATOLKNING AV LANDSKAPSKARAKTERRøggelia sett fra Hulbakvegen. Den karakteristiske åssida skråner ut i dalsida.1

Forhold ved landskapetBeskrivelseBetydning forlandskapskarakterenBegrunnelseLandskapets innholdLandformer, vann og vassdragRøggelia karakteriseres av en dalside som ender i bånn av en u-dal.Mot nordøst stuper åssiden ned i en bratt fjellside, mot vest gårlandskapet over i en større geologisk sammenheng; fjellmassivet motVestlandet, sørover er et større fjellområde. Sletta nederst i Røggeliaer resultat av is og vann som har lagt igjen elveavsetninger. Grunnenoppover i lia er preget av løse bergarter med tynt eller litejordsmonn. Elvesletta består av et tykkere lag løsmasser. Boniteten iområdet bestemmes blant annet av tykkelsen på jordsmonnet.Landemerke i dette området er Rjukandefossen. I området rundtRjukandefossen er det gjennom årenes løp dannet store jettegryter.Både fossen og jettegrytene er tur- og turistmål.StorLandskapsformer er av stor betydning for helhetsinntrykket. Elva i dalbunnen, Hemsilautgjør en barriære i området, men er et viktig element i landskapet.VegetasjonsdekkeVegetasjonsdekket i Røggelia har lite synlig innslag avkulturpåvirkning. Overordnet kan vegetasjonen i Røggelia deles i femseksbelter. Øverst er det snaufjell med bl.a mose, lav, tyttebær,blåbær og krekling. I beltet nedenfor er det bart fjell innimellomfuktige steder med blant annet vierkratt, grasarter og multe. Deretterkommer en sone med fjellbjørkeskog, sneller og bregner. Nedenfordenne er en randsone/overgangssone med blandingsskog, bregnerog sneller, mens det nederst er barskog. Langs elva ved Tuv er detelveslette med delvis åpen, trolsk og irrgrønn granskog med mose påbakken ("Eventyrskogen", se kart).Middels-storVegetasjonen er karaktergivende for landskapsbildet i Røggelia. Sett fra avstand ervegetasjonen forholdsvis ensartet, og store trær preger hovedinntrykket. På nært hold ervegetasjonen svært mangfoldig og innholdsrik.Arealbruk og bebyggelseHemsedal vannverk ligger inngjerdet ved elva på Tuv. I dalbunnen,tilbaketrukket i skogen, står master med høyspentlinje. Her er detogså turområder som brukes både sommer og vinter. Dette er etforholdsvis stille område med fine muligheter for rekreasjon inærområdet for folk som bor på Tuv. Her er to dyrka teiger. De flestetegn til ferdsel finnes øverst på fjellet, og nederst i åssiden mot flata.På toppen av Røggelia ender en av skiheisene, og vinterstid blir"Gummiskogen" brukt til frikjøring. Skikjøringen setter ingen varigespor. Midt i åssiden er det lite tråkk, ingen bebyggelse eller resteretter annen bruk. Ned mot dalbunnen, og i dalbunnen er det aktivutnyttelse av arealene.Middels-storHer er en lav utnyttelse av arealene, spesielt i øvre og midtre del av området, viktig forlandskapskarakteren.3

