Gjøvik skyss-stasjon - Oppland fylkeskommune

Arkivsak-dok. 200600710-11Arkivkode L12Saksbehandler Kristin Loe KjelstadSaksgangMøtedatoFylkesutvalget 29.1.2008GJØVIK SKYSS-STASJON - REGULERINGSPLAN - OFFENTLIG ETTERSYNForslag tilVEDTAK1. Reguleringsplan for Gjøvik skysstasjon legger til rette for byutvikling og kollektivsatsing iGjøvik. Planen realiserer nytt utbyggingsareal og gir en større konsentrasjon av ulikefunksjoner knyttet til stasjonsområdet. Området har stor betydning for byen, ogFylkesutvalget mener planen kan bidra til en vitalisering av Gjøvik sentrum.2. Fylkesutvalget mener at forslaget med gateterminal er en god løsning i forhold til åintegrere ulike funksjoner og skape et tettere bysentrum, men er i tvil om løsningen kanaksepteres ut fra trafikkmessige forhold. Det arbeides med en trafikkanalyse, oghøringspartene må få anledning til å uttale seg til reguleringsplanen på nytt når denneforeligger.3. Fylkesutvalget mener at innspill fra fagenhet samferdsel med en kompakt løsning forbussterminal har trafikkmessige fordeler ved trafikkseparering og kortere avstand forreisende, og tilrår at kommunen ser på hvordan disse elementene kan ivaretas bedre iplanen.4. Endring av innkjøringsmønster fra Rv4 med kjøring rett opp mot Kirkegata må vurderesnærmere (jfr. pkt. 2). Vi er skeptisk til om dette er en hensiktsmessig løsning. Dette vilsamtidig får betydning for utvikling av Fischerparken. Dersom arealet skal bygges ut børdet begrenses slik at noe av parkfunksjonen opprettholdes.5. Planen må ha som mål at man etablerer en felles informasjons- og servicefunksjon for togog buss og helst taxi. Dette innebærer en helhetlig kollektivtrafikal tilnærming for planen.6. Det må arbeides videre med mulighetsstudien knyttet til bruk av den frededestasjonsbygningen, med mål om å få til en aktiv og mangfoldig bruk av bygget innenforvernets premisser.

7. Reguleringsplanen må fastsette krav til utomhuskvaliteter knyttet til boligdelen avprosjektet. Det bør fastsettes minimumskrav til privat og felles uteoppholdsareal oglekeplasser. Der dette ikke kan ivaretas bør formålet utgå.8. Felt B (byggeområdet på Mjøssiden av jernbanen) bør trekkes noe lengre sørover forytterligere å sikre en åpen akse mot Mjøsa og Skibladnerbrygga, sett fra Storgata og byenfor øvrig.9. Gjeldende bevaringsformål og bestemmelser knyttet til Handelsbygningen i kvartal 113,fastsatt i reguleringsplan Parkgården, vedtatt 23.09.2004 må videreføres da dette er etbygg som har vernegrad 2 - høy verneverdi. Det knyttes innsigelse til dette punktet.10. I valg av alle løsninger må det legges stor vekt på universell utforming.Det vises for øvrig til merknader til plan og bestemmelser i saksframlegget.Bernt M. TordholFylkesrådmannHjalmar SolbjørNæringssjefVedlegg:Fra kommunens saksframlegg: HovedpremisserSaksdokumenter ligger på Gjøvik kommunes nettsider:www.gjovik.kommune.no – reguleringsplaner – Gjøvik skysstasjonhttp://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=230&trg=MainLeft_4979&MainPage_4976=4979:0:18,2843:1:0:0:::0:0&MainLeft_4979=4924:24059::1:4982:2:::0:02

