R E T N I N G S L I N J E R NLB

R E T N I N G S L I N J E R NLBInnlesning av digitale DAISY - lydbøkerInnhold1 Generelt om innlesning av lydbøker s. 22 Spesielle henvisninger s. 43 Vanskelighetsgrader og innleserrutiner s. 114 OBS! Vanlige feil. s. 111

1 Generelt om innlesning av lydbøker1.1 Lydboka og innleserenLydboka erstatter den trykte teksten for lytteren. Opplesningen skal være så tro som muligmot originalen. Kun åpenbare trykkfeil bør rettes. Personligheten legges i selve lesningen.En god opplesning gjør at lytteren kan tilegne seg stoffet på en avspent måte ogkonsentrere seg mer om innhold enn om innleserens prestasjon. Stemmen bør være klar oguten distraherende særtrekk. Forkjølelse og andre midlertidige stemmeproblemerkvalifiserer til pause i lesningen, evnt. også utsettelse av avtalt tidsfrist. Permanentetalefeil, som sterk lesping, utydelige konsonanter, snøvling etc. – er i utgangspunktetdiskvalifiserende for innlesere hos NLB.En bokmålstekst bør leses så tett opp mot alminnelig standard som mulig, med mindreboka ”ber” om noe annet. (For eks. dialektinnslag i teksten). Dette for å minimeredistraherende elementer for lytteren. Nynorsktekster bør i første omgang leses av innleseremed nynorsk som hovedmål, alternativt av personer med nynorsk som komfortabelspråkform.Bøker på utenlandske språk skal normalt leses av innlesere med det aktuelle språketsom morsmål. (Se egne kommentarer om dansk og svensk).Tekstforståelse er VIKTIG og nødvendig. Den bør vise seg i en formidling somuttrykker tekstnærvær, slik at lytteren ikke ’faller av’ og mister tråden. I selvbetjentestudioer er dette innlesers ansvar og bør ligge høyt på prioriteringslista når det gjelderselvdisiplin. I studioer med produsent deles dette ansvaret mellom innleser og produsent.Innleserens eventuelle private sympatier eller antipatier skal ikke høres.1.2 Til innleserenDet er en forutsetning at du har vurdert boka før du mottar leseoppdraget, og vet at dumestrer oppgaven. Forberedelse er en selvfølge. Det er sjelden nødvendig å lese gjennomhele boka i detalj før du starter lesingen, men jo bedre forberedt du er, jo færre feil gjør du,og jo færre stopp under opptak. Konsentrer deg om hovedsak:* naturlig lesetempo, tilpasset bokas stil og innhold* tydelig artikulasjon, men uten ’detaljtolkning’ av hvert ord* god pusteteknikk; altfor hørbar pust er forstyrrende, akkurat som andre kroppslyder* variasjon i rytme, stemmeleie og tonefall, for å unngå monotoniBruk kunstpauser under opptak også av tekniske årsaker. Det forenkler etterarbeidetom du gjør korte pauser etter overskrifter. La eksempelvis opptaket vare ca 5 sekunderetter at et avsnitt er avsluttet. Ellers fungerer små pauser mellom avsnitt, diktvers, før ogetter sitater etc. godt som orientering for lytteren. Og – forsøk å lese titler i én, flytendefrase, så det ender som ett ’event’. Det sparer etterarbeiderne for ekstra arbeid.Vi anbefaler å ’varme’ opp stemmen, slik at den forandrer seg minst mulig fra gang tilgang. God stemmeteknikk øker også utholdenheten. De fleste velger sin egen metode forstemmetrening. Hovedsaken er at stemmen BRUKES. Syng gjennom alfabetet på valgfritone, les morgenavisen høyt for deg selv, bruk stemmen i forbindelse med pusteøvelser etc.Ta evnt kontakt med Ranveig E eller Gunhild K for nærmere råd.Fornuftig inndeling av leseøktene vil også styrke stemmen. Ta korte pauser, drikk mervann enn kaffe, få frisk luft, gjør enkle bøy- og tøy- øvelser som øker blodsirkulasjonen.Ved langvarig lesning blir gjerne stemmen lysere i klangen. Vær bevisst og strukturerleseøktene deretter.2

