Wiersholm Agenda nr. 1 - 2012

tema | IT/teknologiFølg utviklingen -kontroller risikoenJusen løper ofte etter virkeligheten, og på få områder er det like sant som innenfor IT og teknologi.Hver gang man tror at avstanden er blitt redusert ved ny lovgivning, nye avgjørelser i norske oginternasjonale domstoler eller ved nye standardkontrakter, så er den teknologiske utviklingenallerede på full fart videre.TEKST HANS ERIK JOHNSEN OG RAGNAR LINDEFJELD FOTO IStock og annett aabel6 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 7

tema | IT/teknologiÅ fange opp, og ha oversikten over alt somskjer i en leveransekjede er både vanskeligog dyrt. Vi tror at kundene etter hvert vilkreve avtaler som er klarere enn det somer vanlig i dag.Advokater som arbeidermed teknologi tildaglig er klar overdenne dynamikken.Imidlertid er degledelig klar overat den sammedynamikken er detsom gjør deres arbeidsfelt så utfordrende ogspennende.Teknologien endrer jusenDe siste 10-20 årenes akselererendeteknologiutvikling har understreket dettetydelig;Internetts fremvekst, teknologi for fildeling oget stadig mer softwareavhengig næringsliv ergode eksempler. I dag er enhver offentlig ogprivat virksomhet, og hver og en av oss i våreprivate liv, tilnærmet fullstendig avhengig avIT og annen teknologi i et utall varianter. Atkjøleskapet snart kan sende handlelisten bortpå din lokale Kiwi helt på egen hånd er ikkelenger noen fremmed tanke, men at vi harlevd et liv uten Ipad - eller enda verre, utenmobiltelefon, er nærmest utenkelig.På noen områder kan man oppleve at omstillingentil ny teknologi nærmest omformer helerettsområder. Et nærliggende eksempel på deter fildeling og ansvarsfordeling mellom de ulikeaktører i markedet for audiovisuelle tjenestersom muliggjør opphavsrettskrenkelser på nett.På andre områder er utviklingen mindre synlig,og skjer som et ledd i en stadig evolusjon avkontrakter og annen markedspraksis.Økende kompleksitetIT-avtaler utgjør en svært sammensatt gruppeavtaler, fra de helt enkle kjøpsavtalene,via mer omfattende lisensavtaler, tilmassive utviklingsavtaler. De sistnevntesammenlignes gjerne med de mest komplekseentreprisekontraktene fra mer tradisjonelleindustrier. Der avtalene har trekk av utvikling,lisens, drift, og spesialtilpasninger, står mansom regel overfor et nokså komplekst prosjekt,og styring av kompleksitet er alltid krevende.Kompleksiteten i IT-prosjekter drives av enrekke forhold, og prosjektet skal typiskutformes og beskrives under tids- og kostnadspress.I tillegg vil det ofte være flere leverandørerog underleverandører involvert. I desåkalte skytjenestene ser man dette klart,hvor en kunde for eksempel outsourcerdeler av sin virksomhet til en leverandør.Denne leverandøren leverer kanskje en lisenstil et regnskapssystem, som leverandørenigjen lisensierer fra eieren av programvaren.Tjenesten hostes av en annen leverandør, oglagringen skjer gjennom for eksempel Amazonssky, eller Microsoft Azure, som igjen kan ha enrekke underleverandører.Å fange opp, og ha oversikten over alt somskjer i en slik leveransekjede er både vanskeligog dyrt. Vi tror at kundene etter hvert vilkreve avtaler som er klarere enn det som ervanlig i dag når det gjelder å beskrive heleverdikjeden og plassere risiko der den hørerhjemme, blant annet fordi større kunderikke vil akseptere å ta den risikoen som noenskytjenester medfører. Leverandørene vil påsin side ønske en oversikt over verdikjedenfor å kontrollere at vilkårene er back-to-backgjennom hele kjeden, slik at de ikke eksponeresfor unødig risiko. En ønskelig utvikling haddevært om store aktører gikk foran og utvikleten styringsmodell på områder som personvern,eierskap til data, datasikkerhet, relasjon tilnasjonale politimyndigheter, med videre. Enslik styringsmodell må selvsagt tilpasses fraprosjekt til prosjekt. Standardisering kan iså henseende utgjøre en risiko, siden det erså mange variabler i slike prosjekter at detinnebærer en risiko i seg selv å legge til grunnat man kan klare seg med en standard i stedetfor å gå inn i en vanskelig risikomaterie ikomplekse IT-/teknologiprosjekter.Nye standardavtaler for økt smidighetNår det gjelder utviklingsavtalene har agilemetoder, såkalt smidig systemutvikling,vært i bruk i en del år allerede. EttersomIT er blitt mer og mer integrert med allevirksomhetens prosesser er det mindre ogmindre hensiktsmessig å avgrense noe som etrent IT-prosjekt. I forlengelsen av dette, og ierkjennelsen av at virksomheters behov endrerseg raskere enn man kan si ”kravspesifikasjon”,så flyttes tyngdepunktet stadig mer motsmidige prosjektløp. Det kontraktuellerammeverket for slike prosjekter kan fortoneseg som en regelbundet jurists mareritt nårman tenker på at utgangspunktet er et mer ellermindre vagt formulert mål om at et system skalutføre noen løst definerte oppgaver, innen enikke helt presist angitt tidsperiode, og for enmuligens ikke klart fastsatt pengesum. Ikkedesto mindre er det liten tvil om at varianterav smidige metoder fungerer godt, og defungerer også i svært store og kompleksesystemutviklingsløp. Tradisjonelle avtaler forsystemutvikling er statiske, regelstyrte, ogrelativt formelle. Vi har derfor nokså ofte settat arbeidsprosessene blir mer eller mindrefullstendig løsrevet fra kontraktens system,hvilket kan utløse betydelige utfordringer nårprosjektet av en eller annen grunn begynner åhalte. Det betyr at vi som juridiske rådgiveremå tenke nytt og tilpasse oss prosjektløp somer kvalitativt gode for klientene. I Norge harman for slike avtalers vedkommende ofte bruktDataforeningens PS-2000, som tilretteleggerfor agil utviklingsmetodikk. I den senere tidhar Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi)arbeidet med en ny standardavtale for smidigsystemutvikling, og Wiersholm hadde gledenog nytten av å delta i utviklingen av avtalen,i samarbeid med Difi, aktører i bransjen,og andre IT-advokater. Avtalen er nå ute påhøring, og forventes ferdigstilt til høsten.Så skal man bare huske at næringslivet ikkestanser utviklingen i påvente av slike avtaler,men fortsetter å utvikle nye metoder somjuristene må følge med på, tilpasse seg til ogfinne løsninger for.Problematiske standardvilkårEn annen sentral problemstilling Wiersholmsklienter opplever er hvordan man som kundekan tilpasse store internasjonale leverandørersvilkår til en norsk virkelighet. Skytjenestenesinntog, standardisering, og ”tjenestefisering” avIT-innkjøp gjør denne problemstillingen stadigmer aktuell. I utgangspunktet kan det væreFra venstre partner iWiersholm Hans Erik Johnsenog senioradvokat i WiersholmRagnar Lindefjeld.krevende nok å regulere komplekse leveranser,og når avtaleverket som regulerer leveransener skrevet på engelsk ”legalese”, som kanfremstå som ugjennomtrengelig, endres utenvarsel, og hvor SLA, vedlikehold og supporter godt gjemt på leverandørens nettsider,er det ikke en trygg situasjon å være i. Dethører gjerne med at ansvarsbegrensningener vanntett, og at avtaleverket reguleres avutenlandsk rett, og med voldgift i utlandet.Det er imidlertid vår erfaring at det nytterå forhandle på de vilkårene som ikkefungerer i en norsk virkelighet. I takt medglobaliseringen har aktørene forstått at detikke er hensiktsmessig å ha avtaler som ikkehensyntar forskjellene mellom rettskulturer.To typiske eksempler er når vilkårene stridermot lokale kontraktsrettlige bakgrunnsreglereller mot det lokale regulatoriske regime.Samtidig er noe så enkelt som å sørge foren klar oppsigelsesadgang et enkelt grepsom kunne gjort risikoen ved øvrige vilkårvesentlig mindre. I samme retning er detå påse at man ikke aksepterer change-ofcontrolklausuler unødig. Et siste eksempelkan være å forhåndsavtale en exitprosess,slik at innlåsningseffekter reduseres. Et annetelement er aksept for at avtalen reguleres avnorsk rett med eventuell tvistebehandling iNorge. En utvikling som aktualiserer disseproblemstillingene er trenden med outsourcingsom fenomen, da den kan lede til at evnentil å identifisere utfordringer i leveransen,herunder om kontrakten er på noenlundemarkedsmessige vilkår, reduseres i takt medat den interne IT-kompetansen hos kundenforsvinner.Hva skjer i markedet?Wiersholm opplever en økende aktivitetinnenfor alle deler av sin teknologipraksis, ikkebare innen IT men også innen andre områder.I transaksjonssammenheng opplever vi enstadig økende bevissthet rundt virksomhetensegen teknologi og hvordan den er beskyttet,men også en bevissthet rundt virksomhetensleverandøravtaler innenfor IT-området. Viopplever også en pågang fra SMB-markedetpå leverandørsiden, hvor nisjeaktørene blirmer opptatt av å ha egne skreddersyddestandardavtaler, i stedet for å bruke omfattendeavtaleverk som ikke treffer de behov og denrisikoprofil akkurat denne virksomheten har.I de større prosjektene ser vi atbevissthetsgraden har økt betydelig de sisteårene, samtidig som vi ser at det tas myerisiko i forhold til bruk av ikke-tilpassedestandardbetingelser. Det er en utfordring, fordet er utvilsomt slik at med økt kompleksistetså øker behovet for tilpasning og dersom manikke tar dette alvorlig vil risikobildet være etannet enn det man kanskje legger til grunn,både i det operasjonelle arbeidet og ved entvist.De utfordringene en rivende utviklingmedfører må både leverandører og kunderta alvorlig. Det er et felles ansvar sidenleverandøren selvsagt ønsker et fungerendekundeforhold samtidig som kunden i dag eravhengig av fungerende systemer der fokusskal være på funksjon og ikke juridiskeforhold i det daglige. De bedriftene somtar dette alvorlig opplever at de er med iutviklingen, at usikkerheten redusereres og atkvaliteten på tjenestene øker.8 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 9