SAMMENDRAGReguleringsplan for Gjøvik skysstasjon er lagt ut til offentlig ettersyn. Planene for en forbedretskysstasjon på Gjøvik har blitt drøftet i mange år, med særlig fokus på forbedring av fasilitetenefor de bussreisende. Kommunen er også opptatt av å få til en allsidig byutvikling knyttet tilkollektivknutepunktet.Det er lagt fram to skisser for bussterminal:• ”gateterminal” som det fremlagte reguleringsplanforslaget bygger på og• ”kompakt løsning” som er innspill fra fagenhet samferdsel, Oppland fylkeskommune.Fylkesrådmannen ser at kommunen ved å velge en kollektivgatemodell framforkompaktterminalløsningen kan realisere noe mer utbyggingsareal og en større konsentrasjon avulike funksjoner knyttet til stasjonsområdet. Dette kan bidra til en vitalisering av Gjøvik sentrum.Det stilles spørsmål ved om løsningen kan aksepteres ut fra trafikkmessige forhold, og mansavner en trafikkanalyse som grunnlag for planen. Denne er under arbeid i Gjøvik kommune, ogdet presiseres at høringsinnstansene må få uttale seg til planen på nytt når denne foreligger.Fylkesrådmannen er opptatt av at man får til en felles informasjons- og servicefunksjon forkollektivtrafikken, og at man jobber videre med mulighetsstudien knyttet til aktiv bruk av denfredete stasjonsbygningen.Barn- og unges interesser må sikres, ved at det stilles krav til kvaliteter på utearealene. I valg avalle løsninger må det legges stor vekt på universell utforming slik at bygg og uteanlegg kanbenyttes av alle på en likestilt måte.SAKSINNSTILLINGReguleringsforslag – Gjøvik SkysstasjonReguleringsplan for Gjøvik skysstasjon er lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist30.12.2007. Oppland fylkeskommune har fått utvidet frist slik at fylkesutvalget kunne fåorientering om saken med befaring på møtet 15.1.2008. Saken behandles på etterfølgendearbeidsmøte 29.1.2008.Planene for en forbedret skysstasjon på Gjøvik har blitt drøftet i mange år, med særlig fokus påforbedring av fasilitetene for de bussreisende. Det ble varslet oppstart for reguleringsplanarbeidet4.5.2006, og de aktuelle planene ble drøftet med fylkesnivået på arealplanmøtet 6.6.2006.En arbeidsgruppe med representanter for Gjøvik kommune, Oppland fylkeskommune v/fagenhet samferdsel, Jernbaneverket region øst, Rom eiendom og Statens vegvesen har hatt enrekke møter for å komme fram til et reguleringsforslag.Arbeidsgruppen har fastsatt hovedprinsipper for planarbeidet, samt krav til løsning ut frafunksjonalitet, byplan og økonomi. (Se vedlegg 1).Målet for arbeidsgruppens arbeid har vært å komme fram til en omforent løsning for en nykollektivterminal, med gode forhold for de reisende med tog, buss og drosje. Gruppen har ikkekomet fram til en slik felles løsning, og det legges derfor fram to skisser for bussterminal:• ”gateterminal” som det fremlagte reguleringsplanforslaget bygger på og• ”kompakt løsning” som er innspill fra fagenhet samferdsel, Oppland fylkeskommune.3

Kommunen legger ut reguleringsplanforslaget som bygger på gateterminalløsingen til offentligettersyn. Hovedbegrunnelsen for dette er at kommunen vurderer denne løsningen som bestgrunnlag for en helhetlig løsning, med en god kombinasjon av infrastruktur, grøntstruktur ogbebyggelsesstruktur.I kommunens vedtak i hovedutvalg for areal og miljø 17.10.2007 ble det vedtatt å endre forslagetpå noen punkter, bla. for å minske inngrepet i Jernbaneparken.Innspillet fra Oppland fylkeskommune, samferdsel, som viser en kompakt løsning, er lagt vedsom innspill sammen med reguleringsforslaget.Avgrensning av områdetDet aktuelle planområdet er avgrenset i nord av CC-Mart'n kjøpesenter, i øst av riksveg 4, isør av Parkgata (Hunnsvegens forlengelse) og i vest av Strandgata.Fig. 1: Avgrensning av planområdet – Reguleringsforslag Gjøvik skysstasjonFormål med planenPlanen skal legge til rette for utvikling av gode fasiliteter for reisende med tog, buss ogdrosje. Videre skal det legges til rette for en allsidig og bymessig utvikling ut frastasjonsområdets sentrale beliggenhet og funksjon i Gjøvik by.Viktige hensynReguleringsplanen omfatter en rekke viktige hensyn, og det er lagt til grunn noen hovedpremisserfor planarbeidet:- Det skal utvikles en funksjonell og attraktiv kollektivterminal- Kollektivknutepunktet skal utnyttes og bygges opp under ved å bygge ut tilgjengeligearealer i omkringliggende områder, med næringsbygg, publikumsfunksjoner ogboliger.- Denne delen av Gjøvik sentrum skal utvikles, sammen med de omkringliggendeområder til en integrert del av det øvrige sentrum og omskapes til en attraksjon forbyens og omlandets befolkning, med sentralpark og et byrom som både har estetiskekvaliteter og tilrettelegger for byliv og rekreasjon.4

- Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for valg av løsninger ogutforming i alle sammenhenger.Byutvikling - høyre utnytting av arealeneROM Eiendom forvalter arealer og bygninger i tilknytning til jernbanenettet, og ønsker enutvikling med ny virksomhet / bygningsmasse rundt Gjøvik stasjon. Dette er også Gjøvikkommune interessert i, og det vises også til nasjonal politikk og rikspolitiske retningslinjer forsamordnet areal- og transportplanlegging som påpeker betydningen av en konsentrert byutviklingrundt kollektivknutepunkt.Premisser for planleggingen, bla.:• Siktaksen fra Storgata til Skibladnerbrygga som kryssser Stasjonsområdet• Bevaring av parkdraget foran stasjonsområdetReguleringsforlaget omfatter betydelige nye bygningsvolumer på begge sider av jernbanelinjen,samt i utbygging i Fischerparken (mellom Minneparken og CC mart’n).Fig. 2: Illustrasjonsplan – ROM EiendomReguleringsforslaget bygger ihovedsak på prinsippene fraROM eiendoms forslag.Busstrafikken foreslås lagt tilgateterminal foran stasjonen.Det foreslås betydeligebygningsvolumer tilnæring/kontor/bolig påbegge sider av jernbanelinja,samt i Fisherparken.Fig. 3: Tidlig illustrasjon/modell av mulig utforming. (ROM)Adkomst fra Rv 4 foreslåslagt rett opp frarundkjøringen til Strandgata.5

Bevaringsinteresser i området - hensynet til kulturminerStasjonsbygget på Gjøvik er fredet. Minneparken, Lokstallen og Priveten er i gjeldende planregulert til bevaring. Dette videreføres i planen.Handelsbygningen i kvartal 113 (bygget ved siden av Thon hotell) er regulert til bevaring igjeldende plan fra 2004. Bevaringsformålet er ikke ivaretatt i det nye forslaget til regulering, ogdette må endres. Fagenhet for kulturvern vurderer kommunens forslag til i tilstrekkelig grad åivareta hensynet til kulturminner dersom vernet på Handelsbygningen opprettholdes. (Seytterligere merknad under ”bestemmelser”.)Fagenhet kulturvern mener kollektivgateterminalen i stor grad viderefører opprinnelig gate- ogkvartalsstruktur, samtidig som det karakteristiske grøntdraget i forkant av den fredetestasjonsbygningen opprettholdes som en understreking av stasjonsbygningens betydning.Vernemyndighetene ser det som ønskelig at stasjonsbygningen fortsatt kan ha en servicefunksjonfor de reisende. Mulighetsstudiene, som er utarbeidet på oppdrag fra ROM Eiendom, vilforeligge til fylkesutvalgsmøtet. Tilbygg kan være aktuelt for å tilfredsstille ønske om universellutforming. På bakgrunn av dette bør formålsgrensen legges utenfor selve stasjonsbygningen.Aktiv bruk av de verneverdige bygningene er viktig. Nye funksjoner bør kunne tilpasses uten atdette medfører vesentlige inngrep i eksteriøret.Fagenhet kulturvern mener ROM eiendoms mulighetsstudie vil være et viktig innspill til planenmed tanke på økt bruksverdi for stasjonsbygningen med funksjon som skysstasjon og atkommunens løsning er den av de to hovedløsningene som best ivaretar hensynet til kulturminner.Fagenhet samferdsel mener den fredede stasjonsbygningen vanskelig kan tilfredsstille debussreisendes krav til oversikt og visuell kontakt med busstrafikken.Universell utformingBrukbarhet og framkommelighet for alle brukergrupper er sentralt i utviklingen avkollektivknutepunktet. Funksjonshemmedes råd har gitt innspill til planen, der de ønsker enløsning med tre langsgående plattformer. Dette innspillet er ikke tatt til følge ut fra at dette vilmedføre et stort inngrep i parken.Fagenhet samferdsel mener gangavstandene for de bussreisende blir problematisk ved overgangmellom buss ved gateterminalløsningen, og fremhever den kompakte løsningen som best ut frauniversell utforming.Jernbaneverket peker på kort avstand mellom buss og tog som en fordel vedgateterminalløsningen.Uansett løsning må det jobbes særskilt med detaljering av løsningen i forbindelse med byggesak,og også med organisering av trafikken, slik at brukbarheten for de reisende blir best mulig.6

Trafikkmessige forholdGjøvik kommune er nå i gang med en trafikkanalyse knyttet til området. Denne foreligger ikkeunder høringen, og gjør at vurderingene av trafikkforholdene i planen må gjøres ut fra svaktfaktagrunnlag.Etablering av mye ny bebyggelse for bolig og næring vil generere betydelig trafikk på veger derfremkommelighet og punktlighet for kollektivtrafikken er viktig.Saksframlegget og reguleringsplanen er ikke tydelig på hvordan trafikk og parkering skal løses.Forslaget vil gi en blanding av kollektivtrafikk og annen trafikk internt i området, ved at detlegges opp til taxiholdeplass og korttidsparkering i nord, og innkjøring til fellesparkering ogadkomst til ny bebyggelse i felt E i sør. Fagenhet samferdsel er kritisk til en slik løsning.Forslaget legger opp til en gateterminal med lengde på ca. 200 meter – et strekk som er langt foreffektiv overgang mellom busser. Trafikken vil måtte gå i begge kjøreretninger for å kunnebenytte bussperrong på begge sider av vegen, og vil krysse den viktige tverraksen for gangtrafikk.Løsningen vil også innebære flere kryssingspunkt for gående, noe som kan skape uoversiktlige ogtrafikkfarlige situasjoner.7