Kulturhistorien i landskapetOvenfor langrennsløypa som går nederst langs dalsida, finnes en deltufter etter utmarksløer. (Jfr orienteringskart fra området). Dette ertegn på at det har vært noen slåtteteiger i området i tidligere tider.Andre kulturhistoriske elementer er slåtteteigene fra 1970-tallet somligger nede på elvesletta på Tuv. Disse brukes fortsatt til fôrdyrking.Det er ikke foretatt kulturminneregistrering i området.Liten - middelsHer er noen få synlige kulturminner og kulturmiljø.Kulturelle referanserRøggelia er mye brukt til frikjøring om vinteren. Skikjørerne enderved krysset Rv52 og driftsvegen på Tuv, og blir plukket opp her avdrosjer. I forbindelse med frikjøringen er det kommet kallenavn påenkelte områder i denne lia. "Gummiskogen", "Fossen" og "LilleMatterhorn". "Gummiskogen" kommer av trærne, som for noen årsiden ikke var noen hindring fordi de var så små at det gikk an å kjøreover dem. I dag er området mer gjengrodd. I løpet av de siste parårene er det påbegynt en sykkel- ob BMX-løype i "Gummiskogen".Dosering i svingene og treplanker er anlagt til en utfordrende løype.Løypa er ikke ferdigstilt, og bærer preg av å ha ligget brakk en kortperiode. Dette er et privat initiativ, men i samarbeid medkommunen. I området "Eventyrskogen" er et av Tuv sinenærmiljøanlegg. Her står blant annet lavvoer som brukes mye avskolen.MiddelsHer er "allment" kjente kallenavn på enkeltelementer som karakteriserer og beskriverlandskapet knyttet til skikjøringen. Disse er viktige kulturelle referanser for dem sombruker lia.Romlig-estetiske forholdMed sin form danner Røggelia en overgang mellom fjellene i øst ogfjellene i vest. Selve lia er, ved første øyekast, forholdsvis ensartet ogmed få elementer. Sett fra avstand sees Røggelia som en fjellside i enu-dal, med en liten slette foran. I vest, mot Mørkedalen går dalenover i en traktlignende form mot et større og videre fjellområde.Landskapet er forholdsvis ensartet med få fremtredende elementer.Befinner man seg i lia er det på grunn av tett vegetasjon vanskelig åfå oversikt . Holdepunktene kan være landskapet på andre siden avdalen, og gårdene nede på sletta. Røggelia er godt synlig fra motsattside av dalen, fra Rv 52 og fra nederste del av Grøndalen. Delområde"Fossen" er et skar som brukes av frikjørerne som nedfart. I "Fossen"kan "løypa" være svært hard og glatt. "Eventyrskogen" er etdelområde med barskog, flott grønn skogbunn og stier.Middels-storRøggelias tydelighet i landskapet innebærer at området er viktig i en overordnetlandskapsforståelse.4

Endrings- og vedlikeholdsprosesserAktive naturprosesserVegetasjonen har normal vekstsituasjon. Gran og fjellbjørk jobberseg sakte men sikkert oppover i åssiden. Elvesonen er grodd tilgjennom årenes løp. Det har vært et par snøras i denne lia, uten atdet har satt varige spor i landskapet. En person har omkommet somfølge av ras. Vilttråkk i området går vest i lia.Liten - middelsHer er få aktive naturprosesser annet enn årstidsvariasjonene og normal vekstsituasjon.Naturbruk, jord-, skog-, tamreindrift,utmark, fiskeDet er spor etter sau i hele lia, så det er tydelig at området brukessom utmarksbeite. Det er i 2010 ikke spor etter hogst.Landbruksaktiviteten er begrenset til to slåtteteiger nederst påelvesletta. Elva har en god fiskebestand, og brukes til noe fiske.Røggelia er delt i mange eiendomsteiger. Disse ligger hovedsakelig inord-sør retning opp gjennom hele lia.Liten-middelsPågående aktiviteter som beiting, fiske i elva og fôrhøsting på slåtteteigene pregerlandskapsbildet i begrenset grad.Bygge- og anleggsvirksomhet. TransportDet er ingen utbyggingsprosjekter i området i dag. Nederst i dalen,langs driftsvegen på sørsida på Tuv, har det vært noe uttak av grus.Grustaket fungerer i dag som lager for landbruksmaskiner. Rv 52 somgår langs elven, og driftsvegen på vestsida på Tuv er transportårer avsvært ulik karakter. I krysset der driftsvegen møter Rv 52 ermøtepunktet der drosjenæringen plukker opp frikjørerne som medRoniheisen som utgangspunkt har kjørt ned lia.LitenDe få elementene som finnes har liten innvirkning på landskapsbildet.5