digitale strukturer. NLBs personell er tilgjengelige for hjelp etter behov. Sjekk alltidoppslag/nettsted for nyheter og beskjeder.1.6 Digital tilrettelegging, generell struktur, navigering.Lydboka følger alltid den trykte boka så nært som mulig. Den digitale struktureringen kanavvike noe når det gjelder nivåer. Studielitteratur/prosatekster ’lander’ ofte på 3 nivåer. Deskal ikke overstige 5. Visse endringer kan forekomme for å forbedre lesbarheten, for eks.ved å skille ut figurer og andre elementer.Alminnelig ressursforvaltning og dårlig lesbarhet vil bl.a. være årsak til at noen elementerikke leses, for eks. litteraturlister og navneregistre.Det skal allikevel opprettes fil og sidetall for utelatte elementer, men sidetallene skal ikkeleses i disse tilfellene (studielitteratur). Dette er nærmere forklart i dokumentet ”Komme igang med EasePublisher”, under avsnittet ”Hva skal taes med?”.Hvis det f.eks. er en litteraturliste som ikke skal leses, opplyses det om dette ved å lese”Litteraturliste side _ til _ leses ikke” i selve filen, samt at man leser ”Litteraturliste lesesikke” i bokinformasjonen.Innslagenes normale rekkefølge er følgende: (Egne skjemaer hos produksjonsveileder)* Boktittel, forfatter, forlag, sted, år.* Bokinformasjon (Informasjon om struktur og annet som er spesifikt for gjeldende bok).* Bokomtale, evnt forfatteromtale* Innhold* Forord, innledning, dedikasjon etc.* Løpende tekst* Innslag etter løpende tekst* SluttannonseringTitler leses nøyaktig som de er skrevet inn på skjermen. Eks.: Står det ’3. Teori ogpraksis’, leses kun det og ikke ’Kapittel 3. Teori og praksis.’ Derimot kan det forekommeat man redigerer om på ’svartbokas’ struktur og skriver inn ’kapittel’ under digitalisering.Da skal det også leses.Sidetall leses uten ’hull’, dvs: tomme sider uten sidetall i den trykte boka leses medsidetall, samt informasjonen ’tom side’ (studielitteratur).Struktur i skjønnlitterære tekster: Der teksten løper uten kapittelinndeling, må detopprettes digitale avsnitt. De bør ikke inneholde mer enn ca 50 sider.Vær nøye med å sjekke lyden hver gang du bytter studio. Les en prøvesetning og hørpå overgangen mellom gammel og ny lesing. Det er viktig at det ikke blir store forskjeller.2. Spesielle informasjoner2.1 Bokstavering og forkortelserNår det er usikkert hvordan ord – ofte navn – uttales, brukes bokstavering. Det sammegjelder når uttalen avviker sterkt fra skrivemåten.Forkortelser leses helt ut første gang de forekommer, selv om det fins en forkortelsesordliste.Informer om store og små bokstaver.2.2 Andre språkSvensk bør leses av en person som behersker svensk. Alternativet er svensk med svenskeord og norsk uttale. Dansk leses med norsk uttale. De vanligste danske avviksordene, som4

’børn’, ’måske’, ’hinannen’ etc. kan med fordel oversettes til norske ord. La derimot ikkemye ekstra tid gå med til forberedelse av dette. Les ellers fremmedspråklige ord og navnetter beste evne korrekt – altså uten å fornorske dem. Men – der navnene er godtinnarbeidet i norsk – som for eksempel den vanlige norske uttalen av ordet ’London’ –bruk det.2.3 Anførselstegn og parenteserIkke les dette slavisk. Ved korte replikker og årstall kan slike markeringer med fordelsløyfes. Vi verdsetter flyt i teksten, og mye kan gjøres med lesemåten av de elementenesom er innenfor anførselstegn eller parenteser, for eksempel med liten pause på hver sideav uttrykket, eller med variert stemmeleie.Anførselstegn leses når det ellers ikke er klart at det handler om et sitat, eller når sitatet erså langt at det blir uklart når sitatet er slutt. Der sitater er markert uten anførselstegn, foreksempel i egne tekstbolker på boksiden, eller der de er markert i kursiv – si ’sitat…sitatslutt’.2.4 Utelatt tekst i sitaterDette markeres i en