Alternativ løsningFagenhet samferdsel, Oppland fylkeskommune - ”kompakt løsning”Fagenhet samferdsel har laget et innspill til reguleringsprosessen som viser en kompakt løsning.Prinsippet for kompakt løsning er at inn- og utkjøring med buss skjer i samme område, med enU-bevegelse inne i terminalområdet. Det etableres en fotgjenger-øy midt i området (jfr.Lillehammer-modellen). Løsningen vil i større grad enn kollektivgaten separere de ulikekjøretøyene, samt skjerme fotgjengerarealer.Fagenhet samferdsel mener at kompakt løsning er å foretrekke ut fra de reisendes interesser.Hovedbegrunnelse for dette er først og fremst kortere avstand mellom de enkelte transportmidlerog ruter enn kollektivgatemodellen, samt bedre oversikt og et mer oversiktlig trafikkbilde ved atløsningen skiller de ulike trafikkgruppene. Begge løsningene har vært presentert fortransportørnæringen/busselskapene, som støtter forslaget fra fagenhet samferdsel.I arbeidet med dette alternativet er det lagt inn et bygningsvolum som skille mellom terminalenog Jernbaneparken. Dette er først og fremst en skisse på hvordan denne løsningen kan romme etbygningsvolum, men det er ingen forutsetning for alternativet, men det må ligge enservicefunksjon i tilknytning til terminalen, med bygningsmasse på ca 300-400m2.Kommunen vurderer at den fremste fordelen ved dette alternativet er korte avstander vedovergang buss – buss, og at taxi/”kiss and ride” bringes svært nær tog og buss. De peker påuoversiktlige situasjoner ved maksimal trafikk. Videre at alternativet griper uheldig inn iJernbaneparken, og bygget vil skape en markant vegg i parkrommet. De er redd for atJernbaneparken blir mer privatisert ved en evt. etablering av boliger. Kommunen anbefaler ikke ålegge denne løsningen tilgrunn.Fig. 5: Illustrasjonsplan, Fagenhet samferdsel, Oppland fylkeskommune – ”Kompakt løsning”8

ReguleringsplanforslagetFig. 6 Reguleringsplanforslag – Gjøvik skysstasjon 23.06.2006PlankartetForslag til reguleringsplan av 23.06.2006 ligger tilgrunn for høringen, men kommunen har i sittvedtak i HAM 17.10.2007 endret plankartet på noen punkter:Felt E er innskrenket., og trafikkarealet lagt etter, slik at Jernbaneparken blir mindre berørt.Det er i tillegg lagt inn et trafikkareal (”kiss and drive”) fra Strandgata ved torget.Kommentarer til plankartet:Ny innkjøring fra RV4/CCDet legges opp til nytt trafikkmønster fra innkjøringen til Gjøvik, ved at Jernbanesvingen stenges,og vegen ledes rett opp i Strandgata.Vi kan ikke se at det foreligger vurderinger av hvordan dette påvirker trafikkbildet. Vegen vil blibrattere, og det er i dag en utkjøring fra CC her. De trafikkmessige konsekvensene avomleggingen må vurderes nøye.Utbygging av FischerparkenFelt C viser byggeområde på arealet som kalles Fischerparken. Kommunen bemerker at arealet eri dag i hovedsak benyttet som trafikkareal, og vurderer at tapet av parken kompenseres av atJernbaneparken og Minneparken vil bindes sammen med torget.Fischerparken er en del av det sammenhengende parkdraget Jernbaneparken – Minnepaken-Fischerparken. Dette er et særtrekk for Gjøvik som vil forsvinne hvis det bygges ut slik planen9

