Statsbyggs BIM-manual 1.2

NORSK VERSJONStatsbyggs BIM-manual 1.2Illustrasjoner: Fra arkitektkonkurransen for nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i OsloStatsbyggs manual for bygningsinformasjonsmodelleringVersjon 1.2 (SBM1.2) – Dato: 2011-10-24Statsbygg - Postboks 8106 dep., N-0032 Oslo, Norgewww.statsbygg.no/bim - bim@statsbygg.no

Denne siden skal være blankStatsbygg – BIM Manual 1.22

InnholdsfortegnelseA. INNLEDNING ............................................................................................................................................ 5A.1 FORMÅLET MED MANUALEN (INFORMATIVT) .................................................................................................... 5A.2 BEGRENSNINGER (INFORMATIVT) ................................................................................................................... 5A.3 REFERANSER (NORMATIVT) ........................................................................................................................... 6A.4 BEGREPER OG DEFINISJONER (NORMATIVT) ...................................................................................................... 6BIM-formål ..................................................................................................................................................... 6Fase ................................................................................................................................................................ 7Fag ................................................................................................................................................................. 7Rolle ............................................................................................................................................................... 7Entitet ............................................................................................................................................................ 7A.5 TABELLKONVENSJONER ............................................................................................................................. 7A.6 NORSKE BEGREPER OG FORKORTELSER ............................................................................................................ 8B. GENERELLE KRAV (NORMATIVT) .............................................................................................................. 8B.1 GRUNNLEGGENDE BIM-KRAV ....................................................................................................................... 8BIM-leveranser – hovedmål........................................................................................................................... 8BIM – Generelle krav ..................................................................................................................................... 8B.2 BIM – GENERELLE KRAV TIL MODELLSTRUKTUR ....................................................................................... 12B.3 KRAV-BIM-EN FRA BYGGHERREN ................................................................................................................. 22C. FAGSPESIFIKKE KRAV (NORMATIVT) ...................................................................................................... 25C.1 ARKITEKTFAGLIG MODELLERING (ARK) ......................................................................................................... 25Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 25Forprosjekt – standard modelleringskrav .................................................................................................. 30Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 32C.2 LANDSKAPSARKITEKTFAGLIG MODELLERING (LARK)......................................................................................... 33Generelle krav .............................................................................................................................................. 33C.3 INTERIØRARKITEKTFAGLIG MODELLERING (IARK) ............................................................................................ 34Generelle krav .............................................................................................................................................. 34C.4 GEOTEKNISK MODELLERING (RIG) ............................................................................................................... 35Generelle krav .............................................................................................................................................. 35C.5 BYGNINGSTEKNISK MODELLERING (RIB) ........................................................................................................ 35Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 36Forprosjekt – standard modelleringskrav .................................................................................................. 38Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 39C.6 VVS-TEKNISK MODELLERING (RIV) .............................................................................................................. 39Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 40Forprosjekt – standard modelleringskrav .................................................................................................. 41Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 42C.7 ELEKTROTEKNISK MODELLERING (RIE) .......................................................................................................... 44Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 45Forprosjekt – standard modelleringskrav .................................................................................................. 46Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 47C.8 AKUSTISK MODELLERING (RIAKU) ............................................................................................................... 48Statsbygg – BIM Manual 1.23

Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 49Forprosjekt – standard modelleringskrav .................................................................................................. 49Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 50C.9 BRANNTEKNISK MODELLERING (RIBR) .......................................................................................................... 50Skisseprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 51Detaljprosjekt – standard modelleringskrav .............................................................................................. 52C.10 MODELLERING INNEN ANDRE FAG (RIX) ........................................................................................................ 52Generelle krav .............................................................................................................................................. 52C.11 BIM-KRAV I BYGGEFASEN OG "SOM BYGGET" ................................................................................................. 52C.12 BIM FOR FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) ................................................................................... 55Generelle krav .............................................................................................................................................. 55C.13 BIM FOR RIVING OG AVHENDING ................................................................................................................. 56Generelle krav .............................................................................................................................................. 56D. MODELLERINGSKVALITET OG -PRAKSIS .................................................................................................. 56D.1 DEFINISJON AV BIM-FORMÅL (INFORMATIVT) ................................................................................................ 56Forprosjektfase ............................................................................................................................................ 56Prosjekteringsfase ....................................................................................................................................... 57Byggefase ..................................................................................................................................................... 59FDV-fase ....................................................................................................................................................... 59D.2 ANALYSER SOM BRUKES AV STATSBYGG (INFORMATIVT) ................................................................................... 59Konsistenskontroll (ARK og RIB) ................................................................................................................ 60Verifisering av prosjektert areal (alle prosjekter) ..................................................................................... 63Kollisjonsdeteksjon/-koordinering ............................................................................................................. 64Tilgjengelighetsanalyse – prosjektering for tilgjengelighet for alle .......................................................... 64Nærhetsanalyse ........................................................................................................................................... 65Sikkerhet og sirkulasjon .............................................................................................................................. 66Akustiske analyser ....................................................................................................................................... 66D.3 PRAKSIS INNENFOR BYGNINGSINFORMASJONSMODELLERING (NORMATIVT) .......................................................... 70Før modelleringen påbegynnes ................................................................................................................... 70Hvordan lage en god modell ....................................................................................................................... 71Vanlige modelleringsfeil og misoppfatninger ............................................................................................. 72E. SPIN OFF-LEVERANSER KNYTTET TIL BYGNINGSINFORMASJONSMODELLERING (INFORMATIVT) ........... 77F. KLASSIFIKASJONER (INFORMATIVT) ....................................................................................................... 78F.1 TEKNISKE ROM ......................................................................................................................................... 78F.2 VVS-ENTITETER........................................................................................................................................ 78Inntakspunkter for VVS-infrastruktur ........................................................................................................ 79VVS-komponenter ........................................................................................................................................ 79F.3 ELEKTRISKE ENTITETER ............................................................................................................................... 79Inntakspunkter for elektrisk infrastruktur ................................................................................................. 79Elektriske komponenter .............................................................................................................................. 79F.4 FASER ..................................................................................................................................................... 80F.5 FAG ....................................................................................................................................................... 81F.6 ROLLER ................................................................................................................................................... 81G. PROSJEKTSPESIFIKT KONTRAKTSVEDLEGG (INFORMATIVT) ................................................................... 83H. REFERANSER .......................................................................................................................................... 91Statsbygg – BIM Manual 1.24

A. InnledningA.1 Formålet med manualen (informativt)Dette dokumentet har fått betegnelsen "Statsbyggs manual for bygningsinformasjonsmodellering –versjon 1.2", og blir også referert til med forkortelsen "SBM1.2". Forkortelsen "SBM" viser alltid tilden nyeste versjonen av manualen.SBM1.2 inneholder Statsbyggs generelle krav til bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i prosjekterog ved eiendommer. Manualen bygger på de foregående versjonene 1.0 og 1.1 av manualen, og påerfaringer som Statsbygg har høstet gjennom sine byggeprosjekter og FoU-prosjekter.Denne manualen og tidligere versjoner av manualen kan lastes ned fra www.statsbygg.no/bim.INFO: Tidligere versjoner av SBM foreligger kun på norsk.Tilbakemeldinger kan sendes til bim@statsbygg.no.Statsbyggs BIM-nettsider er http://www.statsbygg.no/bim (det meste av teksten er i øyeblikket pånorsk).Formålet med SBM er å beskrive Statsbyggs krav til bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i åpentIndustry Foundation Classes (IFC)-format – både generelle krav og krav knyttet til spesifikke BIMformål.Kravene kan suppleres eller modifiseres under gjennomføringen av prosjekter.De viktigste målgruppene for SBM er prosjekteringsgrupper, byggherrens prosjekt- og FDV-ledelsesamt andre fagtekniske prosjekterende som er involvert i BIM-prosesser. Den kan også være relevantsom veiledning til programvareleverandører.Det er meningen at eventuelle supplementer skal kunne flettes inn i dokumentet eller legges til somvedlegg, publisert som nummererte endringer.A.2 Begrensninger (informativt)SBM er ikke ment å være en DAK-manual, og inneholder derfor ikke krav til produksjon av DAKtegninger(plan, snitt, fasader osv.). For DAK-krav, se Statsbyggs dokument "PA 0603 DAK-tegninger"(kun norsk versjon).SBM beskriver ikke BIM-prosesser som sådan – visse aspekter ved BIM-prosesser er imidlertid nevnt iforbindelse med krav til BIM-leveranser.SBM beskriver ikke juridiske kontraktsforhold – kravpunkter, kapitler eller hele manualen kanimidlertid i enkeltprosjekter gis en juridisk rolle av prosjektledelsen.SBM er ikke ment å inneholde lærebokinformasjon om åpenBIM. Noen korte innføringstekster erimidlertid inkludert som INFO i enkelte kravpunkter, for å gjøre det enklere for leseren å forståkravenes sammenheng.Statsbygg – BIM Manual 1.25

For grunnleggende IFC-basert åpenBIM-informasjon, henvises det til flere åpenBIM-relatertenettsteder og deres lenkeoversikter, inklusive http://buildingsmart.com, http://www.buildingsmarttech.orgog http://www.ifcwiki.org. Norskspråklige BIM-nettsider omfatterhttp://www.buildingsmart.no, og http://www.iai.no.A.3 Referanser (normativt)Følgende refererte dokumenter er relevante for anvendelsen av dette dokumentet. For datertereferanser er det kun den nevnte utgaven som gjelder. For udaterte referanser er det den sisteutgaven av det refererte dokumentet (inklusive eventuelle endringer) som gjelder.ISO/TS 12911 Framework for Building Information Modeling Guidance (forkortelse: FBG)ISO 29481-1 Building information modeling -- Information delivery manual -- Part 1: Methodologyand format (forkortelse: IDM)ISO/PAS 16739:2005 Industry Foundation Classes, Release 2x, Platform Specification (IFC2x Platform)(en revisjon er under utarbeidelse) (forkortelse: IFC)INFO: Forkortelsen "IFC" refererer både til ISO-plattformspesifikasjonen og den aktuelleversjonen av IFC-standarden, f.eks. "IFC 2x3". Når det kun refereres til "IFC", skal begrepettolkes som "den nyeste versjonen basert på ISO-plattformspesifikasjonen", med mindreannet er spesifisert.ISO 12006-2 Building construction -- Organization of information about construction works -- Part 2:Framework for classification of informationISO 12006-3 Building construction -- Organization of information about construction works -- Part 3:Framework for object-oriented information (forkortelse: IFD)NS 3451 Bygningsdelstabell (forkortelse: NS 3451)INFO: Innholdet i NS 3451 svarer grovt sett til elementtabeller som ‘OmniClass Table 21 –Elements’.NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger (forkortelse: NS 3940)NS 8351 Byggetegninger – Datamaskinassistert konstruksjon (DAK) – Lagdeling (forkortelse: NS 8351)INFO: Norske standarder kan skaffes ved henvendelse til Standard Norge – www.standard.no.A.4 Begreper og definisjoner (normativt)Følgende begreper og definisjoner er brukt i dette dokumentet.BIM-formålDe spesifikke målene/formålene med bruken av BIM i en definert sammenheng (fase, rolle,analyse/simulering osv.) blir kalt BIM-formål.Statsbygg – BIM Manual 1.26

FaseFaser er definert ved å koble fasene i Statsbyggs prosjektmodell (og nivåene) mot referansefasene iProcess Protocol (http://www.processprotocol.com). Både nivåer og faser kan anvendes for ådefinere leveranser.FagFag er definert ved hjelp av et Statsbygg-valgt subsett av OmniClass Table 33 – Disciplines(http://www.omniclass.org).RolleRoller er definert ved hjelp av et Statsbygg-valgt subsett av OmniClass Table 34 – OrganizationalRoles (http://www.omniclass.org).EntitetEntiteter er "ting" i den modellerte verden som har en egen, adskilt eksistens, men det trenger ikke åvære en fysisk eksistens. Statsbygg stiller spesifikke krav til en rekke IFC-entiteter, deresobjekteksistens, attributter, egenskaper og relasjoner. Kravene kan være obligatoriske i allesammenhenger ("grunnleggende BIM-krav"), eller kun gjelde for spesifikke sammenhenger (BIMformål,faser, fag, roller osv.). Entitetskrav har forrang over mer generiske/"høyere nivå"-krav kun nårde foreskriver en mer detaljert løsning.A.5 TabellkonvensjonerAlle krav i tabellene er tagget med et krav-ID-nummer (Ref.#) for enkel referanse (f.eks. "Ref.#6").Definerte kravtyper er kategorisert som:SKAL = Obligatorisk krav som skal/må oppfylles; et absolutt krav i spesifiksjonen.BØR = Anbefalt krav som bør oppfylles; betyr at det kan finnes gyldige grunner til at kravet ignoreresi konkrete situasjoner, men at de fulle konsekvensene må være forstått og nøye avveid før det velgesen annen løsning.VALG = Valgfritt krav som kan tas med eller ikke – betyr at det er helt valgfritt, dvs. at det både ertillatt og mulig å ta det med, og å la være.BØR IKKE = Handling/løsning som det bør tilstrebes å unngå; betyr at det i konkrete situasjoner kanfinnes gyldige grunner til at den konkrete adferden er akseptabel eller til og med nyttig, men at defulle konsekvensene må være forstått og nøye avveid før denne løsningen velges.SKAL IKKE = Forbudt handling/løsning som IKKE skal/må utføres; betyr at definisjonen er et absoluttforbud i spesifikasjonen.INFO = Informasjon som kan være nyttig.(…) = Krav i parenteser er betinget; de angir at HVIS en av flere beskrevne alternative løsningerrepresenterer nåsituasjonen, SÅ er det påkrevd i henhold til kravtypen (SKAL eller BØR).Alle kravtyper brukes ikke nødvendigvis aktivt i denne versjonen av dokumentet, men kan bli bruktved fremtidige endringer.Statsbygg – BIM Manual 1.27

A.6 Norske begreper og forkortelserFor enkelte begreper (termer) eller forkortelser gis den norske ordlyden som referanse ved arbeid påStatsbygg-prosjekter. De er angitt i kursiv mellom hakeparenteser, med "no:" foran – f.eks. [no:BTA].B. Generelle krav (normativt)B.1 Grunnleggende BIM-kravStatsbygg har definert følgende sett med "grunnleggende BIM-krav" som gjelder for alle BIMleveranser,uavhengig av BIM-formål, fase, fag osv., med mindre annet er avtalt i prosjektet.BIM-leveranser – hovedmålRef.# Tema Type Krav og beskrivelse1. Åpen BIMleveranseSKALEn digital 3D Bygningsinformasjonsmodell (heretter kalt"BIM") som er utarbeidet ved hjelp av objektbasertmodelleringsverktøy (ved bruk av objekter med egenskaperog relasjoner) og bruker åpne BIM-standarder/formater, eren hovedleveranse.Dette innebærer at modellmakerne må bruke et egnetobjektbasert BIM/DAK-program som effektivt støtter despesifiserte åpne standardene, slik de er definert i dennespesifikasjonen.2. BIM-formål SKAL De grunnleggende BIM-kravene skal oppfylles uansett BIMformål.BIM-en skal modelleres for det eller de spesifikke BIMformålenesom er spesifisert i prosjektet – uttrykkelig ellerunderforstått.Hvis et av BIM-kravene av en eller annen grunn ikke kanoppfylles av modellmakeren eller BIM/DAK-programmenesom brukes av modellmakeren, skal byggherren varsles, ogmodellmakeren skal foreslå en midlertidig løsning forleveranse av BIM-informasjonen.BIM – Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse3. Åpent digitaltlagringsformat forBIM som skaloverleveresSKALBIM/DAK-programmet må effektivt støtte import og eksporti det åpne BIM-formatet Industry Foundation Classes (IFC).Kjernemodellen i IFC er en ISO-spesifikasjon – ISO/PAS16739.Statsbygg – BIM Manual 1.28

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsetibyggherren4. IFC-versjon somskal brukes5. Hele IFC-modellentillatt6. Informasjon omBIM/DAKprogrammerSKALINFOSKALBIM-en skal overleveres byggherren i IFC 2x3-format. BådeIFC STEP, Part 21-filer (filendelse .ifc) og ifcXML, Part 28-filer(filendelse .xml eller .ifcxml) er akseptert.Med mindre annet er fastsatt, skal det åpne BIM-formatetIFC versjon 2x3 (heretter kalt IFC 2x3) brukes.Byggherren kan velge å akseptere IFC-versjoner som ernyere enn IFC 2x3, forutsatt at alle relevantemodellgenererende/prosjekterende fag effektivt støtter dennyere versjonen.Det er tillatt å bruke hele IFC 2x3-modellen, slik den erpublisert påhttp://www.buildingsmarttech.org/ifc/IFC2x3/TC1/html/index.htmVed oppstart av prosjektet skal modellmakerne informerebyggherren om hvilke BIM/DAK-programmer, som effektivtstøtter IFC, som er ment brukt i prosjektet. Denneinformasjonen skal inkludere:1.1. Navn på kommersielt DAK/BIM-produkt1.2. Produktets versjon/utgave/build (f.eks. "8.2")1.3. Eventuell plugin/add-on som er relevant forgjeldende IFC-baserte BIM-generasjon (f.eks."IFC Plugin v 2.3")1.4. OS/plattform som skal brukes (f.eks. 64-bit MS-Windows 7)1.5. Hvis det foreligger planer om oppgradering ellerutskifting av eksisterende produkt/plattform iprosjektperioden, angivelse avhva/når/hvordan1.6. Hvis det skal brukes flere produkter, angivelseav bruksområdet og informasjon som nevntovenfor for hvert produkt.Hvis modellmakeren har tenkt å skifte ut BIM/DAKprogrammeri prosjektperioden, må byggherren informeresom endringene i forkant.Alle BIM/DAK-programmer som ikke effektivt støtter IFCimport/eksport for å oppfylle byggherrens BIM-krav, kan bliavvist av byggherren og vil dermed ikke kunne brukes iprosjektet.Statsbygg – BIM Manual 1.29

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse7. Originalt digitaltlagringsformat forBIM som skaloverleveresbyggherren8. Navnekonvensjonerfor BIM-filerSKALSKALI tillegg til det åpne BIM-formatet IFC – som erhovedleveransen – skal det originale modelleringsformatetfra BIM/DAK-programmet som er brukt (f.eks. *.rvt-filer fraRevit eller .pla fra Archicad), inklusive bibliotekobjekter somaktivt brukes i modellen, også overleveres byggherren.Med mindre annet er fastsatt i prosjektet, skal BIM-filnavnsamsvare med følgende navngivningssystem:SB_PN_PH_DI_SD_n_tderSB= Forkortelse for Statsbygg.PNr = Byggherrens prosjektnummer eller annenprosjektreferanse-ID. Statsbygg bruker et 5-sifretprosjektnummer for sine byggeprosjekter (f.eks. "11096").PH = Kundens fasenummer-ID. Statsbyggs fasenumre(Statsbygg_PhaseNumber) er heltall i området 1–15, og erkoblet mot referansefasene i Process Protocol (PP), sombeskrevet i et vedlegg.DI = Fag-ID. Statsbygg bruker vanligvis lokale norskeforkortelser som er godt etablert i den norske BAE-bransjen,f.eks. "ARK" for arkitektfag og "RIE" for elektroteknikk. Enengelsk/norsk liste over betegnelser er oppført i et annetkapittel, basert på et subsett av OmniClass Table 33.SD = Enhver relevant underdeling (en eller flere) som eravtalt i prosjektet. Hvis f.eks. IFC-filer leveres etterbygningsetasje, kan etasjenummeret være en underdeling.Hvis prosjektet består av flere bygninger, kan bygningsnavneller -nummer være en mulig underdeling. SD kan være"tom" hvis underdeling av modellen ikke er relevant.n = 1, 2, 3, … hvis flere filer inngår i underdelingen. Hvis detbare leveres én fil, kan nummeret settes til "1", ellerfortrinnsvis utelates.t = Enhver valgfri tekststreng avtalt i prosjektet somytterligere beskriver filinnholdet – med et subsett av ASCIItegnsettetbestående av bokstavene a–z, A–Z, tallene 0–9,og underscore-tegnet (_).De nordiske bokstavene "æäøöå/ÆÄØÖÅ" og andreStatsbygg – BIM Manual 1.210

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsespesialtegn bør ikke brukes for å unngå unødvendigetegnsettproblemer under filutveksling. De nordiskebokstavene kan erstattes som følger: æä/ÆÄae/AE,øö/ØÖoe/OE, å/Åaa/AA.Filendelser er .ifc, .xml eller .ifcxml for IFC-filer, og "normale"programspesifikke filendelser for originalformat-BIM-er(som .rvt, .pla osv.).Eksempel på filnavn (IFC og originalformat-BIM):Sb_11096_5 _RIE_2_Laboratorium.ifcSb_11096_5 _RIE_2_Laboratorium.pla9. Prosjektetsmåleenheter10. Definisjon oggeoreferering avprosjektetsnullpunkt("prosjektnull")SKALBØRSKALSKALSKALRelevante måleenheter må defineres på IfcProject-nivå imodellen (attributt UnitsInContext).Det skal brukes metriske SI-enheter, med mindre annet erfastsatt. "Imperial-enheter" (tommer, fot, kvadratfot osv.)brukes vanligvis ikke.Lengder bør angis i millimeter eller meter, arealer i m2 ogvolum i m3.Det skal defineres et prosjektnull/sted med posisjonen x,y,z= 0,0,0, som skal brukes gjennom hele prosjektet.Prosjektnullet/stedet skal georefereres i samsvar medbuildingSMART-dokumentutkastet Exchange Requirement(ER) for Georeferencing and Creation of Site Local GeometricRepresentation (filnavn 20100415_ER_GeoRef.xls), medmindre annet er avtalt i prosjektet.ER-dokumentet kan fås ved tilgang til buildingSMART(ftp://ftp.buildingsmart.no/pub/Georeferencing/). Dette ERutkastetkan inneholde endrede krav i sin endelige versjon. Iså fall er det den endelige versjonen som skal brukes, medmindre annet er avtalt i prosjektet.Statsbygg – BIM Manual 1.211