tema | ITFRA KLIENTENS SIDEIT - ANSKAFFELSERStatoil ASA besluttet i februar 2010 å skille ut og børsnotere sin detaljistvirksomheti det nye selskapet Statoil Fuel & Retail ASA (SFR). I løpet av ni måneder ble fisjonenog børsnoteringen gjennomført. Omstillingen fra å være en operasjonelt og juridiskintegrert del av Statoil til å bli et selvstendig børsnotert foretak er en kompleks prosess.I denne prosessen må blant annet virksomhetens IT-systemer separeres fra den tidligereorganisasjonen og flyttes eller etableres på nytt. Selv om prosessen fortsatt ikke er heltavsluttet har IT- og innkjøpsledelsen hos Statoil Fuel & Retail tatt tid i sin hektiske hverdagtil å dele noen av sine erfaringer med Agendas lesere.TEKST ragnar lindefjeld og jannicke bache-wiig foto annett aabelCIO Vegar Bøthun, Innkjøpssjef og jurist AinaFoss-Indrehus og seniorinnkjøper AndreasBjerke, har alle vært sentrale personer for ulikeområder i prosessen.Dere har vært igjennom en enorm omstillingsprosessde siste par årene - Hva serdere som de tre største utfordringene vedutskillelsen?- Statoil ASA og Statoil Fuel & Retail blebygget for å fungere sammen. Vi klarte likevelå gjennomføre en ”carve out” av Statoil Fuel& Retail på bare 24 måneder, forteller Bøthun.Som en del av et større konsern, var Statoil Fuel& Retail mottaker av en rekke tjenester.- Vi har etter utskillelsen etablert mye pånytt - nye mennesker med både kapasitet ogkompetanse og produktene og verktøyene somstøtter prosessene. Vi valgte for eksempel åanskaffe en helt ny ERP-løsning, i stedet forå flytte løsningen til Statoil ASA. Som CIO,er min høyeste prioritet å opprettholde stabilog sikker drift når vi gjør store endringer iselskapet.Ved innkjøp av it-tjenester er det åpenbarten rekke hensyn å ta – hva vil dere fremhevesom de aller viktigste faktorene?- Det er to helt sentrale suksesskriterier, tidog konkurranse. Det er viktig å ta seg tidtil å kvalitetssikre at leverandørenes vilkårmatcher virksomhetens behov. Dette gjelderbåde de kommersielle vilkår, tjenesteomfang ogtjenestenivåer, samt de juridiske vilkårene. Deter også vår erfaring at når vi har tilstrekkeligmed tid og en god konkurransesituasjon mellomleverandører, så får vi tilpasset leverandørenesstandardvilkår og lisensmodeller i langt størregrad enn det som mange tror er mulig.I valg av leverandør fremstår tre forhold somsærlig viktige:1. Lisensmodellen for IT-systemet må passevirksomhetsmodellen.2. Det må etableres riktig grunnlag forbetaling av vedlikeholdsavgift. Dette påvirkerbunnlinjen hvert år.3. Praktiske forhold - som hvordan tjenesteneskal etableres og driftes. Å etablere klare ogrimelig enkle rutiner i svært kompliserteprosesser er ikke nødvendigvis enkelt.Etter vår erfaring er standardvilkårene fraen del utenlandske leverandører av og tilen utfordring for norske virksomheter: Nårdet gjelder skytjenester har man i det sisteobservert både urimelige og uakseptablevilkår, som for eksempel har med personvernog datasikkerhet å gjøre. Dette kan skapevanskelige situasjoner hvis leverandøren eralene om nisje- eller spesialprodukter.Skytjenester er en outsourcingmodell mangeer opptatt av om dagen, hvordan vurdererStatoil Fuel & Retail tradisjonell outsourcingvs. bruk av skytjenester?- Skytjenester er på mange måter ikke noerevolusjonerende nytt innholdsmessig, menmer et tilfelle av ny leveransemodell avofte eksisterende tjenester, og Statoil Fuel& Retail benytter allerede noen. -Bank- ogbetalingstjenester hos bensinstasjonene er jo enform for dette. For driftstjenestene våre har viimidlertid valgt en tradisjonell outsourcing –sier Vegar BøthunFor en virksomhet av Statoil Fuel & Retailskarakter er det stor forskjell på å outsourcelangsiktige driftstjenester, og det å kjøpead-hoc skytjenester på en leverandørsstandardvilkår: Man får med en skytjenestefordelen av lettere skalerbarhet, oppgraderingerog enkel exit. Kostnadsaspektet er en annenting. Lave oppstartskostnader og litenegeninnsats er argumenter som ofte sees iFra venstre CIO i SFR Vegar Bøthun, senioradvokat i Wiersholm Ragnar Lindefjeld og Aina Foss-Indrehus innkjøpssjef og jurist i SFR. Andreas Bjerke Seniorinnkjøper i SFR var ikke tilstede underfotograferingen.forbindelse med skytjenester. Det er derforviktig å vurdere bedriftens totale kostnaderfor tjenesten i et livsløpsperspektiv og ogsåsammenligne med andre lisensmodellerhvor dette er praktisk. Vi ser blant annetat skytjenester kan være lite egnet hvordet er bruk for flere integrasjonspunkter,kundetilpasninger og endring av plattform.Datasikkerhet er noe mange fremhever somet problem i nettskyen, mens andre nettoppmener det er et argument for å brukeskytjenester. Hvilke refleksjoner har dererundt dette?- Sikker prosessering og lagring av dataer et sentralt aspekt ved skytjenestene,og graden av utfordringer avhenger avdriftskompetansen i egen virksomhet:Har man tro på at markedet som lever av ålevere driftstjenester, er mer profesjonelleenn det man er selv til å drifte, så skal mansette det ut. Men det fjerner ikke ansvaretvirksomheten selv har for å følge oppleverandøren, - man må ha kompetanseog kapasitet internt til å kontrollere atleverandøren etterlever kontraktsansvaretman har overført til dem.For å avslutte med en annen form foroutsourcing, hva ser Statoil Fuel & Retailetter hos en leverandør av juridisketjenester, og hva gjør et slikt samarbeidgodt?- Statoil Fuel & Retail har god kompetanse bådeinnen IT og jus. Juridisk kompetanse finnesbåde i innkjøpsavdelingen og i konsernjuridiskavdeling. Imidlertid kan det oppstå behov forekstra bistand i situasjoner der man interntenten mangler kapasitet, og eventuelt denspisskompetansen som i visse faser kreves.Et eksempel på dette er ved innkjøp av nyttERP-system i 2011, da Statoil Fuel & Retailfikk bistand av Wiersholm i å kvalitetssikreleverandørenes kontraktsvilkår. Gjennom rettmiks av kompetanse og mennesker som hargjensidig respekt for hverandres kompetansehar vi bl.a. etablert mekanismer i avtaler somdet ville ha vært krevende å få til på egenhånd med de ressursene vi har tilgjengelig iselskapet.Både IT-folk og jurister lever av å tolke tekster,og å skape klarhet og orden der det kan synessom om problemene har mest fokus – men detå være på innsiden av en prosess som handlerom å bygge en virksomhet fra bunnen aver først og fremst veldig gøy! Man bygger,optimaliserer og innoverer på samme tid, ogdet å drive nybrottsarbeid i et selskap med100 års industrihistorie er en fascinerende ogspennende reise for alle som er involvert.STATOIL FUEL & RETAILStatoil Fuel & Retail er en ledende skandinaviskdetaljist innen salg av drivstoff for veitransportmed over 100 års erfaring.Selskapet er spredt utover Skandinavia, Polen,Baltikum og Russland, med om lag 2.300 bensinstasjoner,inkludert full-service stasjoner (drivstoffog dagligvarer), og automatiserte stasjoner somkun selger drivstoff.Det arbeider over 17.000 mennesker (inkludertansatte på franchise-stasjoner med Statoilvaremerket)på Statoil Fuel & Retails anlegg iEuropa, og rundt 2.000 på selskapets europeiske ognasjonale hovedkontorer.Andre produkter som Statoil Fuel & Retail selgeromfatter stasjonær energi, marinedrivstoff,flybensin, smøremidler og kjemikalier. I Europa harselskapet 12 hovedterminaler, om lag 400 tankbilerog 50 depoter i åtte land. Statoil Fuel & Retailleverer også flybensin på 85 flyplasser i ni land, ogproduserer og selger 750 forskjellige smøremidler.10 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 11

