RedaktørenshjørneSommeren er på hell. Det er enkjensgjerning som vi ikke kommer forbinår vi er kommet til midten av august.Dagene er kortere, kveldene mørkere.Ja, faktum er at det går mot høst. Noenvil stille spørsmål om det har vært noensommer. Det har det, definitivt! Riktignokhar juli og første halvdel av august værtpreget av mye nedbør. Men det er ogsåen del av sommeren. Vi trenger både solog regn. Siste del av juni var varm ogtørr. Det var deilige dager hvor man bareønsket å være lat. Men plantelivet skreketter livgivende vann. Så kom regnet, ibøttevis! Vi trengte det. Jo da, jeg er enigi at bortimot 100 millimeter nedbør pået døgn er mer enn nok! Men det gjordegodt, og forårsaket ikke store katastrofer ibygda så vidt jeg vet. Og plutselig var detoppklarning og sol igjen, om enn for noenkorte perioder. Jeg kan nok være enig i atvi kunne ha ønsket oss en annen fordeling,men akkurat det får vi ikke styrt selv. Deter liten vits i å ergre seg over vær og vind– det gjør det bare verre for en selv. Detgjelder å se det positive. Se at vi trengerbåde sol og regn. Innstille oss på at vi tålerda ei regnskur eller noen regnværsdager.Regnvannet er livsnødvendig og en Gudsgave. I Salmenes bok i Bibelen sierDavid (vers 10-11):”Du har gjestet jorden og gitt den regn,du har gjort den overdådig rik.Guds bekk er full av vann;du sørger for at kornet vokser.Slik legger du alt til rette:du vanner furene, jevner plogvelteneog bløter opp jorden med regn;du signer det som gror på den.”Dette er å se det positive og nødvendigemed regnet og de grå dagene. Og vi vet joat etter regnværsdagene må godværetigjen innta arenaen, (huff, i dag er det forvarmt!)Halldis Reigstad har skrevet et lite diktder optimismen råder en regnværsdag.Diktet er hentet fra samlinga ”Underein open himmel” utgitt på Sambåndetforlag. Diktet gjengis med tillatelse avforfatteren.I morgon ser eg solaDet gjer meg ingenting om regnetplaskar ned.Om kinnet mitt vert vått,kva gjer vel det?I morgon ser eg sola, bak skya tung oggråer himlen klar og blå.Eg veit at vegen min igjennom livet herkan verta tung og lang,men heim eg ser.Eg veit det kjem ein morgon når natta erforbi,ei evig sumartid.Det gjer meg ingenting om regnet påmeg fell,om uveret bryt laus,eg står på fjell.Eg ser bak regn og skodde ei sollyshimmelstrand,eg ser mitt fedreland.Ha en fin høst i regn eller solskinn!Slekters gangSpalten gjelder medlemmer i DenNorske Kirke, for ekteskapsinngåelserder minst en av brudefolkenetilhører DNK. Navn på døde somikke var medlem i DNK tas med hvispårørende gir beskjed om at det erønskelig.DøpteRebecca Rovik KorsenEven Gaukstad FjeldEdvard Aron GrimsbøPhillip Birk SorgeMalin Lundberg –døpt i Totenviken kirkeMathias CarstensMagnus Amundsen TranbergBjørn Ekern GransethChristopher Hovind Ekhøy –døpt i Tretten kirkeVigdeFrøydis Tengelsen ogLars Arne SandsengenSynne Agnete Gjøvik Andresen ogGunnar Inge SortlandLine Lilleeng ogTor Arne MathisenInge Marie Hänsch ogStein Rune SveenDødeMarit StensbyGudmund SvendsenKarin RøstadstuenJens SlettenTemakveldmed Per Anders Nordengeni Seegård kirke, Snertingdal torsdag 17. september kl. 19.00arr. Diakoniutvalgene i Biri og Snertingdal2 <strong>Menighetsbudet</strong> 4/09
Hva slags kirkevil du ha?Hvem ønsker du skal sitte i Kirkemøtet, kirkas ”Storting”? Ved å stemme på medlemmertil bispedømmerådet er du med på å bestemme hvilken retning kirken skal gå i.For første gang i historien er det direkte valg på leke medlemmertil Bispedømmerådet. I Hamar Bispedømme skal detvelges 7 leke medlemmer til bispedømmerådet – og disse 7 vilogså være bispedømmets representanter på Kirkemøtet. Nårman velger bispedømmeråd, velges også de personene som skalutgjøre Kirkemøtet, kirkas Storting. Tidligere har avstemningentil hvem som skulle utgjøre Bispedømmeråd/kirkemøtet foregåtti menighetsrådene. I forbindelse med satsingen på økt demokratii Den norske kirke er direkte valg på disse representantene underutprøving.Dette betyr at du som er medlem i Den norske kirke og er 15år eller eldre, og har stemmerett, kan være med å stemme inn sjuleke medlemmer til rådet.Bispedømmerådet har i tillegg representasjon av en lek kirkeligtilsatt, som velges av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet,samt