Politilederen.no

PORTRETTETLiker ikke autoriteterTekst: Lene BovimFoto: Lene Bovim og Wemunn Aabø,Politidirektoratet– Jeg vil respekteres for denjeg er og for mine kloke ord,ikke på grunn av tittel og firestjerner, sier vår nylig avgåttepolitidirektør. Strengehier arkier har hunliten sans for.Ingelin Killengreen er på vei inn i sinsiste uke som politiets øverste leder,og flytteeskene står tett i tett på rekkelangs bokreolene på direktørkontoreti Politidirektoratets øverste etasje. Rydde-og pakkejobben må gjøres innimellomslagene. Avtaleboken er fortsatt full.Da Politilederen var på besøk, hetNorges politidirektør fortsatt Ingelin Killengreeni én uke til. Fra første april erhun på plass i FAD; Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet.En ny og krevende lederjobb med myeansvar. Som leder og samordner for detadministrative og faglige arbeidet idepartementet på vegne av statsråden,vil det bety fortsatt mye jobbing.Ikke typen somliker å sitte stilleNye oppgaver venter, og det ryddes og pakkes innimellom den siste ukas avtaler.– Jeg tror jeg kommer til å jobbe like myesom tidligere. Det er ikke noen retrettstillingjeg har søkt på. Men jeg er jo gladi å jobbe, avslører Ingelin. – Jeg jobbernok litt for mye, sier hun etter en kortpause. – Men ikke mer enn at jeg ogsåhar tid til gode venner, legger hun til.Hun pleier å jobbe lange dager. Men ihelgene har hun fri. Stort sett. Det erikke ofte hun tar seg tid til bare å setteseg ned. – Jeg er ikke særlig god på å ikkegjøre noen ting, innrømmer hun.Det er ikke gått lang tid siden det blekjent at jobben i FAD var hennes. Korttid senere er hun ute av sjefsstolen i Politidirektoratet.Ingelin synes tidspunktetfor jobbskifte passet bra nå. Hun var littredd for å sitte så lenge mot sluttpunktetat hun ville miste noe av engasjementetfor jobben.– Jeg kunne maks sittet halvannet årtil i jobben som politidirektør. Derfor harjeg en stund fulgt med på om det harvært noen spennende jobber ledig. Jolenger jeg venter, desto mindre attraktivblir jeg på arbeidsmarkedet. Jeg er 63 årog ønsket meg én stor lederjobb til i livetmitt, forklarer hun.– Jobber som dette kommer ikke flygende.Da departementsstillingen ble lystut, måtte jeg bare søke. Skulle jeg inn etsted hvor det er mye interessant å gjøre,måtte det være nettopp i FAD, sier hunfornøyd.Har preget norsk politiDet er en av norsk politihistoriens viktigstetoppledere som nå takker av. Hunhar nær 40 års fartstid i justissektoren, oghar vært innflytelsesrik leder i 30 avdem. Hun fikk sin første jobb i Justisdepartementetsom saksbehandler i 1972etter å ha tatt juridisk embetseksamensamme år. Hun har vært byråsjef, avdelingsdirektør,ekspedisjonssjef og departementsrådi Justisdepartementet. Oghun har en kort karriere bak seg somdommerfullmektig i Oslo skifterett.I fem år var hun politimester i Oslo politidistriktfør hun tiltrådte som politidirektørda Politidirektoratet ble opprettetfor 10 år siden.➢10Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

PORTRETTETgikk ned. – Omorganiseringen var tøfffor mange. Men det var en klok reform,og jeg er stolt av at vi kom ut av prosessenpå den andre siden som et bedre politi,sier hun.En av målsetningene gjennom omstillingsprosessen,var at det skulle brukestid og ressurser på å gjøre lederne bedre.– Kompetanseløftet på ledernivå var enviktig faktor bak det vellykkede resultatet,mener Ingelin. Alle de oppsattemålene ble nådd.Politikonfliktenden tøffeste erfaringenOgså den siste arbeidsuka er travel for den avtroppende politidirektøren.Politiets forhold til samfunnet harhatt stort fokus hos henne. Spesieltbevisstheten rundt dette med at omdømmeog tillit henger nøye sammen medhvordan ansatte i politiet opptrer i sittmøte med publikum.Norges første kvinnelige toppleder har«åpnet» politiet ut mot samfunnet. Detvar viktig for henne å gjøre klagestatistikkentilgjengelig for offentligheten, ogbegrepet «nulltoleranse» er blitt løftetfram som et viktig slagord.Innbyggerundersøkelsene er et annetresultat av politidirektørens intensjonom å lytte til befolkningen. Også innad ietaten har hun løst opp i de «gamle» ogformelle strukturene.Ingelin Killengreen er omstillingslederenfremfor noen. Hun har drevet gjennompolitireformen og lagt om måten å jobbepå i politiet.De ansatte er på fornavn med henne.Et sunnhetstegn, ifølge Ingelin selv. – Idet daglige er vi alle likestilt, vi jobbersammen mot et felles mål. Alle er likeviktige. Det er viktig med respekt forarbeid og for holdninger. Men å nyterespekt kun på grunn av posisjon, har jegikke sansen for.Mest stolt av reformenNår 10 år i direktørstolen skal oppsummeres,er det politireformen som trekkesfram som det mest betydningsfulle i perioden.– Jeg følte jeg hadde eierskap tilopprettelsen av POD. Og politireformenhadde jeg et sterkt engasjement for.Gjennomføringen var en ekstremt krevendeprosess, innrømmer Ingelin.Det var mange personer som måtte flyttepå seg, og mange politimestere mistetdistriktet sitt når antall politidistrikterMens politireformen var den størsteutfordringen på plussiden, utmerker politiaksjonenseg som den største på minussiden.Ingelin er kjent for å være en dyktigbalansekunstner i det krevendegrenselandet mellom politikk og embete.Men politikonflikten satte dette «talentet»på en alvorlig prøve.– Jeg satt mellom barken og veden.Hovedskytset gikk ikke på meg personlig,det var rettet mot justisministeren. Menjeg følte et sterkt ansvar for å løse konflikten– det var mitt ansvar at politietfungerte. Hele etaten gikk for redusertmaskin. Jeg var svært bekymret for hvadette ville gjøre med folks trygghetsfølelse,med deres tillit til politiet, innrømmerIngelin.– Det aller vanskeligste var den storedemonstrasjonen med politiuniformenepå. At uniformen, selve symbolet påmakt – på den sivile tvangsmakt – blebrukt som virkemiddel foran Stortinget ikampen for høyere lønn. Dette var tungtfor meg. Helt i åpenbar strid med lov ogreglement. Hva skjer nå? Hvordan reagererfolk på dette, tenkte jeg. Klarer vi åreise oss igjen?Det har heldigvis vist seg at tilliten tilpolitiet fortsatt er svært høy i Norge.Men begrepet «sutrepoliti» rakk å festeseg i manges bevissthet. – Vi løste konfliktenpå overtid. Vi hadde ikke klart åfortsette med redusert fart stort lenger,påpeker Ingelin.Alvorlig sykMidt oppi de verste utfordringene medpolitikonflikten, fikk Ingelin brystkreft.12Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

PORTRETTETDenne lenestolen ble kjøpt inn da Ingelin var syk. – Den var god å ha da jeg hadde behov for å hvile meg og samle krefter i løpet av arbeidsdagen,sier hun. – Det skal bli godt å få en mer usynlig rolle. Og jeg gleder meg til å gå i sivil på jobben, sier Ingelin, som ikke legger skjul på at hun erover middels opptatt av klær.mange små lensmannskontorer slitermed å holde i nok oppgaver til å få turnusenetil å gå rundt.Brenner foret godt nærpolitiIngelin føler hun har et nært og godt forholdtil lensmannsinstitusjonen. Henneshjerte banker for lensmannsrollen, somer en viktig rollemodell og fortsatt har ensterk posisjon i mange lokalsamfunn.Pilotene Hordaland og Follo, som hargått bort fra lensmannsmodellen og sentralisertpolititjenesten ved få, store kontorer,var etter Ingelins mening et fornuftliggrep.– Det betyr ikke at det er riktig å sentraliserehele politi-Norge. De storeavstandene i landet vårt gjør det nødvendigå holde på lensmannsmodellen.Utfordringen mange steder er at detikke er nok oppgaver på de små kontorene.Det gjelder å være kreative ogfinne smarte løsninger. Som å samleenkelte oppgaver ved ett kontor, illustrererhun.I følge Ingelin er lensmannsstrukturentrygg. Det vil i lang tid fremover værebehov for et tilstedeværende og godtnærpoliti.Venter påbarnebarn nummer toPå hjemmefronten er det mange lyspunkter.For halvannet år siden kom detførste barnebarnet, og snart blir Ingelinfarmor til jente nummer to. Hun karakterisererseg selv som den helt vanligesorten bestemor.– Jeg er helt ute av stand til å si nei tilnoen ting. Selv var jeg en streng mor.Sønnen min er oppgitt over alt lilleIngrid får gjøre når hun er hos meg. Hunvet blant annet hvor det er godis å finne,nemlig i den nederste skuffen. Men hunforsøker seg ikke på skuffene hjemme hosseg selv, sier Ingelin til sitt forsvar. Besteforeldrehar det privilegiet at de har lovtil å slakke litt på prinsippene.– Min egen mormor var en vidunderbestemor.Hun var grunnpilaren i minoppvekst. Det var hun som oppdro meg,og hun var streng, minnes Ingelin. – Jegvil gjerne være en sånn bestemor somhenne.14Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