trykt tekst på forskjellige måter; tre punkter for kortere avbrudd ogtankestreker for lengre avbrudd. Markeringene kan også stå som hakeparentes ellerskråstrek. Om det er viktig for forståelsen av teksten, skal disse markeringene angis. Si i såfall ’utelatt tekst’. Også der teksten er fragmentarisk fordi den i utgangspunktet ermangelfull, får skjønn avgjøre om dette skal kommenteres underveis.2.5 Markert tekstFetstil, finstil, kursivering og lignende kommenteres ikke i utgangspunktet, men kan av ogtil trenge forklaring, for eks. ’dette ordet fins i ordlisten’.Typografiske finesser uten substans (layout-kruseduller o.a.) kommenteres ikke.2.6 Noter til tekstenFotnoter leses enten fortløpende, eller de leses samlet etter hvert kapittel/evnt sist i boka.De leses ’note – note slutt’, med nummerering der det fins. Noen ganger kan det væreaktuelt å lese noen noter og hoppe over andre, for eksempel der noen noter harfaktasubstans mens andre er rene referansehenvisninger. Dette opplyses ibokinformasjonen.Om notenummereringen starter på nytt for eks. i hvert kapittel, skal notenummeret lesessammen med kapittelnummeret/kapittelnavnet.Av og til kan noter virke forstyrrende, for eksempel midt i et dikt. Om et dikt har mangenoter, leser du det to ganger, først uten og deretter med noter.2.7 Forkortelser i note- og litteraturfortegnelser o.a.Eksempel: Gjentatte henvisninger til ett og samme arbeid markeres ofte med ’ibid(em)’.Dette kan erstattes med aktuelt verk og forfatter. Eller, om det passer sånn, si bare: ’frasamme verk/av samme forfatter’. Når romerske tall – for eks. IV - viser til bind - nummer,si bind fire. Om det er uklart hva tallet refererer til, les kun tallet og informer om at det eret romertall.Generelt bør forkortelser leses fullt ut. Eksempelvis leser du ’o.l.’ som ’og lignende’, mensUSA leses som bokstaver. Noen ganger er boka full av forkortelser du ikke er fortroligmed, og de fins i en egen liste. Les da bokstavkombinasjonene og referer til innlest liste.2.8 Fremmedord og uvanlige navn5

Enkelte ord og uttrykk må bokstaveres. Det gjelder:a) Personnavn eller stedsnavn der uttalen avviker fra skrivemåten, eller det hersker tvilom uttalen.b) Andre ord, for eksempel faguttrykk eller fremmedord.Bokstaveringen forekommer bare første gang de dukker opp i teksten.2.9 PetitNår lengre avsnitt står skrevet med små typer, leses ’petit’ og ’petit slutt’.2.10 MargteksterDet er 2 typer margtekster: Hele tekster i margen leses på samme måte som rammetekster/illustrasjoner. Stikkord i margen leses gjerne etter at stykket er ferdig, altså før nesteoverskrift eller underoverskrift. Det bli da som en repetisjon av innholdet istykket. Si f.eks.: ”Stikkord i margen i dette stykket var: ..., ..., ....”Du kan også lese dem før selve teksten. Si: ”I dette stykket (teksten) har vi følgendestikkord:...”, eller bare “Stikkord i margen: ...”2.11 Punktmerket listeOfte kan teksten være inndelt i punkter. Dette er det viktig å få fram. Selv om ikkepunktene er markert med tall, si likevel “1. punkt - neste punkt, -…- siste punkt”, eller”Punkt 1 - punkt 2 - …- punkt 6”. Vær konsekvent i valg av måte å si det på. Å si ”sistepunkt” kan være gunstig ettersom den som lytter da vet at punktlista er ferdig. Det går ogsåan å opplyse om at ”her er en punktliste med 6 punkter”, for eksempel.2.12 Bibliografi og stikkordregisterDisse elementene utelates av innleser, med mindre det gis spesiell instruks om å lese dem.2.13 Illustrasjoner i lydbokaEn betydelig del av den litteraturen som overføres til lydbøker, innholder forskjellige typerillustrasjoner. Det kan være kart, diagrammer, fotografier, tegninger eller kunstbilder.Disse elementene behandles mer