B.2 BIM – Generelle krav til modellstrukturRef.# Tema Type Krav og beskrivelse11. Prosjekt SKAL Ett og kun ett prosjektobjekt (IfcProject) skal finnes perprosjekt.Prosjektnavnet (IfcProject.Name) skal inneholdebyggherrens prosjektnummer eller annen prosjektreferanse-ID. Statsbygg bruker et 5-sifret prosjektnummer for sinebyggeprosjekter (f.eks. "11096").BØRSKALAlle filer i samme prosjekt bør tildeles samme GUID (GlobalUnique Identifier) og Name for IfcProject – fortrinnsvis ved åbevare IfcProject.GUID-en som brukes i byggherrensromprogramfil (IFC), eller ved å bruke f.eks. arkitektensGUID.Hvis BIM/DAK-programmet ikke støtter bevaringen av GUIDen,slik at bruken av GUID som primærnøkkel for åidentifisere prosjektet ikke er mulig, stilles det krav tilbevaring av et unikt prosjektnavn. Prosjektnavnet kanderetter brukes som en sekundærnøkkel på f.eks. enmodellserver ved fletting av modeller i samme prosjekt, menmed forskjellige prosjekt-GUID-er.12. Eiendom SKAL Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal ett og kun etteiendomsobjekt (IfcSite) finnes per prosjekt.SKALINFOINFOSKALSKALEiendomsnavnet (IfcSite.LandTitleNumber) skal inneholdeden offisielle ID-en i matrikkelen – matrikkelnummeret.I Norge er det Statens kartverk som har ansvaret forforvaltningen av matrikkelen.Et komplett matrikkelnummer består av følgendekomponenter:knr – kommunenummergnr – gårdsnummerbnr – bruksnummerfnr – festenummersnr – seksjonsnummerDe tre første numrene (knr, gnr og bnr) er obligatoriskedeler av matrikkelnummeret.I IfcSite.LandTitleNumber skal matrikkelnummeret angis isamsvar med følgende navngivningssystem:Statsbygg – BIM Manual 1.212

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseknr gnr bnr fnr snrFormatet skal alltid følge dette oppsettet:- knr har alltid fire sifre med eventuelle ledende nuller- gnr, bnr, fnr og snr må ikke ha ledende nuller- alle felt må være inkludert- felt som ikke er i aktiv bruk, skal defineres med en null (0)- feltene knr, snr, bnr og fnr er adskilt med hvitt mellomrom- det må ikke brukes andre tegn enn mellomrom og tallINFOEksempler:0904 200 2430 0 14 (fnr er ikke brukt)0904 200 2430 1 0 (snr er ikke brukt)0904 200 2430 0 0 (verken fnr eller snr er brukt)(BØR)BØR(SKAL)Med mindre annet er fastsatt i prosjektet, skal eiendommeninneholde foreslått/prosjektert geometri for heleeiendommen. I visse tilfeller kan det være ønskelig å angieiendommens nåværende geometri (før endringer iprosjektet). I slike tilfeller skal det avtales ennavnekonvensjon.Hvis det opprettes delmodeller (f.eks. for ulike bygninger)som skal leveres som separate modellfiler, bør alle filertildeles samme GUID (Global Unique Identifier) og Name forIfcSite – fortrinnsvis ved å bevare IfcProject.GUID-en sombrukes i byggherrens romprogramfil (IFC).Eiendommen kan i tillegg ha et Statsbygg-kompleksnummerhvis dette er et krav i prosjektet. I så fall skal dette angis iIfcSite.Longname.BØRKompleksnummeret brukes tradisjonelt av Statsbygg vedgruppering av bygninger innenfor et område som brukes tilet definert formål, vanligvis en universitetscampus, etfengselsområde osv. Det er ønskelig at denne referansenbevares i BIM-en.13. Bygninger SKAL Ett eller flere bygningsobjekter (IfcBuilding) skal finnes pereiendom, og skal gjenspeile antall fysiskebygg/bygningskropper som skal reises på eiendommen.Statsbygg – BIM Manual 1.213

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseBØRGenerelle retningslinjer for opprettelse av et bygningsobjekt:Separat bygg/bygningskropp: Egen IfcBuildingTilbygg som bygges rett over, under eller ved sidenav (grenser inntil) eksisterende bygning: SammeIfcBuilding som eksisterende bygningTilbygg som bygges nær eksisterende bygning, menmed en egen, tydelig adskilt bygningskropp: EgenIfcBuildingMellombygg/forbindelser mellom adskiltebygningskropper: Egen IfcBuildingVed tvil om hvordan byggverk skal deles inn i IfcBuildingobjekter,bør dette avklares med byggherren førmodelleringen påbegynnes.SKALSKALINFOINFOSKALBygnings-ID-en skal modelleres med IfcBuildingPset_BuildingCommon.BuildingID og inneholde denoffisielle ID-en/bygningsnummeret som er tildelt av relevantmyndighetsorgan.I Norge blir bygningsnummeret tildelt av kommunen sombygget befinner seg i. Hver kommune har fått tildelt ennummerserie som kan brukes til å registrere nybygg.Et komplett bygningsnummer består av knr(kommunenummer) og gbnr (GAB-bygningsnummer).Eksempel: 1601 10469228, der "1601" angir Trondheimkommune, og "10469228" angir GAB-bygningsnummeret.I Pset_BuildingCommon.BuildingID skal bygningsnummeretangis i samsvar med følgende navngivningssystem:knr gbnrFormatet skal alltid følge dette oppsettet:- knr har alltid fire sifre med eventuelle ledende nuller- gbnr må ikke ha ledende nuller- begge felt må være inkludert- feltene knr og gbnr er adskilt med hvitt mellomrom- det må ikke brukes andre tegn enn mellomrom og tallStatsbygg – BIM Manual 1.214

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseBØRBØRINFO(SKAL)(BØR)Hvis BIM/DAK-programmet ikke støtter navngivningen avbygninger, kan bygningsnavnet (IfcBuilding.Name) stå tomt,eller settes til "default" eller lignende. I slike tilfeller kanbygningen navngis i IFC-filen på en modellserver eller i etegnet program/viewer som støtter det. Det kan også leggestil direkte i et ASCII-tekstredigeringsprogram formodellmakere som er kjent med IFC-skjemaet.Bygningen bør gis et beskrivende navn i IfcBuilding.Name.Eksempel: "Bergen tinghus"Bygningen kan i tillegg ha et Statsbygg-byggnummer hvisdette er et krav i prosjektet. I så fall skal dette angis iIfcBuilding.Longname.Byggnummeret brukes tradisjonelt av Statsbygg som ID forbygninger innenfor et kompleks (jf. kompleksnummer ). Deter ønskelig at denne referansen bevares i BIM-en.14. Etasjer SKAL Ett eller flere etasjeobjekter (IfcBuidingStorey) skal finnesper bygning, og skal gjenspeile antall hovedplan som inngår ibygningen, inklusive mezzaniner og lignende konstruksjonersom kun dekker deler av en full etasje.BØRBØRFor mezzaniner, reposer i trappeløp og andre "plan" ibygningen hvor det ikke tydelig fremgår at det bør defineresen egen etasje, må det utarbeides en prosjektavtale somangir hvilke betingelser som skal foreligge for å definere enny etasje. En liten mezzanin vil vanligvis ikke utløse krav omdefinisjon av en ny etasje.For mezzaninetasjer anbefaler vi følgende:Yttervegger modelleres i etasjen under.Innervegger, romarealer osv. som hører tilmezzaninen, skal modelleres i mezzaninetasjen.SKALEtasjenavnene (IfcBuidlingStorey.Name) skal bestå av etheltall, og man begynner med "1" ved nederste hovedplanog øker med én for hvert hovedplan – dvs. at etasjenumreikke må være negative selv for etasjer under bakkenivå.INFOEksempel: 2 = Nest nederste hovedplan; dette planet kanvære under, på eller over terrengnivåStatsbygg – BIM Manual 1.215

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse15. Romarealer –generelt(SKAL)INFOBØRINFOSKALINFOBØRSKALSKALEtasjen kan i tillegg navngis i samsvar mednavngivningssystemet i Statsbyggs prosjekteringsanvisning"PA 0602" hvis dette er et krav i prosjektet. I så fall skaldette angis i IfcBuidlingStorey.Longname.Hovedprinsippene for etasjeangivelser i "PA 0602" er toledende nuller (00) for etasjer under terrengnivå,"synkende" nummerering (det laveste nummeret for etasjennærmest terrengnivå), "01" for første etasje over terreng(økende nummerering over terrengnivå), og en bokstav bak:"M" for mezzanin, "K" for kjeller, "U" for underetasje, "T" fortakplan og "S" for sokkeletasje. Se "PA 0602"-dokumentetfor detaljer."PA 0602"-angivelsen bør også inneholde en beskrivendetekst for etasjen i IfcBuildingStorey.Longname.Eksempel:IfcBuidlingStorey.Longname=5M Mezzanin i femte etasjeInngangsplanet skal angis ved å tildele et egenskapssettPset_BuildingStoreyCommon.EntranceLevel tiletasjeobjektet, og sette dette til TRUE forhovedinngangsplanet. Hvis flere innganger i forskjelligehovedplan har status som "hoved", må likevel én og kun éninngang velges som inngangsplan.Normalt vil dette være på terrengnivå på den ene siden avbygningen. Hvis en inngang brukes som hovedadkomst forpublikumstrafikk, vil denne inngangen normalt velges som"hoved".Etasjer over bakkenivå bør angis ved å tildele etegenskapssett Pset_BuildingStoreyCommon.AboveGroundtil etasjeobjektet, og sette dette til TRUE for hovedplan overbakkenivå (terrengnivå).Romarealer skal modelleres med 3-dimensjonelleromobjekter (IfcSpace). Romarealer skal finnes for allearealer som representerer en definert funksjon, uansett omromarealet er avgrenset av fysiske vegger/dekker eller erarbeidsplasser i åpne kontorlandskap.Med mindre annet er spesifisert, skal romarealer modelleresnår de oppfyller betingelsene for "måleverdighet" i samsvarmed måleregler i NS 3940 Areal- og volumberegning avStatsbygg – BIM Manual 1.216

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsebygninger.16. Romarealer –funksjonelle17. Romarealer –tekniskeINFOINFOINFOSKALINFOINFOINFOBØRSe detaljerte krav til ulike typer romarealer nedenfor.Byggherrens romprogram lister de programmerte (påkrevde)funksjonsarealene (FUA) med deres funksjonelle nettoareal(NTA).Byggherrens romprogram leveres som en IFC-fil, slik at deter mulig å importere romobjektene i de prosjekterendesBIM/DAK-program, dra og slippe dem innenfor romarealenei den prosjekterte løsningen og bevare romfunksjonens ID.Funksjonsarealer skal ha romfunksjonsnummeret (RFN) fraromprogrammet angitt i IfcSpace.Name (f.eks. "02.01.005").RFN representerer det funksjonelle hierarkiet i prosjektet,uansett om dette er ett nivå (kun hovedfunksjoner) ellerflere nivåer (hovedfunksjoner med ett eller flere nivåer avunderfunksjoner). Romarealene er representert på detlaveste undernivået av romfunksjoner.Eksempel: Romarealet "02.01.005" er den femteromfunksjonen som er definert innenfor underfunksjon 1 avhovedfunksjon 2.Det er tillatt å ha flere identiske romnavn hvis detprosjekteres flere fysiske romarealer i den foreslåtteløsningen for å oppfylle romfunksjonen i romprogrammetsRFN.Servicerom og tekniske rom kan være programmert ibyggherrens romprogram. Hvis de ikke er det, bør viktigetekniske rom og servicerom som påvirker den tverrfagligeplanleggingen, modelleres (IfcSpace) så tidlig som mulig iprosjekteringen, normalt rom som:KjøleanleggVarmeanleggHovedventilasjonsromTransformatorromHovedfordelingsromDieselaggregatromUPS-romDe bør gis et beskrivende navn i Longname-attributtenStatsbygg – BIM Manual 1.217

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse(IfcSpace.Longname).18. Romarealer –bruttoarealobjekt19. Romarealer –utendørs20. Romarealer – utenprogrammert arealSKALINFO(SKAL)BØRINFOFor hver etasje må informasjon om det totale bruttoarealet(BTA) være inkludert i et "BTA-objekt" (IfcSpace). BTA er detarealet i hver etasje som inkluderer utsiden av alleomsluttende bygningsdeler (vegger osv.). Den nøyaktigedefinisjonen finnes i NS 3940. Det eneste formålet meddette "BTA"-objektet er å angi det totale etasjearealet,inklusive vegger."BTA-objektet" vil naturlig overlappe ("kollidere") med alleandre romarealer i etasjen.Hvis BIM/DAK-programmet ikke støtter et slikt objekt iforbindelse med IFC-eksporten, skal bruttoarealet for hveretasje angis i etasjeobjektet eller i etasjeobjektetsegenskapssett.Utendørs romfunksjoner bør vært modellert i BIM-en somromarealer (IfcSpace), selv om de ikke nødvendigvis er fysiskavgrenset av vegger og lignende, f.eks. parkeringsplasser påbakkenivå og grøntarealer.Enkelte romfunksjoner (IfcSpace) i byggherrens romprogramkan være listet uten programmert areal, f.eks. når det ikkestilles spesifikke arealkrav til funksjonen.SKALDisse arealene vil ha det planlagte netto- og bruttoarealetsatt til null i Pset_SpaceCommon-egenskapssettet. Når disseprogrammerte romarealene modelleres i den prosjekterteBIM-en, skal de oppdateres med det faktiske prosjektertearealet.21.C. Romarealer –tillegg iprosjekterings-prosessenINFOEnkelte funksjoner i byggherrens romprogram kan værelistet med kun hovedfunksjoner, dvs. at eventuelleunderfunksjoner må legges til/foreslås avprosjekteringsgruppens arkitekt.SKALI slike tilfeller skal arkitekten generere relevanteromfunksjonsnumre (RFN) i den relevante funksjonsserien(f.eks. "9.1.1.3" hvis dette var en ikke-RFN-underfunksjon ikapittel 9.1.1 i romprogrammet).Statsbygg – BIM Manual 1.218

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse22. Romarealer –funksjonelleromhøyderSKALSKALINFOProsjekterende arkitekt kan også mene at enkeltehovedfunksjoner eller underfunksjoner mangler og målegges til. I slike tilfeller skal funksjoner legges til ved å tildeleubrukte RFN-er. Slike funksjoner må beskrives kort –fortrinnsvis i IfcSpace.Longname-attributten.Funksjonsarealer (IfcSpace-objekter) skal modelleres medfunksjonelle romhøyder som antatt, dvs. at rom som er sattav til tekniske installasjoner osv. over modellerte nedforedehimlinger osv., ikke skal inkluderes i romobjektets høyde.Dette betyr at høyden på romobjektene vanligvis er lavereenn avstanden mellom overkanten av et dekke ognederkanten av dekket i etasjen over ved modellering avnedforede himlinger.Prosjektet kan likevel velge å modellere romarealer "fradekke til dekke", og deretter se bort fra eksistensen avnedforede himlinger.23. Volumer BØR Et bruttovolum for hele bygningen (IfcBuilding) bør angis iBIM-en hvis BIM/DAK-programmet støtter det. Dette kangjøres ved å legge til en IfcBuilding.GrossVolume-attributt.24. Gesims- ogmønehøyde25. Fysiske bygningselementerBØR(BØR)BØRINFOSKALOgså bruttovolum for bygningsetasjer over eller underbakkeplan bør angis i BIM-en hvis BIM/DAK-programmetstøtter det. Dette kan gjøres ved å legge til enIfcBuildingStorey.GrossVolume-attributt, og setteegenskapssettetPset_BuildingStoreyCommon.AboveGround=TRUE foretasjer over bakkeplan.Alternativt, hvis BIM/DAK-programmet tillater opprettelseav en egen rapport for bygningens bruttovolum, bør denneoverleveres.Gesimshøyden og mønehøyden regnet fra gjennomsnittligplanert terreng bør angis – i BIM-en hvis BIM/DAKprogrammettillater det, eller i en egen rapport (PDF,regneark osv.).Se http://www.be.no/beweb/regler/veil/REN2003/ill/fig4-24.gif for illustrasjon.For krav som stilles til fysiske bygningselementer, sekravpunktene i tabellene for BIM-krav etter fag.Statsbygg – BIM Manual 1.219

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse26. Soner SKAL Soner (IfcZone) betraktes som grupperinger av romarealer(IfcSpace) eller andre soner. Et romareal kan inngå i flereulike soner samtidig. Soner skal brukes til å angi grupperingav romarealer for ulike definerte formål (brannsoner,sikkerhetssoner, funksjonssoner, adkomstsoner,varmesoner, lyssoner, akustikksoner osv.)27. Systemer INFO Systemer (IfcSystem) er kombinasjoner av relaterte delerinnenfor et BAE-produkt for felles formål/funksjon/service.IfcSystem brukes ofte til å representere bygningensservicerelaterte systemer, f.eks. et kanalnettsystem.SKALMed mindre annet er fastsatt, skal IfcSystem genereltanvendes for servicesystemer i bygningen fraforprosjektfasen.28. Romsoner INFO Romsoner (IfcSpatialZone) kan brukes til å definere enromstruktur (eventuelt med egen geometri) uavhengig avden hierarkiske strukturen, for å angi et funksjonelt aspekt.BØRINFOEttersom IfcZone er begrenset til geometrien til deunderliggende IfcSpaces, bør IfcSpatialZone brukes når deter viktig å angi geometri uavhengig av de definerteromarealene.Eksempel: IfcSpatialZone kan brukes til å angi geometrien tildeler av en eksisterende vegg som må holdes under oppsynpå grunn av soppvekst.29. Modellering medbåde forekomstogtypeobjekterINFOSKALINFOINFOIfcSpatialZone støttes fra IFC 2x4 ("IFC 4").Alle entiteter modelleres som forekomster (instanser) avden "tingen" de representerer (f.eks. dør, kanal). Entiteterbør også inneholde en type.For entiteter som har både forekomst (enkeltobjektet) ogtypeegenskaper, skal entiteten være representert med bådeet forekomst- og et typeobjekt fra forprosjektfasen.Forekomstegenskaper inneholder informasjon om hverenkelt entitet (f.eks. en ventilasjonskanal), som plassering ogrelasjon til romareal osv. Typeegenskaper inneholderinformasjon om typen entitet, som produsent ogprodukttypenummer.Eksempel: Et ventilasjonskanalsegmentStatsbygg – BIM Manual 1.220

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseIfcFlowSegment (forekomst)IfcDuctSegmentType (type)SKALINFOFor hver forekomst (dvs. det enkelte kanalsegmentet) skaldet definerte typeobjektet ha samme GUID.Eksempel: To ventilasjonskanalsegmenter av samme type:30. Navngivning aventiteter generelt31. Basismengder avromstrukturelementerogbygningselementerSKALINFOSKALSKALSegment 1:IfcFlowSegment.GUID= 3SY_hhw$P7xOyg0$CxruKEIfcDuctSegmentType.GUID= 32LF0qsHPChwCP0g$H3TYJSegment 2:IfcFlowSegment.GUID= 2tjoTk$WL6cBkoI9siTij3IfcDuctSegmentType.GUID= 32LF0qsHPChwCP0g$H3TYJNavngivning (.Name) av entiteter skal bruke de relevantebygningsdelsnumrene i NS 3451 Bygningsdelstabell, medmindre annet er fastsatt eller på annet vis avtalt i prosjektet.Dette forenkler identifikasjon og mengdeuttrekk avbygningsdeler. 2-sifrede og noen 3-sifredebygningsdelsnumre er listet i fagavsnittene i dettedokumentet.Eksempel: Bygningsdelsnummer 23 i NS 3451:2009 er"Yttervegger", så "23" er den relevante NS 3451-angivelsen avyttervegger.Ytterligere detaljering (3-sifret eller 4-sifret) avbygningsdelsnumrene i NS 3451 kan brukes der det errelevant."Base quantities" (arealer, volumer osv.) avromstrukturelementer som bygninger, etasjer og romarealer– og bygningselementer som vegger og dekker – skal tildeleselementene ved hjelp av IfcElementQuantity.Basismengder for romarealer (IfcSpace) skal angis ved hjelpav IfcSpace.IfcElementQuantity.GrossFloorArea forrommets funksjonsareal. Fotavtrykksarealet til søyler,innvendige skillevegger i romarealet osv. er inkludert i dettefunksjonsarealet.Statsbygg – BIM Manual 1.221

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseBØR.NetFloorArea bør også være angitt, for å ekskluderefotavtrykket til søyler, innvendige skillevegger i romarealet.32. DAK-lagdeling BØR Hvis BIM/DAK-programmet støtter det, bør lagdeling(IfcPresentationLayerAssignment) angis i BIM-en, jf.standarden som er bestemt i prosjektet.INFOEksempler på lagdelingsstandarder er BS 1192, AIA CadLayer Guidelines og ISO 13567-1/3.BØR I norske prosjekter bør standarden NS 8351:2010Byggetegninger - Datamaskinassistert konstruksjon (DAK) -Lagdeling anvendes, med mindre annet er avtalt.B.3 Krav-BIM-en fra byggherrenStatsbygg som byggherre vil i de fleste tilfeller overlevere en "krav-BIM" som bl.a. inneholderromprogrammets påkrevde romarealer (IfcSpace), funksjonsgruppering (IfcZone) av romarealene,samt eventuelle krav som er definert for hvert romareal, hver gruppe eller tilhørende utstyr(IfcFurniture).INFO: Statsbygg bruker i øyeblikket database-/klientprogramverktøyet dRofus –http://www.drofus.no til å utarbeide krav-BIM-en. De verktøyene som Statsbygg bruker, kantil enhver tid bli endret.Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse33. Prosjekt INFO Ett og kun ett IfcProject skal finnes per prosjekt, jf. IFCskjemaet.Prosjektnavnet er Statsbyggs femsifredeprosjektnummer (pnr), eventuelt etterfulgt av et mellomromog prosjektnavn (pnavn).IfcProject.Name= Eksempel 1: 11645Eksempel 2: 11645 Universitetet i Huttaheita – Bygning K2SKALBØRProsjektnavnet skal bevares under hele prosjektets levetidav alle modelleringsparter i prosjektet.Det er også ønskelig at IfcProject-objektets GUID (GlobalUnique Identifier) bevares hvis BIM/DAK-programmetstøtter det.Statsbygg – BIM Manual 1.222