POLITIFAGSunnmøreLensmannslags50-års jubileumLørdag 17. desember feiret SunnmøreLensmannslag 50 årsdagen forlagets stiftelse. Det skjeddemed en stilig og hyggelig fest i Klubbenslokaler i Ålesund, der fylkesmannog embetsmenn var innbudt som gjester.Fra Oslo møtte direktør ThorvaldJohnsen i Norges Brannkasse og generalsekretærEiv. Halle i Norges Lensmannslag.Tilstede var også æresmedlemmenetidligere lensmenn OlavSyn nes og Olav N. Gausdal.Ved bordet var det en lang rekke taler.Formannen i lokallaget, lensmann EgilFjærtoft, ønsket velkommen til bords.Han brakte en hilsen fra æresmedlemMathias Steinsvik, tidligere lensmann iVolda. Deretter utbrakte lensmann LarsSande Kongens skål.Etter at reinsdyrsteken var fortært, fulgteen lang rekke taler. Lensmann EgilFjærtoft kom inn på stiftelsen av foreningeni 1910 og mintes de formennsom laget siden hadde hatt.Deretter ga han ordet til lensmannOlav Berge, Dale, som den eldste av deaktive lensmenn. Lensmann Berge fortaltefra etatens tidligere tider da lensmenneneskår ofte var meget trange.Han kom også inn på lensmannsgjerningenog hvor vanskelig det ofte varnår man skulle ivareta både interessenetil staten og alle embetsmennene påden ene side og bygdefolkets interesserpå den annen. Til slutt mintes hanlensmann Ivar Fjærtoft, som haddevært formann i Sunnmøre lensmannslagfra 1921 til 1951 og som hadde værtsom en far for alle lensmenn i fylket.Politimesteren i Sunnmøre, HaakonHolmsen, takket lensmennene for detgode samarbeidet han hadde hatt meddem helt siden han i 20-årene kom tildistriktet som politifullmektig. Politimesterenog lensmennene klart å løsesine problemer uten å påkalle organisasjoneneshjelp og han uttrykte håpetom at han også i framtiden slapp å møtegeneralsekretær Halle under slikeomstendigheter.Vegsjef L. Oppgaard kom i sin tale innpå gamle dager og nevnte at i forholdtil lensmennene var vegingeniørenenybegynnere når det gjaldt vegtilsynet,Utviklingen hadde imid lertid gått i retningav mer og mer spesialisering, og idag ble ikke engang en vegingeniøransett som fullt sakkyndig på de forskjelligespesialiteter innen vegbyggingog vegvedlikehold.Skattefogd Arnljot Aune nevnte detgode samarbeidet med lensmennene.Han beklaget at det arbeidsområdetman hadde felles, var blitt innskrenketved at man mistet statsskatten, vegavgifteneog sannsynligvis snart ogsåmotorvognskatten. Heldigvis, sa skattefogdAune, har vi ennå omsetningsavgiften.Sorenskriver Per Longva hilste fra sineldre kollega, sorenskriver Sølvberg iNordre Sunnmøre, som på grunn avsykdom ikke hadde kunnet delta i festen.Sorenskiveren hadde mange hyggeligeminner fra samarbeidet med lensmennene,som han også hadde lærtmeget av. I mange saker var lensmenneneslokalkunnskap til uvurderlighjelp og nytte.Direktør Thorvald Johnsen i Brannkassenvar kommet fra Oslo for å delta ifeirin gen av jubileet. Han hilste lensmennenemed noen hyggelige ord, ogsom gave fra Norges Brannkasse overbraktehan Sunnmøre lensmannslag enformannsklubbe. Han rådet formannentil å ta den i bruk straks for å få avvikletden gjenstående talerekke.Generalsekretær Eiv. Halle hilste fraNorges Lensmannslag. Han oppholdtseg litt ved stiftelsen av Sunnmøre lensmannslagog siterte fra Lensmandsbladetfra 1910, hvorav det fremgikk atsunnmøringene hadde funnet ut at deikke fikk den fornødne kraft i organisasjonsarbeidetnår de sto sammen medromsdøler og nordmøringer. Som nordmøringga Halle uttrykk for at hantrodde skismaet var det beste for beggeparter. Forøvrig kunne han opplyse atlaget nok var eldre enn man regnetmed, idet Sunnmøre lensmannslag haddebestått som eget lag før 1893, da detgikk sammen med resten av fylket i detnystiftede Romsdal Amts Lensmandsforening.Tidligere lensmann i Sunnylven, OlavN. Gausdal talte om gamle dager oghadde litt av hvert å minnes fra han i1909 begynte som politimann i Ålesund.Han ble lensmann i Sunnylven i1927. Han mintes en rekke politimestreog fylkesmenn som han alle knyttet enhistorie til og avsluttet hver gang medordene: «Det var N.N. i korte trekk.»Han avsluttet med å gi den nåværendefylkesmann Anger det råd å brukeskjønn i sine avgjørelser.Formannen i Romsdal og Nordmørelensmannslag, lensmann Ulrik Fredriksen,var kommet fra Sunndalen for ådelta i jubileet. Han hilste fra «moderlaget»og pekte på at kommunikasjonenevar langt bedre i dag enn i 1910 og atdet muligens derfor burde overveies åslutte lagene sammen til ett. Fredriksensformulering på dette punkt var svært16Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

forsiktig, så han hadde neppe særlig troselv på at tanken var realisabel.Til slutt var det tale for damene og herrene.Kontrollingeniør Bør Lind bebreidetlensmannsfruene at de med sine invitasjonerbrakte forstyrrelser i hansruteopplegg når han var ute på reiser.Når det kom til stykket, lot det allikeveltil at han satte stor pris på gjestfrihetenselv om det førte til at turene hans blelengre enn beregnet. Vertinnen selv, fruFjærtoft, talte for herrene, og i en charmerendetale som var en blanding avbåde spøk og alvor, fikk hun sagt mennenenoen sannhetsord.Fylkesmann Erling Anger avsluttet talerekken.Han mintes fornøyelig en litenhistorie, fra han som gutt hadde besøktlensmannskontoret og lensmannenhadde tatt fingeren hans, trykket denmot stempelputen og deretter på etpapir og sagt. «Nå har vi fingeravtrykketditt i arkivet.» Dette syntes guttenvar ille og etter å ha grudd seg i mangedager, tok han mot til seg og spurtelensmannen om han kunne få fingeravtrykkettilbake. Det tok tid før lensmannenskjønte hva gutten mente,men da fikk han seg en god latter oglovet at fingeravtrykket skulle bli ødelagt.Som plaster på såret fikk gutten enkrone da han gikk. Fylkesmannen fortalteat han fremdeles hadde sin storerespekt for lensmannen i behold. Hantakket lensmann Gausdal for rådet omå bruke skjønn og gikk som en selvfølgeut fra at han hadde ment lensmannsskjønn.Til slutt hevet fylkesmannentaffelet ved å rette en takk til vertinnenfor den deilige maten og det hyggeligesamværet ved bordet.Lensmann Fjærtoft introduserte hverenkelt taler med en slående devise. Vikan her bare gi plass for et par eksempler.Slik fikk skattegofgen ordet:Trekke, drage dra,hugge hoggde hogd.Han mener alt så bra,herr Aune, skattefogd.Og fylkesmannen:Hvem svinger taktstokken i fylkeskoret?Jo, hedersgjesten ved jubileumsbordet.Et kor har tenor, sin første sanger,fylket har sin, fylkesmann Anger.Det ble sunget en rekke sanger som forelåi et morsomt utstyrt hefte. Før taffeletble hevet hadde også lensmann Færtoftreferert et hilsningstelegram fra fungerendeformann i landslaget, lensmannOlav Riisdal, som også var invitert, mendessverre ikke hadde fått anledning til åvære til stede.Etterpå var det hyggelig samvær til ut ide små timer, da det ble servert nattmat.Før festen ble avsluttt samlet lensmenneneseg i en ring rundt lensmann Egil Fjærtoftog frue og hyldet dem for det arbeid dehadde hatt med arrangementet av festen.De hadde vært alene om det og det var dahelt på sin plass å gi dem en slik honnørfor det arbeid de hadde nedlagt. En stiligog usedvanlig hyggelig fest, som alle deltakerevil minnes med glede.E.H.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201117