Sammenhenger og bruddGeografiske og romlige sammenhengerRøggelia ligger som en middels bratt åsside mellom de andre fjellenepå sørsida i Hemsedal. Lia skiller seg ikke ut i forhold tilomkringliggende fjell, men sklir naturlig inn i overordnetlandskapsbilde. Mot øst "avsluttes" Røggelia i en mer dramatiskformasjon, "Fossen". Røggelia både skiller og skaper forbindelsemellom Østlandets "snille" fjell og Vestlandets mer dramatiskeformasjoner.Middels - storRøggelia består av tydelige og fremtredende former og definerer landskapsrom både motøst og mot vest.Funksjonelle sammenhengerRøggelia er en viktig overgangssone mellom øst og vest og mellombygda og fjellet, men er lite utnyttet som ressursgrunnlag. Lia ernordvendt med mye skygge. Våren kommer seint. Lia har derfor ikkevært et spesielt attraktivt område for landbruk og utbygging til boligellerfritidsformål.Områdene i og rundt Rjukandefossen er viktigseverdighet og turistmål. Skiheisen på toppen bidrar til aktiv bruk av"Gummiskogen" om vinteren.MiddelsPå grunn av Røggelias plassering i forhold til sol/skyggeer lia lite utnyttet i sommerhalvåret,men vinterstid har den stor betydning for frikjørere.Historiske sammenhengerI 2010 er det få synlige spor etter tidligere tiders historie, bortsett fraåkerteigene fra 1970-tallet nede i dalbunnen.LitenDet er ikke registrert historiske spor av betydning.6

Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydningNaturskapte nøkkelelementerHer er store, bratte skrenter, noen små bekker, en mindre foss("Fossen"), Hemsila / elva og Rjukandefossen. "Fossen" står som endramatisk vegg i landskapet. Den er trolig et resultat av å ha liggetmellom to brearmer, og berggrunnstypen gjør at denne har blittstående igjen. Den spennende geologien vises også vedRjukandefossen. Her har vannet formet store jettegryter ifjellgrunnen. Et hardt element har fått en mykhet.Middels-storHer er enkelte naturelementer som har stor betydning regionalt og lokalt i delområdet.Menneskeskapte nøkkelelementerSkiheisen på toppen, driftvegen, Hemsedal vannverk, sykkelløypa,slåttengene på Tuv og kraftmastene er i dag synlige menneskeskapteelementer i Røggelia.MiddelsDe elementene som finnes her har stor betydning lokalt, men preger landskapsbildet lite.7

DELOMRÅDE SKARSNUTENTOLKNING AV LANDSKAPSKARAKTERSkarsnuten sett fra Rv 52, og Hemsedal sentrumG:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 1

Skarsnuten: "Fjelltoppen, skåla, skrenten"G:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 2

Forhold ved landskapetBeskrivelseBetydning forlandskapskarakterenBegrunnelseLandskapets innholdLandformer, vann og vassdragHovedsakelig består landskapet i delområdet av alpint snaufjellfjellmed bratte sider og mange skrenter. Landformen er et resultat avbredekke, is og vann som har erodert på grunnen. Fjellformasjonen eren del av et større fjellmassiv. Viktig landemerke er Røgjin*, også kalt"Lille Matterhorn" (av likheten til Matterhorn i Alpene). I området erdet flere små tjern, myrsøkk og grunne pytter. Disse er med på å skapemangold og variasjon.*Når det snakkes om Røgjin i dette dokumentet er det Røgjin som påfolkemunne er kalt "Lille Matterhorn".StorVeffen som utgjør en innsnevring av u‐dalen og fjellet er de grunnleggendelandskapsformene, og fremstår tydelig i delområdet. Topografien bærer preg avmangfold og variasjon.VegetasjonsdekkeVegetasjonen består hovedsakelig av bar‐ og bjørkeskog. Det høyestliggende beltet er bart fjell med lite jordsmonn. Fjellvegetasjon bestårblant annet av ulike lav‐ og mosesorter, krekling, dvergbjørk og enkeltegrasarter. I beltet under dominerer vier og grasarter. Deretter et beltemed blandingsskog, og på elvesletta kun barskog. Vegetasjonen danneret vakkert mosaikkmønster i forskjellige farger. I Skarsnuten fjellandsbyer noe plenarealer og enkle hager etablert.Middels ‐ storVegetasjonen er viktig fordi den gir området preg, skaper sammenheng og helhet.Vegetasjonstypen (blandingsskog av gran og bjørk) er svært vanlig og finnes i storemengder både i dette området og i store deler av fjellet i Sør‐Norge.Arealbruk og bebyggelse Skarsnuten ligger inntil Hemsedal Skisenter, og er med tilførselsheis og ‐løype en del av skisenteret. Skisenteret har vært her i mange år, mensdet i løpet av de siste årene har skjedd en stor forandring med utbyggingav hytter og Skarsnuten hotell. Deler av Roniheisen ligger inn mot detteområdet. Denne heisen går opp til Røgjin‐området. På denSkarsnutensida av Røgjin er det en mye benyttet klatrerute ("ViaFerrata").Skarsnuten hotell og Skarsnuten ferielandsby med hytter ogleilighetskompleks dominerer fjellsiden.Bebyggelsen klamrer seg tilfjellsiden, og det er varierende grad av tilpassning til terrenget.Bebyggelsen har endret landskapsbildet totalt, og konkurrerer medfjellformasjonene om oppmerksomheten. Hotellet ruver i terrenget pågrunn av plassering og materialbruk.StorFerieleilighetene og hyttene har endret arealbruksmønsteret totalt. Fra å ha vært etområde uten inngrep og brudd, har det vært igjennom en endringsprossess der storekontraster er resultatet.G:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 3

