Wiersholm Agenda nr. 2 - 2007 - Wiersholm, Mellbye & Bech

WIERSHOLM AGENDAInformasjon fra Wiersholm Nr. 2/2007TOMTEFESTEDOMMEN- Plenumssaker i HøyesterettSide 4NYE LOVER :Børs- og verdipapirhandelSide 7ARBEIDSRETT- Midlertidig ansettelseSide 10SKATT- Finansdepartementetstrammer grepetSide 12Wiersholm Summer School 02Momsfritak for pro bono 03Siden sist 03Tomtefestedommen 04Nye avgiftsregler - Eiendom 06Husleieloven 08Wiersholm Open 09Stopp piratene 10Verdipapir og børs - nye lover 11Midlertidig ansettelse 14“Endring i arbeidsforhold” 14Q&A Ansatterepresentasjon 15Statsbudsjettet 16Nye rangeringer 18Samarbeid med CF 18Utvalgte transaksjoner 19

MOMSFRITAK FOR PRO BONOHans Chr. Bjønnesshcb@wiersholm.noWiersholm har i mange år hatt en probono-ordning i form av vederlagsfri advo-katbistand til veldedige og humanitæreorganisasjoner og til personer med et reeltrettshjelpbehov som ikke har økonomiskevne til å betale for advokatbistanden.Selv om bistanden er vederlagsfri og ytestil veldedige formål, har vi måttet betalemerverdiavgift med 25% av verdien avde tjenester vi har utført uten vederlag.Dette har gjennom lang tid vært gjenstandfor sterk kritikk, og myndighetene har nåendret merverdiavgiftsloven slik at det ikkeskal svares avgift av tjenester som ytes vederlagsfrittpå veldedig grunnlag. Endringentrådte i kraft fra 1. juli 2007.Selv om merverdiavgiften ikke har lagtnoen demper på vårt pro bono-arbeid, erdet gledelig at plikten til å betale avgift nåer bortfalt.Kort og godt – siden sist...SEMINARERWiersholm arrangerer jevnlig frokostseminarerover ulike temaer. Seminarene har blittgodt mottatt av våre klienter og er et tilbudWiersholm vil fortsette å gi med jevne mellomrom.NYANSETTELSERHallvard Flatebakken ble fast ansatt01.05.07. Flatebakken har ansvaret for arkivogmakuleringsrutinene i Wiersholm.Jonas Aartun ble ansatt som advokatfullmektig21.11.06 og arbeider hovedsakelig medskattespørsmål.Anne Marie Slettebø ble ansatt som advokatfullmektig09.05.2007. Hun arbeiderhovedsakelig med energirett, kontraktsrett ogselskapsrett.Catherine Sandvig ble ansatt som advokatfullmektig21.05.2007. Sandvig er ogsåsiviløkonom og har tidligere arbeidet somseniorkonsulent i Konkurransetilsynet.Sandvig arbeider hovedsakelig med EU- ogkonkurransrett.Johan Svedberg ble ansatt som advokatfullmektig21.05.07. Svedberg arbeider hovedsakeligmed selskapsrett, fusjoner og oppkjøp,samt børs- og verdipapirrett.Christian Bye ble ansatt som advokatfullmektig29.05.07. Bye arbeider hovedsakeligmed selskapsrett, fusjoner og oppkjøp, samtbørs- og verdipapirrett.Erik Lind ble ansatt som fast advokat 01.06.07.Han kom da fra stilling som fast advokat i Torkildsen,Tennøe & Co. Lind arbeider hovedsakeliginnen skatterett og selskapsrett.Kristian S. Myrbakk ble ansatt som advokat01.08.07. Han kom fra stilling som advokati Thommessen og arbeidet før dette sompolitiadvokat og advokatfullmektig/advokathos Regjeringsadvokaten. Myrbakk arbeiderhovedsakelig med immaterial-, forvaltnings- ogkonkurranserettslige problemstillinger, herunderkontraktsrett og spørsmål knyttet til offentligeanskaffelser.Aud Kinsarvik Gravås ble ansatt som advokatfullmektig15.08.07. Gravås har i tillegg tiljuss også mellomfag i psykologi, grunnfag ibosnisk/kroatisk/serbisk og grunnfag i russisk.Gravås arbeider hovedsakelig med arbeidsrett ogprosedyre.Gunhild Dugstad ble ansatt som advokatfullmektig20.08.07. Dugstad arbeider hovedsakeligmed fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett,samt selskapsrett.Odd-Harald Berg Wasenden ble ansatt somsenioradvokat 03.09.07. Han kom da fra stillingsom advokat i Wikborg Rein. Wasenden var fra2002 til 2006 universitetsstipendiat ved Nordiskinstitutt for sjørett, UiO. Wasenden arbeider ho-vedsakelig med energirett (kraft, olje og gass),miljørett og børs og verdipapirrett.Marianne Kirkeby ble ansatt som advokatsekretær18.09.07. Hun er tilknyttet vårtforretningsområde for børs og transaksjoner.Georg Abusdal Engebretsen ble ansatt iWiersholm 01.10.07 etter endt eksamen vedUiO og Durham University. Engebretsenarbeider hovedsakelig med EU og konkurranserett.Helene Oeding Christensen begynte åarbeide i Wiersholm 29.10.07. Christensen harmastergrad i rettsvitenskap fra UiB, 2006 oggrunnfag samfunnsøkonomi fra UiO 2000.Hun har også fransk baccalauréat, studieretningøkonomi og samfunnsfag. Christensenarbeidet tidligere som juridisk rådgiver i Oslokommunes Eiendoms- og byfornyelsesetat.Ingeborg Heiestad ble ansatt som advokatfullmektig05.11.07. Heiestad har tidligere arbeidetsom skattejurist ved Oslo likningskontorog Oljeskattekontoret. Heiestad arbeiderhovedsakelig med skatte- og avgiftsrett, samtselskapsrett.Justine Cordier Svendsen begynte iWiersholm 12.11.07. Hun kom fra stilling somadvokat i Cleary, Gottlieb, Steen & Hamilton,Paris. Svendsen arbeider hovedsakelig medselskapsrett, fusjoner og oppkjøp.WIERSHOLM AGENDA

PLENUMSSAKER OM TOMTEFESTE:SEIER I HØYESTERETTPå 2000-tallet har vi opplevden eksplosiv økningi bolig- og tomtepriser.Samtidig har festetidenfor mange langvarigefestekontrakter gått motslutten. Høyesterett harnå avklart hva grunneierneog tomtefesterne må forholdeseg til i fremtiden.Anders Enerhaug Lundeog Anders Ryssdalasr@wiersholm.noMange festere av grunn til bolig- ogfritidshus stod i fare for å bli møtt medkrav om betydelig økning av festeavgiften,alternativt innløsing mot store summer, etterfestetidens utløp. I ytterste konsekvenskunne festere bli tvunget til å flytte fragård og grunn, bokstavelig talt. Stortingetendret derfor loven i 2004. Etter endringenskulle tomtefesteloven § 33 gi festeren retttil å videreføre festeforholdet ”på samevilkår som før”, justert for inflasjonen.Alternativt skulle festeren etter § 37 kunneoverta tomten mot en innløsningssum satttil 30 ganger årlig festeavgift eller 40 % avråtomtverdien.Basert på tall fra Statens Kartverk er detgrunn til å anta at det er mellom 300 000og 350 000 festeforhold i Norge. Det varderfor mange som ventet spent da Høyesteretti plenum skulle ta stilling til tre sakerom tomtefestelovens grunnlovsmessighet.To av sakene gjaldt retten etter tomtefesteloven§ 33 til å forlenge festekontrakter- Samlet sett er vi selvsagt veldig fornøyd med resultatet. Klientenevant frem i sin sak, men Grunnlovens §105 består, sier AndersRyssdal som prosederte saken i Høyesterett.WIERSHOLM AGENDA

«EN ENSTEMMIG HØYESTERETT SLO I DOM FASTAT RETTEN TIL FORLENGELSE ETTER § 33 IKKE ER ISTRID MED GRUNNLOVEN»«på same vilkår som før». Bortfesternehevdet at retten til forlengelse på sammevilkår var i strid med grunnlovens forbudmot å gi lover tilbakevirkende kraft(grunnloven § 97) og retten til full erstatningved ekspropriasjon (grunnloven § 105).Wiersholm v/ Anders Ryssdal var prosessfullmektigfor et stort antall festere underplenumsbehandlingen i Høyesterett.En enstemmig Høyesterett slo i dom av21. september fast at retten til forlengelseetter § 33 