SIVILE GJØREMÅLSamling for koordinatorer ognamsfogder på Gardermoen17. –18. marsAv namsfogd Øyvind Time, SandnesDette var fjerde gangenPolitidirektoratet innkaltelandets Namsfogder og koordinatorerinnen sivil rettspleie tiltodagers samling – denne gan -gen på Gardermoen. Samlingeneavholdes to ganger i åretog vi har erfart at dette er ennyttig og viktig arena for utviklingenav den sivile rettspleienpå grunnplanet.Også denne samlingen hadde etvariert og godt program.Namsfogd i Fredrikstad JørnFjell hadde et innlegg benevnt «Tøffhverdag». Utgangpunktet for dette var enfravikelse i hans distriktet som etter hvertutviklet seg til en væpnet aksjon, hvornamsmannen trakk seg tilbake, og politietovertok og media raskt var på banen. Iforbindelse med foredraget ble det en goddiskusjon omkring sikkerhetsperspektiveri forhold til namsmannen rolle.Tor-Geir Myhrer holdt deretter et innsiktsfulltog meget godt foredrag om taushetspliktsbestemmelsermed relasjon tilnamsmannens virksomhet. Taushetspliktener sjelden eller aldri absolutt, og Myhrervar innom ulike sider rundt dette tema.Politihøgskolen v/Fredrik Barth og IvarFlø redegjorde for etter- og videreutdanningenved PHS. Studiene innen sivilrettspleie er nå godt ivaretatt i politihøgskolesystemetog det er arbeidskrevendestudier. Det har vist seg nyttig at deltakerefra samme distrikt deltar sammen,med henblikk på oppgaver som skal skrivesog informasjon som kan deles. Enhadde tanker om å vektlegge dette vedopptak innen kommende studier. Barthinformerte omkring planene om å starteopp instruktørutdanning. For å kunnemøte behovet for opplæring og kursinglokalt vil en nå tilby instruktørutdanningfor fagpersoner i den ytre etat. For å fådette til er samarbeid med distriktenehelt nødvendig og distriktene må jobbeaktivt med å motivere de som kan ogønsker å bidra på dette området.Statens Innkrevingsentral og Faggruppe-SIAN v/ Jonny Nauste informerte omtilstanden, utviklingsplaner og prioriteringerrundt saksbehandlingsystemetSIAN. Den nye sekretæren i faggruppeSIAN, ble presentert. Hun heter ElinNorman Andersen og jobber til dagligved Alta lensmannskontor.Ved forrige samling ble temaet forebyggendearbeid innen sivil rettspleie pågrunnplanet diskutert. Det endte oppmed at en gruppe bestående av MonicaLægreid, Marianne Steen og CamillaLein Damsleth, ble nedsatt for å arbeidevidere med spørsmålet. De presenterte etspennende opplegg som skal bearbeidesytterligere. Meningen er at alle distrikterskal kunne bruke undervisningsmaterialetnår en henvender seg til ungdom iden videregående skolen. PODs KnutKværner repliserte etter presentasjon;Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201119

SIVILE GJØREMÅLTvangsfullbyrdelseLov om tvangsfullbyrdelse §7–1 og §7–13Kjennelse av Borgartinglagmannsrett i saknr. LB – 2010-117667Klage over utlegg i bil ble ikke tatt tilfølge. Eier fremla kjøpekontrakt hvorbilen seks dager før utleggsforretningenble holdt, var blitt solgt til et aksjeselskaphvor han selv var styreleder ogdaglig leder. Bilen var imidlertid fortsattregistrert i hans navn og den varblitt observert i hans garasje etter atkjøpekontrakten var skrevet. Han blederfor ansett for fortsatt å ha besittelsenav bilen og kjøper hadde derfor ikkerettsvern for sitt eventuelle erverv.Sakens faktum:Kemneren i Asker og Bærum besluttet 7.desember 2009 at det skulle tas utlegg ien motorvogn, BMW 320d/3901 årsmodell2005 tilhørende A til sikring avkemnerens krav på 419 733 kroner. Bilenvar registrert på A da utlegget ble tatt. Able orientert om utleggsforretningen ibrev av 8.desember 2009. Utlegget bletinglyst i Løsøreregisteret 10. desember2009. Kemneren sendte varsel omtvangsdekning i de formuesgoder det vartatt utlegg i den 6. januar 2010.Utleggsforretningen ble påklaget 11.januar 2010 med den begrunnelse atbilen ikke tilhørte A, men at den var«Vi (politiet) skal ha et forebyggendeblikk på alt vi driver med», hvorpå hanog resten av salen ga velfortjent ros tilgruppen for et flott arbeid.Dagen ble avsluttet med gruppearbeid v/Otto Stærk. Stærk viste til PODs disponeringskrivfor 2011 hvor det er anført:«Det skal settes krav til kompetanse fornamsmenn og for saksbehandlere som skalutføre arbeid innen sivile gjøremål. Politimestrenemå i den forbindelse sørge for atnytilsatte får nødvendig opplæring. Politidistriktenebør benytte Politihøgskolensundervisningstilbud i langt større grad for åsikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen.Kompetansen som opparbeides ipolitidistriktene bør benyttes på tvers avorganisatoriske og geografiske grenser».1. Hvilke organisatoriske og funksjonellemuligheter mener gruppen finnesinnenfor dagens lovverk når det gjelderbruk av kompetanse på tvers avenhetene i politidistriktet?2. Hvilke lovendringer mener gruppenbør gjøres for å utvide denne mulighetenog samtidig ivareta øvrige hensyni arbeidet i arbeidet med gjøremåleneinnen sivil rettspleie.Spørsmålene ble behørig diskutert i gruppeneog vurderinger og synspunkter blefremlagt i plenum neste dag. I oppsummeringenble det blant annet sagt at vilever i spenningspunktet mellom tidenskrav og forventninger og lovens opprinneligeutgangspunkt.Siste post på programmet var gjeldsordningslovenv/ Egil Rokhaug. På landsbasisstiger antallet gjeldordningsaker kraftig.En vet ennå for lite hva som erårsaken og forskere er bedt om å se påsakene om det er endringer i det økonomiskeinnholdet og om det er forskjeller isøkermassen. Det er også en kraftigøkning i betalingsanmerknin gene. Rokhaugsnakket også om mulige endringer iloven. Han gjorde det klart at lovendringertar tid.Ansvarlige for samlingen Erling ArneMeek og Knut Kværner takket av, og vedneste samling vil andre navn fra POD ståbak arrangementet.20Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

