SVs arbeidsprogram - NSD

Innledning: Mer forandring!SV er et sosialistisk parti. Vi vil ha en radikal endring ifordelingen av eiendom og rikdom, i Norge og i verden.Vi vil styrke fellesskapet og folkestyret på bekostning avmarkedskreftene. SV er et miljøparti. Vi mener kampenmot klimaendringene er vår tids viktigste spørsmål. SVer et feministisk parti. Vi aksepterer ikke at lønn og maktskal fordeles etter kjønn. SV er et fredsparti. Vi arbeiderfor nedrustning og fredelig konfliktløsning. SV er etantirasistisk parti. SV kjemper for ikke-diskriminering,rettferdighet og mangfold.SV vil skape et samfunn hvor mennesker og miljø eroverordnet profitt. Et samfunn hvor den enkeltes frihetog trygghet garanteres av et sterkt fellesskap. Et samfunnmed mye mer demokrati enn i dag, hvor den enkelte harmer makt over egen arbeidsplass og eget samfunn.SV arbeider for en verden der alle mennesker har sammemenneskverd, rettigheter og frihet til å ta de viktigstevalgene i sitt liv. Vi vil bekjempe alle former fordiskriminering på bakgrunn av kjønn, hudfarge, etnisktilhørighet, religion, nedsatt funksjonsevne, seksuellorientering, kjønnsuttrykk og status for øvrig.I fire år har SV sittet i regjering. Vi har brukt dem til åforandre Norge. Titusener av barnehageplasser er bygget,Norge har satt seg nye og modigere mål i klimapolitikken,privatisering er stanset, svekkelsen av Arbeidsmiljøloven erreversert, norske soldater er trukket ut av USAs krigføringi Irak, tusenvis av nye ansatte er i sving i eldreomsorgen,minstepensjonistene har fått bedre kår og arbeidsløshetenhar aldri vært lavere. Vi har fått til mye. Men vi vil ikkenøye oss med det. SV er et radikalt parti. Vi vil forandremer. Så lenge klimatrusselen fortsatt henger over oss, sålenge det eksisterer ulikhet og fattigdom, så lenge skole oghelsevesen fortsatt kan forbedres, og så lenge kapitaleierekan la egne interesser gå foran fellesskapets interesser –så lenge trengs det et sterkt og utålmodig SV. I detteprogrammet viser vi hva vi ønsker å gjøre med Norge.Jo mer støtte vi får, jo mer forandring får vi til.Vi skal skape mer forandring. Dette er våre veivalg:Bærekraft, ikke klimaendringerStore klimaendringer truer hele grunnlaget formenneskesamfunnet, og kan bringe med seg knapphetpå mat og vann, store flyktningstrømmer og mer konflikti verden. Det må gjennomføres en radikal, nasjonal ogglobal omlegging for å få utslippene av klimagasser nedpå et akseptabelt nivå. SV vil at Norge skal være eninternasjonal pådriver for dette. Samtidig mener SVat vi i Norge skal redusere oljeutvinningen, rense sterktforurensende gasskraftverk, og satse på jernbane ogannen kollektivtransport, energieffektivisering samtmiljøvennlig energi og teknologi.Arbeid til alleDen økonomiske krisen har ført til dramatisk stigendearbeidsløshet. SV vil i perioden ha arbeid til alle somet absolutt hovedmål i den økonomiske politikken.Det offentlige må gjennom et bredt sett av tiltak bidratil å skape nye og redde eksisterende arbeidsplasser, ogsikre økonomien til dem som i kortere eller lengre tidfaller utenfor arbeidslivet. Det må gjennomføres enetter– og videreutdanningsreform, der det offentlige gårforan for å motarbeide arbeidsløshet og øke kvalitetenpå det offentlige velferdstilbudet.Velferd, ikke skatteletterVelferdsstaten har gjort Norge til et av verdens besteland å bo i. Den bygger på at vi i fellesskap finansiererskole, helse og omsorg, i stedet for at hver enkelt måkjøpe private tjenester og forsikringer. Det store flertalletav befolkningen får mer igjen fra velferdsstaten i løpetav livet, enn det vi betaler inn i skatt. SV vil styrkevelferdsstaten, i stedet for å svekke den ved å brukepengene på skatteletter til de rike.Fellesskap, ikke privatiseringGode, offentlige tjenester er mer effektivt enn å overlateoppgavene til private. I stedet for profitt til privatebedrifter, bør skattepengene gå til å skape bedre tilbudtil innbyggerne. Ved å styre viktige deler av samfunneti fellesskap sørger vi for at folks behov kan stå i sentrum,i stedet for at alt skal måles i penger. Slik skaper vi ettryggere samfunn for alle.Rettferdighet, ikke ulikhetNorge er fortsatt et klassesamfunn, hvor muligheter,penger og makt er skjevt fordelt. SV vil stå opp moten overklasse som prøver å bli stadig rikere, samtidigsom andre lever i fattigdom. Gjennom et bedre organisertarbeidsliv, mer styring av samfunnets ressurser, merrettferdig skattepolitikk, bedre sosialpolitikk og vedhjelp av bedriftsdemokrati kan ulikheter reduseresog fattigdommen bekjempes.Kunnskap, ikke konkurranseKunnskap må stå i sentrum i skolen. Mer kunnskapog en skole som flere mestrer og fullfører skapes gjennomå satse på lærerne og tilføre den offentlige skolen merressurser. Det skapes ikke gjennom økt rangering avskoler, konkurranse mellom elever eller privatskolerfor de privilegerte. SVs skole vil gi mer læring og sosialutjevning.Forebygging, ikke brannslukkingSV vil prioritere å hjelpe utsatte barn. Ikke alle barn harlike gode muligheter og livsbetingelser. Når problemerikke blir løst tidlig, vokser de og blir større. SV vil at barnsom har vansker skal prioriteres like høyt som en 50-åringsom får hjerteinfarkt – nødvendige tiltak må settes innumiddelbart.Folkemakt, ikke pengemaktDemokratiet må bestemme mer, og markedet mindre.Et sterkt offentlig eierskap i ressurser, infrastruktur ognæringsliv betyr mer makt til folk og folkevalgte, i stedetfor at makten skal ligge hos dem som har flest penger.Men det er ikke nok. Folk må også få mer makt overpolitikken. SV arbeider for et mer deltakende demokrati.Arbeid, ikke sosial dumpingEt arbeidsliv hvor alle har en jobb med gode lønns–og arbeidsforhold er grunnlaget for et godt og riktsamfunn. En sterk fagbevegelse, tydelige lover og reglerog kompromissløs kamp mot utnytting av arbeidsfolk erviktige byggesteiner i et slikt samfunn. SV vil at offentligemyndigheter skal slå hardere ned på sosial dumping, ogstyrke de ansattes rettigheter og fagforeningenes makt tilå sikre disse på arbeidsplassene.Frihet, ikke diskrimineringDet er fortsatt langt til likestilling i Norge. Likelønnfor kvinnedominerte yrker og kamp mot menns voldmot kvinner handler om frihet. Ingen skal begrenses avtrange og gammeldagse kjønnsroller. SV vil kjempe forat inkludering, ikke frykt, skal ligge til grunn for hvordanetniske og religiøse minoriteter behandles i Norge. Itillegg vil SV fortsatt gå i front for lesbiske og homofilesrettigheter. Fysisk utestenging og sosial isolasjoner diskriminering. SV vil sikre likestilling og fullsamfunnsmessig deltakelse for mennesker med nedsattfunksjonsevne.Mangfold, ikke sentraliseringStore verdier skapes i distriktene, og Norge er avhengigav at bosetting og sysselsetting opprettholdes i hele landet.Kvaliteten på grunnleggende velferd skal ikke avgjøres avhvor i landet du bor. Norge trenger flere tyngdepunkt ennhovedstadsområdet, og hele landet må ha rom for viktigenasjonale oppgaver og ressurser.Solidaritet, ikke krigMange steder i verden kjemper mennesker mot nødog undertrykking. Norge må støtte alle folks rett tiltrygghet, velstand og innflytelse over egen framtid.Norges utenrikspolitikk kan ikke baseres på støttetil USAs og andre NATO-lands stormaktsinteresser.SV vil ha et forsvar som konsentrerer seg om forsvarav Norge, ikke krigføring i andre land. Og SV vil haen human og solidarisk flyktning– og asylpolitikksom tar mer ansvar for de mange i verden somtrenger beskyttelse.Sosialisme, ikke markedsliberalismeVi lever i mulighetenes tid. Aldri har menneskenehatt slike økonomiske og teknologiske ressursertil sin disposisjon som i dag. Kapitalismen hindreross i å bruke disse mulighetene til å løse menneskehetensgrunnleggende problemer. Derfor er vår tidogså en tid med alvorlige kriser.Markedsliberalismen skaper stadig tilbakevendendeøkonomiske kriser, som truer arbeid og hjem formillioner av mennesker verden over. Klimakrisenhar sine røtter i et økonomisk system som eravhengig av hensynsløs forbruksvekst, og kanødelegge tilgangen på mat, vann og stabile livsvilkårover store deler av kloden. I tillegg opplever verdeni dag en voldsom konsentrasjon av rikdom isamfunnets øverste lag. Denne fordelingskrisenødelegger mulighetene for utvikling i fattige land ogundergraver velferd og solidaritet i land som vårteget.Vi lever i mulighetenes land. Den norske velferdsstatener frukten av mer enn et århundres kamp forrettferdighet. Grunnlaget for vår velstand har værtet offentlig velferdssystem basert på universellerettigheter, styring av markedskreftene og nasjonalteierskap til viktige ressurser og infrastruktur. Dennemodellen må forsvares, men den må også videreutvikles.Forskjeller og fattigdom kan bekjempesmed sterkere velferdsordninger og et mer inkluderendearbeidsliv. Markedets og kapitalens makt kansvekkes til fordel for mer demokratisk styring.SVs mål er et sosialistisk samfunn, hvor kapitalismeog tøylesløse markedskrefter erstattes av solidaritet,rettferdig fordeling, miljøhensyn og et utvidetøkonomisk og politisk demokrati. Dette programmetbeskriver steg på veien mot et slikt samfunn.SV er et parti med sterke røtter i arbeiderbevegelsen,og med sterk inspirasjon fra kvinnebevegelsen,miljøbevegelsen, fredsbevegelsen og anti-rasistiskebevegelser. Denne arven vil vi videreføre i arbeidetvårt de neste fire årene. Vi vil forsøke å endreNorge i samarbeid med mennesker og bevegelsersom vil trekke Norge i riktig retning. Detteprogrammet er vår invitasjon til å bli med oss iarbeidet. SVs styrke vil avgjøre hvor mange avmålene i dette programmet vi når. Jo sterkere vi blir,jo mer vil vi få til i de sakene vi her lover å kjempefor. Sammen skal vi skape mer forandring.3

Kapittel 2: Klima og miljøKlimaendringene utgjør en trussel mot hele menneskeheten.Samtidig åpner klimatrusselen nye muligheter forå gjennomføre radikale endringer i retning av et mermiljøvennlig og menneskevennlig sosialistisk samfunn.Bærekraftig utvikling er en grunnfestet del av SVs politikk,og dette begrepet rommer et absolutt krav om solidaritetmed kommende generasjoner. En politikk for bærekraftigutvikling innebærer vern av miljøressurser og en forsvarligforvaltning av naturressursene. I dag belaster det rikemindretallet av jordas befolkning miljøet og ressurseneså sterkt at de andre ikke får rom til velstandsvekst utenat jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er dissegrensene allerede overskredet. I tillegg rammermiljøødeleggelser hardest dem som har minst mulighettil å tilpasse seg endringer. Det er også en utfordringat økonomiske strukturer i mange tilfeller fremmerikke-bærekraftig bruk av naturressurser i fattige land.Vår tids største og viktigste utfordring er å løse de globaleklimaproblemene. Forskerne i FNs klimapanel har vistoss at temperaturøkningen på jorda ikke må overstigeto grader dersom vi skal hindre store, uoppretteligeskader på mennesker og miljø. Skal vi nå to-gradersmåletmå utslippene globalt reduseres senest i 2015 og totaltreduseres med 50 – 85 prosent innen 2050. I dag økerutslippene både i rike og fattige land. Skal vi løse klimaproblemetmå det tas i bruk langt kraftigere virkemidlerog mye større ressurser enn det som gjøres i dag.Norge med sin oljeformue har et spesielt ansvar forå bidra til å løse de globale klimautfordringene. Hvisde fattige landene skal kunne heve sin levestandardslik vi i Vesten har gjort, må den høyeste reduksjonenav klimautslipp skje i de industrialiserte landene. Samtidigmå vi gjennom teknologioverføring og annen bistandbidra til at velferdsutviklingen i fattige land ikke baserespå samme fossile energibruk som ligger til grunn for vårøkonomiske vekst.SV mener det både er nødvendig og mulig å omstilleNorge til et framtidssamfunn med lave utslipp. I kjølvannetav den økonomiske krisen vil en rekke bedrifter gjennomgåstore omstillinger. Det er avgjørende at disse omstillingenebidrar til ny, miljøvennlig verdiskaping. SV vil byggelandet med nye arbeidsplasser, ny infrastruktur og nyeideer for et moderne og miljøvennlig Norge. Omstillingerkreves både i næringslivet og det offentlige. Også denenkelte må endre forbruksmønster i mer miljø– ogklimavennlig retning.2.1 Målsettinger og virkemidler i klimapolitikkenSV mener målsettingene i klimapolitikken må byggepå vitenskapelige beregninger av hvor store globaleutslippskutt som må til for å nå togradersmålet. Enrettferdig internasjonal byrdefordeling må ligge tilgrunn for disse kuttene.SV arbeider for en internasjonal klimaavtale der allemennesker i verden likebehandles, ved at det settes etstrengt globalt utslippstak som sikrer en høy kostnadved å forurense og en landvis byrdefordeling for å oppnåmålet. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal værebasert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forpliktede rike landene med det historiske ansvaret, og definansielle musklene til å betale både for egneutslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land,og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter påinntekts– og velferdsnivå.I tråd med dette mener SV at Norges utslipp avklimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner tonnCO 2 -ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en40 prosent reduksjon fra 1990-nivå. Innen 2050 måNorge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tilleggtil disse nasjonale forpliktelsene må Norge bidrainternasjonalt med finansiering, teknologioverføringog mobiliserings– og informasjonsarbeid som redusererklimagassutslippene i utviklingsland.Dersom vi legger dette til grunn for Norges klimapolitikk,vil det være styrende for planlegging av all virksomheti samfunnet. Vi må fra i dag ta en fast beslutning om atdet ikke bygges nye, store utslippskilder, og det må leggeskonkrete planer for omstilling og rensing av utslippeneinnen alle sektorer. Utsetter vi en nødvendig omstillingvil det bli langt mer dramatisk og mye dyrere ågjennomføre de nødvendige utslippskuttene.SV mener målsettingene og de viktigste virkemidlenei klimapolitikken må lovreguleres. SV vil styrkeforurensingsloven og andre relevante lovverk forå sikre reduserte utslipp. Det må stilles krav omklimahandlingsplaner i alle kommuner og fylker, ogdet må sikres tilstrekkelig kompetanse til utarbeiding oggjennomføring av disse. SV vil arbeide for at det opprettesklimaseksjoner i alle aktuelle fagdepartement for å sikreinnsikt i klimakonsekvenser av sakene de behandler.Det skal lønne seg å leve miljøvennlig. SV arbeider derforfor en grønn omlegging av skatte– og avgiftssystemet.Reduksjon av utslipp kan oppnås gjennom satsing påmiljøteknologi, lovregulering av utslipp og prinsippetom at forurenser betaler. Grønne skatter og avgifterreduserer etterspørselen etter miljøfiendtlige produkter,øker konkurransekraften til miljøvennlige alternativer,og skaffer inntekter som kan brukes på miljøtiltak ogkompensasjon til lavinntektsgrupper. SV mener deler avinntektene fra grønne skatter og avgifter bør øremerkesdirekte til miljøformål, slik at for eksempel inntekter frarushtidsavgift brukes på kollektivtransport i sammeområde. Det er samtidig viktig å ivareta det fordelingspolitiskeperspektivet i skattesystemet. Fordeling og miljømå gå hånd i hånd for å sikre bred folkelig støtte formiljøpolitikken, og det må tas hensyn til konsekvensenefor lokal bosetting og sysselsetting. SV arbeider derfor foren grønn skatteveksling med fordelingsprofil, det vil si atmiljøskatter kompenseres i form av lavere skatt på arbeidfor de med lavest inntekt.Klimautfordringene gjør det nødvendig med en sværtrask og omfattende omstilling til et samfunn med laveklimautslipp. Stern-rapporten slår fast at omlag 1 prosentav global BNI må brukes til klimatiltak i årene framover,hvis man vil unngå langt større kostnader i framtiden. Enrettferdig byrdefordeling innebærer at de rike landene måbruke mellom 1,5 og 3 prosent av BNI. SV mener derfordet er nødvendig og ansvarlig å bruke deler av midlenei Statens Pensjonsfond til å gjøre større investeringer somvil redusere norske klimautslipp i framtiden. Samtidigmener SV at pensjonsfondet må få en sterkere klimaprofil.Det må stilles sterkere miljøkrav til selskapene fondetinvesterer i, og det må kun kjøpes statsobligasjoner iland som vil påta seg klimareduserende forpliktelser.En betydelig andel av oljefondet bør investeres i selskapersom driver med fornybar energi og miljøteknologi.Norge kan bli internasjonalt ledende når det gjelderfinansiering av klimavennlig teknologi og forskning.SV mener Norge, i tråd med Stern-rapportens anbefalinger,må sette av 1,5 – 3 prosent av sin årlige BNI til klimatiltak,inntil en klimaavtale som setter tak på utslippene i alleland er på plass. De første 100 milliardene bør settes av tilet internasjonalt forskningsfond som finansierer utviklingav klimavennlig teknologi på en måte som sikrer at tiltakkan gjennomføres raskt. Både stater, forskningsmiljøer ogbedrifter over hele verden skal kunne søke om midler.Hovedmålene for fondet må være å stimulere teknologiskutvikling og raskest mulig implementering avlavkarbonteknologier i utviklingsland og voksendeøkonomier. Norge bør også bidra sterkt til internasjonaltinformasjonsarbeid og global mobilisering motklimatrusselen.ÆÆSe også 6.3 «Forskning og høyere utdanning»Norge må gjennom teknologioverføring til fattige landbidra til mer klimavennlig økonomisk vekst. Ikke minstgjelder dette u-land med sterk vekst. Utvikling og miljøhenger nært sammen. SV mener miljørelatert bistand børutgjøre 15 prosent av norsk bistand. Norge må fortsette,og styrke, sin innsats for bevaring av regnskogen. Norgemå også bidra med bistand til dem som allerede rammesav klimaendringene.Det er etablert systemer for handel med klimakvoter.Det er viktig for Norge å ta del i utviklingen av slikesystemer, men ensidig tro på kvotehandel som virkemiddeli klimapolitikken kan føre til at nødvendige tiltak ogutvikling av ny teknologi utsettes. Kvotehandel vil førstvære et effektivt virkemiddel om det inngår som ett avflere tiltak i regionale og internasjonale avtaler mellomland. Forutsetningen er at landene setter klare utslippstakog har godt utviklede lov– og regelverk, som overholdes.Et alternativ til kvotehandel kan være en internasjonalCO 2-avgift. Kvotehandel mellom land med utslippsforpliktelser,som mellom Norge og EU-land, sikrerat utslippene reduseres på en effektiv måte. Kjøp avkvoter fra land uten utslippsforpliktelser bidrar tilpengeoverføring og miljøfokus i utviklingsland, mendet er klart at slike kvotekjøp ikke alltid bidrar tilutslippsreduksjoner. SV mener at slike kvotekjøp ikkemå brukes til å oppfylle Norges klimaforpliktelser,men bare til å fremme miljøfokus og overføre pengertil utviklingsland. SV vil at Norge skal gå lenger ennå oppfylle sine avtalte klimaforpliktelser. Dette vil vi gjøreved å investere og overføre teknologi til klimaprosjekteri sør, og ved å «kjøpe og brenne» kvoter innenfor dagensmangelfulle kvotesystem.2.2 En klimavennlig energipolitikkSVs visjon for energipolitikken er å gjøre Norgetil en miljøvennlig energistormakt. En storsatsing påenergisparing og energieffektivisering må være en viktigdel av denne omstillingen. Samtidig må oljeavhengighetenreduseres. En storstilt satsing på ny, fornybar energi vildanne grunnlag for en ny, miljøvennlig industriutviklingi Norge. I framtiden vil Norge også ha et stort potensialefor eksport av ren energi og energikrevende produkterprodusert med ren energi. Dette potensialet må byggesut samtidig som eksporten av fossil energi trappes ned.En kWh (kilowattime) spart eller gjenvunnet er bedre ogmer effektivt enn en ny kWh produsert. Norge er en storenergisløser, og har i dag et energieffektiviseringspotensialepå 20 – 30 TWh, det vil si energi tilsvarende om lagti gasskraftverk. Bygninger representerer mer ennhalvparten av dette sparepotensialet. Passivhus må blistandard for nye bygg i framtiden. Energi– og nettselskapermå gis insentiver til å investere i energisparing på lik linjemed ny produksjon og utbygging av nettet. Støtte tilenergieffektivisering og energiomlegging må styrkes.I tillegg finnes det et stort sparepotensiale i industrien,og i det å bedre kraftnettet og ruste opp eksisterendevannkraftverk. Det er også et potensiale på 5 – 10 TWhi energigjenvinning, hovedsaklig i industrien. Det målegges til rette for at energigjenvinning gjøres lønnsomt.Framtidens energikilder er ny fornybar energi som sol–,vind–, bølge–, tidevanns– og bioenergi og jordvarme.Norge har muligheter til å bli en storprodusent avmiljøvennlig energi. På samme måte som da Norgebygde opp vannkraftproduksjonen, og senere den norskeolje– og gassindustrien, må staten spille en sentral rollei utbyggingen av framtidens energikilder. SV mener statenbør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybarenergi i Norge. SV vil arbeide for en kraftig satsing påframtidsrettet forskning og utvikling av fornybar energiteknologi.Staten må etablere rammebetingelser som gjørdet lønnsomt å produsere ny fornybar energi i Norge.Norge har enorme potensialer for utbygging av vindmøllertil havs, og vil i framtiden kunne etablere utslippsfriindustriproduksjon og forsyne store deler av Europamed miljøvennlig energi. Utvikling av en norsk industriknyttet til havkraft avhenger av at vi også tar i bruk denvindkraftteknologien som er tilgjengelig i dag. SV vil4

Arbeidsprogram 2009-2013derfor også satse på landsbasert vindkraft. Utbygging avvindmøller på land må ta utgangspunkt i planer som ogsåtar andre miljøhensyn, basert på grundigekonsekvensanalyser. Det bør også utredes muligheter forå bygge bølge– og tidevannskraftverk i større skala.SV er for et felles grønt sertifikatmarked med Sverige.Fram til en slik ordning er på plass, må Norge ha støtteordningersom gjør det lønnsomt å bygge ut ny fornybarenergi.Strøm bør først og fremst brukes til lys, elektriskeapparater og næringsvirksomhet – ikke til oppvarming.For å redusere energibehovet, og for å gjøre folk flestmindre avhengig av strøm til oppvarming, vil SV at detgis mer til støtte til energieffektivisering og omleggingtil vannbåren varme og nye fornybare oppvarmingskilder.SV vil støtte tilrettelegging for økt bruk av bioenergii lokal– og fjernvarmeanlegg og utforme finansieringsordningersom bidrar til innføring av vannbåren varmei eksisterende bygninger.Med så mange gode alternativer, er det ingen grunn tilå fase inn fossil gass i oppvarmingssektoren. SV meneroffentlig støtte til bruk av naturgass uten bruk avCO 2-deponering skal opphøre. All fossil oppvarmingskal utfases og forbys innen 2013. Parallelt med dettemå støtteordningene for omstilling fra fossilt brenseltil fornybar varme bli bedre.SV vil arbeide for et rettferdig og klimavennlig prissystempå strøm som gjør det lønnsomt å spare på strømmen.Strømprisen skal være gradert etter forbruk. Dette vilgjøre at det høye luksusforbruket på strøm blir vesentligdyrere enn vanlig forbruk. Nettleien skal være rettferdig.SV vil fjerne fastleddet på nettleien slik at det er selvestrømforbruket folk betaler for. SV vil ha sterkereutjevning av nettleien. Dette bør skje gjennomkompensasjoner som gir prisreduksjon i distriktene.SV ønsker en bedring av nettkapasiteten fra Nord-Norge,og en styrking av nettet de stedene det er nødvendig for åoverføre ren vindenergi. Samtidig vil SV ivareta samenesbeiterettigheter for rein.SV mener det er viktig med et sterkt offentlig eierskapi energisektoren. Produksjon og distribusjon av energiskal i størst mulig grad være politisk styrt og offentligeid. SV vil opprettholde og sikre hjemfallsinstituttet forvannkraftressurser, og utvide hjemfallsinstituttet til ogsåå gjelde nye energisektorer. Når en ny konsesjonspolitikkfor havvindmøller legges må offentlig styring stå sentralt.Energiloven må endres med mål om økt prisstabilitet,dessuten bør oppdekkingsplikten gjeninnføres ienergilovgivningen. Det må vurderes å innføre en lokalnaturressursskatt slik at kommunen får en kompensasjonfor å bruke arealer på produksjon av ren energi.ÆÆFor mer om hjemfall og vindkraft, se 7.7«Energilandet»Økt bruk av kull, olje og gass er den viktigste årsakentil menneskeskapte klimaendringer. Forbruket av disseenergikildene må derfor fases ut. Norge må gjøre segmindre avhengig av olje og gass, og bidra til at nye,fornybare energikilder erstatter kull og olje internasjonalt.SV mener Norge må redusere oljeutvinningstempoetog oljeinvesteringsnivået, og vil ha utarbeidet en planfor en slik styrt omstilling. SV vil utsette tildelingen avnye letekonsesjoner til en slik plan er på plass. En redusertsatsing på petroleum vil bidra til å flytte kompetanse oginvesteringer over til næringer basert på ny fornybarenergi.SV mener enkelte sårbare havområder må sikres varigvern gjennom at de gjøres til petroleumsfrie områder.Petroleumsfrie områder er havområder vernet fra olje–og gassvirksomhet, der det heller ikke skal utføresgeologiske og petrofysiske undersøkelser, leteboringeller andre forberedelser til utvinning. Dette er nødvendigfor å sikre en god forvaltning av fiskeriressursene,verne verdifulle deler av norsk natur og bekjempeklimaproblemene. SV mener hensynet til en bærekraftigforvaltning av fiskeriressursene må gå foran ønsketom økt oljeutvinning i nord. SV mener blant annetområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samtMørekysten, skal gjøres til varig vernede petroleumsfrieområder. Norge skal arbeide aktivt for å sikre naturmiljøeti Arktis, og sørge for at Arktis får en like godmiljøbeskyttelse som områdene i Antarktis. Dette kan skjegjennom en internasjonal traktat som Antarktistraktatenog/eller ved at man bygger på prinsippene i Svalbardmiljøloven.SV arbeider for større åpenhet, innsyn og politisk styringi oljepolitikken. Vi mener staten må bruke sitt eierskapi StatoilHydro til å gjøre selskapet til et energiselskapfor framtiden, som satser på ny, fornybar energi.Utslippene i petroleumssektoren må reduseres kraftiggjennom en plan for elektrifisering av norsk sokkel.Petroleumssektoren må få rammebetingelser somgjør det mer attraktivt å gjennomføre klimatiltakpå installasjonene. Inntekter fra økt CO 2-avgift pånorsk sokkel bør øremerkes et fond som skal finansierestore elektrifiseringsprosjekter på installasjonene. Allenye utbygginger av olje– og gassfelt må baseres pålandbasert kraft eller klimanøytral kraftproduksjon,og det må være krav om nullutslipp til luft og sjø foralle igangsatte prosjekter. Elektrifisering av sokkelenmå dimensjoneres og tilrettelegges for framtidig brukmed tanke på vindmøller til havs.SV vil styrke oljevernbredskapen for å forebygge ulykkerog for å redusere helse– og miljøkonsekvensene av eneventuell ulykke. SV støtter desentraliserte modeller somden såkalte Finnmarksmodellen, hvor fiskerne er en aktivdel av beredskapen. Videre vil SV styrke den statligeslepebåtkapasiteten i hele landet, og styrke og oppdatereoljeverndepotene.SV mener ingen nye gasskraftverk må bygges utenCO 2-håndtering fra dag én. Samtidig må vi intensivereforskningen for å avklare usikkerhetsmomenterknyttet til CO 2-deponering. Infrastrukturen for slikCO 2-håndtering må drives av staten, mens kostnadenemå dekkes av brukerne gjennom en egen tariff. Bådepilot– og fullskalarensing ved Mongstad må fullføresi samsvar med tidsplanen. Gasskraftverket på Kårstø mårenses eller nedlegges. SV mener industrien må ta sin andelav reduksjoner i klimagassutslippene, og mener staten børinngå en avtale med industrien for å oppnå dette. Det skalogså lages en egen handlingsplan for CO 2-rensing av andrestore punktutslipp i forbindelse med de eksisterendegasskraftverkene i tillegg til industrien i Grenland.De store vassdragsutbyggingenes tid er forbi. Dennorske vassdragsnaturen er unik i verdensmålestokkog bør vernes. Vernede vassdrag må ikke gjenåpnesfor kraftutbygging. Vannforskriften, implementeringenav EUs vanndirektiv i Norge, legger opp til en helhetlig,økosystembasert forvaltning av vannressursene. Nyekonsesjoner og revidering av gamle konsesjonsvilkår måsamordnes med denne prosessen. Eldre vannkraftverk måmoderniseres for å gi større effekt, og overføringslinjenemå styrkes. SV er positive til mikro–, mini– ogsmåkraftverk, der de ikke kommer i konflikt med viktigenatur– og friluftsinteresser.Atomkraft slipper ikke ut klimagasser, men generererhøyradioaktivt avfall som må lagres i over 100.000 år.Atomkraft innebærer en risiko for ulykker med sværtalvorlige konsekvenser for mennesker og miljø, og forspredning av radioaktivt materiale som kan brukes tilatomvåpenproduksjon. SV mener Norge må arbeideaktivt for å få stengt atomkraftverkene i våre nærområder,og være en pådriver i arbeidet med å rydde opp iatomavfall. SV vil arbeide for en styrt avviklingav reaktoranleggene på Kjeller og i Halden. Det må gisstatlig økonomisk støtte til forskning og omstilling avdriften til ny kunnskapsbasert industriell virksomhet.2.3 En klimavennlig transportpolitikkSV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti årene.All økning bør gå til klimavennlig transport.Investeringer i jernbane og veier må fordeles rettferdigog tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land.Hovedmålet for SV er å gjennomføre en grønnmodernisering og klimaomstilling av norsk samferdsel.Den mest effektive måten å redusere klimagassutslippfra transportsektoren på, er å redusere samfunnetstransportbehov. SV vil arbeide for at all areal–og samfunnsplanlegging bidrar til å redusere transportbehovet.Den kommunale planleggingen må legge tilrette for at det blir enklest mulig for innbyggerne å nåjobb, skole og barnehage med minst mulig bilbruk,for eksempel gjennom sammenhengende og sikkert nettfor gående og syklende. SV vil ha en restriktiv politikkovenfor nye kjøpesentre. Sentrene skal etableres slik atdet fører til redusert bilbruk. Det er også klimapolitisknødvendig å forsterke satsingen på kortreist mat og øktregional selvforsyning av varer som er egnet for dette.IKT og bredbånd er grønne verktøy som bør utviklesfor å redusere reisebehov, effektivisere varetransportenog gjøre kollektivtransporten mer brukervennlig.En tredel av norske klimagassutslipp kommer fraveitrafikk, sjøtransport og luftfart. Transportsektorenhar økt sine utslipp med nær 30 prosent fra 1990 til2007 og har passert både industrien og olje– oggassnæringen som utslippskilde. Prognosene viser enytterligere vekst på mer enn 30 prosent om vi fortsettersom nå. Også lokale miljøproblemer gjør det nødvendigmed nye transportløsninger. Veitrafikken er en hovedkildetil svevestøv og står for 80 prosent av våreregistrerte støyplager. Vekst i biltrafikk vil legge beslagpå mye mer matjord på landet og arealer i byene ennvekst i kollektivtrafikk vil gjøre.SV arbeider for en helhetlig og langsiktig finansieringav samferdselsprosjekter, som gir forutsigbare rammerfor utbygging. Dette er ikke minst viktig i arbeidet medå planlegge og finansiere en helt nødvendig omleggingtil et mer klimavennlig transportsystem.SV vil gjøre jernbanen til et attraktivt og lønnsomtalternativ til bil– og flytrafikk. SV vil modernisereog utvide det norske jernbanenettet slik at toget bliret naturlig førstevalg for de fleste lange og mellomlangereiser i Sør-Norge. For å lykkes med dette vil SV etablereet høyhastighetsnett mellom de store byene i Sør-Norge,kombinert med en stor nærtrafikksatsing på jernbane.I kommende periode vil SV trappe opp investeringenei jernbanen til 10 milliarder kroner per år. SV ønskerogså en utredning av jernbane i Nord-Norge.I kommende planperiode vil SV prioritere å modernisereog utbedre jernbanenettet. Kapasitet og punktlighet bådefor persontrafikk og gods må forbedres gjennom fullføringav fjernstyring, tilstrekkelig med kryssingssporog fjerning av saktekjøringsstrekninger. I tillegg måtogsettene oppgraderes for å gjøre jernbanenkonkurransedyktig. Det betyr blant annet at alletogreisende bør tilbys nettilgang.De større investeringene må i første omgang konsentreresom nærtrafikk ved byene og fullføring av dobbeltspori intercity-trianglet. SV vil arbeide for å få gjennomførtde prosjektene partiet har prioritert i arbeidet medNasjonal Transportplan for perioden. Utbedringerog utbygginger av jernbanenettet må dimensjoneresog tilpasses kravene til et framtidig høyhastighetsnett.Antall reisende med fly mellom de store byene i Norgeer så høyt at flere strekninger ligger i europatoppen.Dette gir et grunnlag for å etablere et høyhastighetsnettmellom de store byene i Sør-Norge og Skandinavia.5