tema | ITpasientregister hos et legesenter. I så faller personopplysningsloven en regulatoriskutfordring for kunde og leverandør. (Se egensak om dette).personvern iskyenSelvom "skytjenester" blir mer og mer vanlig,er det fortsatt mange som er undrende tilhva som egentlig kjennetegner slike tjenester,og som er usikre på hva de innebærer avfordeler og ulemper for virksomheten. Tradisjonelthar det vært to måter å drifte IT på.Den ene er å gjøre det selv, ved å eie utstyrog maskinvare, og lisensiere inn programvare,samt ha ansatte for å administrere og driftesystemene. Den andre har vært å sette ut ITdrifteni større eller mindre grad til outsourcing-partnere.Det finnes ingen allmenn definisjon avnettskytjenester. Likevel er det vår oppfatningat de fleste aktører i dette markedet er enigeom at for å fortjene betegnelsen ”skytjeneste”bør følgende kriterier være oppfylt:• Man kjøper en løpende tjeneste• Tjenesten er skalerbar• Tjenesten gjøres tilgjengelig over Internett• Tjenesten innebærer ingen eller litenup-front investering• Tjenesten er typisk standardisert, og datalagres og behandles der det til enhver tid erkapasitet (typisk i sentrale datasentre basertpå virtualiseringsteknologi)• Kunden betaler for faktisk brukJUS i SKYENOutsourcing av IT-tjenester i nettskyen , Cloud Computing, har vært en av de mestomtalte trender i IT-markedet de seneste årene. Mulighetene og lønnsomheten harblitt fremstilt som nærmest revolusjonerende. I dag er outsourcing i nettskyenkommet langt i å bli en etablert forretningsmodell med stor variasjonsbredde og enrekke aktører. Med det er nok mange av de mer luftige visjonene som har kommet nedfra skylaget og landet i en operasjonell virkelighet.TEKST RAGNAR LINDEFJELD foto getty imagesRisikofaktorer ved bruk av skytjenesterSom ved kjøp av alle IT-tjenester er det risikoinvolvert, og jo mer virksomhetskritisktjenesten er, jo større er risikoen. Det manglerheller ikke skeptikere til en skybasert modell.Datatilsynets nei til Narvik Kommunes brukav Google Apps nylig er ikke en isolerthendelse. Umiddelbart kan det pekes påbekymringer knyttet til informasjonssikkerhet,personopplysninger, tilgang til data ogtjenester (oppetid), konkurs hos leverandør,industrispionasje, osv. i et nettskymiljø.I en typisk nettskytjeneste vil du ikke vite hvordine data er lagret. Det er åpenbart at dettemedfører operasjonell, regulatorisk og juridiskrisiko. Man bør imidlertid huske at dissepotensielle katastrofene ikke nødvendigvis erbegrenset til det nettskybaserte universet. Deter ikke gitt at interne ressurser hos kunden erbedre kvalifisert til å ivareta bedriftens sikkerhetsmessigebehov.Faren for sikkerhetsbrudd er ikke bare etsalgsargument for sikkerhetsindustrien ogadvokater. I april 2011 ble Sonys PlayStationNetwork (PSN) utsatt for et massivt eksterntdatainnbrudd. Over 77 millioner registrertekunder ble rammet. Fullt navn og adresse, fødselsnummer,e-postadresse, konto-ID, brukernavn,passord samt kredittkortopplysninger varpå uvedkommendes hender.RisikoanalyserVi anbefaler virksomheter å foreta en risikoanalysesom sammenligner risikoen forbundet medselskapets IT-tjenester, slik de fremstår i dag,med den risikoen som oppstår ved en nettskybaserttjeneste. Typiske spørsmål advokaten vilstille er: ”Hvordan beskytter vi våre data i dag,og hvordan ville vi gjøre det samme dersom viskulle oursource databehandlingen til en tilbyderav nettskytjenester? Hvordan håndterervi nedetid, og hvordan ville vi håndtert det iet nettskymiljø? Har vi gjort en realistisk sammenligningmellom mulige tilbydere av nettskytjenester,og hva ble resultatet av den? Harvår eksisterende outsourcing-modell ført til eninnlåsingseffekt hos eksisterende leverandør, oghvordan kan en nettskybasert modell eventueltdempe disse innlåsningseffektene? Hva skjeregentlig dersom leverandøren blir kjøpt oppeller går konkurs? Hvor store besparelser kanvi faktisk oppnå over tid, og veier disse opp foreventuell risiko?”Er virksomheten børsnotert er den underlagtregler om innsidehandel i verdipapirhandel-RAGNAR LINDEFJELDSenioradvokatRagnar Lindefjeldarbeider med alminneligforretningsjuridiskrådgivning, med fokuspå immaterialrett, kontraktsrett,tvisteløsningog prosedyre innenIKT-sektoren.loven. Nesten enhver virksomhet er underlagtbokføringsloven, hvor hovedregelen er atårsregnskap og andre regnskapsopplysningerskal lagres i Norge i 10 år. De spørsmålene sommå stilles av en kunde i slike sammenhengerer: ”Hvor i all verden - bokstavelig talt - lagresmine data? Hvordan lagres de? Har de endedikert plass, eller samlagres de med andresdata? Kan dataene flyttes, i så fall hvor? Hvilkemekanismer beskytter mine data? Hvem sørgerfor back-up, og hvordan sikres dataene motuautorisert tilgang?”Forretningssensitiv informasjon i det blå?Et like viktig aspekt som de rettslige krav, mensom handler om mye av det samme i praksis,er beskyttelse av forretningssensitiv informasjon.Immaterielle rettigheter utgjør det mestsentrale økonomiske fundament for noen av destørste selskapene i verden, og mange virksomheterbeskytter og håndhever sine rettighetermed stor kraft. Å ikke vite hvor ens forretningshemmeligheter befinner seg og hvem som kanha tilgang til dem, kan by på en utfordring nårman skal redegjøre for saken i styret.Dataene kan også være personopplysninger,som for eksempel data vedrørende ansatteshelse, kunders betalingshistorikk, eller etKontraktsmessige strategier for å møtelegale utfordringerDen viktigste jobben er å gjøre denkommersielle ”due diligence” av de aktuelleleverandører. Man bør være sikker på atden tjenesten man ønsker å anskaffe treffervirksomhetens behov. Videre må man haforetatt en kommersiell vurdering av om deter riktig, og lønnsomt for virksomheten å taskrittet ut i skyen.Når det er gjort er virkeligheten ofte slik atleverandørene har sine standardvilkår. Disseer ofte på engelsk, forhandlingsviljen hos leverandørener begrenset, og det hører vel medtil unntakene at vilkårene er lett tilgjengeligefor den vanlige leser. Og selv om det er enkeltå hevde at siden tjenestene er så standardisertemå vilkårene også være det. Imidlertider kundene forskjellige, og har forskjelligebehov.Alle slike vurderinger må ta utgangspunkt ikundens konkrete behov, men noen sentralespørsmål vil typisk være:• Er beskrivelsen av tjenesten klar, ogsvarer den til behovet?• Foreligger en forståelig SLA (servicelevel agreement) med god rapporteringog sanksjoner ved brudd?• Har avtalen en transparent reguleringav personvern?• Er oppsigelsefristene korte og enkle åberegne?• Foreligger det en betryggende Exitregulering?• Er insolvens hos leverandøren regulert?• Reguleres avtalen av norsk rett meddomstolsbehandling i Norge (evt. nøytralttredjeland og voldgift)?Å sørge for en forutsigbar og tydeligregulering er selvsagt viktig ut fra etoperasjonelt ståsted, men i den grad dette eravtaler av sentral betydning for virksomhetenvil det også kunne ha strategisk betydningden dagen virksomheten skal selges ogdet blir gjennomført en due diligence påselskapets avtaler. Dersom man finner ennoenlunde forståelig avtale, regulert avnorsk rett, uten change of control-rett forleverandøren, og med rimelig transparentevilkår for oppsigelse og leverandørskifte,så kan investeringen i å etablere et solidavtalegrunnlag for leveransen til og med bliganske lønnsom.line collAdvokatEn virksomhet sombenytter nettskytjenesterfor behandling, lagringeller annen prosesseringav personopplysninger ivirksomheten, må overholdepersonopplysningslovenskrav til behandling av opplysninger. Som kundeav nettskytjenester må man være oppmerksom påfølgende:Det ligger alltid en økt personvernrettslig risikoi å overlate bedriftens data, det være seg opplysningerom ansatte eller kunder, til andre.Det rettslige ansvaret for behandlingen av opplysningeneligger hos den som kjøper nettskytjenesten.Tilbyderen vil normalt være å regne for databehandleretter personopplysningsloven.Etter norske personvernregler har den registrerterett til innsyn i egne opplysninger, samtinformasjon om behandlingen. For virksomhetenkan det være en utfordring å gjennomføre slikeforespørsler om innsyn og krav om informasjonom hvor, hvordan og av hvem opplysninger blirlageret, når opplysninger om de registrerte liggeri en nettskytjeneste.Standardkontrakter fra leverandører vil ikkenødvendigvis tilfredsstille kravene til behandlingav personopplysninger og informasjonssikkerhetsom følger av norsk lov.Overføring av opplysninger til tredjeland (landsom ikke har gjennomført EUs personverndirektiv)forutsetter særskilt overføringsgrunnlag.Mest praktisk er at opplysninger overføres tilUSA eller til land som for eksempel India. Dersomtjenesteleverandøren benytter servere i tredjeland,må den behandlingsansvarlige sikre etsærskilt overføringsgrunnlag før opplysningenelovlig kan lagres eller prosesseres utenfor EU ogEØS. Dette sikres ved hjelp av egne overføringsavtaler.FORSLAG TIL NY PERSONLOVGIVNING:EU-kommisjonen offentliggjorde i januar 2012forslag til nye personvernregler i EU. Forslagetstyrker personvernet og den enkeltesrettigheter. Blir forslaget vedtatt, vil man fået strengere regelverk, men også et regelverksom er klarere og enklere. Forslaget ventes åmøte motstand fra IT-bransjen.12 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 13