litt solgt til X Marketing AS 1. desember2009. A var selv leder og enestyre iselskapet og kjøpekontrakten ble undertegnetav ham både som kjøper og selger.A klaget over utlegget til Asker ogBærum tingrett, som avsa kjennelse forat klagen ikke ble tatt til følge.A anket kjennelsen i tingretten til lagmannnsrettenog anførte bl.a.:Det er dokumentert at lånesøknaden forkjøp av bilen var fremmet og mottatt ibanken før varsel om utlegg. Salget avbilen var således ikke motivert av dette. Ifølge kjøpekontrakten var overtagelsesdato1. desember 2009. Det fastholdes atdette var den reelle overtakelsesdato.Det avgjørende bør være at salget ogfinansieringen via bank åpenbart varavtalt/omsøkt før varsel om utlegg bleavsendt. At utlegg da kom før omregistrering,ligner den situasjon tingrettetredegjør for under henvisning til Falkangerm.fl. Tvangsfullbyrdesesloven 4.utgave side 412. Det vises også til Augdahl:Obligasjonsrett side 425.Ankemotparten – kemneren i Asker ogBærum har i anketilsvaret bl.a. gjortgjeldende:Det avgjørende for om et formuesgodeskal anses for å tilhøre den ankende parter om han har en så sterk tilknytning tilobjektet at eierkarakteristikken er på sinplass, jf. Falkanger Tingsrett, 5. utgaveside 72. Her vil både reglene om legitimasjon,rettsvern, omstøtelse og bevisreglerkomme inn, jf. NOU 1972: 20 side255. Prinsipalt anføres at bilen tilhørteden ankende part på det tidspunkt utleggetble tatt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven§ 7 – 1 og dekningsloven § 2 – 2. Overdragelsenav bilen er gjortpro forma slikat selger hele tiden har vært den reelleeier. Den fremlagte lånesøknaden tilSantander Bank datert 10. november2009 er ikke registrert i bankens datasystem.Det er uavklart om banken likevelmottok søknaden. Om søknaden blesendt før varsel om utlegg ble mottatt avden ankende part er uansett ikke avgjørendesiden det foreligger en nærhetmellom selger og kjøper som gjør at detm på stilles særlige krav til dokumentasjonav eierforholdet. Kemneren hardessuten observert bilen parkert i garasjeanleggetpå den ankende parts privatadresse.Det bør derfor legges til grunn athan disponerte bilen på samme måte somfør salget. Transaksjonen medførte såledesingen realitet for selger. Det bør leggestil grunn at det var først ved betalingav kjøpesummen at kjøpekontrakten bleoppfylt og salget eventuelt medførte enrealitet for den ankende part.Subsidiært anførte Kemneren at kjøperikke hadde rettsvern for sitt erverv fordibilen ikke ble overlevert til kjøper. Vednærhet mellom kjøper og selger må detstilles andre krav til dokumentasjon foroverlevering.Lagmannsretten har i sin kjennelsebl.a. anført følgende:«Utgangspunktet er at utlegg kan tas iethvert formuesgode som tilhører skyldnerenpå beslagstiden, jf. tvangsfullbyrdelsesloven§ 7 – 1 og dekningsloven §2 – 2. Det er det reelle eierforholdetsom er avgjørende og ikke det formelle.I det foreliggende tilfellet er det på detrene at bilen det ble tatt utlegg i fortsattvar registrert på A i motorvognregisteretda utleggsforretningen ble holdt 7.desember 2009. Det er fremlagt en kjøpekontraktdatert 1. desember 2009hvoretter bilen ble solgt til X MarketingAS, hvor A er daglig leder og styreformann,for 290.000 kroner med overtagelsesamme dag. Det er fremlagt lånetilsagndatert 2. desember 2009 fraSantander Consumer Bank AS hvorseldkapet meddeles at lån på kjøpesummener innvilget mot 1.prioritets salgspanti bilen. Lånesøknaden som A hevderlå til grunn for tilsaget er fremlagt oger datert 10. november 2009, det vil sifør kemneren 27. november 2009 varsletA om at utleggsforretningen ville bliholdt. Banken har imidlertid opplyst iepost av 5. mars 2010 at søknaden blemottatt 1.desember 2009, det vil si sammedag som kjøpekontrakten ble skrevet.Santander Bank har opplyst tilkemneren at lånet ble utbetalt til XMarketing AS 9. desember 2009. Det eretter dette mye som tyder på at kjøpekontraktenble satt opp som følge av atA fikk vite at det skulle holdes utleggsforretning.Lagmannsretten finner detimidlertid ikke nødvendig å ta stillingtil om salget til X Marketing AS var proforma, eventuelt om eiendomsrettengikk over først ved betaling av kjøpesummen9. desember 2009.Lagmannsrettens er kommet til at kjøperikke hadde oppnådd rettsvern for sitteventuelle kjøp da utleggsforretningenble holdt 7. desember 2009. Et sliktresultat har også støtte i presumpsjonsregeleni tvangsfullbyrdelsesloven § 7 – 13første ledd. For at rettsvern skal oppnås,må bilen overlevert eller selger må ihvert fall ikke lenger ha rådighet overden, jf. Falkanger, Panteloven med kommentarer,side 220.I Borgarting lagmannsretts kjennelse av28. mai 2008 er det lagt til grunn at nårdet er nær forbindelse mellom kjøper ogselger, må det stilles strenge krav tilbevisene når det hevdes at selger ikke ereier til tross for at selger står som eier imotorvognregisteret. Tilsvarende problemerfår man når det skal avgjøres omselger har fått rettsvern, det vil si ombilen er overlevert slik at selger ikkelenger har besittelsen. Lagmannsrettenlegger til grunn at det også da må stillesstrenge krav til bevisene. A hevdet førstat overlevering faktisk skjedde 1. desember2009 slik kontrakten angir. Hanopplyste ikke da at bilen etter den tid, ihvert fall i perioder ble stående i hansgarasje. Etter at kemneren kunne påviseat det var tilfellet, har A hevdet at detbare skjedde i to korte perioder. Det forholdat han ikke straks han ble spurtopplyste den hele sannhet, svekker hanstroverdighet.A har også fremlagt kopi av lønn- ogtrekkoppgave for B, hvor han rapportererinn fordel ved fri bil i perioden 1.novembertil 31. desember 2009. Men dette kanikke tillegges særlig vekt da de er sendtinn etter at A hadde mottatt kemnerenssaksfremstilling i prosesskrift av 5. mai2010.»Deretter avsa lagmannsretten enstemmigat anken ville bli å forkaste.Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/201121

POLITIFAGPraktisk bruk av etterretning i enstrategisk og operativ sammenhengAv visepolitimester Toralf Pedersen,Sør-Trøndelag politidistriktTenk gjerne de storetankene, men husk at arbeidetskal utføres og noen skalut føre arbeidet.Vi vil gjerne fremstå som moderneledere og vi bruker formuleringerom at politiet er enkunnskapsbasert organisasjon. I tildelingsskrivetfra POD for 2011 er detteformulert slik:Politiet skal gjennom kunnskapsstyrtvirksomhet basert på relevant etterretningsinformasjonog gode analyser, utvikleeffektive strategier og tiltak for å forebyggeog redusere kriminalitet. Det erimidlertid noen utfordringer med dette:Utfordring 1: Vi har gjortdet litt for vanskelig!!Vår erfaring er at analysene blir for generellei formen. Politimesterens beslutningerblir deretter. Ingen klarer å operasjonaliserestrategiene og det ender medat alle gjør som de har gjort. Analyseneblir fine å se på, men ressursbruken eregentlig bortkastet.Særtrekk vedpolitiorganisasjonen:Politiorganisasjonen er først og fremst enutadvendt og praktisk rettet organisasjon.Politiet er en organisasjon hvor kunnskapensom produseres, pløyes direkte tilbaketil den som skal bruke den. Kravet blir atanalysene må være operasjonaliserbareslik at mellomledernivået har mulighet tilå ta taktiske beslutninger.Vår erfaring er at det må etableres arenaerhvor kunnskapen deles. Her er detviktig å få fram den tause kunnskapen. Fåfram etterretningsinformasjonen og byggArtikkelforfatteren visepolitimester Toralf Pedersen.analyser på dette materialet. Vær en godbestiller. Hva vil du ha fra etterretningog analyse?. Det etterlyses tydelig lederskapog derfor skal du si fra hvor du vil oghvorfor.Utfordring 2:Organisasjonsstrukturen eret hinder for effektivitetDe fleste politidistriktene er komplekseorganisasjoner og Sør-Trøndelag er intetunntak.Vi må vel betraktes som en organisatoriskmastodont med 23 driftsenhetersom betjener 280.000 innbyggere. En slikorganisasjon er ikke i stand til å løsedagens og morgendagens utfordringer. Vikan og må endre organisasjonen, mendet tar tid. Derfor må vi iverksettearbeidsoppgavene på tvers av organisasjonsstrukturen.Ledere må ta ansvar ogsette i gang arbeidet. Organisatoriskeutfordringer får vi ta når de eventueltdukker opp. Om nødvendig må politimesterenbeslutte hvem som har ansvaretfor hva, på tvers av organisasjonsstrukturen.Vi har gode erfaringer med åbruke politiorganisasjonen mer som enslags matriseorganisasjon.Utfordring 3: Straffesakskjeden– vår produksjonslinjeOrganisasjonsstrukturen påvirker i storgrad effektiviteten i straffesakskjeden.Mange aktører som skal utføre forskjelligearbeidsoppgaver til forskjelligetider. Mange ledere ønsker å bestemmenår oppgavene skal utføres. Mangeledere ønsker å prioritere innen sittområde.➢24Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