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 2: Klima og miljøSV vil starte utbyggingen av høyhastighetsnettet innen2015. Planlegging og vedtak om finansiering må gjøresi stortingsperioden 2009 – 2013, slik at det kan foretasprioritering av første strekning.Planleggingen må se høyhastighetstog som del av enintegrert og helhetlig kollektivløsning. Den må ta høydefor særnorske forhold, og må se på løsninger som gjørat høyhastighetstog også kan fungere som intercitytogi tettbygde områder. SV vil styrke det internasjonalesamarbeidet for å gjøre det enklere å reise med tog mellomland. SV vil følge opp Nordisk Råds vedtak om et tettsamarbeid for å bygge ut jernbane og andre klimavennligetransportløsninger mellom de nordiske landene.Med de klimautfordringer vi står overfor, må utslippenefra luftfarten i Norge reduseres. SV vil innføre en avgiftpå flyavganger som øremerkes byggingen avhøyhastighetsnett. Noe av inntektene må også brukestil å redusere prisene for flytilbudet på deler av Vestlandetog Nord-Norge. SV sier nei til en tredje rullebane påGardermoen og til flere rullebaner ved de øvrige storeflyplassene. I store deler av distrikts-Norge der jernbaneikke er et alternativ, vil SV arbeide for et godt flytilbudparallelt med at eksisterende busstilbud styrkes.Det fraktes i dag altfor mye gods på vei i Norge. Detteer lite miljøvennlig og skaper farlige situasjoner i trafikken.Målet må være at en større andel av godstransporten skjermed skip og jernbane, noe som krever opprustning bådeav jernbanenettet og havner, og at det legges til rette forløsninger som gjør et skifte mellom transportformerenklere.Kollektivtransporten skal være ryggraden itransportsystemet i byene og deres nærområder. SVvil styrke tilskuddene til kollektivtransport slik at denkan tilbys til konkurransedyktige billettpriser med godeovergangsbetingelser. Rimelig pris sammen med godfrekvens og fleksibilitet er grunnleggende for et godtkollektivtilbud. SV vil ha forsøk med gratiskollektivtrafikk. SV vil også arbeide for at studenter,elever, lærlinger og all ungdom under 20 år får tilbudom et kort som gir rimelige kollektivreiser. SV vil gi statligstøtte til systemer for parkering med skyss i kommunene.Organiseringen av lokal kollektivtrafikk er viktig forå lykkes med de politiske målene. Anbudssystemet bidrarikke til en bedret kollektivtrafikk, men fører til press påde ansattes lønns– og arbeidsvilkår. SV er derfor motanbudssystemet. Andre organisasjonsformer forkollektivtrafikk bør vurderes.SV vil prioritere kollektivnettet på bekostning av videreveiutbygging i byområder. Lokale veipakker bør erstattesmed regionale transportpakker som kombinerer offentligebevilgninger og eventuelt trafikantinntekter. Sliketransportpakker skal prioritere kollektivtrafikk oggang– og sykkelveier og inneholde tiltak som bidrartil redusert biltrafikk. SV vil arbeide for minimum endobling av den statlige belønningsordningen forkollektivtransporten i de store byene. I forbindelse medtildeling av statlige tilskudd vil SV stille som betingelseat byområdene innfører rushtidsavgifter, restriktivparkeringspolitikk eller andre tiltak som redusererbiltrafikken tilsvarende. En offensiv sykkelpolitikk skalogså belønnes. SV vil innføre miljøsoner i de største byeneder kjøretøy med høye utslipp har innkjøringsforbudeller må betale høye avgifter.SV vil innføre fordelsbeskatning av gratis parkeringsplasseri områder med avgiftsbelagt parkering, samt skattefritakfor kollektivkort gitt av arbeidsgiver. SV vil innføre fulltskattefradrag etter dokumentasjon for klippekort ogmånedskort for kollektivtransport.Kollektivtransporten i de større byene må gis klarefordeler i trafikken, slik at den får et konkurransefortrinnmed hensyn til tid. Når det planlegges nye bydeler eller6boligstrøk må det legges til rette for kollektivetransporttilbud. En mer miljøvennlig samferdselspolitikki byer og tettbygde strøk innebærer at kollektivtransportenog transportårene i større grad skal være et statligøkonomisk ansvar. Kollektivfelt skal ha større beskyttelseunder plan– og bygningsloven.Også i distriktene er det viktig med et godt kollektivtilbud.Mange steder er det likevel ikke noe alternativtil privatbilen, og satsingen på klimanøytrale drivstoffmå styrkes samtidig som framkommeligheten ogsikkerheten på mange veier må bedres. SV vil prioritereveibevilgninger i distriktene.Hurtigruta er viktig for samferdselen langs kysten, bådefor gods, lokale reisende og for turistnæringen. SV vilgå inn for fortsatt daglig hurtigrute.Ingen form for transport er så sunn og miljøvennlig somå gå eller sykle. Likevel reiser færre med sykkel i Norgei dag enn i 2001. SV mener det bør legges langt bedre tilrette for gående og syklende, slik at flere enn i dag kangå eller sykle til og fra jobb. Det må være klare planmålom gang– og sykkelveier i arealplanlegging, og alletettsteder med mer enn 5000 innbyggere bør ha en planfor et sammenhengende sykkelveinett innen 2010. SV vilarbeide for bedre veianlegg for sykkeltrafikk, og vil fritasykkel gitt av arbeidsgiver fra inntektsbeskatning. Vivil også sørge for at kollektivknutepunkter har egneparkeringsområder for sykler med beskyttelse for værog vind og tiltak for å hindre sykkeltyveri.Mindre bilkjøring gir lavere klimautslipp og mindre lokalluftforurensing. I tillegg til å lage bedre kollektivløsningervil SV gjennomføre tiltak som bidrar til å begrenseunødvendig bilbruk. SV vil innføre rushtidsavgift i de storebyene, og øremerke inntektene til bedre kollektivtransportfor reisende i samme område. SV vil arbeide for færreparkeringsplasser i bysentrene og gjøre forsøk medbilfrie dager i sentrum av de store byene.SV vil gjennom belønningsordninger, lover og avgifterbidra til omstilling fra fossile drivstoff til mer miljøvennligealternativer for bilkjøring. SV vil arbeide foret forbud mot salg av nye biler som utelukkende kangå på fossilt drivstoff senest fra 2015. I tillegg vil SV atNorge skal ta initiativ til et samarbeid med flere land omå gjøre det samme. Det må utarbeides en opptrappingsplanfor innfasing av nullutslippskjøretøyer, sominvolverer pålegg overfor bilimportører. Alle nyekjøretøy i offentlig virksomhet skal kunne kjøre påfornybare eller utslippsfrie energikilder fra 2010.Offentlige virksomheter må pålegges å utarbeide enkonkret plan for hvordan de skal få ned, og gradvis faseut, utslippene fra sin bil– og maskinpark. SV vil ha enforpliktende opptrappingsplan for etablering avladestasjoner på parkeringsplasser og på bensinstasjoner.Transnova bør styrkes betydelig, for eksempel medøremerkede inntekter fra drivstoffavgiftene. SV viletablere en belønningsordning der statlig virksomhetog kommuner gis støtte til å kjøpe inn elbiler ogplugg-inn-hybridbiler. Bevilgningene til forskning på,og utvikling og demonstrasjon av, klimavennligedrivstoff må økes.Det bør legges til rette for økt bruk av klimanøytraledrivstoff i marin sektor. For fergene som er ute påanbud bør det stilles krav om bruk av klimanøytraledrivstoff dersom dette er teknisk mulig, og klimaeffektskal tillegges stor betydning i anbudsrunder. Norge måvære en pådriver for å få på plass internasjonale avtalerfor regulering av utslippene fra skipstrafikken.Biometangass er den nære framtidens drivstoff for lokaltungtrafikk. Det må iverksettes tiltak som gjør at flerebusser kan gå på biometangass, blant annet bygging avflere biometangassanlegg.SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoffsom sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut overmatproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Nårdette er på plass vil vi vurdere ulike tiltak for å økeomsetningspåbudet for biodrivstoff i markedet.ÆÆFor den øvrige samferdselspolitikken,se 7.5 «Bedre infrastruktur»2.4 En miljøvennlig hverdagSV arbeider for at det skal være enkelt for vanlige folkå ta miljøvennlige valg i hverdagen. SV vil arbeidefor bedre merking og forbrukerinformasjon, slik atforbrukeren enkelt kan se hva en vare inneholder oghvordan den er produsert. SV vil begrense omfanget avreklame og arbeide for å redusere kjøpepresset, spesieltdet som er rettet mot barn og ungdom.ÆÆSe også 12.5 «Forbrukermakt»SV vil belønne privatpersoner som bidrar til å redusereklimautslippene. Miljøvennlige tiltak som bytte av oljefyr,tilknytning til fjernvarmeanlegg, kjøp av bil med alternativtdrivstoff og/eller partikkelfilter, bør kvalifisere til tilskudd,skattefradrag eller avgiftsreduksjoner.Som forbrukere utsettes vi daglig for stoffer som kan væreskadelige både for miljøet og for menneskers helse. I trådmed føre var-prinsippet vil SV arbeide for at ingen nyekjemikalier tillates før det er dokumentert at de ikke kanskade natur eller mennesker.Et resultat av tidligere tiders kjemikaliebruk er deponierog fyllinger som inneholder store mengder miljøgifter,blant annet hormonhermende stoffer som PCB.Målet må være å sikre at alt miljøgiftavfall håndterespå en forsvarlig måte, og at det ryddes opp i gamlegiftdeponier. Bevilgningene til opprydding ogovervåking av forurensende havner skal økes.Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å fremmemiljøvennlig produksjon og forbruk. En systematiskmiljøvennlig innkjøpspolitikk fra det offentliges sidekan bidra til å gjøre miljøvennlige produkter og tjenestermer lønnsomme, og til å fremme utvikling av ny og mermiljøvennlig teknologi.En miljøvennlig avfallshåndtering er et viktig tiltakfor å redusere norske klimautslipp og ta vare pånaturmiljøet. Den økende avfallsproduksjonen kanikke løses ved rydding, rensing og gjenvinning alene.SV vil styrke innsatsen for tiltak som begrenserproduksjonen av avfall og bidrar til ombruk.I tillegg må det legges til rette for materialgjenvinning,energigjenvinning og sikker sluttbehandling av avfallet.SV vil beholde dagens grunnavgiftsordning påengangsemballasje for drikkevarer.SV vil gjøre byene mer miljøvennlige. Parkanlegg skaperbåde gode offentlige rom, redusert biltrafikk og grønnelunger. SV vil bygge nye og rehabilitere eksisterendeparkanlegg.ÆÆFor økologisk landbruk, se 7.9 «Produksjon av mat»2.5 NaturmangfoldetDet er avgjørende at naturens rikdom av planter, dyrog andre organismer, samt leveområder og landskaper,sikres for framtiden. Dette forutsetter en bærekraftig oglangsiktig arealpolitikk for det landskapet som ikke ervernet. Det krever også at vi verner naturområder, bådei Norge og internasjonalt, med utgangspunkt i fagligeråd om vern og bærekraftig bruk.SV arbeider for at Norge skal være et foregangslandnår det gjelder å ta vare på sitt naturmangfold, og værei front når det gjelder oppfølging av internasjonale avtalerom naturmangfold. Norge har en rik natur og derfor etspesielt internasjonalt ansvar for vern av naturtyper ogarter hvor vi forvalter store deler av verdens gjenværendeforekomster.

Kapittel 2: Klima og miljøArbeidsprogram 2009-2013Det er ingen nødvendig motsetning mellom naturvern oglokal verdiskaping. SV arbeider for en vernepolitikk somsikrer viktige naturverdier, samtidig som det legges til rettefor å utnytte de mulighetene verdifull natur gir for lokalverdiskaping. SV mener naturmangfoldet og landskapetblir tatt bedre vare på hvis vernet i større grad utformesi samarbeid med de som berøres. Ved å sikre lokalmedvirkning kan dessuten konfliktnivået i vernesakerreduseres. Lokalsamfunn må også sikres innflytelse etterat vernevedtaket er gjort. Forvaltningen av vernedeområder må gjennomføres som del av en samlet nasjonalverneforvaltning med tydelige statlige retningslinjer.Forvaltningen skal skje i samarbeid med lokalsamfunnene,med et styrket virkemiddelapparat som sikrer bådeverneverdiene og bærekraftig naturbruk i og vedverneområdene.Nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområdergir grunnlag for ny lokal verdiskaping i form av grøntreiseliv. Nasjonalparker kan bli en viktig merkevare,men dette krever økt bruk av ressurser på markedsføring,og at nasjonalparksentrene styrkes. Forvaltningen avvernet må ikke være til hinder for verdiskaping, såfremtdenne ikke kommer i konflikt med verneformålet ellerreduserer verneverdiene. SV vil bidra til å utviklenaturbruksstrategier som respekterer både vernekvaliteterog lokalsamfunnets behov for verdiskaping. SV vil arbeidefor en fortsatt restriktiv politikk i forhold til motorisertferdsel i utmark. Hyttebygging og utbygging avturistanlegg må foregå slik at det tas hensyn til naturen,og må ikke gå på bekostning av leveområder for truedearter og sårbare naturtyper. SV vil arbeide for rikspolitiskeretningslinjer som bidrar til dette.ÆÆFor mer om miljø og næring, se kapittel 7«En framtidsrettet næringspolitikk»Vesentlige nasjonale og regionale natur– og landskapsverdierer truet av omfattende planer for kraftoverføringvia luftspenn. SV vil arbeide for et forvaltningsregime somsørger for at mer av kraftoverføringen skjer via kabel i jordog sjø. Det må åpnes opp for å i større grad kunne kreveanleggsbidrag for å dekke opp ekstrakostnadene fra desom utløser behovet for nye linjer.Arbeidet for å stanse utryddelsen av plante– og dyrearterinnen 2010 vil måtte fortsette på et høyt nivå. Aktiv brukav den nye naturmangfoldloven vil være sentralt i dettearbeidet. SV mener at denne loven skal gjelde både i sjøog på land. I tillegg legger SV vekt på kunnskapsbasertforvaltning, og vil derfor satse langt mer enn i dag påbedre kartlegging og økt kunnskapsnivå om det norskenaturmangfoldet.For å verne om naturmangfoldet i Norge vil SV arbeidefor å sikre levedyktige bestander av alle arter somnaturlig hører hjemme i Norge, blant annet ved å sikrede utrydningstruede artene. Skal de truede plante– ogdyreartene i Norges vernes om, må leveområdene sikres.Barskog og våtmarksområder er leveområder med spesieltrikt artsmangfold. I tråd med FNs mål arbeider SV forat minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes,forutsatt at de viktigste områdene for naturmangfoldsikres. Det er også viktig å sikre den inngrepsfrie naturen(såkalte INON-områder).40 prosent av de truede artene i Norge befinnerseg i kulturlandskap. Mange av disse artene er truetav ikke-bruk. For å verne om disse artene måkulturlandskapet pleies og holdes i hevd. Det viktigstetiltaket for å få til dette er et levende distriktslandbrukmed aktivt dyrehold, hvor tradisjonelle driftsformersom slåtteeng og beite i kystlynghei holdes i hevd.Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtselmå styrkes kraftig i årene framover.ÆÆSe også 8.5 «Kulturvern»SV arbeider for at Forsvaret ikke skal legge underseg nye naturområder. Det må i bruken av skyte–og øvingsfelt tas større miljøhensyn.Introduserte arter regnes som en av de største truslenemot miljøet, og Norge er i samsvar med internasjonaleavtaler forpliktet til å forvalte uønskede introdusertearter. Kongekrabben er ikke først og fremst en ressurs,men en potensielt svært skadelig art i vårt økosystem.SV vil forvalte kongekrabben som en uønsket introdusertart, og fritt fiske vil være et tiltak for å holde bestandenså langt nede som mulig. Det må også utarbeidesstrategier for å uskadeliggjøre andre fremmede artersom allerede er i Norge.SV går inn for økosystembasert fiskeriforvaltning. Detinnebærer at vi i større grad må ta hensyn til det marinemiljø og hindre at fiskeriene ødelegger korallområder,svampskoger og annen bunnfauna. SV vil arbeide forå etablere flere vernede kyst-/havområder langs kystenfor sikre trygge oppvekstområder, naturmangfold ogviktige referanseområder for forskning på våreforvaltningsregimer.Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre godeleveområder for villrein. Vi forvalter de siste flokkeneav den europeiske villreinen som tidligere fantes overhele Europa. Villreinen krever økt aktsomhet ifjellregionene i Sør-Norge, og at det utøves spesiellvarsomhet når det gjelder å iverksette tiltak som kanberøre leveområdene til villreinen.Villaksbestanden i mange vassdrag er truet. Ulikelaksesykdommer, oppdrettsnæringen, reguleringer avelver, sur nedbør og fremmede arter er blant de viktigsteårsakene til at villaksen står i fare for å dø ut flere steder.Nivået på kalking av vassdrag må fremdeles være høyt.Oppdrettsnæringen må stilles til ansvar for rømt laks.Det bør innføres forbud mot all form for fiskeoppdretti nasjonale laksefjorder.SVs mål er å sikre levedyktige bestander av de firestore rovdyrartene i norsk natur. Samtidig er det viktigat miljøvennlig kjøtt– og melkeproduksjon basert påutmarksbeite opprettholdes. Myndighetene, i samarbeidmed næringen, har ansvaret for å sikre at dennekombinasjonen kan være mulig.Norge har også et særskilt ansvar for å redusere pressetpå områdene i Arktis og Antarktis i form av overfiske,naturinngrep, forurensende aktiviteter som oljeutvinning,og opphopning av miljøgifter. Norge må være særlig aktivpå forskningssiden for å kunne ivareta disse områdene.Derfor må forskningskapasiteten i nord økes. SV vilarbeide for et internasjonalt forbud mot prioritertemiljøgifter.Fattige befolkningsgrupper er mest avhengige av naturensressurser, og rammes først og hardest ved tap av biologiskmangfold. Norsk handels– og utviklingspolitikk må derforbidra til å bevare det naturmangfoldet i fattige land.Bærekraft og vern av artsmangfoldet må legges til grunnfor all utnyttelse av genetiske og biologiske ressurser. SVgår imot forslag om å utvide patentrettigheter til å gjeldepatent på liv. SV ønsker et midlertidig forbud mot å dyrkegenmodifiserte planter i Norge og å importere genmodifisertfôr til fiskeoppdrett og landbruk. SV vil gjennom enrestriktiv håndheving av den norske genteknologilovenarbeide for å sikre bønders og forbrukeres rett til å velgeikke-genmodifiserte produkter i framtiden.Avskoging i tropiske strøk står for 20 prosent avverdens CO2-utslipp, samtidig er regnskogen blantjordas eldste og mest artsrike økosystemer, og vernav den er et internasjonalt ansvar. SV vil arbeide forat bevaring av naturmangfold, spesielt i utsatteregnskogsområder, gjøres til en prioritert oppgavei norsk utviklingspolitikk. Norge skal bruke minst3 milliarder kroner i året på å redde regnskog.I tillegg må all import av tropisk trevirke somikke er tilfredsstillende miljøsertifisert, forbys.ÆÆFor friluftsliv og allemannsrett, se 8.6«Idrett og friluftsliv»7

3. RettferdighetSV arbeider for et samfunn med små forskjeller i maktog ressurser. Arbeid til alle, et rettferdig skattesystemog en god offentlig velferdsstat er sammen med en sterkfagbevegelse og et utvidet demokrati den beste garantienfor et mer rettferdig samfunn. SV vil bekjempeprivatisering, velferdskutt og økt markedsmakt forå forsvare de beste sidene ved den norske velferdsmodellen.En mer rettferdig fordeling av godene handler først ogfremst om å gi enkeltmennesker økt frihet, men vi vetat samfunn med små økonomiske forskjeller og godefellesskapsløsninger er de mest produktive. Vanligefolks frihet er avhengig av felles styrke vunnet gjennomorganisering i for eksempel fagforeninger og andreinteresseorganisasjoner.ÆÆÆÆFor mer om retten til arbeid,se 5.2 «Full sysselsetting»For mer om velferdsstaten,se kapittel 4 «Velferd»3.1 Den økonomiske politikkenDe overordnede målene for SVs økonomiske politikker full sysselsetting, å styrke velferdsstaten, å bekjempeulikhet og å sikre alle i Norge trygghet for arbeid ogbolig gjennom ulike former for verdiskaping.Oljeformuen gir Norge store muligheter til å investerei et bedre samfunn. Skatt er likevel et nødvendigvirkemiddel for å finansiere offentlig velferd. SVarbeider for et rettferdig skattesystem, som bidrartil å utjevne sosiale forskjeller og ta vare på miljøet.ÆÆFor mer om skatt og miljø, se 2.1 «Målsettingerog virkemidler i klimapolitikken»Å dele godene innebærer at de som har mest og tjenermest må bidra mer til fellesskapet enn folk med lavformue og inntekt. Stor grad av sosial likhet er sværtpositivt for samfunnet, og styrker den tillit og solidaritetet godt samfunn bygger på. I løpet av den rødgrønneregjeringsperioden er skattesystemet blitt mer rettferdig,en rekke skattehull er tettet og inntektsforskjellene harblitt mindre. Likevel er det fortsatt behov for en radikalendring av skattesystemet for å sikre mer omfordeling,særlig gjennom høyere beskatning av de som tjener påandres arbeid gjennom høye kapitalinntekter ogaksjeutbytte. SV arbeider derfor for mindre lønnsforskjellerog for skatteendringer som redusererforskjellene. Endringene må ikke gjøre det ulønnsomtå gå fra trygd til arbeid.SV vil ha en aktiv motkonjunkturpolitikk, hvor detoffentlige øker sin økonomiske innsats i nedgangstider forå skape sysselsetting og bærekraftig vekst. I oppgangstidermå staten føre en aktiv politikk for å sikre at det finneskapasitet i økonomien til viktige investeringer i offentligsektor. Skattepolitikken er et slikt redskap for å overførekapasitet.SV vil i den kommende stortingsperioden foreslå videreomlegginger i skattesystemet for å sikre mer rettferdigfordeling, oppfordre til mer miljøvennlig atferd ogaktivt sikre finansiering av velferdsstaten. SV vil derfori nedgangstider ikke øke skattenivået, men heller økebruken av oljepenger over offentlige budsjetter. I periodermed velstandsvekst vil SV øke det samlede skattenivåetfor å sikre satsing på prioriterte velferdsoppgaver somutdanning, helse, eldreomsorg og satsing på offentliginfrastruktur.SV vil senke inntektsskatten for lavtlønte gjennom høyerebunnfradrag og redusert marginalskatt, og finansiere detteved å øke skattene for de mest formuende med de størstearbeids– og kapitalinntektene. Folk som tjener undergjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermesmot inntektsskatteøkninger.SV vil skattlegge verdipapirhandel, og vil derfor innføreen avgift på børstransaksjoner.SV vil at rederiene skal betale overskuddsskatt på liklinje med andre næringer, og vil samtidig arbeide foret internasjonalt rederiskatteregime.SV vil fortsette miljøomleggingen av skattesystemet forå støtte opp under miljøvennlig atferd og finansiere tiltakfor et bedre miljø.SV vil jobbe for et enkelt og forståelig skattesystem, utenkompliserende elementer og unntaksregler som gir hulli systemet og motiverer til skattetilpasning ogskatteunndragelse.Svart arbeid, hvitvasking av penger, korrupsjon ogskatte– og avgiftsunndragelser er tyveri fra fellesskapet.SV vil styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.3.2 Den økonomiske krisenDen globale økonomiske krisen er et resultat av etøkonomisk system basert på overforbruk av ressurser,manglende demokratisk styring og for sterk tro påmarkedet. Krisen er skapt av markedsliberalistiskereformer drevet frem av høyresiden. Høyresidens politikkhar gitt uansvarlige investorer, spekulanter og banker stortspillerom for sin grådighetskultur. Dette har destabilisertøkonomien og til slutt utløst krise. Samtidig harnedbygging av offentlig sektor og svakere reguleringav arbeidsmarkedene i flere land gjort verden mersårbar for krisen.Det er derfor tid for en helt annen kurs i den økonomiskepolitikken. Et sterkt offentlig eierskap og en omfattendevelferdsstat fungerer stabiliserende og gir økt trygghet forfolks arbeid, bolig og velferd. Det trengs derfor en varigstyrking av det offentliges andel av vekst og verdiskapingi samfunnet vårt. Dessuten må krisen møtes av en aktivmotkonjunkturpolitikk, hvor det offentlige gjennomførertiltak som kan øke sysselsettingen som et ledd iomstillingen til et miljøvennlig næringsliv.Kampen mot arbeidsløshet er en hovedoppgave forSV. Stabilitet er et viktig mål i SVs økonomiske politikk.Det krever økt styring og regulering av finanssektoren.Finansielle verktøy som oppmuntrer til spekulasjon ogfungerer destabiliserende må forbys eller sterkt begrenses.Regnskapsregler må gjennomgås for å unngå at verdierblåses opp, og kontrollen med revisjon og kredittvurderingsbyråermå styrkes. SV vil arbeide forat banksektoren fungerer stabiliserende på økonomien.Det må stilles strengere krav til bankene knyttet tilkredittvekst og kapitalbeholdning. Et sterkere statligeierskap i forretningsbankene og opprettelsen av egnestatlige banker kan også virke stabiliserende. Økonomiskstøtte til bankene må betinges av økt statlig eierskap.Slikt eierskap må være varig.SV mener det må være sterk politisk kontroll overpengepolitikken for å sikre hovedmålene om høysysselsetting, stabil produksjon og om å unngå forhøy inflasjon. Verdens sentralbankers pengepolitikkhar bidratt til å utløse finanskrisen, blant annet medfor lave renter over for lang tid, noe som har ført til altfor stort utlån. For å sikre at pengepolitikken fungererstabiliserende, og for å unngå at pengepolitikken bidrartil nye finanskriser, må både pengepolitikkens mandatog ansvarsforholdene mellom Norges Bank ogregjeringen vurderes.ÆÆÆÆFor mer om internasjonal økonomi,se 11.4 «En regulert verdensøkonomi»For mer om marked og demokrati,se 12.7 «Mindre marked, mer frihet»3.3 Kamp mot fattigdomI et rikt land som Norge handler det å være fattig i storgrad om påført skam, ufrihet og utestenging fra samfunnet,noe som rammer barn særlig hardt. Fattigdom, sykdom,sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper girnoen barn dårligere utgangspunkt enn andre. Disse barnahar rett til hjelp fra samfunnet, men mange av dem får detikke i dag. De må bli sett og få hjelp så tidlig som mulig,og de må prioriteres høyt. Dette må bli et tydelig ansvarfor alle som jobber med barn, og barnevernet må få størreressurser og myndighet for å kunne følge opp dette.Kontantstøtten må fjernes for å sikre at foreldre med dårligråd ikke taper økonomisk på å ta imot barnehageplass.Ved å bruke ressurser på barn som har en vanskelig startpå livet, tar vi tak i det grunnleggende problemet – i stedetfor å forsøke å reparere problemene i etterkant. Dette ernødvendig for å løse fattigdomsproblemet på sikt.SVs mål er å avskaffe fattigdommen. En politikkfor lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller ogen sterk velferdsstat er den mest effektive måten åbekjempe fattigdom på. I tillegg må det føres en politikkfor inntektssikring for de som ikke har muligheten til åfå arbeid.ÆÆFor internasjonal fattigdomsbekjempelse,se kapittel 11 «Fred og solidaritet»Reduserte økonomiske forskjeller gir færre fattige, ogskattesystemet må bidra til dette. God kvalitet på offentligevelferdsgoder gjør at konsekvensen av å ha lite pengerblir mindre alvorlig, fordi velferdstjenestene dekker viktigebehov og forebygger utestenging. Det er avgjørendeå sikre lave egenandeler på disse tjenestene. SV mener ategenandeler er skatt på sykdom og mener at det må regnesmed når det samlede skatte– og avgiftsnivået vurderes.SV vil arbeide for lavere egenandeler.SV vil arbeide for bedre kvalitet i attføringsarbeidet ogvarighet på tiltakene som gjør at flere vil lykkes i bådeå få og beholde arbeid. SV vil holde nivået påarbeidsmarkedstiltak høyt selv når arbeidsløsheten erlav, sikre individuelt tilpassede opplegg og gi sikkerhetfor økonomiske rettigheter i omstillingsperioder.Enslige forsørgere er en gruppe som ofte sliter tungtøkonomisk. Av Norges 2,1 millioner husstander er40 prosent bestående av én person, og i en fjerdedel avfamilier med hjemmeboende barn er det bare én forsørger.SV vil fortsette arbeidet med disse utfordringene, ogta initiativ til forbedringstiltak for alenebeboeres ogaleneforsørgeres økonomiske situasjon ved hjelp avøkt bostøtte, skattetiltak og/eller differensierte avgifter.De som av ulike årsaker i kortere eller lengre tid ikke kanforsørge seg gjennom ordinær arbeidsinntekt, må sikresoffentlige ytelser som er så høye at de ikke fører tilfattigdom. Den vedtatte opptrappingen av minsteytelsenei folketrygden til 2 G (to ganger grunnbeløpet ifolketrygden) må gjennomføres, og nivået påminsteytelsene må etter dette som et minimum følge dengenerelle velstandsutviklingen som et bidrag til størregrad av utjevning. Ulike tiltak mot fattige barnefamilier måprioriteres, og SV vil arbeide for en ordning med garantertminsteinntekt med utgangspunkt i både folketrygdensminsteytelser og den økonomiske sosialhjelpen.SV vil innføre nasjonale minstesatser for sosialhjelp basertpå reelle beregninger av levekostnader, og klagerretteni sosialtjenesteloven på området stønad til livsopphold måstyrkes. Det er et mål at alle sikres inntekt, trygdeytelserog /eller stønad til livsopphold ut over den til enhver tidrelativ fastsatte fattigdomsgrensen. De nasjonale satsenefor sosialhjelp må justeres i takt med lønnsutviklingen forå unngå at de som har minst å rutte med sakker ytterligereakterut i forhold til andre. Sosialtjenestelovenskvalifiseringsstønad og tilbud om kvalifiseringsprogramer et egnet virkemiddel til avklaring mellomarbeidslivstilknytning og eventuelle folketrygdrettigheter8

Arbeidsprogram 2009-2013for den enkelte. SV mener det må bli enklere å kombinerearbeid og trygd.Nivået på minsteytelsene i folketrygden er i dag så lavtat en del mennesker som lever på trygd må ha sosialhjelpi tillegg. Alle trygdeordninger og barnetillegg må væretilstrekkelige for å leve et verdig liv. Barnetrygd ogbarnebidrag skal ikke trekkes fra sosialhjelpsatsene.SV mener det bør være en tydelig lavinntektsprofil påtrygdeoppgjørene, der minstepensjonen og ytelsene tilunge uføre prioriteres.NAV-reformen er nå i en gjennomføringsfase. SV vil sikreat denne viktige velferdsreformen når de målsettingenesom ble satt ved innføringen. Reformen må sikres en sterkstatlig oppfølging i forhold til organisering og ressursbruk.Etaten må tilføres tilstrekkelige ressurser til å videreutvikleorganisasjonen gjennom kompetansebygging og fagligutvikling blant de ansatte. Målet er raskere saksbehandlingog tettere oppfølging av hver enkelt bruker.SV vil etablere en ordning med Velferdsombud som kandekke hele helsetjenesten, sosialtjenesten og NAV.Høy gjeld er en viktig årsak til fattigdom. SV vil innføreet gjeldsregister og forsterke bankenes frarådingsplikt vedutlån av store pengesummer. Skriftlighetskravet i lovverketmå utredes med tanke på en mulig skjerping, slik at manfår en tenkepause i forbindelse med opptak avforbruksgjeld. Det må legges flere begrensninger påmuligheten for aggressiv markedsføring av forbrukslån,og begrensninger på adgangen til videresalg av gjeld. Enordning der skyldneren gis forkjøpsrett ved overdragelseav fordringer må utredes, og inkassogebyrene måreduseres. Ulike offentlige tvangsinnkrevingsordningeropererer med ulike satser for livsopphold, det vil si beløpetgjeldsofferet har å leve for etter at kreditor har fått sitt.Det bør være en offentlig instans som har ansvaret forulike tvangsinnkrevingsordninger, og satsene forlivsopphold må bli mer like.Mennesker uten arbeid og inntekt befinner seg oftei en avmaktssituasjon og har få muligheter til å deltai samfunnsdebatten og ivareta sine interesser. SV vilbidra til å styrke de fattiges organisasjoner, og arbeidefor bedre systemer for brukermedvirkning både påindivid– og systemnivå.De som har størst behov for sosiale ytelser er de som minstkjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovetknytter seg i stor grad til lovgivning som skal sikreutjevning i samfunnet. Rettshjelpstilbudet bør være endel av velferdssystemet og et viktig redskap for å sikrerettigheter og rettssikkerhet for alle.ÆÆFor sosial ulikhet og helse, ruspolitikk og forebygging,se kapittel 4 «Velferd»3.4 En pensjon å leve avFolketrygden er grunnlaget for en trygg og meningsfullalderdom og en bærebjelke i den norske velferdsstaten.SV arbeider for et pensjonssystem som sikrer alleinnbyggere en pensjon å leve av, og bidrar til å utjevneøkonomiske forskjeller. SV mener folketrygden skaldrives og styres av det offentlige, og vil gå imot alleforslag til privatisering.SV mener det norske pensjonssystemet etter pensjonsreformeni for liten grad tar vare på folk med laveinntekter, og i for stor grad stimulerer til privat sparing.SV er fortsatt mot kutt i framtidige pensjoner, fordi slikekutt vil forsterke disse problemene. Det vil i framtiden blinødvendig å gjøre endringer i pensjonssystemet, som retteropp fordelingsproblemene pensjonsreformen skaper.SV ønsker et ytelsesbasert pensjonssystem, og vilgjeninnføre besteårsregelen. Pensjonsutbetalingene måreguleres i samsvar med den generelle lønnsutviklingen.SV vil øke pensjonsopptjeningen under omsorgs–og foreldrepermisjon.AFP er sliternes mulighet til en best mulig avgang frayrkeslivet. SV vil gå mot alle forslag til svekkelser avAFP-ordningen, og forsvare muligheten til å gå av ved62 år. De offentlige tjenestepensjonene må videreføres pålike høyt nivå som i dag. SV vil arbeide for en samordningav pensjonskassene for tjenestepensjon i privat sektor,og sikre arbeidstakerne større innflytelse over hva slagstjenestepensjonssparing bedriften velger.SV vil innføre pensjonsopptjening for studenter.Pensjonsrettighetene til innvandrere med kort botidi Norge må sikres.3.5 En sosial boligpolitikkRetten til bolig er en menneskerett. SV vil foreslå ågrunnlovsfeste retten til bolig. SV mener det er på tideå gjenreise den sosiale boligpolitikken. Sentrale virkemidlermå være en sterk husbank med politisk styrt rente,lånerammer til å drive motkonjunkturpolitikk og høygrad av fastrente for å stabilisere boligprisene. Et stortikke-kommersielt lavinnskudds– og utleieboligmarked derboligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadenehar en viktig rolle, sammen med en langt sterkere politiskregulering av utleiemarkedet, er andre viktige virkemidler.SV vil sette i gang en storstilt sosial boligbygging, medvekt på ikke-kommersielle utleieboliger og studentboliger.Et sentralt virkemiddel må være at boligtilskuddene økes.SV mener det må lages en lov om ikke-kommersielleleieboliger. Det må satses sterkt på å bygge utleieboligerog studentboliger på ikke-kommersiell basis. I tilleggmå det legges til rette for bygging av prisregulertelavinnskuddsboliger.For å sikre at flere med lav eller usikker inntektskal kunne kjøpe bolig, må flere få boligtilskudd dertilskuddet tilbakebetales ved salg, og flere må få startlån.SV vil videreutvikle startlånordningen med fleksibelavdragstid, slik at flere får muligheten til startlån, og vivil endre vilkårene for låneordningen slik at også studenterfår adgang til den.For å sikre flere innpass på boligmarkedet, vil SV skapeen ny sektor for prisregulerte boliger. Kommuner, stat ogboligsamvirkene må ta ansvar for bygging av langt flereboliger med lave innskudd og pristak ved videresalg. Folkkan også gjøres mindre utsatt for markedssvingninger hvisdet gjøres mer lønnsomt å ha fastrentelån som norm vedboligkjøp.Et sterkere husleievern må innføres, med husleietvistutvalgalle steder hvor det finnes behov for det. Boligprisenemå stabiliseres gjennom en stabil boligbygging vedHusbankens hjelp, og ved å gjøre det mer lønnsomt forfolk å velge fastrentelån ved boligkjøp. Husbankenstiltak for utvikling av gode bomiljøer og opprustningav eksisterende boligmasse må styrkes. Særlig viktiger opprustning av standarden for ikke-kommersielleutleieboliger og boliger i områder hvor det er fare forforslumming.Å ha et eget hjem er helt sentralt for å mestre ulike deler avlivet. Svært mange bostedsløse har rusproblemer, psykiskelidelser eller andre, sammensatte problemer. Den rødgrønneregjeringen har styrket bostøtteordningen betydelig. Denskal fortsatt utvikles som et fordelingsverktøy for å styrkeøkonomien til folk som har lave inntekter og høyeboutgifter.I flere av de store byene lar eiendomsspekulanter boligerstå tomme og forfalle gjennom flere år, slik at de senerekan rives. SV vil foreslå at det skal bli lovlig å bebo hussom er regulert til boligformål, men som ikke har værti bruk de siste årene. SV vil utvide den kommunaleekspropriasjonsretten til boliger eid for næringsformålslik at denne bebyggelsen kan benyttes til samfunnsnyttigeformål. SV mener kommunene må få mulighet til å påleggevedlikehold.Kommunen har ansvar for gjennomføringen avboligpolitikken. SV mener kommunen må sikresgunstige lån til strategiske tomtekjøp, og tilskuddtil å kunne delta som en aktiv part i områdeutvikling,byfornyelse, universell utforming og miljøprosjekter.SV mener at framtidig boligfeste må forbys, og at boligerpå festet grunn skal kunne innløses til en rettferdig pris.Vi vil ikke avvikle tomtefesteinstituttet for fritidsboliger,under forutsetning av at avgiftsnivået holdes på etakseptabelt nivå.9