ÅRSRAPPORT | wiersholm 2011VÅRT BESTE ÅRWiersholm fortsatte sin organiske vekst i 2011, og med en omsetning på 589 millionerkroner, 7 % mer enn i 2010, hadde vi vårt beste år noensinne.tekst erik thyness Foto ole walter jacobsenWiersholmbleetablerti 1991gjennomen fusjonmellomtrefirmaer. Siden oppstarten har timeproduksjoneni gjennomsnitt økt med ca. 6 % i året. Vi erikke kjent med tall for advokatbransjen somhelhet, men vi har utvilsomt jevnt og trutt tattmarkedsandeler.Det handler om menneskerAdvokatvirksomhet handler om mennesker,om å ha de dyktigste advokatene, om å fåalle medarbeidere til virke sammen slik athelheten blir mer enn summen av individeneog å kommunisere og samarbeide godt medklientene.Det begynner med rekrutteringVi arbeider planmessig i studentmiljøene i Oslo,Bergen og Tromsø for å bli kjent med muligefremtidige medarbeidere. Dette arbeidet omfatterbl.a. undervisningsaktiviteter, sponsoraterog stipender, veiledning i forbindelse med studentavhandlinger,Wiersholm Summer Schoolog traineeopphold.Wiersholm Summer School avvikles over fireintense dager i august hvert år. Rundt 25studenter får anledning til å være med på ettettpakket program som gir innblikk i det praktiskeadvokatarbeidet. Forhandlinger, vitneavhør,prosedyreteknikk og gjennomføring avtransaksjoner er blant de sentrale temaene. Nårdet tettpakkede faglige opplegget kombineresmed et svært aktivt sosialt program, er resultatet”uteksaminasjon” av et kull svært slitne,men enda mer fornøyde kandidater hvert år.I løpet av 2011 hadde vi 33 ordinære traineeoppholdi Wiersholm. Dette er studenter somi en periode på fire til seks uker får prøve segpå ulike juridiske arbeidsoppgaver knyttet tilløpende oppdrag som håndteres i den advokatgruppende er knyttet til under oppholdet. Itillegg hadde vi 48 prosjekttraineer. Prosjekttraineeneblir engasjert for at de i en gittperiode skal arbeide med et spesielt prosjekt,f.eks. en granskning eller en større rettssak. Viopplever at prosjekttraineene gjør svært godnytte for seg, samtidig som de selv har stortutbytte av å få prøve seg på juridisk prosjektarbeidi sammensveisede team med svært godtarbeidsmiljø.Det fortsetter med opplæringStudentene er i dag vår viktigste rekrutteringsbase.Av de 18 advokatene og advokatfullmektigenevi ansatte i 2011, kom 14 rett fraundervisningsinstitusjonene. Vi opplever at denyutdannede medarbeiderne har solid fagligbakgrunn og en imponerende vilje til å lære ogbidra.Jusstudiene er imidlertid fremdeles megetteoretisk orientert. Dessuten er undervisningenførst og fremst rettet mot arbeidet i domstoleneog forvaltningen, mens næringslivets behov erlavt prioritert. Det obligatoriske advokatkurset,som går over seks fulle dager i tillegg til hjemmeoppgaver,har sin misjon, men det dekkerpå ingen måte behovet for opplæring av enforretningsadvokat. Vi legger derfor meget storvekt på intern opplæring.Wiersholmskolens obligatoriske grunnprogramgår over fire semestre og omfatter kurs i bl.a.økonomi, tvisteløsning, megling, etikk, duediligence, forhandlingsteknikk, virksomhetsovertagelse,teamarbeid og presentasjonsteknikk.I tillegg har vi omfattende løpendeopplæringsvirksomhet som involverer allemedarbeidere, jurister såvel som stabsmedarbeiderepå alle nivåer.Det må settes i systemFor å levere våre advokattjenester er viavhengige av et stort støtteapparat somomfatter bl.a. økonomi, kunnskapsbank, IT,sekretærtjenester, møtesenter, HR og markedsavdeling.Mer enn 40 % av Wiersholmmedarbeidernesarbeidstid går med til oppgaversom ikke faktureres klientene. Det nedleggesstor innsats i stadig videreutvikling av vårekunnskapssystemer og våre medarbeidereskompetanse. Siden slikt arbeid utgiftsføresløpende, er det imidlertid ikke reflektert i vårsysselsatte kapital på ”bare” 180 millionerkroner.Utviklingen de siste tiårene har vært rivende.Fra en situasjon der det å være ”forretningsadvokat”var en spesialitet i seg selv, er deti dag en selvfølge med omfattende internspesialisering og arbeidsdeling. Vår omfattendekunnskapsbank og våre søkesystemer er heltavgjørende for såvel kvaliteten på tjenestenesom vår responstid. Utviklingen har medførtat bare de største advokatfirmaene i landet kantilby et noenlunde fullt tjenestespekter fornæringslivet. I Wiersholm er vi stolte over å haklart å opprettholde spisskompetanse over heledet forretningsjuridiske feltet, noe som bl.a.Vår oppgave er åhjelpe våre klientertil å skape verdier.For at det skal væremulig, må vi i tilleggtil å være godejurister forstå våreklienters virksomhetog behov.viser seg ved at vi er det eneste advokatfirmaeti landet som regelmessig rangeres helt på toppinnen både transaksjoner og tvisteløsning.I samspill med klienteneVår oppgave er å hjelpe våre klienter til åskape verdier. For at det skal være mulig, måvi i tillegg til å være gode jurister forstå våreklienters virksomhet og behov. Vi nedleggerstadig større innsats på dette området, ogvi opplever at vi på den måten får endamer fornøyde klienter og samtidig en merinteressant hverdag selv. Men vi innser at vibare såvidt har begynt. Dette er et område dervi vil måtte utvikle oss mye i tiden fremover.En rolle i samfunnetSamfunnsansvar er et begrep i tiden. Det mestgrunnleggende innholdet i begrepet er forpliktelsentil ikke bare å overholde lovgivningen,men også å følge allmenne etiske krav. Slikekrav er spesielt viktige for advokater, og vi harda også høye ambisjoner på dette området.I tillegg til ordinære tjenester til næringslivetomfatter vår virksomhet gratisarbeid for veldedigeorganisasjoner og enkeltpersoner som haret rettshjelpsbehov som de hverken har økonomiskevne til å dekke selv eller kan få dekketgjennom offentlig finansiert fri rettshjelp. Detteer arbeid vi gjør med stor glede.Veien videreNils Thommessen tar i mai over rollen som managingpartner, mens jeg igjen skal konsentreremeg fullt ut om klientarbeid. Nils Thommessenhar i tillegg til høy kompetanse et usedvanligstort engasjement for menneskene rundt seg.Jeg er derfor sikker på at han er rett person til ågjøre Wiersholm til et enda mer klientorientertfirma og en enda mer attraktiv arbeidsgiver. Detlover godt for fremtiden.14 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 15

ÅRSRAPPORT | wiersholm 2011Denne saken er senere brakt inn for Høyesterett,som i skrivende stund ikke har tatt stillingtil om ankesaken skal fremmes.En rekke prinsipielle skatterettsligesaker har vært ført på vegne av skatteyterei perioden. Mange har hatt stor økonomiskbetydning, og flere er behandlet i Høyesterettog ESA. Prinsipielle saker bl.a om konvertibleobligasjoner, tolkning av skatteavtaler,advokaters taushetsplikt, petroleumsskatt ogomklassifisering av gjeld og egenkapital harvært ført for Høyesterett. I sistnevnte sak vantTelecomputing frem med krav om fradragsrettfor over 300 millioner kroner. I en gjennomskjæringssakfor Dyvi-gruppen i januar 2012,satte lagmannsretten ned inntekten med over400 millioner kroner og skattekravet på over200 millioner kroner ble opphevet. Vi er involverti flere saker om utflytting av selskaper,hvor en av våre klagesaker til ESA medførte athele skatteregelverket vedrørende utflytting avselskaper innen EØS-området måtte endres.PROSEDYRE OG TVISTELØSnINGPerioden 2010-2011 har vært aktiv for et av Norges største miljøer for tvisteløsning.Wiersholm bistår sine klienter med sikte på å få tvister forlikt før de når domstolene.Likevel har flere høyprofilsaker vært ført av advokater i avdelingen.En langvarig prosess ble rettskraftig avgjort iseptember 2010 da Høyesterett