Kulturhistorien i landskapetPrimærnæringen har satt noe preg på deler av området. Beiting har hatten påvirkning på vegetasjonen. Landskapet fremsto forholdsvis uberørtinntil fritidsbeyggelsen ble etablert. På grunn av turismen er det etterhvert kommet kallenavn på fjelltopper, åssider og små vassdrag; "LilleMatterhorn" (Røgjin), "Via Ferrata", "Veggen" (overgangssone mellomRøggelia og Skarsnuten).LitenDet er ikke kjent at det er synlige kulturminner fra gammel tid her, men området harblitt brukt til skogbruk og beiting.Kulturelle referanserFør ferie‐ og fritidsbebyggelsen med tilhørende infrastruktur bleoppført, ble området brukt til skogbruk og husdyrbeiting.Liten ‐ middelsOmrådet er ikke kjent for å ha kulturelle referanser fra eldre tid, men som følge avskiturismen er det kommet kallenavn på enkelte områder. Dette er referanser somhar betydning for nåtiden.Romlig‐estetiske forhold Landskapet er vekslende mellom steile skrenter, bratte fjellsider ogslake lier. Lia ligger østvendt med lite sol, dermed ligger snøen lenge ideler av området. Landemerker er selve "nuten"/toppen av Skarsnuten,hotellet og ferieleilighetene. Delområde "Skogen" (se kartet) liggerunder selve fjellpartiet og er forholdsvis bratt og utilgjengelig.Stor Landskapet er innholdsrikt og vekslende. Fra flate partier i bunnen, til bratte åssiderog steile skrenter. Her er topper som gir delområdet dynamikk og kontrast.Landskapet varierer mellom skog og snaufjell.Delområde "Veggen" ligger både i hoveddelområde Skarsnuten ogRøggelia. Dette er et område med bratte skrenter og skar,og litevegetsajon.G:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 4

Endrings‐ og vedlikeholdsprossesserAktive naturprosesserI området rundt bebyggelsen slites vegetasjonen og holdes derfor noenede. For øvrig bærer vegetasjonen preg av naturlig suksesjon. Press frasnømasser kan stedvis være med på å holde vegetasjonen nede påbusksjiktnivå.LitenNaturens egne prosesser foregår over et langt tidsperspektiv.Naturbruk‐jord‐, skog‐, tamreindrift,utmark, fiskeOmrådet brukes til utmarksbeiting. Det er ikke gjerder i området.LitenHer er få pågående avktiviteter av dette slaget, foruten at noen sauer beiter isommerhalvåret.Bygge‐ og anleggs‐virksomhet. TransportDet bygges fortsatt ferieleiligheter og hytter. I tillegg utvikles det tilstadighet veger til drift av skiheiser og skibakker, og veger til hotell oghytteområder. Det går sommeråpen bomveg opp forbi Røgjin opp påfjellet og til Ål. Rv 52 er stamveg mellom Østlandet og Vestlandet. Vegenpasserer utenfor planområdet, men er en vikti ferdselsåre for all trafikktil og fra Skarsnuten.StorDet foregår stadig aktiviteter som setter stort preg på landskapet. Blant dette er hytteogleilighetsbygging, bygging av veger og annen infrastruktur og tekniskeinstallasjoner.G:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 5