Kapittel 4: VelferdVelferdsstaten er en forutsetning for å skape et mer rettferdigog solidarisk samfunn. Gode fellesskapsløsningergir enkeltmennesker frihet og trygghet. SV går derformot privatisering og konkurranseutsetting. Bare slikkan vi sikre et velferdssystem som tar hensyn til helebefolkningen, og bare slik kan folks innflytelse overutviklingen av velferden styrkes. SV vil ikke at kommersiellebedrifter, der formålet er overskudd, skal utføre viktigevelferdsoppgaver. De skal utføres enten av det offentligeeller i et samarbeid med ideelle organisasjoner. SV gårmot å sette velferdstjenester ut på anbud.God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi.Mange av de viktigste velferdsgodene, sombarnehage, skole og omsorgstjenester, er det kommunerog fylkeskommuner som har ansvar for. Det er enklereå skape gode tilbud lokalt, fordi innbyggerne har størreinnflytelse over beslutningene. SV vil kjempe for en godkommuneøkonomi, da det er avgjørende for å skape etsamfunn med små forskjeller og et godt velferdstilbud.Manglende samsvar mellom oppgaver og ressurseri kommunene truer kommunal handlefrihet oglokaldemokrati. SVs mål er å sikre mer langsiktigeog forutsigbare rammer og sørge for at det er godtsamsvar mellom kommunens velferdsoppgaver og destatlige overføringene.De ansatte og deres kompetanse er den viktigste faktorenfor gode velferdstjenester. SV vil bidra til at stat, fylkeskommunerog kommuner ivaretar sine ansatte på en godog inkluderende måte. Ansatte skal ha gode lønns– ogarbeidsforhold, inkludert rett til etter– og videreutdanning,og rett til full stilling i stedet for en rekke deltidsstillingerinnenfor samme sektor. Det er stadig behov for endringerog omstillinger for å skape bedre velferdstjenester. Slikeendringsprosesser må utføres i samarbeid med de ansatteog deres organisasjoner. SV vil derfor støtte omstillingsprosessersom er gjort på initiativ fra de ansatte, somfor eksempel modellkommunene og pilotsykehusene.4.1. Gode velferdstjenester4.1.1 Forebyggende og helsefremmende arbeidLivsstilsfaktorer, ikke mangel på helsetilbud eller dårligorganisering av helseforvaltningen, fører til dødsfall ogredusert livskvalitet for mange mennesker i den vestligeverden. SV mener derfor det forebyggende helsearbeidetmå prioriteres langt høyere enn i dag, ikke minst for åbidra til reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper.Spesielt viktig er det å sørge for at helsestasjonen, skolenog barnehagen blir naturlig arenaer for å fremme godfolkehelse.4.1.2 Universelle helsetjenesterSV mener helsetjenestetilbudet skal være likeverdig for helebefolkningen uavhengig av den enkeltes bosted, alder ellerøkonomi. Utviklingen av tjenestene skal være underlagtfolkevalgt kontroll, slik at befolkningen selv kan væremed å bestemme hvordan tjenestene skal være. I dag eregenandelene på helsebehandling og medisiner for høyefor svært mange pasienter. For at alle skal ha lik tilgangpå behandling og medisiner vil SV arbeide for lavereegenandeler.SV vil foreslå at ungdom til og med 20 år skal få gratiskonsultasjoner hos fastlegen, tilsvarende det barn opptil 12 år får i dag.SV vil arbeide for et helhetlig tjenestetilbud bygget påsamhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.Slik kan vi oppnå at den syke får hjelp på det behandlingsnivåetsom er best for pasienten. Dette forutsetter envridning av ressurser fra spesialisthelsetjenesten tilprimærhelsetjenesten. SV vil foreslå en forpliktendeopptrappingsplan for primærhelsetjenesten. Kommunehelsetjenestenskal sikre befolkningen rask og god hjelp, ogogså bidra til å forebygge sykdommer før de oppstår.Barn og unge under 18 år skal få nødvendig helsehjelpinnen tre uker.Personer «uten papir» skal ha rett til medisinsk hjelp.Dette er viktig både for å sikre helsen for den enkelte,og for å beskytte andre mot smitte, for eksempel vedtuberkulose.SV vil styrke helsetjenesten i skolen og opprette flerehelsestasjoner for ungdom. Ungdomsservicekontorenemå styrkes.Helsestasjonene må utvides til barne– og familiekontorsom gir barn og familier en inngang til et tverrfagligkompetansemiljø for å styrke det forebyggende arbeidet.SV vil arbeide for at det opprettes egne krisesentre forbarn, som barna selv kan oppsøke, der de kan få hjelpog utredning.Barn som er utsatt for vold og overgrep blir ofte oversett.Det er for liten kompetanse på å se og høre barn som hardet vanskelig. SV ønsker at alle som arbeider med barn isin utdanning skal få økt kompetanse på barns reaksjonernår de blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.SV vil legge til rette for psykologisk lavterskeltilbud ikommunene for både barn, unge og voksne med psykiskeplager.Organdonasjon er i økende grad viktig for å redde livettil mange pasienter. Altfor mange må vente lenge på entransplantasjon, eller dør mens de venter på et organ. SVvil innføre et system med stille samtykke til organdonasjon,med mulighet for å registrere seg i et nei-register for desom ikke vil donere organer.4.1.3 Spesialisthelsetjenesten (sykehus)Norske sykehus holder høy kvalitet. Dagens organiseringav helseforetakene fører imidlertid til fravær av folkevalgtstyring, og til for tilfeldig prioritering. Økonomistyringener i for stor grad basert på markedsprinsipper. Den innsatsstyrtefinansieringa dreier virksomheten i retning av åvektlegge de oppgavene som «lønner» seg best, i stedetfor det som medisinsk sett er viktigst. Sykehusenesregnskapsform er for lite tilpasset offentlig sektor.Store lønnsforskjeller mellom offentlige og privatehelsetilbud, som alle er offentlig finansiert, fører til øktekostnader. I tillegg bidrar forskjellig avlønning mellomoffentlige og private helsetjenester til å undergrave detoffentlige tjenestetilbudet og vanskeliggjøre rekrutteringentil det offentlige helsevesenet. På mange sykehus brukes detdessuten store beløp til innleie av helsepersonell fra privatefirma. SV vil arbeide for at det offentliges bruk av privatetjenester reduseres kraftig.SV vil at sykehusene skal underlegges demokratisk politiskstyring. Foretaksmodellen må avvikles, og styringen avsykehusene må overtas av folkevalgte på nasjonalt ogregionalt nivå. Stortinget må vedta en nasjonal helseplansom tar stilling til overordnete prioriteringer ogansvarsfordeling. Ansvaret for driften i tråd medhelseplanen skal overføres til folkevalgte på regionaltnivå. Dette vil gi innbyggerne bedre muligheter til åpåvirke både sykehusstruktur og behandlingstilbud.Norske sykehus holder høy faglig kvalitet. Organiseringenav sykehusene må både ivareta behovet for spesialisering,og behovet for nærhet til befolkningen. SV vil styrke ogutvikle landets lokalsykehus. Lokalsykehusene må videreutviklestil å bli best på lidelser som mange menneskerhar, og på samhandling med kommunehelsetjenesten,blant annet gjennom ambulerende tjenester. Spesieltvil utfordringene i årene som kommer være knyttettil en økende andel eldre med sammensatte lidelserog livsstilssykdommer. Et kvalitetssikret fødetilbudmå være tilgjengelig for alle.Dagens helseforetakslov må erstattes av en forvaltningslov.Formålet i loven skal være at helseforvaltningen skaloppfylle målsettingene i den nasjonale helseplanen.Loven skal også slå fast at helseforvaltningen er et offentligansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører.Helseforvaltningen skal være en del av den offentligeforvaltningen.Økonomistyringen må endres. SV vil foreslå at dagensinnsatsstyrte finansiering fjernes og erstattes medavtalefestet rammefinansiering. I tillegg måregnskapsføringen endres slik at den blir den sammesom for annen offentlig forvaltning. I arbeidet med nyttfinansieringssystem bør det legges vekt på grep som kanstyrke førstelinjetjenestens rolle i helsevesenet og styremer av ressursbruken ut i kommunene. Det må innføreset offentlig, nasjonalt samordnet innkjøp av medisiner forå utnytte markedsmakten og få ned prisene på medisiner.4.1.4 Psykisk helsevernGjennom opptrappingsplanen for psykisk helse har flerefått behandling. Samtidig har antall personer som trengerhjelp blitt flere, slik at antall ventende har økt. SVvil styrke det psykiske helsevernet også etter atopptrappingsperioden er avsluttet, med spesiell vektpå tilbudet til barn og unge og til mennesker medrusmiddelavhengighet. Behandlingstilbudet til pasientermed spiseforstyrrelser er for dårlig. Tilbudet til dissepasientene må styrkes og tiltakene må videreutviklesog forskes på.For mange oppstår psykisk sykdom allerede i barndommen.Gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdomkan dette fanges opp på et tidlig tidspunkt. Skolehelsetjenestenog helsestasjonene bør derfor bygges ut. Ogsåvoksne må få et tilrettelagt lavterskeltibud for å forebyggealvorlige psykiske lidelser.Kvaliteten på behandlingstilbudet må styrkes. Pasientenemå få bedre oppfølging etter utskriving fra behandling.Samhandlingen mellom sykehus, distriktspsykiatriskesentre og kommuner må prioriteres. For å sikre enmer sammenhengende oppfølging vil SV vurdere omde distriktspsykiatriske sentrene skal organiseres underkommunalt psykisk helsearbeid.Det psykiske helsevernet må tilpasses den enkelteslivssituasjon. Det er behov for flere helsearbeideremed kompetanse på psykisk helse i kommunene.SV vil bidra til at psykisk syke med lav inntekt og ustabileboforhold gis tilbud om tilrettelagt bolig og arbeidsplass.Det må etableres flere bofellesskap for mennesker medutfordringer innenfor rus og/eller psykiatri. SV ønskerogså å opprette egne bofellesskap forbeholdt kvinneri forbindelse med behandling og rehabilitering.Brukerne må ha større innflytelse, ved hjelp av brukerstyrteaktivitets– og rehabiliteringstiltak. Brukermedvirkning skalvære det bærende prinsippet i organisering av tjenestene,og individuell plan må bli mer utbredt.SV vil foreslå at tilbudet om såkalt psykeambulanseetableres i alle helseregioner for å unngå bruk av polititil transport av psykisk syke når dette ikke er nødvendig.Bruk av tvang i psykisk helsevern preges av sosialeskjevheter. For å sikre at alle behandles likeverdig, vil SVforeslå en vurdering av tvangsbruken i psykisk helsevern.SV vil prioritere forskning på effekten av bruk avtvangsmidler og tvangsbehandling. I tillegg bør ansattefå undervisning i menneskerettigheter. Opplæringi menneskerettigheter må bli en del av utdanningenav personell som arbeider med psykisk helsevern.I mange familier holdes psykisk sykdom hemmelig fordidet er forbundet med skam, og barna strever for å holdepå familiehemmeligheten. Hjelpeapparatet må derfor følgebedre opp barn og unge som har foreldre med psykisksykdom. Psykiatritjenesten må melde fra til kommuneneshjelpeapparat når barn har psykisk syke foreldre slik atbarna får den oppfølgingen de trenger.10

Arbeidsprogram 2009-2013Det må bygges ut flere døgnplasser for psykiatriskakuttbehandling. I tillegg må det bygges ut fleredøgnplasser innen sikkerhetspsykiatri slik at innsattei fengsler kan få nødvendig behandling.4.1.5. Helhetlig helsevern for rusmisbrukereAlt for mange med rusproblemer får ikke hjelp.Helsevernet for rusmisbrukere har i for stor grad værtoverlatt til private, ideelle organisasjoner, og må styrkes.SV mener helsevern for rusmisbrukere er et offentligansvar. Dette er også den beste måten å sikre kvalitet ogkontroll med denne viktige tjenesten. SV vil foreslå entiårig forpliktende opptrappingsplan, slik det nå ergjennomført for psykisk helsevern. Planen må innebæreøremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i deregionale helseforetakene. I tillegg skal behandlingskøenevære fjernet i løpet av stortingsperioden ved at eksisterendetilbud utnyttes og nye behandlingsplasser opprettes medøremerkede midler.Alle med rusproblemer må få et raskt tilbud om avrusning,behandling uten opphold, samt oppfølging ogrehabilitering.Samarbeidet med de ulike aktørene må styrkes slik atbehandlingstilbudet blir bedre for personer som er psykisksyke og har rusproblemer.Mange pasienter får brudd i behandlingsforløpet. Oppholdmellom de ulike stadiene i oppfølgingen fører til at mangefaller ut av behandlingen. Rusavhengige som har vært tilbehandling, må få tett, individuelt tilpasset oppfølging.En slik oppfølging kan innebære skolegang,arbeidsmarkedstiltak, hjelp til å skaffe seg nytt nettverk,botilbud, fritids– og aktivitetstilbud og bistand medøkonomi. De som ikke har et sted å bo skal slippe å måttebo i hospits eller hybelhus.Rusavhengige i fengsler må sikres god oppfølging bådeunder og etter soning. Det bør etableres flere rusmestringsenheter.I tillegg må tilbakeføringsgarantien gjøresforpliktende.Rusavhengige må sikres et variert behandlingstilbud,herunder en økt satsing på medikamentfriebehandlingstilbud.Ventetida må reduseres for de som skal få behandlingmed metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistertrehabilitering (LAR). SV mener det skal ligge fagligekriterier til grunn for LAR-behandlingen. LAR-pasientermå sikres sosialfaglig oppfølging, og fastlegen må fåadgang til å skrive ut medisin mot heroinabstinenser.SV vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk medutdeling av heroin når et bedre beslutningsgrunnlagforeligger, etter at det regjeringsoppnevnte utvalgethar kommet med sin anbefaling.Også mennesker i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp,for eksempel gjennom lavterskelhelsetilbud, væresteder,arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp og andreskadebegren sende tiltak. SV mener sprøyterom er etviktig tilbud for å redusere overdosedødsfall og som leddi rehabiliteringen av rusavhengige.Brukermedvirkning er viktig for at kvaliteten påbehandlingen skal bli så god som mulig. Individuellplan må brukes i større utstrekning. Pasienten må ogsåha mulighet til å klage på ansvarsgruppa. Pårørende måsikres hjelp og veiledning. I dag vet vi for lite om hvaslags behandling som virker. SV vil derfor prioritereeffektstudier og sammenlignende studier både innenfortverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunaletjenestetilbudene.4.1.6 Rimelig tannlegeSV vil foreslå en tannhelsereform som innebærerat tannlegebehandling som er medisinsk nødvendigi størst mulig grad er underlagt de samme betingelsenesom sykehus– og legebehandling.SV vil begrense egenandelen til 2.500 kroner per år fornødvendig tannlegebehandling. Det tilsvarer egenandelstak2, som noe av tannlegebehandlingen går under alleredei dag.De som går jevnlig til tannlegen og har normalt godtannhelse vil med en reform betale omtrent det sammesom i dag, mens de som i dag ikke kontakter tannlege vilfå begrenset sine kostnader til 2500 kroner for nødvendigtannbehandling med en slik ordning.For en del grupper er det nødvendig at tannhelsetjenestener helt gratis. SV vil foreslå at ungdom opp til 23 år fårgratis tannhelsetjeneste.For å hindre for høye kostnader ved ordningen vilSV innføre prisregulering på tannhelsetjenester gjennomnasjonale takster, i kombinasjon med refusjonsavtalerfor tannleger som inngår i ordningen.Det er store geografiske forskjeller i det offentligetannhelsetilbudet. SV vil foreslå at den offentligetannlegetjenesten bygges ut, og at det innføres driftsavtalermed privatpraktiserende tannleger etter modellav privatpraktiserende leger med driftstilskudd. I tillegg vilSV innføre turnustjeneste for alle nyutdannende tannlegerpå samme måte som for leger.4.1.7. En trygg oppvekstBarn må gis trygge og gode oppvekstsvilkår og godemuligheter for lek og læring. SV vil øke innsatsen for barnog unge. Gjennom oppfølging av FNs barnekonvensjonvil SV styrke barn og unges rettigheter i alt lovverk.Forebyggende virksomhet på oppvekstområdet må styrkes.Dette gjelder både de positive tiltakene, som tilretteleggingav fritidstilbud, og tiltakene som skal forhindreomsorgssvikt eller overgrep.Som ledd i å forebygge vold i nære relasjoner og overgrepmot barn, vil SV styrke tilbudet av Åpen helsestasjon,tverrfaglig foreldreveiledning og barselgrupper.Ungdomsalderen er for mange en særlig utsatt tid og deter derfor viktig å bygge ut gode fritidstilbud. Dette kan foreksempel være kommunale ungdomsklubber der ungdommed uorganisert fritid kan bli stimulert til egenutviklingog inngå i et sosialt miljø uten kommersielt og annet press.SV arbeider for et barnevern som er åpent og som har tillit.Barnevernet må tilføres større ressurser enn i dag, og gjøresmer tilgjengelig og kompetent til å sikre barn og unge engod oppvekst. I Norge skal ikke ressursmangel føre til atbarn kan oppleve alvorlig omsorgssvikt eller overgrep utenat noen raskt griper inn. Det må legges til rette for et godtsamarbeid mellom barnevernet og andre etater og tjenester.Dette innebærer at det må på plass rutiner og systemer somsikrer at fagfolk melder fra til barnevernet når demistenker at barn utsettes for vold, overgrep elleromsorgssvikt. Å ikke melde fra er tjenesteforsømmelse.Barnevernet skal legge større vekt på forebyggende arbeid,og samtidig være et sikkerhetsnett for barn som trengeromsorg ut over det familien kan stille opp med.SV ønsker et langt sterkere offentlig grep rundtbarnevernsinstitusjonene. Barn som trenger oppholdi barnevernsinstitusjoner må slippe å bli kasteballer iet system bygd på anbudsprinspipp og tilfeldigheter.Barn og unges behov er for store til dette. Derfor måbarnevernsinstitusjonene organiseres gjennom forutsigbareavtaler mellom barnevernet og offentlige eide institusjonereller institusjoner eid av ideelle organisasjoner.Tilsynsfunksjonen av offentlige og privatebarnevernsinstitusjoner må styrkes.SV ønsker å sikre at barn og unge som lider underovergrep eller omsorgssvikt får den hjelpen de trenger.Dette gjelder barn og unge som er utsatt for seksuelleovergrep, kjønnslemlestelse eller press til ekteskap, ogbarn og unge som lider under omsorgspersoners brukav rusmidler, psykisk sykdom, fattigdom eller annet.SV ønsker derfor å styrke skolehelsetjenesten og densosialpedagogiske kompetansen i skolen og i det øvrigehjelpeapparatet for barn og unge.4.1.8 Den trygge alderdommenFolk i Norge lever stadig lenger. Det må derfor leggestil rette for at eldre som er friske og arbeidsføre kan bidratil samfunnet, ikke minst ved å delta i arbeidslivet så lengesom mulig. Samtidig må alle ha trygghet for at det finneset godt tilbud om omsorg og pleie den dagen man harbehov for det. Pleie– og omsorgstilbudet må også iframtiden være et offentlig ansvar.Mange eldre, syke og personer med funksjonshemmingopplever store mangler i de kommunale pleie– ogomsorgstjenestene. Dette skaper utrygghet, engstelse ogunødig lidelse både for den enkelte og for de pårørende.Økt levealder og økningen i antall eldre med til delsomfattende pleie– og omsorgsbehov vil føre til behov forbedre kvalitet i disse tjenestene i årene som kommer. Deter ikke minst behov for økt grunnbemanning innenomsorgstjenestene. SV vil styrke kommuneøkonomien slikat de ansatte får tid til å gi god pleie, omsorg og trygghet.En fleksibel omsorg med hjemmehjelp og hjemmesykepleie,omsorgsboliger og sykehjem, vil gi omsorg og pleie ut frabehov i flere faser i alderdommen. Gjennom reduksjon avdeltidsarbeid og utvikling av vakt– og turnuslister, må detvektlegges at de omsorgs– og pleietrengende må forholdeseg til færrest mulig personer.Mange beboere i kommunale institusjoner får mangelfullmedisinsk behandling, tilsyn og oppfølging. SV vil derforinnføre en minstenorm for legedekning ved norskesykehjem.Kravet til omsorgstjenestene øker stadig, ikke minst fordimålet er at brukerne skal kunne leve et så normalt liv sommulig. SV vil derfor foreslå at det utarbeides konkreteetter– og videreutdanningsprogrammer for ansatte iomsorgsyrker i alle kommuner og i staten. Dette er ikkeminst viktig for å få en flerkulturell omsorgstjeneste. I daghar en tredel av de ansatte ikke helsefaglig bakgrunn.Disse bør få tilbud om å bli kvalifisert omsorgspersonell.I dag er det for få menn som arbeider i omsorgstjenestene.Flere menn i omsorgstjenestene vil bidra til enomsorgstjeneste som er bedre tilpasset brukernes behov.4.2. Universell utforming og tilgjengelighetSV ser på arbeidet for universell utforming som en kampfor rettferdighet og frigjøring. Målet må være at ingensamfunnsskapte hindringer fører til diskriminering ogufrihet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i dereshverdag. Universell utforming må være et grunnprinsippi all samfunnsplanlegging, slik at mennesker med nedsattfunksjonsevne sikres lik rett til bolig, ferdsel, utdanningog deltakelse i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig.Kollektivtransport, utearealer, skoler, arbeidsplasser,tekniske løsninger, tjenester og informasjon må kunnebrukes av alle innbyggere, og være til hjelp, ikke til hinder.SV ser den nye diskriminerings– og tilgjengelighetslovensom et viktig framskritt i arbeidet for full likestilling formennesker med nedsatt funksjonsevne. Loven må følgesopp med midler og forpliktende tidsfrister i forhold tiluniversell utforming av eksisterende bygg, utearealer ogtransportmidler. Likestillings– og diskrimineringsombudet11

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 4: Velferdog -nemnda må tilføres tilstrekkelig ressurser ogmyndighet for å føre tilsyn med loven.Prinsippet om universell utforming må legges til grunnfor alle velferdsordninger, slik at tilbudet tilpasses etterbrukerens behov. Egenandeler på velferdsordninger skalikke føre til ekstrakostnader for mennesker med nedsattfunksjonsevne.Det må stilles krav om at minst 30 prosent av nye boligerbygges universelt utformet, og Husbankens ordningerfor flere tilgjengelige boliger må styrkes. Den øvreinntektsgrensen for bostøtte bør heves for personermed funksjonsnedsettelse.SV mener det bør være dyrt å diskriminere og billig åinkludere. Vi vil bedre muligheten til å kombinere arbeidog trygd, og gi tilskudd til arbeidsgivere som legger tilrette for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne.SV mener positiv særbehandling av de med nedsattfunksjonsevne er et nødvendig virkemiddel for å motvirkediskriminering på arbeidsmarkedet. Det offentlige bør gåforan i dette arbeidet.Yrkesrettet attføring må tilpasses den enkeltes behov ogmuligheter. Ordningen med brukerstyrt personlig assistentbidrar til vesentlig heving av livskvaliteten, og må styrkes.Transportordningen for mennesker med nedsattfunksjonsevne må få nasjonale retningslinjer ogfinansiering. SV mener aldersgrensen på 26 år forhjelpemidler til trening, aktivisering og stimulering måfjernes.Retten til utdanning må gjelde for alle. Alle skoler,høyskoler og universiteter skal ha universelt utformedebygg og anlegg, og elever og studenter skal ha rett tiltilpasset undervisning og tilrettelagt eksamen.SV mener Norge bør gå foran som et internasjonaltforegangsland når det gjelder oppfølging avFN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsattfunksjonsevne. Mennesker med funksjonsnedsettelse måbli en integrert målgruppe for norsk bistand.ÆÆ Se også 5.2. «Full sysselsetting», 6.2.6 «Fellesskolen– lik rett til utdanning», og kapittel 8 «Kultur ogidrett»4.3. KriminalpolitikkEn god politikk for forebygging er det viktigstevirkemiddelet mot kriminalitet. Når det begås lovbrudd,skal det reageres raskt. Det skal settes klare grenser ogstilles krav om at man må gjøre opp for seg. Ingen skaloppleve at de ikke blir ivaretatt etter at de har vært utsattfor kriminalitet. Straffereaksjonen må også i større gradbidra til at lovbryteren ikke begår nye straffbarehandlinger etter endt soning.SV vil bygge ut en helhetlig offer– og pårørendeomsorg.4.3.1. ForebyggingGode velferdstilbud som sikrer arbeid, tryggeoppvekstvilkår og et skikkelig botilbud, bidrar til åforebygge kriminalitet.SV arbeider for bedre samordning av lokalekriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). EnSLT-koordinator skal være ansvarlig for å koordineresamarbeidet mellom skole, barnevern, helse– og sosialetatog politi. Politi med kjennskap til nærmiljøet er viktig forå forebygge kriminalitet. SV vil jobbe for at det utvikleset tettere lokalt samarbeid mellom kommunene og politieti de lokale politirådene.Det er en klar sammenheng mellom alkoholforbruk ogvoldsbruk. SV vil arbeide for en restriktiv alkoholpolitikkog nasjonale retningslinjer for tidsbegrensninger avåpnings– og skjenketider.4.3.2. KriminalomsorgKriminalomsorgen må innrettes slik at tilbakefallsprosentenreduseres. Innsatte i norske fengsler må derforgis reell mulighet til å komme seg ut av kriminaliteten.Arbeidet med å gjøre soningsforholdene bedre måfortsette og de som løslates må få bedre hjelp.Soningen må være innrettet mot rehabilitering ogtilbakeføring til samfunnet. SV vil arbeide for atinnsatte får et helhetlig tilbud ved løslatelse gjennom entilbakeføringsgaranti. Garantien skal sørge for arbeid ellerutdanning. Den som løslates skal også få et sted å bo. I daghjelper frivillige organisasjoner løslatte fanger og gir demet fellesskap og en oppfølging etter soning. SV vil støttedette arbeidet. I tillegg er det viktig å gi kvinner et bedresoningstilbud.Mange innsatte har store rusproblemer. Dette er enviktig årsak til at de begår nye kriminelle handlingeretter soning. Det er derfor nødvendig å styrkebehandlings– og rehabiliteringstilbudet for innsatte ogdomfelte rusavhengige. SV vil også arbeide for økt brukav straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon, såkalt§ 12-soning.Vanlig fengselsstraff fører ofte til gjentakelse. Det er derforbehov for alternativer til vanlig fengselsstraff. Aktuellealternativer er samfunnsstraff, konfliktråd, ungdomskontrakter,promilleprogram, hjemmesoning medelektronisk kontroll og soning i institusjoner tilpasset denenkeltes hjelpebehov. SV vil arbeide for at det opprettesflere åpne soningsplasser. SV har som mål at ingen barnskal settes i fengsel. Det må opprettes tverrfagligesoningsalternativer for barn.Et godt helsetilbud og gode utdanningsmuligheter er viktigfor en bedre kriminalomsorg. Innsatte skal ha like godthelsetilbud og rett til utdanning som befolkningen forøvrig. SV vil foreslå at det utarbeides en ny veileder forfengselshelsetjenesten. I tillegg bør det gjennomføres etlandsomfattende tilsyn med fengselshelsetjenesten, medsærlig fokus på innsatte med rusproblemer og psykisksyke innsatte.En fengsling får store konsekvenser for den innsattespårørende. SV vil arbeide for at kriminalomsorgenlegger bedre til rette for at innsatte og pårørende kanopprettholde familierelasjonen ved fengsling, blant annetved å øke kvotene for besøk og telefonbruk. Det børetableres flere besøksleiligheter, og besøksrommenemå være barnevennlige.4.3.3. Politi– og rettsvesenSV vil styrke det lokale politiarbeidet for å få et nært ogsynlig politi. Politiet bør fortsatt være ubevæpnet. Politi–og fengselsvesen må forbli en offentlig oppgave og ikkeprivatiseres. Opptaket på Politihøgskolen bør økes, ogarbeidet med å rekruttere søkere med minoritetsbakgrunnmå forsterkes.Politiet har generelt høy tillit i befolkningen, menenkeltsaker har ført til at flere har satt spørsmålstegn vedpolitiets arbeid. SV vil derfor foreslå ordninger som sikrerat klager på dette blir fulgt opp på en skikkelig måte. Idette arbeidet vil vi vurdere forslagene fra utvalget somer satt ned for å gjennomgå klageordningene i politiet ogSpesialenheten for politisaker. SV vil opprette en uavhengiggranskningskommisjon for politisaker. Arbeidet for åbedre forholdet mellom politi og minoritetsungdom måintensiveres.Økonomisk kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon eret alvorlig problem. SV vil styrke arbeidet mot slikkriminalitet, blant annet ved å styrke rettsapparatet.4.3.4. JuryordningenDet pågår nå en drøfting om endring av dagens juryordning.SVs utgangspunkt er at lekdommere er viktigefor å sikre demokratisk kontroll med rettsapparatet.Dagens juryordning ivaretar best prinsippet om å blidømt av sine likemenn og -kvinner. I tillegg innebærerjuryordningen at jurister ikke får for stor makt overdomstolene. SV vil derfor forslå at dagens juryordningbeholdes, men at juryen skal begrunne sine avgjørelser.For å sikre at prinsippet om dømming av likemenn erreelt, bør lekdommere trekkes fra folkeregisteret. Etniskeminoriteter må sikres deltakelse i rettsapparatet, og børderfor kvoteres inn. Oppmøteplikt bør innføres, paralleltmed refusjon for tapt arbeidstid som gjør det mulig foralle å stille.En god juryordning er helt avhengig av at juryene blirbredt sammensatt. SV vil derfor arbeide for endringerbåde når det gjelder utvelgelse og godtgjøring som sikrerat jurymedlemmer skal komme fra alle lag av folket.4.3.5. Likhet for lovenDet offentlige har et særlig ansvar for å sikre ressurssvakegrupper effektiv tilgang på juridisk bistand. SV vil arbeidefor at den offentlige rettshjelpsordningen skal bli bedre,blant annet ved å utvide det saklige dekningsområdet.Dagens egenandeler og inntekts– og formuesgrenser måfjernes, og erstattes med et progressivt egenandelssystemder man ser på faktisk betalingsevne. For å nå ut til demsom har størst behov for rettshjelp, er det viktig medjuridiske lavterskeltilbud.For å sikre likeverdig behandling og at alle får den hjelpde har krav på, vil SV foreslå en gjennomgang avklageordningene i helse– og omsorgssektoren og i NAV.4.3.6. Vold og overgrepAlle som utsettes for vold, skal få den hjelpen de trenger.Den som utøver vold skal straffes, men også få hjelp tilendring. SV vil styrke hjelpetilbudet til voldsutøvere, blantannet ved at behandlingstilbud som Alternativ til voldog sinnemestringskurs videreutvikles og blir gjortlandsdekkende.For å bekjempe vold i nære relasjoner vil SV følge oppden vedtatte handlingsplanen. I tillegg vil SV arbeide foret helhetlig tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep,blant annet ved å foreslå at det opprettes Barnehus fleresteder. Oppfølgingen av og rettighetene til barn som erutsatt for vold eller vitne til vold må styrkes. For å økeengasjementet og kartlegge og koordinere kunnskapenom vold i nære relasjoner i kommunene, vil SV arbeidefor at det etableres lokale handlingsplaner mot vold inære relasjoner.Voldtektsutsatte skal ikke oppleve møtet med politi– ogrettsvesen som et nytt overgrep. Politi– og påtalemyndighetmå derfor ha ressurser og kompetanse til å etterforskevoldtektssaker og føre dem for retten. SV vil foreslå atpoliti og rettsvesen får styrket kompetanse når detgjelder avhør av barn i overgrepssaker. SV vil følgeopp voldtektsutvalgets forslag om egne kompetansehevingstiltakfor politijurister, statsadvokater og dommere.SV mener ofre for kriminalitet som blir tilkjent erstatning,skal få forskuddsbetalt erstatningen fra staten. Detinnebærer at ofrene ikke blir dobbelt skadelidendeav forhold hos den kriminelle.ÆÆSe også 9.3 «Menns vold mot kvinner»12

Kapittel 5: Arbeid til alleArbeid er en grunnleggende menneskerett. Full sysselsettinger en forutsetning for et godt og rettferdigsamfunn. Arbeidstakere må få større innflytelse oversin egen arbeidssituasjon. I tillegg må inntekten fra altheltidsarbeid være så høy at den gir alle mulighet til engod levestandard.Finanskrisen viser at markedsliberalismen truer folkstrygghet for arbeid og bolig. Offentlige reguleringerog eierskap har bidratt sterkt til at Norge ikke rammeslike hardt av krisen som land med en sterkeremarkedsøkonomi. SVs hovedmål i perioden er å sikrearbeid til alle, trygge de ansattes rettigheter og hindreutstøting fra arbeidslivet. De som i kortere eller lengretid står uten arbeid, må sikres gode offentligevelferdsordninger og tilbud om tiltak eller utdanning.5.1 Arbeid til alleFull sysselsetting innebærer at alle som ønsker det kan fåarbeid, og at heltid skal være en rettighet for menneskersom i dag jobber deltid.Kampen mot arbeidsløshet må ha høyeste prioritet iperioden. En aktiv statlig næringspolitikk må bidra til øktverdiskaping og til å trygge arbeidsplasser som er truet avden økonomiske krisen. De som faller utenfor arbeidslivet,må få tilbud om tiltak eller utdanning slik at de raskestmulig kommer seg i arbeid eller annen aktivitet.Behovet for arbeidskraft kommer til å øke i framtiden,ikke minst i offentlig sektor. Et mer menneskelig arbeidsliver et av de viktigste tiltakene for å få flere i arbeid. Ogsåinnvandring vil være nødvendig for å dekke behovet forarbeidskraft i framtiden. Omfanget av arbeidsinnvandringfra land utenfor EØS må avgjøres i samarbeid mellommyndighetene og partene i arbeidslivet. Norge bør ikkebidra til «brain drain» ved aktiv verving av kvalifisertefagfolk fra fattige land.SV vil styrke den lovfestede fortrinnsretten fordeltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Ved ledigarbeid skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sittarbeidsforhold til hel stilling. SV vil også foreslå å gifagforeningene forhandlingsrett og lokal konfliktrett isaker som gjelder utvidelse av deltidsstillinger.Personer med funksjonsnedsettelser og personer med etniskminoritetsbakgrunn diskrimineres på arbeidsmarkedet.Kvalifiserte arbeidssøkere blir ikke kalt inn til intervju ogmange er i praksis utestengt fra arbeidsmarkedet. I tillegghar mange problemer med å få et arbeid som samsvarermed kvalifikasjonene de har. SV vil arbeide for at dennediskrimineringen opphører, blant annet gjennomkvotering. Det må settes klare måltall for rekrutteringav arbeidssøkende med funksjonsnedsettelser ogarbeidssøkende med minoritetsbakgrunn.Arbeidsløse må få et individuelt tilpasset opplegg for åkomme seg i arbeid eller annen aktivitet. Arbeidsløse måogså få muligheten til etter– og videreutdanning. Likevelvil den økonomiske krisen føre til at mange vil komme tilå gå arbeidsløse over en lengre periode. Det er avgjørendeat arbeidsløshetsperioden benyttes til å gi folk styrketkompetanse. SV mener alle må få tilbud om arbeid ellerkompetanseheving innen ett år. Arbeidsløse medforsørgeransvar vil i mange tilfeller ikke ha råd til å velgeå leve av studiestøtte i stedet for arbeidsløshetstrygd. SVmener derfor det må utvikles ordninger for livsoppholdmellom NAV og Statens Lånekasse som gjør det muligfor arbeidsløse å ta utdanning.Det offentlige må gå i spissen for en stor grunn–,etter– og videreutdanningsreform som styrkerkompetansen og lønnen til den enkelte arbeidstaker,og forbedrer kvaliteten på det offentlige tilbudet.Varige ordninger for å finansiere livsopphold underutdanningen må komme på plass mellom staten ogpartene i arbeidslivet. Å gjennomføre en slik reform iøkonomiske nedgangstider vil gi mulighet for både delingav arbeid og for omstilling i retning av den kompetansensamfunnet trenger for å komme ut av nedgangstidene.Attføring og oppfølging av mennesker uten arbeid er ensentral velferdsoppgave. SV er derfor imot bruk av anbudi attføringsarbeidet. Samarbeid med frivillige og ikkekommersiellesikres gjennom en ordning som setter strengekrav til kvaliteten på tjenestene, helhetlig oppfølging ogkompetanse. Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA)opprettholdes og styrkes.Personer som er tidligere straffet eller under rehabiliteringfra rusmisbruk eller psykiske lidelser, er ofte arbeidsløse.Uten oppfølging vil sannsynligheten for tilbakefall værestor. På liknende måte som tilbakeføringsgarantien ikriminalomsorgen, må en tilbakeføringsgaranti gjeldeoverfor personer som har vært i et rehabiliteringsopplegginnen rus og/eller psykisk helse.5.2 En sterk fagbevegelseDet er et mål å gi fagbevegelsen mer makt, både på denenkelte arbeidsplass og over samfunnsutviklingen i Norge.I dag er for få arbeidstakere fagorganiserte. SV vil sammenmed fagbevegelsen arbeide for at så mange ansatte sommulig melder seg inn i en fagforening. SV vil foreslå athele fagforeningskontingenten blir fradragsberettiget.Medvirkning og lønnsdannelse må fortsatt være basert påkollektive, sentrale avtaler mellom partene i arbeidslivet.Endringer i arbeidslivet kan føre til at arbeidstakernesrettsvern svekkes. SV vil derfor foreslå en gjennomgang avarbeidsmiljøloven og annet relevant lovverk med sikte påat arbeidstakere får styrket sitt rettsvern, og at tillitsvalgtefår styrket sin rett til innflytelse.Gode lokale tillitsvalgte er helt sentrale for å skape tryggearbeidsplasser. De må derfor ha gode arbeidsvilkår påden enkelte arbeidsplass. I tillegg må de ansatte værerepresentert på alle nivåer i større virksomheter. SVvil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse påorganisering av arbeidet, arbeidstidsordninger, innføringav ny teknologi og på arbeidsmiljøet.ÆÆSe også kapittel 12 «Mye mer demokrati»Streikeretten er en grunnleggende menneskerett. I Norgehar den frie streikeretten blitt begrenset på grunn avomfattende bruk av tvungen lønnsnemnd. SV er derforimot bruk av tvungen lønnsnemnd.5.3 Kortere arbeidstidKortere daglig arbeidstid vil gi mer tid til fritidsaktivitet,familie og samfunnsdeltakelse, samt føre til bedrefolkehelse. I tillegg vil arbeidstakere i større grad kunnestå i jobb fram til oppnådd pensjonsalder. Korteredaglig arbeidstid er derfor en viktig velferds– oglikestillingsreform. SV ønsker at en del av veksteni økonomien skal tas ut i form av redusert arbeidstid.Innføringen må skje gradvis. Målet med arbeidstidsreformener sekstimersdagen.En arbeidstidsreform må ikke uthule normalarbeidsdagen.Den daglige arbeidstidsreduksjonen må også være fleksibelfor å kunne ta hensyn til den enkeltes arbeids– oglivssituasjon.Sekstimersdagen kan ikke gjennomføres uten at fagbevegelsenkrever og får gjennomslag for arbeidstidsforkortelseri tariffoppgjørene. Staten må legge tilrette for å gjennomføre reformen, blant annet ved egneforsøk og ved en egen lov om sekstimersdagen.5.4 Et menneskelig arbeidslivØkt press i arbeidslivet fører til at mange ansatte utsettesfor belastninger de over tid ikke klarer. Resultatet er øktsykefravær og flere uføretrygdede.SV vil styrke Arbeidstilsynet, både som kontrollorgan ogveiledningsorgan. For å fylle sin veiledningsrolle måArbeidstilsynet gis et bredere mandat som gir rett tilå gjennomføre en full organisasjonsgjennomgang nårdet finner det påkrevd.SV vil bidra til tryggere arbeidsplasser, blant annet vedskjerpede bestemmelser når det gjelder nedbemanning,nedleggelser og virksomhetsoverdragelser. I tillegg måarbeidstakernes rettigheter styrkes ved outsourcing,bruk av kontraktører og oppsplitting av selskaper.Arbeidstakerne må ha reell forhandlingsrett og lokalkonfliktrett. For å styrke arbeidstakernes rettigheterog sikre seriøsitet i bedriftene vil SV ha en kritiskgjennomgang av regelverket for inn– og utleie avarbeidskraft.Mange yrker gir fortsatt yrkesskader uten rett tilyrkesskadeerstatning, og kvinnerike yrker er spesielt utsattfor dette. Belastningslidelser, psykiske lidelser og andreyrkesrelaterte lidelser må derfor regnes som yrkesskaderuansett hvilket yrke de oppstår i.Full lønn under sykdom er et viktig velferdsgode. SV vilikke endre sykelønnsordningen. Staten og arbeidslivetsparter må følge opp avtalen om inkluderende arbeidsliv(IA-avtalen). SV vil foreslå at avtalen videreføres utover avtaleperioden. Det må stilles krav om konkretmåloppnåelse både for inkludering av de som ikke eri arbeid og for seniorer.VTA-bedriftene skal få bedre statlige rammevilkår. Deter nødvendig med flere veiledere per ansatt for å sikre atblant annet mennesker med psykisk utviklingshemmingfår tilbud om tilrettelagt arbeid.ÆÆSe også 4.2. «Universell utforming og tilgjengelighet»Franchiseordninger bidrar ofte til å undergrave arbeidstakeresrettigheter. SV vil foreslå at franchisegiver skalha solidaransvar, og dermed stå ansvarlig for å innfritariffavtaler og etterlevelse av lover som har betydningfor arbeidstakernes rettigheter. I tillegg vil SV foreslå atdet etableres en franchiselov for å få større innsyn ogåpenhet omkring virksomheten. SV vil også arbeide foren klargjøring og utvidelse av arbeidstakerbegrepet forå hindre at enmannsforetak og franchise brukes som etmiddel til å uthule ansattes rettigheter.For SV er det viktig at de som jobber innenforvarehandelen får arbeidstider som gir rom for fritidog sosialt liv. Folks rett til søndagsfri må forsvares, oghelligdagsfredloven må håndheves overfor butikker somforsøker å sette lovens bestemmelser til side. SV vilmotarbeide en utvikling hvor stadig flere må arbeide påubekvemme tidspunkt. For å hindre en slik utglidning,ønsker SV et samarbeid mellom myndighetene og partenei arbeidslivet om begrensninger i anledningen til å holdeansatte i varehandelen på jobb på sen kvelds– og nattestidtil dårlige betingelser.Ansatte som har avdekket korrupsjon, miljøkriminalitetog andre kritikkverdige forhold må beskyttes. SV vil sikrereelt varslervern. Et effektivt varslervern er avhengig avåpenhet. SV vil derfor forby hemmelige sluttpakker.5.5 LikelønnKvinner diskrimineres i arbeidslivet. SV vil arbeide forat arbeid av lik verdi lønnes likt. SV vil derfor foreslå enforpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn.En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammenefor lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott.De utvidede rammene skal brukes til å sikre størretillegg for kvinnedominerte yrkesgrupper som tjenermindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper.Innretningen må avgjøres gjennom forhandlinger mellompartene i arbeidslivet, men samtidig med forutsetning atmidlene anvendes slik at det gir et best mulig bidrag tilå nå målet om likelønn.13