eller mindre inngående, avhengig av den funksjonen defyller i den trykte boka. Layout som kun har pynteverdi, kommenteres ikke.Bildenes og språkets struktur er fundamentalt forskjellige, da bilder er flerdimensjonale ogspråk er lineært. Et bilde kan for eksempel gi mange informasjoner på en gang, menstalespråket må ta en ting av gangen. Bare dette innebærer at innleseren alltid må brukeskjønn til å formidle det visuelle. Dette skjønnet kan bli satt på store prøver, der innleserenmå foreta diverse valg. Noen av disse valgene baserer seg på greie regler, andre ikke.Lange billedbeskrivelser er sjelden av det gode. Gjentakelser likeså. Der illustrasjonenefins godt behandlet i teksten, holder det å henvise til dette. Illustrasjoner skal alltidinformeres om, uansett hvordan og om de blir formidlet ytterligere.2.14 Graden av illustrasjonsbeskrivelseÅ nevne en illustrasjon betyr at man informerer om at den fins og leser billedteksten (omdet fins en). Neste trinn er at man kommenterer bildets innhold eller utseende. Siste ogmest omfattende trinn innebærer en nøyere beskrivelse av innholdet eller utseendet. Ominnleserens eget skjønn ikke er nok, ta beslutning om type billedbeskrivelse sammen medproduksjonsveileder.6

Plassering av illustrasjoner bør så godt det lar seg gjøre følge teksten. Der tekst ogbilde ikke står i direkte forhold til hverandre, kan illustrasjonen med fordel plasseres lettnavigerbart på begynnelsen eller slutten av en mappe. Om illustrasjonen leses på en annenside enn den er satt opp i den trykte boka, opplys om dette.Eksempel på knapp illustrasjonsbeskrivelse: Illustrasjon fra boka ’Tenkere og ideer’.Les: ’Illustrasjon s. 213. Billedtekst – Forelesning ved et middelalderuniversitet, tegningfra ca 1492. Billedtekst slutt. Tegningen er i sort/hvitt, utformet i typisk kopperstikk-stil.Vi ser flere studenter samlet foran talerpulten til foreleseren, mens de gjør notater’.Bøker om barn inneholder ofte for eks utitulerte fotografier av barn. Kommentar kanvære følgende, plassert i bokinformasjonen: ”Denne boka inneholder flere fotografier avbarn i ulike situasjoner. Disse går ut.” Om bildet går ut, men har en billedtekst medsubstans, les denne.Ofte trenger illustrasjonen flere kommentarer. Begynn med typebeskrivelse (maleri,fotografi, strektegning etc.). Om det er snakk om et konkret eller symbolsk innhold,hvilken rolle fargene spiller (blinde og svaksynte forholder seg til farger), om innholdetbeskrives via layout (for eksempel faksimile, plakat etc.), bilder i serie, med fokus på klæretc.Diagrammer er vanlige i faglitteratur. Beskriv kort innholdet i diagrammet. Poenget erikke detaljene, men forholdene diagrammet beskriver, eller handlingen. Nå det er snakkom sammenlignbare størrelser i tid og/eller rom , beskriv hovedtendensene. Det gjelderikke minst i beskrivelsen av kart.Av og til er det flytende overganger mellom beskrivelse og subjektiv tolkning. Idealeter at innleseren beskriver, og den som lytter tolker. Det kan være nyttig å strukturerebeskrivelsen i tre trinn: Presentere bildet og gi en oversikt. Angi hvilke billedelementer som inngår og hvor deer plassert på bildet. Beskriv bildet mer detaljert ut fra den gitte oversikten. Lytteren bør få så myeinformasjon at hun/han kan danne seg et eget bilde av utseende og funksjon.Avslutt med en kort sammenfatning av bildet for å minne om hovedsak og helhet iillustrasjonen. Dette gjelder først om fremst om illustrasjonsinnholdet er omfattende ogkomplisert.Av og til kan det forekomme at illustrasjonene er utformet i taktilt relieff. Også i dissetilfellene vil det hjelpe forståelsen om det gis en kort, introduserende forklaring.Tommelfingerregel for alle