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseINFOEksempel på GUID: 36x8IF4Qv15w55CfQl5iib34. Eiendom INFO Minst én IfcSite bør finnes per prosjekt, med grunnleggendematrikkelinformasjon om eiendommen.IfcSite.Name=Eksempel på matrikkelnummer: 0904 200 2430 0 00SKALBØREiendommens matrikkelnummer skal bevares under heleprosjektets levetid av alle modelleringsparter i prosjektet.Det er også ønskelig at IfcSite-objektets GUID (GlobalUnique Identifier) bevares hvis BIM/DAK-programmetstøtter det.35. Funksjonelle soner INFO Statsbyggs kravdatabase bruker soneobjektet – IfcZone – forå gruppere de rommene som hører til samme hovedfunksjoneller underfunksjon.IfcZone.Name="Funksjonsnivånummer" er en sammenstilling avfunksjonsnivånumrene for hoved-, under- og eventuelleunder-underfunksjoner, adskilt med punktum.Eksempel: 02.04 angir funksjonsnivånummeret for"Hovedfunksjon 02", "Underfunksjon 04".IfcZone.Description="Funksjonsnivånavn" er navnet på funksjonen ikravdatabasen.Eksempel: BibliotekfunksjonerIfcZone.Object Type=Functional ZoneEntiteten "Object Type" skal settes til "Functional Zone".36. Romaarealer(romfunksjoner)INFOStatsbyggs kravdatabase bruker romobjektet – IfcSpace – forå angi romarealene (romfunksjonene) i romprogrammet.IfcSpace.Name="Romfunksjonsnummer" (RFNR) er et nummer som entydigdefinerer romfunksjonen som byggherren har stilt krav til,inklusive programmert areal.Statsbygg – BIM Manual 1.223

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseEksempel: IfcSpace.Name=03.02.016 for rom nr 016 iunderfunksjon 02 i hovedfunksjon 03.IfcSpace.Longname ="Romfunksjonsnavn" er navnet på romfunksjonen ikravdatabasen.Eksempel: FjernarkivIPSet_SpaceCommon.NetPlannedArea ="Programmert areal" er det funksjonsarealet somoppdragsgiver har stilt krav til i romprogrammet.Eksempel: 12 (måleenhet avhenger av hvilke måleenhetersom er definert i prosjektet, vanligvis kvadratmeter for areal)37. "Dummy"-geometri forromarealer(romfunksjoner)INFOStatsbyggs kravdatabase kan eksportere "dummy"-geometrifor romobjekter (IfcSpace). Dette innebærer at en enkelgeometrisk "legokloss" visualiserer det enkelte romarealetsprogrammerte areal, slik at det blir lettere for BIM/DAKprogrammetå velge romarealer og dra dem til til riktig sted iden prosjekterte modellen. Romarealnavnene blir dermedbevart i arkitektens prosjekterte modell, og programmertekontra prosjekterte arealer kan sammenlignes ogsynkroniseres etter eksport fra DAK-systemet tilbake tilkravdatabasen.Eksempel: Et rom med programmert areal på 16kvadratmeter vil bli representert i "dummy"-geometri meden "legokloss" på 4 x 4 meter.38. Krav til soner INFO Statsbyggs kravdatabase kan eksportere Property Sets(PSet_), som angir krav som er stilt til de funksjonellesonene. I øyeblikket er de fleste av disse PSets definert avbyggherren. Hver gang det er mulig å bruke egenskaper iPSets som allerede er definert i IFC-versjonen (somPSet_SpaceCommon.xxx) for å angi kravene, blir deeksportert ved hjelp av IFC-versjonens PSets.39. Krav til romarealer INFO Statsbyggs kravdatabase kan eksportere Property Sets (PSet)for å angi krav som er stilt til de funksjonelle sonene.Eksempel på PSet: dRofus_room_coreStatsbygg – BIM Manual 1.224

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseEksempel på PSet og krav:Pset_SpaceElectricalRequirements.SpaceOutlets=6(det skal være 6 stikkontakter i rommet)INFO: Statsbyggs langsiktige mål er å standardisere "krav-PSets" gjennom buildingSMART for å fåprogramvarestøtte. I mellomtiden vil Statsbygg oppfordre til at det brukes "implementersagreements" og avtaler mellom byggherrer for å støtte krav-PSets.D. Fagspesifikke krav (normativt)C.1 Arkitektfaglig modellering (ARK)Arkitektfaglig modellering i norsk praksis inkluderer vanligvis programmering, visualisering ogpresentasjon for brukere, myndigheter og andre interessenter. Dette innebærer planlegging avutstyr, kulturminnevern, kostnadskontroll osv.I en BIM-prosjekteringsprosess inkluderer arkitektmodellen vanligvis de fleste andre fag, som f.eks.bygningstekniske elementer, elektrisk og VVS-utstyr. Modellen er også den som inneholder mestrominformasjon, som f.eks. brukerkrav. Det er ytterst viktig at arkitektmodellen forblir tverrfaglig.Det betyr at den alltid må være koordinert med andre fag når det gjelder romkrav.Relevante arkitektfaglige bygningsdelsnumre i NS 3451:20 Bygning, generelt21 Grunn og fundamenter22 Bæresystemer23 Yttervegger24 Innervegger25 Dekker26 Yttertak27 Fast inventar28 Trapper, balkonger m.m.29 Andre bygningsmessige deler66 Fastmontert spesialutrustning for virksomhet69 Andre tekniske installasjonerSkisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse40. GeometrisknøyaktighetSKALGeometri skal være tilnærmet når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning.Statsbygg – BIM Manual 1.225

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse41. Yttervegger/omsluttendebygningsdelerSKALBØRAlle romarealer med klima-/komfortkrav skal haomsluttende bygningsdeler.De omsluttende bygningsdelene bør være "tette".SKAL IfcWall.Name = Bygningsdelsnummer ( NS 3451) +Brukerdefinert veggtype (f.eks. 231 YV-01 eller 231.01)BØRSKALType bør være angitt i samsvar med definerte typer iprosjektet.Beskrivelse av brukerdefinert veggtype kan angis iIfcWall.Description.Material eller i et eget veggskjema.Objekter i omsluttende bygningsdeler som tak, yttervegger,vinduer og dører (IfcWall, IfcCurtainWall osv.), skal væreidentifisert som utvendige elementer (f.eks.IfcWallCommon|IsExternal=true).SKALFølgende egenskaper skal være identiske for sammeveggtype: Veggtykkelse MaterialeSKAL Høyde på yttervegg skal være i samsvar med planlagtetasjehøyde, og være modellert fra overkant av dekke ietasje n til underkant av dekke i etasje n+1.42. Bæresystemer BØR Følgende bærende bygningselementer bør være modellerthvis prosjektet eller prosjekteringen krever det i en så tidligfase:Avstivede veggerRammerSøyler og bjelkerFundament(SKAL)Disse objektene krever bruk av navnekonvensjoner ellerobjekttype, inklusive bygningsdelsnummer ( NS 3451)Eksempel:IfcFooting.ObjectType=214.1 pelefundament,IcfColumn.ObjectType=222.1 søylerIfcWall.ObjectType= 224.3 avstivet vegg43. Innervegger BØR Innervegger bør være inkludert i modellen. Dette kravet erikke obligatorisk fordi prosjektet kan fokusere på generellevolumer og utforming.(SKAL)Veggtyper bør være angitt i samsvar med definerteveggtyper i prosjektet. Følgende egenskaper skal væreStatsbygg – BIM Manual 1.226

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseidentiske for samme veggtype:VeggtykkelseMaterialeBØRBØRBØRBeskrivelse av brukerdefinert veggtype bør angis iIfcWall.Description eller i et eget veggskjema.Høyde på innervegg bør være modellert fra overkant avdekke i etasje n til underkant av dekke i etasje n+1.Innervegger bør være inkludert i denne fasen, primært forvisualiseringsformål.IfcDoor.Name = dørkode (f.eks. 10M)IfcDoor.Type = brukerdefinert etikett (f.eks. ID-01)PSet_IfcDoorCommon|IsExternal = falsePSet_IfcDoorCommon|FireExit = true/false44. Dekker SKAL Minst ett dekke per etasje etter avtale med RIB.Sett type til riktig IfcSlabTypeEnumeration=’baseslab’ for gulv på grunn‘floor’ for dekke(r) mellom etasjer‘roof’ for topp- eller takdekker45. Viktige utstyrs-/inventarobjekterSKALBØRINFOBØRFølgende egenskaper skal være identiske for sammedekketype:DekketykkelseMaterialeUtstyr eller inventar som er plasskrevende, tungt, kangenerere vibrasjoner eller støy, har mulige bygningstekniskekonsekvenser osv. og dermed påvirker den tverrfagligeplanleggingen/prosjekteringen, bør være modellert medrelevante objektentitetstyper, med grunnleggende geometripå tilnærmet sted.Hvis komponentgeometri er produktspesifikk og vanskelig åforutsi, bør det anvendes en "bounding box"-geometri medsikte på arealplanlegging.Eks.: En laboratorieenhet, f.eks. en vanntank, bør væremodellert som:IfcObjectIfcObject.Name = VanntankIfcObject.ObjectType = Planlagt artikkelnummer [01.242]Statsbygg – BIM Manual 1.227

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse46. Trapper, heiser SKAL Hovedtrapper skal være modellert. Geometrien er mestrelevant, men tester av sirkulasjons- og/ellerrømningsanalyse kan utføres i denne fasen.SKALBØRIfcStair.Name = Brukerdefinert type (f.eks. Stair 01)IfcStair.Tag = Brukerdefinert tag (f.eks. F for FireExit)IfcStair.Type = IfcStairTypeEnum /1/Heissjakter skal være modellert. Heissjakter må inneholde etromobjekt innenfor sjaktveggene.Eksempel: IfcSpace.Name = HeisHeissjakter inngår i bruttoarealet i hver etasjeHeisstolen bør være modellert, fortrinnsvis medtypebetegnelse.Eksempel:IfcTransportElementIfcTransportElementTypeEnum = HEISINFOHeisstolens innvendige mål angis iPset_TransportElementElevatorClearWidthClearHeightClearLength47. Funksjonsarealer SKAL Modellen inneholder alle programmerte arealer medIfcSpace.Name = Romfunksjonsnummer (f.eks. 01.02.019)SKALRomnavn er angitt i IfcSpace.LongName48. Teknisk rom,sirkulasjons- ogbruttoarealSKALI tillegg til funksjonsarealer (NS3940:FUA) må følgenderomarealer være modellert i denne fasen:Teknisk rom (NS3940:TEA) for ventilasjon (f.eks.IfcSpace.LongName = Hovedventilasjonsrom)Vertikale sjakterBruttoareal (NS3940:BTA) for hver etasjeKommunikasjonsareal (NS3940: KOA)49. Soner INFO Krav til soner er beskrevet under generelle krav.Statsbygg – BIM Manual 1.228

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse50. "Spaceboundaries"BØRINFOHvis en sone betegner en (brann)celle, bør følgende typerbrukes som verdier for ObjectType-attributten hvis det errelevant: FireCompartment – en sone med rom som ergruppert for å representere en enkelt branncelle. ElevatorShaft – en samling av romarealer innenforen heis, som kan gå gjennom mange etasjer. RisingDuct RunningDuct"Space boundaries" (IfcRelSpaceBoundary) er virtuelleobjekter som brukes til å beregne mengder for ulike formerfor analyser knyttet til romarealer (IfcSpace) i bygninger.Analyser som bruker "space boundaries" inkluderer:Mengdeuttrekk for kostnadsestimering – I tidligeprosjekteringsfaser er mange objekter ikke blittmodellert ennå. I denne fasen av et prosjekt blir"space boundaries" (og andre mål basert påromobjektet) brukt til å estimere ting somoverflatematerialer (dvs. tepper, fliser, maling) ogkledning.Energianalyse – dvs. estimering av mengden energisom vil bli brukt av en bygning under drift. "Spaceboundaries" energiflyt mellom et romareal og andreromarealer eller friluft.Estimering av FDV-arbeidspakker – Under driftsfasenav en bygnings livssyklus kan "space boundaries"brukes til å estimere arealer for FDV-arbeidspakker,f.eks. ommaling, tepperens og rengjøring av andrebygningselementers overflater."1-nivå space boundaries" er de romavgrensendeelementene som er definert av overflatene tilbygningselementer som avgrenser dette romarealet(fysiske romavgrensende elementer), eller av virtuelleoverflater som dannes av et tilstøtende romareal utenskillevegg."2-nivå space boundaries" representerer fortsattbygningselementer som avgrenser rommet, men ergrovere på den måten at de er delt inn i et av følgendetilfeller: (a) Åpninger i bygningsdeler (med eller fyllingersom dører eller vinduer), (b) Forskjeller i materialerog/eller materialkombinasjoner (f.eks. et brystningspaneleller panelering av den nedre delen av en vegg), og (c)Forskjeller i romarealer eller soner på den andre sidenav bygningselementet (eller den virtuelle avgrensningen)representert av "space boundaryen" (f.eks. to ulikeromarealer på den andre siden av en vegg).Statsbygg – BIM Manual 1.229

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseBØR"Space boundaries" bør alltid inkluderes i BIM-en når den erment å tjene relevante formål der "space boundaries" er avavgjørende betydning – 2-nivå hvis BIM/DAK-programmetstøtter det.Forprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse51. Grunnlag SKAL Alle arkitektfaglige krav fra skisseprosjektfasen gjelder somgrunnlag for denne fasen.52. Geometrisknøyaktighet53. Omsluttendebygningsdeler,bæresystemer ogfasadeSKALSKALINFOGeometri skal være nøyaktig når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning.Alle bygningselementer skal være modellert med relevanteobjektentiteter for forekomster (f.eks. IfcWall) ogtypeobjekter (f.eks. IfcWallType).To vinduer av samme type (eksempel):Vindu 1:IfcWindow.GUID= 3SY_hhw$P7xOyg0$CxruKEIfcWindowType.GUID= 32LF0qsHPChwCP0g$H3TYJSKALINFOVindu 2:IfcWindow.GUID= 2tjoTk$WL6cBkoI9siTij3IfcWindowType.GUID= 32LF0qsHPChwCP0g$H3TYJModellen skal inneholde kostnadskrevende overflater ogspesialutstyr i fasaden, som utvendig solavskjerming.Fremgangsmåte for modellering av solavskjermingssystem:IfcBuildingElementProxyType.Name = Solavskjerming54. Innervegger og-dørerSKALBØRAlle innervegger skal være modellert med følgendeattributtegenskaper i PSet_WallCommon: FireRating = FireEnum (f.eks. EI60) LoadBearing = TRUE/FALSE IsExternal = TRUE/FALSE AcusticRating = AcusticEnum (f.eks. R’40) Compartmentation = TRUE/FALSEAndre egenskaper er valgfrie. For definisjoner, se IAI-tech/2/Statsbygg – BIM Manual 1.230

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseSKALAlle bærende elementer skal inneholde utsparinger fortekniske kanaler og sjakter. Koordiner mot RIB og RIV.(SKAL)Innerdører må ha objekttype, og følgendeattributtegenskaper i PSet_WallCommon /2/: FireRating = FireEnum (f.eks. REI60) FireExit = TRUE/FALSE Andre egenskaper er valgfrie.55. Bæresystem SKAL Søyler er modellert med riktig plassering og dimensjoneretter avtale med RIB.56. Nedforedehimlinger(SKAL)INFOSKALSøyleforkant har egen veggtype:f.eks. IfcWallType.Name = 222.1 søyleforkantDet må være 100 % overlapping av søyler når det utføres enkollisjonskontroll mellom en arkitektfaglig og enbygningsteknisk modell.Nedforede himlinger må være modellert i riktig høyde ogkoordinert mot RIV. Himlingens tykkelse er tilnærmet.57. Sanitærutstyr SKAL Plassering av sanitærutstyr som vannklosett, vask,minikjøkken osv.BØRKoordiner behov for forsyning og avløp mot RIV58. Inventar, utstyr ogandre bygningselementerSKAL(SKAL)(SKAL)Møbler modelleres som IfcFurnishingElement. Navnet påtypen møbel defineres via IfcFurnitureType.Nameattributten.Eks.: IfcFurnitureType.Name = spisebord, garderobeskap,kjøleskap, lampeHvis det brukes et artikkelregister som dRofusutstyrsdatabase, angis databasenummeret i tag:IfcFurnitureType.Tag = 60.02.003Hvis det brukes IfcBuildingElementProxy-objekter, skalfølgende navngivningssystem brukes i henhold tilinfrastrukturtype:Bygningsdelsnummer ( NS 3451) + Navn på objektEks.: IfcBuildingElementProxy.Name = 265.X Gesims59. Romarealer SKAL Alle planlagte romarealer inneholder romfunksjonsnummerog er plassert i modellenStatsbygg – BIM Manual 1.231

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseSKALI tillegg til funksjonsarealer må følgende romarealer væremodellert i denne fasen: Alle tekniske hovedrom Vertikale sjakter Horisontale sjakter Bruttoareal (BTA) for hver etasje Sirkulasjonsareal60. Soner SKAL Modellen skal inneholde følgende sonetyper:BrannsoneBØRAndre sonetyper bør brukes, f.eks.: Sikkerhetssone Varmesone Kjølesone61. Trapper og heiser SKAL Alle trapper, ramper, heiser og rulletrapper skal væremodellert(SKAL)Egenskaper og typedefinisjoner som i foregående faseDetaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse62. Grunnlag SKAL Alle arkitektfaglige krav fra forprosjektfasen gjelder somgrunnlag.63. Generisk modell SKAL Tekniske installasjoner og tilhørende komponenter skal væremodellert på et detaljert generisk (ikke-produktspesifikt)nivå, egnet for konkurranseformål.64. GeometrisknøyaktighetSKALGeometri skal være nøyaktig når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning."Plassering" inkluderer nøyaktig posisjonering av utstyr oginventar innenfor romarealer.65. Yttervegger SKAL Veggobjekter skal inneholde materialsjikt.Oppbygging er beskrevet i IfcWallType.Description.Dekke-, søyleforkant og gesims har egen veggtype:f.eks. IfcWallType.Name = 226.3 dekkeforkant66. Innervegger SKAL Veggobjekter skal inneholde materialsjikt og riktig høyde.Statsbygg – BIM Manual 1.232

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse67. NedforedehimlingerBØRINFOINFO68. Vinduer og dører SKALNedforede himlinger bør være modellert som et dekke medIfcSlabType.Name = 257.X nedforet himlingNedforede himlinger har ikke grid (rutenett). Dette kanformuleres i IfcSlabType.Description.Skjørt kan modelleres på forskjellige måter, enten medvegg- eller dekkeverktøy. Proxy-elementer kan brukes, menmed riktige navnekonvensjoner.Eks.:IfcBuildingElementType.Name = 245.X Skjørt ellerIfcWallType.Name = 245.X SkjørtModellen skal inneholde inner- og ytterdører, modellertmed riktige dimensjoner og plassering.BØRVindusbeslag (og dørbeslag) kan modelleres som proxyelementer.69. Romarealer SKAL Alle romarealer i modellen skal inneholderomfunksjonsnummer, generert av kravdatabasen.70. Soner SKALVALGModellen skal inneholde følgende sonetyper: Brannsone (brannceller) Varmesone KjølesoneAndre sonetyper bør brukes, f.eks.: SikkerhetssoneC.2 Landskapsarkitektfaglig modellering (LARK)Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse71. Landskapsarkitektfagligekrav,genereltBØRBØRStatsbygg har i øyeblikket ingen svært spesifikke BIM-krav tilLARK-leveranser, ettersom integrasjonen avlandskapsmodellering i BIM anses å være en relativt nyteknologi. Generelt anbefaler Statsbygg at man som etminimum eksporterer landskapselementenes geometri tilIFC ved hjelp av DAK-systemer som kan importere formatetsom er brukt til landskapsmodellering, for så å eksporteredet til IFC-geometri.Statsbygg anbefaler også at landskapselementene kobles tilsamme prosjektnull som de andre fagtekniske modellene,slik at man kan flette modellene og visualisere dem samlet.Statsbygg – BIM Manual 1.233

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse72. Landskapselementer,åpneformater73. Landskapselementer,egenskaperINFOBØRBØRINFODet gis en oversikt i ASLA-rapporten "Integrating BIMTechnology Into Landscape Architecture" av James L. Sipes,ASLA – som kan kjøpes eller lastes ned (av medlemmer) fraderes nettsted (http://www.asla.org).Statsbygg anbefaler bruk av åpne standardformater i dengrad det er mulig og hensiktsmessig. En rekke åpne formaterkan være i stand til å fange landskapselementer somobjekter med attributter/egenskaper og relasjoner, f.eks.LandXML og CityGML, og kanskje også IFC i en fremtidigversjon som inkluderer spesifikke objekttyper forlandskapsmodellering.Hvis LARK-modellen kan gjøres tilgjengelig som enobjektmodell med en generisk objekttype ("proxy-objekt"),anbefaler vi at det etableres en beskrivendenavnekonvensjon for objektene i prosjektet, med ennedtrekksliste over avtalte objekttyper.Et eksempel på et glossar for landskapsarkitektfagligprosjektering som kan brukes til å utarbeide en liste overobjekttyper, finnes i "Landscape Design Advisor" 1 .C.3 Interiørarkitektfaglig modellering (IARK)Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse74. Utstyr INFO Interiørprosjektering kan ha sine egne leveranser inn i BIM,men ikke alltid. Det kan bli stilt krav til at utstyr i prosjektetskal være riktig plassert i romarealer i BIM-en.(SKAL)(SKAL)Eventuelt utstyr skal være representert i BIM-en ettertypeobjekt IfcFurnitureType, med angivelse av navn(IfcFurnitureType.Name) som avtalt i prosjektet, eller medreferanse til et navngitt klassifikasjonssystem (som Uniclass),f.eks. "Lectern", "Chair", "Table", "Soap dispenser" og"Clock".Utstyr skal ha en etablert relasjon til romarealet (IfcSpace)det befinner seg i, og – hvis det er relevant – til systemet(IfcSystem) det tilhører (f.eks. en klokke i et1 http://www.landscape-design-advisor.com/landscape-architecture-design-glossary.htmlStatsbygg – BIM Manual 1.234