avviste en ankefra SAS mot Norwegian Air Shuttle. Borgartinglagmannsrett hadde i mars samme år dømt SAStil å betale NOK 160 mill. for industrispionasje.Wiersholm bistod Norwegian både under denforutgående straffesaken mot SAS der Norwegianhadde status som fornærmet, og som prosessfullmektigunder erstatningssaken. Norwegian ble tilkjent over NOK 10 mill. isaksomkostninger.En annen omfattende lagmannsretts- og høyesterettsprosess utspant segpå vegne av TINE SA, som av Konkurransetilsynet ble ilagt et gebyrpå opprinnelig NOK 45 mill. Tilsynet anførte at TINE hadde misbruktsin dominerende stilling og inngått ulovlige eksklusivavtaler for visseosteslag. Wiersholm opptrådte som TINEs prosessfullmektig i sakenTEKST ANDERS RYSSDAL FOTO Istock og ANNETT AABELom gebyrets gyldighet. Etter en 8-ukers høring fra april til juni 2010reduserte lagmannsretten gebyret til NOK 30 mill. TINE anket dommentil Høyesterett. Høyesterettsdommen falt i juni 2011, og Høyesterettunderkjente vedtaket som ugyldig og tilkjente TINE NOK 25 mill. isaksomkostninger for alle instanser.Aktiv på prosedyreoppdrag innenfor entreprise og offshorePå vegne av konsortiet i AF Gruppen Norge AS og Krüger AS har Wiersholmvært engasjert i en sak mot Oslo kommune angående prosjekteringog bygging av Oslo kommunes nye vannrenseanlegg Oset. Saken eret typisk eksempel på en stor entreprisetvist, der det er blitt mer vanligå bruke forutgående megling for å komme til enighet. Etter rettsmeglingi november 2011 kom partene frem til et forlik av alle krav med unntakav ett.Wiersholm har til enhver tid en rekke tvister til behandling knyttet tilshipping samt forsikringsvirksomhet både land- og sjøbasert. I 2010 og2011 har vi innen dette feltet prosedert saker iHøyesterett som spenner vidt fra foretaksstrafffor cruiseskip på Svalbard til forsikringsoppgjøretetter at Dombås hotell ble totalskadetved brann. Vi har i voldgift representert etrederi i en større managementtvist hvor detvar satt av 14 dager til hovedforhandling inovember 2011. Saken ble forlikt ved at allekrav mot rederiet ble trukket. FPSO’er er ombygdefartøyer som ligger permanent på feltenebrukt i produksjonen av olje og gas. Fartøyenerepresenterer betydelige verdier med høye dagsrater.Wiersholm har representert rederisideni voldgift i tvist med assurandørene om forsikringsoppgjøretter havari og driftsavbrudd.Nye tvister står for domstolene i 2012.På vegne av store oljeselskap har Wiersholmført flere voldgiftssaker i Norge og utlandet.Saker vedrørende petroleumsleveranserer gjengangere for de internasjonalevoldgiftsinstituttene fordi avtalene er megetlangsiktige, og åpner for prisrevisjon medårvisse mellomrom. Wiersholm har også førtFra venstre, senioradvokatCamilla Selman, partnerRonny Lund, senioradvokatChristian Hauge og partnerOlav F. Perland arbeider allei Wiersholms avdeling forprosedyre og tvisteløsning.flere prinsipielle transfer pricing-saker foroljeselskapene.Etter finanskrisen i 2008 ble det anlagt enrekke søksmål om ugyldighet av investorer isåkalte strukturerte produkter. De saker somkom for domstolene, knytter seg naturlig noktil investeringer som slo feil da markedet token annen utvikling enn så vel investor sombanken håpet. Wiersholm har representertbankene i disse sakene. Den første saken forHøyesterett er Lognvik-saken, der Wiersholmrepresenterte Storebrand Bank. Både tingrettenog lagmannsretten frifant banken. Det sammeble utfallet i Høyesterett i en dom av 28. februar2012. Høyesterett fastslo at alle relevantevilkår knyttet til de strukturerte produktenevar vel kjent for investorene, og at det ikkevar grunnlag for tilsidesettelse på grunn avurimelighet. Wiersholm representerer også DnBi den sterkt profilerte Røeggen-saken. Røeggenvant frem i tingretten, men DnB ble frifunneti Borgarting lagmannsrett i september 2011.Wiersholm har en sterk stilling også påarbeidsrettens område. Det har bl.a. vært sakerfor norske domstoler på vegne av kabinforeningeni SAS, om oppsigelser av personale,organisasjonsfrihet og likestilling av kjønn iarbeidsforhold.Gjennom en årrekke har Wiersholm opparbeidetbetydelig erfaring med granskingerinnenfor en rekke rettsområder. Av offentligkjente saker kan nevnes oppdrag for LNS medspørsmål om korrupsjon som endte med henleggelse.Av andre saker nevnes Adecco-sakenvedrørende arbeidstid, og Yara og Unibusssom begge reiser spørsmål i forhold til ulikeregelverk.Wiersholms advokater holder regelmessigklientseminarer om emner som saksforberedelsei sivile saker, strategi ved føring avretts- og voldgiftssaker, avhør av parter ogvitner osv. Wiersholm er også representert iAdvokatforeningens lovutvalg for sivilprosess,prosedyre og spesialiserte fagfora.FAKTAWiersholms gruppe for tvisteløsning er denstørste blant norske advokatfirmaer. I alt56 advokater arbeider helt eller delvis medprosedyre, gransking, voldgift, megling ogrepresentasjon overfor myndigheter somKonkurransetilsynet, Kredittilsynet, Økokrimm.fl. Avdelingen består av 14 partnere og 42ansatte advokater/ advokatfullmektiger. 19av Wiersholms advokater har møterett forHøyesterett.16 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 17

ÅRSRAPPORT | wiersholm 2011transaksjonsåret 2011Etter finanskrisen høsten 2008 var det nesten full stans i transaksjonsmarkedene. Bl.a. somfølge av omfattende offentlige tiltak tok det imidlertid ikke veldig lang tid før markedettok seg opp igjen. Markedet var likevel i 2011 fortsatt preget av usikkerhet, noe som ledet tilganske betydelige variasjoner i aktivitetsnivået gjennom året.TEKST ERIK THYNESS OG KNUT BERGO FOTO tom kelley archive/retrofile/getty imagesFUSJONER OG OPPKJØPEtter meget lavt aktivitetsnivå i markedet for fusjoner og oppkjøp i 2008,tok de europeiske markedene seg opp igjen i 2010. Aktiviteten i 2011 varomtrent på samme nivå som i 2010. Oppsvinget i Norden har vært endasterkere enn i Europa som helhet, og aktiviteten i 2011 var nesten tilbakepå nivået fra perioden 2005-2007.Private oppkjøpsfond (private equity funds) har lenge vært store aktøreri mange markeder, ikke minst i USA, men det er først det siste tiåret atde virkelig har gjort seg gjeldende i Norge. Nå er oppkjøpsfondene imidlertidgodt etablert i Norge og svært viktige aktører på såvel kjøper- somselgersiden i markedet. Wiersholm har vært sterkt engasjert i bransjensiden starten og bistår jevnlig mange av de største aktørene. I 2011 stovi også sammen med bransjeforeningen NVCA som arrangør av NorwegianBuy Out Forum som ble en suksess som vi tar sikte på å gjenta i2012. Som eksempler på de mange private equity-transaksjoner vi varinvolvert i 2011, kan vi nevne vår bistand til Herkules Private Equity iforbindelse med deres salg av Nille og vårt arbeid for Altor i forbindelsemed deres kjøp av Elixia.Den norske økonomien er sterkt preget av olje- og gassektoren. De sistepar årene har det vært en trend at de integrerte oljeselskapene frigjørkapital ved å gå ut av infrastrukturinvesteringer. I 2011 solgte både Totalog Statoil sine andeler i Gassled, rørledningssystemet for transport avgass fra norsk kontinentalsokkel til Storbritannia, Tyskland, Nederlandog Frankrike. Wiersholm bisto Allianz i dets kjøp av Totals andel og etkonsortium bestående av Allianz, Canadian Pension Plan og Abu DhabiInvestment Authority i deres kjøp av Statoils andel.Aktiviteten i leverandørindustrien er svært viktig for Norge, og detpågår kontinuerlig en betydelig om- og restrukturering, blant anneti form av fusjoner og oppkjøp. En stor transaksjon i bransjen som blegjennomført i 2011, var sammenslåingen av Acergy og Subsea 7 derWiersholm bisto den sistnevnte.Staten er den største investoren på Oslo Børs og kontrollerer også enrekke ikke-børsnoterte virksomheter. Wiersholm er en hyppig rådgiverfor såvel staten som eier som statskontrollerte foretak. Blant de størstetransaksjonene der staten har vært involvert i den senere tid, kannevnes Hydros kjøp av Vales aluminiumsvirksomhet med vederlag delsi aksjer og dels i kontanter, som i sin tur ble finansiert bl.a. gjennom enfortrinnsrettsemisjon. Wiersholm bisto staten v/Næringsdepartmentetsom hovedaksjonær i Hydro i forbindelse med denne transaksjonen.Også i eiendomsmarkedet var det et betydelig antall transaksjoner i 2011.Blant en rekke transaksjoner som Wiersholm var involvert i, kan nevnesvår bistand til Eiendomsspar i forbindelse med deres kjøp av AberdeenTjuvholmen og vårt arbeid for Storebrand Eiendom i forbindelse medderes salg av Claude Monets allé 25.EMISJONER OG BØRSNOTERINGEREgenkapitalmarkedet er mer volatilt enn markedet for fusjoner og oppkjøp,og svingningene er enda større for børsintroduksjoner (IPOs) ennfor emisjoner, for i dårligere tider vil det normalt være en del foretaksom må hente inn ny egenkapital selv om det må gjøres til lave kurser.Utviklingen i antall transaksjoner på Oslo Børs/Oslo Axxess illustrerersvingningene i markedet:Som grafen viser var det forholdsvis begrenset aktivitet i det norskeegenkapitalmarkedet i 2011. Wiersholms kapitalmarkedsadvokaterhadde likevel tilfredsstillende oppdragstilgang og var involvert i omtrenthalvparten av årets tolv børsintroduksjoner og en rekke emisjoner.OBLIGASJONSMARKEDETMarkedet for høyrenteobligasjoner styrket seg utover året, med flerestørre nyemisjoner. Dette er en trend som har fortsatt inn i 2012.Norske finansinstitusjoner spiller en sentral rolle i det internasjonalemarkedet som tilretteleggere for lånefinansieringer og refinansieringerav investeringer innenfor shipping, olje & energi og relaterte tjenester.Wiersholms kapitalmarkedsadvokater har en sentral rolle i dettemarkedet.18 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 19