ikke er i strid med Grunnloven,og at huseierne i Øvre Ullern Terrassederfor har rett til å få sine festekontraktermed bortfester forlenget på samme vilkårsom før, der festeavgiften blir oppregulerti samsvar med engrosprisindeksen.Høyesterett pekte på at forlengelsesrettenikke innebærer noen tvangsavståelseav eiendom, og at grunnlovsmessighetenderfor måtte vurderes etter Grl § 97, ikke §105. Loven var ikke grunnlovsstridig.Retten la særlig vekt på at det iNorge foreligger en langvarig ogomfattende tradisjon for å verne folksrett til bolig gjennom lovreguleringer.Markedsmekanismene har heller ikketidligere fått råde fritt. Bortfesterne måttederfor være forberedt på at lovgiverenville følge med på utviklingen, og omnødvendig gripe inn i løpende, langsiktigefesteforhold for å sikre en rimelig balansemellom partene.Høyesterett uttalte også at det nærmestunntaksfritt er festersiden som har ytt denklart største økonomiske innsats, gjennomoppføring av bebyggelsen på festetomtene.Ved avveiningen av festers og bortfesterskolliderende interesser måtte dettetillegges stor betydning.Et sentralt stridstema i saken varbetydningen av Stortingets egen vurderingav endringslovens grunnlovsmessighet.Bortfestersiden mente at Stortingethadde ”snudd på hælen” i forhold tilen tilsvarende vurdering i 1996. Derforkunne det i følge bortfesteren ikkeDommen gir tomtefesterne rett til å videreføre festekontrakten på samme vilkår somtidligere.legges vekt på at Stortinget i 2004 haddeunderlagt endringsforslagene en grundigvurdering og kommet til at det ikke villeoppstå konflikt med Grunnloven.Høyesterett fant imidlertid atStortinget ikke var bundet av dengrunnlovstolkningen det har bygget på iforbindelse med en tidligere lovsak. Videreble det pekt på at Stortinget ikke haddeden samme foranledning til å foreta enlike inngående vurdering av reguleringensgrunnlovsmessighet i 1996, da 2000-tallets dramatiske prisutvikling påtomtemarkedet enda bare var fremtid.For festere av tomt til bolig errettstilstanden dermed avklart på dettepunkt: Tomtefesteloven § 33 skal gjeldeslik som forutsatt av lovgiver. Det sammeble uttalt i en annen dom om fritidsbolig.Stortingets frihet er likevel ikke utengrenser. I den tredje dommen avsagt21. september, kom Høyesterett til atfesters rett til innløsing av festetomtenetter tomtefesteloven § 37 er delvisgrunnlovsstridig. Ved vedtagelsen av §37 hadde Stortinget heller ikke foretatten betryggende vurdering av forholdettil Grunnloven. Grunnlovsstridenvar imidlertid begrenset til ett av tofastsettelsesalternativer med hensyn tilinnløsingssummen, nemlig mulighetenfor å løse inn tomten etter tidsbegrensedefesteavtaler til 40% av råtomtverdien.Samtidig antyder Høyesterett athovedregelen om innløsing til 30 gangerårlig festeavgift kan gi bortfester enoverkompensasjon.WIERSHOLM AGENDA

NÆRINGSEIENDOMNYE AVGIFTSREGLER:STOR BETYDNING FOREIENDOMSBRANSJENStortinget vedtok 29. juni 2007 nye regler om justering av fradragsførtinngående avgift på fast eiendom og driftsmidler.Grethel Jevne Østligjo@wiersholm.noDe nye reglene vil ha stor betydning spesieltfor eiendomsbransjen. Innføringen avnye regler om justering av inngående avgiftfor kapitalvarer vil gi en rekke avgiftsmessigeutfordringer for de aller fleste som driveravgiftspliktig virksomhet og som eieregne driftsmidler, herunder fast eiendom.Reglene innebærer at det innføres enjusteringsrett og -plikt ved ny-, om- ogpåbygging av fast eiendom i en 