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsetidssynkroniserings- og masterklokkesystem).C.4 Geoteknisk modellering (RIG)Geoteknisk modellering er nok et område hvor Statsbygg har begrenset erfaring, og hvor det finnesbegrensede programvarealternativer som er hensiktsmessige og som støtter "åpenBIM" viaBuildingSMART-standardene.Det pågår studier og utviklingsarbeid for å fylle gapet mellom geoteknikk/byggeteknikk ogbygningsinformasjonsmodeller, f.eks. "IDM for georeferencing" 2 .Det er mulig å opprette en byggeplass-BIM, vanligvis fra arkitektverktøy som ikke støtter andregeotekniske prosesser. Byggeplass-BIM-en skal svare til eller være basert på grunnlagsmaterialet iden bygningstekniske BIM-en.Det er også mulig å importere "åpenBIM" (IFC) til forskjellige GIS-formater, men ideelt sett skulledisse "verdenene" kunne flettes sammen og gjøre det mulig å utføre en komplett analyse avlastoverføringen mellom menneskeskapte konstruksjoner og jordmaterialer og adferd.Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse75. GeotekniskmodelleringsprosessSKALSKALSKALSKALGjennomgå prosjektbehov for å definere de nødvendigematerialegenskaper.Undersøkelser av tomt.Bestemme jordmaterialenes tekniske egenskaper, inklusivehvordan de vil virke på eller interagere med en foreslåttkonstruksjon.Bestemme og prosjektere typen fundamenter, grunnarbeidog/eller dekkefraksjoner som er nødvendige for de tiltenktemenneskeskapte konstruksjonene som skal bygges (jf. RIB).C.5 Bygningsteknisk modellering (RIB)Bygningsteknisk modellering dekker (generelt sett) alle bærende elementer som betong-, tre- ogstålkonstruksjoner, samt ikke-bærende betongkonstruksjoner. Bygningsteknikk er komplisert i denforstand at de involverte objektene ofte "eies" av forskjellige roller gjennom prosessen.2 ftp://ftp.buildingsmart.no/pub/Georeferencing/Statsbygg – BIM Manual 1.235

Prosjekterende bygningstekniker produserer både en prosjektert modell og en analysemodell. Dissemodellene bør utvikles parallelt gjennom en iterativ prosess. Dessverre finnes det fortsatt etinteroperabilitetsproblem mellom bygningsteknikk- og analyseverktøy, slik at dette i dag er enmanuell prosess.BIM-leveranser er begrenset til den bygningstekniske modellen med følgende hovedformål:koordinering, mengdeuttrekk/kostnadsberegning og produksjons-/konstruksjonsmodell.Relevante bygningstekniske bygningsdelsnumre i NS 3451 er beskrevet i kapittel 2Bygningselementer, og angis nedenfor på tosifret nivå (bærende elementer finnes i 21, 22, 23, 24, 25,26 og 28) og de mest relevante kodene på tresifret nivå:20 Bygning, generelt21 Grunn og fundamenter214 Støttekonstruksjoner (spuntvegger, avstivninger)215 Pelefundamentering216 Direkte fundamentering2222222323231242412525125226BæresystemerSøylerBjelkerYtterveggerBærende ytterveggerInnerveggerBærende innerveggerDekkerFrittbærende dekkerGulv på grunnYttertakPrimærkonstruksjoner26127 Fast inventar (ansett som mindre relevant)28 Trapper, balkonger m.m.29 Andre bygningsmessige delerSkisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse76. Forundersøkelserog ytre forholdSKALSKALI tilfeller hvor bygningen har uvanlige karakteristikker,arealkrav eller funksjoner som er "lastintensive", skalbygningsteknikeren være tungt involvert i den tidligevurderingen av de prosjekterte alternativene. Dette kreverikke nødvendigvis en egen bygningsteknisk BIM på dettestadiet, men gjenspeiles heller i arkitektmodellen.Geotekniske undersøkelsesdata og "byggbarhets"-vurderingskal også forberedes (av prosjekterende geotekniker) førbygningsteknisk modellering.77. Prosess BØR I denne fasen er hovedformålet å undersøke alternativenefor bæresystemer i bygningen. I tillegg kommer ulikeStatsbygg – BIM Manual 1.236

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseramme- og fundamentalternativer og vurdering avarkitektens alternativer.78. Modellstruktur og-konsistens79. Fundamenter, gulvpå grunn, dekker,søyler, bjelker ogbæresystemBØRBØRSKALSKALINFOSKALSKALSKALINFODe første "bygningstekniske BIM-ene" produseres avarkitektens prosjekteringsforslag. Derfor bør ekspertisen tilbygningsteknisk prosjekterende påvirke arkitekt-BIM-en.Noe som betyr et par enkle råd om dekketykkelse ogplassering av viktige "bygningstekniske elementer", f.eks.trapper og heiser.Basert på erfaring anbefales det ikke at den faktiskemodelleringen begynner for tidlig i denne fasen, ettersomman da lett kan fokusere for mye på det som er blittmodellert i stedet for å søke et bedre alternativ.Bygningstekniske BIM-er må kun inneholde objekter somhører til den bygningstekniske prosjekteringen.Modellens nullpunkt og retning for sann nord skal svare tilprosjektets valgte nullpunkt (vanligvis definert av/i arkitekt-BIM-en)I bygningsteknisk BIM kan konstruksjoner som går gjennomflere etasjer også modelleres som enkle kontinuerligeobjekter i denne fasen (hvis de "produksjonsmessig" skalproduseres i ett stykke).Bygningsteknisk BIM skal være konsistent med arkitekt-BIMenog objekter modellert/prosjektert av VVS/elektroprosjekterendesom kan ha innvirkning på detbygningstekniske.Den bygningstekniske BIM-en skal inneholde bygningenshovedkonstruksjon, inklusive fundament og bæresystem.Bygningsteknisk prosjekterende må gi informasjon om typerog hovedmaterialer som skal brukes for alle modellertekomponenter. Navnekonvensjoner i henhold til Norskstandard skal brukes.Eks.: Ved bruk av navn, type eller nummerDet må være mulig å bruke den bygningstekniske BIM-enved sammenslåingen av de ulike fag-BIM-ene til foreløpigkoordinering. Den vil også bli brukt som informasjon formengdeuttrekk og kostnadsestimering.Statsbygg – BIM Manual 1.237

Forprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse80. BygningstekniskekravSKALSKALAlle bygningstekniske krav fra skisseprosjektfasen gjeldersom grunnlag.Geometri skal være tilnærmet når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning.81. Formål INFO Hovedformålet med den bygningstekniske BIM-en er å giinformasjon som kan brukes til detaljert mengdeuttrekk ogkostnadsestimering.82. Modellstruktur og-konsistens83. KomponentidentifikasjonSKALSKALSKALSKALSjekk konsistens mot arkitektmodellen, og kommunisertyper og plassering av konstruksjoner til arkitekten.Kontroller at det ikke foreligger konflikter med demodellerte VVS/elektro-elementene i denne fasen (som kanha innvirkning på det bygningstekniske).Søyler og bjelker skal være forbundet, og det skal ikke værediskontinuiteter i bæresystemet.Med hensyn til mengdeuttrekk og kostnadsberegning måalle elementer ha et typeobjekt, slik at de kan identifiseresetter type.F.eks. skal en søyle være modellert med bådeforekomst/instans- og typeobjekt:IfcColumnIfcColumnType84. Fundamenter SKAL Alle fundamentkonstruksjoner, pelefundamentering oggrunnmurskonstruksjoner skal være modellert.85. Gulv på grunn,dekker, søyler,bjelker,bæresystem ogalle andrebærendeelementerSKALSKALAlle bærende vertikale og horisontale konstruksjoner skalvære modellert med type, materiale, geometri, plassering ogforeløpige bygningstekniske dimensjoneringsdata.Alle bærende objekter skal merkes som bærende viaPsetObjecttypeCommonF.eks. skal en søyle haPsetColumnCommon.IsExternal=TrueStatsbygg – BIM Manual 1.238

Detaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse86. BygningstekniskekravSKALAlle bygningstekniske krav fra forprosjektfasen gjelder somgrunnlag.87. Formål INFO Hovedformålet med den bygningstekniske BIM-en er å giinformasjon som kan brukes i forbindelse med anskaffelseog detaljprosjektering. Modellen skal brukes tilartikkelbasert mengdeuttrekk og kostnadsberegning,fabrikasjon og produksjon.88. Fundamenter SKAL Sammenføyning av fundamenter med konstruksjonene overskal være modellert.89. Alle bærendeelementer90. Tilkoblingspunkterog sammenføyningerSKALINFOSKALAlle bærende vertikale og horisontale konstruksjoner skalvære modellert med type, materiale, geometri, plassering,sammenføyning og bygningstekniske dimensjoneringsdata.Hvor detaljert modellen skal være, er til en viss gradkontraktsavhengig, og må være avtalt i prosjektet (avhengigav entreprenør/underentreprenør og når de kommer inn iprosjektet).Alle typer sammenføyninger skal være modellert (også forvisualiseringsformål). Det er ikke nødvendig å modellere alleforekomster/instanser av de ulike typenetilkoblingspunkter/sammenføyninger, men det må væretydelig hvor typene er tenkt brukt.C.6 VVS-teknisk modellering (RIV)VVS-teknisk modellering innebærer modellering av systemer for sanitær, brannslokking (sprinklerem.m.), varme, ventilasjon, luftbehandling, kjøling, energiovervåking og -kontroll. I norsk praksisomfatter det også systemer for gass og trykkluft, vannbehandling, avfallsbehandling og støvsugingsamt tilknytning til offentlig VVS-infrastruktur.Relevante VVS-tekniske bygningsdelsnumre i NS 3451 er:30 Generelt vedr. VVS-installasjoner31 Sanitær32 Varme33 Brannslokking34 Gass og trykkluft35 Prosesskjøling36 Luftbehandling37 KomfortkjølingStatsbygg – BIM Manual 1.239

38 Vannbehandling39 Andre VVS-installasjoner65 Avfall og støvsuging73 Utendørs røranlegg78 Utendørs infrastrukturSkisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse91. Romarealer –tekniske rom,sjakter, utvendigerør-/kanaltraseer(kulverter) osv.SKALSKALSKALINFOTekniske rom og sjakter skal være modellert med IfcSpace,med geometri som anslår form, størrelse (lengde, bredde,høyde, areal, volum), plassering og retning. ID-ene forfunksjonelle soner og romarealer fra programmeringsfasenskal bevares der det er mulig.For tekniske rom som går over flere etasjer, skal det finneset IfcSpace-objekt for hver etasje. Høyden på rommet skalvære modellert fra overkanten av dekket i etasjen tilnederkanten av dekket i etasjen over.Utendørs traseer (kulverter) i grunnen skal være modellertmed IfcSpace, ved å angiIfcSpace.InteriorOrExteriorSpace=TrueRomobjektene skal modelleres av ARK, men RIV er ansvarligfor størrelse, plassering osv.92. Inntakspunkter fortekniskinfrastrukturSKALSKAL(SKAL)Eiendommens eller bygningens antatte inntakspunkter forrelevant offentlig teknisk infrastruktur skal være modellertmed relevante objektentitetstyper når det er relevant (f.eks.IfcPipeFittingTypeEnum=Entry), eller med navngitte proxyelementer.Geometri skal anslå form, størrelse (lengde, bredde, høyde,areal og volum), plassering og retning.Hvis det brukes IfcBuildingElemenProxy-objekter, skalfølgende navngivningssystem (IfcIfcBuildingElemenProxy.Name) brukes i henhold tilinfrastrukturtype:VannforsyningAvløpGassforsyningFjernvarmeFjernkjølingVVSAnnenInfrastrukturStatsbygg – BIM Manual 1.240

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseVVSBrukerdefinert93. Store VVSkomponenter94. Hovedkanalnett og-rørnett på kritiskestederSKALSKALBØRINFOSKALINFOVVS-objekter som store ventilasjonsaggregater,kjølemaskiner, kjeler, varmeanlegg osv., som erplasskrevende, tunge, kan generere vibrasjoner eller støy,har mulige bygningstekniske konsekvenser osv. og dermedpåvirker den tverrfaglige planleggingen/prosjekteringen, skalvære modellert med relevante objektentitetstyper.Geometri skal anslå form, størrelse (lengde, bredde, høyde,areal og volum), plassering og retning.Hvis komponentgeometrien er produktspesifikk, bør detanvendes en "worst case bounding box"-geometri med siktepå arealplanlegging.Eks.: Et ventilasjonsaggregat bør modelleres som:IfcEnergyConversionDevice (kjølemaskinens forekomst)IfcUnitaryEquipmentType.Objectype=AirHandlerHovedkanaler og -rør (eller samlinger av mindre kanaler/rør)på "kritiske steder" som påvirker den tverrfagligeplanleggingen/prosjekteringen, skal være modellert medrelevante objektentitetstyper, med grunnleggende geometripå tilnærmet sted. Vanligvis blir inntaks- og avkast-/avløpspunkter i tekniske hovedrom og i nærheten av disse –der kanaler/rør krysser hverandre – betraktet som "kritiskesteder".Eks.: En kanal bør modelleres som:IfcFlowSegment (kanalens forekomst)IfcDuctSegmentTypeEnum=RigidsegmentPset_DuctSegmentTypeCommon.Shape=RectangularForprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse95. VVS-tekniske kravsom i skisse-SKALAlle VVS-tekniske krav fra skisseprosjektfasen gjelder somgrunnlag.Statsbygg – BIM Manual 1.241

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseprosjekt SKAL Geometri skal være tilnærmet når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning.96. Alle VVSkomponenteritekniske rom,sjakter, utvendigerør-/kanaltraseer(kulverter) osv.SKALSKALVVS-komponenter (kanalnett, rørnett osv.) i tekniske rom,sjakter, utvendige rør-/kanalføringsveier (kulverter) osv. skalvære modellert med relevante objektentiteter forforekomster (f.eks. IfcFlowSegment) og typeobjekter (f.eks.IfcDuctSegmentType).Alle objekter skal være knyttet til relevante systemer(IfcSystem).97. Alle VVSkomponenteridefinerte"typerom"98. Alle VVSkomponenteridefinerte"spesialrom"BØRSKALSKALSKALEgne systementiteter skal være definert for forsynings- ogavkast-/avløpssiden av hvert VVS-system (f.eks. inntaks- ogavkastluft).Navngivning av systemene (IfcSystem.Name) skal beskrivefunksjonen, og inntaks-/avkasttype hvis det er spesifisert.Eksempler:IfcSystem.Name=Ventilation_3_SupplyIfcSystem.Name=Ventilation_3_ExhaustSamme krav som for tekniske rom. Identifikasjon av"typerom" bør være definert i hvert prosjekt. Hvis dette ikkeer tilfellet, skal det tolkes som romarealer som representererviktige funksjonsarealtyper med flere forekomster, f.eks."Standard kontor", "Lite møterom", "Stort møterom" osv.For hvert "typerom" skal det modelleres én forekomst avromtypen (dvs. et faktisk rom av denne typen) med fulldetaljprosjektering av tekniske installasjoner og tilhørendekomponenter (som i detaljprosjekt).Samme krav som for tekniske rom. Identifikasjon av"spesialrom" bør være definert i hvert prosjekt. Hvis detteikke er tilfellet, skal det tolkes som alle romarealer med enhøy tetthet av VVS-komponenter og tilhørende kanal-/rørtraseer osv.Detaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse99. VVS-tekniske krav SKAL Alle VVS-tekniske krav fra forprosjektfasen gjelder somStatsbygg – BIM Manual 1.242

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsesom i forprosjektgrunnlag.100. Alle VVSkomponenteri alleromarealerSKALSKALSKALSKALSKALSKALTekniske installasjoner og tilhørende komponenter skal væremodellert på et detaljert generisk (ikke-produktspesifikt)nivå, egnet for konkurranseformål.Hvis det for visse komponenter er nødvendig å spesifisere ogdefinere produktspesifikke løsninger i komponentens"Name"-felt, skal komponentens produktspesifikke art angisi "Tag"-attributten, f.eks.IfcDuctSegmentType.Tag=ProductSpecificGeometri skal være nøyaktig når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning."Plassering" inkluderer nøyaktig posisjonering av relevantVVS-utstyr innenfor romarealer.VVS-komponenter (kanalnett, rørnett osv.) i alle romarealerskal være modellert med relevante objektentiteter forforekomster og typeobjekter.Objektene skal være knyttet til relevante systemer(IfcSystem). Egne systementiteter skal være definert forforsynings- og avkast-/avløpssiden av hvert VVS-system(f.eks. inntaks- og avkastluft).101. Alle VVSføringsveieri alleromarealer102. Plassering av VVSkomponenteriSKALSKALSKALNavngivning av systemene (IfcSystem.Name) skal beskrivefunksjonen og inntaks-/avkasttype.Eksempler:IfcSystem.Name=Ventilation_3_SupplyIfcSystem.Name=Ventilation_3_ExhaustFøringsveier i alle romarealer skal "i prinsippet" væremodellert. For VVS-systemer som kanalnett er imidlertidføringsveien selve kanalen, med unntak av enkeltearmaturer. Hvis disse armaturene påvirker den tverrfagligeplanleggingen/prosjekteringen, skal de modelleres medrelevante objektentitetstyper. Hvis ikke, kan de utelates.Når himlingsplanene fra ARK er sluttført (prosjektspesifikkmilepæl), skal de relevante VVS-komponentene i himlingeneStatsbygg – BIM Manual 1.243

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsehimlingsplaner(sprinklerdyser, luftspredere osv.) posisjoneres nøyaktig irutenettet og koordineres tverrfaglig (f.eks. motlysarmaturer og brannalarmdetektorer).C.7 Elektroteknisk modellering (RIE)Elektroteknisk modellering i norsk praksis er vanligvis ett fagområde, og innebærer modellering avsystemer for høyspent, mellomspent og lavspent kraftforsyning og fordeling, elektrisk lys og varme,reservekraft, datanettverk, alarm- og signalsystemer og audiovisuelle systemer – så vel somautomasjon (styringsdeler og elektriske komponenter, ikke mekaniske komponenter),instrumentering, transportsystemer (heiser, rulletrapper, løftebord osv.), sceneteknisk utstyr ogtilknytning til offentlig kraft- og teleinfrastruktur.Relevante elektrotekniske bygningsdelsnumre i NS 3451 er:40 Elkraft, generelt41 Basisinstallasjon for elkraft42 Høyspent forsyning43 Lavspent forsyning44 Lys45 Elvarme46 Reservekraft49 Andre elkraftinstallasjoner50 Tele og automatisering, generelt51 Basisinstallasjon for tele og automatisering52 Integrert kommunikasjon53 Telefoni og personsøkning54 Alarm- og signalsystemer55 Lyd- og bildesystemer56 Automatisering57 Instrumentering59 Andre installasjoner for tele og automatisering62 Person- og varetransport63 Transportanlegg for småvarer m.v.64 Sceneteknisk utstyr74 Utendørs elkraft75 Utendørs tele og automatisering78 Utendørs infrastrukturStatsbygg – BIM Manual 1.244

Skisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse103. Romarealer –tekniske rom,sjakter, utvendigekabeltraseer(kulverter) osv.104. Inntakspunkter fortekniskinfrastruktur105. StoreelektrotekniskekomponenterSKALSKALSKALINFOSKALSKAL(SKAL)SKALTekniske rom og sjakter skal være modellert med IfcSpace,med geometri som anslår form, størrelse (lengde, bredde,høyde, areal, volum), plassering og retning. ID-ene forfunksjonelle soner og romarealer fra programmeringsfasenskal bevares der det er mulig.For tekniske rom som går over flere etasjer, skal det finneset IfcSpace-objekt for hver etasje. Høyden på rommet skalvære modellert fra overkanten av dekket i etasjen tilnederkanten av dekket i etasjen over.Utendørs traseer (kulverter) i grunnen skal være modellertmed IfcSpace, ved å angiIfcSpace.InteriorOrExteriorSpace=TrueRomobjektene skal modelleres av ARK, men RIE er ansvarligfor størrelse, plassering osv.Eiendommens eller bygningens antatte inntakspunkter forrelevant offentlig teknisk infrastruktur skal være modellertmed relevante objektentitetstyper når det er relevant (f.eks.IfcPipeFittingTypeEnum=Entry), eller med navngitte proxyelementer.Geometri skal anslå form, størrelse (lengde, bredde, høyde,areal og volum), plassering og retning.Hvis det brukes IfcBuildingElemenProxy-objekter, skalfølgende navngivningssystem (IfcIfcBuildingElemenProxy.Name) brukes i henhold tilinfrastrukturtype:ElforsyningIKT-forsyningSikringsOgBrannalarmhåndteringSikkerhetsalarmhåndteringKabelTVByggautomasjonElektroAnnenInfrastrukturElektroBrukerdefinertElektrotekniske komponenter som trafoer, hovedtavler,dieselaggregatsett, store UPS-er, sentrale datainstallasjonerosv., som er arealkrevende, tunge, kan generereelektromagnetiske felt eller støy, har muligeStatsbygg – BIM Manual 1.245

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsebygningstekniske konsekvenser osv. og dermed påvirker dentverrfaglige planleggingen/prosjekteringen, skal væremodellert med relevante objektentitetstyper.SKALBØRINFOGeometri skal anslå form, størrelse (lengde, bredde, høyde,areal og volum), plassering og retning.Hvis komponentgeometrien er produktspesifikk, bør detanvendes en "worst case bounding box"-geometri med siktepå arealplanlegging.Eks.: Et dieselaggregatsett for reservekraft bør modelleressom:106. Hovedkomponenterielektrotekniskesystemer påkritiske stederSKALINFOIfcEnergyConversionDevice (enhetens forekomst)IfcElectricGeneratorType.Name=DieselGeneratorSet (enbrukerdefinert enhetstype)Fordelingstavler, hovedkabelføringer og andreelektrotekniske systemkomponenter på "kritiske steder"som påvirker den tverrfagligeplanleggingen/prosjekteringen, skal være modellert medrelevante objektentitetstyper, med grunnleggende geometripå tilnærmet sted. Vanligvis blir inntaks- og avkast-/avløpspunkter i tekniske hovedrom og i nærheten av disse –der tekniske komponenter krysser hverandre – betraktetsom "kritiske steder".Eks.: En kabelstige bør modelleres som:IfcFlowSegment (kabelføringens forekomst)IfcCableCarrierSegmentType.PredefinedType=CableladdersegmentForprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse107. Elektrotekniskekrav som iskisseprosjekt108. Alle elektrotekniskeSKALSKALSKALAlle elektrotekniske krav fra skisseprosjektfasen gjelder somgrunnlag.Geometri skal være tilnærmet når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning.Elektrotekniske komponenter i tekniske rom, sjakter,utvendige kabelføringsveier (kulverter) osv. skal væreStatsbygg – BIM Manual 1.246