NYHETER | WIERSHOLMNY MANAGING PARTNER I WIERSHOLMErik Thyness har vært Wiersholms Managing Partner gjennom seks år. Fra mai 2012 overtarNils H. Thommessen stafettpinnen i denne spennende, men krevende posisjonen. Wiersholmhar hatt en fantastisk utvikling under Thyness’ ledelse. Perioden har likevel ikke værtuten utfordringer, ikke minst med utspring i finanskrisen som slo inn i 2008.TEKST ODD-HARALD WASENDEN FOTO ANNETT AABELHvordan oppsummerer Erik Thyness sine år som leder av Wiersholm?- Det har vært seks spennende og givende år. Hvis vi begynner med deytre rammevilkårene, så ser vi jo nå at vi begynte denne perioden i detsom viste seg å være en "moden" del av en veldig sterk oppgangsperiode.I årene 2006, 2007 og langt inn i 2008 var det et veldig aktivt transaksjonsmarkedog en fortsatt betydelig vekst for advokatbransjen somhelhet og også for Wiersholm. Så kom finanskrisen, og man må vel minsttilbake til slutten av jappetiden for å finne tilsvarende akutt motvind foradvokater.I oktober 2008 ble markedet rett og slett bare skrudd av. Vi opplevde etdramatisk fall i vår timeproduksjon og omsetning. Fra september 2008som jeg tror var en "all time high", var det på sentrale områder full stoppi aktiviteten. Da var det virkelig grunn til å være spent på hvordan detteskulle gå. Men så ble det jo gjort håndfaste grep som, i hvert fall på kortsikt, har fått verden på skinner igjen og gjør at vi har kommet over i enny vekstfase, om enn mer moderat enn tidligere.Opplevde du konkrete ledelsesutfordringer knyttet til den akuttenedgangen?- Det er klart jeg kjente på lederansvaret, men Wiersholm er godt rustettil å takle skiftende markeder. Vi har jo opplevd betydelige svingningeri perioder, men totalt sett har vi klart oss bra gjennom alt sammen. Ogdet var vel også opplevelsen vår da det virkelig så ut til å kunne butte ifinanskrisen. Nå kom vi aldri dit at vi behøvde å foreta betydelige grepfor å håndtere utfordringene, men også det tror jeg at ville vi greid godt.Hvilke hovederfaringer sitter du igjen med – mer generelt – etterdisse årene?- Det er vel beskrivende at jeg ble spurt av flere om de skulle gratulereeller kondolere da jeg ble utnevnt som Managing Partner, og jeg varjo litt spent. Det er jo en utbredt oppfatning at det er ”umulig” å ledekompetansebedrifter, og da kanskje spesielt partnereide virksomheter.Jeg tror ikke at det grunnleggende sett er veldig forskjellig å lede etadvokatfirma og f.eks et sykehus. Overalt hvor det er mange likestilte,høykompetente mennesker, vil det å være leder innebære utfordringer.I Wiersholm synes jeg dette har gått veldig fint. Jeg har opplevd enstøttende holdning, et fint lagspill og en holdning til lederskap som noenødvendig og viktig og ikke som en ulempe. Det synes jeg har vært engledelig erfaring.Hva kan man si om Wiersholm før og etter Erik Thyness som ManagingPartner?- Nå har det aldri vært behov for å foreta noen radikale grep. Mendet er verdt å trekke frem at vi har gjennomført en betydeligprofesjonalisering av hele støtteapparatet vårt. Vi har arbeidet mye medå legge forholdene best mulig til rette for at advokatene skal kunnevære advokater og arbeide mest mulig effektivt som det. Videre har viarbeidet mye og målbevisst med rekruttering og opplæring. Også disse– helt avgjørende – oppgavene er blitt lettere som følge av vår veldigsolide stab. Det er fortsatt ting vi skal forbedre, men jeg føler at vi stårsterkere og har en enda mer profesjonell bedrift i dag enn vi hadde forseks år siden.Nils H. Thommessen, hvordan beskriver du det Wiersholm som du nåovertar lederansvaret for?- Det er i alle fall en ”tall order” å overta etter Erik! Han har gjort enfantastisk jobb med vårt firma i de seks årene. Vi har hatt en fantastiskvekst i disse årene, og vi står grunnsolid som et av de aller beste advokatfirmaenei Norge innenfor våre områder. Vi er det eneste firmaet somrangeres helt på topp i begge de to forretningsjuridiske hovedområdenetvist og transaksjoner. Internt er vi bunnsolide. Alle strukturer fungerer.Stabsapparatet som Erik snakket om er på plass.Hvilke hovedutfordringer ser du i tiden som kommer?- Vi har alle forutsetninger for å lykkes også i fortsettelsen. Men det eringen tvil om at markedet blir mer krevende. Det er helt avgjørende at vihele tiden setter våre klienter i fokus. Vi må forstå hva som er viktig forklientene våre og levere deretter. Vi må kort sagt sørge for at resultatet avdet arbeidet vi gjør for våre klienter blir helt optimalt.For å få til det må vi sørge for at vårt rekrutteringsarbeid fremdeles erførsteklasses. Og vi må sørge for at våre advokater gjennom Wiersholmskolenog annen skolering er helt på topp i Norge. Det er målsetningen.Jeg synes også vi skal være enda mer bevisst det fortrinnet det gir ossat overskuddet deles basert på likedeling forutsatt lik ansiennitet sompartner. Hos oss er det ingen som har noe fortrinn av at en sak blirT.v Erik Thyness og Nils H. ThommessenMantraet fremover vil være åbli flinkere til å vise klientenevåre at vi forstår og er interesserti virksomheten de driver,og at vi legger klienteneskommersielle forutsetningertil grunn for vår rådgivning.hos en selv, og forholdene ligger derfor til rette for at oppgavene blirkanalisert til de advokatene som har de beste forutsetningene for å gjøreen god og kostnadseffektiv jobb. Klientene våre skal hele tiden opplevebransjemessig kunnskap og forretningsmessig forståelse i kombinasjonmed den ytterste juridiske kompetanse.Mantraet fremover vil være å bli flinkere til å vise klientene våre atvi forstår og er interessert i virksomheten de driver, og at vi leggerklientenes kommersielle forutsetninger til grunn for vår rådgivning. Slikskal vi skape enda større verdier for klientene.20 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 21

guide | immaterialrettÅ søke om, og å få tildelt, et eget toppdomene, er langtfra det samme som å registrere et hoveddomene underet allerede eksisterende toppdomene.Domenenavn har funksjon som en adresse på Internett, oger oppbygget i toppdomener, hoveddomener og underdomener.www.google.maps.noINNTIL 100 DOMENENAVN UNDER .NOOgså for .no-domener har det skjedd endringer den sistetiden. Fra 30. november 2011 åpnet Norid (registreringsenheten for .no-domenet) for at virksomheter kan få registrertinntil 100 domenenavn under .no.www.nyetoppdomener.wiersholmVi går inn i en ny tid når det gjelder nettadresser. Nye reglerinnebærer at det i prinsippet blir mulig å registrere hva somhelst som toppdomene.TEKST Hanna e. beyer olaussen foto istockphotoI domenenavnet maps.google.no utgjør "no" toppdomenet,"google" hoveddomenet og "maps" underdomenet.Toppdomenene kan deles i to grupper: Nasjonale toppdomener(.no, .se etc.) og generiske toppdomener (.com, .orgetc.).Organisasjonen ICANN har det internasjonale ansvaret fordelegering av toppdomener. ICANN åpnet fra 12. januar2012 adgangen til å søke om toppdomener bestående avenhver kombinasjon av bokstaver og tall, inkludert ikkelatinskebokstaver. Vi vil nå kunne se domenenavn medendelser som .cocacola, .ipad, .canon og .bank.Domenenavn har vanligvis en kjennetegnsfunksjon, ogdet nye toppdomenesystemet vil kunne påvirke beskyttelsenav varemerker og foretaksnavn. I enda større gradenn tidligere blir det viktig for selskaper å ivareta sinedomenerettigheter og å gripe inn mot domenepirater. Erdu varemerkeinnehaver eller innehaver av foretaksnavn,bør du også vurdere hvorvidt din virksomhet skal søkeom et eget toppdomene. Registrering åpner for forbedretmerkevarebygging og markedsføring på nett. Innehavereav toppdomener kan selge domener under toppdomenet,og på den måten ha løpende inntekter gjennom årligefornyelsesavgifter.