Sammenhenger og bruddGeografiske og romlige sammenhengerFra Røgjin ("Lille Matterhorn") er det åpent og god utsikt overfjellområder til alle kanter. Skarsnuten‐ og Røgjin‐området er godt synligfra bygda. Dalen snevres her kraftig inn mot vest, og skarsnutenfremstår som en kraftig vegg i landskapet. Røgjin og bebyggelseniSkarsnuten er blikkfang fra blant annet Hemsedal sentrum og fremstårsom en kraftig overganssone til bakenforliggende "uberørt" landskap.StorHele Skarsnuten‐området inngår i et større landskapsbilde og er spesielt eksponert fraHemsedal sentrum.Funksjonelle sammenhenger Det har vært skogbruk i lia hvor skiheisen er i dag. Det er ikke synlige Middels‐ stor Fritidsbebyggelsens plassering i forhold til skisenteret gjør at området har en viktigspor etter dyrka mark. Terrenget og vegetasjonen dannerfunksjonell sammenheng.overgangssone mellom bebyggelse og "urørt" terreng.Historiske sammenhengerDet er i 2010 ikke registrert synlige spor etter tidligere tiders bruk avlandskapet. Utbyggingen i Skarsnuten har gått på bekostning avhelheten og landskapsbildet, men Skarsnuten har blitt et viktig areal forskiturister og hytteeiere, spesielt vinterstid. Sommersituasjonen iområdet er mer rolig med mindre turisme.Liten ‐ middelsHer er det liten historisk lesbarhet. Bebyggelses‐ og arkitekturstrukturen er preget avnyere tids planlegging.G:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 6

Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydningNaturskapte nøkkelelementerRøgjin er det viktigste naturskapte nøkkelelementet i området. Toppenutgjør et tydelig landemerke. Fjellet fremstår med en råhet medskrenter, blokker og skar skapt av sterke naturkrefter. Her har vannetskrefter og påvirkning opp gjennom historien vært viktig.StorHer er forholdsvis fremtredende landformer og landemerke.Menneskeskapte nøkkelelementerSkarsnuten fjellandsby, med alle elementer som veger og bebyggelse."Via Ferrata", klatreruta som er etablert på sørsida av Røgjin, rett vedSkarsnuten fjellandsby. Klatreruta går via vaiere og bolter i svært brattterreng. Denne er ikke synlig på avstand.Stor Ferielandsbyen og spesielt Skarsnuten hotell er nye landemerker for området.KILDER:Befaring i prosjektområdet 22.okt 2010, registreringsfotoFremstad Eli, Vegetasjonstyper i Norge, (1996), Trykkerihuset SkipnesPuschmann,Oskar (2005) Nasjonalt teferansesystem for landskapNIJOS 10/2005Informasjon fra kommunen (Vilttråkk, Skredkart, Vegetasjonskart, Reguleringsplankart for Rjukandefoss, Orienteringskart for Tuv)Nettsider: ngu.noG:\Drm\2100364\7‐PROD\S‐Samf‐Areal\DOK\TOLKNING\Tolkning av landskapskarakter_Skarsnuten.xls 7

DELOMRÅDE RØGGELIAVURDERING AV LANDSKAPSKARAKTERVerdikriterier * ** *** **** ***** BegrunnelseMangfold og variasjonxInntrykket av landskapsrommet er fra avstand ensartet,men ved nærmere iakttagelse er det stor variasjon idelområdet. Viktige enkeltelementer er Rjukandefoss,"Fossen" og "Veggen".Tidsdybde og kontinuitet x Aktive natruprosesser, og normal suksesjon.Helhet og sammenhengBrudd og kontrastxxRøggelia er en viktig del av et større sammenhengendenaturområde. Dette gir et helhetlig inntrykk avlandskapet.Elementer i prosjektområdet utgjør vesentligekontraster.TilstandInntrykk og kraftxxStore deler av Røggelia er ikke synlig skjøttet, og liabærer i dag av å være forholdsvis "urørt".Røggelia utgjør en tydelig vegg i landskapet, men erforholdsvis lite iøyenfallende. Her er en ubrutt helhetsom gir et solid inntrykk. Enkeltelementer er med på ågi området styrke.LesbarhetxHer er tydelige sammenhenger, og landskapet er lettlesbart. Nøkkelelementer er med på å gi en godforståelse av naturens utvikling.Tilhørighet og identitetxRjukandefoss ansees som det viktigste enkeltelementeti området, og er med på å gi Hemsedølene tilhørighetog tilknytning til Røggelia.Samlet verdi for området: ****Begrunnelse:Delområdet er representativt for u-daler og fjellområder i Sør-Norge. Landskapskvalitetene er jevnt gode og innen en helhetligramme. Innhold er varierende på lokalt nivå, og forholdsvis enhetlig sett fra avstand. Tilstanden er jevnt god. Rjukandefossenligger som en juvel, og trekker opp kvaliteten på hele området.