10-årsperiodeetter arbeidenes fullføring. Reglenekommer kun til anvendelse for investeringerinnen fast eiendom som medførerinngående avgift over kr 100 000 (dvs. eninvestering på kr 400 000).For investering i kapitalvarer for øvrigkommer reglene til anvendelse ved anskaffelseav driftsmidler hvor inngående avgiftutgjør minst kr 50 000 (dvs. en investeringpå kr 200 000). Det er da en justeringsrettog –plikt i en 5-årsperiode etter anskaffelsen.Justeringsreglene gjelder inngåendeavgift på investeringer som er aktiveringspliktigeetter skattereglene. Justeringsreglenegjelder derfor ikke for kostnader tildrift og vedlikehold.Virksomheter som er frivillig registrertfor utleie av fast eiendom har rett tilfradrag for inngående avgift på anskaffelserav varer og tjenester som er til bruk iutleievirksomheten. Særlig for oppføring avbygg for utleievirksomhet, vil det kunnevære snakk om store beløp som er fradragsførti forbindelse med oppføringen.Etter dagens regler har utleier av fast eiendomsom er frivillig registrert, fradragsførtsine anskaffelser ut ifra forholdene påanskaffelsestidspunktet. Det har vært entilbakeføringsregel ved bruksendringerinnen tre år, men denne har i praksis hattliten betydning pga. liberal dispensasjonspraksis.De nye reglene vil imidlertid gi praktiskeutfordringer, og vil få stor betydning foralle ledd i verdikjeden for en fast eiendom.Formålet med de nye reglene om justeringer at fradragsretten i større grad enn idag skal reflektere eiendommens tilknytningtil avgiftspliktig virksomhet over tid.Dette skal skje ved at fradragsført inngåendeavgift knyttet til oppføring, ombyggingmv. av fast eiendom skal justeres oppeller ned dersom det finner sted en endringi forhold til situasjonen ved oppføringen avbygget.Etter de nye reglene skal inngåendeavgift nedjusteres ved at det skal foretasen tilbakebetaling av tidligere fradragsførtinngående avgift dersom tilknytningentil avgiftspliktig virksomhet redusereseller faller bort. Slik nedjusteringsplikt vilforeligge dersom en avgiftspliktig leietakererstattes med en ikke-avgiftspliktig leietaker,eller dersom eiendommen selges.Likeledes kan det etter de nye regleneWIERSHOLM AGENDA

på nærmere vilkår kreves ytterligere fradragdersom den avgiftspliktige virksomhetknyttet til eiendommen øker. Dette vilvære tilfelle hvis f.eks en ikke-avgiftspliktigleietaker byttes ut med en avgiftspliktigleietaker.Endringer som utløser rett eller plikttil justering:Rett eller plikt til justering foreligger itilfeller av ”endret bruk” av en fast eiendom,hvilket innebærer en forandring i defaktorer som er bestemmende for fradragsrettensomfang på det tidspunktet deninngående avgiften ble pådratt.Typetilfeller er:• Skifte av leietaker• Leietakers avgiftsstatus endres• Salg og annen overdragelse av fasteiendomJusteringsreglenes betydning vedtransaksjoner:Justeringsplikten vil inntre ved salg ogannen overdragelse av fast eiendom. Vedsalg av eiendommen plikter selger av byggetsom utgangspunkt å foreta en justering,dvs. tilbakebetale, hele eller deler av deninngående avgift som er pådratt innenforjusteringsperioden på 10 år.Det fremgår ikke direkte av lovensordlyd, men det er nærliggende å antaat justeringsplikt vil oppstå også i andresituasjoner der eiendomsretten til eneiendom overføres til et nytt rettssubjekt,f.eks overdragelse ved fisjon, omdanning,arv mv.Justering ved salg og annen overdragelseav fast eiendom kan imidlertid unnlatesdersom, og i den