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsekomponenter itekniske rom,sjakter, utvendigerør-/kanaltraseer(kulverter) osv.109. Alle elektrotekniskekomponenter idefinerte"spesialrom"110. Alleelektrotekniskekomponenter idefinerte"typerom"SKALSKALSKALmodellert med relevante objektentiteter for forekomster(f.eks. IfcFlowSegment) og typeobjekter (f.eks.IfcCableSegmentType).Objektene skal være knyttet til relevante elektriske kretser(IfcElectricalCircuit ).Navngivning av de elektriske kretsene(IfcElectricalCircuit.Name) skal beskrive funksjonen.Eksempel:IfcElectricalCircuit.Name=EmergencyLighting_2Samme krav som for tekniske rom. Identifikasjon av"spesialrom" bør være definert i hvert prosjekt. Hvis detteikke er tilfellet, skal det tolkes som alle romarealer med enhøy tetthet av elektrotekniske komponenter og tilhørendekabelføringssystemer osv.Samme krav som for tekniske rom. Identifikasjon av"typerom" bør være definert i hvert prosjekt. Hvis dette ikkeer tilfellet, skal det tolkes som romarealer som representererviktige funksjonsarealtyper med flere forekomster, f.eks."Standard kontor", "Lite møterom", "Stort møterom" osv.For hvert "typerom" skal det modelleres én forekomst avromtypen (dvs. et faktisk rom av denne typen) med fulldetaljprosjektering av tekniske installasjoner og tilhørendekomponenter (som i detaljprosjekt).Detaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse111. Elektrotekniskekrav som iforprosjektSKALSKALSKALAlle elektrotekniske krav fra forprosjektfasen gjelder somgrunnlag.Tekniske installasjoner og tilhørende komponenter skal væremodellert på et detaljert generisk (ikke-produktspesifikt)nivå, egnet for konkurranseformål.Hvis det for visse komponenter er nødvendig å spesifisere ogdefinere produktspesifikke løsninger i komponentens"Name"-felt, skal komponentens produktspesifikke art angisi "Tag"-attributten, f.eks.IfcLightFixtureType.Tag=ProductSpecificStatsbygg – BIM Manual 1.247

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse112. Alle elektrotekniskekomponenter i alleromarealer113. Alle elektrotekniskeføringsveier i alleromarealer114. Plassering avelektrotekniskekomponenter ihimlingsplanerSKALSKALSKALSKALSKALSKALGeometri skal være nøyaktig når det gjelder form, størrelse(lengde, bredde, høyde, areal og volum), plassering ogretning."Plassering" inkluderer nøyaktig posisjonering av relevantelektroteknisk utstyr innenfor romarealer.Elektrotekniske komponenter i alle romarealer skal væremodellert med relevante objektentiteter for forekomster ogtypeobjekter.Objektene skal være knyttet til relevante elektriske kretser(IfcElectricalCircuit ). Navngivning av kretsene(IfcElectricalCircuit.Name) skal beskrive funksjonen.Eksempel:IfcElectricalCircuit.Name=EmergencyLighting_2Føringsveier (med kabelstiger, kabelbrett, kabelkanaler osv.som IfcCableCarrierSegmentType) skal være modellert i alleromarealer.Når himlingsplanene fra ARK er sluttført (prosjektspesifikkmilepæl), skal de relevante elektrotekniske komponentene ihimlingene (lysarmaturer, brannalarmdetektorer osv.)posisjoneres nøyaktig i rutenettet og koordineres tverrfaglig(f.eks. mot sprinklerdyser og luftspredere).C.8 Akustisk modellering (RIAKU)Akustisk modellering innebærer modellering av akustiske egenskaper for bygningselementer somkonstruksjoner, overflater, installasjoner og utstyr. En annen viktig funksjon er å angi overfor andrefag i prosjekteringsgruppen hvilke akustiske betingelser som bør gjelde for deres modellentiteter(f.eks. form, størrelse, plassering, retning, monterings-/installasjonspraksis, støy- ogvibrasjonsdemping).I norsk praksis modellerer akustikeren ikke entiteter i BIM-en, men fastsetter de akustiskebetingelsene for andre fag i prosjekteringsgruppen som de så legger inn i sin BIM.Se kapittelet "Akustiske analyser" i denne manualen for en mer inngående informativ drøfting.Statsbygg – BIM Manual 1.248

Skisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse115. Akustiske soner (SKAL) For prosjekter der dette er relevant og avtalt, skalhovedprinsipper for akustisk soneinndeling av romarealenevære modellert ved hjelp av soner (IfcZone). Alle innendørsromarealer skal inngå i én og kun én akustisk sone.116. Forenkledegeometrimodellerfor utvalgteromarealerBØRINFOBØRINFOMed mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere sonene i BIM-en basert på informasjon fraakustikeren (RIAKU).I denne fasen er det ikke nødvendig å modellere deakustiske egenskapene til fysiske bygningsdeler (vegger,dører, vinduer osv.), med mindre annet er avtalt i prosjektet.For prosjekter der dette er relevant og avtalt, bør utvalgteromarealer (som en hovedhall, et stort auditorium, en sceneosv.) eksporteres som en delmodell som dekker romarealetog fysiske omsluttende bygningselementer (eller "spaceboundaries").Formålet med eksporten vil være enkel akustisk simulering(se også kapittelet om BIM-formål). I den forbindelse vil detvære ønskelig med en rimelig forenkling avmodellgeometrien, slik at man unngår svært kompleksegeometriobjekter (f.eks. ornamenter). Store VVSkomponenter(f.eks. store hovedkanaler) bør være inkluderti modellen.Eksportformatet for den forenklede modellen kan være IFC,eller et av flere ikke-BIM 3D-geometriformater, ettersomakustisk simulering ikke vil bruke BIM-informasjon, kungeometri.Eksempel: En mulig praktisk "produksjonslinje" kan væreDAK-systemets originalformat IFC 2x3 GoogleSketchup plugin IFC2SKP Google Sketchup-format (.skp)Google Sketchup plugin SU2Odeon (eller tilsvarende forandre programmer for akustisk beregning) Odeon (.par)(eller tilsvarende program for akustisk beregning) forkjøring av den aktuelle simuleringen.Forprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelseStatsbygg – BIM Manual 1.249

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse117. Akustikkrelaterteegenskaper forbygningsdeler og-komponenterSKALSKALINFOSKALAlle krav fra skisseprosjektfasen gjelder som grunnlag.Hovedobjekter (bygningsdeler/komponenter) som inneharidentifiserte akustiske prosjekteringselementer, skal væremodellert med sine relevante akustiske egenskaper.Dette modelleres vanligvis ved hjelp av AcousticRatingegenskapentil PSet_XXXCommon, der XXX = vegg, vindu,dør, dvs. de fysiske bygningsdelene som omslutter akustiskesoner.Eksempel: Pset_WallCommon.AcousticRating=45dB for envegg med lydklasse Rw>45 dB.Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere de akustiske egenskapene i BIM-en basertpå informasjon fra akustikeren (RIAKU).Detaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse118. Brannrelaterteegenskaper forbygningsdeler og-komponenterSKALSKALSKALAlle krav fra forprosjektfasen gjelder som grunnlag.Alle objekter (bygningsdeler/komponenter) som inneharidentifiserte akustiske prosjekteringselementer, skal væremodellert med sine relevante akustiske egenskaper.Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere de akustiske egenskapene i BIM-en basertpå informasjon fra akustikeren (RIAKU).C.9 Brannteknisk modellering (RIBR)Brannteknisk modellering innebærer modellering av brannsikringsegenskaper for å beskyttemennesker og deres omgivelser mot den ødeleggende virkningen av brann og røyk. Faget omfatter,men er ikke begrenset til, aktiv brannsikring (brannslokkingssystemer, brannalarm), passivbrannsikring (brann- og røykbarrierer, romseksjonering), røykkontroll og -håndtering, rømningsveier(nødutganger, brannheiser osv.), brannsikker utforming, inndeling og planlegging av romarealer ibygninger, brannforebyggende programmer, branndynamikk og brannmodellering, menneskeligadferd i brannrelaterte situasjoner, risikoanalyser, inklusive økonomiske faktorer.I norsk praksis modellerer brannteknikeren ikke entiteter i BIM-en, men fastsetter de branntekniskebetingelsene for andre fag i prosjekteringsgruppen som de så legger inn i sin BIM.Statsbygg – BIM Manual 1.250

Skisseprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse119. Brannceller somsonerSKALBØRINFOHovedprinsippene for branncelleinndeling av romarealeneskal være modellert ved hjelp av soner (IfcZone). Alleinnendørs romarealer skal inngå i én og kun énbranncellesone.Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere sonene i BIM-en basert på informasjon frabrannteknikeren (RIBR).I denne fasen er det ikke nødvendig å modellere debrannrelaterte egenskapene til fysiske bygningsdeler(vegger, dører, vinduer osv.), med mindre annet er avtalt iprosjektet.Forprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse120. Brannrelaterteegenskaper forbygningsdeler og-komponenterSKALSKALINFOSKALAlle krav fra skisseprosjektfasen gjelder som grunnlag.Hovedobjekter (bygningsdeler/komponenter) som inneharidentifiserte brannrelaterte prosjekteringselementer sombidrar til å forebygge, kontrollere og redusere virkningen avbranner, skal være modellert med sine relevantebrannegenskaper.Dette modelleres vanligvis ved hjelp av FireRatingegenskapentil PSet_XXXCommon, der XXX = vegg, vindu,dør, dvs. de fysiske bygningsdelene som omslutterbranncellesoner.Eksempel: Pset_WallCommon.FireRating=EI60 for enbrannvegg i klasse "EI60" i henhold til EN 13501.Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere brannegenskapene i BIM-en basert påinformasjon fra brannteknikeren (RIBR).121. Brannutganger SKAL Romarealer som tjener som en rømningsvei (f.eks. enkorridor) ved brann, skal være modellert med egenskapenPset_SpaceFireSafetyRequirements.FireExit=True.Statsbygg – BIM Manual 1.251

Detaljprosjekt – standard modelleringskravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse122. Brannrelaterteegenskaper forbygningsdeler og-komponenterSKALSKALSKALAlle krav fra forprosjektfasen gjelder som grunnlag.Alle objekter (bygningsdeler/komponenter) som inneharidentifiserte brannrelaterte prosjekteringselementer sombidrar til å forebygge, kontrollere og redusere virkningen avbranner, skal være modellert med sine relevantebrannegenskaper.Med mindre annet er avtalt i prosjektet, skal arkitekten(ARK) modellere brannegenskapene i BIM-en basert påinformasjon fra brannteknikeren (RIBR).123. Sprinkleranlegg BØR Romarealer som er sikret med automatiske sprinkleranlegg,bør være modellert med egenskapenPset_SpaceFireSafetyRequirements.SprinklerProtectionAutomatic=True.C.10 Modellering innen andre fag (RIX)Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse124. Andre fag ogspesialkravINFOBØRAndre spesialfag kan være involvert i prosjekter, deriblantmiljø, transport, hydraulikk og andre tekniske bransjer – ellerkjøkken, vaskeri, sykehus, utstyr eller andre typerspesialplanleggere.Eventuelle krav til BIM-informasjon fra disse fagene måbestemmes på prosjektnivå og bør være listet.C.11 BIM-krav i byggefasen og "som bygget"Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse125. BIM i byggefasen –genereltINFOBØRStatsbygg har i øyeblikket begrenset erfaring med bruk avBIM under bygging. Statsbyggs krav er hovedsakeligrelevante under prosjektering – og ved prosjektavslutning. Ibyggefasen står entreprenøren i prinsippet fritt til å brukeBIM-en som han velger, med mindre spesifikke krav(analyser osv.) er fastsatt i prosjektet.Som utgangspunkt bør entreprenøren motta den endeligeStatsbygg – BIM Manual 1.252

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse"generiske" (produktnøytrale) prosjekterte BIM-en som enåpen IFC-fil.126. Sporing avendringer underbygging inntil"som bygget" –Leveranse 1INFOINFOBØRDen proprietære kilde-BIM-en/originalformat-BIM-en(.rvt, .pla osv.) vil normalt ikke være tilgjengelig forentreprenøren. Sluttleveransen fra entreprenøren tilbyggherren/FDV-forvalteren er en "som bygget"-BIM i formav en IFC-fil.Normalt (avhengig av kontraktstype) vil entreprenørenrapportere endringer (initiert av byggherre eller påbyggeplassen) til prosjekteringsgruppen ved regelmessigeintervaller eller når spesifiserte endringer finner sted.Dette er "generiske" (ikke-produktspesifikke) endringer avindividuelle entiteter (forekomster) eller av generiskeobjekttyper – f.eks. flytting av en dørposisjon eller endring aven dørs svingretningsegenskap, endring av en veggoverflatesmaterialegenskap, tilføyelse av en brannteknisk egenskap tilet vindu, flytting av sprinklere i himlingsplanen, endring avantall stikkontakter i et romareal eller fjerning av enskillevegg.Prosjekteringsgruppen bør deretter oppdatereoriginalformat-BIM-en med endringene inntil "som bygget"-status er nådd. IFC-eksporter kan utføres når som helstunder bygging i samsvar med byggherrens krav, og til slutt iform av en "som bygget"-BIM.Dette er fortsatt en "generisk" (ikke-produktspesifikk) BIM,men med riktig geometri og riktige objektklasser, attributter,egenskaper og relasjoner.Dette er normalt den første av to leveranser fraentreprenøren til byggherren.Statsbygg – BIM Manual 1.253

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelse127. Tilføyelse avprodukt- ogløsningsspesikkinformasjon underbygging inntil"som bygget" –Leveranse 2INFOBØRDen andre leveransen fra entreprenøren til byggherrentilføyer spesifikk informasjon om de faktiskebygde/installerte produktene på byggeplassen og deressystemkonfigurasjon, som er spesifikk for dennebygningsløsningen.Dette er vanligvis typeinformasjon (f.eks. relevant for typenlysarmatur, ikke de enkelte armaturforekomstene).Ettersom BIM-kompetansen og programvareverktøyene pådette området ikke er tilstrekkelig utviklet ennå, harStatsbygg foreløpig valgt ikke å kreve at entreprenøren skallegge denne informasjonen direkte inn i BIM-en.I prosjekter der entreprenøren og prosjekteringsgruppen hartilstrekkelig kompetanse og verktøy til å legge spesifikksystem- og produktinfo inn i BIM-en, kan man avtale å gjøredet.I stedet krever Statsbygg at entreprenøren bruker enspesifikk programvareløsning til å taste inn spesifikkprodukt- og systeminformasjon for disse produktene.Programvaren som i øyeblikket brukes til dette formålet iStatsbygg, er TIDA (Technical Information Database)-modulen i dRofus-pakken 3 , som består av en SQL DBMS ogen gratis klientapplikasjon. Applikasjonen kan lastes ned 4 fraderes nettsted.Ettersom TIDA har funksjoner for IFC-import, kan denferdigprosjekterte BIM-en brukes som et utgangspunkt for ålegge inn entreprenørens informasjon. I dialogboksen forimport i TIDA kan gruppering av objekter utføres i henhold tilspesifiksjoner (f.eks. hvis rør skal grupperes basert pådimensjoner, materialer, mate- eller returfunksjon). BIM-ensørger deretter for at riktige og egnede inntastingsfelt forproduktene er tilgjengelige i TIDA før entreprenørenbegynner å taste inn dataene.Eventuell ytterligere FDV-dokumentasjon (vanligvis PDF-er)for produktet, f.eks. brukermanual, datablad eller3 http://www.drofus.no/index.php?page=home&set-lang=en4 http://www.drofus.no/index.php?page=download&lang=enStatsbygg – BIM Manual 1.254

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsemiljødeklarasjon, kan også knyttes til produktene ogsystemene.128. Endelig fletting forå fullføre "sombygget"-BIMINFODe to "som bygget"-leveransene til Statsbygg er dermed:(a) En generisk BIM som er oppdatert i forhold til allgeometri, generiske objekter og deres egenskaper ogrelasjoner, og(b) En database med system- og produktspesifikkinformasjon – knyttet til objekter i den generiske BIM-enmed unike ID-er.TIDA har fortsatt ingen funksjon for IFC-eksport, men detteer planlagt i en kommende versjon.Innen den tid bør Statsbygg være i stand til å bruke en IFCmodellserverfor å flette de to leveransene sammen i enkomplett "som bygget"-BIM.C.12 BIM for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)Generelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse129. Tilpasning av FDV-BIM-en fra "sombygget"-BIM-enINFOEn "som bygget"-BIM inneholder ikke nødvendigvis relevantinformasjon for FDV-formål. Noen deler av BIMinformasjonenkan være relevante kun for prosjekterings- ogbyggeformål. Andre deler er på en måte relevante, men erkanskje ikke innenfor rammen av det FDV har til hensikt åoppdatere og vedlikeholde over tid. På grunn av dette må en"som bygget"-BIM vanligvis gjøres om til en "FDV-BIM" –dvs. at man trekker ut en delmodell som er tilpasset FDVbruk.Dette utføres normalt på en modellserver.130. Bruk av FDV-BIM INFO Spesifikasjon av FDV-relevante BIM-krav er et omfattendetema, som involverer et stort antall mulige utnyttelser avBIM-en innenfor drift, vedlikehold, renoveringer ogendringer gjennom hele eiendommens livssyklus. Statsbygghar i øyeblikket ikke tilstrekkelig erfaring med FDV-BIM til åkunne fastsette spesifikke krav i denne BIM-manualen, mendet er forventet at dette vil endre seg gradvis, og kanresultere i endringer i denne manualen.Statsbygg – BIM Manual 1.255

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseAmerikanske General Services Administration (GSA) er i ferdmed å utarbeide BIM Guide Series "Series 08 - FacilityManagement" 5 – det er forventet at dette dokumentet vil gigod veiledning når det blir utgitt.C.13 BIM for riving og avhendingGenerelle kravRef.# Tema Type Krav og beskrivelse131. Bruk av rivings- ogavhendings-BIMINFOVed slutten av bygningens livssyklus kan BIM-en brukes til åtrekke ut mengdeinformasjon for forskjellige objekttyper ogmaterialfraksjoner, som kan være nyttig ved håndtering avf.eks. gjenbruks- og avfallsfraksjoner.Statsbygg har i øyeblikket ikke tilstrekkelig erfaring medrivings- og avhendings-BIM til å kunne fastsette spesifikkekrav i denne BIM-manualen, men det er forventet at dettevil endre seg gradvis, og kan resultere i endringer i dennemanualen.E. Modelleringskvalitet og -praksisD.1 Definisjon av BIM-formål (informativt)Statsbygg har i øyeblikket identifisert de BIM-formålene som er listet opp nedenfor, hvorav noen erdrøftet og andre kun vises som overskrifter.Ikke alle de identifiserte formålene er implementert og i bruk i Statsbygg i dag, men må hellerbetraktes som en samling av identifiserte formål som anses som relevante i vurderingen avprosjekter. De vises i listen fordi de har en mulig "produktivitetseffekt" ved bruk av åpen BIMdatautvekslingfor en eller flere interessenter i BAE-verdikjeden.Forprosjektfase1. Analyse av alternative tomter (vurdering av flere tomter) [dette er hovedsakelig GIS-relatert].Hovedformålet med denne analysen er å finne den beste lokaliseringen for anlegget med hensyn5 http://www.gsa.gov/bimStatsbygg – BIM Manual 1.256

til fremtidig produksjon. Viktige aspekter er miljøbelastning gjennom anleggets levetid ognærhetsvurderinger (f.eks. avstand til offentlig transport og andre relevante offentlige tjenester).2. Analyser av tomt (for en definert tomt). Volum, lokalisering (plassering, retning) av bygningen(e)på tomten. Hovedformålet med analysen er å identifisere den beste plasseringen av anlegget ogprosjektets muligheter/begrensninger innenfor gjeldende rammeverk (kommunale reguleringer,geotekniske forhold, viktige siktlinjer og -akser).3. Tilstandsanalyse av bygg (av eksisterende forhold). Kan være tilstandsanalyse av bygg ved hjelpav tradisjonelle geometriske målepunkter, hjørnepunkter osv., via fotogrammetri, 3Dlaserskanninger,eller en teknisk tilstandsanalyse (i Norge i henhold til Norsk Standard NS 3424Tilstandsanalyse av byggverk – innhold og gjennomføring.4. Byggeprogrammering. Komplett informasjon til byggherren med rom-, funksjons- ognærhetskrav, begrensninger med hensyn til interessenter og prosjektets rammeverk osv. Denneaktiviteten resulterer i "krav-BIM-en".4.1. Funksjonsprogrammering (krav til funksjoner, nærhet osv.). Definerer funksjonelle behov itråd med formålet med et anlegg og dets fremtidige produksjon.4.2. Romprogrammering. Romkrav. Definerer de funksjonelle og fysiske kravene for hvertromelement i en bygning eller et anlegg. Både romkrav knyttet til fremtidigebrukeraktiviteter og relevant bygnings- og/eller brukerbasert utstyr. Vanligvis er kravbegrenset til netto funksjonsarealer ved oppstart av prosjekteringen, men krav kan bli stiltetter hvert som "støtte"-arealer fremkommer (f.eks. sirkulasjonsarealer og vaskerom).4.3. Teknisk programmering. Tekniske krav, i Norge vanligvis fastsatt i henhold til NS 3451.Definerer krav til alle understøttende bygningselementer og systemer knyttet til fremtidigbrukeraktivitet.Prosjekteringsfase1. Arkitektkonkurranse og evaluering. Hovedformålet med BIM-krav i en arkitektkonkurrense er åoppnå enkel, rask og lik vurdering av den foreslåtte prosjekteringen. BIM brukes til å evaluereromplan, generelle areal-, volum- og mengdeberegninger, og også til å visualisere med en 3Dterrengmodell(GIS).Merk: BIM brukes IKKE til å evaluere arkitektens "kunstneriske uttrykk".2. Generering av basis-BIM av nåsituasjonen (basis-BIM for grunnleggende skisse, nåsituasjonosv.). Som utgangspunkt for prosjekteringen eksporterer Statsbygg en krav-BIM med prosjektetsromprogram, som inneholder krav til funksjoner og romarealer. Definerte romarealer med kravgis en "dummy"-geometri og vises som en serie firkantede romobjekter. F.eks. vil et romarealmed et programmert nettoareal på 25 m 2 bli eksportert som et rom på 5 x 5 m. Krav tilromarealet er tildelt i form av egenskapssett (Pset). Krav som er angitt på et hoved- ellerunderfunksjonsnivå eller andre romgrupper (f.eks. sikkerhetssoner), eksporteres som IfcZone.2.1. For arkitektkonkurranser har Statsbygg utarbeidet en basis-BIM som utgangspunkt forkonkurrentenes modellering. Basis-BIM-en er gjort tilgjengelig som et IfcSite-objekt avkonkurransearealet, og inneholder vanligvis også eksisterende bygninger som referanse forkonkurrentene. I IfcSite-objektet er det definert et prosjektnull og retning for sann nord, ogingen av disse skal flyttes av konkurrentene. Dette av georefererende hensyn slik at det skalvære mulig å oppfylle formål 3 (og 4).Statsbygg – BIM Manual 1.257