Å søke om, og å få tildelt, et eget toppdomene, er imidlertidlangt fra det samme som å registrere et hoveddomeneunder et allerede eksisterende toppdomene. Søknadsprosessener både tids- og kostnadskrevende. Søknadsavgiftener $ 185 000, og den årlige avgiften er $ 25 000. Behandlingstidener forventet å kunne være på opptil to år. Vedå søke om et eget toppdomene, søker du om å få drive ethelt domeneregister og påtar deg en rekke forpliktelser.Søknadsvinduet for de nye toppdomenene var åpent itre måneder og stengte 20. april 2012. ICANN planla åoffentliggjøre innkommende søknader den 30. april, menoffentliggjøringen er utsatt. Etter offentliggjøringen følgeren innsigelsesperiode på om lag syv måneder hvor det gisanledning til å protestere dersom man mener at en søknadikke bør innvilges. I denne perioden bør innehavere avvaremerker og foretaksnavn følge godt med og ta nødvendigeskritt for å beskytte sine immaterielle verdier.Tidligere kunne en virksomhet bare registrere 20domenenavn under .no. Mange har uttrykt behov forflere, blant annet som følge av mangeartet virksomhet,potensiell ekspansjon av virksomheten og beskyttelse motfeiltasting.Tidligere har vi sett at virksomheter har søkt å imøtekommebehovet ved å registrere domenenavn på andreselskap i konsernet enn på det som i realiteten er innehaverav domenenavnet. Økningen til 100 tillatte domenermedfører at virksomheter kan sørge for tilstrekkelig breddomenedekning uten å foreta slike ”feilregistreringer”.Wiersholm anbefaler sine klienter å sørge for at domenenavner registrert på riktig enhet, og bistår jevnligklienter i vurderingen av hvilke domenenavn selskapetbør registrere.TA VARE PÅ DINE RETTIGHETER!Hvis andre har registrert et domenenavn som dumener krenker dine rettigheter, kan saken klages inn fordomeneklagenemnda eller via rettsapparatet.Domeneklagenemnda kan fatte vedtak om overføring avdomenenavnet til klager. Slik klage vil vanligvis værekostnadseffektiv og avgjørelsen vil foreligge relativt raskt.Klagefristen er 3 år fra domenenavnet ble registrert. Etterdette må man gå veien om rettsapparatet.Wiersholm har ved flere anledninger bistått klienter isaker for domeneklagenemnda der motparten har registrertdomener som kun i liten grad skiller seg fra klientensrettigheter. Blant annet bistod vi høsten 2011 ABCStartsiden AS der en abonnent hadde registrert domeneneacbsiden.no og abc-siden.no. Tidligere har vi bistått deren abonnent hadde registrert domenene startside24.no ogstartsiden24.no. I samtlige saker har ABC Startsiden ASvunnet frem for domeneklagenemnda.Du behøver altså ikke å finne deg i at noen registrereret domenenavn som er til forveksling likt din etablerterettighet. På den andre siden må du sørge for å ikke registreredomenenavn som ligger for nærme andresrettigheter.Hanna E. BeyerOlaussenAdvokatHanna Beyer Olaussenarbeider bredt innenalminnelig forretningsjuridiskrådgivning ogmed tvisteløsninger. Hunhar spesialkompetanseinnen immaterialrett,markedsføringsrett ogkontraktsrett, herunderIT-kontrakter.22 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 23

Q&A | skattSKATT OG AVGIFTVED OVERFØRING OG BRUK AV VAREMERKER I KONSERNTransaksjoner knyttet til varemerker kan ha skattemessige konsekvenser. Overdragelse kanutløse gevinstbeskatning, mens royalty utgjør skattepliktig inntekt og fradragsberettigetutgift. Både overdragelse og bruk av varemerker kan dessuten utløse merverdiavgift.I konsern kan det oppstå særskilte skatte- og avgiftsspørsmål.TEKST EGIL STEFAN EILERTSEN, ANDREAS BULLEN, OG RUNE OPDAHL FOTO adam gault/ojo images/getty imagesSKATT01Hvilken skattemessig betydning hareierskap til varemerker i konsern?Det er eier som skal skattlegges for inntekterfra varemerket. Dersom et varemerke eiet av etkonsernselskap brukes av andre konsernselskaper,krever skatteloven at brukerselskapenebetaler en markedsmessig royalty til eierselskapet.Videre er det eierselskapet som kan skattleggesfor salgsgevinster dersom varemerket foreksempel selges mellom konsernselskaper ellerut av konsernet.02Hvorfor kan det være vanskelig åavgjøre hvilket konsernselskap someier et varemerke?I praksis kan det være vanskelig å avgjørehvilket konsernselskap som eier konsernetsvaremerker i ulike jurisdiksjoner. En avårsakene til dette er at et og samme varemerkekan eksistere som en separat eiendel i kraft avnasjonal varemerkerett i hver enkel konsernjurisdiksjonog således ha forskjellige eiere iulike jurisdiksjoner.03Hva menes med ”sentralisert”eierskap?Konsernets morselskap vil typisk være detselskap som første gang registrerte varemerketi en jurisdiksjon. Morselskapets hjemstat vilderfor ofte kunne hevde at morselskapet eiervaremerket i alle jurisdiksjoner hvor det erbeskyttet (”sentralisert eierskap”).04Hva menes med ”lokalt” eierskap?At morselskapet er eier av varemerketi sin jurisdiksjon er likevel ikke til hinderfor at konsernets datterselskaper registrerervaremerket i sine respektive jurisdiksjoner. Datterselskaperkan dessuten etablere varemerkebeskyttelsei sine lokale jurisdiksjoner gjennominnarbeidelse. Datterselskapene kan pådraseg betydelige markedsføringskostnader for åpromotere varemerket i sine lokale jurisdiksjoner.Datterselskapenes hjemstater vil derforofte kunne hevde at datterselskapene eiervaremerket i sine lokale jurisdiksjoner (”lokalteierskap”).05Bygger norsk skatterett på sentraliserteller lokalt eierskap?Et dilemma for konserner etablert i Norge erat norske skattemyndigheter både påberopersentralisert og lokalt eierskap, alt ettersom konsernetsmorselskap er norsk eller utenlandsk. Isaker hvor morselskapet er norsk og varemerkethar blir solgt ut av konsernet har norske skattemyndigheterpåberopt sentralisert eierskapog derfor forsøkt å skattlegge morselskapet forhele salgsgevinsten. I saker hvor morselskapeter utenlandsk og har belastet et norsk datterselskapmed royalty har ligningsmyndighetenederimot påberopt lokalt eierskap og derfornektet det norske datterselskapet fradrag forroyaltybetalingene. Begge sakstyper – norsk ogutenlandsk morselskap – er nå på vei oppover iklage- og domstolssystemet. I løpet av de kommendeårene vil vi derfor kunne få en avklaringpå om norske skattemyndigheter både kanpåberope sentralisert og lokalt eierskap, ellerom skattemyndighetene derimot må nøye segmed å velge én av de to alternative eierskapskonstruksjonene.MERVERDIAVGIFT01Utløser transaksjoner knyttet tilvaremerker merverdiavgift?I Norge er det generell avgiftsplikt ved omsetningav varer og tjenester. Etter merverdiavgiftslovensbestemmelser er alt som ikkeer varer, definert som tjenester, herunderimmaterielle rettigheter som varemerker. Salgav varemerker samt bruk av varemerker motvederlag (royalty) kan således utløse merverdiavgiftmed 25 prosent.02Finnes det fritak?Det skal ikke betales merverdiavgiftved overdragelse av varemerke som erledd i overdragelse av hel eller del avvirksomhet. Etter avgiftspraksis må ny eieroverta tidligere eiers driftsmidler, lokaler ogvarelager, og fortsette virksomheten i en visstid etter overdragelsen, for at fritaket skalkomme til anvendelse. Disse momentene måimidlertid tilpasses den konkrete bransje somvirksomheten driver i. Hovedpoenget er å skilleoverdragelse av virksomhet fra overdragelse avenkeltstående driftsmidler.Det skal heller ikke betales merverdiavgift vedoverdragelse av varemerker eller betaling avroyalty til en næringsdrivende mottaker hjemmehørendei utlandet.Overdragelse av varemerke eller royaltybetalingmellom selskaper som inngår i en fellesregistreringskal heller ikke utløse merverdiavgift.Vilkårene for at to selskaper skal kunne fellesregistreres,er at det ene eier minst 85 prosentav kapitalen i det andre, og at selskapene ersamarbeidende. Etter fellesregistreringen ansesselskapene som et avgiftssubjekt, med fellesrapportering av merverdiavgift og solidaransvarfor innbetaling av avgiften. Motstykket er attransaksjoner mellom dem ikke anses som omsetningi avgiftslovens forstand, og avgift skalderfor ikke beregnes.03Når skal det beregnes avgift?Det skal beregnes merverdiavgift vedoverdragelse og betaling for bruk i andre tilfellerenn fritakstilfellene, eller ved innførsel frautlandet.04Blir avgiften en endelig kostnad?Dette beror på om kjøper eller mottakerer registrert i merverdiavgiftsregisteret,og om anskaffelsen har tilknytning til denavgiftspliktige delen av virksomheten. Ved kjøpav varemerker eller royaltybetaling knyttet tilvirksomhet som er unntatt fra merverdiavgift,slik som helsetjenester, undervisningstjenester,og finansielle tjenester, vil kjøper ikke ha fradragsrettfor inngående avgift, og kostnaden blirendelig.05Hvilket beløp skal det beregnesavgift av?I en avgiftspliktig transaksjon er beregningsgrunnlagetfor merverdiavgift vederlaget.Dersom transaksjonen skjer mellom partermed interessefellesskap, og prissettingen måantas å være påvirket av dette, kan beregningsgrunnlagetjusteres opp til alminneligomsetningsverdi.24 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 25