illustrasjoner: Der det ikke går på bekostning av forståelsen erdet alltid bedre med en kort og konsis billedbeskrivelse enn en lang og ustrukturertprateforklaring. Når illustrasjonen opptar en hel side, kan det være lurt å kommentere hvorpå siden de forskjellige elementene befinner seg.2.10 TabellerOgså i lesning av tabeller er det viktig å gå fra helhet til detaljer (men ikke for mangedetaljer. Bruk skjønn!) Begynn med tabellnavn og struktur (kolonner og rader) og fortellhvordan du leser dem (radvis fra venstre mot høyre, i et repeterende mønster deroverskriftene ikke blir/blir lest. Vurder om tabellen kommer klarest frem ved horisontaleller vertikal lesning. Som oftest fungerer horisontalt best. Unngå gjentakelse av for ekskolonnetitler, men gjenta ved behov for klarhet.7

2.11 Grafiske fremstillingerEksempel: Vi skal lese et enkelt aksesystem med en kurve i form av en rett linje. Den kanleses slik:”I kurvediagrammet på figuren er antall avsatt langs den vannrette aksen, og priser avsatt langs den loddrette aksen. Kurven har form av en rett linje som starter i origo og gårpå skrå i en 45 graders vinkel oppover til høyre.”I kompliserte kurvediagrammer, der mange linjer krysser hverandre, dropp detaljene. Lesfigurteksten, aksemarkeringene og hva de forskjellige kurvene står for.2.12 BarnebøkerInnlesning av barnebøker bør følge de samme regler som gjelder for voksenlitteratur, medfølgende justeringer:Innleseren får gjerne legge inn litt mer dramatisering enn i lydbøker for voksne. Men’pludre’-stilen bør unngås, der man enten snakker ned til barna eller overdreventinnsmigrende. Barn er like normale mennesker som andre, bare litt yngre.2.13 Mer om matematikkStore og små bokstaverEksempel: a + ALeses: ”liten a + stor A”ParenteserEksempel: ( a + b ) + ( a – b)Leses: ”parentes, a pluss b, parentes slutt, pluss, ny parentes, a minus b, parentes slutt”Brøker2a bEksempel 1:4Leses: ”Her er det en brøk hvor teller er 2a + b, og nevner er 4 ”.Eller: ”brøken 2a + b over 4”Eksempel 2:2a bNB!: 4 2aLeses: ”En brøk hvor teller er 2a + b, nevner er 2a, brøk slutt, + 4”Eller: ”brøk: 2a + b over 2a, brøk slutt, + 4Potens22Eksempel: x + ( 2x)Leses:”x i andre, pluss, parentes, 2x, parentes slutt, opphøyet i andre.”2Eksempel: 3 , 3 er grunntall, 2 er eksponentKvadratrotEksempel: 4 5 +38

Leses: Kvadratroten av 4 pluss 5, kvadratrot slutt, pluss 3BenevningAlle benevninger leses som hele ord.Eksempel: m = meter, l = liter, osv.31,50 kr leses: trettienkommafemti kroner (ikke trettien kroner og femti øre)ForholdEksempel: 1 : 4 eller 41 ,Leses :”forholdet en til fire”Store tall Million har 6 nuller, 10 6 Milliard har 9 nuller, 10 9 Billion har 12 nuller, 10 12 Billiard har 15 nuller, 10 15 Trillion har 18 nuller, 10 18 Trilliard har 21 nuller, 10 21 Kvadrillion har 24 nuller, 10 24 Kvadrilliard har 27 nuller, 10 27 Kvintillion har 30 nuller, 10 30 Kvintilliard har 33 nuller, 10 33 Sekstillion har 36 nuller, 10 36Ordene er sammensatt av et latinsk prefiks og en endelse fra million. Det latinske tallet iprefikset svarer til eksponenten som må benyttes dersom tallet skrives som potens medmillion som grunntall.Eksempelvis er tri = tre og trillion er lik 1000000 3tilsvarende kvadr = 4 og kvadrillion er lik 1000000 4 , kvint = 5 og kvintillion er lik 1000000 5etc. Betegnelsene fortsetter således i det uendelige.I praksis benyttes meget sjelden betegnelser på større tall enn milliard. Dette har bådesammenheng med fare for sammenblanding med de amerikansk-engelske formene og atordene er generelt lite kjente. I vitenskapelig sammenheng foretrekkes å enten benytte SIprefikseller Eksponensiell notasjon.Billion og trillion internasjonaltDen amerikanske betydningen av billion, trillion, quadrillion og quintillion er henholdsvis10 9 , 10 12 , 10 15 og 10 18 (altså europeisk milliard, billion, billiard og trillion). Brasil ogengelskspråklige land benytter i stor grad den amerikanske forståelsen av ordene, spesieltinnenfor emnene finans og journalistikk. De fleste andre land som bruker disse ordene holderseg til samme forståelse som Norge.2.15 Kjemi og fysikkNB! Alt som står om matematikk gjelder også for fysikk og kjemi. Les dette først!9