DELOMRÅDE SKARSNUTENVURDERING AV LANDSKAPSKARAKTERVerdikriterier * ** *** **** ***** BegrunnelseMangfold og variasjonxLandskapet er svært innholdsrikt; både fra naturens side, og detmenneskeskapte.Tidsdybde og kontinuitetxAktive natruprosesser, og normal suksesjon. De flestemenneskeskapte spor fra tidligere tider er fra etter skisenterets start;Disse har skapt "brudd i kontinuiteten".Helhet og sammenhengxLandskapsformene i området er viktige i forhold til landskapsrommetrundt. I forhold tilskisenteret ligger området svært strategisk til. Storedeler av bebyggelsen bryter områdets helhet og harmoni.Brudd og kontrastxLandskapsbildet er fragmentert på grunn av bebyggelsens plassering iterrenget.TilstandxOmrådet er under utvikling, og det er tydelige sår i naturen som følgeav terrenginngrepene.Inntrykk og kraftxSkarsnuten er svært iøyenfallende sett fra områdene rundt.Bebyggelsen dominerer.Lesbarhet xOmrådet bærer preg av den moderne tids bruk av naturen, ved atmennesket tar seg til rette.Tilhørighet og identitetxSvært mange identifiserer seg med Hemsedal og Skarsnuten somfritidssted.Samlet verdi for området: ****BegrunnelseLandskapskvalitetene er fra naturens side veldig gode. Det er god variasjon og opplevelsesrike elementer som gjør at området utmerker seg.Disse trekkes likevel ned av bebyggelsens plassering i landskapet. Viktige natur- og landskapselementer, som f.eks Røgjin, er blitt mindrefremtredende som en følge av dette.

DEN EUROPEISKE LANDSKAPSKONVENSJONENDen Europeiske Landskapskonvensjonen trådte i kraft i 2004. Norgevar det første landet til å iverksette konvensjonen. Denne er et viktigbidrag for å ivareta kjerneverdier i samfunnet. Man skal ta vare påhverdagslandskapet, det landskapet vi omgir oss med til daglig, ogikke la utbygging være overlatt til tilfeldighetene. Her står vern,forvaltning og planlegging av landskapet sentralt. God planlegginggir muligheter for utviklingen i den retningen landskapkonvensjonenlegger opp til.VIKTIGE EGENSKAPER I PLANOMRÅDETRøggelia er i landskapsanalysen definert som viktig område i detoverordnede landskapsrom i Hemsedal/Tuv.Planområdet ligger eksponert i retning nord-nordvest og nordøst medtilhørende sol-/skygge-forhold.Det er tildels meget bratte skrenter og stup i deler av planområdet.En del vegetasjonstyper som finnes i lia er sårbare for inngrep.Bunnvegetasjon på snaufjellet har lang reetableringstid, ogkarakteriseres derfor som sårbar.Røggelia er eksponert mot Tuv, de nederste delene av Grøndalen,områdene rundt Hulbakvegen, fjellområdene nord og vest for Tuv, ogenkelte steder langs Rv 52. Fra sentrum i Hemsedal bare en liten del avplanområdet, arealene over Skarsnuten fjellandsby, synlig.EGNETHETArealene er delt inn i tre soner:1. Sårbart; Arealer som er spesielt bratte og/eller eksponerte,meget karakteristiske terrengformer, arealer med spesieltsårbar vegetasjon som er vanskelig reeatablere, spesiellenaturfenomen og/eller geologi.2. Noe sårbart; Eksponerte arealer med vegetasjon som er noevanskelig å reetablere, tydelige landskapsformer, arealermed særegent preg (sjeldent for kommunen).3. Litt sårbart; Arealer som er mindre eksponerte, flatere oglavereliggende arealer uten spesielle terrengformer.Deler av Røggelia er definert som ”hensynssoner” Områdene er sværteksponert og sårbare for inngrep:Arealer som er svært eksponert og dels meget bratte, medskrenter, stup og ur, og inngrep vil her kunne gi store,skjemmende sår i landskapet.Snaufjell med skrint jordsmonn, røft klima og ømtåligvegetasjon.Fjellbjørkeskog som er spesielt eksponert.VIRKNINGER AV TILTAK I PLANOMRÅDETAnlegging av skianlegg vil medføre hogst, gravearbeider ogterrengtilpassninger. Landskapsbildet i denne lia kan forandrestotalt. I tillegg kan lyssetting av nedfarter sette et helt annet preg pådenne delen av Hemsedal enn dagens landskapsbilde.Utbygging i Røggelia vil gi færre områder med mulighet for frikjøringog større press på gjenværende arealer i omegn som er egnet fordette formålet.ANBEFALINGERVed en utbygging er det spesielle problemstillinger som måhensyntas i hele planfasen for å unngå uønskede og uheldigevirkninger av tiltaket. Plassering av løyper og heistraseer harbetydning for synlighet i og med at skog hogges og terrenget åpnes,og i noen tilfeller endres. Utbyggingsområder for ny bebyggelsemedfører press på avskogning både under bygging og etterferdigstilling; folk forventer å ha utsikt fra hytter og fritidsboliger.Heri ligger en viktig problemstilling og utfordring, da fjerning avvegetasjon kan ha stor betydning for lokalklimaet med endringersom vind/trekk, snødrift, kuldeansamling med mer. Avrenning erogså et viktig stikkord; Mindre vegetasjon med tilhørende mangel påbinding av jordsmonnet kan føre til økt avrenning, jordgraving,flomproblematikk i større eller mindre skala, skredfare med mer.Skredfare er et tema som må utredes før utbygging vedtas.Bebyggelse og infrastruktur kan gi tydelige inngrep med fare forstore sår i landskapet. Det bør foretas grundig plan- ogmodellarbeide med fokus på tilpasning til eksisterende terreng for åfå et godt resultat. Det anbefales at eventuelle fritidsbygg bygges ilavere deler av Røggelia, med valg og tilpasning av bebyggelse tileksisterende terreng. Vegetasjon bør bevares der det er mulig, slikat vegetasjonen danner naturlige soner mellom bebyggelse, ogmellom bebyggelsen og skianlegg.Elvekanten langs Hemsila.”Eventyrskogen” Dette er et turområde/friluftsområde forlokalbefolkningen, samt at deler av ”Eventyrskogen” kanvære utsatt for flom.