kronikk | immaterialrettsiden sist | wiersholmav rune opdahlnyansettelsertransaksjonerPRODUKTPLASSERINGProduktplassering i mediene er som hovedregel ulovlig. Snart kommer reglersom endrer dette. Reklame mellom program supplerer reklame i program og girstørre kommersiell boltreplass for både annonsører, produsenter og kringkastere,skriver Rune Opdahl.Men er ikkeproduktplasseringalleredetillatt? vilkanskje noenundre seg. Etav de førsteeksempleneer vissnok Jule Vernes’ Jorden Rundt på 80dager fra 1873, hvor aktører innen transportog shipping ble behørig nevnt. BMWinvesterte millioner for å få sin Z3eksponert i James Bond-filmen Goldeneyei 1995. At Hellstrøm kokkelerermed kjøkkenutstyr fra OBH Nordicapå tv er neppe en tilfeldighet. Ogdusjer Robinson-deltakerne medSunsilk-såpe bare fordi de fortjenerdet? Produktplassering som fenomener eldre enn fartsovertredelser, menhar ikke nødvendigvis vært lovlig avden grunn. Et nytt EU-direktiv åpnerfor lovlig produktplassering i størregrad enn tidligere.Produktplassering er eksponeringav produkter eller tjenester i tv-program,filmer, musikkvideoer, bøker,dataspill, blogger og lignende medieri markedsføringsøyemed. Det er altså tale omkommersielle budskap i en ellers redaksjonellkontekst. I dagens norske lovgivning finnesingen spesifikke regler om produktplassering.Kringkastingslovens påbud om at reklameskal sendes ”i blokker mellom programmene”og forbud mot ”innslag som inneholderskjult reklame”, samt markedsføringslovenspåbud om at ”markedsføring skal utformes ogpresenteres slik at den tydelig framstår sommarkedsføring”, innebærer imidlertid i praksisat produktplassering er forbudt.Reglenes omfang, og håndhevingen av dem,har likevel gjort at produktplassering langtifra har vært uvanlig i Norge. Skjult reklame ifilmer faller utenfor kringkastingslovens regler,mens skjult reklame i innkjøpte ferdigprodusertetv-program, for eksempel FrustrerteFruer, ikke har vært slått ned på. Samtidig hareksisterende sponsorregler under visse vilkårtillatt realsponsing i form av at gratis produkterog tjenester kan brukes i tv-produksjon.Gjennom direktiv 2010/13/EU om audiovisuellemedietjenester (”AMT-direktivet”), somkonsoliderer to tidligere direktiv, gjør EU omfattendeendringer i det tidligere fjernsynsdirektivet.Den mest grunnleggende endringener at direktivets virkeområde utvides til å omfattealle typer audiovisuelle medietjenesteruavhengig av teknologisk plattform. I praksisbetyr det at aktører som tilbyr nettbaserte ondemand-sendinger, som VGTV, vil bli omfattetav regulering som tradisjonelt har vært forbeholdtdirektesendt fjernsyn. Dette gjelder blantannet bestemmelsene om produktplassering.Norsk lovgiver har ved flere anledninger utvistskepsis til å innføre regler om produktplassering.I EFTA-landenes uttalelse til EU av 8.mars 2007 ble det gitt uttrykk for at det prinsipielleskillet mellom redaksjonelt innhold ogreklame er essensielt, og at innføring av reglerom produktplassering vil kunne undergravedette prinsippet. Uttalelsen hindret ikke EU i åvedta et AMT-direktiv med særskilte regler omproduktplassering.I 2009 og 2010 sendte Kulturdepartementet påhøring forslag til regler for å gjennomføre AMTdirektiveti norsk rett. Disse reglene er fremdelesikke vedtatt. Årsaken til sendrektigheten erførst og fremst den politiske prosessen mellomEFTA og EU med spørsmål om EFTA-landeneikke lenger skal kunne forhindre alkoholreklamei tv-sendinger som er særskilt rettet motlandene.I de fleste EU-land er AMT-direktivet alleredeimplementert. Dette gjør at kringkastere medkanaler som sender fra England, blant annetTV3 og TVNorges MAX, FEM og VOX, lovligkan produsere norskspråklige programmed produktplassering. NRK og TV 2,deri-mot, er foreløpig avskåret fra dennemuligheten. Det fikk NRK nylig erfare,med den konsekvens at endringer måttegjøres før dramaserien Lillyhammerkunne sendes.Det norske høringsforslaget tar utgangspunkti at produktplassering er ulovlig.Fordi det foreslås unntak for spillefilm,film og serier, vil den praktiske hovedregelenlikevel være at produktplasseringer lovlig. Dette er i samsvar medEU-direktivets system. Lovlig produktplasseringvil blant annet være betingetav at den ikke påvirker den redaksjonelleuavhengigheten og at seerne informeresfør og etter programmet om atdet inneholder plasserte produkter (som i praksisvil kunne gi ytterligere markedsføringseffekt).I sum vil implementeringen av direktivetinnebære en liberalisering av dagens regelverk.De kommende reglene om produktplasseringhar flere fordeler. De vil avskaffe det parallellesystemet hvor produkter tillates plassert i TV3sRobinson, men forbys plassert i TVNorges 71°Nord. De vil stimulere norsk produksjon vedå gjøre det mer attraktivt for kringkasterne åkjøpe norskprodusert programinnhold. De vilgi annonsørene utvidet markedsføringsmulighethvor produkter kan integreres i en mernaturlig kontekst. Og, hvem vet, kanskje vil dekunne føre til færre og kortere reklamepauserfor seerne?6 nye navnWiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere:Ellen Marie Belstad ble ansattsom advokatfullmektigi mars 2012. Hun kommerfra stilling som advokatfullmektighos Ernst & Young,Advokatfirma og skalarbeide hovedsakelig medskatterett.Kristian Lindahl Brautible ansatt som senior HRkonsulenti mars 2012. Kristianhar tidligere jobbet hosMcKinsey & Company somRecruiter, Bjerke Luthersom Research Manager ogKorn/Ferry Internationalsom Research Associate.Merete Nygaard ble ansattsom advokatfullmektigpå tvisteløsning i mai2012. Merete kommer frastilling som advokat hosAdvokatfirmaet Hjort DA,og har ført flere saker fordomstolene, og fikk sinbevilling i 2011.FOR pÅMELDING:surprise@wiersholm.noJune Marit Tangen bleansatt som senioradvokat iapril 2012. Hun kommer frajuridisk avdeling ved OsloBørs, og er kvalifisert sombarrister i England. Hunvil jobbe hovedsaklig medbørs- og verdipapirrett,selskapsrett og corporatefinance.Lars Andreas S. Haugstvedtble ansatt som advokatfullmektigi januar 2012. LarsAndreas er nyutdannet fraUiO, og arbeider hovedsakligmed prosedyre, tvisteløsningog rådgiving, spesieltinnenfor arbeidsrett.My Muratori ble ansattsom advokatfullmektigi mars 2012. My kommerfra stilling som biträdandejurist hos AdvokatfirmanVinge Stockholm AB, og harmastergrad fra StockholmsUniversitet og Universitèd`Aix-Marseille III.WIERSHOLM OPEN 201216. augustOPEN 2012Hold deg oppdatert. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Send e-post til inga@wiersholm.no10 Utvalgtetransaksjonerd e s E M B E R 2 0 1 1 - a p r i l 2 0 1 2Her er et utvalg av transak sjonerWiersholm bisto med siden forrigeutgave av Wiersholm Agenda.01020304050607080910STATOIL ASA:Alimentation Couche-Tard Inc.sitt frivillge tilbud om å kjøpeStatoil Fuel & Retail ASA.ALTOR FUND II GP LIMITED:Schlumberger Norge AS sitt kjøpav SPT Group.EXPEDIA INC.:Expedia Inc. sitt kjøp av VIATravel Group ASA.danaher corporation:Esko-Graphics Kongsberg ASkjøp av Salsnes Filter AS.MECOM eUROPE AS/MECOM PLC:Salg av aksjer i Mecom EuropeAS (Edda Media).sECTOR ALARM HOLDING AS:Sector Alarm Holding AS sitt kjøpav G4S alarm AS fra NOKAS AS.TINE AS:TINE AS salg av Salmon Brands tilBremnes Seashore AS.DNO INTERNATIONAL ASA:Fusjon av RAK Petroleum olje- og gasselskaper med DNOInternational AS.Nordic capital fund v:Nordic Capital Fund V sitt salg avPoint International til VeriForeSystems Inc.Norske skogindustrierASA.Norske Skogs salg av NorskeSkog Bio Bio i Chile til GroupBO.Se flere transaksjoner på wiersholm.no26 | WIERSHOLM AGENDA WIERSHOLM AGENDA | 27

28 | WIERSHOLM AGENDAadvokatfirmaet wiersholm asRUSELØKKVEIEN 26. p.o. bOX 1400 vika, no-0115 oSLO. t: +47 210 210 00. f: +47 210 210 01.wiersholm.no