viser. Kommunen skriver at de store eksisterende trærne langs Strandgata kan bevares. Dersomdette er intensjonen bør det fastsettes som bestemmelse og vises i planen.Vi stiller spørsmål til om gjenbygging av arealet er rett strategi, eller om man heller skulle satse påå revitalisere hele parkdraget.Dersom det skal bygges i Fisherparken mener vi byggeområdet bør utformes annerledes. Det børlegges inn en byggegrense som gir en åpen plass inne i en U-formet bebyggelse. Denne plassen vilkunne gi luft og rom og bli en sydvendt, attraktiv plass som kan kompensere noe for at områdetbygges ut. Vi anbefaler at ”spissen” mot Minneparken tas ut. Dersom dette punktet bør markereskan dette i stedet være i form av en skulptur eller lignende.Byggehøydene ut mot parken og stasjonsområdet bør være lavere enn planen viser.Gateløpet Parkgata /JernbanetorvetReguleringsforslaget viser en gateterminalløsning. I vedtak fra Gjøvik kommune – hovedutvalgareal og miljø 17.10.2007er det skissert en endring i planen som bla. medfører mindre endring iJernbaneparken enn det som vil være tilfellet ved reguleringsforslaget.Kommunens vurdering av justering i forhold til Jernbaneparken støttes, og vi ber om at planenendres slik at inngrepet i Jernbaneparken blir minst mulig.Forslaget kan innebære lange gangavstander ved bytte av buss og kan føre til uheldig blanding avulike trafikkformål. Dette er uheldig ut fra hensynet til universell utforming.Planforslaget har manglende dokumentasjon på hva nye byggeområder genererer av ny trafikk, oghvordan adkomst og parkering skal løses.Hensynet til barn- og ungeReguleringsplanen legger opp til omfattende ny bygningsmasse med kombinert utbyggingsformål,deriblant bolig. Utover et generelt krav til gode oppholdskvaliteter kan vi ikke se at kommunenstiller særskilte krav til boligkvalitet. Vi viser til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, oganbefaler sterkt at det innarbeides minstekrav til privat og felles uteoppholdsareal, samt til felleslekeplasser knyttet til boligformålet. Der det ikke er rom for innarbeiding av disse kvalitetene børboligformålet tas ut.Vi viser til Kommuneplanens arealdel for Gjøvik 2003 - Bestemmelser til byggeområdene, pkt. 9:”Ved regulering til boliger i nye byggeområder eller fortetting i bestående skal detlegges til rette for gode lekemuligheter og gode, felles uteoppholdsplasser; kfr. PBL §20-4, pkt. …. Retningslinjer for arealer, funksjon og utforming av lekeplasser oguteoppholdsplasser er tidligere gitt. ”Vi viser til også til Byplanen for Lillehammer som eksempel på areal- og kvalitetsnormer ang.dette:5.7 PRIVAT UTEPLASSBoliger, med unntak av hybler, skal ha privat uteplass i form av balkong eller terrasse på min. 10 % avboligens areal, minimum 5 m2 netto. Unntak kan gjøres der eget, privat uteoppholdsareal finnes på terrengeller der etablering av balkong el.l. vil være i strid med antikvariske hensyn. Privat uteplass skal ha solinnfall isommerhalvåret.Vi 5.8 anbefaler FELLES også UTEOPPHOLDSAREALat det fastsettes en prosentvis fordeling av leilighetsstørrelser innefor området,ut Nye fra boliger en målsetting skal ha privat om å eller sikre felles en variert uteoppholdsareal. boligsammensetning Krav til areal er (jfr. differensiert norm for i henhold leilighetsfordeling til antall iboliger. Se §§ 6.8 og 9.4.reguleringssaker, Oslo kommune).For alle områdetyper gjelder at nærlekeplass i hht. lekeplassvedtekten skal tilrettelegges innenfor det fellesutearealet. Leke- og uteoppholdsarealer skal ha en skjermet plassering, ikke kunne benyttes til bilparkering, ogbakgrunnsstøy skal ikke overstige ekvivalentnivå 55 dB(A) for nye områder.10

Forholdet til jernbanenDet er et langsiktig ønske om å få etablert en gangadkomst tvers over jernbanesporet i nord, evt.få forkortet sporet for å få bedre kontakt mellom byen og Mjøsa. Samtidig er det et politisk ønskeom å fastholde visjonen om sammenbinding av Gjøvik- og Dovrebanen en gang i fremtiden.Dette er spørsmål som det må jobbes videre med.Andre merknader til kartet:• Nytt byggeområde foran stasjonsbygningen bør vurderes, jfr. arbeidet medmulighetsstudien for stasjonsbygningen.• Det bør sikres et offentlig gangareal mellom felt C og Jernbanen.• Felt B bør trekkes noe sørover for å få mer åpenhet mot Mjøsa/Skibladnerbrygga. Vi erogså skeptisk til formspråket som legger opp til en rekke spisse vinkler, noe som lett kanfå et avvisende og fremmed arkitektonisk uttrykk.• Det er uklart hvordan adkomsten løses til felt C.• Det vises til Jernbaneverkets merknader ang. kiss-and ride-/taxi-funksjonen, utilstrekkeligparkering, sykkelparkering og handikapparkering.PlanbestemmelseneMerknader til bestemmelsene:Pkt. 5.2 ang. utbyggingsavtale bør tas ut. Hjemmel til bruk av utbyggingsavtale følger avkommunens vedtak om utbyggingsavtaler. Reguleringsplanen hjemler de fysiske tiltak, mensavtaler ang. økonomi og øvrige forpliktelser skal holdes utenom denne.Det bør fastsettes rekkefølgebestemmelse for å sikre at avkjøringen fra rundkjøringen er etablertfør utbyggingen av Felt B kan starte.Pkt. 6:Felt A: Det er ikke oppgitt byggehøyde for felt A, noe som bør gjøres. Utbyggingen bør tilpasseslokstallen, og ikke være ruvende.Felt B: Byggehøydene bør differensieres, med lavere utbygging mot nord.Felt C: Byggehøydene bør differensieres, med lavere byggehøyde mot stasjonsbygningene ogparken. Vi anbefaler at utbyggingsvolumet minskes, jfr. merknaden ang. Ficherparken ovenfor.Felt E: Den delen av byggeområdet som skal ha lavere byggehøyde bør avgrenses på kartet. Detbør i tillegg vurderes en gradvis opptrapping, slik at mellomste del av bygget er lavere enn densydligste delen.Felt G: Byggeområdet er i dag regulert av reguleringsplan for Parkgården, vedtatt 23.09.2004.Bevaringsformålet for Handelsbygningen må videreføres, samt at bestemmelsene ang. utformingav kvartalet tas med i den nye planen. Vi viser for øvrig til vår høringsuttalelse til denne planen ibrev av 11.02.2004.11