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 5: Arbeid til alleOgså i privat sektor kreves et systematisk arbeid forlikelønn. I kvinnedominerte bransjer som hotell ogrestaurant, renhold og handels– og servicenæringenjobber svært mange deltid, på midlertidigekontrakter, til ubekvemme arbeidstider og med lavlønn. Likelønn handler derfor også om systematiskarbeid for å prioritere de gruppene som har de allerlaveste lønningene.Forskjeller i lønn mellom kjønn skyldes en rekkeulike forhold, og må derfor møtes med et bredtutvalg av tiltak. Særlig viktig er det å bekjempeufrivillig deltid, som i hovedsak rammer kvinner.SV vil vurdere en endring der det gis rett tilovertidsbetaling for overtid utover stillingsbrøken.En likere fordeling av foreldrepermisjon og ensatsing på etter– og videreutdanning er andre tiltaksom vil virke. Arbeidstiden i turnusarbeid, som ervanlig i kvinneyrker, er vesentlig lenger ennskiftarbeidstiden, som er vanlig i mannsyrker. SVvil derfor likestille sammenlignbar turnus og skift,gjennom å endre loven.SV vil vurdere innstramninger iunntaksbestemmelsene for ledende og uavhengigestillinger i arbeidsmiljøloven, da ubegrensetarbeidstid er en viktig hindring for kvinner somønsker å stige i gradene i arbeidslivet.ÆÆSe også 9.1 «Et likestilt arbeidsliv»5.6 Sosial dumpingSV ser positivt på arbeidsinnvandring.Forutsetningenfor dette er at utenlandske arbeidstakere har desamme lønns– og arbeidsvilkårene som norskearbeidstakere.Sosial dumping er en trussel mot lønns– ogarbeidsvilkåri Norge. Sosial dumping fører til at arbeidstakerenutnyttes og at seriøse bedrifter utkonkurreres. Iforlengelsen følger også ofte svart arbeid og annenform for økonomisk kriminalitet.Solidaransvar er et viktig virkemiddel mot sosial dumping,og må tas aktivt i bruk i alle relevante bransjer.Solidaransvaret må være et kjedeansvar, slik at enarbeidstaker har rett til å forfølge sine krav oppover ikontraktkjeden og kan være sikret å få innfridd foreksempel lønnskrav som er misligholdt av arbeidsgiver.Offentlig virksomhet må gå foran i kampen mot sosialdumping. Bedrifter som legger inn anbud må kunnedokumentere at de ikke skylder skatt og avgifter, menhar ordnede lønns– og arbeidsvilkår og et skikkelig systemfor helse, miljø og sikkerhet. Ved kontraktsinngåelsemellom offentlig sektor og privat virksomhet skal det ikkevære anledning til å konkurrere på lønns–, pensjons–og arbeidsforhold. I tillegg skal alt arbeid som utføres avdet offentlige og offentlig eide selskaper, utføres til norskelønns–, pensjons– og arbeidsvilkår. Selskapene skal ogsåprimært være opplæringsbedrifter med lærlingordning.SV vil styrke Arbeidstilsynets, Skattedirektoratetsog andre relevante instansers arbeid mot kriminalitetog sosial dumping. Strafferammen overfor bedriftersom begår ulovligheter må skjerpes, og politiet måprioritere etterforskning av slik kriminalitet. Selskapsom blir stoppet på grunn av uforsvarlige arbeidsforhold,må svartelistes for en periode.Sosial dumping kan gi stor inntjening. Derfor må detbli mulig å ilegge bøter og inndra all fortjeneste fra ulovligvirksomhet. Arbeidstilsynet må også kunne ilegge bøternår et firma blir stoppet av tilsynet. I tillegg vil SV foreslåat selskaper som ikke ivaretar ansattes rett til et godtarbeidsmiljø, kan forbys å utføre oppdrag i kortere ellerlengre perioder.SV vil foreslå minstekrav til ansattes lønns– ogarbeidsvilkår i selskaper som ønsker å bruke norske havnerog flyplasser.ÆÆFor mer om EØS og sosial dumping,se 11.9 «Samarbeidet i Europa»Lov om allmenngjøring av tariffavtaler er et viktigvirkemiddel mot sosial dumping. SV menerallmenngjøring må brukes aktivt og at det skalgjelde både bestemmelser om lønn, sosiale goder ogarbeidsmiljø. Dagens lov erfor tungvint og saksbehandlingen tar for lang tid.SVvil foreslå at loven endres slik at det blir enklere å fåallmenngjort avtaler. I tillegg måsaksbehandlingstiden reduseres.SV vil støtte fagbevegelsens arbeid mot sosialdumping, ikke minst i bransjer der fagbevegelsenstår svakt. Det innebærer blant annet at SV vilstyrke adgang til brukav boikott mot arbeidsgivere som driver sosialdumping eller som nekter å oppgi lønns– ogarbeidsvilkår.SV vil ha økt fokus på tjenestesektoren i arbeidetmot sosial dumping. I bransjer der sosial dumpinger særlig utbredt, vil SV foreslå ensertifiseringsordning av bedrifter. Det innebærer atbedrifter må kunne dokumentere at de ikke bedriversosial dumping for å bli sertifisert. I tilleggvil SV foreslå at det offentlige bare skal foretainnkjøp fra sertifiserte bedrifter innenfor dissebransjene. SV vil også gå inn for regionaleverneombud i bransjer der det i dager få organiserte.14

Kapittel 6: Kunnskap, læring og mestringSV vil gjøre Norge til en solidarisk kunnskapsnasjon derøkt kunnskap bidrar til å utjevne sosiale forskjeller ogskjeve maktforhold i samfunnet.Vår tids største samfunnsutfordringer krever at vi satserpå kunnskap. Men først og fremst handler en solidariskkunnskapspolitikk om at hvert eneste menneske skal fåutvikle sine evner slik at han eller hun kan mestre sinhverdag i arbeid og fritid, og leve et godt liv.Læring henger nært sammen med mestring. Målet måvære at alle mennesker får mulighet til å mestre praktiske,estetiske eller teoretiske fagområder og tilegne seg degrunnleggende ferdighetene som kreves for å delta aktivti samfunnet.6.1. Et godt barnehagetilbud til alle barnSV ser barnehagen som en integrert del av opplæringen,og vil på lang sikt gjøre barnehagen til et gratis tilbud. SVvil gjennomføre barnehageforlikets maksprisløfte gjennomå fryse prisen på 2008-nivå i stortingsperioden. SV vilinnføre en ordning med 12 timer obligatorisk gratiskjernetid i barnehagen for femåringer. Ordningen skalvære bygget på førskolepedagogikk. Det bør være minstto hovedopptak i året i alle kommuner.Barnehager er en god arena for barnas sosiale utvikling.Barnehager er viktig for utviklingen av språkkunnskapenetil barn og gir en god ramme rundt tidlig læring ogutforsking av verden i samspill med andre.Alle som ønsker det skal være garantert barnehageplassfor sine barn. Neste skritt i barnehagereformen må væreå høyne kvaliteten på tilbudet. SV vil i fireårsperiodenprioritere å styrke det pedagogiske tilbudet og de ansatteskompetanse slik at barna får best mulig oppfølging.Barnehagene i Norge er i dag drevet dels av det offentlige,dels av ideelle og dels av kommersielle aktører. SV ønskerå stanse muligheten for å ta ut overskudd avbarnehagedrift – på samme måte som i skolesektoren.Private barnehager må ha like strenge standarder og likegode lønns–, pensjons– og ansatterettigheter som offentligebarnehager. SV vil arbeide for at en langt større andel avbarnehagene blir offentlig eid og drevet.I områder med minoritetsspråklige barn, må tilbudetav flerspråklige barnehager sikres.ÆÆFor kontantstøtten, se kapittel 9.1 «Et likestiltarbeidsliv»6.1.1 Økt kvalitet og kompetanseSV ser på førskolelæreren som nøkkelen til økt kvaliteti barnehagen. SV vil styrke førskolelærerutdanningenog sikre bedre grunn– og videreutdanning for ansatte ibarnehagene, og herunder følge opp rekrutteringsstrategienog kompetansestrategien for barnehagesektoren.SVs mål er at alle som arbeider i barnehagen har høykompetanse, og at flere er førskolelærere. Det må leggesbedre til rette for at assistenter i barnehagen kan oppnåformalkompetanse. Det må ansettes flere tospråkligeassistenter.En viktig oppgave for barnehagene er å fange opp og støttebarn som opplever omsorgssvikt. Dette skjer i for litengrad i dag. SV mener førskolelærerutdanningen må gibedre kompetanse for å avdekke omsorgssvikt og seksuelleovergrep, og være tydelig på hvordan dette skal følges opp.Det må legges økt vekt på tverrfaglig samarbeid med etatersom skole og barnevern for å fange opp og hjelpe utsattebarn så tidlig som mulig.SV mener et viktig mål med barnehagene må være å bidratil å bekjempe tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Øktbevissthet og kompetanse om kjønnsroller må bli enviktigere del av førskolelærerutdanningen.6.2. Kunnskap, læring og mestring i fellesskolenSkolen er den viktigste fellesarenaen i samfunnet i dag.SV vil styrke den offentlige fellesskolen og utvikle den tilen enda bedre arena for kunnskap og mestring. Gjennomtidlig innsats for læring, flere og bedre lærere og merpraksis i undervisningen, vil skolen bedre kunne gi læringog mestring til alle elever.SV mener at den enkelte elev i sin læringshverdag skaloppleve å tilhøre en fast og klart definert gruppe/klasse.For å sikre en god fellesskole for alle ønsker SV å innføreenkelte nasjonale minstenormer, slik som et maksimaltantall elever i hver gruppe, og et minimum av delingstimeri basisfagene norsk, engelsk og matematikk.Gode fysiske forhold er også viktig for en god skole. SV vilat staten fortsatt skal bidra med midler slik at kommunerog fylker kan pusse opp nedslitte skolebygg og/eller byggenytt.6.2.1. Tidlig innsats gir bedre læringDen norske skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet.I dag vet vi at tidlig innsats for elevenes grunnleggendeferdigheter bidrar sterkt til at flere elever lykkes i resten avutdanningsløpet. SV vil derfor sette inn større ressurser i deførste skoleårene, for å sikre at alle elever lærer seg å lese,skrive og regne så tidlig som mulig.Vi skal gjennom tidlig, målrettet innsats reduseremuligheten for demotivasjon, frafall og bortvalg iskoleløpet, og legge grunnlaget for livslang læring. Høyerelærertetthet, spesielt på 1. til 4. trinn, skal sørge for at alleelever får god hjelp når de trenger det. Mer ressurser skalrettes inn mot å lære hver enkelt elev å lese, skrive og regnei de første skoleårene, blant annet gjennom økt bruk avtilpasset opplæring. Lesing skal prioriteres i alle fag, ogsåetter 4. trinn. Det skal gis leksehjelp innenfor rammen avskoledagen, som sikrer at alle elever får hjelp uavhengigav foreldrenes innsats og kompetanse. Skolen skal følgeopp alle elever tett, og sette inn raske tiltak overfor desom sliter på skolen. Den må også sikre at alle opplevermestring gjennom utfordringer tilpasset deres nivå.SV mener at godt samarbeid mellom skole og foreldrebidrar til at elever lærer mer, opplever økt mestring ogtrives på skolen. Et godt samarbeid mellom hjem og skolebidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godtlæremiljø. Alle foreldre må motiveres til å støtte, motivereog oppmuntre sine barn i skolen; det vil føre til en størregrad av sosial utjevning.6.2.2 På vei mot en ny skoledag med et helhetligkunnskapssynSV vil innføre en ny og variert skoledag som tar hensyn tilat elever lærer forskjellig. I en slik skoledag er leksehjelp,skolemat, fysisk aktivitet, kunst og kultur og andrelæringsfremmende aktiviteter en naturlig del. Altskolearbeid er lagt til skoledagen, og lekser er ikke en delav elevenes fritid. I den nye skoledagen er det rom for etmer helhetlig kunnskapssyn. Større mangfold og mer tid tilhver elev gir bedre læring. Mer tilrettelagt undervisning,leksehjelp på skolen og større vekt på ikke-teoretiskeferdigheter gjør at den nye skoledagen bidrar til åbekjempe sosial ulikhet i utdanningen. Skolen må leggetil rette for fysisk aktivitet hver dag.SV vil i stortingsperioden ta skritt i retning av en slikskoledag. En ny skoledag lar seg imidlertid ikke realiserepå fire år. Det er et hovedmål for SV å øke lærertettheten,og en gradvis utvidelse av timetallet i skolen må tilpassestilgangen på lærere. SV mener høy voksentetthet i skolener helt avgjørende for å nå våre kunnskapspolitiske mål.I den nye skoledagen er tilbudet i skolefritidsordningen(SFO) en integrert del av skoledagen. Som et første skrittmot dette vil SV innføre gratis kjernetid i SFO, og leggedenne kjernetiden inn i skoledagen. SV vil innføre enmakspris for den øvrige skolefritidsordningen.SV vil ha klarere retningslinjer for innholdet i SFO, ogkrav til utdanning for de ansatte. SV vil innføre et gratisskolemåltid i grunnskolen.SV har et helhetlig kunnskapssyn. Vi mener praktisk, sosialog estetisk kompetanse må vektlegges sterkere gjennomhele opplæringen. Dette vil øke læringsutbyttet for elevene,både fordi det gir økt bredde i læringen, og fordi ulikeelever lærer forskjellig. Mer praksis i skolen vil også bidratil å bekjempe frafall og bortvalg. SV vil styrke de estetiskefagene i skolen, Den kulturelle skolesekken og samarbeidetmellom skolen og kulturskolen.ÆÆSe også 8.2 «Kunst og kultur for alle»SV mener et mangfold i fagtilbudet på ungdomskolen ogi videregående opplæring er viktig for at alle elever skaltrives og lære. Ikke minst gjelder dette et godt språkopplæringstilbudder elevene kan velge mellom ulikefremmedspråk. Ordningen med valgfag i ungdomsskolenmå gjenopprettes.Norge sliter med rekrutteringen til realfagene. Realfageneer viktig for norsk næringsliv, men også for å løse storeutfordringer innen klima og miljø. SV vil videreføre ogforsterke realfagsatsingen i skolen.Skolen må gi elevene en digital dømmekraft. Evnen tilå finne informasjon, vurdere den kritisk og bruke deni egen læringsprosess må øves opp. Læreren må gisriktig kompetansepåfyll til å kunne utnytte informasjonsteknologisom et godt verktøy i undervisningen.Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena og enkulturell arena. SV mener at skolebibliotekene må utviklessom sentre for læring. Kvalitativt gode skolebibliotek er etviktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse avtekst og kritisk tenkning blant barn og unge. SV vil styrkeskolebiblioteksatsingen som den rødgrønne regjeringenhar igangsatt.6.2.3 Et løft for yrkesfageneNorge har en av verdens beste ordninger foryrkesutdanning, men mye må styrkes for å sikre dennødvendige kompetansen og erfaringa i norsk arbeidsliv.Frafallet i den videregående opplæringen er spesieltbekymringsfullt innen yrkesfag. SV mener integreringenmellom teori og yrkespraksis må bli bedre.Alle fellesfagene må gjøres mer relevante for elevenesyrkesopplæring, og ikke bare ta sikte på muligheten forgenerell studiekompetanse. Dette er spesielt viktig innenspråkfagene, der yrkesfagelevene må gis muligheten til åspesialisere seg innen relevant fagspråk. Læreplanene forde aktuelle fellesfagene må justeres i forhold til dette.Opplæringen både i fellesfagene og programfagene skalyrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.Det må utvikles fag– og yrkesdidaktiske kurs i yrkesrettingfor lærere som underviser i fellesfag og programfag.Læreplanene i fellesfagene må gjennomgås med sikte påat læreplanmålene skal egne seg for yrkesretting.Eksamensordninger må støtte opp om muligheten forlokal og yrkesrettet innretning på opplæring.SV ønsker å styrke elevenes mulighet for å omsetteyrkesteorien til praksis allerede første skoleår.2+2-modellen bør løses opp og gjøres langt mer fleksibel,slik at elevene i opplæringstida får bedre forutsetningerfor å omsette yrkesteorien til god praksis. Dette forutsetterat fylkeskommunen tar et tydeligere ansvar forlærlingepolitikken.SV vil reformere lærlingeordningen, slik at arbeidslivetsparter i et samarbeid med det offentlige fastslår behovetfor lærlingeplasser. Bedriftene i bransjen finansiererkostnaden ved lærlingeordningen slik at det blir gratisfor en enkeltbedrift å ha lærlinger. Statens bidrag tillærlingetilskudd skal opprettholdes og styrkes. På sikt vil15

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 6: Kunnskap, læring og mestringSV at en slik reform skal munne ut i en lovfesting avretten til lærlingeplass.Offentlig sektor bør ta et større ansvar for å skaffelærlingeplasser, og se dette arbeidet i sammenheng medulike behov i det offentlige. Fylkeskommunen bør gisstørre kontroll over koordineringa av lærlingeplasser,slik at kvaliteten på tilbudet ikke avhenger av bransje.Samhandlinga mellom skolene og opplæringskontorenemå styrkes, og fylkeskommunen eller skolene bør haansvar for oppfølging av lærlinger.Alle elever i den videregående skolen må gis muligheterfor mestring gjennom en tilpasset opplæring. En tettkontakt mellom skole, samfunns– og arbeidsliv, gjennomfor eksempel utplassering og elevbedrifter, vil kunne gimestring og motivasjon for flere elever. Andre yrkesgrupperenn lærere skal trekkes inn i undervisningen.Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv må skjepå skolens og fellesskapets premisser.Entreprenørskap er i stor grad knyttet til studiespesialiseringsfagenei dag. Mer av denne virksomhetenbør inn i alle fag.Retten til videregående opplæring må utvides slik at desom har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, gisrett til påbygningskurs i fellesfagene.Skolenes og opplæringskontorenes samarbeid med partenei arbeidslivet er svært viktig for arbeidslivet, og må styrkes.Det må være et mål å øke andelen fagorganiserte lærlinger,og styrke rettighetsopplæringen.SV mener alle fylker skal ha et lærling– og elevombud.SV er bekymret over den sterke kjønnsdelingen innenyrkesvalg. Rådgivingstjenesten i ungdomsskolen må styrkesmed spesielt fokus på dette området, og ses i sammenhengmed frafallsproblematikken.Yrkesfaglærerutdanningen må styrkes. Yrkesfaglærere børsikres tilbud om opphold i bedrifter med visse mellomrom.Det er viktig at fagarbeidere stimuleres til å tayrkesfaglærerutdanning. Det er spesielt viktig atfagarbeidere av begge kjønn gis like muligheter til dette.Det må innføres en stipendordning som gjør det muligå ta yrkesfaglærerutdanning, og som gir fagarbeiderneen viss trygghet ved sluttført utdanning.SV vil etablere hospiteringsordninger for yrkesfaglærereog instruktører i bedrift og skole.Faglig spesialisering som ikke finner sin plass innen fag–og yrkesopplæringen, skal som hovedregel gis som tilbudi fagskolen. Disse tilbudene skal gis offentlig finansiering,og fagskolens rolle som tilbyder av yrkesrettetvidereutdanning for fagarbeidere må styrkes.6.2.4 Kartlegging, tilbakemelding og motivasjonSV mener prøver og kartlegging i skolen må gjennomførespå måter som fremmer læring. SV vil beholde et systemmed nasjonale prøver samt kartleggingsprøver, somsammen med god oppfølging kan bidra til å bedreopplæringen. Prøvene skal brukes til forbedring, ikkerangering. SV vil gå imot rangering og offentliggjøringav den enkelte skoles resultater i nasjonale prøver.Dagens vurderingsformer i ungdomsskolen og ivideregående opplæring gir ikke en tilstrekkelig godtilbakemelding på elevens arbeidsinnsats og prestasjoner,og er for vilkårlig. SV ønsker derfor å utrede endringeri systemet for vurdering i ungdomskolen og videregåendeopplæring med sikte på å forbedre dagensvurderingssystem. Målet med en slik utredning må væreå finne vurderingsformer som gir en mer presis og helhetligtilbakemelding til eleven, og som sier fra om eleven er klarfor å gå videre i utdanningsløpet eller ikke. Et godt systemfor vurdering må inneholde krav til en mer løpendeevaluering av hvor godt eleven ligger an i forhold tilkompetansemålene på gjeldende trinn, ha større fokuspå hva elevene må arbeide med for å forbedre seg og bidratil motivasjon framfor sortering. Utredningen må ogsåvurdere endringer i opptakssystemet til høyere utdanning.SV mener det må satses mer på å kvalifisere lærere forå gi vurdering og tilbakemelding som fremmer læring.En god rådgivningstjeneste er avgjørende for at eleveneskal kunne orientere seg i et stadig mer komplisertutdanningssystem, og vil bidra til å redusere frafallog bortvalg. SV vil styrke og profesjonalisererådgivningstjenesten gjennom økte ressurser og vedklarere kriterier for kompetanse. SV vil innføreobligatorisk yrkesveiledning fra 8. klasse for alle elever.6.2.5 Læreren – skolens viktigste ressursLæreren er skolens viktigste ressurs. Elevene lærer gjennomarbeid med fag under ledelse av motiverende, pedagogiskdyktige og faglig sterke lærere, i et læringsmiljø somfremmer lærelyst. Kompetente lærere er en nødvendigforutsetning for å nå våre mål om tidlig innsats og tilpassetopplæring for alle elever. SV vil spille på lag med lærerneog deres organisasjoner for å øke læreryrkets statusgjennom bedre lønn og arbeidsforhold. Skolene må haflere lærere for at vi skal nå målet om høyere lærertetthet.Derfor må det legges til rette for at lærere kan stå lengeri jobb.SV vil styrke rektors rolle som pedagogisk leder, ogmener derfor det skal være et krav at alle skoleledereskal gjennomføre en egen skolelederutdanning. Vi vilheve kompetansekravene for skoleledere og lærere.SV vil ha lærere som både fører videre lærerens rolle somallmenndanner, og har faglig spesialkompetanse. Vi vil haen mer differensiert lærerutdanning, med faglig metodiskbredde og fordypning. Det må bli bedre sammenhengmellom praksis, fagstudium, fagdidaktisk og pedagogiskteori i utdanningen. All praksis må foregå i et forpliktendesamarbeid mellom utdanningsinstitusjonene,praksisskolene og studentene. SV mener det bør stillessterkere praksiskrav også til lærerne i lærerutdanningen.Lærerutdanningen må bli mer praksisorientert.SV vil arbeide for en jevnlig og systematiskkompetanseutvikling for alle lærere. Det bør stilles kravtil hver enkelt skole om å ha en helhetlig, forpliktendeutviklingsplan for kompetanseheving, knyttet tilskolens kompetansebehov. For å bedre nivået påkompetanseutviklingen, må samarbeidet mellomlærerutdanningene og skolene styrkes. SV menerlærerutdanningsinstitusjonene må få ansvar for at lærerneblir fulgt opp med veiledning også etter at de er ferdigutdannet. Nyutdannede lærere må få en særskiltoppfølging det første året i skolen.I dag opplever mange lærere at de bruker for lite av sin tidtil undervisning. SV vil forenkle styringssystemene i skolen,og styrke støtteapparatet rundt lærerne for at de i størstmulig grad skal få bruke tiden sin på aktiviteter som virkerdirekte inn på elevenes læringsutbytte.SV mener det er en styrke for skolen hvis de ansatterepresenterer det brede mangfoldet i elevmassen bedre enni dag. Det må være et mål å skaffe flere kvalifiserte lærereog andre skolearbeidere med ulik sosial, etnisk og språkligbakgrunn.SV går inn for en systematisk opptrappingsplan forå få flere årsverk inn i barne– og ungdomsarbeideti kommunen. Planen bør gjelde skole, barnehage ogkommunalt barnevern i tillegg til andre institusjonersom jobber med barn og unge.6.2.6 Fellesskolen – lik rett til utdanningLik rett til utdanning er et grunnprinsipp i en solidariskkunnskapspolitikk. SV arbeider for at forskjeller i sosial ogkulturell bakgrunn, økonomiske eller geografiske forhold,kjønn, alder, seksuell orientering eller funksjonsgrad ikkeskal være til hinder for muligheten til å ta utdanning.Flere privatskoler vil øke de sosiale forskjellene isamfunnet, og svekke den offentlige skolens rolle som fellesmøtested for barn og ungdom med ulik bakgrunn. SV vilderfor forsvare dagens privatskolelov slik at kommersielleaktører ikke skal kunne drive private skoler. Pedagogiskeog religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn somhar behov for alternativ pedagogikk skal få dette i denoffentlige skolen.SV er mot rent karakterbasert opptak, såkalt «frittskolevalg», som inntaksform til videregående opplæring.SV vil arbeide for gode videregående opplæringstilbud idistriktene for å motvirke at ungdom må flytte for å tavideregående opplæring.En viktig forutsetning for å sikre lik rett til utdanning, erat skoletilbudet er gratis. SV vil verne om gratisprinsippeti skolen, og sørge for at alle læremidler og skoleaktiviteterer gratis i hele skoleløpet. Vi vil fullfinansiereleirskoleordningen, og gjøre leirskole til en obligatorisk delav det ordinære skoleløpet. SV vil styrke stipendordningenfor borteboende elever i videregående opplæring.SV går inn for at Statens lånekasse skal gi stipend til eleveri videregående skole som velger å ta et utvekslingsår påskole i utlandet, både når dette året erstatter, og når detkommer i tillegg til, et skoleår i Norge.Alle barn skal lære, mestre og trives i fellesskolen.SV mener det må satses sterkere på konkrete tiltakfor å bekjempe mobbing, rasisme og diskriminering pågrunnlag av kjønn, seksuell orientering og religion. SVmener at gode, forskningsbaserte nasjonale program forlæringsmiljø skal implementeres i alle skolene.Barn med nedsatt funksjonsevne skal gis et like godtundervisningstilbud som andre barn. Retten til å gåpå sin nærskole må sikres gjennom universell utformingav alle skolebygg og tilgang til kompetanse og riktigehjelpemidler uavhengig av bostedskommune. Rettentil tilrettelagt undervisning må følges opp gjennomtilsyn og korrigerende tiltak. Transport til og fra SFOmå lovfestes som en rettighet på lik linje med transporttil og fra skolen.ÆÆSe også 4.2 «Universell utforming og tilgjengelighet»Alt for mange elever opplever seksuell trakassering påskolen. Uønsket oppmerksomhet knyttet til kropp,kjønn og seksualitet er et problem som har vært for liteundersøkt i norsk skole. SV ønsker en forsøksordningmed feministisk selvforsvar i den videregående skolen. SVmener seksualundervisningen i skolen må forbedres, og taopp spørsmål knyttet til kjønn og makt i tillegg til å bidratil trygghet og åpenhet rundt kjønn, kropp og seksualitet.Lærerutdanningen må gi studentene bedre kunnskap omseksualitet, kjønn og kjønnsroller.ÆÆSe også kapittel 9 «Feminisme, kjønnsmaktog motmakt»Innholdet i skolen må avspeile en flerkulturell virkelighet.Gode kunnskaper i eget språk gjør det enklere å lærenorsk, og er en styrke for den videre læringen. SVmener minoritetsspråklige barn og unge skal få tilpassetmorsmålsopplæring i form av lese– og skriveopplæringog tospråklig fagopplæring på morsmålet sitt. Det skalvære mulig å velge morsmål som andre fremmedspråkbåde i ungdomskolen og på videregående skole. Foreldremå kunne få informasjon om skolen på sitt eget morsmål.SV ønsker at det innføres tolkebistand på foreldremøteri barne–, ungdoms– og videregående skole.16

Kapittel 6: Kunnskap, læring og mestringArbeidsprogram 2009-2013ÆÆSe også kapittel 10 «Likestilling og likeverd»Fellesskolen skal være trosnøytral. Endringene i skolensog barnehagens formålsparagraf og det nye RLE-faget erviktige skritt mot en inkluderende skole. SV vil fortsettearbeidet for at skolen og barnehagen ikke favoriserer etbestemt tros– eller livssyn, men bygger sitt arbeid påuniverselle verdier nedfelt i menneskerettighetene.SV arbeider for en skole som oppmuntrer til selvstendig,kritisk tenkning og stimulerer til økt demokratiforståelseog deltakelse. SV vil styrke den strukturelleelevmedvirkningen, blant annet gjennom øktelevrepresentasjon i skoleutvalg og andre representativeorganer. Elevrådsbudsjettene må styrkes ved at en fastsum per elev går direkte til elevrådet.Fellesskolen har et spesielt ansvar for å fange opp og hjelpebarn som er utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Dettekrever systematisk samordning mellom barnehage, skole,PPT, barnevern, helsestasjon, utekontakt, fritidsklubberog andre instanser som arbeider med barn og unge. Detforebyggende barne– og ungdomsarbeidet krever også øktkompetanse. SV arbeider for at lærernes kompetanse omvold og overgrep skal økes, blant annet gjennom sterkerefokus på dette i lærerutdanningen. Skolens helsetjenestemå styrkes, og det skal være sosialfaglig kompetanse påalle ungdomsskoler. På hver videregående skole skal detvære tilgang til sosialfaglig kompetanse.ÆÆFor mer om forebygging, se 4.1.7 «En tryggoppvekst»Skolen har en spesiell forpliktelse overfor alle barn ogunge som for kortere eller lengre perioder får alternativeskoletilbud i eller utenfor institusjoner. Dette krever godsamordning og samhandling mellom ulike etater ogprofesjoner. SV vil arbeide for at disse barnas rettigheteretter opplæringsloven blir godt ivaretatt.Folkehøgskolene representerer et verdifullt pedagogisktilbud i tillegg til videregående opplæring. Folkehøgskolenemå sikres gode og forutsigbare rammebetingelser.For å bedre omstillingsevnen og hjelpe folk ut i arbeidslivetvil SV styrke voksenopplæringen. Særlig viktig er det åstyrke undervisningen i grunnleggende ferdigheter og densosiale og yrkesmessige rådgivningen. Det skal være enkeltå omskolere seg til et annet yrke.SV ser på voksenopplæring gjennom frivilligeorganisasjoner som en viktig del av kompetanseutviklingeni Norge. SV vil styrke studieforbundenesvirksomhet gjennom gode støtteordninger og ethensiktsmessig lov– og regelverk.Fagskolene vil bli stadig viktigere for å sikre både merspesialisert kompetanse og breddekompetanse på et høyerenivå. SV mener at fagskoleutdanning er et godt alternativfor de som ønsker og har behov for mer faglig kompetanseetter fullført videregående opplæring. Dette gjelder bådeunge som ønsker mer spesialisering og voksne med relevanterfaring som ønsker en mer praktisk rettet videreutdanning.Finansieringa av fagskoleutdanningene må gjennomgåsslik at historisk betinga forskjeller mellom fagretningeneblir utjevnet.6.3. Høyere utdanning og forskningHøyere utdanning og forskning skal øke vår erkjennelseog legge grunnlag for utvikling av demokrati og samfunn.Sektoren skal ivareta vår kulturarv og bidra til bærekraftigutvikling, verdiskaping og velferd. Vi står i dag overforstore samfunnsutfordringer som vil skape nye utdanningsbehovog kreve økt forskningsinnsats i tiden framover.Forskning og høyere utdanning er viktig for en kritisksamfunnsdebatt, og SV vil arbeide for fortsatt autonomiog demokrati ved utdanningsinstitusjonene. Lik rett tilutdanning er et bærende element i SVs utdanningspolitikk.Norsk høyere utdanning skal være av høy internasjonalkvalitet og basert på det fremste innen forskning ogutvikling.Kvalitetsreformen har medført økt fokus på oppfølgingav studentene, men fortsatt har undervisning av studenterog formidling av forskningsresultater for lav status. Det erviktig å komme opp med ordninger slik at undervisningog formidling er meritterende for vitenskapelig ansatte. SVmener det er viktig å styrke kvaliteten i utdanningene vedå øke basisbevilgningene slik at institusjonene kan sikreforskningsbasert undervisning med god oppfølging ogbruk av alternative lærings– og vurderingsformer. Det eren stor utfordring at bachelorutdanningene i for liten gradfungerer som selvstendige utdanninger i dag. SV menerat bedre undervisning og et større fokus på innholdet iutdanningene er nødvendig for å sikre godeutdanningstilbud som gir bred kompetanse. Det er viktigat de ulike gradene som tilbys, både kan lede frem til enavsluttende grad og et videre utdanningsløp.6.3.1. Lik rett til høyere utdanningHøyere utdanning i Norge har gått fra eliteutdanning tilmasseutdanning, men fortsatt er rekrutteringen til høyereutdanning svært skjev. SV arbeider for at muligheten til åta høyere utdanning skal være lik for alle, uavhengig avsosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, bosted, seksuelllegning eller funksjonsevne.Offentlig høyere utdanning må være gratis. Alle former forskolepenger øker skjevrekrutteringen til høyere utdanning.En del utdanninger med betydning for samfunnet gis i dagutelukkende eller i overveiende grad ved institusjoner somkrever studiebetaling. SV vil utrede offentlige kjøp avstudieplasser eller opprettelse av offentlige studium forslike studier. SVs langsiktige mål er en studiefinansieringpå et nivå av 2G (to ganger grunnbeløpet i folketrygden),som sikrer studentene mulighet til å studere på heltid. Idenne stortingsperioden vil SV prioritere å utvidestudiestøtten til å gjelde for 11 måneder. Reisestipendetmå økes. SV vil arbeide for at lav politisk styrt rente blirgjeninnført i Statens lånekasse. Stipendandelen av støttenmå gradvis økes. SV mener det må gjennomføres enhelhetlig satsing for å bedre studiestøtten ogstudentvelferden. Det skal bygges minst 1000 nyestudentboliger hvert år i stortingsperioden. I tillegg måtilskuddsatsene for studentboligbygging oppjusteres,i takt med reell kostnadsutvikling. Det må også innføresordninger som gjør det lettere å kombinere det å ha barnmed studier. Innen første år etter avsluttede studier måstudenter sikres seks måneders permisjonsrettigheter.Mennesker med nedsatt funksjonsevne må gis reellmulighet til høyere utdanning gjennom tilpassedestudiefinansieringsordninger.ÆÆFor mer om bolig, se 3.4 «En sosial boligpolitikk»Ungdom under videregående og høyere utdanning harsvake sosiale rettigheter ved sykdom og livskriser. SV vilutrede en ordning der ungdom under utdanning sikres pålinje med arbeidstakere. Andelen med psykiske lidelser erhøyere blant studenter enn i befolkningen som helhet. SVvil gjennomføre en nasjonal kartlegging av studentenestilgang på psykososiale tjenester. SV vil øke denøkonomiske støtten til studentsamskipnadenes psykiskehelsetilbud.SV vil arbeide for at rekrutteringen til høyere utdanningblir mindre avhengig av kjønn, klasse og etnisitet. Det målegges til rette for målrettede tiltak som kan rette oppskjevheter i rekrutteringen, for eksempel egnerekrutteringsdager for underrepresenterte grupper ogstyrking av rådgivingstjenesten i den videregående skolen.SV mener at flest mulig studieretninger skal være åpne,samtidig som nivået ved utdanningsinstitusjoneneopprettholdes.Antall studenter ved ulike fag vil variere, og de småfagene er nødvendige for å sikre samfunnet et bredtutdanningstilbud med ulike typer kompetanse. SV menerfinansieringsordningene må ta vare på mangfoldet ifagtilbudet, og sikre stabile rammer og høy faglig standardogså ved mindre fag. Finansieringen av universitetene oghøyskolene skal i større grad belønne institusjoner somprioriterer kjerneoppgaver fremfor reklame.Basisfinansieringen må ta høyde for de merutgifteneinstitusjonene i distriktene har til for eksempelreiseutgifter, desentraliserte tilbud og praksis. Det måvurderes kvoteordninger på studier der etnisk mangfolder særlig viktig.SV arbeider for at det skal finnes et godt høyereutdanningstilbud over hele landet. SV vil styrkedesentralisert høyere utdanning, og styrke ogvidereutvikle profesjonsutdanningene.SV mener det ikke er et mål at flest mulig utdanningsinstitusjonerfår universitetsstatus. SV er positive tilsamarbeid og sammenslåinger i utdannings-Norge, mendet må være basert på faglige vurderinger og skje frivillig.IKT-baserte utdannings– og læringstilbud vil sikre at flerekan ta høyere utdanning uten å være avhengige av å flyttefra sine hjemsteder. SV ønsker økt bruk av IKT for å sikreflere slik adgang, og samtidig øke fleksibiliteten i hverenkelt students hverdag og studieprogresjon.Den forventede økningen i arbeidsløsheten og behovet foretter– og videreutdanning innebærer at mange tusen nyestudenter vil trenge utdanning ved høgskoler oguniversiteter i årene som kommer. Utdanningen pådisse lærestedene må utvides og endres slik at de nyestudentgruppene får et godt tilbud. Utdanningen må leggesopp slik at den blir lettere å kombinere med arbeid.Utdanningsinstitusjonene har plikt til å sikre studenter mednedsatt funksjonsevne tilrettelagt utdanning. Det må sikresuniversell utforming av fysisk miljø og IT-miljø, hjelpemidler,inntaksregler og tilretteleggelse av læremidler og eksamen.Også boforhold, transporttilbud og velferdstilbud måtilrettelegges på studiestedet. Studenter medfunksjonsnedsettelser trenger en styrket studiefinansiering,og det må sikres at disse studentene ikke får en øktlånebelastning på grunn av funksjonsnedsettelsen.ÆÆSe også 4.2. «Universell utforming og tilgjengelighet»Den stadig økende internasjonaliseringen gjør det viktigereå tilrettelegge for at alle studenter kan ta kvalitetsutdanningi utlandet, både hel– og delgradsstudier,uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. SV vil gjøredet mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudieri utlandet til en integrert del av studieløpet. For å sikrebred internasjonal kompetanse, er det et mål at flerestudenter tar gradsstudier i ikke-engelskspråklige land.Finansieringssystemet bør legges om slik at institusjoneneikke taper penger på at studentene deres reiser påutveksling.6.3.2. Demokratisk styring og akademisk frihetUniversitetene skal ivareta den akademiske bredden.Høgskolene skal være spesialiserte og profesjonsorienterte,både i undervisning og forskning. All norsk høyereutdanning skal være forskningsbasert.SV er kritisk til tendensene til kommersialiseringog ensretting i høyere utdanning, blant annet ved atforskningen gjøres mer avhengig av ekstern finansiering.SV vil arbeide for å opprettholde kunnskapsinstitusjonenesom frie, uavhengige institusjoner med stor autonomi,eid og finansiert av det offentlige. SV vil økebasisfinansieringens andel av de totale bevilgningene tilfeltet, slik at institusjonene får større frihet og langsiktigheti sin planlegging. SV vil fase ut de resultatbasertekomponentene og erstatte dem med finansieringsordningersom også tar kvalitative og strategiske hensyn. De totalebevilgningene til universiteter og høyskoler må økes.17