utstrekning, den nyeeieren overtar rett og plikt til justering.Adgangen til overtagelse av selgers justeringsforpliktelsevil kun gjelde i de tilfellerhvor eiendommen har vært benyttet iegen virksomhet/utleievirksomhet, dvs. atden ikke vil gjelde for salg av bygg underoppføring.Nærmere regler om overtakelse av justeringsforpliktelsen,herunder dokumentasjonknyttet til slik overtakelse, vil bli gitti forskrift.En overtakelse av rett og plikt til juste-ring vil kunne ha betydning for prisfastsettelsenved salg av fast eiendom. Dersomkjøperen påtar seg en risiko for å måttejustere (tilbakebetale til staten) fradragsførtinngående avgift, må dette antas å redusereprisen for eiendommen. Likeledes må enovertakelse av potensiell rett til å fradragsføreinngående avgift antas å øke prisen påeiendommen.Påvirkningen av prisen vil imidlertidtrolig avhenge av hvor stor den reellesannsynligheten for justering i negativ ellerpositiv retning er.Justeringsreglene vil ikke medførenoen endring i salg av eiendom gjennomaksjeselskap. Dette innebærer at slik salgikke medfører plikt til tilbakebetaling avinngående avgift. Justeringsreglene vilimidlertid kunne ha betydning for priseni de tilfeller hvor aksjene i et eiendomsselskapselges. For kjøpere av fast eiendomgjennom aksjeselskap vil de nye regleneinnebære en økt avgiftsrisiko, evt. en mulighettil merfradrag, da kjøper ved ervervav aksjene overtar ansvaret for avgiftsbehandlingeni selskapet i opptil 10 år tilbakei tid. En risiko for at selskapet må justerened fradragsført inngående avgift må antaså ha en prisreduserende effekt, mens enmulighet for en oppjustering av fradragetmå antas å ha en prisøkende effekt.Betydning for leieavtalene:I tilfeller hvor det oppstår en justeringsplikt,f.eks på grunn av leietakers endredebruk av lokalene, vil ansvaret for å foretaen tilbakebetaling av den fradragsførteinngående avgiften, påhvile utleier.Det er derfor svært viktig at det utarbeidesklausuler i leieavtalene som ivaretarutleiers interesser på en tilfredsstillendemåte.Videre er det viktig å være oppmerksompå at det i vurderingen i forhold til beløpsgrensenfor justeringsforpliktelser, skalmedtas kostnader ved utbygging/påkostningersom er utført av leietaker.Dokumentasjonskrav:Justeringsreglene oppstiller omfattendedokumentasjonskrav, som kan medførebetydelig administrative kostnader foreiendomsbesittere. Reglene innebærer bl.aat aktiveringspliktige kostnader på et byggmå fordeles ut på hvert enkelt areal.Bakgrunnen for dokumentasjonskraveneer at det skal være mulig å finne frem tilhvor mye avgift som må tilbakebetales vedsalg av eiendom, skifte av leietaker etc.I tillegg vil det i forhold til ombyggings-/rehabiliteringsprosjekter være viktigfor eiendomsbesittere å kunne dokumentereat grensen mellom påkostninger ogvedlikehold er håndtert på en riktig måte,ettersom det verken vil foreligge rett ellerplikt til justering for kostnader som erklassifisert som vedlikehold.Ikrafttredelse:Justeringsreglene gis virkning for byggsom fullføres fra og med 1. januar 2008.For bygg som fullføres før dette tidspunkt,kommer gjeldende tilbakeføringsregler (3-års regelen) til anvendelse. For utleiere somhar særlig interesse i at dagens 3-års reglerbenyttes, bør derfor iverksette nødvendigetiltak for fullføring slik som fremskyndetferdigstillelse.WIERSHOLM AGENDA