Utdrag fra bestemmelser - Reguleringsplan Parkgården:§1 Byggeområder---- Området kan bebygges med opptil 5 hovedetasjer. Maks. byggehøyde er opptil kote 146,00 m.o.h.(tilsvarer 18 meters byggehøyde ved fortau Strandgata x Parkgata)Nybygg skal forholde seg til den eksisterende bebyggelsen i området gjennom fonn, dimensjon, fargeog materialvalg. Særlig vekt bør legges på bruk av vertikale og horisontale fasadeelementer i de toførste Ang. etasjene krav til mot uteoppholdsarealer/ Strandgata for å etablere boligdifferensiering: et samspill med eksisterende se merknad (vernede) under bebyggelse. barn og unge.§ 9 Spesialområder3. FOR SPESIALOMRÅDER (Bevaring)Eksisterende bebyggelse skal bevares med sin karakteristiske "funkisstil" Ved rehabilitering kan nyevinduer og dører innarbeides så lenge dette ikke endrer byggets opprinnelige karakter.9.1 Bevaring av bygningerHandelsbygningen, Lokstallen og Priveten bør nevnes under dette punktet med mer utfyllendebestemmelser. Ved å utforme bestemmelser til formålet kan man si noe mer om hva som kantillates for å oppnå en ønsket bruk av bygningene. Eksteriøret skal opprettholdes hvis ikke anneter sagt.Vi ber om at følgende tekst ta inn:”Alle søknadspliktige tiltak etter pbl §93 som omfatter bygningenes eksteriør skal sendesOppland fylkeskommunes kulturminnemyndighet til uttalelse. Uttalelsen skal tillegges stor vekt.”Bevaring av vegetasjon kan evt. tas inn her. Dette må i tillegg vises på illustrasjonsplan/kart.Det bør i tillegg tas inn en bestemmelse om spesialområde – fareområde, jfr. reguleringsplan forKvartal 113 - Thon Hotell/Kulturhus:FAREOMRÅDE (PBL § 25, 1. ledd nr. 5)Hele reguleringsområdet reguleres til fareområde, flomHele reguleringsområdet er flomutsatt. Bygg, anlegg og installasjoner skal generelt tåle 100 -årsflom i Mjøsa, dvs. en vannstand tilsvarende 126,09 m.o.h. Etableres det viktige offentlige formålskal en 200-årsflom legges til grunn, dvs. en vannstand tilsvarende 127,00 m.o.h.Høringsuttalelser fra andre:Jernbaneverket, brev av 21.12.2007Jernbaneverket har innsigelse til at planen legger opp til 10 meters byggegrense mot jernbanen, ogkrever hhv. 15 og 20 meter. Jernbaneverket har også merknad til parkeringsdekning ”kiss & ride”og løsning av handikapparkering og sykkelparkering, samt adkomstløsninger. I tillegg ønskes detat det arbeides videre med å se på en løsning der stasjonsbygningen kan være felles terminalbyggfor de reisende.Jernbaneverket anbefaler løsningen med gateterminal framfor sekketerminal, og er spesieltopptatt av korte avstander mellom de ulike funksjonene totalt sett.Fylkesmannen i Oppland, brev av 8.1.2008Etter Fylkesmannens oppfatning vil planen være et godt bidrag til å nå målsetningene irikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen harvidere merket seg at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn, noe som erpositivt. Fylkesmannen har ikke merknader til at reguleringsplanen vedtas.Statens vegvesen har best om utsatt høringsfrist. Uttalelsen foreligger ikke når saksframleggetskrives. (21.01.2008.)12