en prest, valgt av prestene. Dessuten er Biskopen medlem iBispedømmeråd/Kirkemøte.Hvem skal du så stemme på? Sammen med valgkortet som erutsendt til alle som i fyller 15 år i 2009 eller er eldre, fant du enoversikt over kandidatene til dette valget. Til sammen 28 kandidater.Jeg kjenner ingen av dem, sier du kanskje. For det er velrealiteten for de fleste av oss. Dette er et rent personvalg. Da siernavn, adresse, alder og yrke veldig lite. Hvem er vedkommendesom person? Hva står de for? Hva mener de er verdt å satse på?Hvilken bakgrunn har de med seg inn i bispedømmerådet? Kandidateneer utfyllende presentert på nettsida www.kirkevalget.nounder Hamar bispedømme. Noen av kandidatene har vært/erpolitisk aktive. Hvis du mener at det er en viktig forutsetningfor å være med å bestemme hvilken kirke vi skal ha, bør du gidin stemme til kandidater med denne erfaringsbakgrunn. Hvis dumener at erfaring fra undervisning, barne- og ungdomsarbeid erviktig, så ser du etter hvem som har denne bakgrunnen. Hvis denteologiske profilen er viktig for ditt valg, så velger du ut fra hvadu oppfatter som viktig.Ved nominasjonen er det tatt hensyn til en rekke faktorernår kandidatlista ble satt opp. Ved siden av kjønns- og aldersrepresentasjoner det vektlagt en rimelig geografisk spredning,personlige egenskaper, yrkesmessig erfaring fra forskjelligeområder, kirkepolitisk bredde og kontinuitet i rådsarbeidet (atnoen stiller til gjenvalg).Bispedømmerådsvalget foregår som preferansevalg. Detbetyr at ut fra kandidatlista, som er satt opp alfabetisk, skal durangere dem du vil gi stemme til. Som velger kan du rangereminst én kandidat og inntil 5 kandidater. Det gjøres ved å setteett kryss på stemmeseddelen i kolonnen for ” førstevalg”, ett ikolonnen for ”andrevalg” osv. Sett kun ett kryss i hver kolonne(og rad) for rangering av kandidater.<strong>Menighetsbudet</strong> 4/09Nb! Stemmesedler hvor det ikke er satt noen kryss, blir forkastet.Presentasjonen av kandidatene fra Toten prosti:Kandidat Line BakkumKommer fra Vardal, er 47 år og er avdelingssykepleier i akuttmottak. Hun har sykepleieutdanning med intensiv spesialitet oghar også tilleggsutdanning innen administrasjon. Line Bakkumhar lang fartstid fra menighetsråd. Hun har vært medlem i Vardalmenighetsråd tre perioder; fra 1994-1997, og fra 2002-2009. Isiste periode, fra 2006, har hun vært Vardal menighetsråds representanti Gjøvik kirkelige fellesråd. Der har hun innehatt vervetsom nestleder og vært leder av kirkelig administrasjonsutvalg. Imenighetsrådet i Vardal har hun vært leder. Av andre verv nevnerLine at hun har vært med i FAU barneskole i årene 1999-2001.Dessuten har hun vært med i diverse styrer og råd, både fagligeog interessert baserte.Når det gjelder kirkelige satsingsområder som Line Bakkumer særlig opptatt av nevner hun:1) Trosopplæring, her ligger mange nye utfordringerframover ettersom skolen har endret sin undervisningsplan ogkirken har ansvar for opplæring. Spennende jobb i nærmiljøet,en god måte å involvere folk i alle aldre i kirken.2) Min styrke er kunnskap og erfaring omkring administrasjon,både fra lederside og tillitsvalgt.3) Opplæring og motivering av frivillige medarbeidere ikirken.Dessuten sier kandidaten om seg selv: Kirkpolitisk er jegverken radikal eller konservativ. Åpen for mye. Fritid utoverengasjement i ulike lag og foreninger brukes til friluftsliv og trening,trives ute i alle årstider og værforhold.Kandidat Janne Kristine DaleKommer fra Gjøvik, er 23 år og student. Janne har fullført-Bachelorgrader i psykologi og kvinnestudier ved St.Olaf Collegei Minnesota, USA. Siste skoleår tok hun ”Tverrkulturell forståelseog internasjonalt arbeid” ved Hald Internasjonale Senter,Mandal – med 7 mndr. Praksis i Peru.Janne Dale har vært styremedlem i kristelig skolelag påGjøvik, bibelgruppe koordinator ved St.Olaf College, internasjonalelverådsrepresentant ved St.Olaf College og også styremedlemi Kreftforeningen der. På Hald Internasjonale Senter varhun elevrådsleder.Når det gjelder kirkelige satsingsområder som Janne KristineDale er særlig opptatt av nevner hun:1) Miljøvern og rettferdig fordeling av verdens ressurser,med vekt på gjennomføring av bærekraftreformenForts side 10.3