3. Analyse og visualisering av BIM/GIS-integrasjon. BIM/GIS-integrasjon brukes hovedsakelig sværttidlig i prosjekteringen, f.eks. i arkitektkonkurranser. Analysen blir (i Statsbygg) utført i et GISverktøy,etter kobling av BIM-en mot GIS-filen/databasen. Formålet er å plasserenybygget/bygningsvolumer og inntakspunkter i det planlagte landskapet/sammenhengen, for åkontrollere akser, siktlinjer, hovedinngang osv.4. Visualisering av arkitektur. En fotorealistisk presentasjon av den arkitektoniske utformingen. Blirvanligvis produsert i det originale DAK/BIM-verktøyet og videreutviklet i egnedespesialprogrammer. Formålet er å kommunisere utformingen til publikum og interessenter,inklusive de kunstneriske/estetiske aspektene ved utformingen.5. BIM-validering/konsistenskontroll. For å kunne dra nytte av BIM er det viktig at utgangspunktetfor nedstrøms analyser er en konsistent BIM. Med mindre du vet at modellene er konsistente,kan du ikke stole på informasjonen i dem. Derfor er validering av modellene som skal brukes ianalysen en forutsetning for de fleste av formålene i dette kapittelet. Modeller skal værekonsistente med hensyn til modellstruktur, relasjoner, bruk av objektklasser/typer, og kontrollertfor dubleringer og overlappinger.6. Mengdeuttrekk. Mengdeuttrekk utføres på en rekke forskjellige nivåer, i forskjelligeprosjekteringsfaser og med forskjellige formål gjennom hele prosjektets og bygningens levetid.En riktig utarbeidet BIM gir rask og presis oversikt over mengder. Kvaliteten på de produsertemengdene avhenger imidlertid alltid av kvaliteten på informasjonen som er lagt inn, derfor erkonsistens den viktigste egenskapen ved en BIM når det gjelder mengdeuttrekk. Leveransen framengdeuttrekk er en oversikt over mengder, som brukes til kostnadsestimering og andre formål.Resultatene av mengdeuttrekk brukes f.eks. til kostnadsestimering, beregning/vurdering avlivssykluskostnader, planlegging og beregning av CO2-utslipp fra materialer i bruk. Det finnes tomåter å identifisere mengder på fra en åpen BIM. De kan enten måles/analyseres ut fraobjektenes geometri, eller de kan leses ut fra objektets attributter. Der finnes fordeler ogulemper med begge metodene. Den første metoden er mer kompleks, mens den sistnevnte ermer avhengig av at BIM/DAK-verktøyet har brukt riktig metode for tildeling av mengder til deulike objektene og at BIM-modellmakeren har modellert en konsistent BIM. Regler for måling erofte gjenstand for lokale reguleringer og standarder, dvs. at mengdene som leses ut fraattributter ikke nødvendigvis vil være direkte anvendelige for formålet. Formålet medmengdeuttrekket bestemmer kravet til modellene. Ved kostnadsberegning trenger du f.eks. itillegg til en konsistent BIM, de riktige mengdene og tilstrekkelig identifikasjon av objektene. Forå beregne CO2-utslipp fra materialer, må du kunne avlede volumet eller vekten av hvertmateriale i bruk, dvs. at du må vite hvert enkelt objekttypes materialsjikt (og geometrien til hvertsjikt). I tidlige prosjekteringsfaser skal identifikasjon for mengdeuttrykk som et minimum kunneavledes fra navngivningen av objektene. Ved detaljprosjektering skal det finnes et typeobjektsom følger hver instans. Typeobjektets Name-attributt skal brukes (f.eks. IfcWallType.Name), ogalle typenavn skal være unike for alle typer som er i bruk. Det vil si at alle like objekter skal hasamme typenavn, og alle objekter med samme typenavn skal være nøyaktig sammebygningsobjekttype.7. Tverrfaglig koordinering av prosjektert 3D-geometri.8. Bygningsteknisk analyse.9. Akustisk analyse.10. Sikkerhets- og sirkulasjonsanalyse.Statsbygg – BIM Manual 1.258

11. Brannteknisk analyse.12. Energianalyse (energibruk og varmekomfort).13. Analyse av lysforhold.14. Tilgjengelighetsanalyse.15. Miljøanalyse (for BREEAM-, LEED-sertifisering osv.).16. Planlagt prosjektfremdrift og ressursallokering ("4D"-analyse).17. Grunnleggende kostnadsanalyse ("5D"-analyse).18. Detaljert kostnadsanalyse ("5D"-analyse).19. Analyse av samsvar med byggeforskrifter.Byggefase1. Tverrfaglig koordinering av 3D-geometri tilpasset bygging.2. Mengdeuttrekk tilpasset bygging.3. Planlagt kontra faktisk prosjektfremdrift og ressursallokering ("4D"-analyse).4. Kostnadsanalyse tilpasset bygging ("5D"-analyse).5. Analyse av leveranser ved prosjektavslutning.FDV-fase1. Analyse av FDV-overlevering.2. Analyse av bygningens driftsplanlegging.3. Analyse av forebyggende vedlikehold.4. Eiendomsforvaltning (romareal, utstyr, inventar osv.).5. Analyse av beredskapsplanlegging.6. Analyse av farlige stoffer og kjemikalier.7. Rivingsanalyse.D.2 Analyser som brukes av Statsbygg (informativt)Som byggherre kjøper Statsbygg prosjekteringstjenester og anlegg (innenfor prosjektgrenser ogbudsjett) som skal støtte våre kunders/leietakeres behov og produksjon på best mulig måte. Evnen tilå verifisere og kontrollere at vi får det vi kjøper, er en av nøkkelfaktorene for produksjon og suksess.Gjennomsiktigheten i BIM-prosjekter gjør det mulig for oss å gjøre dette på en bedre måte.Statsbygg – BIM Manual 1.259

Nedenfor beskriver vi noen av de analysene som kan utføres ved hjelp av BIM, hvilke erfaringerStatsbygg har på disse områdene, og hvilke BIM-krav som etter vår mening er relevante for envellykket analyse.Typiske modelleringskrav som er viktige for nedstrøms analyser, inkluderer:Modelleringsstruktur (er modellen satt sammen og eksportert riktig?)Modelleringskonsistens (har modellmakeren modellert riktig?)Krav til hvilke objekter som skal finnes i modellenKrav til objektinformasjon (attributter, egenskaper, relasjoner osv.), dernavnekonvensjoner/klassifikasjoner (tags) for entydig identifikasjon og typedata er viktigAnalyser og BIM-kvalitetssikringsprosesser som brukes i Statsbygg, er:*Konsistenskontroll (ARK og RIB)Kontroll av konsistens i modeller er en viktig "forberedelse" og forutsetning for mange av de andrenedstrøms analysene. Med mindre du vet at den analyserte modellen er konsistent, kan du ikke stolepå resultatene. En konsistent modell i denne sammenhengen er en modell med riktig/avtalt struktur,som følger navnekonvensjoner/klassifikasjoner, som ikke har (ubevisste) dubleringer elleroverlappende objekter (med mindre de er tilsiktet) osv.Kontroll av den enkelte fagmodellen bør først utføres i det originale DAK/BIM-verktøyet for å sjekkeat riktig verktøy/objekttype er blitt brukt (f.eks. at en trapp er blitt modellert som et stair-objekt ogikke som en serie slab-objekter), at layer- og storey-strukturer er blitt brukt riktig, og at eventuelle"hjelpelinjer og prøveobjekter" midlertidig plassert utenfor de omsluttende bygningselementene erblitt fjernet før eksport. Enkelte DAK/BIM-verktøy har innebygde funksjoner for kontroll avdublerte/overlappende objekter – disse må brukes hvis de er tilgjengelige (forhør deg med din lokaleDAK-forhandler hvis du er i tvil).Den enkelte fagmodellen bør også kontrolleres etter eksport (til IFC) – i form av en visuell kontroll ien IFC-viewer og/eller i et kontrollverktøy som Autodesk Navisworks og Solibri Model Checker (SMC).Statsbygg kontrollerer ARK- og RIB-modellene i SMC med hensyn til:- Modellstruktur: Modellene skal ha riktig bygnings- og etasjestruktur, ogbygningsdelene/objektene skal ha riktige relasjoner. Alle bygningsdeler skal ha definerterelasjoner til etasjen de befinner seg i, et vindu skal ha relasjon til veggen det er plassert i(gjennom et åpningsobjekt i veggen), veggen og vinduet i veggen skal ha relasjon til sammeetasje osv.- Påkrevde komponenter/objekter (og objekttype der det er relevant) skal finnes. Krav tilobjekter vil variere fra fase til fase og fra prosjekt til prosjekt, men bør følge BIM-manualenfor byggherren/prosjektet.- "Gyldige" dimensjoner for visse objekttyper bør overholdes (se figur). De "gyldige"dimensjonene og deres toleranser kan enkelt tilpasses ved å endre parametere i regelsettet.Dimensjoner som kan kontrolleres, er høyde, lengde, bredde, tverrsnitt/diametere,Statsbygg – BIM Manual 1.260

fotavtrykk, avstand til neste etasje osv. I prinsippet er alle geometriske parametere"kontrollerbare". For ARK-modellen kontrolleres minimumsåpningen for vinduer og dører.Figur: Illustrasjonen viser hvilke "gyldige" dimensjoner en bjelke bør ha. I dette tilfellet erparametrene satt til en minimumshøyde/-bredde på 50 mm, en minimumslengde på 100 mm og enmaksimumslengde på 20 meter. Disse parameterverdiene angis i henhold til behov.- Plasseringen av komponenter/objekter (i forhold til andre komponenter): Det kontrolleresat objekter ikke "henger i løse luften", men at de understøttes, f.eks. at vegger, søyler ogbjelker har støtte (tilstøtende objekter) over og under. Toleransene kan angis somparametere (standard i SMC er vanligvis 20 mm).- I regelsettet finnes det også en kontroll av avstand mellom dekker som kan brukes til å angiminimums- eller maksimumskrav for etasjehøyder, f.eks. for å sjekke at det er avsatttilstrekkelig plass til tekniske installasjoner eller for å sjekke offentlige krav til grad avutnyttelse. For eksempel kan maksimalt tillatt etasjehøyde være fastsatt i den lokalereguleringsplanen (utnyttelsesgrad). Hvis avstanden mellom dekker (etasjehøyde)overskrider en gitt høyde, defineres et teoretisk plan for beregning av utnyttelsesgraden .Konsekvensen av dette er at de faktiske planene kan bli telt to ganger i beregningen avutnyttelsesgraden. Å avdekke dette tidlig kan være nyttig, slik at man kan legge innnødvendige endringer i prosjekteringsmodellen.Statsbygg – BIM Manual 1.261

I SMC finnes det forhåndsdefinerteregelsett for konsistenskontroll av ARKogRIB-modeller. For RIV/RIE-modellerfinnes det i øyeblikket ingen regelsett forkontroll av konsistens.For ARK-modellen finnes det to versjonerav regelsettet – "conceptual" og "final",som grovt svarer til skisse- ogsluttprosjekteringsfasene. For RIBmodellenfinnes det kun én versjon.Regelsettene kan brukes "som de er",men mer avanserte brukere kan velge åkonfigurere sine egne regelsett (ved hjelpav SMCs "Ruleset Manager") i samsvarmed sin egen BIM-manual.- Kollisjoner/overlappende objekter i modellen:Regelsettet sjekker hvorvidt det finnes dublerte elleroverlappende objekter i modellen. Denne kontrollen eren viktig forhåndskontroll for mengdeuttrekk ogkostnadsberegninger, ettersom mengdeuttrekk er basertpå geometrien til det enkelte objektet og ikke tar i betraktning eventuelle overlappende ellerdublerte objekter. Vi har sett eksempler på dublerte gulvdekker på mer enn 9000 m 3 . Nårslike betongvolumer beregnes to ganger, har det selvsagt stor innvirkning påkostnadsberegninger. Det er derfor svært viktig at overlappende og dublerte objekter bliridentifisert og – hvis avvikene overstiger et visst nivå – korrigert i modellen før beregninger.Regelsettet rapporterer (i en tabell) mengden overlapping som finnes for de forskjelligeobjekttypene. Tabellen viser det totale volumet av den overlappende objektypen,overlappende volum, og hvor mange prosent dette utgjør.- ARK-modellen kan også sjekkes for kollisjon med møbler, utstyr og andre modellerteobjekter.- Kontroll av romobjekter (ARK-modell): Dette er en viktig forhåndskontroll førarealkontrollen, og er basert på romgeometri. Regelsettet sjekker at ARK-modellen harromobjekter, hvorvidt romobjektene overlapper (med andre romarealer eller bygningsdeler),hvorvidt de har unike identifikasjons-ID-er (numre og/eller navn), hvorvidt rommene har enminimum størrelse (høyde, areal osv.). Analysen sjekker også hvorvidt alle "hulrom" imodellen er blitt "fylt" med romobjekter, og lister hvor stort areal som ikke dekkes avromobjekter for hver etasje. Det gis advarsler for romarealer som ikke berører dekket ellersom ikke går helt ned til underkanten av dekket i neste etasje. Alle parametere, toleranser ogobjekttyper som skal tas med i kontrollen, kan konfigureres.- Hvis bruttoarealobjekter ("BTA"-objekter) finnes i modellen (vanligvis et krav i Statsbyggprosjekter),kan vi også sjekke at alle romarealene befinner seg innenfor BTA-objektet. Etromobjekt kan ikke befinne seg utenfor BTA-objektet eller være delvis plassert i toforskjellige BTA-objekter.- I Statsbygg-prosjekter vil det normalt bli utført en kontroll av "gyldige arealbetegnelser",dvs. at romobjektene har navn i henhold til en godkjent nedtrekksliste over romnavn.Romnavnene (og deres klassifikasjon) er viktige i forbindelse med analyser av universellutforming (UU), sikkerhet/sirkulasjon og brannrømning.Det anbefales at den enkelte ARK/RIB utfører egne konsistenskontroller på sin modell tidlig imodelleringsprosessen, ettersom dette sannsynligvis vil gi en indikasjon på hvorvidt man "gjør tingStatsbygg – BIM Manual 1.262

iktig" under modelleringen. Det vil alltid være enklere og billigere å rette opp ting i en tidlig fase ennå måtte gjøre det senere i modelleringsprosessen.Visse konsistensproblemer kan også skyldes DAK-verktøyets IFC-eksport, men sertifisert programvareforventes å være i stand til å eksportere modeller som oppfyller de nevnte kravene. Enkeltemodelleringsverktøy har interne funksjoner for kontroll av konsistens og kollisjoner i egne modeller.Verifisering av prosjektert areal (alle prosjekter)Nedenfor beskriver vi en enkel kontroll for Statsbyggs BIM-prosjekter som kan utføres på to måter –hver med sine styrker og svakheter. Hver for seg – og ikke minst sammen – representerer de en viktigmerverdi i prosjekter, og bidrar til å øke effektiviteten i interne arbeidsprosesser.1. Kontroll av prosjektert areal i Solibri Model Checker (SMC)Den primære fordelen med en SMC-arealkontroll er muligheten til å kontrollere hele modellen mensdet samtidig kjøres en konsistenskontroll av arkitektmodellen. Etter at kvalitetskontrollen er utført,kan arealer trekkes ut ved hjelp av "Information Takeoff" (ITO)-funksjonen i SMC.Dette gir en rask og nyttig oversikt over arealer som er modellert som romobjekter, arealer sommangler romobjekter, eventuelle overlappende romobjekter, og viser også veggarealets "fotavtrykk".Vanligvis når vi planlegger slike analyser, ber vi om at det finnes et "bruttoarealobjekt" (BTA-objekt)for hver etasje, som dekker hele arealet i etasjen/planet, inklusive arealet tilyttervegger/curtainwalls. Dette gir en presis oversikt over det totale arealet per etasje i arkitektensprosjekterte modell. Ulempen er at den ikke gir direkte tilgang til det programmerte arealet, slik atdet gjenstår en "regnearkøvelse" etterpå for å kontrollere at prosjekteringsforslaget oppfyllerarealkravene.Denne analysen avhenger av at modellene overholder navnekonvensjonene og/ellernummersystemene som brukes i byggherrens romprogram. I motsatt fall vil det bli tungt ogarbeidskrevende å sammenligne/koble prosjektert og programmert areal. Påkrevde navne-/nummerkonvensjoner kan innhentes gjennom synkronisering med dRofus-databasen som Statsbyggbruker til å angi sine rom-/funksjons-/byggeprogramkrav. Romnavnene og -numrene vil deretter blioverskrevet i IFC-filen, som synkroniseres med riktig romfunksjonsnavn/-nummer.2. Kontroll av areal gjennom synkronisering av arkitektens prosjekterte BIM med romprogrammet idRofusFordelen med denne arealkontrollen er at den gjør det mulig å liste programmert og prosjektert arealfor hver funksjon og romareal side om side, sammen med avvik. Den største ulempen er at den ikkeviser hvorvidt arealene er blitt konsistent modellert, dvs. om alle prosjekterte arealer dekkes avromobjekter (IfcSpace), eller hvorvidt romobjekter overlapper. Kontrollen er begrenset tilromarealenes fotavtrykk, og vi er derfor kun i stand til å sjekke funksjonsarealer (og bruttoarealerhvis modellert) – ikke prosjektert BRA (alt areal innenfor yttervegger) og BTA som ikke er modellert iBIM-en.Statsbygg – BIM Manual 1.263

Denne kontrollen krever at modellene følger avtalte navne- og nummerkonvensjoner i henhold tilromprogrammet. I motsatt fall vil det bli arbeidskrevende å sammenligne prosjektert ogprogrammert areal. Det anbefales også at modellen sjekkes for konsistens med hensyn til "tomme"og overlappende arealer i SMC.Anbefaling: Bruk av både A (SMC) og B (dRofus) er å foretrekke.Kollisjonsdeteksjon/-koordineringKollisjonsdeteksjon/"kollisjonskontroll" er en analyse som lenge har hatt stor nytteverdi i BIMprosjekter.Det er en heller lavthengende frukt som ikke krever informasjonsrike objekter. Iutgangspunktet er det eneste kravet at man må holde følge med objektgeometrien i de ulike fagene(vanligvis ARK, RIB og RIV/RIE).Det utføres vanligvis tre hovedkategorier av denne analysen:1. Kollisjon mellom ARK- og RIV/RIE-modeller eller RIB- og RIV/RIE-modeller: Hovedformåletmed denne analysen er å sikre nok plass til tekniske installasjoner/objekter innenforbygningsskallet. I tidlige faser er det viktig å avklare at tekniske komponenter som påvirkerbygningskonstruksjonen ikke kolliderer med bærende elementer. Det er selvsagt også viktig åsikre at tekniske komponenter har nok plass rundt seg (for montering og service), f.eks. overnedforede himlinger.2. Kollisjon mellom ARK- og RIB-modeller: ARK og RIB arbeider delvis med de sammeobjektene i bygningen, så i denne konkrete analysen er objektene ment å kollidere. Ideeltsett skal RIB-dekker og ARK-dekker være plassert på nøyaktig samme sted, det sammegjelder søyler osv.3. Kollisjonsdeteksjon mellom tekniske modeller: Denne analysen sjekker kollisjoner mellomde tekniske modellene – VVS og elektro (HVAC, rørnett, kraftfordeling, tele osv.).For at disse analysene skal være meningsfulle, er det av avgjørende betydning at alle fag arbeiderinnenfor det samme koordinatsystemet, dvs. at alle modeller bruker samme prosjektnull(x,y,z=0,0,0), samme retning (for sann nord) og samme akser. Det anbefales sterkt at deprosjekterende på et svært tidlig stadium tester utvekslingen av fagmodellene og fletter demsammen for å sikre en riktig "startsituasjon".Tilgjengelighetsanalyse – prosjektering for tilgjengelighet for alleAnalysen sjekker hovedsakelig geometrikrav knyttet til prosjekteringen av bygninger med det formålå sikre anvendelighet/tilgjengelighet for alle – inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne.Dette betegnesuniversell utforming, forkortet "UU".UU-krav relatert til fargebruk, lysforhold, akustikk osv. er ikke så enkle å kontrollere somgeometrikrav, ettersom de er vanskeligere/mer tidkrevende å modellere, og dekkes i øyeblikket ikkeav denne analysen.Analysen kontrollerer bl.a. krav til trapper (høyde på opptrinn og dybde på inntrinn, antall trinnmellom reposer, minimumsbredder og -lengder for båretransport osv.), krav til ramper (bredde,lengde, helningsvinkel), svingradiuser for rullestol og dørhåndtak (svingretning).Statsbygg – BIM Manual 1.264

Figur: Kontroll av svingradius for rullestol på et handicaptoalettNærhetsanalyseFor enkelte funksjoner er nærhet til andre funksjoner av stor betydning. Kravet kan være av en meromtrentlig art ("bør være relativt nært til"), men i prosjekter kan mer presise definisjoner av nærhetmellom funksjoner/romarealer være relevante – f.eks. "ved siden av", "maksimum 10 meter fra","rett over" eller "i samme etasje". Nærhet kan også være omvendte krav, f.eks. "ikke i samme etasje"eller "mer enn 20 meter fra", på grunn av krav til støy- eller vibrasjonsreduksjon, smittekontroll,sikkerhet osv. I det siste eksempelet kan det lønne seg å sjekke den direkte rettlinjede avstanden(ikke gangavstand).For å identifisere startpunktet og destinasjonen kan du enten bruke klassifikasjon av romfunksjon,romtype, navn eller nummer.I tillegg til avstandskravene (maks./min.) kan det også stilles tre andre krav: direkte tilgang, rettlinjetmåling, i samme etasje.Eksempel: Startpunkt identifisert som arealfunksjon "Kontor" må ha enavstand på maksimum 20 m til destinasjon "WC". Analysen identifisererderetter om gangavstanden fra alle kontorer i bygningen overskrider 20 m tilWC, og gir deg den nøyaktige avstanden for de kontorene som ikke oppfyllerdette kriteriet.For å identifisere vertikale sirkulasjonsarealer og for å bruke en annen klassifikasjon av arealfunksjonfor identifikasjon, kreves det at romnavnene er i henhold til Statsbyggs tillatte "romnavn".Statsbygg – BIM Manual 1.265