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 6: Kunnskap, læring og mestringDemokratiet styrkes av kritiske intellektuelle som hartid og ressurser til å kombinere vitenskapelig arbeid medå delta i samfunnsdebatten. SV vil derfor gikunnskapsinstitusjonene økt frihet. Samtidig arbeider SVfor et mer levende demokrati på alle nivåer i norske høyereutdanningsinstitusjoner. Kollegiale styringsorgan måstyrkes, og studentinnflytelsen må vektes høyere. SVmener at Universitets– og høgskoleloven må endres slikat demokratiet ved institusjonene blir styrket, og slik atdet blir obligatorisk med valg av rektor, fakultets– oginstituttledelse.SV vil arbeide for å redusere midlertidigheten i akademia,og mener at det må lages en plan for å redusere antallmidlertidige stillinger i løpet av neste stortingsperiode.6.3.3. Styrk forskningsevnenSV arbeider for at det skal forskes mer og bedre i Norge.Skal vi nå dette målet må vi bruke en større andel av BNPpå forskning, og vi må bedre rekrutteringen og styrke detnasjonale og internasjonale forskningssamarbeidet. SVvil styrke forskningsfriheten i akademia gjennom øktebasismidler til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.Vilkårene for individuelle forskningsprosjektermå bedres, og SV vil vurdere fordelingen av forskningsmidlermellom Norges Forskningsråd og sektoren.SV ser på forskning som et viktig element i utviklingenav et bærekraftig næringsliv og en velfungerende offentligsektor. Samtidig er det viktig å sikre fri og uavhengigforskning for å unngå at tunge næringsinteresser ogkortsiktige forretningshensyn får en dominerende kontrollover deler av den. Universiteter og høgskoler må derforsikres en offentlig finansiering som setter dem i stand til åutvikle samarbeidet med næringslivet på egne premisser,og med basis i et helhetlig samfunnsansvar. Den offentligfinansierte infrastrukturen for forskning må styrkesgjennom økte grunnbevilgninger til universiteter, høgskolerog forskningsinstitutter. Det må likevel finnes politiskhandlingsrom til konkrete, avgrensede satsinger.Det må lages en forpliktende plan for opptrapping avforskningen, slik som samferdselssektoren har sin NasjonalTransportplan. SV vil i stortingsperioden jobbe for enopptrapping av forskningsbevilgningene, i første omgangtil at 1 % av BNP brukes på offentlig finansiert forskning.I tillegg er det et mål å styrke næringslivetsforskningsbidrag vesentlig. SV vil foreslå et egettrepartsutvalg der fagbevegelsen, NHO og staten sammenarbeider for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.Økt forskningsinnsats krever flere forskere. For åsikre bedre rekruttering må det opprettes flerestipendiatstillinger, flere faste forskerstillinger og flerevitenskapelige stillinger for dem som er ferdige meddoktorgraden. Dagens finansieringsordning medomfattende prosjektbevilgninger for relativt kortetidsperioder bidrar til kortsiktighet og uforutsigbarhet.SV går derfor inn for å legge om finansieringen av norskforskning med sikte på å øke langsiktighet iforskningssatsingene og redusere midlertidigheten blantforskerne. Dette innebærer økte basisbevilgninger tiluniversitets– og høgskolesektoren og bedre finansiering avøremerkede forskningsprosjekter og rekrutteringsstillinger.I løpet av neste stortingsperiode skal det utvikles en plansom tar sikte på å redusere andelen midlertidig ansattei akademia til nivå med snittet ellers i arbeidslivet.Ansettelsesprosesser i universitets– og høgskolesektorenmå gjennomføres i åpenhet, og det må stilles krav tilekstern utlysning av både faste og midlertidige stillinger.SV vil foreslå tiltak for å øke andelen kvinnelige forskere.Først og fremst ved stimulerende tiltak for stipendiater ogbedre kriterier for tilsetting i post-doc-stillinger, men omnødvendig også gjennom øremerking av forskerstillinger.SV vil arbeide for at lovgivningen innenfor EU-området(som Norge er bundet av) endres slik at blir mulig åøremerke faste stillinger for kvinner.En styrket forskningsevne krever et mangfold avvirkemidler. SV vil kombinere spissmiljøer som sentrefor fremragende forskning, med god breddeforskning.Anvendt forskning på spesielle satsingsområder derNorge er i front, som velferdsforskning og energiforskning,må kombineres med annen, mer nysgjerrighetsdrevetforskning. Det må i større grad legges til rette for frigrunnforskning i tillegg til, og løsrevet fra, de størreprogramsatsingene i Norges forskningsråd. SV vilunderstreke behovet av å sikre en bred humanistiskforskning og kritisk samfunnsforskning. SV er opptattav at offentlig finansiert forskning er et offentlig gode, ogderfor av at alle forskningsinstitusjoner har klare strategierfor open-access publisering og populærvitenskapeligformidling av forskningsresultater. For å øke tilliten tiltildeling av forskningsmidler i Norge skal hovedregelenvære at alle søknader som får tildeling av samfunnetsforskningsmidler skal være offentlig tilgjengelige ettervedtak. Ønske om hemmelighold skal begrunnes særskilt.SV er opptatt av at forskerne skal få mest muligsammenhengende tid til forskning, og vil støtte tiltaksom kan frigjøre mer forskningstid. Det må fortsatt stillessterke krav til forskningskvalitet, knyttet til blant annetpublikasjon, samarbeid og oppfølging av ungeforskningstalenter. Arbeidet for bedre forskningsgrupperog bedre forskningsledelse må styrkes. Institusjonene måsettes bedre i stand til forskning, blant annet gjennomoppdatert vitenskapelig utstyr. Grunnbevilgningene tilakademiske institusjoner må økes og det må innføres etenkelt system for utdeling av midler til småskalaforskning.SV vil satse på forskningssamarbeid mellomforskningsinstitutter, institusjoner og næringslivet, gjernekanalisert gjennom større regionaliserte forskningsfond.Et slikt samarbeid kan skape flere kunnskapsbasertebedrifter, og bidra til bedre undervisning og større relevansi forskninga. Samtidig må det offentlige øke de direktebevilgningene og sette inn stimuleringstiltak overfornæringslivet for å sikre et høyt nivå på næringsrettetforskning. SV vil styrke mulighetene tilkompetanseoverføring mellom næringslivet ogforskningssektoren gjennom virkemidler som næringsphd(stipendiater delfinansiert av næringslivet), utvekslingav personell, traineeordninger og andre former forsamarbeidsavtaler.SV vil gå inn for at det offentlige skal øke sin innsats iform av støtte og lån til anvendt forskning i bedriftene.Staten bør legge forskning og innovasjon inn som etkriterium for sin innkjøpspolitikk.Hvis forskningen skal løse de internasjonale utfordringene,må det internasjonale forskningssamarbeidet intensiveres.SV mener Norge må være en pådriver for å styrke dettesamarbeidet. Norge er et lite land, og vi kan ikke forventeå være i front på alle forskningsområder. SV menerforskningssamarbeidet mellom norske forskere og miljøeri utlandet må styrkes betraktelig. Det må legges bedre tilrette for at norske forskere får delta i internasjonaleforskningsnettverk, og flere ledende utenlandske forskeremå inviteres til å dele sin kunnskap med norskeforskningsmiljøer.En rekke internasjonale prosesser bidrar i dag til englobal skjevfordeling og kommersialisering av tekniskog vitenskapelig kunnskap. SV ønsker en åpen oginkluderende kunnskapsutvikling basert på samarbeidframfor konkurranse mellom institusjoner for å takleglobale utfordringer som fattigdom og miljøkriser.Utvikling av samarbeid med partnerinstitusjoner i sørbør prioriteres. SV ønsker en kritisk gjennomgang avEUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk.ÆÆÆÆFor mer om forskning og utvikling,se kapittel 7 «En framtidsrettet næringspolitikk»For mer om forskning og miljø,se også kapittel 2 «Klima og miljø»18

Kapittel 7: En framtidsrettet næringspolitikkSV arbeider for en aktiv, framtidsrettet næringspolitikk,hvor det offentlige spiller en viktig rolle i utviklingenav nye næringer og i å legge til rette for sysselsetting ogverdiskaping. SV vil ikke støtte en næringsnøytral politikksom overlater avgjørende veivalg for samfunnet vårt tilmarkedskreftene.Næringspolitikken må innrettes slik at den bidrar til å løseklimakrisen og den økonomiske krisen. Langsiktig offentligeierskap og omstilling til miljøvennlige næringer må ståsentralt.Norsk næringslivs viktigste fortrinn vil være kompetanse.Kostnadsnivået i Norge er høyt og det er derfor endaviktigere å produsere varer og tjenester med høye kravtil kompetanse, som andre land ikke så lett kan kopiere.I tillegg til å satse på utdanning og forskning, vil SV atstaten, i samarbeid med partene i arbeidslivet, skal bidratil å styrke kompetansen hos de som er i arbeid, for åmøte arbeidslivets stadige utfordringer.ÆÆFor mer om forskning og kunnskapsutvikling,se kapittel 6.3 «Forskning og høyere utdanning»SVs næringspolitikk skal bidra til å skape tryggearbeidsplasser over hele landet. Det offentlige må bidratil å utvikle et variert arbeidsliv i distriktene. I tilleggmå det legges til rette for en god infrastruktur.Virkemiddelapparatet må styrkes. Innovasjon Norgemå tillates å ta større risiko og gi bedre støtte til langeutviklingsløp før kommersialisering, spesielt i forholdtil miljøteknologi.7.1 Næring og miljøNæringspolitikken må bidra til å løse klima– ogmiljøproblemene. Målet er å gå fra et næringsliv somi for stor grad skaper klimaendringer, til et næringslivsom i større grad skaper verdier ved å løse klimaproblemet.Gjennom å satse på miljøteknologi kombinerer vi miljøog framtidsrettet arbeidsplasser. Den offentlige støtten tilforskning, utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologimå styrkes.SV vil satse på kunnskapsbedrifter som bidrar til merforskning og utvikling på miljøområdet, som for eksempelfornybar energi, framtidige energibærere og andre miljøvennligeteknologier. Ordningene med industrielleforskningskontrakter (IFU) og offentlige forskningskontrakter(OFU) bør styrkes. I tillegg vil SV innføre bedreavskrivningsregler for å gjøre det lettere for næringslivetå modernisere sin produksjon, ikke minst ved å gjøre denmer miljøvennlig.ÆÆFor mer om miljø og næringsutvikling,se kapittel 2 «Klima og miljø»7.2. Aktivt og langsiktig offentlig eierskapStaten har opp gjennom historien hatt en aktiv rolle forå utvikle norsk næringsliv. Hel– eller deleide statligeselskaper har vært sentrale for å utvikle norsk næringsliv,både på land og på norsk sokkel.Det statlige eierskapet har vært viktig for å sikre nasjonalkontroll over viktige ressurser. Økt liberalisering, ikkeminst på grunn av EØS, forsterker behovet for styringgjennom offentlig eierskap.For å sikre demokratisk og effektiv styring avsamfunnsutviklingen, bør det offentlige eierskapet væreomfattende innenfor infrastruktur og nøkkelnæringer.Det offentlige eierskapet bør være større og langt meraktivt enn i dag. SV vil jobbe for å sikre nasjonalforankring av hovedkontorfunksjoner hos de selskapeneder staten er eier. Dette vil sikre videre utvikling avteknologi, kompetanse, forskning, arbeidsplasser ogverdiskaping i Norge.SV ønsker et statlig medeierskap i Hurtigruta for å sikreen drift som gavner kyst-Norge. For Kyst-Norge erHurtigruta en livsnerve som må sikres for framtiden,og som gir store ringvirkninger for reiseliv.7.3. Økt produktivitetProduktiviteten i norsk næringsliv er i dag høy. En viktigårsak til dette er den norske velferdsmodellen. Den sikrerkompetanse, høy yrkesdeltakelse og sosiale sikkerhetsnettsom gjør omstilling mulig. Også det høye lønnsnivået iNorge bidrar til effektivisering og rasjonell bruk avarbeidskraft. En sterk offentlig sektor og sosial utjevningter derfor god næringspolitikk.ÆÆSe også 3.1 «Den økonomiske politikken»SV vil støtte langsiktig eierskap, blant annet ved å arbeidefor at en større del av de verdiene som skapes i en bedriftbidrar til å videreutvikle bedriften. SV vil at aktivt oglangsiktig eierskap skal være et kriterium i vurderingen avoffentlige utviklingstilskudd. SV vil også jobbe for atstaten med sin kapitalstyrke skal sikre at viktige nasjonalenæringsmiljøer forblir i Norge.Det må stilles krav til nye eiere som vil overta envirksomhet. Slike krav vil kunne være videreføring ogutvikling av arbeidsplasser, en strategi for utvikling avbedriften, plan for forskningsaktiviteter ogkompetanseutvikling, krav til miljøforbedringer oglignende.SV vil tilrettelegge bedre støtteordninger og rådgivning forde som vil skape sin egen arbeidsplass. Statlige bevilgningertil kommunale næringsfond bør økes betydelig fra dagensnivå gjennom regionale utviklingsmidler. InnovasjonNorge bør finansiere en programsatsing for sosialtentreprenørskap der også ikke-kommersielle foretakkan få støtte når målet er positiv forandring forenkeltmennesker og samfunn.For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentligekunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bareén ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap ogrevisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.7.4. Regional utviklingSV vil ta hele landet i bruk. Vi vil opprettholdehovedtrekkene i bosetningsmønsteret og dermed utnytteressursene i samfunnet bedre. Ved å skape flerearbeidsplasser i distriktene, kan folk få bedre mulighetertil å bo og arbeide der de ønsker. En mer miljøvennligframtid vil føre til at det kan skapes mange arbeidsplasser idistriktene, blant annet i tilknytning til miljøvennlig energi.Mange områder i Norge er godt egnet til å produserefornybar energi. Det gjelder ikke minst bioenergi.Biovarme vil være en god erstatning for oppvarmingbasert på strøm eller olje. SV vil arbeide for at skog– oglandbruksavfall i mye større grad går med til å produserebiovarme. I tillegg vil SV arbeide for å ta i bruk ressurseri skogen til å produsere biodrivstoff.Staten må engasjere seg mer for å skape arbeidsplasser idistriktene. Innovasjon Norge må bruke en større andel avsine midler til å skape vekst utenfor pressområder. I tilleggmå det stimuleres til at bedrifter lokalisert i pressområderlegger noe av sin virksomhet til steder der presset ermindre. I tillegg vil SV tilføre såkornfondene, de såkalteRyanfondene, mer statlig kapital for å skape flerearbeidsplasser i distriktene.For å skape utvikling i alle landsdeler, må staten lokaliserearbeidsplasser til ulike byer og tettsteder. En stor del avveksten i statlige arbeidsplasser kommer i dag i og rundtOslo, ikke minst ved at etablerte etater vokser. Prinsippetbør derfor være at nye statlige arbeidsplasser fortrinnsvislegges utenfor Oslo. Dette kan gjøres når helt nye etater/enheter opprettes, eller gjennom at eksisterenderegionkontor styrkes for eksempel ved å tilleggeregionkontorene nasjonale oppgaver.7.4.1 Utvikling i nordSV går til valg for en offensiv, framtidsrettet ogklimavennlig satsing i Nordområdene. I Nord-Norgefins noen av landets rikeste naturressurser. SV vil haen helhetlig strategi for bærekraftig utnytting av disseressursene. Fiskeri, reiseliv, forskning og utdanning ognye arbeidsplasser knyttet til utnytting av fornybareenergiressurser skal stå sentralt i denne strategien.Utbygging av overføringsnett, med planer for hvordanrein energi kan bidra til industri og næringsvirksomheti landsdelen, vil bli sentralt.SV vil øke de regionale forskningsfondene og bruke statligemidler til styrke FoU-miljøene i nord, med utgangspunkt ilandsdelens egne fortrinn. Videre vil SV satse på utviklingav attraktive reiselivsprodukter og markedsføring avNord-Norge som reiselivsmål. Natur– og kulturlandskapmå sikres som forutsetninger for bosetning,næringsutvikling og reiselivssatsing i nord.ÆÆSe også kapittel 4 «Velferd», 7.5 «Bedreinfrastruktur» og 7.10 «Produksjon av mat».7.5. Bedre infrastrukturGod infrastruktur er viktig for å skape bedre vilkår forverdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. I dager store deler av veinettet i distriktene preget av dårligveistandard, som smale veier, dårlig kurvatur, flaskehalserog aksellastbegrensninger. SV vil prioritere opprustningav veinettet i distriktene gjennom mer penger tilstandardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring og godvinterregularitet, samt satsing på gang– og sykkelveier.SV arbeider for en storsatsing på jernbaneutbygging.Samtidig er det viktig å opprettholde og heve standardenpå banestrekninger som ikke inngår i den storemoderniseringsplanen for de nærmeste årene. Også dissemå sikres et godt vedlikehold, god framkommelighet vedtilstrekkelig med kryssingsspor, fjernstyringssystemer og etregionalt tilbud for kjøp av persontrafikktjenester. SV vilgjøre NSB mer attraktivt for pendlere og andre reisendeved å satse sterkere på punktlighet, gratis parkering inærheten av stasjonene og enklere billettløsninger.En rekke fergestrekninger har for dårlig tilbud og for lavkvalitet. SV vil gjøre tilbudet med ferger og hurtigbåterbedre gjennom flere avganger, lavere billettpris og satsingpå ny teknologi, klimanøytrale drivstoff og gassdrevneferger som reduserer miljøutslipp.Kortbanenettet og stamrutenettet for flytransport eren viktig del av infrastrukturen i landet. For deler avVestlandet og Nord-Norge er fly det viktigste alternativettil bil. SV vil arbeide for reduserte priser på flytilbudet påkortbanenettet der det ikke finnes andre fullgodetransporttilbud.Målet om at ingen skal omkomme eller få varige mèn, nullvisjonen,ligger til grunn for SVs trafikksikkerhetsarbeid.SV vil øke andelen av veibudsjettet som brukes tilsikringstiltak for myke trafikanter. Trygge soner rundtskoler må prioriteres. SV vil prioritere økt utbygging avmidtdelere og andre fysiske tiltak for å trafikksikreveinettet samt gang– og sykkelveier. Også av hensyn tiltrygg trafikk er det viktig å få ned veksten i biltrafikkog overføre gods fra vei til bane. SV vil ha redusertefartsgrenser der dette bidrar til tryggere trafikk, og vi viløke både manuelle og automatiske trafikkontroller samtinnføre tøffere sanksjoner mot uaktsom kjøring.Anbud i kollektivtrafikken kan føre til sosial dumping.I tillegg kan det gå ut over kvaliteten. SV vil arbeide forat kollektivtrafikk ikke legges ut på anbud. I tillegg vilSV gå imot OPS (offentlig-privat finansiering) somfinansieringsform i veisektoren.ÆÆFor mer om transportpolitikk,se 2.3 «En klimavennlig transportpolitikk»19

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 7: En framtidsrettet næringspolitikkPosttjenester med god kvalitet og lik pris i hele landet, erviktig for å sikre muligheter for et mangfoldig næringslivog bosetting i distriktene. Hvis EUs 3. postdirektiv blirnorsk lov gjennom EØS, fører det til full liberalisering avdet norske postmarkedet. SV vil at Norge reserverer segmot EUs postdirektiv fordi direktivet vil føre til dårligerekvalitet og økt pris på posttjenestene i distrikts-Norge.Erfaringene fra andre europeiske land viser at liberaliseringogså fører til sosial dumping av lønns– og arbeidsvilkår ipost– og transportbransjen.7.6. Digital infrastrukturSV ønsker en delingskultur i det offentlige Norge. SVmener at programvare som er utviklet i offentlig regiskal tilgjengeliggjøres som fri programvare, slik atprogramvaren kan videreutvikles i samarbeid og kan tasi bruk av hvem som helst. SV mener at offentlig sektorskal bruke åpne standarder i sin kommunikasjon medinnbyggere og næringsliv og at det skal stilles krav omåpne standarder ved innkjøp av programvare.Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det eri dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kanlegge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold harforrang foran annet innhold. SV mener at en situasjonhvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås.Internett må være basert på nettnøytralitet. SV vil jobbefor flere offentlig eide åpne trådløse nett, og atsentrumsområder i byer og tettsteder skal ha full, åpentrådløsdekning.SV mener forvaltningen i større grad må digitaliseres ogutvikle elektronisk tjenester. Særlig innen helsevesenet erdet store gevinster å hente. Arbeidet med eID bør forseres.Nettilgang med stor kapasitet kan være en forutsetning forå trygge arbeidsplasser. SV arbeider for at nettilbudet skalvære like godt over hele landet.SV vil endre offentlighetsloven, slik at offentliginformasjon ikke skal være en inntektskilde. Kartdataskal produseres med offentlige bevilgninger og være gratistilgjengelig for alle. Kulturarven skal i størst mulig graddigitaliseres og tilgjengeliggjøres i en digital allmenning.SV mener at forskningsresultater skal publiseres med åpenadgang slik at alle kan benytte seg av kunnskapen, og vilinnføre et krav om at offentlig finansiert forskning så langtmulig skal være fritt tilgjengelig.SV vil at det digitale nettet i større grad skal eies og drivesav det offentlige.ÆÆ For digitalisering av åndsverk og ikke-kommersiellfildeling, se 8.3 «Mer og bedre kunst – bedre levekårfor kunstnerne»7.7. EnergilandetNorge må utvikle sitt store potensiale når det gjeldermiljøvennlig fornybar energi. SV ønsker en massiv satsingpå flere former for alternativ, miljøvennlig energi. Påsamme måte som vannkraften, er vindkraft en evigvarenderessurs. Som vannkraften bør vindkraften først og fremstutnyttes av selskaper som er offentlig eid. SV vil derforforeslå at tildelinger av vindkraftkonsesjoner skal gå tiloffentlig kontrollerte selskaper. Spydspissen for denneenergiutbyggingen skal være et heleid statlig selskap.For å sikre at evigvarende energiressurser er folketseiendom, vil SV bevare hjemfallsretten. SV vil beholdevannkraften i offentlig eie. SV ønsker ikke å slippe tilprivate utenlandske kraftgiganter ved å la dem leie norskekraftverk. Utleie av kraftverk bør bare skje til offentlig eidenorske selskaper. De behov den foreslåtte leieordningenivaretar for dagens offentlige eiere, kan like godt ivaretasved langsiktige kraftsalgskontrakter.7.8. En miljøvennlig industripolitikkSV vil utvikle industrien i Norge slik at den kan leveremiljøvennlige varer og tjenester over hele verden. Satsingenpå fornybar energi skal bidra til å utvikle norsk industripå samme måte som da vi tok i bruk vannkraften og davi utviklet vår egen oljeindustri.Mange lokalsamfunn har lange industritradisjoner.SVs mål er at disse tradisjonene skal bidra til nyindustriutvikling. Økt lokal ressursutnyttelse og øktindustriell bearbeiding i Norge er et mål.Ny industri må være miljøvennlig. Det innebærer atproduksjonen må foregå på en måte som ikke bidrar tilmenneskeskapte klimaendringer. Det skal ikke lengertillates bygging av nye industrianlegg som innebærer storepunktutslipp av klimagasser.7.8.1. ProsessindustrienProsessindustrien er hjørnesteinsbedrifter i mangesamfunn. SV vil bidra til at slike hjørnesteinsbedrifterfortsatt kan eksistere i framtiden. Det krever at industrienlegger om til mer miljøvennlige produksjonsmetoder. SVvil arbeide for offentlig aktiv støtte til forskning, utviklingog implementering av ny miljøteknologi, slik at Norge blirmiljøteknologisk ledende, i blant annet å sette nyemiljøstandarder (BAT). Dette vil gi norsk industri etkonkurransefortrinn samt skape en teknologi som i seg selver en eksportvare. I en slik samhandling vil SV arbeide forat industrien skal få langsiktige kraftkontrakter tilkonkurransedyktige priser.Storsatsingen på ny fornybar energi skal brukes til åskape arbeidsplasser i Norge, blant annet arbeidsplasseri kraftkrevende industri. Ikke minst kan utbygging avprosessindustri gå sammen med utbygging avhavvindmøller. SV vil arbeide for at deler av den nyeelektrisitetsproduksjonen brukes til å skape tryggearbeidsplasser i distriktene.Overskuddsvarme i industrien kan brukes til oppvarmingeller i annen industriproduksjon. SV vil arbeide for atindustrien bedre kan nyttiggjøre seg denne energien.7.8.2. Verft og leverandørindustrienSV vil bidra til at norske verfts– og leverandørbedrifter kanbeholde sin sterke stilling. SV vil arbeide for at bedriftene idenne sektoren blir en viktig del av omstillingsprosessen tilet bærekraftig samfunn. Bedrifter som i dag er avhengigav olje– og gassindustrien vil i framtiden kunne bidra tilreduserte klimagassutslipp, blant annet ved å utviklerenseteknologi. I tillegg skal satsing på fornybare energikilderbidra til utvikling av norsk miljøvennlig industri.7.8.3 Bygg–, anleggs– og eiendomsnæringenBygg–, anleggs– og eiendomsnæringen er dominert avsmå bedrifter oppdelt etter fag og profesjon. Næringener helt sentral for å kunne redusere energiforbruk ogutslipp av klimagasser. Disse utfordringene må møtesmed mer samarbeid og innovasjon. SV vil arbeide former forskning og samarbeid mellom næringens ulikeaktører for å utvikle gode løsninger for mer miljøvennligenybygg og oppgraderinger av eksisterende bygg. SV vilarbeide for at myndighetene som lovgiver, forvalter ogoppdragsgiver, støtter opp under de bedriftene som satserpå kompetanseoppbygging og seriøsitet for å oppnå påhøy produktivitet og kvalitet.Bygg–, anleggs– og eiendomsnæringen er utsatt vedsvingninger i økonomien. SV vil arbeide for at næringenfår mer stabile rammevilkår, blant annet ved å satse påoffentlige prosjekter i nedgangstider.7.8.4. Olje– og gassutvinningOlje– og gassproduksjon utgjør en betydelig del avnorsk verdiskaping, og sysselsetter mange. SVs mål erat oljeinvesteringene dreies mot utnyttelse av ressursenei allerede åpnede felt og områder. SV vil arbeide for enkonsesjonspolitikk som bidrar til dette.SV vil foreslå at staten bruker sin eiermakt i StatoilHydrotil å hindre at selskapet går inn i miljømessig risikableolje– og gassprosjekter i utlandet.ÆÆFor mer om olje– og gass, se 2.2 «En klimavennligenergipolitikk»7.9 Privat tjenesteytingPrivat tjenesteyting utgjør en stadig større andel avnæringslivet. Det er i dag langt flere ansatte i privattjenesteyting enn i industrien.7.9.1. Informasjons– og kommunikasjonsteknologiInformasjons– og kommunikasjonsteknologi blir stadigviktigere for næringsutvikling i Norge, og IKT er også heltsentralt for utviklingen av offentlig sektor.SV vil arbeide for at offentlig sektor utvikler systemer ogprogrammer sammen med norsk næringsliv, og dermedlegger grunnlaget for eksport av slike tjenester. SV vilarbeide for at offentlige myndigheter legger til rette for atalle enkelt kan få offentlig informasjon og lett skal kunnekommunisere med offentlige myndigheter.Programvarepatenter er til hinder for innovasjon iprogramvaresektoren. SV vil arbeide aktivt nasjonalt oginternasjonalt for å hindre at Norge blir omfattet av etlovverk som gir mulighet til å patentere programvare.7.9.2. VarehandelenVarehandelen preges av en altfor stor andel ufaglærtarbeidskraft. Mange av dem som arbeider i varehandelenhar lav lønn og dårlige arbeidsvilkår. For å styrke deansattes lønns– og arbeidsvilkår vil SV satse påkompetanseheving. Økt kompetanse er ikke minst viktigfor å gi mange kvinner høyere lønn.Antallet bilbaserte kjøpesentre har økt, en utvikling somundergraver nær– og sentrumsbutikkene. I tillegg førerkjøpesentrene til mer trafikk og dermed økt forurensning.SV vil derfor arbeide for en arealplanlegging som redusererbehovet for bruk av bil når en skal gjøre innkjøp. SV vilvidereføre støtteordningen for små distriktsbutikker.Kortreist mat og nisjeprodukter må sikres innpass ikjedebutikkene.7.9.3. ReiselivSV vil styrke markedsføringen av Norge som reisemål. Itillegg vil SV styrke naturbasert turisme, blant annet vedå foreslå en sertifiseringsordning for bedrifter som drivermed økoturisme.Det unike med Norge er sammenhengen mellom natur–og kulturlandskap. Levende distrikter er derfor enforutsetning for å få et mer mangfoldig reiseliv i alle delerav landet. Derfor er det viktig at reiselivsbedrifter hartilgang til lokal kapital og kompetanse, slik at de kanutvikle nye tilbud.SV vil styrke Innovasjon Norge for å sikre en mer helhetligsatsing på reiseliv i distriktene.Kultur er også næringspolitikk, og SV vil inkluderekultursatsing i det regionale utviklingsarbeidet.7.9.4. Transport og skipsfartSV vil arbeide for at transportnæringen utvikler seg på enmiljøvennlig måte, og tilbyr gode lønns– og arbeidsvilkårfor sine ansatte.ÆÆFor mer om miljøvennlig energi, se 2.2«En klimavennlig energipolitikk»SV vil arbeide for at norske lønns– og arbeidsvilkår skalgjelde på norskregistrerte skip, og at alle norskeide skip20