EGNETHETArealene er delt inn i tre soner:RJUKANDEFOSSEN NATURRESERVATNaturfenomen. Foss og jettegryter,meget sårbart for inngrepHøyspent, i dagskjult i granskogSKOG, TUR OG FRILUFTSområde.Utbygging er muligmed god tilrettelegging foralle funksjoner (tur- ogskiløyper)1. Sårbart; Arealer som er spesielt bratte og/ellereksponerte, meget karakteristiske terrengformer, arealermed spesielt sårbar vegetasjon som er vanskeligreeatablere, spesielle naturfenomen og/eller geologi.2. Noe sårbart; Eksponerte arealer med vegetasjon som ernoe vanskelig å reetablere, tydelige landskapsformer,arealer med særegent preg (sjeldent for kommunen).3. Litt sårbart; Arealer som er mindre eksponerte, flatere oglavereliggende arealer uten spesielle terrengformer.PotensiellflomfareMEGET BRATT TERRENG(skrenter og stup). Megetsårbart og tildels uegnetfor inngrep somskianlegg. Uegnet forbebyggelse. Eksponert.Deler av Røggelia er definert som ”hensynssoner” Områdeneer svært eksponert og sårbare for inngrep:· Arealer som er svært eksponert og dels meget bratte, medskrenter, stup og ur, og inngrep vil her kunne gi store,skjemmende sår i landskapet.· Snaufjell med skrint jordsmonn, røft klima og ømtåligvegetasjon.· Fjellbjørkeskog som er spesielt eksponert.· Elvekanten langs Hemsila.· ”Eventyrskogen” Dette er et turområde/friluftsområde forlokalbefolkningen, samt at deler av ”Eventyrskogen” kanvære utsatt for flom.NOE BRATT TERRENGGummiskogen kan fåredusert verdi somfrikjøringsområde vedinngrep.Lokale topperog koller,eksponerte,viktige ilandskapetBRATT TERRENG. Sårbart for inngrep.Eksponert.Landskapsformog eksponeringOmrådeavgrensingSårbartNoe sårbartLitt sårbartHensynsoneTilfartsløype, foreslått trasèNSNAUFJELL. Meget sårbarvegetasjon, viktig i landskapsbildetEksponert