Sikkerhet og sirkulasjonAnalysen er utviklet i forbindelse med Concept Design BIM 2010 (CDB2010), et samarbeidsprosjektmellom amerikanske General Services Administration (GSA), finske Senaatti-kiinteistöt (SenateProperties) og Statsbygg. Den er basert på GSAs "US Court Design Guide (2007)", og regelsettet erutviklet av Georgia Institute of Technology.Hvis en bygning har definerte sikkerhetssoner, evaluerer analysen arkitektenssirkulasjonsprosjektering, gir rask tilbakemelding og sørger for at man kan bruke mer tid på godprosjektering enn på å sjekke sirkulasjonsveier.Sirkulasjonskontrollen utføres ved hjelp av betingelser for start, mål og transittareal. Regler kantildeles i samsvar med prosjekt-/brukerbehov knyttet til sirkulasjon i bygningen, bevegelse inn i ogmellom sikkerhetssoner osv.Eksempler:Du må kunne nå hvert rom (areal) innenfor en sikkerhetssone uten å passere gjennom ensikkerhetssone med et høyere sikkerhetsnivå.Du må kunne nå hvert rom (areal) innenfor en sikkerhetssone uten å passere gjennom ensikkerhetssone med et annet sikkerhetsnivå. For å gå fra sikkerhetssone 1 til sikkerhetssone 3 må du passere gjennom sikkerhetsnivå 2.I et tinghus må en dommer kunne bevege seg fra dommerens kontor til rettslokalet uten åforlate sikkerhetsnivå "3"Analysen krever at det brukes gyldige romnavn, og for sikkerhetsanalyser må romarealer væreknyttet til en sikkerhetssone.• Riktige navnekonvensjoner for romnavn• Konsistente BIM-objekttyper, inklusive: romarealer, vegger, dører, heiser, trapper, ramper• Riktig angivelse av sikkerhetsnivå (soner). Dette kan også tildeles manuelt i SMC, men børvære definert i BIM/DAK-verktøyet eller i byggherrens kravdatabase (for Statsbygg, dRofus).Akustiske analyserStatsbygg har i øyeblikket ingen erfaring med BIM-basert akustisk analyse, men noen av de akustiskeanalyseverktøyene som er i alminnelig bruk er nå i stand til å lese geometri eksportert fra DAK/BIMprosjekteringsverktøy.Dette innebærer at 3D-geometri fra en BIM nå kan gjenbrukes i en akustiskanalyse.Disse analysene er ofte basert på refleksjon fra – eller transmisjon gjennom – enkle overflater. Det erderfor forventet at arkitektmodellene må forenkles i stedet for å berikes før en analyse, ettersomkompleks/detaljert geometri ikke nødvendigvis gir bedre/mer nøyaktige resultater enn en forenkletoverflatemodell. Det er heller det motsatte som er tilfellet, at for mange detaljer i en modell kan føre tilmindre nøyaktige resultater av akustiske prediksjoner.I den følgende beskrivelsen er den akustiske analysen delt inn i to deler: romakustikk og lydisolasjon.Støykontroll fra interne eller eksterne støykilder kan behandles sammen med begge, men det finnes iøyeblikket ingen erfaring med dette i forhold til BIM.Statsbygg – BIM Manual 1.266

RomakustikkFor at en romakustisk analyse skal være vellykket, må modellen av det aktuelle romarealet være"vanntett". For å unngå at akustiske bølger "lekker", må alle innvendige romarealer være "lukket" påen måte som ligner på den måten den prosjekterte løsningen er ment å skulle bygges. En "forenkletgeometrisk modell" innebærer at utstyr, møbler, slanke søyler, vindusrammer, dørhåndtak, rekkverkosv. ikke bør være med i en modell eksportert for akustiske formål, med mindre selve størrelsen påslike komponenter er tilstrekkelig til at den forventes å påvirke akustikken i det aktuelle romarealet. Islike tilfeller bør geometrien forenkles med egnede DAK-verktøy før eksport. Eksempler på dette kanvære bokhyller i et bibliotek eller en stor skulptur i en hall. Kurvede flater bør deles inn/eksploderes i etegnet sett med plane flater. Til dette formålet kan man bruke en "middleware" som Google SketchUpeller lignende, hvis disse funksjonene ikke er tilgjengelige i DAK-systemet som brukes i prosjektet.Odeon©1985-2009 Licensed to: Odeon A/SFigur 1: Eksempel på modell for romakustisk analyse (i ODEON), importert fra IFC via SketchUp. Kurvede flaterer forenklet til et egnet sett med plane flater. Fargene angir materialer med ulike lydabsorpsjonsdata. (Fra BIMprosjektet:"Midtbygda skole")Statsbygg bruker romakustikkprogrammet ODEON til akustiske analyser. Til dette programmet er det produsert enplugin SU2Odeon (http://www.odeon.dk/su2odeon-plugin-google-sketchup) for Google SketchUp som gjør det mulig åimportere SketchUp-modeller direkte inn i ODEON. SketchUp gir også mulighet – med plugin IFC2SKP – til å importereIFC-modeller – slik at SketchUp kan brukes som "middleware" når IFC-filformatet brukes som grunnlag for romakustiskeanalyser av modeller.Mulig "produksjonsforløp": En enkel BIM som inneholder vegger, dekker, dører, vinduer ogromobjekter, eksporteres til IFC (.ifc-fil). I noen modeller kan det være nødvendig å inkludere flereobjekter, f.eks. bjelker, søyler og trapper. Modellen importeres i SketchUp til forbehandling/forenkling(konvertering av kurvede flater, fjerning av ubetydelig geometri osv.), og eksporteres deretter tilODEON i et tekstformat (.Par-fil) for akustisk analyse. For svært store bygningsmodeller kan en del avforberedelsen være å klippe ut det relevante romarealet fra totalmodellen. Valg av overflatematerialerer i øyeblikket antatt utført i det akustiske analyseverktøyet, ettersom relaterte akustiske data normaltgis av akustikeren (RIAKU). Beskrivelsen av tiltenkte overflatematerialer er muligens informasjon somvil kunne legges inn i BIM-en og trekkes ut fra BIM-en. Materialdata for romakustisk analyse erabsorpsjonskoeffisienter i oktavbånd og spredningskoeffisienter (i oktavbånd eller som et enkelt tallved midtfrekvenser).Statsbygg – BIM Manual 1.267

LydisolasjonTil en akustisk analyse av lydisolasjon trenger man en forenklet 3D-bygningsmodell med vegger oggulv. Dette kan opprettes fra et 2D-plan eller ved å eksportere romobjektene i IFC-format til detakustiske analyseprogrammet for beregning av lydisolasjon. I øyeblikket er et av de mer avanserteprogrammene for analyse av lydisolasjon SONarchitect ISO (http://www.soundofnumbers.net/).De akustiske kravene kan variere fra rom til rom, og kan også avhenge av typen tilstøtende rom (f.eks.stue, kjøkken, trappegang og fellesområder, teknisk rom). Alle eller deler av denne informasjonen kanfinnes i BIM-en (i ifcSpace-objektet) og eksporteres til det akustiske analyseprogrammet. Dette kreverat:- Hvert rom har en romtype- Hver romtype har en samling krav- Hvert krav kan knyttes til en annen romtype, til utendørs, eller til ethvert romareal- Hvert krav må være knyttet til en parameter. En parameter er evalueringen av en lydmengde,enten som en veid verdi eller ved et enkelt frekvensbånd.- Hvert krav må være knyttet til en grense, en maksimumsverdi som beregningen ikke måoverstige.Ved akustisk analyse av lydisolasjon må den forenklede 3D-bygningsmodellen suppleres med dataom de akustiske egenskapene til alle BuildingElements:- Alle vertikale BuildingElements (IfcWall, IfcDoor, IfcWindow) må ha et tilknyttetlydreduksjonstall i 1/3-oktavbånd R- Alle horisontale BuildingElements (IfcSlab,IfcRoof, IfcStair, IfcRamp) må ha bådelydreduksjonstall i 1/3-oktavbånd R og normalisert trinnlydnivå L n- Alle vertikale overflater (IfcCovering) må ha en tilknyttet forbedring av lydreduksjonstallet i 1/3-oktavbånd ΔR- Alle horisontale overflater (IfcCovering) må ha både forbedring av lydreduksjonstallet i 1/3-oktavbånd ΔR og reduksjon av trinnlydnivået ΔL- Alle ventilasjonskanaler må ha enten et tilknyttet lydreduksjonstall i 1/3-oktavbånd R eller ennormalisert nivåforskjell D n,e- Flatene til alle BuildingElements med betydelige arealer må ha en tilknyttetabsorpsjonskoeffisient i 1/3-oktavbånd αStatsbygg – BIM Manual 1.268

Figur 2: Eksempel på modell for akustisk analyse av lydisolasjon mellom to rom i en rad med toetasjes rekkehus(SONarchitect ISO).Mulig "produksjonsforløp": En enkel BIM som inneholder vegger, dekker, dører, vinduer ogromobjekter, eksporteres til IFC (.ifc-fil). En forenklet bygningsmodell opprettes, f.eks. basert påromobjektene. Hvert rom tildeles en romtype, som brukes til å definere de akustiske kravene.Romtypen og de akustiske kravene kan enten integreres i BIM-en eller tildeles av akustikeren som endel av den akustiske analysen.Valg av overflatematerialer er i øyeblikket antatt utført i det akustiske analyseverktøyet, ettersomrelaterte akustiske data vanligvis gis av akustikeren (RIAKU). Beskrivelsen av tiltenkteoverflatematerialer er muligens informasjon som vil kunne legges inn i BIM-en og trekkes ut fra BIMen.I tillegg til de ovennevnte BuildingElement-data, kan akustikeren anvende ulike løsninger forovergangene, enten stive eller elastiske. Dette kan påvirke beregningsresultatene betydelig, og erdermed tilleggsinformasjon som må rapporteres sammen med resultatene av den akustiske analysen.Det er i øyeblikket ikke tatt stilling til hvordan data for overganger skal legges inn i BIM-en.Modellkrav: Ved akustisk analyse må hvert romareal i modellen være "lukket"/"vanntett" Følgende objekter skal være inkludert:o Fra forprosjektfasen: Vegger med akustiske egenskaper (isolasjon og absorpsjon avluftbåren lyd)o Fra forprosjektfasen: Dekker med akustiske egenskaper (isolasjon og absorpsjon avluftbåren lyd og trinnlyd)o Fra forprosjektfasen: Vinduer og dører med akustiske egenskaper (isolasjon ogabsorpsjon av luftbåren lyd)o Trapper Følgende objekter kan være inkludert hvis det er viktig for den akustiske simuleringen:o Større søyler og bjelker (som antas å ha akustisk innvirkning)o Utstyr og møbler skal – generelt sett – ikke være inkludert. Hvis de imidlertid har"store" dimensjoner som antas å ha en akustisk innvirkning, bør de være inkludert Objekter med detaljert geometri bør fjernes eller forenkles før eksportStatsbygg – BIM Manual 1.269

oObjekter med "små" dimensjoner bør ikke være inkludert i modellen for akustiskanalyse, ettersom dette kompliserer analysen, kan øke beregningstiden drastisk, ogkan medføre mer oppfølgingsarbeid/rydding i analyseverktøyet. Dette vil vanligvisomfatte "slanke" søyler og bjelker, utstyr og møbler, rekkverk osv.*INFO: Oversettelse av begreper fra norsk til engelsk – referanse (ISO 717-1 og ISO 717-2):o NO: Veid feltmålt lydreduksjonstall, R’ wo NO: Veid feltmålt normalisert trinnlydnivå, L’ n,wo EN: Weighted apparent sound reduction index, R’ wo EN: Weighted normalized impact sound pressure level, L’ n,wFigur: Eksempel på modell for akustisk analyse (i Odeon) – kurvede flater er forenklet til et egnet sett med plane flater.D.3 Praksis innenfor bygningsinformasjonsmodellering(normativt)Dette kapittelet omhandler Statsbyggs syn på hva som er normativ BIM-praksis i de situasjonenehvor prosjektrammer og godkjente DAK/BIM-verktøy tillater det.Fordi en BIM (en digital modell eller en prosess) alltid tjener et formål, er det av avgjørendebetydning at modellen er entydig og har de forventede komponentene på plass. Dette styres avkravene som stilles i hver fase eller i en forretningsprosess.For at BIM-en skal ha tilstrekkelig nytteverdi under produksjonsfasen (bygging), bør modellen ha enproduksjonssentrert logisk struktur – dvs. at modellen bør gjenspeile måten entreprenøren faktiskbygger – f.eks. at vegger bygges etasje for etasje og bør ikke modelleres over flere etasjer. Viktiginformasjon for entreprenøren er mengder og geometri (produksjonssentrert logisk modellering).Før modelleringen påbegynnes1. Undersøk BIM-leveranseplanen for prosjektet.2. Kontroller at BIM-leveranser og krav er relevante i forhold til definerte beslutningspunkter iprosjektet.3. Kontroller at BIM-formål (tiltenkt formål/bruk av BIM-en) er kommunisert og forstått av deprosjekterende fagene, inklusive modelleringsfaget.Statsbygg – BIM Manual 1.270

4. Kontroller at modelleringsverktøyene (DAK-verktøy osv.) har relevant og tilstrekkelig støttetil å oppfylle BIM-kravene.5. Organiser et arbeidsmøte hvor alle fag/disipliner er til stede, for å utveksle modeller på tversav de valgte programvareverktøyene i prosjektet.6. Lag en testmodell som involverer alle fag. Kontroller at den lar seg modellere i henhold tilkravene i de tiltenkte modelleringsverktøyene. Finn alternative løsninger for krav som somikke kan redegjøres for med én gang.7. Arbeidsmøtet skal i utgangspunktet løse eventuelle mulige tekniske problemer og sikre atalle fag kan begynne modelleringen. Utveksling av erfaringer med kjente problemer erimidlertid vel så viktig.8. Etabler en kontaktliste for de involverte programvareleverandørene for å sikre tiltenkt brukav programvaren og kontinuerlig dokumentasjon av tekniske feil og mangler hvis det oppstårproblemer.9. Etabler en plattform for interaksjon, der alle prosjektdeltakere kan få tilgang til den nyesteversjonen av modellen(e). Denne kan være filbasert gjennom et webhotell eller lignendestruktur, eller det kan gjøres ved å bruke en modellserver der hele modellen holdesoppdatert og objektene låses når de blir redigert.10. Avklar alle grensesnitt mellom fag/roller, inklusive innholdsinformasjonen i hver av del-/fagmodellene.11. Forsøk om mulig å etablere nye, mer effektive arbeidsprosesser under arbeidet med BIM.God kommunikasjon og interaksjon mellom fag er viktige forutsetninger for å lykkes medBIM. Både formelle og uformelle kommunikasjonslinjer bør styrkes fra oppstarten avprosjektet.Hvordan lage en god modell1. Vurder modellens konsistens/struktur/sammensetning2. Modellkonsistens er avgjørende for at den skal kunne brukes og være nyttig for nedstrømsprosesser. Hvis modellen har kritiske strukturfeil, er ikke modellinformasjonen troverdig.3. Bruk riktig objekttype – som gjenspeiler objektets faktiske funksjon. Det er mulig å modellereen hel bygning ved å bruke kun wall-typeobjektet, men dette vil gjøre modellen nær sagtubrukelig for nedstrøms prosesser.4. Alle objekter i modellen skal være fornuftig gruppert.5. Modellen skal skille mellom typeobjekter og forekomst (instans)-objekter.6. Modellen skal skille mellom generisk og produktspesifikk informasjon (egenskaper osv.).7. Modellen skal ikke inneholde "løse ender" eller objekter uten relasjon til andre objekter.8. Dublerte og overlappende objekter skal unngås. Dette bør fortrinnsvis kontrolleres imodelleringsverktøyet før BIM-eksport.9. GUID-en (global unique identifier) skal bevares når modellen oppdateres ved å flytte etobjekt eller bytte ut et objekt med en annen type. Dette vil gjøre versjonshåndtering ogsporing av endringer i modellen enklere. Ikke alle DAK-verktøy oppfyller dette kravet til fulle– tiltak for å løse dette i prosjektet må planlegges og aksepteres av prosjektledelsen.10. Bruk riktige relasjoner mellom objekter. De fleste relasjoner vil sannsynligvis genereresautomatisk i DAK-verktøyet, derfor er det viktig å bruke DAK-verktøyene riktig. I praktiskmodellering kan det å velge riktig objektverktøy for den tiltenkte funksjonen (veggverktøy,dekkeverktøy, trappeverktøy, romverktøy osv.) og arbeide fra riktig etasje ved plassering avobjektene, være viktig.11. Andre viktige relasjoner er soner (grupperingen av romobjekter) og systemer (grupperingenav (hovedsakelig tekniske) objekter).Statsbygg – BIM Manual 1.271

12. Følg retningslinjer for bruk av tekstfelt i objektattributter og egenskaper – hvis det skalbrukes navnekonvensjoner for objektnavn, typenavn osv. i prosjektet, er det viktig åoverholde de etablerte standardene, nedtrekkslistene osv. for å sikre at BIM-en kan brukes inedstrøms prosesser.13. Begrens bruken av objektegenskaper til de faktiske kravene/detaljgraden i hver fase avprosjektet. Bruk av for mange egenskaper i tidlige faser vil "fylle opp" modellen ved å gjøreden unødvendig stor og kompleks, og kan føre til unødvendig reprosjektering.14. Kontroller modellen internt før den eksporteres og deles med andre fag. De fleste DAKverktøyhar en form for kvalitetskontrollfunksjoner – de bør brukes! En tredjeparts modellviewereller modell-checker kan ofte vise seg å være nyttig for å "luke ut" de grovestefeilene. Det anbefales sterkt å anskaffe seg et verktøy for å avdekke modellfeil.Vanlige modelleringsfeil og misoppfatningerMed modelleringsfeil mener vi avvik fra våre BIM-krav, vanligvis elementer i IFC-modellen. Feilskyldes enten brukeren eller DAK-verktøyet. En feil gjort av brukeren er ofte et resultat av manglendekunnskap om BIM-leveranser og medfølgende krav, eller hvordan man bruker DAK-programmet påbest mulig måte. Dette kan løses ved å gi god dokumentasjon og retningslinjer til brukeren.Modellfeil som skyldes DAK-programmet kan være en bug eller en dårlig implementering av IFCskjemaet.Men den viktigste kilden til avvik generelt er at våre krav ikke alltid er kompatible med deninterne prosesseringen av modeller i det enkelte DAK-systemet. Den ideelle verden er for langt fraden virkelige versjonen. Resultatet er frustrasjon og svært tidkrevende prosesser for å fylle gapetmidt i prosjektet. Noe av dette kan løses ved å følge rådene i kapitlene ovenfor.Dette kapittelet beskriver noen av de feilene vi ser i våre daglige prosjekter. Listen er ikkeuttømmende (vi foreslår at et nettforum eller wiki kan ta hånd om disse vanlige feilene og fungeresom en "løsnings"-database for prosjekter som bruker åpen BIM). Vi vil imidlertid her forsøke åfokusere på de brukerinitierte feilene som kan rettes opp.ObjektidentifikasjonStatsbygg har til hensikt å videreføre det aktuelle kravet knyttet til identifikasjon av IfcProject, IfcSite,IfcBuilding og IfcBuildingStorey. Dette er vanlige objekttyper der GUID og navn må være identiske ialle modeller. Vi er kjent med at enkelte programmer har problemer med å bevare IFC-GUID-en.Dette gjør imidlertid riktig navngivning ekstremt viktig.Identifikasjon og navnekonvensjoner for objekter som IfcProject, IfcBuilding og IfcBuildingStorey kanenkelt løses ved å eksportere alle elementene med de riktige konvensjonene fra en modell til IFC.Importer deretter filen til alle andre modeller som grunnlag. Denne fremgangsmåten kan også bidratil å koordinere definisjonen av prosjektnull, justeringen av etasjehøyder osv.Ettersom IFC-spesifikasjonen ikke dekker alle kontruksjonstyper eller -elementer, ernavnekonvensjoner og/eller proxy-elementer nyttige. Dette innebærer imidlertid at andre attributtermå ha gyldige navn og koder. Kontroller at du bruker riktig sett med navn, koder hvis dette erspesifisert. Vær oppmerksom på bruk av store og små bokstaver.Navngivning og nummerering av romarealerRomobjektet (IfcSpace) brukes i flere databaser. Primærnøkkelen er romfunksjonsnummeret (RFN),som er en database-ID for hvert planlagte rom. Dette er beskrevet i kravkapittelet.Statsbygg – BIM Manual 1.272

Figur 1: Romarealer blir ikke gjenkjent på grunn av feil navngivning/nummereringOpprydding rundt modellenFigur 2: Irrelevante objekter som ligger "strødd" rundt modellen må fjernes før IFC-eksport. Dette kaninnebære å fjerne enkelte DAK-lag før IFC-eksportStatsbygg – BIM Manual 1.273

Relasjoner mellom objekterFigur 3: Søyle og vegg er ikke relatert til etasjen som de fysisk hører tilObjektet består av flere bygningsdelerFigur 4: Veggobjekt er både ytter- og innervegg, noe som fører til feil i mengdeuttrekk og energianalyseObjektklasse/-type basert på funksjonNår man modellerer et objekt, er det ikke alltid like åpenbart hvilken entitet det representerer i IFCskjemaet.Vi anbefaler at modellmakeren bruker en entitet basert på objektets funksjon. Hvis enbygning har en glassdør, er entiteten IfcSlab, ikke IfcWindow.Inntaksrist – IfcFlowTerminal, IfcDuctFittingType=EntryStatsbygg – BIM Manual 1.274