POLITIFAG«Så här ska svensk polis blimer effektiv och modern»Publicerad 2011-02-06 00:50Rikspolischefen:Myndighetsgränsernainom Polisen – viär i dag den enda samhällssektorsom är indelad länsvis – hindrareffektivt polisarbete. Under förraåret fick Polisen förstärkta resurser.Vi är i dag 20 000 poliser – fler ännågonsin – och det är välkommet.Men vi behöver också utveckla vårtsätt att arbeta och bli en mer lärandeoch modern organisation. Därförinrättar Rikspolisstyrelsen blandannat en ny funktion för att utvärderaarbetsmetoder som är till praktisk nyttai det dagliga jobbet. En mycketangelägen och prioriterad uppgift förPolisen framöver är att bekämpa brottsom begås i nära relationer. En annanviktig uppgift är att stävja ungdomskriminalitetenoch se till att samhälletsreaktion på den kommer snabbt,skriver Bengt Svenson.PolisenPolisen ska förebygga brott, övervakaden allmänna ordningen och säkerheten,bedriva spaning och göra brottsutredningar.Polisen består av Rikspolisstyrelsen,21 lokala polismyndigheter sommotsvarar länsindelningen samt Statenskriminaltekniska laboratorium. Rikspolisstyrelsenär central förvaltningsmyndighetoch har tillsyn över Polisen.Antalet polisanställda var drygt 28000personer i december 2010, varav 20000poliser. Källa: Polisen.seRepliker«Förläng polisutbildningen och geden högskolestatus»«Förnyelsen av polisen måstekomma utifrån»Under det år som gått har antalet poliserökat till 20 000. Vi är därmed flerpoliser än någonsin. Med den förstärkningenhar vår förmåga att vara närvarandeoch synliga ökat, samtidigt somvår förmåga att utreda och klara uppbrott stärkts.Att vi blivit fler är välkommet, men vimåste också utveckla vårt sätt attarbeta. Jag vill här peka på någraDette medfører uenighet om mål. Dettepåvirker sterkt de strategiske valg ogoperative valg. Effektive tiltak er bedresamarbeid og samhandling og et krav omat vi skal spille på lag mot kriminalitet.Alle må bidra når beslutningen er tatt.Skal vi ta gjengangerne, må vi følgeopp med varetekt og dom. Gjør vi ikkedet, skapes stor frustrasjon i det opera -tive miljøet. Det er også av stor betydningat vi har et godt samarbeid medKriminal omsorgen.Vår modell foretterretning og analyseVi er utfordret på at vi skal utføre eneffektiv polititjeneste. For å få det til måvi være kunnskapsbasert. Etterretningsfunksjonener svært viktig. Etterretningenskal danne grunnlag for de taktiskebeslutningene som lederne tar den enkeltedag. Etterretningen skal også dannegrunnlag for de strategiske valgene politiledelsentar. Når det blir sammenhengmellom etterretning, analyser og politimesterensstrategisk valg, blir det enklereå ta de taktiske beslutningene på det operativenivå. Etterretningsinformasjonenmå være allemannseie.Vi har etablert team for strategisk analyseog etterretning hvor det er teamleder,politispesialist, rådgiver og etterrettere.Koordinatorfunksjonene er knyttettil dette teamet. Operasjonssentralen skalbidra med ressurs i etterretningsarbeidetog samtidig være en kunnskapsbank forinnstatspersonellet. Dette blir viktigereog viktigere i tiden som kommer. Patruljenekjører over større områder og harmindre lokalkunnskap enn før.Team for etterretning og analyse haransvaret for vinning, vold og sedelighet.Seksjon for organisert kriminalitet vedSentrum politistasjon har ansvaret innennarkotika, organisert kriminalitet ogmenneskehandel.Flyten av etterretningsinformasjonTilgang til kunnskapen er svært viktig.Derfor har vi utviklet eg egen intranettsidesom ajourføres daglig. Vi må takkeHordaland politidistrikt for god hjelp ogIKT-løsning. Her legges ny etterretningsinformasjonkontinuerlig. Siden er bygdopp med en hjemmeside med en rekkefaner blant annet PBS-web. Ved å loggeinn fra siden får vi tilgang til E-rapportene,søkemuligheter og til identifikasjonav gjerningsperson.Det er kun de som har tilgang til Indiciasom har tilgang til etterretningsinformasjonen.All informasjon legges også iIndicia . Hensikten med siden er å fåfram etterretningsinformasjon i henholdtil politimesterens strategiske føringer.Operasjonssentral og Kriminalvakt kanbygge opp sine presentasjoner med linktil etterretningsinformasjonen.Vi fikk denne siden på plass ved årsskiftetog flere og flere tar den i bruk. Etviktig mål er at informasjonen skal væreproaktiv. Det vil si at den skal ha betydningfor politiets planlegging fram i tid.Fra etterretningsrapporten er det tilgangtil gjengangerlistene og «fem på topp»innen bilbrukstyverier. Vi ser fram til enspennende vår og forsommer. Vi tror atvår modell for etterretning og analyse ogvårt fokus på ledelse vil bidra til bedreresultater.26Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