Kapittel 7: En framtidsrettet næringspolitikkArbeidsprogram 2009-2013har tariffavtaler. SV vil gjennom internasjonale organerjobbe for at den internasjonale skattekonkurransen mellomland opphører. SV vil arbeide for at skatteparadiser ikkeregnes som lovlige registreringssteder for fly eller skip somankommer Norge, og også arbeide for dette internasjonalt.Mange fartøy som trafikkerer norskekysten er gamle ogforurenser mye. SV vil bytte ut denne flåten med fartøyersom ikke forurenser, blant annet ved å etablere etmoderniseringsprogram med stor vekt på utslippsreduksjon.SV vil dessuten jobbe for internasjonaleavtaler som regulerer utslippene til skipsfarten.SV vil arbeide for at Hurtigruta får langsiktigerammebetingelser som opprettholder et godttransporttilbud for personer og gods langs kysten,samtidig som den utvikles som en motor i norsk reiseliv.ÆÆSe også 2.3 «En klimavennlig transportpolitikk» og3.1 «Den økonomiske politikken» (om rederskatt)7.10 Produksjon av matMatproduksjonen skal baseres på prinsippet ommatsuverenitet. Det innebærer at alle land skal ha rett tilå velge hvordan de skal produsere mat til egen befolkning.For å bidra til at det produseres nok mat til en voksendeverdensbefolkning, må Norge ivareta sin evne til åprodusere mat. Dette innebærer at dyrka jord må haet sterkere vern enn i dag. Den beste dyrka jorda,matkornjord, må verdisettes ut fra betydningen forframtidig matproduksjon og matvaresikkerhet.7.10.1. LandbrukEt sterkt landbruk er viktig for landets matvaresikkerhet,for bosetting i distriktene og for bevaring av kulturlandskapet.Matvaresikkerhet og distriktsbosetting kreverutvikling av gårdsbruk med ulikt ressursgrunnlag og ulikeproduksjonsformer. Utøverne i jordbruket må sikres eninntekt og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper.SV vil arbeide for at landbruket skal få rammebetingelsersom gjør at det kan bli mer miljøvennlig, ikke minst vedå bidra til kortreist mat. For å imøtekomme nye krav tildyrehelse og dyrevelferd må støtteordningene tilmodernisering av driftsapparatet styrkes. SV vil arbeide forat 15 prosent av all landbruksproduksjon og av alt forbrukav landbruksvarer er økologisk i 2015.Støtten til landbruket må i større grad gå til å opprettholdedet norske kulturlandskapet. En slik omlegging vil bidratil å opprettholde distriktslandbruket. I tillegg vil SV satsepå bygdenæringer, noe som vil bidra til økte inntektsmuligheteri landbruket.SV vil arbeide for at beiteressursene i utmarka utnyttesbedre. Dette skal gjøres ved å styrke rammebetingelsenefor husdyrhold over hele landet, spesielt utenfor de sentralejordbruksområdene. Et godt pleiet kulturlandskap eravhengig av at landbruket har beitedyr. SV vil styrkejordvernet. Det må lages nasjonale regler for å hindre atmatjord dumpes og ødelegges når landbruksland tas i bruktil andre formål. Det bør også vurderes en avgift knyttettil slik utbygging.Norge har tre prosent av sin landjord til disposisjonfor jordbruk, og bare for å holde tritt med vår egenbefolkningsvekst trenger vi å øke arealet med dyrka jordom vi ikke skal øke importen ut over dagens nivå påomtrent halvparten av forbruket. I den globale situasjonenmå Norge over tid bli mindre avhengig av å kjøpe mat påverdensmarkedet. I dag fungerer ikke jordvernet, og nestenalltid er det «andre samfunnsmessig viktige behov» somprioriteres. Styrket jordvern må derfor innebære betydeligklarere krav til at det legges fram alternative løsningerfør nedbygging av dyrkbar jord kan aksepteres. Det måutvikles en ny type planprosess for de sakene der godmatjord trues av nedbygging, der en tvinges til å leggefra bedre kunnskap om samfunnsmessig behov ogperspektiv.Alt husdyrhold, ikke minst i landbruket, skal foregåpå måter som er dyreetisk forsvarlig. SV vil arbeidefor en styrking av dyrevernet i Norge og internasjonalt,og vil føre det eksisterende systemet for fysisk oppsynmed tamdyrsbesetninger tilbake til et effektivt nivå forå sikre etisk og hygienisk forsvarlig dyrehold. Vedinnføring av nye dyrevernsregler som medfører størreinvesteringskostnader for landbruket, vil SV arbeide forat det gis investeringstilskudd til nødvendig ombyggingog omlegging av produksjonen.Erfaringene hittil tyder på at det er vanskelig å ha enpelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd. SV vilderfor arbeide for et forbud mot pelsdyrproduksjoni Norge.7.10.2 NæringsmiddelindustrienNæringsmiddelindustrien er en viktig distriktsnæring.SV arbeider for sikre denne industrien norske råvarer tilkonkurransedyktige priser, uten at det skal gå ut overmatkvalitet og miljøhensyn.Foredling av råvarer og utvikling av merkevarer lokaltkan bli en viktig distriktsnæring mange steder og gibonden økte inntekter. Matvarekjedene må gi slikeprodukter større plass i sine hyller. I tillegg må det leggestil rette for alternative salgskanaler som gårdsbutikkerog Bondens Marked.7.10.3. Fiske og fiskeindustriFiskerinæringen er en bærebjelke for sysselsetting ogbosetting langs kysten. Fiskeriene representerer ogsåen av de viktigste eksportnæringene i Norge. Bærekraftigressursforvaltning er en nødvendig forutsetning for enlønnsom fiskerinæring. En bærekraftig fiskeriforvaltningforutsetter et uttak av ressursene som er i tråd med førevar-prinsippet. SV vil arbeide for en omstrukturering avfiskeflåten med sikte på å få en beskatning som gir størstmulig langtidsutbytte ved en økologisk forsvarligforvaltning av fiskeressursene. SV vil derfor reduseretrålfisket. Den kystnære flåten skal fiske en større andelav kvotene enn i dag.SV vil arbeide for at fiskeflåten reduserer sine utslipp avklimagasser. Dette innebærer en omlegging fra havgåendetrålere til kystfartøy. I tillegg vil SV foreslå å fjernedrivstoffsubsidiene i fiskeflåten, og øke fiskerfradragettilsvarende.SV ønsker mer åpenhet rundt kvoteforhandlinger ogkvotefastsettelser. SV vil jobbe for at regionale folkevalgteorganer skal få økt innflytelse over utviklinga av fiskeriene,og vil prøve ut ulike modeller for regional fordeling ogforvaltning.Deltakerloven og råfiskloven må styrkes som redskaperfor bedre lønnsomhet i fiskerinæringen, og for å hindresentralisering og privatisering av det økonomiske utbyttet.Det innebærer at SV vil skjerpe aktivitetskravet slik at enfisker bare kan eie et fåtall fartøyer. SV vil arbeide for åtilbakeføre fiskerettighetene til fellesskapet. I tillegg vilSV at staten fordeler strukturkvoter og gunstige finansielleordninger, i særlig grad til ungdom som ønsker å etablereseg i næringen.Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet ifiskerinæringen må bekjempes, ikke minst fordi det bidrartil undergraving av regulerings– og forvaltningsregimet.Kystvakta må få tilstrekkelige økonomiske ressurser tilå utnytte kapasiteten optimalt. Fiskeridirektoratetskontroller på land og til havs må også styrkes. I tillegg vilSV skjerpe innsatsen mot norsk deltagelse i ulovlig fiskeselv om dette skjer med fartøy under andre lands flagg,eller der nordmenn deltar i omsetning eller transport avulovlig fangst. SV vil arbeide for et internasjonalt forbudmot utkast av fisk.SV vil fordele fiskeressursene mer rettferdig, ved å gien større andel av kvoten til kystflåten. I tillegg bidrarkystflåten til en bedre forvaltning fordi den fanger størrefisk, og har mindre innslag av småfisk. Kystflåten erogså viktig for å sikre spredt bosetting langs kysten,ikke minst fordi den skaper flere årsverk per fiskeenhet.For å bidra til spredt bosetting vil SV satse på små ogmellomstore foredlingsbedrifter. Fokus på kvalitet,utnytting av bi– og bioprodukt, utforsking avnisjeprodukt, utvikling av hjemmemarkedet,markedsføring ogforbedra logistikk er vesentlige framtidsstrategierfor fiskerinæringen.7.10.4 HavbrukVerdiskapingen i havbruket kan økes, blant annetved å øke foredlingsgraden i Norge.Oppdrett av laks og ørret har ført til press på andrefiskearter som brukes til fòr. Oppdrett må ikke ødeleggebestanden av andre arter. Tilgangen på fisk til fôr leggerderfor en klar begrensning på veksten i oppdrett av slikearter. Det må bli et lavere forbruk av ville fiskeressurseri fôret og strenge miljøkrav til alle råvarer. For å hindreoppblomstring og spredning av sykdommer vil SVarbeide for en strengere regulering av havbruksnæringen.Dette innebærer blant annet et forbud mottorskeoppdrett i Lofoten og tilgrensende havområderfor å sikre lokale fiskebestander.SV ønsker å tilrettelegge for landbasert oppdrettsnæring.SV vil styrke den offentlig finansierte forsknings– ogutviklingsinnsatsen retta mot havbruksnæringen,særlig innenfor miljøkonsekvenser, produktutviklingog markedsføring og oppdrett av nye arter. Miljøhensynmå få økt prioritet i forvaltningen av oppdrettsnæringen.SV vil legge til rette for reine «referansefjorder» avforskningshensyn.Rømming er fortsatt et stort problem. SV vil arbeidefor rømmingssikre anlegg. I tillegg vil SV stimulere tiloppdrett basert på lokale, fornybare ressurser. SVmener det fortsatt må være produksjonsbegrensningeri havbruksnæringen.Konsesjonstildeling må være et virkemiddel for å styrkebosetting og næringsutvikling i distriktene. Konsesjonenemå ikke kunne omsettes fritt eller auksjoneres bort. Nårvirksomheten opphører, går konsesjonen tilbake tilstaten. SV vil innføre et midlertidig forbud (moratorium)mot å sette ut og produsere genmodifiserte arter ioppdrettsnæringen. Det skal også være forbud motgenmodifisert fôr. Næringen må redusere og legge omdrifta, slik at dagens store miljøpåvirkninger ikkeforekommer.Norske selskaper er svært store aktører i oppdrettsnæringeni andre land. SV vil arbeide for at disseselskapene følger norske retningslinjer for miljø,sikkerhet og faglige rettigheter ved sine anlegg i utlandet.I tillegg vil SV at Norge innleder samarbeid med andreland som driver tilsvarende oppdrett. Formålet medsamarbeidet skal være å få høyere standarder iarbeidslivet og når det gjelder helse, miljø og sikkerhet,blant annet for å hindre spredning av sykdommer.21

Kapittel 8: Kultur og idrettKunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, oggir menneskene mulighet til å utvikle sine egne, skapendeevner. Kunsten har en egenverdi, men også store positiveringvirkninger. SV vil arbeide for at estetiske og skapendeverdier i sterkere grad preger hele samfunnet.SV vil føre en liberal kulturpolitikk. Vår støtte til flerkulturelle,solidaritetsfremmende og demokratiserendekulturtiltak skal aldri innebære at vi stenger for kunstog kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt.Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alletilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe enutvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrerdette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosentav statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og endamer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særligprioritere folkebibliotekene, kulturskolene og Denkulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrerkunstnernes levekår.8.1. Det store kulturløftetDen rødgrønne regjeringa er i ferd med å gjennomføreen historisk satsing på kunst og kultur i Norge. Det storekulturløftet innebærer at kulturbudsjettets andel avstatsbudsjettet vil økes til én prosent innen 2014 dersomSV, Ap og SV får ny tillit. Kulturløftet er et gjennomslagfor SVs kulturpolitiske krav og prioriteringer gjennommange år.Kulturløftet har blant annet sørget for en ny kulturlov,viktige satsinger innenfor film og dans og en egen meldingom kunstnernes levekår. SV skal i stortingsperioden væreen garantist for å oppfylle Kulturløftet og for å forsvareverdien av en offensiv, mangfoldig og liberalkulturpolitikk.8.2. Kunst og kultur for alleDen nye kulturloven slår fast det offentliges ansvar foret godt kulturtilbud. SV ser retten til kulturell deltakelsesom en grunnleggende rettighet. SV vil derfor påse atKulturloven følges opp med konkrete tiltak, slik at alleinnbyggere i Norge faktisk sikres adgang til kunst ogkulturopplevelser gjennom fysisk tilrettelegging, rimeligepriser og fleksible åpningstider, uavhengig av inntekt,bosted, funksjonsevne, alder eller etnisk bakgrunn. SV vilvurdere tiltak for økt bruk av CC-lisenser i kulturlivet,som gjør kunstverk tilgjengelige for alle.Den kulturelle infrastrukturen er avgjørende for at allekan delta i kulturlivet. SV vil arbeide for et løft forfolkebibliotek, kulturskoler og lokale kulturbygg, og sliklegge til rette for at kunst og kultur blir skapt over helelandet. Vi vil øke overføringene til kommunene for å styrkedet lokale kulturlivet, men også arbeide for at statligekulturmidler blir jevnere geografisk fordelt.Det må være et mål at statlige institusjoner somRikskonsertene og Riksteateret når større deler avdistrikts-Norge. Videre må Nasjonalmuseets arbeidmed landsdekkende formidling styrkes.SV vil videreutvikle lokale og regionale kulturbygg ogmøtesteder. Samtidig vil vi skape større rom for kulturder folk er til daglig, som på skolen, i barnehagen, påarbeidsplassen, på sykehus, ved institusjoner og i fengsler.SV er særlig opptatt av barn og unges rett til å oppleve ogutøve kultur. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skalfå plass i kulturskolen, og at kulturskoletilbudet skal væremangfoldig, rimelig og holde høyt faglig nivå. I dag stengesmange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priserog lange ventelister. Utviklingen i kulturskoletilbudet viserat de øremerkede midlene ble fjernet for tidlig, og at dettehar bidratt til sosial skjevrekruttering. SV mener derfordet må sikres statlige stimuleringsmidler for å utvikle etkulturskoletilbud med høy kvalitet til rimelige priser, ogvil innføre en makspris i kulturskolen. SV vil styrkesamarbeidet mellom skolen, kulturskolen og andrekulturaktører.SV vil styrke de estetiske fagene i skolen, og vektleggeestetisk kompetanse sterkere gjennom hele opplæringen.Vi vil utvide kulturformidlingen i Den kulturelleskolesekken til å gjelde alle barn og unge fra barnehagetil videregående skole. Den kulturelle skolesekken må ogsåinneholde et bredt tilbud av produksjoner på nynorsk.For å sikre kvaliteten i Den kulturelle skolesekken bør detutvikles arenaer for kulturproduksjoner for dette formålet.Vi ønsker å gjøre forsøksordningen med kulturkort forbarn og unge til en permanent ordning for hele landet. SVønsker også at studenter (alle under høyere utdanning) skalha kulturkortet.ÆÆSe også 6.2.2 «På vei mot en ny skoledag medet helhetlig kunnskapssyn»Folkebibliotekene er en av de mest brukte offentligeinstitusjonene, og er svært viktig for å styrke ogopprettholde fortsatt sosial og kulturell utjevning.Bibliotekene retter seg mot alle grupper i samfunnetsom det er viktig å inkludere i informasjons– ogkunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle,blant annet fordi det gir et mangfoldig tilbud til publikumsom aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plassfor studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale.SV mener at folkebibliotekene bidrar til å fremmekunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati ogytringsfrihet. SV vil fortsatt arbeide for prinsippetom bibliotek i alle norske kommuner, og for at allebibliotektjenestene skal være gratis. Målet er å gjørebibliotekene til oppdaterte møteplasser for kultur,kunnskap og informasjon for hele befolkningen. SVser biblioteksbusser/båter som et viktig supplement tilbiblioteket.SV vil styrke museenes muligheter til å fungere somarenaer for kulturopplevelser, kunnskapsformidling ognyorientering. Et nasjonalt nettverk av levende museerog samlinger er nødvendig for realiseringen av Denkulturelle skolesekken.Den kulturelle spaserstokken skal sørge for at eldre overhele landet får et profesjonelt kulturtilbud, på de arenaerhvor eldre vanligvis ferdes. Dette tilbudet må gjelde allekommuner.Kirken er en viktig kulturbærer. SV vil arbeide for atviktige kirkebygg bevares, og legge til rette for at kirkenkan være et åpent kulturrom.ÆÆFor mer om kirken, se 12.3 «Å fornye demokratiet»Kulturpolitikken må bedre reflektere at Norge er etflerkulturelt samfunn. Offentlige kulturinstitusjoner,arkiver, bibliotek og museer skal ha tilbud som avspeilerden flerkulturelle virkeligheten. SV vil skape møteplassermellom majoritets– og minoritetskulturer, og øke støttentil aktører på det flerkulturelle feltet. Vi ønsker å bedrerekrutteringen av kunstnere med minoritetsbakgrunn tilblant annet de nasjonale kulturinstitusjonene, og erpositive til kvoteringsordninger for å nå dette målet.SV vil styrke samisk kultur ved å bedre Sametingetsmuligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk, og ved åstøtte tiltak og institusjoner som formidler samisk kultur.ÆÆFor mer om minoritetskultur og samisk kultur,se kapittel 10 «Likestilling og likeverd»8.3. Mer og bedre kunst – bedre levekår forkunstnerneUten kunstnere blir det ingen kunst. SV vil gjøre det muligfor flere kunstnere å leve av sitt kunstneriske arbeid,både gjennom en generell styrking av kulturbudsjettetog gjennom målrettede tiltak som offentlige innkjøpog utsmykninger, stipender og andre støtteordninger.I tråd med resultatene fra levekårsundersøkelsen børdet gis stipender som gjør det mulig for kunstnerneå konsentrere seg om sitt kunstneriske arbeid.Garantiinntekten må opprettholdes.SV vil arbeide for økt likestilling i kulturlivet. Kulturlivetmå ta likestillingsutfordringene på alvor og sørge for atkvinner får samme muligheter som menn til å utvikle segsom kunstnere. Levekårsundersøkelsen viser atlønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige kunstnereer større enn lønnsforskjellene i resten av arbeidslivet,selv om likelønn er et mål også i kulturlivet. SV menerat kjønnskvotering kan være et virkemiddel for øktlikestilling i kulturlivet. Likestillingsarbeidet må ogsåbekjempe etnisk diskriminering og aldersdiskrimineringi kulturlivet.SV vil styrke musikklivet – folkemusikk, klassisk musikkog rytmisk musikk. Etter et viktig løft for festivalene menerSV fokuset nå i større grad bør rettes mot helårsarrangøreneog deres daglige drift. SV mener den nye,samordnede tilskuddsstrukturen til rytmisk musikk vilvære en styrke for feltet, men vil foreslå at de firehovedtilskuddsordningene suppleres med et «mikrofond»hvor mindre arrangører kan søke om midler. Mikrofondetbør administreres av musikkorganisasjonene etter modellfra Frifond-ordningen. SV mener innkjøpsordningen fornorske fonogrammer bør utvides.Digitalisering av åndsverk er viktig for å sikre verkenestilgjengelighet, og for å bevare verkene for ettertiden.SV vil øke bevilgningene til digitalisering av åndsverkpå kulturfeltet. SV vil utrede muligheten for å gjøreikke-kommersiell fildeling av musikk utført avprivatpersoner lovlig i kombinasjon med enlisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. Påsikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling målikevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.Filmpolitikken skal ha som mål å sikre et mangfoldav filmuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet. Øktproduksjonsstøtte er nødvendig for å nå målene satt ifilmmeldinga, og støtten bør dreies mot å sterkere premierekunstnerisk dristige prosjekter framfor bare prosjekter medstort markedspotensiale. Den gode satsinga på spillefilmmå videreføres til dokumentarfilm, animasjonsfilm,videokunst og kortfilm. SV vil gå inn for en tydeligregionalisering av filmpolitikken.Scenekunstpolitikken omfatter både viktige, bærendeinstitusjoner, og den stadig sterkere frie, profesjonellescenekunsten. SV vil i perioden spesielt prioritere å gi friegrupper økt støtte og mer forutsigbare rammer, og arbeidefor at regionteatrene turnerer i alle fylker. SV vil arbeidefor en helhetlig offentlig politikk for dansekunst som kanivareta hele sjangerbredden innenfor dans.SV vil legge til rette for mer mangfold i billedkunst ogkunsthåndverk, og ønsker en sterkere innsats for kunst,arkitektur og design i det offentlige rom. SV vil arbeidefor at billedkunstnere sikres langt bedre vilkår enn i daggjennom stipendordninger, tilgang på atelier– ogutstillingsplass og offentlige oppdrag. Utstillingsvederlagetbør utvides slik at det i større grad dekker kunstnernesfaktiske utgifter.Arkitektur og design er viktige kulturuttrykk med storsosial betydning. SV vil arbeide for at god arkitektur ogdesign spiller en større rolle i utformingen av vårt fellesfysiske miljø. Ikke minst gjelder dette utviklingen avbærekraftige og universelt utformede løsninger, ogi bevaringen av kulturminner.Kunst– og kulturytringer følger ikke nasjonale grenser.Stadig flere får sin kunstutdanning i utlandet og noenkunstnere fra utlandet kommer også til Norge. Kunstnernebruker sine internasjonale nettverk i produksjon oggjennomføring av prosjekter, og publikum får økt tilgangtil kunst og ytringer fra hele verden. Snevre nasjonale22

Arbeidsprogram 2009-2013forskrifter hindrer ofte tilskuddsgivere i Norge å støtteutstillinger eller prosjekter med en internasjonal dimensjon.SV vil derfor utvide mandatet til bevilgende myndigheterslik at det er mulig å integrere en internasjonal dimensjonog tilpasse tilskuddsordningene en ny virkelighet.Norge har et stort potensiale for kulturbasertnæringsutvikling. SV vil arbeide for en sterkere satsingpå næringer basert på kultur og opplevelser.8.4. SpråkpolitikkÅ beherske språk og tekst, skriftlig og muntlig, blir stadigviktigere i arbeidslivet og demokratiet. SV vil styrke norskspråk og litteratur blant annet gjennom å opprettholdefastprissystemet på bøker og ved å utvide antall titler iinnkjøpsordningen for sakprosa til 150 titler per år.Innkjøpsordningene må videreutvikles slik at de bidrartil å gjøre folkebibliotekene attraktive. Tilskuddsordningentil norskspråklige lærebøker for høyere utdanning måutvides kraftig.Likestilling mellom målformene nynorsk og bokmål eret viktig prinsipp, som må gjelde for alle områder i vårtmoderne medie– og teknologisamfunn. SV vil arbeide forflere nynorskbøker for førskolebarn, og flere gode norskedataspill for barn med norsk språk og innhold. SV vilstyrke nynorskopplæringen både som hoved– og sidemål.Læremidler, både bøker og dataprogram, skal finnes påbegge målformer. Forlagene må sanksjoneres dersomnynorske læremidler kommer senere enn boksmålsversjonen.Nynorskspråklige studenter skal ha rett tilå få eksamensoppgaver på nynorsk på alleutdanningsinstitusjoner. For å sikre sosial og kulturellintegrering av minoritetsspråklige i nynorskområder mådet utvikles flere og bedre læremidler på nynorsk for disse.Et særlig viktig tiltak for videre styrking av nynorsk eret allment leksikon på nynorsk på internett. SV vil også,i tråd med mållova, styrke nynorskens stilling i detoffentlige. SV slutter opp om arbeidet med en norskspråkbank.SV vil jobbe for at de samiske skriftspråkene blir sikret enlevedyktig utvikling. Også minoritetsspråkene i Norge måfå høyere status i det offentlige rom.ÆÆFor mediepolitikken, se 12.4 «Den demokratiskesamtalen»8.5. KulturvernSV vil i kommende periode satse sterkt på kulturminneverneti tråd med de nasjonale målene som ble lansert iKulturminnemeldinga og Riksantikvarens tilskuddsmidlermå økes. SV ønsker en dreining i kulturvernpolitikkenslik at den i større grad fanger opp og ivaretar et bredtsamfunnshistorisk bilde, uavhengig av eierform. Et godtkulturvern er avhengig av bredt folkelig engasjement. SVvil derfor satse på gode informasjons– og formidlingstiltak,særlig mot de yngre. SV vil også styrke Norsk kulturminnefondslik at fondskapitalen kommer opp i en størrelsepå 2,1 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden.Kommunene må komme sterkere med i kulturminnearbeidet.For å få dette til, er vi avhengig av at flerekommuner får kommunedelplaner for kulturminner ogkulturmiljøer. Det er også viktig å få til et regelverk somi sterkere grad gir kulturminnemyndighetene anledningtil å gripe inn mot «spekulativt forfall».ÆÆFor kulturlandskapsvern, se 2.5 «Naturmangfoldet»8.6. Forvaltningen av kunst– og kulturpolitikkenForvaltningen av kunst– og kulturpolitikken skal bygge påfaglighet og prinsippet om «armlengdes avstand». Detteinnebærer at Stortinget og departementet/regjeringenbestemmer rammene og de politiske prioriteringene,men ikke tar detaljavgjørelser som undergraver kunst– ogkulturfaglige vurderinger i ulike tilskuddsorganer. Derformå Norsk kulturråd styrkes som kunst– og kulturfagligorgan for forsøk og nyskapende utviklingsarbeid, og rådetssammensetning og oppnevning må fortsatt sikresnødvendig bredde og uavhengighet. Prinsippet om atstatlig finansierte institusjoner ikke skal kunne mottastatlige prosjektmidler må mykes opp for blant annet åstimulere til økt samarbeid og nyskapende prosjekter.8.7 FrivillighetspolitikkEn forutsetning for et levende og fungerende demokratier en sterk frivillig sektor. Norge har en stolt tradisjonmed et allsidig organisasjonsliv som har drevet frem endemokratisk og sosial utvikling. Ved å organisere segi frivillige organisasjoner har hver og en av oss størremulighet til å få brukt vårt engasjement, påvirkebeslutninger og til å skape noe sammen. SV vil styrkede frivillige organisasjonenes virksomheter, bådeøkonomisk og ved delegering av makt. Vi vil arbeidefor at de frivillighetspolitiske målene som er nedfelt iStortingsmeldingen «Frivillighet for alle» skal realiseres.8.8 Idrett og friluftslivIdrett og friluftsliv gir positive opplevelser, øktlivsutfoldelse og en viktig helsegevinst både for denenkelte og for samfunnet. SV mener det er et offentligansvar å legge til rette for at mulighetene for å driveidrett og friluftsliv blir så gode som mulig. SV arbeiderfor at idretten skal fremme verdier som likeverd,toleranse, solidaritet og demokrati.Det frivillige arbeidet innen idrett og friluftslivrepresenterer en betydelig dugnadsverdi. SV vil arbeidefor at idrettslagenes og friluftsorganisasjonenes viktigearbeid styrkes og videreutvikles. I samarbeid med skoler,barnehager og SFO, fritidsklubber, helse– ogomsorgsinstitusjoner, arbeidsplasser, NAV-kontorer ellerasyl– og flyktningemottak kan friluftslivet og idrettenbidra til bedre folkehelse, forebygging og inkludering.SV vil legge til rette for at dette samarbeidet styrkes, ogsikre at idretten og friluftsorganisasjonene kompenseresøkonomisk for dette arbeidet.God breddeidrett og god toppidrett er avhengige avhverandre. SV vil legge til rette for at både bredde– ogmosjonsidrett, konkurranse– og eliteidrett får utvikleseg på egne vilkår og på utøvernes ulike premisser og ulikeambisjonsnivå. SV vil opprettholde landslinjene for idrett.Grunnlaget for et etisk, dopingfritt og faglig kvalifiserttoppidrettsmiljø må sikres.SV arbeider for en langsiktig og stabil finansiering avnorsk idrett. Det må sikres gode offentlige idrettsanleggi hele landet, som er tilgjengelige for brukerne gjennomordinær idrettsslagsvirksomhet. Konkurransen fra privatetreningsinstitutter og annen kommersiell idrettsvirksomhetmå møtes med offentlige, ikke-kommersielle tilbud som ertilgjengelige for alle. Det er i dag et stort etterslep påutbygging og vedlikehold av norske idrettsanlegg. SVmener det må gis statlige tilleggsbevilgninger til nasjonaleanlegg og svømmeanlegg for å redusere dette etterslepet.SV vil sette fokus på lederutvikling og gode sosialemiljøer i klubbene, og arbeide for økt bredde irekrutteringsarbeidet. Ikke minst er det viktig atidrettsmiljøene gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet,siden idretten er en av de viktigste arenaene for integrering.Terskelen for å drive med idrettsaktiviteter bør være sålav som mulig. SV arbeider for å styrke det uorganisertetilbudet, gjennom blant annet åpne flerbrukshaller,balløkker, isflater og lignende.Norsk idrett har gjort en imponerende innsats for åinkludere personer med funksjonsnedsettelser i sineaktiviteter. SV vil arbeide for at dette inkluderingsarbeidetstyrkes ytterligere. Alle nye eller renoverte anlegg måtilrettelegges for brukere med nedsatt funksjonsevne. Detmå gis støtte til lag og foreninger som arbeider aktivtoverfor denne brukergruppa. Samarbeidet medbehandlingsinstitusjonene må styrkes.ÆÆSe også 4.2 «Universell utforming og tilgjengelighet»Allemannsretten gir alle rett til hensynsfull ferdsel inorsk natur. SV vil hegne om og styrke denne retteni tråd med samfunnsutviklinga. Vi arbeider for enrevisjon av Friluftsloven som blant annet gjør fri ferdseli strandsonen til hovedregel, tar retten til sanking inn iloven, og gjør at skogplantefelt regnes som utmark. SVvil arbeide for en grunnlovsfesting av allemannsretten.Plan– og bygningsloven må brukes aktivt for å sikrenaturområder for friluftsliv, og attraktivenærfriluftsområder til boligområder, barnehager ogskoler må ivaretas. SV vil derfor bygge ut nett av veierog stier for gående og syklende som binder sammenboligområder med ulike aktiviteter. SV vil samtidigprioritere midler til kjøp, tilrettelegging og drift av demest verdifulle friluftslivsområdene. Særlig innsats mårettes mot grupper som ut fra kulturell bakgrunn,funksjonsnedsettelser og sosiale skjevheter i samfunnetikke har fullgode friluftslivsmuligheter.Grøntområder i og rundt byer må bevares og utviklesslik at de i størst mulig grad kan benyttes avinnbyggerne. SV mener viktige bymarker skal vernesetter mønster for vern av Oslomarka.ÆÆFor mer om naturvern, se 2.5 «Naturmangfoldet»23

Kapittel 9: Feminisme, kjønnsmakt og motmaktSV er et feministisk parti. SV legger derfor en forståelseav kjønnsmakt til grunn for politikken. Det norskesamfunnet gjennomsyres av det ujevne maktforholdetmellom menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert imaktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre ennmenn, og lønnsforskjellene øker. Fordi makten mellomkvinner og menn er ulikt fordelt, vil tilsynelatendekjønnsnøytral politikk slå ulikt ut for menn og kvinner ogforsterke ulikhetene i makt, muligheter og ressurser. SVmener det er nødvendig å ta i bruk radikale virkemidlerfor å utfordre strukturene som opprettholder de skjevemaktforholdene mellom kjønnene.Fortsatt er kvinner klart underrepresentert i folkevalgteorganer. SV vil derfor fremme forslag om kjønnskvoteringpå partienes valglister.SV vil også arbeide for at spørsmål som angår kvinnershverdag får en større plass i politikken. SV vil atoffentlige budsjetter skal kjønnstestes for å sikre at delikestillingspolitiske målene nås.9.1. Et likestilt arbeidslivEt likestilt arbeidsliv er en forutsetning for kvinnefrigjøring.I dag diskrimineres kvinner i arbeidslivet, ikkeminst fordi kvinnedominerte yrker har gjennomgåendelavere lønn enn sammenliknbare mannsdominerte yrker.SV krever at arbeid av lik verdi lønnes likt. SV vil derforforeslå utvidede rammer for lønnsoppgjøret i offentligsektor, en likelønnspott, for å nå dette målet. SV villikestille sammenlignbar skift og turnus. SV vil ogsåarbeide for jevnere rekruttering for å utviske skilletmellom manns– og kvinnedominerte yrker.Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har ogsåsammenheng med at langt flere kvinner arbeider deltid.SV vil lovfeste rett til heltid. Det er en menneskerett å haen jobb man kan leve av.ÆÆSe også 5.5 «Likelønn»SV støtter kvotering som virkemiddel i yrker ogutdanninger hvor et kjønn er kraftig underrepresentert.SV vil også arbeide for at det ansettes flere kvinneligeledere. SV vil arbeide for å erstatte dagens «offentligtjenestemann» med «offentlig tjenesteyter».Arbeidslivet må endres slik at det blir lettere for bådekvinner og menn å forene yrkesarbeid og barneomsorg.Samtidig må omsorgen for barn fordeles likere mellomfedre og mødre. Dette vil endre samfunnets, og ikkeminst arbeidsgivernes, aksept for kvinnelige og mannligearbeidstakere med små barn. SV vil utvide dagensforeldrepermisjon til 52 uker med full lønnskompensasjon.Ni uker skal være forbeholdt mor som i dag, og av denøvrige permisjonstiden skal en tredel være forbeholdtmor og en tredel forbeholdt far. SV vil arbeide for at faropptjener selvstendige permisjonsrettigheter, og at allforskjellsbehandling av foreldre må fjernes. SV vil at farskal ha lovfestet rett til lønn i forbindelse med fødsel.SV vil øke engangsstønaden.Kvinner har rett til ikke å bli diskriminert på bakgrunnav sitt kjønn. Dette må også gjelde for religiøsetrossamfunn. Trossamfunn som benytter seg avunntaksadgangen i likestillingsloven og diskriminererved ansettelse, mister retten til statstilskudd.Ordningen med kontantstøtte har bidratt til at flerekvinner er hjemmeværende, jobber deltid eller brukerdagpasser. I tillegg fører kontantstøtten til at enkelte barnsom kunne ha særlig fordel av å gå i barnehage, holdeshjemme. SV ønsker derfor å avvikle kontantstøtten.9.2. Helse og reproduktive rettigheterKvinner skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp,og kampen for selvbestemt abort har derfor vært heltsentral i kampen for kvinnefrigjøring i Norge. SV vilarbeide for at retten til selvbestemt abort utvides tilogså å gjelde mellom 12. og 16. svangerskapsuke, slikat nemndene ikke lenger kan bestemme over kvinnerskropp i denne perioden.SV ønsker å avvikle abortregisteret.SV vil styrke arbeidet mot uønsket graviditet og seksueltoverførbare sykdommer. Alle typer prevensjon, samtangrepiller, bør gjøres lett tilgjengelig, blant annet gjennomgratis utdeling til ungdom. Skolen og skolehelsetjenestensrolle i forhold til å forebygge uønsket graviditet og fremmesikker seksuell atferd må styrkes.Bruken av assistert befruktning har økt i omfang de senereårene i norsk helsevesen. SV vil sikre lik rett til assistertbefrukting for alle som trenger medisinsk assistanse forå få barn, inkludert single.Det må bli enklere og rimeligere å adoptere.Det forskes fortsatt for lite på tradisjonellekvinnesykdommer og på hvordan kvinner rammesav sykdommer. I tillegg blir sykdommer og skadersom kvinner pådrar seg i arbeidslivet sjelden definertsom yrkesskader, og kvinner blir frarøvet viktigetrygderettigheter. SV vil derfor foreslå egne bevilgningersom er øremerket forskning på typiske kvinnesykdommer.I tillegg må listen over godkjente yrkessykdommer utvides,slik at også de skader kvinner pådrar seg i arbeidslivet blirinkludert.Reklamens skjønnhetsideal skaper et skjønnhetspress somrammer barn og unge. Dette presset utnyttes av slanke–og skjønnhetsindustrien og utgjør et stadig økendesamfunnsproblem. SV vil arbeide for å redusere dettepresset, blant annet ved å begrense reklamen i detoffentlige rom og foreslå merking av retusjerte bilder.Barnehager og skoler skal være reklamefrie soner.For å bekjempe kvinnediskriminering vil SV arbeide foren strengere og mer konsekvent håndheving avmarkedsføringsreglene, og foreslå at markedsføringslovenendres slik at det blir enklere å stoppekvinnediskriminerende reklame. I tillegg vil SV foreslå etgenerelt forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgiog slankemidler. Aldersgrensen for kosmetiske operasjonerbør heves til 20 år.Spiseforstyrrelser er et økende problem blant ungdom.SV vil arbeide for at det opprettes gode behandlingstilbudi alle deler av landet, og at helsestasjonene utvikler tilbudtil ungdom, blant annet ved å arbeide forebyggende iungdomsmiljøene. I tillegg vil SV støtte foreninger somarbeider med spiseforstyrrelser.9.3. Menns vold mot kvinnerVold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. SVvil styrke det forebyggende arbeidet mot vold og seksuelleovergrep, og arbeide for at flere overgrep politianmeldesog etterforskes på en forsvarlig måte. SV vil sikre godbemanning og kompetanse ved krisesentrene. SV vil ogsåarbeide for at ordningen med jentevakt for jenter mellom12 og 25 blir et tilgjengelig tilbud over hele landet.Mange kvinner er på flukt fra voldelige menn. Dissekvinnene lever i ufrihet samtidig som mannen går fri.SV har derfor foreslått en endring med såkalt omvendtvoldsalarm. Dette gjelder i første omgang kontaktforbud.SV vil vurdere å utvide ordningen til også å gjeldebesøksforbud. SV vil gå inn for at hver kommune skalutarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.SV vil også bedre skoleringen av alle aktuelle offentligansatte slik at de lettere kan avdekke vold i nærerelasjoner.SV vil opprette voldsmottak knyttet til akuttmottaket påsykehusene, bedre trygghetsalarmtjenesten for voldsutsattekvinner og øke støtten til behandling av overgripere ogvoldsutøvere. Alternativ til vold må bli et reeltlandsomfattende tilbud for voldsutøvende menn. SV menerat både krisesentrene og støttesentrene mot incest skalvære fullfinansiert av staten gjennom øremerkede tilskudd.Krisesentrene må også i framtiden forbeholdes kvinner ogderes eventuelle barn. Hjelpetilbud for voldsutsatte mennmå opprettes separat.Det er anslått at bare én av tolv voldtekter blir anmeldt,og mindre enn hver tiende voldtektsanmeldelse ender meddom. Voldtekt er dermed en forbrytelse med lav risiko forå bli straffet, og der kvinners rettssikkerhet er alvorligsvekket. Voldtatte kvinner må få den hjelpen de trenger.Retten til bistandsadvokat er nå innført, men oppfølgingenav offeret i etterkant av overgrepet bør styrkes vesentlig.SV vil foreslå egne kompetansehevingstiltak forpolitijurister, statsadvokater og dommere. I tillegg målegevakt og akuttmottak ha kompetanse og utstyr til åsikre bevis.ÆÆSe også 4.3 «Kriminalpolitikk»Seksuell trakassering må betraktes som et kollektivt,strukturelt og kulturelt problem, og ikke som et individueltproblem eller som et resultat av enkelte menns avvikendeatferd. Undersøkelser viser at seksuell trakassering er etutbredt problem både i skolen og på arbeidsplassen. SVvil arbeide for en offensiv satsing mot seksuell trakassering,med økte bevilgninger til forskning, kartlegging ogkonkrete prosjekter, samt økt støtte til organisasjonersom jobber mot seksuell trakassering. Som et ledd i dennesatsingen vil SV foreslå at det etableres etkompetansesenter for seksuell trakassering.Vold i nære relasjoner omfatter ikke bare vold fra partnerog tidligere partner, men også vold fra andrefamiliemedlemmer, herunder giftepress og tvangsekteskapog vold på grunnlag av seksuell orientering. De offentligehandlingsplanene mot vold i nære relasjoner må gjenspeiledette, og æresrelatert vold og tvangsekteskap må inngå i enhelhetlig offentlig innsats mot vold i nære relasjoner.ÆÆFor mer om kamp mot seksuell trakassering i skolen,se 6.2.6 «Fellesskolen – lik rett til utdanning»9.4 Porno, prostitusjon og menneskehandelPorno– og prostitusjonsmarkedet er basert på fornedringog utnyttelse av mennesker, og er et marked med enormlønnsomhet for kapitalkreftene som står bak. Politi– ogpåtalemyndigheten må aktivt håndheve lovverket somforbyr kjøp av seksuelle tjenester samt hallik– ogbordellvirksomhet. SV vil fremme hjelpetiltak som girkvinner muligheten til å komme seg ut av prostitusjon,og blant annet etablere et støttesenter for prostituerteog eks-prostituerte. Det må også etableres gode hjelpetiltakinnen kriminalomsorgen og på asylmottak for kvinner iprostitusjon. SV vil også styrke det holdningsskapendearbeidet mot kjøp av sex, med fokus på skadevirkningerav prostitusjon. SV vil skjerpe pornolovgivningen.SV mener det internasjonale arbeidet mot traffickingmå styrkes. Det må legges økt press på land som tillatermenneskehandel. Statens eierskap må benyttes aktivt for24