Overlysvindu – IfcWindowInspeksjonsluke – IfcDoorI andre eksempler er objekttypen helt feil, og er åpenbart opprettet i et annet verktøy enn dettiltenkte.Figur 5: Hvis objektet har feil objektklasse, kan det fortsatt produsere en brukbar 3D-representasjon, menmodellkvaliteten svekkes, noe som gir konsekvenser for analyser av mengdeuttrekk, brannrømning, sikkerhetog sirkulasjonEgenskapssettBruk av proprietære PSets (f.eks. "PSet_CAD_Application_Dimensions") når det finnes enstandardisert egenskap i IFC-spesifikasjonen, er ikke en svært interoperabel måte å arbeide med datapå. Kobling av tabeller og eksportfiltre bør brukes for å unngå overflødige egenskaper oginformasjon.Fjerning av proxy-elementer i modellenMed proxy-elementer (IfcBuildingElementProxy) mener vi objekter uten klassifikasjon. Dette kanvære en del av andre bygningselementer eller tekniske objekter, men ofte vises de som møbler ogannet inventar.Det fine med proxy-elementer er at de er svært fleksible og kan representere alt mulig i modellen. Dekan f.eks. brukes til å gi plasskrevende enheter som kunstinstallasjoner, produksjonsmaskiner osv. engeometrisk avgrenset representasjon for å sikre nok plass i tidlige prosjekteringsfaser.Problemet med bruk av proxy-elementer er at de ikke har noen innebygde egenskaper ellerrelasjoner som er nyttige i en nedstrøms prosess.Statsbygg – BIM Manual 1.275

Romprogram kontra romfunksjonerRomprogrammer er ikke et standard funksjonshierarki, og romprogrammer kan variere fra prosjekttil prosjekt. Rom kan f.eks. være plassert etter avdeling og seksjon, bygning og etasje,hovedfunksjoner og underfunksjoner. For eksempel kan WC være en del av hovedfunksjonenAdministrasjon.Hvis romprogrammet avviker fra romfunksjonene i modellen, må klassifikasjonen av romarealenegjøres manuelt. Dette kan gjøres enten ved å generere funksjoner i DAK-programmet og taggerommene, eller ved å sortere rommene i funksjonssoner.Statsbygg – BIM Manual 1.276

F. Spin off-leveranser knyttet tilbygningsinformasjonsmodellering(informativt)I tillegg til BIM-leveransene kan det stilles krav til at det utarbeides "rapporter" fra BIM-en.Ref.# Tema Type Krav og beskrivelseA. Tegninger generelt INFOSe Statsbyggs prosjekteringsanvisning "PA 0603 DAKtegninger"for krav til DAK-tegninger.http://www.statsbygg.no/Dokumenter/Prosjekteringsanvisninger/0-Generelle/B. Eksport av andremodellformaterINFOINFOI tillegg kan andre tegninger være påkrevd ved konkretefaser i prosjektet, i spesifikke formater (f.eks. DWG, DXF,PDF, DGN, PLT (plotterfiler)), for konkrete formål.BIM-en kan brukes til å utarbeide spesialmodeller for ulikeformål, som uavhengige visualiseringsmodeller av "runtime"-typen (f.eks. VBE-modeller og 3D-PDF-modeller),modeller for bruk og analyse i spesifikkeprogramvareapplikasjoner (f.eks. NWC-modeller forAutodesk Navisworks, SMC-modeller for Solibri ModelChecker), animasjons-/visualiseringsmodeller som 3DS (3DStudio) eller VRML, og for eksporter "med smalt formål" somgbXML for miljøanalyser.C. "Zero-D" (0D)-data INFO Ikke-geometriske tabell-/regnearkdata kan trekkes ut fraBIM-en (vanligvis for mengdeuttrekk og kostnadsberegning)og eksporteres i en rekke formater, f.eks. XLS, ODS, CSV ogTXT.D. Åpent "Issue"-format BCFINFOEt nylig tilskudd til åpen BIM-standarder er "BIMCollaboration Format" (BCF), utviklet av Tekla Corp. ogSolibri Inc., som nå støttes av buildingSMART og får stadigstørre støtte blant andre aktører (Autodesk, DDS, Eurostep,Gehry Technologies, Progman osv.). BCF-formatet girprosjekterende og andre interessenter mulighet til å relateremeldinger, handlingselementer, visningspunkter ogsnapshots til spesifikke komponenter i en BIM og overføredem til andre aktører. Mottakeren bruker deretter denneinformasjonen i sitt eget BIM/DAK-verktøy for å identifisereog lokalisere komponenten(e) og vise dem fra sammeStatsbygg – BIM Manual 1.277

Ref.# Tema Type Krav og beskrivelsevisningspunkt som senderen etablerte. Statusrapporteringfra de involverte aktørene støttes, slik at det kan brukes iBIM-prosesser.G. Klassifikasjoner (informativt)Bruk av navne-/nummerkonvensjoner som "klassifikasjoner" i en BIM er en enkel metode som kanbidra til at man unngår problemer forårsaket av at f.eks. DAK-verktøyet ikke er i stand til å bevareGUID-er.En annen og mer fremtidsrettet metode er bruken av IFD-GUID-er (International Framework forDictionaries – http://www.ifd-library.org). Statsbygg støtter bruken av IFD og ønskerprosjekteringsgrupper som ønsker å bruke IFD i BIM-prosjekter velkommen. Vi krever ikke bruk avIDF i øyeblikket på grunn av begrenset programvarestøtte, men vil støtte prosjekteringsgrupper sombruker programvare som gjør det og som er villige til å teste bruken av IFD.F.1 Tekniske romAnbefalt navngivning for tekniske rom i Statsbygg-prosjekter med mindre annet er avtalt i prosjektet.EngelskAirHandlerRoomBackupPowerGeneratorRoomBatteryRoomBoilerRoomChillerRoomComputingCenterRoomElectricalSpaceOtherElectricalSpaceUserDefinedMainDistributionBoardRoomMechanicalSpaceOtherMechanicalSpaceUserDefinedPBXRoomPowerTransformerRoomServerRoomSubDistributionBoardRoomUPSPowerRoom… bør suppleres …NorskVentilasjonsaggregatromReserveaggregatromBatteriromFyrromKjølemaskinromDatasentralromElektroAnnetRomElektroBrukerdefinertRomHovedfordelingsromVVSAnnetRomVVSBrukerdefinertRomTelefonsentralromTransformatorromServerromUnderfordelingsromUPS-rom… bør suppleres …F.2 VVS-entiteterAnbefalt navngivning for VVS-entiteter i Statsbygg-prosjekter med mindre annet er avtalt iprosjektet.Statsbygg – BIM Manual 1.278

Inntakspunkter for VVS-infrastrukturEngelskDistrictCoolingDistrictHeatingDrainageGasSupplyMechanicalInfrastructureOtherMechanicalUserDefinedWaterSupply… bør suppleres …VVS-komponenterEngelskAir HandlerChillerDuct SilencerDuctworkPipework… bør suppleres …NorskFjernkjølingFjernvarmeAvløpGassforsyningVVSAnnenInfrastrukturVVSBrukerdefinertVannforsyning… bør suppleres …NorskVentilasjonsaggregatKjølemaskinLydfelleRørnettKanalnett… bør suppleres …F.3 Elektriske entiteterAnbefalt navngivning for elektriske entiteter i Statsbygg-prosjekter med mindre annet er avtalt iprosjektet.Inntakspunkter for elektrisk infrastrukturEngelskBuildingAutomationCableTVCommunicationsSupplyElectricalCommunicationsInfrastructureOtherElectricalCommunicationsUserDefinedElectricalSupplySafetyAndFireAlarmHandlingSecurityAlarmHandling… bør suppleres …Elektriske komponenterEngelskMainDistributionBoardSubDistributionBoardPowerOutletLightingFixtureCommunicationsOutletFireAlarmDetectorFireAlarmPullStationEmergencyLightingFixture… bør suppleres …NorskByggautomasjonKabel-TVIKT-forsyningElektroAnnenInfrastrukturElektroBrukerdefinertElforsyningSikringsOgBrannalarmhåndteringSikkerhetsalarmhåndtering… bør suppleres …NorskHovedfordelingUnderfordelingElkraftuttakLysarmaturIKT-uttakBrannalarmdetektorBrannmelderNødlysarmatur… bør suppleres …Statsbygg – BIM Manual 1.279

F.4 FaserKobling av Statsbyggs fase (trinn)-numre og navn mot referansefaser i Process protocol (PP) 6 .ProcessProtocol_PhaseNumberProcessProtocol_PhaseNameStatsbygg_StageName[EN]Statsbygg_StageName[NO]Statsbygg_PhaseNumberStatsbygg_Mapped_PhaseName[EN]Statsbygg_Mapped_PhaseName[NO]0 Demonstrating the need Initiation Initisering 1 Project initiation Prosjektetablering1 Conception of need Programming Programfase 1 Project initiation Prosjektetablering2 Outline feasibility Programming Programfase 2 Project report Prosjektutredning3Substative feasibility study andoutline financial authority Programming Programfase 3Client brief. Functional an spatialprogram developmentByggeprogram. Plan- ogprogramutvikling4 Outline conceptual design Concept Design Forprosjektfase 4 Selection of Design Professionals Kontrahering av rådgivere4 Outline conceptual design Concept Design Forprosjektfase 5 Schematic Design Skisseprosjektering5 Full conceptual design Concept Design Forprosjektfase 6 Design Development Forprosjektering66Coordinated design, procurementand full financial authority Detailed Design Detaljprosjektfase 7 Coordinated Design DetaljprosjekteringCoordinated design, procurementand full financial authority Detailed Design Detaljprosjektfase 8 Selection of Contractors Kontrahering av entreprenør7 Production Information Construction Byggefase 9 Construction Bygging8 Construction Construction Byggefase 9 Construction Bygging8 Construction Construction Byggefase 10 Construction handover Overtakelse av bygg9 Operation and maintenance Contract Claims Reklamasjonsfase 11 Technical services trial operation Teknisk prøvedrift9 Operation and maintenance Contract Claims Reklamasjonsfase 12 Technical services handover Overtakelse teknisk9 Operation and maintenance Contract Claims Reklamasjonsfase 13 Contract claim period Reklamasjon9 Operation and maintenance FM and operations FDV-fase 14 Facility management and operations Forvaltning, drift, vedlikehold10 Disposal Decommissioning Avhendingsfase 15 Decommissioning Avhending6 Se http://www.processprotocol.com/ppguide/phase.htm fra University of Salford, UK.Statsbygg – BIM Manual 1.280

F.5 FagKobling av Statsbyggs fagnavn mot et subsett av OmniClass Table 33 7 (der det er mulig).Forkortelser Engelsk – OmniClass Table 33-subsett Norsk – Statsbygg-navnsom er bruktARK Architecture ArkitekturIARK Interior Design InteriørarkitekturLARK Landscape Architecture LandskapsarkitekturRIAKU Acoustical Engineering AkustikkRIB Structural Engineering BygningsteknikkRIBR Fire Safety Engineering BrannteknikkRIE Electrical Engineering 8 Elektroteknikk 9RIG Geotechnical Engineering GeoteknikkRIV Mechanical Engineering VVS-teknikkRIX Other Design and Engineering Annen prosjektering… … kan trenge supplementer … … kan trenge supplementer …F.6 RollerKobling av Statsbyggs roller delvis mot et undersett av OmniClass Table 34 (der det er mulig).Forkortelser Engelsk – OmniClass Table 34-subsett Norsk – Statsbygg-navnsom er bruktARK Architect ArkitektBH Client/Owner Byggherre/TiltakshaverDIVMiscellaneous actor roles (must be Diverse andre roller (må spesifiseres)specified)ENT Contractor (in general) Entreprenør (generelt)FORV Facility Manager ForvalterIARK Interior Designer InteriørarkitektKJK Kitchen Designer/Consultant Prosjekterende kjøkkenkonsulentLARK Landscape Architect LandskapsarkitektLEV Supplier (in general) Leverandør av varer og tjenester tilbyggverket (generelt)(MERGE)7 http://www.omniclass.org"Merge" is not actually an actor role forpersons, but is used to indicate that aBIM consists of models from more thanone discipline that have been merged(collated / united) – usually a merged"Merge" er ikke egentlig en rolle forpersoner, men brukes for å angi at enBIM består av en sammenslått modellmed flere enn ett fagområde – normalt8 Electrical Engineering includes Electrical Power Engineering, Communications Engineering, BuildingAutomation Engineering and Vertical Transport Engineering (elevators etc.)9 Elektroteknikk inkluderer elektroteknikk, tele- og automatiseringsteknikk og interntransport (heisermv).Statsbygg – BIM Manual 1.281

Forkortelsersom er bruktEngelsk – OmniClass Table 34-subsettBIM consists of models from all relevantdisciplines in the situation.Norsk – Statsbygg-navnbestår en merget BIM av modeller fraalle relevante fag i den aktuellesituasjonen.MPRO Multi Discipline designer/engineer Prosjekterende med ansvar for flere fagPL Project management (in general) Prosjektledelse (generelt)PLAN Planning (in general) Planlegger (generelt)PRO Designer/Engineer (in general) Prosjekterende (generelt)PROG Client Programming Programmering (av bygg)RIAKU Acoustical Engineer AkustikerRIB Structural Engineer BygningsteknikerRIBR Fire Safety Engineer BrannteknikerRIBR Fire Safety Engineer BrannteknikerRIE Electrical Engineer ElektroteknikerRIG Geotechnical Engineer GeoteknikerRIV Mechanical Engineer VVS-teknikerRIX Other Designer or Engineer Annen prosjekterendeRIX Other Designer or Engineer Annen prosjekterendeTENT Design-Build contractor TotalentreprenørTPRO All Discipline designer/engineer Prosjekterende med totalansvar (allefag)UENT Sub-contractor (in general) Underentreprenør (generelt)ULEV Sub-supplier (in general) Underleverandør av varer og tjenestertil byggverket (generelt)UTFUTS(V)(X)Executing actor on construction site (ingeneral)Furniture, Fittings & Equipment (FF&E)ConsultantOptional – i.e. who takes the actor rolecan be freely decidedVariant, may involve multipledisciplines, interdisciplinary, situationdependentUtførende part på byggeplass (generelt)Prosjekterende utstyrskonsulentValgfritt, dvs. at det kan bestemmesfritt hvem som påtar seg rollenVarierende, kan involvere flere fag,tverrfaglighet, situasjonsavhengig… … kan trenge supplementer … … kan trenge supplementer …Statsbygg – BIM Manual 1.282

H. Prosjektspesifikt kontraktsvedlegg(informativt)For å gjøre det enklere å identifisere relevante BIM-krav i reelle prosjekter, kan følgende skjemafylles ut av prosjektledelsen hvis BIM-manualen (helt eller delvis) skal brukes som et juridiskdokument i prosjektet.I kolonnen "Ref." kan man legge inn nummererte kravpunkter (Ref.# i tabeller, nummererte kapitlerog/eller hele inndelinger) fra denne BIM-manualen. Hvis det krysses av i kolonnen "Bruk i prosjekt"uten videre spesifikasjoner i kolonnen "Noter og/eller eksterne dokumentreferanser", gjelderkravene i det refererte kapitlet/kravpunktet som beskrevet, dvs. at alle SKAL-kravpunkter erobligatoriske i prosjektet og at alle BØR-kravpunkter anbefales. INFO-teksten leses og noteres.Hvis det gjøres endringer i prosjektet ved at det krysses av i kolonnen "Bruk i prosjekt" og angisvidere spesifikasjoner i kolonnen "Noter og/eller eksterne dokumentreferanser", vil notene og derefererte dokumentene har forrang over denne BIM-manualen hver gang det forekommer avvik.Noter kan angis ved å referere til de enkelte kravpunktene (Ref.#) i kravtabellene. Noter kan viderespesifisere ved hvilken konkret fase (eller faser) i prosjektet det skal utføres analyser.Hvis det IKKE krysses av i kolonnen "Bruk i prosjekt", vil kapittelet/kravpunktet IKKE gjelde iprosjektet.Statsbygg – BIM Manual 1.283

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserGrunnleggende BIM-kravBIM – Generelle kravBIM – Generelle krav til modellstrukturKrav-BIM-en fra byggherren [kryss avhvis Statsbygg overleverer en krav-BIMsom beskrevet i prosjektet]Arkitektfaglig modelleringLandskapsarkitektfaglig modelleringInteriørarkitektfaglig modelleringGeoteknisk modelleringBygningsteknisk modelleringStatsbygg – BIM Manual 1.284

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserVVS-teknisk modelleringElektroteknisk modelleringAkustisk modelleringBrannteknisk modelleringModellering innen andre fag [spesifisereventuelt hvilke fag det gjelder ogreferer til eksterne dokument(er) forkrav]Forprosjektfase – Analyse avalternative eiendommerForprosjektfase – Analyse av tomtForprosjektfase – Tilstandsanalyse avbyggStatsbygg – BIM Manual 1.285

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserForprosjektfase – Byggeprogrammering– FunksjonsprogrammeringForprosjektfase – Byggeprogrammering– RomprogrammeringForprosjektfase – Byggeprogrammering– Teknisk programmeringProsjekteringsfase –Arkitektkonkurranse og evalueringProsjekteringsfase – Generering avbasis-BIM av nåsituasjonenProsjekteringsfase – Analyse ogvisualisering av BIM/GIS-integrasjonProsjekteringsfase – Visualisering avarkitekturProsjekteringsfase – BIMvalidering/konsistenskontrollProsjekteringsfase – MengdeuttrekkStatsbygg – BIM Manual 1.286

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserProsjekteringsfase – DetaljertmengdeuttrekkProsjekteringsfase – Tverrfagligkoordinering av prosjektert 3DgeometriProsjekteringsfase – BygningstekniskanalyseProsjekteringsfase – Akustisk analyseProsjekteringsfase – Sikkerhets- ogsirkulasjonsanalyseProsjekteringsfase – BranntekniskanalyseProsjekteringsfase – Energianalyse(energibruk og varmekomfort)Prosjekteringsfase – Analyse avlysforholdStatsbygg – BIM Manual 1.287

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserProsjekteringsfase –TilgjengelighetsanalyseProsjekteringsfase – Miljøanalyse (forBREEAM-, LEED-sertifisering osv.)Prosjekteringsfase – Planlagtprosjektfremdrift og ressursallokering("4D"-analyse)Prosjekteringsfase – Grunnleggendekostnadsanalyse ("5D"-analyse)Prosjekteringsfase – Detaljertkostnadsanalyse ("5D"-analyse)Prosjekteringsfase – Analyse avsamsvar med byggeforskrifterByggefase – Tverrfaglig koordinering av3D-geometri tilpasset byggingByggefase – Mengdeuttrekk tilpassetbyggingStatsbygg – BIM Manual 1.288

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserByggefase – Planlagt kontra faktiskprosjektfremdrift og ressursallokering("4D"-analyse)Byggefase – Kostnadsanalyse tilpassetbygging ("5D"-analyse)Byggefase – Analyse av leveranser vedprosjektavslutningFDV-fase – Analyse av FDVoverleveringFDV-fase – Analyse av driftsplanleggingFDV-fase – Analyse av forebyggendevedlikeholdFDV-fase – Eiendomsforvaltning(romareal, utstyr, inventar osv.)FDV-fase – Analyse avberedskapsplanleggingStatsbygg – BIM Manual 1.289

Ref. Tema Bruk iprosjektNoter og/eller eksternedokumentreferanserFDV-fase – Analyse av farlige stoffer ogkjemikalierFDV-fase – RivingsanalyseStatsbygg – BIM Manual 1.290

I. ReferanserI den rekkefølgen de vises i dokumentetA.1 Formål (informativt)Statsbyggs BIM-nettsider: www.statsbygg.no/bimA.2 Begrensninger“PA 0603 DAK-tegninger":http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/Dokumenter/prosjekteringsanvisninger/0GenerellePA/PA_0802_TFM.pdfBuildingSMART, internasjonalt nettsted for åpen BIM: http://buildingsmart.comBuildingSMART, teknisk: http://www.buildingsmart-tech.orgIFC Wiki (internasjonalt): http://www.ifcwiki.org.BuildingSMART Norge http://www.buildingsmart.no og http://www.iai.noA.3 Referanser (normativt)Standard Norge: www.standard.noA.4 Begreper og definisjoner (normativt)Process Protocol: http://www.processprotocol.comOmniClass Table 33 – Disciplines: http://www.omniclass.orgOmniClass Table 34 – Organizational Roles: http://www.omniclass.orgB.1 Grunnleggende BIM-kravHele IFC-modellen: http://www.buildingsmart-tech.org/ifc/IFC2x3/TC1/html/index.htmGeoreferering: ftp://ftp.buildingsmart.no/pub/Georeferencing/B.3 Generelle krav til modellstrukturIllustrasjon: http://www.be.no/beweb/regler/veil/REN2003/ill/fig4-24.gifB.3 Krav-BIM-en fra byggherrendRofus: www.drofus.noStatsbygg – BIM Manual 1.291

C.2 Landskapsarkitektfaglig modellering (LARK)American Society of Landscape Architects: http://www.asla.orgLandscape design advisor: http://www.landscape-design-advisor.com/landscape-architecture-designglossary.htmlC.4 Geoteknisk modellering (RIG)IDM for Georeferencing: ftp://ftp.buildingsmart.no/pub/Georeferencing/C.11 BIM-krav I byggefasen og “som bygget”dRofus TIDA: http://www.drofus.no/en/product/modules/tida.htmldRofus download: http://www.drofus.no/en/support-services/download.htmlC.12 BIM for forvaltning, drift og vedlikeholdGeneral Service Administration BIM Guide Series http://www.gsa.gov/bimD.2 Analyser som brukes av Statsbygg (informativt)Odeon plugin for Google Sketchup : http://www.odeon.dk/su2odeon-plugin-google-sketchupSONarchitect ISO: http://www.soundofnumbers.net/E Spin off-leveranser knyttet tilbygningsinformasjonsmodellering (informativt)“PA 0603 DAK-tegninger”: http://www.statsbygg.no/Dokumenter/Prosjekteringsanvisninger/0-Generelle/F Klassifikasjoner (informativt)International Framework for Dictionaries: http://www.ifd-library.orgF.4 FaserProcess Protocol: http://www.processprotocol.com/ppguide/phase.htm*Statsbygg – BIM Manual 1.292