KonklusjonForslag til reguleringsplan for Gjøvik skysstasjon, vist på plankart av 23.06.2006, med endringer ihht. kommunens vedtak i hovedutvalg areal og miljø, sak 128/07 er resultat av et omfattendearbeid med tema byutvikling og kollektivsatsing knyttet til Gjøvik stasjon.Kommunens valg av hovedløsning for busstrafikken står mellom kollektivgateterminal ogkompakt terminalløsning. Fylkesrådmannen ser at kommunen ved å velge en kollektivgatemodellframfor kompaktterminalløsningen kan realisere noe mer utbyggingsareal og en størrekonsentrasjon av ulike funksjoner knyttet til stasjonsområdet. Dette kan bidra til en vitalisering avGjøvik sentrum.Fylkesrådmannen mener at forslaget med gateterminal er en god løsning i forhold til å integrereulike funksjoner og skape et tettere bysentrum, men mener de trafikale konsekvensene avreguleringsplanen er for svakt utredet. Det savnes en mer detaljert beskrivelse av hvordan manhar tenkt å organisere busstrafikk, privatbiltrafikk, kort-langtidsparkering, taxi, handikapparkeringog service/varetrafikk inn i løsningen. Hvilken trafikkmessig konsekvens får de nyebyggeområder inne på skysstasjonsområdet? Dette er momenter som forventes redegjort for itrafikkanalysen som er under arbeid i Gjøvik kommune. Fylkeskommunen og andrehøringsparter må få anledning til å uttale seg til reguleringsplanen på nytt når denne analysenforeligger.Fylkesrådmannen vurderer at kompaktterminalløsningen har trafikkmessige fordeler vedtrafikkseparering og kortere avstander for de reisende, og tilrår at kommunen ser på hvordandisse elementene kan ivaretas bedre i det fremlagte forslaget.Fylkesrådmannen er skeptisk til endring av innkjøringsmønster fra Rv4 med kjøring rett opp motKirkegata. Denne må vurderes nærmere når trafikkanalysen foreligger. Løsningen vil samtidig fåbetydning for utviklingen av Fischerparken. Dersom arealet skal bygges ut bør det begrenses slikat arealet fremdeles får et grønt preg, og at noe av parkfunksjonen opprettholdes.Fylkesrådmannen mener planen bør ha som forutsetning at man etablerer en felles informasjonsogservicefunksjon for tog, buss og helst taxi - noe som innebærer en helhetlig kollektivtrafikaltilnærming av planen.Det må arbeides videre med mulighetsstudien knyttet til bruk av den fredete stasjonsbygningen,med mål om å få til en aktiv og mangfoldig bruk av bygget innenfor vernets premisser.Reguleringsplanen gir ingen spesifikke krav til bolig- og utomhuskvaliteter knyttet til boligdelenav prosjektet. Fastsetting av minimumskrav til privat og felles utomhusareal og lekeplasser er heltsentralt for å ivareta barn og unges interesser i planen. Der dette ikke kan ivaretas bør formåletutgå.Felt B (Byggeområdet på Mjøssiden av jernbanen) bør trekkes noe lengre sørover for ytterligere åsikre en åpen akse mot Mjøsa og Skibladnerbrygga, sett fra Storgata og byen for øvrig.I valg av alle løsninger må det legges stor vekt på universell utforming slik at bygg og uteanleggkan benyttes av alle på en likestilt måte.13

Vedlegg:Fra kommunens saksframlegg av 17.10.2007HovedpremisserFølgende hovedpremisser har stått i fokus i planarbeidet for ny skyss-stasjon- Det skal utvikles en funksjonell og attraktiv kollektivterminal- Kollektivknutepunktet skal utnyttes og bygges opp under ved å bygge uttilgjengelige arealer omkringliggende områder, med næringsbygg,publikumsfunksjoner og boliger.- Denne delen av Gjøvik sentrum skal utvikles, sammen med de omkringliggendeområder til en integrert del av det øvrige sentrum og omskapes til en attraksjon forbyens og omlandets befolkning, med sentralpark og et byrom som både harestetiske kvaliteter og tilrettelegger for byliv og rekreasjon.- Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for valg av løsninger ogutforming i alle sammenhenger.Krav til løsningJernbanen- Det skal opprettholdes 4 spor, samt sporvekslere for skifting av lokomotiver- Det skal opprettholdes perrong på bysiden med minimum 250 m lengde- Byggeavstand til ny bolig- og ervervsbebyggelse er henholdsvis 20 m og 15 franærmeste spor- Stasjonsbygningen er fredet, og skal følgelig bevares- Lok-stallen beholdes, men kan få nytt innhold- Ilgods-ekspedisjonen beholdes, men kan flyttesBussterminalen- Det skal være plass til minimum 16 busser, hvorav 6 bybusser- Det skal være plass til 15 m lange busser, med unntak av lokalbusser- Terminalen skal være oversiktelig både for både publikum og sjåfører- Det skal tilrettelegges for trygg og sikker bussmanøvrering med enkeltkjøremønster- Terminalen tilrettelegges med Hunnsvegen som hovedforbindelse for busstrafikk iretning sykeshuset/Gjøvik videregående skole- Det forutsettes terminal for service og langtidsparkering av busser(reguleringsterminal) på Mjøsstranda eller tilsvarende kjøreavstandFunksjonskrav- Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for alt som bygges oganlegges- Tog og busser skal fortsatt samlokaliseres- Det skal være akseptable gangavstander ved overganger buss – buss og buss – tog.- Publikumsterminal skal ligge mellom tog og bussoppstilling- Korttidsparkering skal ha 2 HC-parkering. Øvrig behov vurderes til 6-8 plasser.14