POLITIFAGområden som enligt min mening skastå i fokus för Polisens utvecklingsarbetefram över.• Polisen behöver i högre grad bli enlärande organisation. Det finns mycketkunskap inom Polisen och arbetsmetoderutvecklas på många håll. Vi skulle dockkunna tillvarata erfarenheter och metodutvecklingpå ett mer strukturerat sätt.Det handlar om att bli bättre både på attutvärdera och på att sprida goda exempelså att de används i hela landet.Därför inrättar Rikspolisstyrelsen en nyfunktion för utvärderingsverksamhet.Satsningen är starkt inriktad på arbetsmetodersom är till praktisk nytta i detdagliga jobbet. Till funktionen knyts ettråd med akademisk kompetens som skagarantera att utvärderingsverksamhetenhåller hög kvalitet. Resultaten av de kvalificeradeuppföljningar som görs skapubliceras i en rapportserie och på andrasätt spridas inom polisorganisationen.Alla inom Polisen har sedan ett ansvarför att metodutvecklingen används, varesig den har skett vid Rikspolisstyrelsen,vid en polismyndighet eller vid polisenutomlands. Det tas fram mycket ny kunskapom hur polisarbete kan bedrivas,men nya metoder och rutiner måste tillämpassnabbare och på fler ställen änvad som sker i dag.• Polisen behöver bli modernare. De närmastefem åren gör svensk polis den störstainvesteringen någonsin för att förnyaoch modernisera vårt it-stöd. Den viktigastebyggstenen i denna satsning är ettnytt mobilt system för avrapporteringoch utredning. Polisen ska direkt ute påfältet kunna skriva in uppgifter och hämtainformation. Vi håller på med att införadet nya systemet och under året skadet successivt börja användas i hela landet.Fullt utbyggt omfattar systemet allabrott och ersätter helt dagens krångligasystem för utredning och avrapportering.Genom att vi kan utreda effektivareska fler brott klaras upp snabbare, samtidigtsom vi frigör tid för brottsförebyggandeoch trygghetsskapande insatser.Det nya systemet ger oss alltså möjligheteratt både kunna utreda bättre och attvara synligare.En modern organisation måste präglasav en modern ledningsstruktur. Enparlamentarisk kommitté har fått iuppdrag att pröva om dagens organisationmed självständiga polismyndigheterär effektiv och ändamålsenlig. Polisenär i dag den enda samhällssektorsom är organiserad länsvis i 21 myndigheter.Det har på senare tid blivitallt tydligare att myndighetsgränsernainom Polisen ibland hindrar att verksamhetkan bedrivas fullt ut effektivt.Kriminaliteten förändras och blir bådemer geografiskt rörlig och mer komplex.Det ställer ökade krav på att Polisenhar specialistkompetens – exempelvisför it-brottslighet – som rimligen intekan finnas inom var och en av de 21polismyndigheterna. Lägg till detta vadjag ovan sagt, nämligen att Polisenmåste ha en styrning som gör attmetodutveckling sprids snabbare överlandet. Jag förväntar mig att detta ärfrågor som den parlamentariska kommitténkommer att se över.Parallellt med att hela polisväsendetutreds, bedriver Rikspolisstyrelsen ettarbete med att stödja polismyndigheternasegen organisationsutveckling. Föroavsett vad den parlamentariska kommitténkommer fram till, så måste denlokala verksamheten vara organiseradså bra som möjligt. Under 2010 kartladessamtliga polismyndigheters organisationoch i år ska förslag till förbättringartas fram i samverkan mellanRikspolisstyrelsen och polismyndigheterna.Målet är att säkerställa att varjemyndighet har en tydlig och rationellledningsstruktur som bidrar till alltbättre verksamhetsresultat.• Vi ska arbeta för att ytterligare stärkaförtroendet för Polisen. Mätningar visaratt Polisen har ett högt förtroende hosallmänheten, men vi ska vara medvetnaom att förtroende är något som ständigtmåste förtjänas. Det är viktigt förPolisen att människor såväl känner tillittill vår förmåga som trygghet i kontaktenmed oss. Som en del i arbetetmed att värna och stärka förtroendetarbetar vi med att ta fram en medarbetarpolicysom förtydligar det ansvar somföljer med att arbeta inom Polisen.Policyn utgör en fortsättning på vårtvärdegrundsarbete och ska vara ett stödför medarbetare och chefer att ageraförtroendeingivande.Tyvärr förekommer det att anställdainom Polisen gör fel och ibland allvarligafel. Vid årsskiftet inrättade vi en nyorganisation för att utreda brottsmisstankarmot poliser. Precis som tidigareär det åklagare som leder utredningarna,men den polisiära delen av utredningsarbetetflyttas till Rikspolisstyrelsen,Det gör vi för att öka utredningsförmåganoch för att det ska finnas ett tydligtavstånd mellan dem som utreder och desom utreds. Med den nya organisationenhoppas vi skapa ytterligare legitimitetoch förtroende för hur brottsmisstankarmot poliser utreds.Jag vill peka på ytterligare två viktigauppgifter som vi inom Polisen kommeratt arbeta hårt med framöver.Den ena är brott som begås i nära relationer.Vi har gjort en stor satsning på attutveckla vår förmåga att utreda dessabrott och vi kommer att fortsätta arbetaintensivt för att bli allt bättre. Att hjälpaoch skydda människor som kränks ochmisshandlas av sin partner eller enannan närstående är en mycket angelägenoch prioriterad uppgift för Polisen.Likaså ska vi anstränga oss än mer föratt bekämpa kriminalitet bland ungdomar.Det är viktigt för att hjälpa ungamänniskor och det är samtidigt en avde bästa brottsförebyggande åtgärdersom kan göras. Bland annat måste vi,tillsammans med åklagarna, se till attärenden där ungdomar är inblandadeutreds snabbare. Nu klarar vi inte alltidav de fastställda tidsnormerna och detär helt oacceptabelt. För unga människorär det viktigt att samhällets reaktionkommer snabbt.Polisen har alltså 2011 goda förutsättningaroch tydliga ambitioner. Med förstärktaresurser följer berättigade kravfrån allmänheten. Vi gör ett bra jobb,men vi kan utvecklas ytterligare och vihar riktlinjer för det arbetet.Bengt Svensonrikspolischef28Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

ORGANISASJONMestere med på lagetTekst og foto: Lene Bovim– Vi meldte oss inn i NorgesPolitilederlag på grunn av foreningenssterke fokus påledelse og de utfordringene vipolitiledere står overfor, sierpolitimesterne Tormod Bakkeog Johan Brekke. Laget tellernå fire politimestere.– Det har vært snakket om foreningsskifteblant flere av oss i politimester-korpseti lengre tid. Det gjennomgående problemeter at vi har følt at de andre fagforeningenei liten grad har hatt dettelederperspektivet. Deres utfordring harvært den brede sammensetningen avmedlemmer, og de har lagt vekt på å ivaretaden store gruppen. Jeg følte at jegfalt utenfor, sier Tormod Bakke, politimesteri Hedmark politidistrikt.Han meldte seg inn i Norges Politilederlagrett etter nyttår. Han har ståttuten fagforening en stund etter å hameldt seg ut av Politijuristene da politikonfliktensto på som verst.Sogn og Fjordanes politimester, JohanBrekke, meldte seg inn i laget i fjor sommer.– Det startet med at jeg begynte ålese medlemsbladet Politilederen. Jeg liktedet fokuset som bladet har på ledelse.Og så begynte jeg å reflektere over mittpassive forhold til min egen fagforening,forteller han. Også han hadde savnetoppmerksomhet rundt temaer som varviktig for ham, ledelse og utvikling.Krevende å være lederTidligere var det ikke uvanlig at du stegi gradene som følge av lang og tro tjeneste.Slik er det ikke lenger. Detrekrutteres ledere fra et mye brederelag, og lederne i politiet i dag kommerfra ulike bakgrunner. Bakke og Brekkemener det er viktig å ha et samlingsstedsom har en felles plattform.– Vår felles plattform er at vi er ledere i politiet, sier politimestrene Tormod Bakke (til venstre)og Johan Brekke. De har forventninger til at Norges Politilederlag vil være i stand til å ivaretaderes arbeidsinteresser.– Det er krevende å være leder i dag,enten det er på nivå én eller to. Vi politilederestår overfor mange store utfordringer,med stramme budsjetter og stadigeomstillinger, påpeker Brekke.Etter hans oppfatning er det stor forskjellpå å være driftsenhetsleder og seksjonsleder.– Vi politimestere og driftsenhetslederestår ganske likt når det gjelder ledelsesutfordringer,mener han.Tormod Bakke er helt enig. – Et fortrinnmed lederlaget er at den allerede bestårav mange ledere. Det er ledelse som erfokusområdet – ledelse av et politidistrikt,supplerer han.De har begge sittet på gjerdet en stundog fulgt med på utviklingen av lederlaget,som har gått igjennom en endring fraå være et lensmannslag til å favne bredereblant ledere i politiet. En utviklingsom etter de to mesternes mening harvært vellykket.– Det er ennå et stykke igjen, menPolitilederlaget har klart å følge med itiden og er på vei til å bli en foreningfor vår tid, sier de to. Som har store forventningertil at de vil bli gitt mulighetentil å være med på å påvirke prosessenvidere.Etterlyser merdynamiske lokallagEn ting de to ferske medlemmene gjernevil sette fingeren på, er et litt for lavtaktivitetsnivå i egne lokallag. Problemeter først og fremst liten medlemsmasse.Både Sogn og Fjordane og Hedmark harforholdsvis få medlemmer.– Vi er bare nødt til å få en forening somteller flere lokalmedlemmer. Vi mårekruttere, fastslår Johan Brekke. Han fårbifall fra kollegaen i Hedmark. – Forrigegang det var årsmøte i lokallaget, varmøtet satt til arbeidstiden. Møtetidspunktetkolliderte dessuten med et ledermøte.Vi er vant til at fagforeningsmøteneskjer i arbeidstida, men som leder pået høyere nivå, er vi ikke like fleksible.Her må vi tenke nytt, foreslår Bakke.Ønsker drahjelpi lønnsforhandlingeneEt tema som opptar de to politimestrene,er åremålsproblematikken. Skal åremålsordningenvidereutvikles og fortsatt gjelde,eller er det ønske om å lete etterandre løsninger for hvordan politimestreneskal lønnes?➢30Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