Arbeidsprogram 2009-2013å etablere etiske regler mot kjøp av seksuelle tjenester foransatte i bedrifter hvor staten er eier eller deleier, slikstaten har gjort for egne ansatte. De etiske retningslinjenei Statens Pensjonsfond Utland må klargjøres for å sikre atbedrifter staten investerer i tar aktive grep for å hindre atvirksomheten bidrar til handel med kvinner og barn. Vivil arbeide for at Norge utøver press på FNs medlemslandfor å innføre «codes of conduct» for FN-soldater, slik atdet slås ned på handel med kvinner og barn. SV vil innførenulltoleranse for kjøp av seksuelle tjenester også forkommuneansatte, og arbeide for at private bedrifter gjørdet samme. Muligheten for asyl for traffickingofre måforenkles og traffickingofrenes sikkerhet og rettssikkerhetmå ivaretas.SV vil arbeide for større aksept for lesbiske, homofile,bifile og transpersoner i etniske minoritetsmiljøer ogreligiøse miljøer, blant annet gjennom holdningsskapendearbeid. Kampen mot tvangsekteskap må også omfattelesbiske og homofile som tvinges inn i heterofile ekteskap.SV mener Norge må være en pådriver i det internasjonalearbeidet for å sikre rettighetene og bedre livsvilkårene forlesbiske, homofile, bifile og transpersoner.9.5 Minoritetskvinners rettigheterKvinner med minoritetsbakgrunn opplever ofte dobbeldiskriminering. Både på grunn av hudfarge, etniskbakgrunn, religion eller kultur – og fordi de er kvinner.SV arbeider for at kvinner med minoritetsbakgrunn blirfullt ut likestilt i samfunnet. Det innebærer at kvinneneblir økonomisk uavhengige, får full adgang til å delta isamfunnslivet og får makt over egen kropp og seksualitet.SV vil jobbe for at minoritetskvinner blir hørt i saker somangår dem.Mange kvinner med minoritetsbakgrunn har storeproblemer med å få arbeid, samtidig som arbeider nøkkelen til økt økonomisk uavhengighet, bedrespråkforståelse og sterkere sosiale nettverk. SV vilarbeide for bedre arbeidsmarkedstiltak rettet motkvinner med minoritetsbakgrunn, og vil styrke tiltaksom gir minoritetskvinner lavterskeltilbud utenforhjemmet.Kjønnslemlestelse er et svært grovt og ulovlig overgrep.SV vil styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse gjennominformasjonstiltak, en styrket skolehelsetjeneste, øktkompetanse i skoler og barnehager, og et bedrehjelpetilbud for dem som frykter eller har blitt utsattfor overgrep. SV vil foreslå påbud om offentlig påtaleved kjønnslemlestelse.9.6. Lesbisk og homofil frigjøringSV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakasseringpå grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk.Unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes, somreservasjonsretten for assistert befruktning av lesbiskeog begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel.SV mener samfunnet må sette inn langt større ressurserfor at barn og unge kan få vokse opp i fordomsfrie miljøerder ingen føler seg truet, latterliggjort eller usynliggjort pågrunnlag av sin seksuelle orientering. Innholdet i skolenmå i større grad speile mangfoldet i samfunnet, blant annetgjennom samlivs– og seksualundervisningen. Samarbeidetmellom skolen og helsestasjonene må styrkes, ogkompetansen og tilgangen på informasjon knyttet tilseksuell orientering og kjønnsuttrykk må bli bedre.Helsevesenet må styrke sin kompetanse på seksuellorientering og kjønnsuttrykk, slik at homofile og lesbiskelettere kan være åpne i sitt møte med helsevesenet.Denne kompetansen må også styrkes i de øvrigeprofesjonsutdanningene innen velferdsstaten. Helse– ogomsorgsinstitusjoner (som pleie– og sykehjem) må ikkevære heteronormative, men møte alle beboere med sammerespekt og omsorg. Transpersoner må sikres mulighet forbehandling.SV vil avdekke og få slutt på diskrimineringen av lesbiske,homofile, bifile og transpersoner i arbeidslivet. Det mågjennomføres mer inngående forskning for å forståmekanismene bak slik diskriminering og for å få kartlagtomfanget av den. SV vil arbeide for at målrettede ogrelevante tiltak blir satt i gang i arbeidslivet.25

Kapittel 10: Likestilling og likeverdNorge er et flerkulturelt samfunn. SV vil føreinkluderingspolitikk med særlig fokus på å sikre allemennesker i Norge arbeid, utdanning og deltakelse isamfunnslivet. SV arbeider for et inkluderende samfunnder alle blir vurdert som enkeltindivider uansett tro,etnisitet eller kulturell bakgrunn.ÆÆÆÆFor asyl– og flyktningepolitikken,se 11.13 «Et mer solidarisk Norge»For arbeidsinnvandring, se kapittel 5«Et rettferdig og inkluderende arbeidsliv»10.1 Inkludering fra dag énSV arbeider for at alle som kommer til Norge så rasktsom mulig skal inkluderes i samfunnet. Målet medintegreringspolitikken er at alle innbyggere skal sikreslike rettigheter, plikter og muligheter i samfunnet.En sterk velferdsstat bidrar til god integrering.Barnehageplass til alle, en god offentlig fellesskole,trygge helse– og omsorgstilbud, en sosial boligpolitikk oget mangfoldig kulturtilbud er viktige integreringstiltak. SVarbeider for at de offentlige institusjonene legger bedre tilrette for personer med etnisk minoritetsbakgrunn, blantannet gjennom språk– og informasjonstiltak, en bredereansettelsespolitikk og mer tilrettelagte tilbud. Detoffentlige må også øke sin flerkulturelle kompetanse.SV vil innføre aktivitets– og rapporteringsplikt motetnisk diskriminering i arbeidslivet.ÆÆSe også 5.2 «Full sysselsetting»SV vil innføre kvotering av minoritetsspråkligearbeidssøkere ved ansettelser i offentlig sektor, og vilpålegge all offentlig virksomhet å ha rekrutteringsplanerfor personer med minoritetsbakgrunn. Det må gjøresenklere å få godkjent utdanning og relevant arbeidserfaringfra utlandet. Det må etableres ordninger for å bidra tilrelevant arbeid for minoritetspersoner med høyereutdanning. SV støtter ikke skjult identitet vedjobbsøknader. Holdningsendringer, påleggelse avaktivitetsplikt og positiv diskriminering for å rette oppskjevheter i arbeidsmarkedet er veien å gå fremforanonyme jobbsøknader. SV vil arbeide for bedreoppfølging fra introduksjonsprogrammene i overgang tilarbeidsmarkedet. Det må tilrettelegges bedre forspråkopplæring på arbeidsplassen, og innsatsen forvoksenopplæring og etter– og videreutdanning forpersoner med minoritetsbakgrunn må styrkes. Problemetmed diskriminering på arbeidsmarkedet forsterkes nårarbeidsløsheten er høy. Kampen for full sysselsettinger derfor en viktig del av kampen for et rettferdigflerkulturelt samfunn. Også personer som befinner segi Norge uten varig oppholdstillatelse bør gis mulighettil arbeid eller utdanning.Situasjonen for flyktninger og asylsøkere på mottak måforbedres. Målet må være at tiden på mottaket i størstmulig grad er et første skritt på veien mot vellykketintegrering. Det må gis tilbud om norskopplæring,psykiatrisk hjelp og ulike velferdstilbud, også barnehage.Introduksjonsprogrammet bør tilbys til alle som kommertil å bo i Norge, ikke bare flyktninger som i dag. Allekommuner med asylmottak bør ha lokaleintegreringsprogram for å få flyktninger i utdanning ellerarbeid så raskt som mulig. Staten må bidra med midlertil dette arbeidet. SV mener det bør etableres enminimumsstandard for mottaksdrift, og vil bedre tilsynetmed mottakene. Kvinner i asylmottak må sikres en trygghverdag og beskyttelse mot vold. SV vil avvikleanbudsordningen og arbeide for en overgang til statligeller ideell, ikke-kommersiell mottaksdrift.Loven bør endres slik at kommunene har plikt til åbosette personer som har fått innvilget opphold i Norge,og at bosetting innen et visst tidsrom etter at opphold ergitt skal være en rettighet.Barn bosatt i Norge har rett til opplæring. Det er forbudtå frata barn denne retten, for eksempel ved å ta barn utav skolen uten skolemyndighetenes godkjennelse. SV vilstyrke arbeidet for å sikre alle barn en fullverdigutdanning.Noen barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn harproblemer på skolen, blant annet fordi de ikke kan godtnok norsk. SV vil arbeide for at språkkompetansen økesgjennom tilrettelagt norskopplæring ogmorsmålsopplæring. Barnehagen er en viktig arena forå lære seg norsk. SV vil innføre gratis kjernetid på allealderstrinn i barnehagen i områder der konsentrasjonenav språklige minoriteter er høy.ÆÆFor mer om inkludering i skolen, se 6.2.6«Fellesskolen – lik rett til utdanning»SV vil motarbeide diskriminering på boligmarkedetgjennom en streng håndheving avantidiskrimineringslovverket, informasjons– ogholdningsarbeid og en sterkere statlig boligpolitikk.I en stadig mer global virkelighet er det mer og mer vanligå ha to hjemland. SV vil innføre muligheten til dobbeltstatsborgerskap. SV vil gjennomgå visumreglene for ålette besøk av familie, eller av besøkende kunstnere ogvitenskapsfolk. Alle som blir født i Norge skal ha kravpå statsborgerskap.Arbeidet for å bekjempe tvangsekteskap må opptrappes.Alle har rett til fritt å velge hvem de vil gifte seg med.Kampen mot tvangsekteskap må føres gjennom et bredtholdningsskapende arbeid i samarbeid med skole,helsestasjoner, familievernkontorer og andre instanser.Kompetansen på feltet må heves og hjelpetilbudet til ofrefor tvangsektskap må styrkes.Familiegjenforening bør gis uten noen tilleggskrav iform av botid, arbeid, økonomi eller lignende. SV vilarbeide for at alle typer oppholdstillatelser skal gi retttil familiegjenforening.ÆÆFor mer om mangfold i kulturlivet og integreringi idretten, se kapittel 8 «Kultur og idrett»10.2 Kamp mot rasisme og diskrimineringSvært mange med minoritetsbakgrunn har opplevdrasisme eller diskriminering i arbeidslivet, påboligmarkedet eller i nærmiljøet. SV vil styrkeantidiskrimineringslovverket og håndhevingen av dette.Trakassering, rasisme og vold rettet mot etniske ogreligiøse minoriteter må bekjempes aktivt, blant annet vedat politiet følger nøye med i utviklingen i de høyreekstrememiljøene. Det må arbeides for å forhindre rekruttering tilnynazistiske miljøer, og bruken av straffeloven må skjerpesfor å forhindre diskriminering, trakassering og vold.En forutsetning for vellykket inkludering i et flerkultureltsamfunn er gjensidig tillit og respekt. Det må derfor værerom for forskjell i levemåter, religioner og kultur. Ulikeklesdrakter og kleskoder kan være viktige uttrykk forkulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV er mot å forbyklesdrakter eller kleskoder som uttrykker kulturell, sosialeller religiøs tilhørighet. SV mener det skal ligge sværttungtveiende hensyn til grunn dersom det innføresbegrensninger i retten til å bære slike.SV vil arbeide for at norsk lovverk, inkludertformålsparagrafen i skole og barnehage, bedre skalgjenspeile det flerkulturelle samfunnet og behovet fortoleranse og trosfrihet.10.3 Samer og nasjonale minoriteterBestemmelsene i konvensjonen til Den internasjonalearbeidsorganisasjonen (ILO) om urfolks rettigheter ogFN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter erfolkerettslig forpliktende og gir, sammen medFN-erklæringen om urfolk, det samiske folk et reeltutgangspunkt for å forme sitt eget samfunn. SV vil derforarbeide for at det foretas en gjennomgang av lovverketmed sikte på å regulere de samfunnsområder somILO– konvensjon nr 169 omhandler.Samene har, ut fra internasjonale konvensjoner ogerklæringer og statens godkjennelse, kollektiv rett til landog vann. Denne retten må utøves i samarbeid med denøvrige befolkningen som har tilhørighet til de sammeområdene. SV vil arbeide for at samene sikres styringover og medbestemmelse i beslutninger som angår samiskenæringer i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene.SV vil arbeide for å styrke og utvikle Finnmarkseiendommeni sin eksisterende form.Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og en viktigsamisk næring. SV vil arbeide for at reindriften sikres retttil beiteområdene og at disse må vernes mot inngrep,samtidig som bruken av naturen i beiteområdene måskje på en måte som hindrer overbeite og varige skaderpå naturen. Finnmarkviddas tålegrense for antall dyr skalkartlegges i perioden.Bevaring og videreutvikling av samisk kultur bidrar tilå fremme samiske rettigheter og likeverd, og til et verdifulltkulturelt og sosialt mangfold i Norge. SV vil arbeide forå styrke samisk kultur ved å bidra til Sametingets mulighettil å drive en aktiv kulturpolitikk i samiske områder, ogved å støtte landsomfattende tiltak og institusjoner somformidler samisk kunst og kultur. Det er særlig viktigå sikre samisk kultur og språk også utenom de samiskekjerneområdene i Finnmark. SV vil arbeide for atsørsamene og lulesamene kan trygge og videreutviklesine kulturtradisjoner.SV vil arbeide for å styrke Sametingets rolle som folkevalgtforsamling for den delen av det samiske folk som er bosatti Norge. Sametinget og samiske organisasjoner må ha ensentral rolle i samarbeidet med naboland som har ensamisk befolkning. SV vil derfor foreslå samiskrepresentasjon i nordiske og regionale samarbeidsorganersom Nordisk Råd og Barentsrådet.Fem folkegrupper fikk i 1999 status som nasjonaleminoriteter – jøder, kvener, rom, romani og skogfinner –alle med langvarig tilhold i landet vårt og med en særegenhistorie og kultur. SV mener norske myndigheter må føreen mer aktiv politikk for å sikre at de nasjonaleminoritetene får muligheter til å verne om og videreutvikleegen kultur og språk. Deres historie og situasjon skalrepresenteres i skolen og andre institusjoner som bærerkulturarv. Barn av romfolket må sikres skolegang.26

Kapittel 11: Fred og solidaritetSVs visjon er en rettferdig verden der alle menneskerfår dekket sine grunnleggende behov i en økologiskbærekraftig modell, og der konflikter håndteres fredelig.Dette krever en kraftfull global miljøpolitikk, et sterkt FNog utjevning av de enorme forskjellene i levekår som pregerdagens verden. Våre mål om fred og utvikling i verdenavhenger i dag mer enn noe annet av kamp mot globaloppvarming og den globale kapitalismens rovdrift påmennesker og miljø. SVs internasjonale politikk må derforses i lys av vår politikk for å stoppe klimaendringene, somer nærmere beskrevet i miljødelen av dette programmet.11.1 En bedre organisert verdenFinanskrisen viser at SV har hatt rett i sin kritikk av detinternasjonale økonomiske systemet. Internasjonal politikkog økonomi er preget av for lite regulering, for lite fokuspå utvikling og for lite representasjon i et system hvoraktørene ikke stilles til ansvar for sine valg og handlinger.SV arbeider for en rettferdig verdensorden der konflikterløses med fredelige midler og der alle land gis mulighet tilå bestemme sin egen vei framover. Samtidig er det et akuttbehov for et sterkt internasjonalt handlingsfellesskap,både på klimaområdet, i håndtering av internasjonalehumanitære katastrofer som for eksempel i Kongo ogi Palestina, og på andre områder. Som småstat er Norgeavhengig av internasjonale spilleregler som forhindrervilkårlig bruk av makt, og beskytter interessene til desvakeste. Små stater er også avhengige av at det finnesinternasjonale organisasjoner som kan løse globaleoppgaver.Til grunn for SVs internasjonale politikk ligger måletom å forsvare og videreutvikle rettigheter for stater,folkegrupper og enkeltmennesker slik de er nedfelti FN-pakten, Genèvekonvensjonene og FNsMenneskerettighetserklæring. Særlig for små land erdet avgjørende at den sterkestes rett ikke får avløseinternasjonale rettsregler basert på staters suverenitet.Når USA og andre stormakter påberoper seg retten til ågå til angrepskrig, såkalte «preventive kriger» eller«forkjøpskriger», undergraver det disse reglene. SVforsvarer FN-pakten og folkerettens forbud motangrepskrig.FN er verdens viktigste organisasjon for samarbeid,konfliktforebygging, konfliktdemping og fredsbygging.SV støtter arbeidet med å gjøre FN mer effektiv, slikat organisasjonen blir mer handlekraftig og ressurseneutnyttes bedre. En forutsetning for at FN kan fungereer at medlemslandene oppfatter FN som demokratiskog konsekvent, og ikke som et verktøy for stormaktene.SV mener Sikkerhetsrådets sammensetning må endresgrunnleggende, slik at den bedre avspeiler verdensbefolkningssammensetning. Målet må være at de femstormaktenes vetorett oppheves. I tillegg ønsker SVå styrke samvirket mellom Sikkerhetsrådet ogGeneralforsamlingen, slik at Generalforsamlingens ansvarkan utvides.Norge må arbeide for at alle FNs medlemsland oppfyllersine økonomiske forpliktelser. Samtidig bør FN gjøresmindre avhengig av medlemslandene ved å få adgang tilå ha og forvalte egne inntekter. Valutaskatt og skatt påinternasjonal transport og våpenhandel er muligeinntektskilder.11.2 Demokrati og menneskerettigheterGlobaliseringen har svekket demokratiet i mange landfordi nasjonale politiske myndigheter har fått svekket sitthandlingsrom. Til gjengjeld har mange tidligere autoritærestater innført demokratiske styreformer. I det siste hardenne demokratiseringsprosessen stanset opp, og nyeautoritære tendenser har vist seg i mange land. Dette servi både i stater som utfordrer Vesten og USAs dominans,og også innad i de vestlige landene og deressamarbeidspartnere under dekke av en såkalt krig motterror. Angrep på demokratiske rettigheter kan ikkeaksepteres, uansett hvor de forekommer. SV vil jobbe forat Norge øker støtten til uavhengige valgobservatører.SV vil at Norge skal arbeide aktivt for å styrke de faglige,sosiale og demokratiske rettighetene i så vel fattigesom rike land, og gi politisk og økonomisk støtte tilfagbevegelser, demokratibevegelser og sosiale bevegelser.Sterke, uavhengige folkelige organisasjoner i sivilsamfunneter en forutsetning for et velfungerendedemokrati. SV kan ikke akseptere at frykt for terrorbrukes til å undergrave grunnleggende rettigheter. Staten,kommuner og fylkeskommuner må i sin innkjøpspolitikksikre seg at varer er produsert på en lovlig og etiskforsvarlig måte,og at produsenten ikke bryter folkeretten ellerinternasjonale arbeids– og menneskerettskonvensjoner.Offentlig sektor skal ikke investere i slike selskaper.Det aktive arbeidet for disse rettighetene skal ogsåreflekteres i de økonomiske avtalene Norge inngår. Alleframtidige og reforhandlede økonomiske avtaler Norgeinngår skal inneholde klare klausuler om faglige, sosialeog demokratiske rettigheter.SV vil motarbeide all bruk av dødsstraff og alle formerfor fysisk avstraffelse.ÆÆSe også kapittel 12 «Mye mer demokrati»11.3 Mer rettferdig fordelingDen globale kapitalismen bidrar til at omkring tremilliarder lever i dyp fattigdom, de fleste av dem iSør-Asia og Afrika. Viktige forutsetninger for å skapeutvikling og bekjempe sult og fattigdom er en mer rettferdigfordeling av ressurser, grunnleggende endringeri nasjonale og globale maktforhold og økonomiskframgang innenfor en forsvarlig økologisk ramme.Fattigdommen i deler av verden er nært knyttet til defattige landenes plass i den globale fordelingen av maktog arbeid. Disse landene er utsatt for betydelig grad avstyring utenfra, og mangler det politiske handlingsrommetsom gjør vekst og bedre fordeling mulig. Et urettferdighandelssystem, stor gjeldsbyrde og en liberalistiskøkonomisk politikk fremmet av IMF, Verdensbankenog vestlige bistandsgivere gjør handlingsrommet mindre.Interne problemer som korrupsjon, mangel på folkeligorganisering og væpnede konflikter i mange land bidrartil det samme. Mange av verdens fattige bor i ressursrikeland med en velstående økonomisk elite som ikkeinvesterer sin kapital i det lokale næringslivet. I disselandene er en annen fordelingspolitikk avgjørendefor å bekjempe fattigdom. Omfordeling er viktig bådefor å skape rettferdighet og for å tilføre kapital til lokalnæringsutvikling.SVs langsiktige mål er at IMF og Verdensbanken erstattesav demokratiske organisasjoner under FN-kontroll.Dagens institusjoner er udemokratiske, fordi de gir noenrike stater betydelig makt over andre land. De manglerdessuten åpenhet, og viktige beslutninger tas uten innsynfor offentligheten. Fortsatt er politikken deres altfor oftepreget av råd til gjeldstyngede land om kutt i offentligeutgifter, privatisering og åpning av markeder. SV vilderfor foreslå omfattende reform av disse institusjonene.SV går inn for en dreining av støtten fra Verdensbankentil FN-organisasjonene.Det må bli slutt på at lån fra IMF og Verdensbankenkobles til krav om privatisering, kutt i offentlige tjenestereller liberalisering av økonomien. Norge må fortsetteå holde tilbake bidrag når dette skjer. IMF ogVerdensbanken må demokratiseres ved at de fattigelandene får en større stemmeandel i institusjonene. Detmå innføres full åpenhet i beslutningssystemene, slik atde ulike landenes stemmegivning blir synliggjort. Praksisenmed at de to institusjonenes ledere utpekes av henholdsvisEU og USA må avvikles. IMF skal ikke ha noen rolle innenlangsiktig utviklingsfinansiering. SV mener at dersom detkommer en forespørsel fra utviklingsbankene ALBA Bankog Banco Sur om innskudd, bør Norge vurdere åimøtekomme disse på bekostning av innskudd i IMFog Verdensbanken.Norge må fortsette å jobbe for at all illegitim gjeld slettesbåde i Norge og internasjonalt, og at det opprettes eninternasjonal gjeldsdomstol fortrinnsvis i FN-regi somvurderer gjeld basert på kriterier om legitimitet ogbærekraftighet. Norge bør også foreta en gjennomgangav norsk utlånspraksis, herunder Garanti-instituttet foreksportkreditt (GIEK) og norske statsobligasjoner. I tilleggbør Norge ta initiativ overfor likesinnede land til åutarbeide retningslinjer for ansvarlig utlån og fremmeprinsippet om kreditoransvar også i de internasjonalefinansinstitusjonene, med mål om et bindende regelverkfor ansvarlig långiving internasjonalt.Bistand kan være et viktig bidrag til utvikling, menbistanden må ikke kobles til krav som reduserer fattigelands handlingsrom. Norge må fortsette opptrappingenav bistanden. Bistanden må være klart fattigdoms– ogkvinnerettet, og kvaliteten må vurderes kritisk for å sikrevarige resultater i samsvar med intensjonene.SV vil at norsk bistand skal gå til utvikling på mottakernesegne premisser, og at bistand både skal bidra til å reduserefattigdom og styrke folks mulighet til å påvirke sin egensituasjon. Kvinners rettigheter og deltakelse må prioriteres.Bilaterale bistandssamarbeid bør rettes særlig inn motland og regjeringer som har en god utviklings– ogfordelingspolitikk, og som viser en klar holdning tilkorrupsjonsproblematikken. Et sterkt sivilt samfunn er,sammen med stabile og velfungerende statlige strukturer,forutsetninger for demokrati, og SV ønsker å bruke bistandtil å styrke både statlige strukturer og det sivile samfunni land i sør. Kvinneorganisasjoner, fagbevegelser ogrettighetsbaserte sosiale bevegelser bør prioriteres innenforsivilsamfunnsstyrking. Det bør også vurderes hvordannorsk bistand kan brukes til å støtte opp omutviklingssamarbeid mellom land i sør. Norskebevilgninger til utviklingssamarbeid bør trappes oppvidere fra 1 prosent av bruttonasjonalinntekten.Utdanning er et premiss for all annen utvikling. Fortsatter 75 millioner barn uten et tilbud om grunnutdanning.Blant dem er det en betydelig overrepresentasjon av jenter.Investering i høyere utdanning, forskning og teknologiskutvikling på de fattige landenes egne premisser er enforutsetning for utvikling og fattigdomsbekjempelse. SV vilarbeide for at utdanningsretta bistand skal prioriteres høytKvinner er i økende grad ofre for krigshandlinger, ogseksuelle overgrep og tortur rammer mange kvinner ogsåi forbindelse med krig og konflikt. SV vil jobbe for atFNs resolusjoner om kvinners rettigheter i og etter krigog konflikt, og om seksualisert vold som våpen i krig ogkonflikt, blir fulgt opp og implementert. Dette innebærerogså at kvinner må og skal trekkes aktivt med ifredsprosesser.SV vil at innsatsen for konfliktdemping og konfliktforebyggingskal økes. I mange konflikter dør mennesker fordinødhjelp ikke kommer fram raskt nok. SV vil bruke noeav rikdommen i oljefondet til et nødhjelpsfond. Et sliktfond vil være særlig viktig i katastrofesituasjoner somikke får oppmerksomhet i media.Helse og fordeling er knyttet nært sammen. Millionerav mennesker dør i dag av sykdommer det finnes kur for.Billige medisiner må stilles til disposisjon for befolkningeni fattige land. Norge bør bidra til utvikling av medisinerog vaksiner som kan tas i bruk uten patentvederlag i fattigeland. Det må derfor forhindres at internasjonale avtaler ompatentrettigheter stanser muligheten til å produsere slikemedisiner i nærheten av områdene der de trengs. I tilleggmå det tas et globalt løft for å vaksinere barn og unge motalvorlige sykdommer. Norge må støtte og ta initiativ tilglobale vaksinasjonsprogrammer, samtidig som detarbeides for at disse i større grad enn i dag passes inn i27

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 11: Fred og solidaritetutviklingen av de enkelte lands helsevesen. SV vil arbeidefor at en langt større del av medisinsk forskning skalbrukes på de sykdommene som rammer mennesker i fattigeland, som malaria og AIDS.Over 500 000 kvinner dør årlig som følge av graviditet,abort og fødsel, og millioner av kvinner blir lemlestet forlivet. Kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter måstyrkes, og det er viktig å støtte kvinneorganisasjoner ogsosiale bevegelser verden over som jobber for kvinners retttil å bestemme over egen kropp, inkludert kvinners rett tilselvbestemt abort.11.4 En regulert verdensøkonomiEn verdensøkonomi uten demokratisk styring ogreguleringer er ødeleggende for både vekst og fordelingi så vel fattige som rike land. SV jobber derfor for et merrettferdig handelssystem og mot en uregulertspekulasjonsøkonomi.Det er nødvendig å sette i verk kortsiktige ekstraordinæremottiltak mot den globale økonomiske krisen for åbegrense skadevirkningene for samfunnet. Bergingsaksjonerfor finansinstitusjoner er nødvendig for å hindreat finanssystemet kollapser. Aksjonene må innrettes slik atden statlige ryggdekningen ikke fremmer nye runder medrisikofylt spekulasjon. Eierne av finansinstitusjonene børdekke kostnader ved aksjonene i den grad dette er mulig.Når dette ikke er mulig, bør staten overta eierandeler iselskapene eller nasjonalisere.Deregulering av økonomien har ført til at stater ogfolkevalgte verden over har lite kontroll. Enorme mengderkapital flyttes i dag uhindret over landegrensene. Detteskaper stor ustabilitet i mange lands økonomi, og gjørat folkevalgte myndigheter må ta uforholdsmessig storehensyn til kapitaleiernes interesser. Spekulasjon kanskape store finanskriser og ødelegge mange års arbeidfor næringsutvikling og fattigdomsreduksjon. Det måderfor innføres begrensninger i den frie flyten av kapital.Enkeltstater må ha frihet til å innføre ulike former forkapitalkontroll.Skatteparadiser fungerer som tilretteleggere for korrupsjon,og økt skattekonkurranse hindrer fattige land i å utviklevelferd for sin befolkning. Norge må jobbe internasjonaltfor at ingen stater skal kunne fungere som skatteparadiser,for eksempel gjennom et globalt regelverk for offentliginnsyn i skatteparadis. Om nødvendig kan Norge betraktealle betalinger til skatteparadiser som uttak av inntekt.Dette skal gjelde alle betalinger fra, eller på vegne av,norske personer og selskaper og hel– eller deleidedatterselskaper i utlandet.Skal den økonomiske situasjonen stabiliseres, noe som eren forutsetning for at land skal kunne utvikle seg, krevesen sterkere regulering av økonomien. Skatt må brukes somet aktivt virkemiddel for å få den forutsigbare økonomiensom trengs for å skape utvikling. På globalt nivå må Norgejobbe for å innføre en skatt på valutatransaksjoner.Dagens internasjonale handelsregime er drevet fram avinteressene til store konsern og rike, mektige land. SV gårmot å ta fra fattige land styringsrett og virkemidler somhar vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til etvelferdssamfunn. SV vil støtte fattige lands tiltak for åbygge opp et variert nasjonalt næringsliv og for å fremmesine næringsinteresser på det globale markedet.Handel kan være et viktig bidrag for å bekjempefattigdom, men dette forutsetter at handelen skjer påvilkår som er til fordel også for de fattige statene og forden fattige delen av befolkningen. Fattige land må fåbedre tilgang til industrilandenes markeder. Dette kanoppnås uten en generell liberalisering ved at en utviderde handelspreferansene utviklingsland har i dag.SV mener at utviklingsland må ha rett til å beskyttenæringer de ønsker å bygge opp som del av en nasjonalnæringspolitikk, og at handelsreglene i WTO må gitilstrekkelig politisk handlingsrom til å sikre dette.SV støtter kravet om at alle former for eksportsubsidiertil landbruket fjernes raskest mulig. Norge må jobbe forat det gjeldende subsidieregimet legges om slik atoverproduksjon og dumping ikke lenger premieres.Samtidig er det avgjørende at Norge åpner for økt importav landbruksvarer fra u-land og vrir norsk matimport bortfra EU over til land i sør. Handel med mat kan ikkesidestilles med handel med andre varer, og muligheten tilå verne nasjonal produksjon med tollsatser må økesbetraktelig, spesielt for utviklingsland.Det foregår nå forhandlinger om å øke den internasjonalehandelen med tjenester innen rammen av WTOsGATS-avtale. Norge må ikke stille krav til land i den tredjeverden om å åpne seg for utenlandsk konkurranse påviktige tjenesteområder, og offentlige tjenester må ikkeberøres av GATS. I de tilsvarende forhandlingene omTRIPS-avtalen må Norge gå inn for å hindre at storemedisinkonsern får patentrettigheter som hindrer tilgangentil billige medisiner mot livstruende sykdommer (foreksempel hiv/aids, malaria og tuberkulose) i fattige land.I WTOs forhandlinger om industrivarer må Norge ikke lahensyn til norsk eksport av sjømat gå foran utviklingslandsmuligheter til å beskytte sin industri og sine havnæringer.SV støtter kravet fra de fleste land i den tredje verden omat WTO ikke må utvides med nye avtaler om investeringer,konkurranseregler, offentlige innkjøp og tilrettelegging forøkt handel. SV vil også gå imot at Norge og EFTA brukerbilaterale handelsavtaler til å innføre regler på disseområdene som er avvist i WTO. Kriterier om faglige,sosiale og demokratiske rettigheter må være avgjørendenår det forhandles om nye avtaler. SV vil ha åpenhetrundt norske posisjoner i handelsforhandlinger, og menerWTO-forhandlingene må demokratiseres. Som et skritti denne retningen går SV inn for at forhandlinger ogavtaler om nye handelsregler overføres til FN-organer.Som et steg på veien bør Norge arbeide for å styrke rollentil FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD).SV arbeider for et speilvendt alternativ til WTO. Vårtalternativ bygger på følgende prinsipper: Ethvert landbør ha handlefrihet til å gripe inn med aktiv styring påmarkedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.Hensyn til konkurranse og nasjonal ikke-diskrimineringmå ikke gå foran viktige samfunnshensyn. Hvilkesamfunnshensyn som har forrang – og hvordan de kanbeskyttes – kan spesifiseres i internasjonale avtaler. Slikeavtaler kan bygges opp skrittvis mellom grupper av stater,men målet er å gjøre dem globale. Norge bør benytte sinanledning som ikke-medlem av EU til å inngå samarbeidmed Mercosur og ALBA.Ethvert land bør selv kunne velge de virkemidlene somtrengs for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidigog forsvarlig ressursutnytting. De landene som ønsker det,må fritt kunne fastlegge betingelsene for utenlandskeoppkjøp av bedrifter, naturressurser og eiendom. Ethvertland bør selv kunne forbedre sine miljøkrav, sittforbrukervern og sitt vern om folks helse ut over detsom følger av internasjonale avtaler.Internasjonale avtaler er nødvendige i en verden dermennesker og samfunn knyttes stadig tettere sammen.Det trengs også avtaler der stater avgir suverenitet. Sentralerettigheter for enkeltmennesker og samfunnsgrupper måbeskyttes av folkerettslige avtaler. Viktige miljøhensyn kanbare trygges gjennom forpliktende internasjonale avtaler.Det er avgjørende at slike avtaler ikke underordnes dehandelsreglene som defineres av WTO, eller viker forvedtak i Verdensbanken og IMF. Der det er konfliktmellom WTO-regelverket og internasjonale miljøavtaler,skal miljøavtalene ha forrang. Det samme må gjelde iforhold til ILOs konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet.11.5 Norske investeringer i utlandetSV vil at det skal stilles klare krav til norske bedrifter omå respektere ILOs kjernekonvensjoner, som blant annetsikrer organisasjonsfrihet og forbyr barne– og slavearbeid.Åpenhet og informasjon må sikres, slik at forbrukerne kanvære med på å presse selskapene til en høy etisk standardi sin virksomhet.Norge må være ledende i arbeidet for globale bindendestandarder for næringslivets samfunnsansvar. Før disse erpå plass er det behov for klare nasjonale retningslinjer ogsanksjonstiltak knyttet til dem. Det bør i tillegg opprettesen ombudsordning som skal overvåke at norske selskaperivaretar sitt samfunnsansvar, og som kan fungere som etinformasjons– og rådgivningsorgan for selskapene. I tilleggmå selskaper som opererer i Norge kunne stilles til ansvarfor medvirkning til brudd på grunnleggendemenneskerettigheter utført i andre land.Statseide selskap må ha en særlig forpliktelse til å ikkeutnytte dårlige arbeidsforhold i fattige land. Norskestatseide selskap må derfor stå ansvarlig for arbeidsforholdeneogså hos underleverandører (solidaransvar).Norge må arbeide for å forplikte både stater, selskaper oginternasjonale organisasjoner til å kjempe mot korrupsjon,ikke minst i forbindelse med olje– og annen naturressursutvinningi fattige land. Norske selskapers deltakelse måfølge de strengeste internasjonale regler i den sammenheng.Programmet «Olje for utvikling» i norsk utviklingssamarbeidmå innrettes på å hjelpe utviklingsland til å utvikle ensosialt og økonomisk ansvarlig forvaltning av sineoljeressurser, ikke på å skaffe fordeler for norske selskaper.De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond måbrukes aktivt og utvikles videre. SV vil arbeide for at vårvisjon om aktivt og solidarisk statlig eierskap også skalgjelde for pensjonsfondets investeringer i utlandet. Som enstor finansiell aktør bør Norge i større grad bruke sin makttil å styrke arbeidstakernes rettigheter og utvikling i sør.Fondet skal reagere mot selskaper som bryter ILOskjernekonvensjoner. Retningslinjene må i framtiden ogsåkunne brukes til å trekke investeringer ut av selskap somtilhører stater som er involvert i folkerettsbrudd ellerbrudd på menneskerettighetene. SV mener fondet må taflere hensyn enn sikker avkastning i sine investeringer,og at det skal satse særlig på å tilføre kapital til utviklingav fornybare energikilder.11.6 Solidaritet med undertrykte folkStormakters militære og økonomiske dominans er en av deviktigste grunnene til underutvikling og manglende sosialog økonomisk framgang i mange land. De største statenesøker å oppnå kontroll over strategisk viktige ressurser ogområder, i verste fall med krig som redskap. USA står i ensærstilling som verdens dominerende makt med en politikksom har undergravd FNs autoritet og som har utfordretflere nasjoners selvråderett under dekke av en såkalt krigmot terror.For å sikre en fredelig utvikling er det avgjørende atkrigføringen fra USA og landets allierte stanses i Irakog Afghanistan. Det militære nærværet må avvikles i engradvis prosess der nasjonale demokratiske institusjonertar kontroll på alle områder, med full råderett over egneressurser – og uten fremmede militærbaser. SV vil arbeidefor at Norge gir humanitær bistand til befolkningen i Irakog til irakiske flyktninger i nabolandene, samt fortsettersitt humanitære arbeid i Afghanistan. Norge må fortsettesitt sivile utviklingssamarbeid med afghanske myndigheterog med det afghanske sivilsamfunnet. SV vil motsette segethvert norsk militært bidrag til den amerikanskekrigføringen i Irak.I Afghanistan har det skjedd en økende sammenblandingav ISAFs stabiliseringsoppdrag og krigføringen innenforden amerikansk-ledede Operation Enduring Freedom. Detnorske militære engasjementet i Afghanistan overbelasterhærens personell, og vanskeliggjør arbeidet med å kunne28