Regelen om eksakt informasjon er ekstra viktig fordi det betyr forskjellen på helt riktigog helt galt. F. eks. har vi i disse sammenhengene ofte både øvre og nedre indekser,potenser og ladninger (for eksempel ioner). På den annen side er det også viktig at et uttrykk leses så flytende at det er mulig å fåsammenheng, at det ikke underveis blir brukt for mye tilleggsord (mer ennnødvendig). Kanskje kan det i noen tilfeller være gunstig å lese et uttrykk 2 ganger;1.gang utfyllende (stor/liten bokstav, nedre/øvre indeks osv) slik at det ikke kanmisforståes, 2.gang ”ribbet” for tilleggsord slik at det blir flyt.Man kan også lese et uttrykk utfyllende første gang det oppstår, og så si: ”Heretterleses bare…”.Eksempel: Mg 2+1.gang: ”Stor M, liten g, ladning to pluss”Etter hvert: ”mg to pluss” Vanligvis leses formler med bokstavuttrykk, ikke med ord. H 2 O leses HtoO, ikkevann. Altså, vi ”oversetter” vanligvis ikke de kjemiske uttrykkene med ord. Noenganger står navnet på det kjemiske uttrykket under i en reaksjonslikning, da leser vibegge deler. Benevninger leses som hele ord: eks. N/m 2 leses ”Newton pr kvadratmeter” Uttrykk som både har nedre indeks og ladning, må vi være nøye med, ellers kan detmisforståes.+Eksempel: NH 4 . Les ”NH fire, ladning pluss”. Hvis det ikke er nedre indeks og bare minus eller pluss i ladningen, kan det leses rettframEksempel: OH - . Les ”OH minus”. C (med 12 over og 6 under) : 12 er nukleontall. 6 er atomnummer (eller protontall,bruk det de gjør i boka), C er kjemisk symbol for karbon.(”Karbon med nukleontall 12og atomnummer (protontall) 6). Forklar første gangen hvor tallene er plassert. Piler i kjemiske reaksjoner kalles reaksjonspil. Noen ganger er det reaksjonspil ibegge retninger: Kan kalles likevektspiler eller si ”reaksjonspil i begge retninger”.Kan også si ”omdannes til”.(g) gassform, (l) flytende (liquid), (s) fast form (solid), (aq) vann (aqua).Lesenten: ”i parentes g” , ” i parentes l” osv.eller: ”gassform”, ”flytende”, ”fast form” osvNoen ganger støter vi på betegnelser og symboler som det er litt vanskelig å vite hvordanman skal lese, for eksempel v med en vannrett strek over, som er betegnelsen forgjennomsnittshastighet.Her velger vi å skille mellom når denne betegnelsen kommer inne i brødteksten og når denstår i en formel.I brødteksten kan vi ”oversette” med – i dette tilfelle – gjennomsnittshastigheten,I formelen sier vi 1. gang: ”liten v med en vannrett strek over”, heretter lest ”v medstrek”. Hvis ikke vi gjør dette, mister de som ikke ser, begrep om hvordan uttrykkskrives.3. Vanskelighetsgrader og innleser-rutiner10

Ikke alle godkjente innlesere egner seg for all slags litteratur. Det er opp til NLBs personale, iførste instans produksjonsveilederne, å vurdere hvilke bøker som egner seg for hvilkeinnlesere. De innlesere som er notert for både skjønnlitteratur og studielitteratur, kan kommemed ønsker, men de bør ellers rette seg etter instrukser, da NLB produserer bøker etternødvendige prioriteringer. Innleser kan vegre seg mot visse bøker, men kan da ikke kreve å fåen annen om en slik ikke fins for øyeblikket.Vi kan stort sett dele bøkenes vanskelighetsgrad inn i 3 kategorier (fra lett til