ORGANISASJONMellomoppgjøret 2011Den 27.–29. april setter YSStat, Statens Personaldirektørog de andre hovedsammen -slutningene seg ned for åforhandle frem et resultatfor årets mellomoppgjør.Et mellomoppgjør betyr at det kuner lønnsreguleringer det skal forhandlesom og ikke hele Hovedtariffavtalen.Forhandlingsbestemmelsen for åretsoppgjør ble vi enige om i hovedtariffoppgjøreti fjor i pkt. 1.4.4: «Partene er enigeom at forhandlingene skal føres pågrunnlag av den alminnelige økonomiskesituasjonen på forhandlingstidspunktetog utsiktene for 2. avtaleår. Dennominelle lønnsutvikling for tilsatte idet statlige tariffområdet skal vurderes iforhold til arbeidslivet for øvrig.»Hva betyr det for deg? Nå skal vi ikkeforskuttere verken krav eller resultat,men utgangspunktet for årets forhandlingerer som følger.Fjorårets årslønnsvekt for statsansatteer beregnet til omlag 3,6 %. Resultatet avfjorårets gjør at vi har med oss et overhengdvs. den delen av fjorårets resultat somslår ut i år – på 2,3 %. I tillegg kommer enforventet lønnsglidning – all lønnsutviklinglokalt som ikke er avtalt sentralt, pkt.2.3.4 forhandlinger osv. – på ca 0,6 %.Når vi da vet at forventet prisstigning i år– inkludert strøm – er på ca 2% så har viallerede en reallønnsøkning for alle i2011. Men det skal forhandles og det ermidler å forhandle om. Frontfaget somlegger malen for alle de påfølgende lønnsoppgjørene,kom i havn med en årsrammepå ca. 3,7 %. Et tillegg til alle på 2,- kronertimen og et lavtlønnstillegg påmellom kr. 3 900,- og kr. 5 800,-.En av våre store utfordringer i statener at vi i en årrekke, med få hederligeunntak, har hatt en mindre lønnsutviklingi forhold til sammenlignbare grupperi andre sektorer. Det betyr i klartekst atvi vil kreve en kompensasjon for detteetterslepet og det betyr igjen at vi må haen høyere årslønnsvekst enn de sammesammenlignbare gruppene.De to hovepunktene som er viktigeunder årets forhandlinger er dermed å fågjennomslag for en høyere årslønnsrammeenn frontfaget og ikke så hvordanårets tillegg skal fordeles på de 3 økonomiskeelementer vi har til rådighet:Generelt tillegg per 1. mai, avsetning tiljusteringspott og avsetning til lokle forhandlinger.Fjorårets oppgjør som hadde et fokuspå likelønn mellom kvinner og menn gagode resultater. Den solidariteten alleviste ved fjorårets oppgjør er det nå hyggeligå få resultatet av. Kvinners andel avmenns lønn ble redusert med ca. 10 %dvs. fra ca. 94 % til 94,9 % prosentpoeng.Vårt krav at likelønn løses best sentraltfor å få varig virkning var heltavgjørende for at vi fikk dette resultatet.Likelønn skal også vektlegges ved åretsoppgjør slik at en ikke gjør tiltak i år somutjevner for det vi fikk til i fjor.YS Stat og forbundene jobber med ålegge siste hånd på kravet for årets oppgjørog vi har store forventninger til atårets oppgjør kan avluttes ved forhandlingbordetden 29. april og ikke måttebenytte meklingsinstituttet i maimåned for å komme fram til et om -forent resultat.Avslutningsvis så er det verdt å understrekeat forventningene til årets oppgjørbør være realistiske; at alle får en reallønnsvektsom synes på lønnsslippen i2011. Og så skal vi komme tilbake tilhvor mye … !Forsettelse fra side 30– Slik det er i dag, har vi faktisk ikkenoe apparat som diskuterer våre lønninger.Fullmaktene ligger ikke der deskal være, sier Bakke. Han mener atsystemet ikke er utviklet godt nok. – Vipolitimestere burde samle oss og ta engrundig diskusjon rundt dette. Et elementjeg ønsker belyst, er blant annetspørsmålet om hva som skjer etter åremålsperioden,sier han.– Dette er jo noe vi har snakket omlenge. Det er foretatt en evaluering avordningen, og konklusjonen på den varat åremålsordningen slik den er, komdårlig ut. Men den ruller og går enda, fortellerBrekke.De ønsker seg et omforent system somgjør det mulig å forhandle om lønn somsamstemmer mer med de avtalene som erinngått.Både Brekke og Bakke har en forventningtil at politilederlaget kan være denarenaen hvor også politimesterne kanhente støtte i kompliserte saker rundtroller og lønnsforhold. Håpet deres er atflere fra politimester-korpset vil slutteseg til, slik at de kan stå sterke samletsom politimestergruppe når viktige interesserskal ivaretas.Norges Politilederlag er glad for å hafått to de to politimesterne i «stallen»,og ønsker både de – og andre «gjerde -sittende» mestere velkommen til foreningen.32Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

ORGANISASJONPensjon – nye valgmuligheter1. januar i år ble pensjonsreformen iverksatt.Dette avstedkommer mange spørsmåltil forbundene og hovedsammenslutningenav medlemmer som lurer påhvordan dette påvirker deres pensjon. Vivil her forsøke å si noe om de endringersom reformen medfører og hvem det gjelderfor.De eneste som har fått vedtatt hvordantjenestepensjonen skal tilpasse dennye folketrygden er de ti førte årskullenesom nå blir pensjonister, folk født i1943–1953. Disse har all sin opptjeningpå gammel folketrygd og vil således fåmuligheten til tidlig uttak av folketrygdog effekten av ny regulering av utbetaltepensjoner og levealdersjustering.Tidlig uttak av Folketrygd er nå mulig foralle fra de fyller 62 år. Dette er et supplementtil AFP i offentlig sektor, og en måvelge en av disse ordningene, en kan ikkefå begge deler. Hvis en tar AFP må en slutteå jobbe, men det påvirker ikke alderspensjonendin fra 67 år. Tar en fleksibelfolketrygd fra 62 år vil en få en laverealderspensjon fra 67 år, men kan da ta utpensjon og jobbe fullt mellom 62 og 67 år.Løpende pensjoner (utbetalinger) blir fra1.1.2011 regulert litt lavere enn lønnsvekst(G).Levealdersjustering av pensjon skjerfor offentlig ansatte ved beregning av tjenestepensjonved 67 år. Den beregnedepensjonen blir justert for den antatteøkte levealder for hvert årskull. De årskullenesom nå blir pensjonister er likevelsikret 66 % av sluttlønn, men eventuelleoverskytene ytelser blir redusert tildet en ville fått før 1.1.2011.For de som er født etter 1953 er ennåmye uklart. Disse vil få opptjening av folketrygdpå nytt system (en gradvis innføringmellom 1954 i 1963 årskullet) oghvordan dette skal beregnes sammenmed en offentlig tjenestepensjon er fortsattikke bestemt.Andre områder innenfor tjenestepensjonsom forsatt er uavklart er hvordan særaldersgrenserblir tilpasset og uførepensjonfra tjenestepensjonsordningen.YS i offetlig sektor jobber mot regjeringog andre fagorganisasjoner for å utvikleoffentlig tjenestepensjon for de yngreårskullene. YS mener det er viktig at vikommer igang med dette arbeidet snart,slik at våre medlemmer vet hvordan pensjonssystemetblir å forstå og kan innretteseg deretter.PensjonsinformasjonFor å skaffe seg et helhetlig blide av egen opptjening og hva som «lønner seg» pensjonsmessig vildet være nødvendig å kontakte både Nav og Statens pensjonskasse.Nav har også pensjonsveiledning på nett: http://www.nav.no/PensjonHer finner du alt om folketrygden, valgmuligheter og et eget e-læringsverktøy om pensjon.Statens pensjonskasse har også mye informasjon på sine nettsider, og en pensjonskalkulator:https://www.spk.no/no/Pensjon/34Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011