- Det skal være 4-6 plasser for drosjer- Det skal være sykkelparkeringsplass med rom for 30 sykler- Taxi, HC-, hente-/bringer og sykkelparkering.- Det skal være langtidsparerningsplasser, ca 70 stk- Det skal etableres trygg fotgjengerforbindelse til østsiden av jernbanesporene.- Pakkegods skal kunne ekspederes.Arealer og byplan- Jernbaneparken skal fortsatt bestå som et romlig parkrom, men avgrensing kanendres- Minneparken skal bevares, men med små endringer i vegetasjon, gangstier ogkantsteinslinjer kan endres- Storgate-aksen skal holdes fri for nye bygg og nye trær fram til Skibladnerhuset.- Aksen Parkgata – Bryggevegen og videre ned mot Mjøsa skal holdes åpen og frifor bebyggelse- På så vel bysiden som østsiden av jernbanesporene tilrettelegges for betydeligearealer i nybygg- Bysentrum skal tilføres kvaliteter i form av velfungerende og vakre byrom- Løsningen skal kunne tilrettelegge for publikumsattraksjoner som for eksempelrekreasjons-, underholdnings- og servicetilbudØkonomikrav- Investeringer må holdes innenfor omforent ramme og slik at kollektivterminalenkan gjennomføres i løpet av 3 år etter reguleringsvedtak.- Driftskostnader inkl. evt. betjening av lån må ikke overstige løpende inntekter- Finansieringsplan skal foreligge ved sluttbehandling av reguleringsplan.Kvaliteter ved løsningenJernbaneinteresser- Stasjonsbygningen bør (hvis mulig) benyttes som felles terminalbygg.- Tog og busser samlokaliseres tett slik at overgang mellom buss og tog medførerminst mulig kryssing av kjørearealer for buss- Langtidsparkering lokaliseres i maks. 200 m gangavstand fra plattform- Priveten bør beholdes men gjerne som en del av et publikumsrettet tilbud, slik somi dag.Bussinteresser- Det bør kunne etableres nytt terminalbygg med en åpenhet som gir god oversiktover alle bussoppstillingsplasser.- Det er ønskelig med 2-4 reguleringsplasser for busserFunksjonelle kvaliteter- Korte gangavstander buss-tog og buss – buss- Taxi, HC-, hente-/bringe- og sykkelparkering- Det bør kunne settes opp venteskur for busser og taxi15

- Det bør være felles publikumsterminal med venterom og fasiliteter for reisende togog buss. Byggeavstand til senter spor vurderes særskilt.Byplankvaliteter- Løsningen bør bidra til nyutvikling i sentrum og sentrumsnære områder, ved atinvestering i utvikling av sentrumseiendommer gjøres attraktivt- Løsningen bør bidra til at parkene kan utvikles til mer attraktive byrom tilrettelagtfor byliv med et bredt spekter av rekreasjons- og servicetilbud- Gjøvik sentrum, som Vest-Opplands viktigste kollektivknutepunkt bør få høyarealutnyttelse og attraktivitet, både for reisende, besøkende, bedrifter ogboligsøkende.Økonomi- og gjennomføringskvaliteter- Samlet investeringsbehov for terminalen bør være lavest mulig- Løsningen bør minst generere inntekter tilsvarende drifts- og kapitalkostnader- Løsningen må være robust med hensyn på gjennomføringØvrige saksdokumenter ligger på Gjøvik kommunes nettsider:www.gjovik.kommune.no – reguleringsplaner – Gjøvik skysstasjonhttp://www.gjovik.kommune.no/eway/default.aspx?pid=230&trg=MainLeft_4979&MainPage_4976=4979:0:18,2843:1:0:0:::0:0&MainLeft_4979=4924:24059::1:4982:2:::0:016