vanskelig):A Litteratur som inneholder lite fremmede språk og/eller tabell- og bildemateriale.B Faglitteratur med tabell-, diagram-, figur- og/eller bildebeskrivelser som kreverforberedelse av innleser. Det gjelder også komplisert skjønnlitteratur med spesiell syntaks,svært lange setninger etc. Poesi og musikksnutter kan forekomme. Litteratur som inneholderstørre passasjer på andre språk.C Faglitteratur som krever spesielt gode kunnskaper i et fagemne – for eksempel medisin,matematikk, kjemi, økonomi. Litteratur med spesielt krevende innslag av lyrikk, dialekt,språkvitenskap, ’ukurante’ språk som krever mye forberedelse.Disse kategoriene er grunnlag for fleksibel honorering. Honorar for innspilt lyd er konstant,mens honorar for forberedelse kan variere etter vanskelighetsgrad og tid som går med tilforberedelse. Disse variablene avgjøres etter enighet mellom innleser og produksjonsveileder.OBS! Vanlige feil! Sjekk spesielt:*Sidetall. Plasser dem riktig ifølge prosedyrer for Ease Publisher. Gjør det til envane å kontrollere at du ikke har utelatt/feilplassert/lest feil sidetall etter hverleseøkt. Vær også konsekvent med lesemåten. Bruker du gamlemåten og sier’syvogtyve’, kan du ikke senere si ’femtisyv’. Det må bli enten syvogfemti ellerfemtisju.Pass på at overskriftene på skjermen stemmer nøyaktig med det du sier. Forsøkogså å lese disse med flyt, så overskriften blir ett ’event’.Sjekk også slutten på avsnitt om du mistenker at det kan ha lagt seg ’etterslep’etter mye feillesning. Vi tillater enkel redigering, som sletting, i dissesituasjonene.Sjekk at sekvensene i innledningen inneholder riktig informasjon.Figurlesning. Her er det MYE skjønn ute og går, og direkte feil er vanskelig ågeneralisere. Utfordringen er å være informativ, relevant, konsis og ikke så ledigat det blir fomlende. Skriv ned kommentaren om nødvendig.Vær OBS på lesefeil som sniker seg inn som følge av konsentrasjonssvikt. Eks.’ovenfor/overfor’. Dette er sånt som er vanskelig å oppdage i korrekturlyttingen,da det forutsetter gjennomhøring av hele lydboka i detalj.Vær OBS på ’autopilot’-faren. Har du sittet lenge i selvbetjent studio uten pauseog oksygen, kommer de fleste lett inn i en tralt som ikke fremmer god formidling.OBS! Manglende forberedelse høres på lesemåten.Tydelig lesning er ikke det samme som langsom lesning eller overartikulering.Tydelig lesning kommer når du er ”med” innholdet og lager tempo- ogdynamikkvekslinger deretter.11

Du er i tvil om et ord og tar sjansen. Bedre å sjekke fakta.Ikke mas med lesning av anførselstegn og parentes der det ødelegger tekstflytenog ellers ikke bidrar til tekstforståelsen. Årstall kan ofte leses uten parentes.Sjekk at lydnivået er det samme fra økt til økt.Ignorer aldri illustrasjoner. Utelater du dem – informer om det.Dansk. Bruk skjønn. At vi leser med norsk uttale er én ting. Fornorsk ogsågjerne de aller vanligste ordene, som ’hinannen’, ’måske’, infinitivsmerket ’at’,’nogle’. Om det medfører litt ekstra forberedelse, opplys produksjonsveileder omdet. NLB er greie med små ekstra-påskjønnelser i forberedelseshonoraret.Vær konsekvent med figurbetegnelser og annet. Lær dem (aksediagram,sektordiagram, søyle-etc, grafer, kurver, geometriske navn etc., fotografi,tegning, serieillustrasjon etc) og bruk dem. Har du for eks. kalt noe ’stikkord imargen’, fortsett med det boka gjennom. Alt som motvirker forvirring for enikke-seende er å anbefale.Mer generelt om fag: Jus kan være tørr lesning. Ekstra honnør til den som klarerå gjøre dette stoffet mer levende, om ikke direkte saftig. Her kan dere bevise denstore forskjellen på menneskestemmen og syntetisk tale.-----------------------------------------------12