ORGANISASJONFAGOPPGÅVESENIOR I POLITI- ogLENSMANNSETATENLOU 1Politihøgskolen 2010Forfatteren Jan Olav Heggseth.«Om komiprisens ærespris: – Det var kanskje noen år for tidlig. Jeg har da lyst til å holde pånoen år til.» Øystein Sunde (63), artist. (NRK)Jon Olav Heggseth, PolitioverbetjentVoss lensmannsdistrikt/HordalandpolitidistriktFøreordArbeid med oppgåva om senior i politioglensmannsetaten tok til på eit tidlegstadium i studiåret. Det vart ei utfordringå finna ei såpass konkret og klar problemstillingat det var mogeleg å få nokout av arbeidet innafor ramma. Etter kvartlanda eg såleis på å vinkla dette opp motden konkrete meddelelsen om seniorpolitikksom Hordaland politidistrikt harutforma i 2005 og seinare revidert fleiregonger fram til 2010.Under arbeidet har dokument oginformasjon om tema vorte omfattande,og det har vore ei utfordring å «skiljaklinten frå kveiten«.Det har vore inspirerande og læreriktå gå gjennom dokument og teoriar, og iutgangspunktet har eg kjendt det someg har hatt god tid og oversikt overoppgåva.Likevel har innspurten vorte hektisk –og kanskje dermed påverka kvaliteten.36Ulvik, 10.10.10.Jon Olav HeggsethLensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011Innhaldslista:1 Innleiing1.1. Føremål1.2. Problemstilling1.3. Begrepsavklaring1.4. Avgrensningar2 Teori3 Metode4 Analyse / drøfting4.1. Dokumentanalayse4.1.1. Relevante lov- og regeltilvisningarstyringsdokument ogretningsliner.4.1.1.1. Arbeidsmiljølova4.1.1.2. Hovedtariffavtalen i staten4.1.1.3. Politidirektoratet – publikasjonar4.1.1.4. HMS kartleggging Hordalandpolitidistrikt 20064.1.1.5. Prosjektoppgåve PHS LOUII, kull 5, 2007–2008Ane Kval m.fl.4.1.1.6. Seniorpolitiske virkemidler iHordaland politidistrikt– meddelelse 20054.1.1.7. Verksemdsplan Voss lensmannsdistrikt2011.4.2. Drøfting5 AvslutningLitteraturlisteVedlegg1 Innleiing1.1. FøremålI den sjølvvalde fagoppgåva skal eg fåhøve til å fordjupa meg i eit fagleg temasom kan knytast til pensum for LOU 1studiet. Oppgåva skal visa til sentraleteoriar og begrep, og den skal visa at eghar fått ny forståing og nye perspektiv påeigen praksis.Eg vil difor i denne fagoppgåva sjå påkorleis arbeidsforholda er lagt til rettefor gruppa av seniorar i politi- og lensmannsetaten,særskilt i høve til vaktogberedskapsteneste. Frå sentralt haldog frå arbeidsgjevar er det gjeve tydelegesignal i form av styringsdokument,retningsliner og vedtak m.m., om atarbeidsforholda skal leggjast til retteslik at arbeidstakarane skal stå lenger ijobb, ofte kalla seniorpolitiske tiltak.Dette vert nærare omtale under analyse/drøfting.Politiet har ulik pensjonsalder, der tilsettei politistillingar i lensmannsetatenhar pensjonsalder på 63 år, og i politistillingari byar og større tettstader har 60 år.Under visse omstende kan då arbeidstakarengå av med pensjon 3 år før, slik atdei sluttar når dei er 57 eller 60 år. Deialler fleste sluttar ved oppfylt særaldersgrense,altså enten 57 år eller 60 år.➢

ORGANISASJONPå større arbeidsplasser i politiet er det tilvanleg berre dei som ynskjer det av polititilsettesom har teneste som medføreraktiv vakt- og beredskapsteneste, etterdei er fylte 50 år. Ved små og mellomstorelensmannsdistrikt må alle delta påvaktlista for å få tenesta til å gå i hop.Dette kan då vera ein arbeidsbelastningfor den enkelte tilsette, som kanskje avulike grunnar ikkje ynskjer ei slikarbeidstidsordning. Dette kan gå utoverhelsa til den einskilde, men og arbeidsmiljøetpå heile arbeidsplassen. Dettepåverkar igjen produksjonen og dei målog resultat som etaten arbeider etter.Det er i politi- og lensmannsetaten gjortein del for å leggja til rette for godearbeidstidsordningar m.m. for gruppa avseniorar. Men så langt eg kjenner til erdet i stor grad grupperinga over 62 år somer tilgodesett med særordningar på ulikevis i politidistrikta.Hordaland politidistrikt har og samanmed Politidirektoratet og Politiets Fellesforbundgjennomført eit prøveprosjektom seniorpolitikk. Målet var å få fleiremedarbeidarar til å halda fram i arbeidutover nedre pensjonsaldersgrense.Ved små og mellomstore lensmannsdistrikt,som t.d. Voss, der ein er under 20politistillingar kan det vera ein utfordringi forhold til vaktlister, beredskapog operativ teneste. Dette avdi om lag1/3 del av styrken er passert 50 år, ogdermed er det vanskeleg å få fritak frå ådelta i den ordinære vakt- og beredskapsteneste.Andre moment er at på ei side så er dettydelege politiske signal om at det skalkoma ein auke i nyutdanna politistudentar,og dermed fleire politistillingar i forholdtil innbyggjartalet. På den andresida opplever politidistrikta at talet påpolitistillingar går ned, som fylgje avbudsjettildelingar som ikkje gjev rom forlønsmidlar til fleire. Polititilsette somhøyrer til gruppa av seniorar, vil då vedsmå og mellomstore lensmannsdistrikt,måtta delta på meir aktiv vakt- og beredskapsteneste.Ofte med til dels døgnkontinuerlegvaktbelastning.1.2. ProblemstillingUt frå ovanståande vil problemstillingavera slik:Hordaland politidistrikt har vedteke«Seniorpolitiske virkemidler i Hordalandpolitidistrikt» ME -100-2005-12,sist revidert 08.03.2010. Elles føreliggdet og overordna styringssignal om sammetema. Påverkar desse dokumentakorleis arbeidssituasjonen er for seniorari operativ teneste i lensmannsetateni høve til vaktlister og beredskap ?Eg ynskjer å sjå på korleis desse styringssignalom seniorpolitikk i etaten påverkardei faktiske tilhøva for gruppa avarbeidstakarar i høve til skiftar beide/vakt lister. For å vurdera dette vil eggjennomgå aktuelle dokument om tema.Det vil vera naturleg for meg å vurderadette opp mot eigen arbeidsplass, som egog meiner er retningsgjevande for korleisdette vert løyst ved politistasjonar oglensmannsdistrikt av ein slik storleik.1.3. BegrepsavklaringDefinisjonen av ordet senior er jfr. Cappelenleksikon: den eldre. Andre kjelderseier: som er gamal, erfaren, veteran.Forskning og undersøkingar viser atmange ser på aldersgruppa frå om lag 46år og oppover som eldre eller seniorar. IPoltidirektotaret sin «Veileder i seniorpolitikk»av 2004 er aldersgruppa 45 +omtala som; «Seniorfasen. Denne gruppenbestår av ansatte med lang erfaring ogmange har lederposisjoner».1.4. AvgrensningarEg har i oppgåva valdt å berre føretaundersøkingar gjennom dokumentanalyse.Av omsyn til tidsbruk og omfang hareg og avgrensa dette til å berre gjeldakjende dokument på eigen arbeidsplassog Hordaland politidistrikt. Det er såleismogeleg at i andre politidistrikt føreliggdet interne og lokale retningsliner forkorleis og kva føringar som påverkar oppgåveløysingai mi problemstilling.2 TeoriTeori frå Jakobsen og Thorsvik; Hvordanorganisasjoner fungerer, kap. 7, handlarom organisasjon og individ, og i oppgåvaknyter eg seniorgruppa sin arbeidssituasjonopp mot jobbutforming og motivasjon.Seniortiltak frå arbeidsgjevar si sideer viktig for å oppretta tillit og lojalitet ihøve til den tilsette som ressurs for verksemda.Arbeidslivet i dag handlar ommangfald i høve til alder, kjønn, nasjonalitet,kompetanse og mykje meir. Åknyta til seg velkvalifiserte og lojalearbeidstakarar, er difor avgjerande for ålukkast for arbeidsgjevar.Kaufmann og Kaufmann; Psykologi i organisasjonog ledelse, omhandlar Maslowsbehovsteori. Klare rammer i høve tilseniortiltak og arbeidsutforming vil fallanaturleg inn under denne behovsteorien,under hovudtypen; sikkerheitsbehov.Men det kan like gjerne vera at den ogpassar under hovudtypen; sjølvaktualisering.Tilhøva vert lagt til rette for seniormedarbeidarenfor å realisera og visa sinekunnskapar tileigna gjennom eit langtarbeidsliv.Odd Norhaug sine teoriar om LRM iMålrettet personal- og kompetanseledelse,kap 11, passar å samhalda i forhold tilseniorar sine utfordringar i det nyearbeidslivet.3 MetodeVed oppgåveløysinga har eg gåttgjennom og analysert aktuelle dokumentom tema seniorpolitikk i politioglensmannsetaten, både frå sentraltog lokalt hald. Etter kvart som arbeidetmed oppgåva har skride fram har egkome over fleire nye dokument. Dettehar ført til at eg har kome over dokumentasjonsom gjev funn som eg ikkjehadde venta å finna.Det er ei svakheit ved oppgåveløysingaat innafor den ramma eg har til rådvelde,vil eg ikkje kunna få fullgod oversiktover kva skriftleg materiell som finnesom tema.Det har truleg og påverka oppgåveløysingaat eg har lang erfaring frå politi- oglensmannsetaten. Såleis kan oppgåvavera sterkt påverka av mine subjektivesynspunkt om tema.Fortsetter neste nummer38Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2011