Kapittel 11: Fred og solidaritetArbeidsprogram 2009-2013stille norske styrker til disposisjon for FN-oppdrag i andreland. Forutsetningene for å kunne bidra til en konstruktivhumanitær og sivil innsats i Afghanistan, med kontakt tilalle befolkningsgrupper, vil bedres hvis Norge ikkesamtidig deltar i det noen grupper oppfatter som fiendtligkrigføring. SV mener det norske militære engasjementet iISAF-styrkene i Afghanistan må avvikles. Slik kan Norgekonsentrere sin innsats på det sivile området og styrkemulighetene for en politisk løsning som gjør at FN overtaransvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering. SV er imotbidrag til ISAF i stortingsperioden.SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjonog påtvungent eksil, deres rett til en egen stat medØst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til åvende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriveri kampen mot apartheidmuren på den okkuperteVestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonaledomstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernesvalgte representanter, uansett parti. Manglendeinternasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til atIsrael kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide forinternasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det måvurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innenkultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse harstøtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonalvåpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge statenfortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.Kurdere i Irak har i flere år hatt et begrenset selvstyre, somutfordrer særlig Tyrkia og Iran sin iver etter å undertrykkekurdernes legitime krav om kulturelle og sivile rettigheter.SV støtter kurdernes krav om beskyttelse fra forfølgelse.SV ønsker at Norge skal legge press på landene med storekurdiske minoriteter slik at deres krav om innfrielse avkulturelle og sivile rettigheter blir innfridd. Dette gjelderi dag særlig Tyrkia, og dette landets overgrep mot kurderei Tyrkia og Nord-Irak må ikke ties ihjel.SV støtter Polisarios kamp for et fritt og uavhengigVest-Sahara. Marokko må respektere avtalen om åarrangere en FN-overvåket folkeavstemning i Vest-Sahara,og akseptere resultatet av denne.SV ser svært positivt på utviklingen i flere latin-amerikanskeland, hvor progressive regjeringer har begynt omfordelingtil fordel for de fattige, samtidig som de arbeider aktivt forå redusere USAs dominans i Latin-Amerika. Norge måstøtte opp om disse landenes arbeid med å skape sosialendring, og fortsette bilaterale samarbeid og bistandmed vekt på støtte til prosjekter rettet mot kvinner, urfolk,fagbevegelsen og sosiale bevegelser. Et tilnærmet enstemmigFN har gjentatte ganger fordømt den amerikanskeblokaden av Cuba. SV støtter kravet om at blokadenoppheves, og vil ta initiativ til økt økonomisk samarbeidmellom Norge og Cuba. SV ønsker en aktiv politisk dialogmed Cuba for å styrke demokratiet og for å støtte Cubasunike rolle blant utviklingsland som eksempel på offentlighelsetjeneste, utdanning og katastrofeforebygging.Colombia er det landet i verden der flest fagforeningsaktivisterblir forfulgt og drept, og landet har flere gangerblitt dømt for brudd på menneskerettighetene i deninteramerikanske menneskerettighetsdomstolen. SV menerat Norge bør ha en aktiv rolle overfor kolombianskemyndigheter for å bidra til å få en slutt på grove menneskerettighetsbruddog til en fredelig løsning på den voldeligekonflikten.Burma har vært styrt av militærdiktatur i nesten 50 år, ogdet burmesiske folket er blitt et av verdens aller verst stiltehva angår levestandard og menneskerettigheter. SV støtternobelprisvinner Aung San Suu Kyi og den demokratiskeopposisjonens krav om gjeninnføring av demokrati ogoverholdelse av menneskerettigheter i Burma. Dette måforsøkes oppnådd både gjennom boikott, ved direktepress mot militærregimet som styrer Burma, og gjennomindirekte press via Kina og andre land som gir regimet iBurma våpen og politisk støtte til undertrykkelse av egenbefolkning.11.7 Styrket samarbeid i nordområdeneNordområdepolitikk handler om sammensatte mål; dethandler om ressursforvalting, sikkerhetspolitikk og omsuverenitet. Utledet av slike storpolitiske mål handler enpolitikk for Nordområdene også om sysselsetting og ombosetting. SV mener at det er en viktig sammenhengmellom det stadig økende strategiske fokuset påNordområdene i internasjonal politikk, og det nasjonalebehovet for samfunnsutvikling i den nordligste landsdelen.SV vil derfor ha en helhetlig strategi for å utnyttemulighetene i Nord-Norge basert på en bærekraftigutnytting av de rike ressursene i nord.Barentshavet har enorme marine ressurser ogpetroleumsressurser. Klimaendringene kan i årene somkommer grunnleggende forandre forutsetningene forøkonomisk samkvem og utvinning av ressurser inordområdene. Nordøstpassasjen vil bli åpen for skipsfarti stadig større deler av året, og Polhavet kan bli seilbart.Det kartlegges stadig større forekomster av olje og gassi arktiske strøk, samtidig som fisken i Barentshavet eren av verdens viktigste kilder til mat.Dette vil føre til økt internasjonalt fokus på nordområdenei årene som kommer. Det vil også tydeliggjøreat ulike stormaktsaktører kan ha kryssende,sammenfallende eller motstridende interesser i vårenærområder. Norge må balansere mellom interessenetil aktører som EU, Russland og USA. Norge har sterkenasjonale interesser i nordområdene, og må væreoffensive i forhold til utviklingen i nord. Det er derforviktig at Kystvakta og Forsvaret styrker den permanentetilstedeværelsen i nordområdene. SV arbeider for enlangt sterkere nasjonal nordområdesatsing.SV vil utvikle og forsterke Norges samarbeid medRussland. Samarbeid er den beste garantien for et godtnaboskap i nord. Samtidig skal dette ikke hindre Norgei å kritisere svekkelser av demokratiet i Russland elleraggressiv russisk utenrikspolitikk. Støtte til frie medier,organisasjoner og institusjoner som vil fremmedemokrati, er derfor viktig.SV ønsker en Barentshavsavtale med Russland for å lettesamarbeidet på en rekke områder, og vil ha på plass etregelverk i Barentssamarbeidet. Langs en grense sommarkerer dramatiske levekårsforskjeller, er Barentssamarbeidetet velfungerende samarbeidsforum somer unikt i internasjonal sammenheng. Det utstraktesamarbeidet innen blant annet næringsliv, utdanning ogforskning, miljø og helse og kultur og urfolk må videreutvikles.SV vil styrke Norges bidrag til en langsiktig og forsvarlighåndtering av atomsikkerhetsspørsmålene i Russland.Norsk miljøbevegelse har spilt en viktig rolle i å rettesøkelys mot problemene knyttet til både atomkraft,atomavfall og luftforurensing på Kola. SV vil støtte aktivtopp om miljøorganisasjonenes videre arbeid med dette.ÆÆSe også 2.2 «En klimavennlig energipolitikk»11.8 Et sterkere fellesskap i NordenKlimaendringene i nord og de raske forandringenei internasjonal økonomi og maktforhold skaper nyeutfordringer for Norge som småstat med storenaturressurser og ansvar for enorme havområder. Detkrever nytenkning rundt Norges internasjonale samarbeidog sikkerhetspolitikk og en styrking av båndene til land vihar sterke interessefelleskap med. SV arbeider derfor foret tettere nordisk samarbeid og mer felles opptreden frade nordiske land internasjonalt.SV støtter tendensen til økt forsvarssamarbeid iNorden. Det er store gevinster, både sikkerhetspolitisk,kapasitetsmessig og økonomisk, i et tett nordisksamarbeid på dette området. SVs visjon er atsamarbeidet om forsvarsmateriell og felles FN-styrkerskal videreutvikles i retning av at Norden blir Norgesviktigste sikkerhetspolitiske forankring.SV vil også arbeide for økt økonomisk integrasjoni Norden, og vil oppmuntre til nordisk samarbeid omindustriutvikling, ny teknologi og energi. Også innenutdanning og forskning må samarbeidet styrkes.Overvåking i nordområdene er også en oppgave somvil være tjent med et tettere nordisk samarbeid.Nordisk Råd kan bli en god ramme for utviklingenav dette forsterkede nordiske samarbeidet. Men da måNordisk Råd reformeres slik at dets politiske viktighetog relevans styrkes vesentlig.11.9 Samarbeidet i EuropaSV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andrelandene i Europa. SV stiller seg imidlertid kritisk til denkonsentrasjonen av makt og svekkingen av folkestyret imedlemslandene som den nåværende utviklingen i EUinnebærer. SV ønsker norsk deltakelse i et mellomstatligsamarbeid, ikke en overnasjonal union som fører maktenover viktige deler av samfunnsutviklingen ut av folkevalgteorganer. SV sier derfor nei til norsk medlemskap i EU.Norsk medlemskap i EU vil innebære større avstandmellom folket og beslutningstakerne på en rekke områderog svekke folkestyret i Norge. EUs lovverk og praksisbygger dessuten på en markedsliberalisme som står imotsetning til den framtiden venstresiden i Europa kjemperfor. Svekkede muligheter for styring av økonomien, ogundergraving av fagbevegelsens samfunnsmakt,kjennetegner EUs økonomiske modell.Den økonomiske og monetære union er en viktig forskjellmellom EU i 1994 og i dag. Medlemskap i ØMU vil betyat Norge mister muligheten til å føre en pengepolitikk somtar hensyn til norsk sysselsetting og næringsliv. Norskøkonomi utvikler seg ofte i utakt med de tyngsteøkonomiene i euroområdet, og Norge må derfor verneom retten til en egen pengepolitikk.EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge tilpassiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører enunødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområderi Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–,arbeidslivs– og distriktspolitikk. Ulempene ved avtalener betydelig større enn fordelene. SV arbeider derfor forat Norge innleder forhandlinger med EU om en mindreomfattende handels– og samarbeidsavtale, og atEØS-avtalen sies opp i forbindelse med dette. For å fåkunnskap om og debatt om EØS-avtalens betydning forNorge, mener SV at avtalen må evalueres på etforskningsbasert grunnlag. SV mener det må oppnevneset offentlig utvalg som lager en utredning (NOU) somgrunnlag for en stortingsmelding om EØS-avtalen ikommende stortingsperiode. Så lenge EØS-avtalen bestårmå reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norskemyndigheter. Særlig viktig er det å hindre atEU-domstolens mange kjennelser om avregulering avarbeidsmarkedet får effekt i Norge. SV vil ikke liberaliseregrunnleggende velferdstjenester. Norge må derformotarbeide slik liberalisering av postvesen og helsetjenesterog nedlegge veto mot slike direktiver hvis nødvendig.SV går mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres iNorge.SV er sterk tilhenger av at Norge deltar i ulike former foreuropeisk samarbeid som øker samkvem og samarbeidinnen blant annet utdanning, forskning, miljøvern og sosialutvikling. SV vil støtte forsterket norsk deltakelse i slikeprogrammer, i og utenfor EU-samarbeidet. SV leggerdessuten vekt på arbeidet i Organisasjonen for sikkerhetog samarbeid i Europa, OSSE, og i Europarådet. Som deneneste alleuropeiske sikkerhetsorganisasjon må OSSEstyrkes.SV ønsker ikke at Norge bidrar til EUs nordiskekampgruppe.29

Arbeidsprogram 2009-2013Kapittel 11: Fred og solidaritet11.10 Et forsvar for fred og sikkerhetSV mener Norge bør ha et moderne, effektivt og defensivtforsvar. Utgangspunktet for forsvaret skal være vårenasjonale sikkerhetsoppgaver innenfor et tett nordisksamarbeid. Forsvarets ressurser er begrensede, og måkonsentreres om å beskytte norske ressurser og interesserog å hevde norsk suverenitet i vår del av nordområdene.Dessuten må forsvaret støtte opp om den interessenNorge som småstat har av et styrket FN.SV vil derfor arbeide for en omlegging av norskforsvarspolitikk. Kapasiteten til å forsvare Norge ogforvalte de norske havområdene må legges til grunn forprioriteringene, ikke utvikling av nisjekapasiteter forNATO og offensiv slagkraft. Forsvaret har i dag ikkeplaner og dimensjonering som passer de utfordringer somvil komme i årene framover, med nordområdenes økendestrategiske og økonomiske betydning. Det haster medå vende forsvarets fokus bort fra ekspedisjonsforsvar ogover til et oppdatert nasjonalt forsvar i tett samarbeidmed de øvrige nordiske land.Beredskap langs kysten må prioriteres høyere enn i dag,og forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking ogmaritimt redningsarbeid styrkes. I denne forbindelse erdet særlig viktig å styrke Kystvakta. Forsvaret mådimensjoneres slik at Norge hele tiden har en tydeligtilstedeværelse i nordområdene. Det betyr at antallutenlandsoppdrag må begrenses av hensynet til Hærensvirksomhet hjemme, og at Luftforsvaret må ha godkapasitet til å overvåke havområdene.Forsvarspolitikken må ses i sammenheng med en merhelhetlig samfunnssikkerhetspolitikk. Norge må styrkeinnsatsen for sivilt beredskap og internasjonalkonfliktforebygging. De viktigste truslene mot vårsikkerhet kan ikke bekjempes med militære midler. I lysav de nye utfordringene i nord må samarbeidet mellomulike etater gjennomgås og forbedres slik at ulike delerav forsvaret, samt politi, tollvesen, SFT, Kystverk ogKystvakt, innrettes mot et samarbeid som er tilstrekkeligforberedt på de sikkerhetsmessige endringene som erpå vei.Det er avgjørende for norske interesser at småstatersikres av et fungerende internasjonalt lovverk forkonflikthåndtering. Det er derfor en viktig del av norsksikkerhetspolitikk å støtte opp om FNs kapasitet ogautoritet i konfliktsituasjoner. Norge har altfor lengenedprioritert FNs fredsbevarende operasjoner til fordelfor oppdrag i regi av NATO. Dette undergraver langsiktigenorske interesser, samt internasjonalt fredsarbeid. SV vilderfor ikke støtte bruk av norske militære styrker iNATOs out of area-operasjoner. Norsk deltakelse iinternasjonale operasjoner skal dessuten bare skje etteråpen behandling i Stortinget og på grunnlag av utvetydigeFN-vedtak i samsvar med folkeretten.Staten og forsvaret har et særlig ansvar for å følge opp desom har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og sørgefor at fysisk og psykisk skadede veteraner får et godtøkonomisk og helsemessig tilbud.SV vil opprettholde den allmenne verneplikten. Etprofesjonelt forsvar basert på vervede soldater vil svekkeforsvarets folkelige forankring og legitimitet. Vernepliktenkan imidlertid ikke opprettholdes hvis den bare skal gjeldeet lite mindretall av hvert årskull. SV vil derfor innføre enkortere samfunnstjeneste hvor den vernepliktige kan velgemellom å tjenestegjøre i Forsvaret eller i en fornyetsiviltjeneste rettet inn mot viktige samfunnsoppgaver. Iforbindelse med dette vil SV utrede en ordning med sivilefredsstyrker. Når en slik verneplikt innføres må den gjeldebåde kvinner og menn.11.11 En ny alliansepolitikk for NorgeNATO er i dag i økende grad irrelevant for norsksikkerhet. Alliansen favner om land med en rekkemotstridende interesser, og har vist seg ute av standtil å opptre samlet i viktige krisesituasjoner.NATOs operasjoner utenfor eget område gjørorganisasjonen til et redskap for stormaktsinteresser,og undergraver FNs mulighet til å bygge ut en egenmilitær kapasitet. Norge kan derfor ikke fortsette åbasere sin sikkerhetspolitikk på at NATO skal væregarantist for norsk sikkerhet.SV er også sterkt kritisk til andre sider ved NATO.Alliansen har fortsatt førstebruk av atomvåpen somdel av sin strategi, og forbeholder seg retten til å brukemilitærmakt utenfor sitt eget område, også utenFN-mandat. NATO-medlemskapet øker derfor farenfor at Norge blir dratt med i angrepskriger i strid medfolkeretten. Slik krigsdeltakelse trekker Norge dypere inni stormaktspolitikken og vil svekke norsk evne til å spilleen aktiv rolle i internasjonalt fredsdiplomati.NATO-medlemskapet setter Norge i et spesieltavhengighetsforhold til USA, og gjør det vanskeligereå utvikle en norsk politikk uavhengig av USAs interesser.USA er en imperialistisk stormakt som setter egnestrategiske og økonomiske behov foran hensynet til fred ogutvikling mange steder i verden. Aggressiv utenrikspolitikkfra USA er en av årsakene til flere av verdens mest betentekonflikter. USA nekter også å underlegge seginternasjonale avtaler, for eksempel om rustningskontrollog krigsforbryterdomstol. Norge er derfor tjent med ågjøre seg mer uavhengig av USA.NATO-medlemskapet forplikter også Norge til å utviklevårt forsvar i tråd med behovene til NATOs internasjonaleoperasjoner. Slik svekkes norsk evne til å møteutfordringene i våre nærområder. SV mener Norge måsøke en annen sikkerhetspolitisk forankring enn NATOog derfor forlate organisasjonen. Det er avgjørende atvi finner løsninger som knytter oss til land vi delersikkerhetsutfordringer med. En ny alliansepolitikk forNorge innebærer først og fremst å bevege seg i retning avet nordisk forsvars– og sikkerhetspolitisk fellesskap og åstyrke norsk innsats i FN.11.12 Nedrustning og våpeneksportNorge må spille en aktiv rolle som pådriver i detinternasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpenog for at atomvåpenstatene oppfyller sinenedrustningsforpliktelser i henhold tilikkespredningsavtalen. Norge må ta en ledende rolle iarbeidet for en konvensjon som forbyr bruk av atomvåpen.SV er motstander av NATOs planer om å bygge etrakettskjold i Øst-Europa. Rakettskjoldet vil føre til øktspenning og opprustning i Europa, og må derforskrinlegges. Norge må ikke bidra til at rakettskjoldetvirkeliggjøres.Biologiske og kjemiske masseødeleggelsesvåpen er en stortrussel. SV vil derfor arbeide for at konvensjonene om slikevåpen følges opp, at det etableres nye forbud mot slikevåpen og at det skapes et internasjonalt press mot statersom måtte ha eller utvikle dem.Håndvåpen og lette våpen er det størstesikkerhetsproblemet for flest mennesker i verden. Dethaster med å få bedre regelverk for å forhindre spredningav lette våpen til land med mye vold. SV vil at Norge skalinnta en lederrolle for å få etablert en internasjonalt legaltbindende avtale som regulerer all handel medkonvensjonelle våpen.Skal Norge ha en forsvars– og sikkerhetspolitikkuavhengig av stormakter, trenger vi en viss grad av egenvåpenproduksjon. SV vil imidlertid at denne produksjonenskal rettes inn mot våpen som passer inn i den defensiveinnretningen som norsk forsvarspolitikk må ha. SV vilarbeide for full åpenhet om norsk våpeneksport, og forat regelverket for våpeneksport håndheves langt strengere.SV vil arbeide for at det opprettes et eksportkontrollråd,og at Stortinget involveres nærmere i godkjenning avvåpeneksportlisenser.Det må kreves sluttbrukererklæring fra alle land Norgeselger våpen til for å forhindre uønsket bruk eller reeksporttil land Norge ikke ønsker å selge våpen til. Disse kravenemå også gjelde ved salg til NATO-land. Staten må brukesine eierandeler i norsk våpenindustri til å sørge for at salgav våpen og ammunisjon skjer etter like gode regler somde norske, også når det selges fra et norskeid konsernsfabrikker i andre land.Norge må innføre sporingsmekanismer på våpen ogammunisjon. Våpen og ammunisjon som produseresi Norge, må merkes med produsent, førstekjøper ogproduksjonsparti, og Norge må jobbe for en tilsvarendeinternasjonal merkingspraksis.11.13 Et mer solidarisk NorgeSV vil at Norge skal føre en human flyktningpolitikkbasert på klare prinsipper og kriterier. Norsk asylpolitikker i dag for streng, og medfører at mennesker med behovfor beskyttelse avvises.De aller fleste av verdens flyktninger er på flukt i eget land,og er ikke omfattet av de internasjonale avtalene omflyktningers rettigheter. Det internasjonale samfunnet måsikre tilgang til humanitær hjelp, og Norge må arbeide forat FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne bliretterlevd. Svært mange flykter til naboland, og noen fåflyktninger havner i de rike landene. SV vil at Norge bidrarmer til å løse disse utfordringene både ved å ta imot flerei Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonaltsamarbeid. De landene som tar imot flest flyktninger, erfattige naboland. SV vil ta initiativ til at det etableres fondi FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak forbeskyttelse av disse flyktningene.Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om rettentil asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdigbehandling av søknad om asyl. Et minstemål er atanbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger(UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for åbevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslagtilbake til hjemlandet. SV støtter rask tilbakesending av desom får avslag. SV støtter også tiltak som kan begrense atmennesker uten krav på beskyttelse kommer til Norge forå søke asyl. Men SV godtar ikke at slike tiltak svekkermuligheten for beskyttelse av flyktninger som kvalifiserertil det. Innstrammingene i norsk asylpolitikk fra høsten2008, som SV gikk imot, må derfor reverseres. Situasjonenfor og rettighetene til ureturnerbare asylsøkere måforbedres. Så lenge den sikkerhetsmessige situasjonenfortsetter å forverres må Norge stanse tvangsutsendelserav afghanske asylsøkere.SV vil at det skal fastsettes en maksimal tidsgrense, etterhvilken asylsøkere uten endelig vedtak, eller som ikke kanreturneres, får en ny behandling av sin søknad. Ved nyvurdering skal ventetiden tillegges avgjørende vekt i retningav opphold. Barns oppholdstid skal særlig vektlegges.SV vil jobbe for raskere bosetting av flyktninger somhar fått oppholdstillatelse i kommune. SV vil aktivtstøtte utlendingsmyndighetenes anmodning om bosettingav flyktninger til respektive kommuner. SV vil jobbe foren forbedret familiegjenforeningspolitikk slik at familierraskere kan leve sammen i Norge.SV ønsker å sikre kvinners rett til å få innvilget asylmed bakgrunn i kjønnsbasert forfølgelse i hjemlandet.Det er viktig at kvinner som søker asyl blir møtt avmyndighetspersoner med nødvendig kompetanse, blantannet om seksualiserte overgrep, for å sikre at deresrettigheter blir ivaretatt.30

Kapittel 11: Fred og solidaritetArbeidsprogram 2009-2013SV mener Norge bør ta imot et høyt antall flyktninger.Antallet kvoteflyktninger Norge mottar hvert år viaUNHCR må økes fra dagens nivå. Dette må ses isammenheng med det øvrige antallet asylsøkere somfår opphold slik at vi sikrer at alle får rask bosettingi kommunene. EUs samarbeid om asyl–, flyktning–og visumpolitikk fører til en vilkårlig behandling avasylsøkere. SV vil at Norge skal tre ut av dettesamarbeidet.For å unngå at land føler seg tvunget til innstrammingeri flyktningpolitikken og rettssikkerheten til menneskerpå flukt, må Norge arbeide for en internasjonalflyktningdomstol.SV vil styrke asylsøkeres rettssikkerhet. Dagens systemer for lukket, for lite etterprøvbart og for lite forutsigbart.Utlendingsnemnda bør derfor erstattes av et system medsærdomstol som i Sverige. Slik vil asylsøkere få mulighettil å prosedere sine saker, og vanlige rettsprinsipper villegges til grunn for behandlingen. I en slik omlegging måregjeringen likevel beholde sin adgang til å styreutlendingsfeltet gjennom forskrifter slik at feltet ikkeavpolitiseres.ÆÆFor mer om inkludering,se kapittel 10 «Likestilling og likeverd31

Kapittel 12: Mye mer demokratiGrunnlaget for en rettferdig fordeling av goder og byrderi samfunnet vårt er en rettferdig fordeling av makt. Vanligemennesker har fortsatt svært begrenset makt over sitt egetsamfunn og sitt eget arbeid i Norge. Derfor vil SV utvide,fordype og fornye demokratiet. Kjernen i en sosialistiskpolitikk er kampen for mer demokrati.12.1 Å utvide demokratietMålet er et folkestyre med større rekkevidde enn i dag.Demokratiet må utvides til de delene av samfunnet somi dag preges av at makten er konsentrert hos noen få.Særlig gjelder dette økonomien.Offentlig eierskap skal sikre demokratisk styring ogfolkevalgt kontroll over nøkkelfunksjoner i samfunnetvårt. Et sterkt og aktivt offentlig eierskap har dessutenvist seg å være en effektiv måte å forvalte viktige nasjonaleressurser og verdier på. SV vil derfor gå imot allprivatisering av statlig eiendom. I stedet vil SV øke detoffentlige eierskapet, og arbeide for at tidligere privatiserteog delprivatiserte selskap føres tilbake til offentlig eie.Særlig ønsker SV å øke fellesskapets makt over viktiginfrastruktur, nøkkelindustri, naturressurser og innenfinanssektoren. På samme måte er det avgjørende for SVat samfunnets velferdstjenester og utdanningssystem eret offentlig ansvar, og under tydelig folkevalgt styring.Det statlige eierskapet må også bli mer aktivt.Eierskapsstrategien for hvert enkelt selskap staten hareierandeler i skal forankres i Stortinget.SV ønsker en ny sosialistisk finanspolitikk. Det offentligeeierskapet og kontrollen over finansinstitusjonene må økesslik at investeringer og ressurser kanalisert gjennomfinanssektoren brukes til samfunnsnyttige formål, fremforå være gjenstand for spekulasjon og mål om kortsiktigprofitt.SV vil utvikle en tredje sektor i norsk økonomi og næringsliv,basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte. At deansatte selv eier sin egen arbeidsplass vil bety mer maktover egen hverdag for lønnstakerne. Demokrati på arbeidsplassenvil også stimulere til å finne mer effektiveløsninger, og være en form for eierskap som er mer opptattav trygge arbeidsplasser enn å øke børsverdien. SV vil haen ny selskapsform for slike demokratiske bedrifter somer eid og styrt av de ansatte i felleskap. SV vil også leggetil rette for flere samvirkebedrifter. Staten må legge til rettefor utviklingen av en slik ny og mer demokratisk privatsektor gjennom tiltak som kan gi slike bedrifter tryggererammevilkår. Staten bør for eksempel legge til rette forat det opprettes samvirkebaserte finansinstitusjoner somkan sørge for kapitaltilgang til en slik sektor, og atsåkornfondene eller andre statlige fond får mandat tilå bidra med kapital også til ansatteide bedrifter.Eiernes mulighet til å flytte eller legge ned lønnsommearbeidsplasser er et demokratisk problem. SV vil gi ansatteforkjøpsrett til egne arbeidsplasser, i samarbeid medmyndighetene, når eierne vil flytte bedrifter ut av landet.Hvis bedriften likevel flyttes ut av landet, skal de ansatteha krav på etterlønn. SV vil arbeide for en ny og sterkereervervslov som kan hindre utflytting og spekulativeoppkjøp.Også i kapitalistiske bedrifter kan mye gjøres for å gjørearbeidslivet mer demokratisk. SV vil foreslå at ansattekan kreve styrerepresentasjon i bedrifter med mer ennti ansatte. For å øke de ansattes innflytelse i selskapene vilSV i første omgang foreslå at deres andel av stemmene påselskapers generalforsamling økes til 40 prosent. En annenmåte å flytte mer makt til arbeidstakerne er ved å stimuleretil økt ansatteierskap i eksisterende bedrifter.Mange bedrifter utbetaler store aksjeutbytter, og girlederne store opsjoner og bonuser. Arbeidstakerne vil imange tilfeller ha et annet perspektiv og være mer opptattav å bevare arbeidsplasser og verdiskaping i bedriften.SV vil derfor arbeide for at de ansatte får mulighet til åbestemme over deler av overskuddet i bedriftene.12.2 Å fordype demokratietSV vil arbeide for å styrke politikkens makt overmarkedskreftene, styrke de folkelige bevegelsene, flyttebeslutninger nærmere innbyggerne og gjennom det styrketilliten til og innflytelsen av politisk arbeid. Dette kan skjegjennom å styrke nærmiljøarbeid, bydels– og bygdeutvalgeller andre former for deltakende demokrati. Å flyttebeslutninger og ressurser til nærmiljøet vil styrke lokaltengasjement og ta i bruk lokal kunnskap og engasjement.Staten bør støtte kommuner som ønsker å overføre maktdirekte til kommunens innbyggere slik at de kan hamulighet til å påvirke lokalsamfunnets prioriteringer.I tillegg til å legge til rette for å oppfylle kommunelovensbestemmelser om innbyggerinitiativ, kan dette foreksempel være aktiv bruk av folkeavstemninger, åpnespørretimer, utvidet høringspraksis og andredemokratifremmende ordninger.SV går inn for reformer som vil skape et mer deltakendedemokrati i Norge. Selv om vårt politiske system bygger pårepresentative organer, er det mange politiske beslutningersom kan tas direkte av folk selv. Dette kan skje gjennomøkt bruk av folkeavstemninger eller gjennom andre formerfor deltakende demokrati, for eksempel gjennomdeltakende budsjettering i forbindelse medkommunebudsjettene. SV vil også at befolkningen skal fådirekte forslagsrett i de folkevalgte organene på nasjonaltnivå.Folkestyre må bety noe mer enn retten til å velge hvem somskal styre. Folkestyre må også bety at de folkevalgte kanstilles til ansvar utenom valgene. SV vil foreslå en ordninghvor velgerne gis rett til å kreve nytt valg av Storting hvisminst 25 prosent av velgerne skriver under på et slikt krav.Lignende ordninger bør innføres for fylkesting ogkommunestyrer.En viktig del av styrkingen av demokratiet er å sørge forat alle deler av befolkningen har mulighet til deltakelse ogrepresentasjon. Kvinner er fortsatt underrepresentert i defolkevalgte organene. Ungdoms mulighet for innflytelsemå styrkes. En rekke plikter og rettigheter som er politiskbestemt gjelder fra 16 års alder. Det er derfor naturlig åsenke stemmerettsalderen til 16 år.ÆÆFor kjønnskvotering i politikken,se kapittel 9 «Feminisme, kjønnsmakt og motmakt»Det må bli enklere å avgi stemme, blant annet ved atvideregående skoler og høyere utdanningssteder i størregrad brukes som stemmesteder.SV ønsker at beslutninger skal tas så nær dem det angårsom mulig. Kommunen er den viktigste lokaldemokratiskearena. Den viktigste forutsetningen for et mer levendelokaldemokrati er derfor en fortsatt styrking avkommunenes økonomi gjennom økte overføringer frastaten. Det er bedre økonomi som kan gi det lokalefolkestyret handlingsrommet som trengs for å utvikle seg.SV arbeider for en desentralisering av makt i Norge.Makt må overføres, både fra statlig politisk nivå og fraforvaltning, til regionalt og lokalt politisk nivå, forutsattat den faglige kompetansen ivaretas. Færre av de statligeoverføringene til kommunene bør være øremerket, selvom øremerking i en del tilfeller er nødvendig for å sikrelikeverdige betingelser for folk over hele landet. SVgår mot at kommuner skal slås sammen med tvang frastatlig hold; beslutninger om kommunesammenslåingmå fattes lokalt.SV går inn for å opprettholde tre forvaltningsnivå. De treforvaltningsnivåene må samhandle sterkere enn de gjøri dag, blant annet ved bruk av gjensidig forpliktendepartnerskapsavtaler.SV vil motarbeide en utvikling hvor politiske organermister ansvar til fordel for byråkratiet og markedet. SV vilderfor ha færre direktorater og mer direkte politisk styring.12.3 Å fornye demokratietSV vil at Grunnloven fornyes og oppdateres. Den måskrives i moderne norsk språkdrakt for å gjøre den såtilgjengelig som mulig for befolkningen. Grunnloven måmer eksplisitt enn i dag beskytte menneskerettighetene ogsentrale politiske rettigheter som forenings–,forsamlings– og demonstrasjonsfriheten samt streikeretten.Monarkiet er en foreldet statsform. I et demokrati kan ikkeviktige samfunnsposisjoner gå i arv. SV vil derfor avskaffemonarkiet og innføre republikk som styringsform i Norge.En norsk republikk bør bygge på den styringsformen vi hari dag, og trenger ikke medføre noen ny presidentrolle.Også ordningen med statskirke er foreldet. SV vil derfor gåinn for et fullstendig skille mellom stat og kirke. Norge eri dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg erdet en betydelig del av befolkningen som ikke bekjennerseg til noen religion. Staten må derfor være nøytral itrosspørsmål. Det er derfor heller ikke akseptabelt atfolkeregisteret har fungert som medlemsregister for Dennorske kirke. Kirken må gjennomføre en rundspørring avalle sine medlemmer for å få klargjort hvem som ønskerå stå som medlemmer.12.4 Den demokratiske samtalenEn fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve.Ytringsfriheten må derfor forsvares og utvides. I dag leggerkommersialiseringen av det offentlige rom begrensningerpå den frie samfunnsdebatten. Pengesterke grupperingerkan kjøpe seg plass i offentligheten gjennom reklame ogeierskap i mediebransjen. SV vil bekjempe en slik utvikling.SV arbeider for et spredt eierskap i mediene.Medieeierskapsloven har ikke i tilstrekkelig grad hindretkonsentrasjon av eiermakt i mediene, og det trengs derforen helhetlig gjennomgang av mediepolitikken. Pressestøttenbør økes for å stimulere til en allsidig avisflora. Den skalbrukes for å ivareta bredde og mangfold, både politisk ogspråklig. Pressestøtte må også kunne brukes til å styrkealternativer på internett, og slik bidra til utjevning når detgjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Det måogså bli mulig å støtte etablering av nye aviser.Produksjonstilskuddet skal ivareta små lokalaviser ognr 2-avisene i byene. Dette tilskuddet har lenge sunketi realverdi, og må økes betydelig om mangfoldet i medieneskal opprettholdes. NRK må videreutvikles somallmennkringkaster.Åpenhet i offentlig sektor er avgjørende for demokratiet.Ansattes og tillitsvalgtes rett til å uttale seg tiloffentligheten må beskyttes. Det bør også så langtmulig være innsyn i hvem som forsøker å påvirkebeslutningstakere. SV mener derfor at det må innføres etlobbyregister for Stortinget og regjeringen, hvor lobbyistersmøtevirksomhet med politikere registreres.SV vil verne om enkeltmenneskets rett til privatliv og tilpolitisk organisering uten innsyn fra myndighetene.Enkelte lovendringer, samt trekk ved den teknologiskeutviklingen, har de seneste årene gjort overvåking avborgerne enklere og mer utbredt. SV vil stoppe dennetendensen og legge stor vekt på Datatilsynets anbefalingeri denne type saker. SV vil ha strenge restriksjoner når detgjelder adgang til datalagring av opplysninger ominnbyggernes kommunikasjon og bevegelser, samt nårdet gjelder adgang til kameraovervåking og avlytting.Norge må ikke bli et teknologisk delt samfunn med etskille mellom de som har tilgang på informasjon ogteknologi, og de som ikke har det. SV ønsker derfor øktbruk av åpne standarder, og vil legge til rette for dettei offentlig forvaltning.32

Arbeidsprogram 2009-201312.5 ForbrukermaktDen enkelte forbruker er ofte maktesløs mot selskapenesinformasjonsovertak og store muligheter formarkedspåvirkning. Arbeidet med å styrke forbrukernesrett til informasjon og mulighet for å klage på dårligeprodukter og tjenester må derfor fortsette.Altfor store ressurser i vårt samfunn forsvinner imarkedsføring. Den store reklamemengden betyr atpenger er avgjørende for tilgang til offentligheten ogoffentlige rom. SV arbeider for en vesentlig reduksjon ireklamepresset i Norge. Reklameboards i byene bør forbys.Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennomå innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skalmotta uadressert reklame i posten. Telefonsalg skal påsamme måte bare kunne gjennomføres overfor kunder somhar sagt aktivt ja til dette. SV vil ha et restriktivt regelverknår det gjelder fjernsynsreklame, med et fortsatt forbudmot politisk reklame på TV.12.6 Demokratisk mobiliseringFolkelig mobilisering og engasjement er en forutsetningfor demokratisk og radikal forandring. SV vil derfor spillepå lag med folkelige bevegelser i vårt arbeid for å skapeen mer rettferdig verden og for å forandre Norge.Norge har en stolt tradisjon med et allsidigorganisasjonsliv som har drevet fram en demokratiskog sosial utvikling. Ved å organisere oss i frivilligeorganisasjoner har hver og en av oss større mulighet tilå påvirke beslutninger og å skape noe sammen. SV vilstyrke de frivillige organisasjonenes arbeid gjennom å sørgefor stabile og forutsigbare rammebetingelser og gjennomå skape et nært samarbeid mellom organisasjonene og detoffentlige. Det er i denne forbindelse også viktig at statentar ansvar for å stimulere til økt fagorganisering.De folkevalgte organene må ha høy legitimitet. Det erderfor viktig å videreføre skillet mellom Stortingsvalg oglokal– og fylkestingsvalg slik at det blir lettere å etablerelokale dagsordener. Det bør iverksettes forsøk hvor fylkerog kommunene i disse fylkene kan avholde valg påforskjellige tidspunkt for å styrke den lokale dagsorden.12.7 Mindre marked, mer frihetI Norge har konkurranse og markedstenkning blitt innførtpå en rekke samfunnsområder de siste to tiårene.Markedssamfunnet skaper også en maktforskyvning. Istedet for at makt over utformingen av samfunnet liggeri politiske organer, blir den plassert i institusjoner hverenkelt har liten mulighet til å påvirke. I markedet stårindividet alene, ofte mot aktører med mye større ressurserog langt mer innsyn. I mange tilfeller blir resultatet derfordyrere og mindre effektive tjenester. Den sammeutviklingen har også ført med seg en byråkratisering ogrettsliggjøring som har mange negative konsekvenser. SVvil erstatte tenkningen fra New Public Management meden samhandlingsmodell som bygger på samarbeid oghelhet, framfor konkurranse og markedsteoretiskeprinsipper.Det er tid for igjen å satse på å løse flere oppgaver ifelleskap. Det gir den enkelte mer frihet, fordi det gir størrepåvirkningsmuligheter, og fordi det ikke tvinger folk inni en kunderolle i stadig flere deler av tilværelsen. SV gårinn for at det settes ned en kommisjon for å gjennomgåresultatene av den deregulerings– ogkonkurranseutsettingspolitikk som tidligere har værtgjennomført i Norge, med sikte på å foreslå reverseringav de reformene som har vært til skade.33

Egne notater34

Egne notaterEgne notater35

Sosialistisk venstrepartiAkersgata 35, 0158 Oslo – Tlf: 21 93 33 00post@sv.no – www.sv.noGRAFISK FORM AS