EIENDOMFORSLAG OM ENDRINGER IHUSLEIELOVENKommunal- og regionaldepartementetsendte2. november 2007 utforslag til endringer ihusleieloven på høring.Endringene fremstårdels som et ledd i å sikrede boligpolitiske målsettingenefra Soria Moriaerklæringen,og er delset resultat av de erfaringersom er gjort etterikrafttredelsen av loven1. januar 2000.Tom Rune Liantrl@wiersholm.noFlere av endringene foreslås derfor som etvirkemiddel for å øke leietakers trygghetved leie av bolig. Slik forslaget ligger, vildet også gjelde leie av lokale. Det er derforviktig også for aktørene i det profesjonelleleiemarkedet å være oppmerksom på deendringer som er foreslått. Dersom endringenevedtas, vil dette nødvendiggjøre endringeri kontraktspraksis for å unngå atden etablerte balansen i forholdet mellomleietaker og utleier forskyves. Forslagenevil ha mer begrensede konsekvenser forallerede inngåtte leieavtaler.Høringsfristen er satt til 12. februar2008. Tidligste tidspunkt for ikraftsettelseer trolig andre halvår 2008.Nærmere om de enkelte forslageneDet foreslås at leietaker kan si opp tidsbestemteleieavtaler. Unntak vil da gjeldebare dersom det er avtalt at oppsigelsesrettenikke skal gjelde. Forslaget kommerfordi undersøkelser viser at folk flestfeilaktig tror at tidsbestemte leieavtalerkan sies opp før utløpsdato. Regelen vilderfor styrke leieboers stilling dersom denblir vedtatt.Det foreslås at indeksregulering avhusleien tidligst kan varsles tre månederfør iverksetting. Forslaget kommer som etsupplement til dagens regel om at endringenskal varsles med minst én måned føriverksettelse. Dersom regelen vedtas, børden fravikes uttrykkelig dersom utleierønsker å varsle leieregulering allerede ileiekontrakten.Det foreslås endringer i reglene omdepositumkonto. Blant annet foreslås detlovfestet at det skal etableres en depositumkontofor hvert enkelt leieforhold– dvs. at felleskonto ikke tillates. Videreforeslås det at utleier ikke skal ha anledningtil å få utbetalt skyldig husleie fra depositumkontouten at leietaker varsles påforhånd. Dersom utleier varsler krav omutbetaling fra depositumkonto og leietakerprotesterer, foreslås at utleier gis frist påén måned til å reise søksmål.Det foreslås presisert i loven at utleierhar ansvar for anskaffelse av brannvarslings-og brannslokkingsutstyr, mensleietaker har ansvar for funksjonskontroll.Videre foreslås presisert at det kan avtalesat leietaker skal ha ansvar for utbedringav tilfeldig skade.Det foreslås at fristen for å bringetvist etter takstmannsavgjørelse inn fordomstolsbehandling reduseres fra to tilén måned. Samtidig foreslås adgang tilfornyet takstnemnd dersom den førstetakstnemnden har truffet sin verdsettelseved uforsvarlig saksbehandling, ved feilfaktum, eller dersom verdsettelsen åpenbarter uriktig.Det er også foreslått enkelte andre endringersom ikke er gjennomgått her.WIERSHOLM AGENDA

WIERSHOLM OPEN- ET NYTT SYKKELRITT ER ETABLERTDet begynte som etimpulsivt forslag omå arrangere et litesykkelritt og resultertei overveldende interesseog 60 deltagere.28. august gikk det førsteWiersholm Open avstabelen.Rittet gikk fra Vika opp til Holmenkollenog konkurranseinstinktet viste seg å væresterkt hos mange. Til tross for at løypa blekarakterisert som tøff, ble det holdt et høyttempo oppover bakkene.Inge Ekker Bartnes, initiativtager i Wiersholm,var godt fornøyd med arrangementetog lover at Wiersholm Open også blirarrangert til neste år.- Vi er svært fornøyde med arrangementet.Sykkelsporten er så absolutt i vinden. Vi vetat det er mange av våre klienter som er sværtså sports- og ikke minst sykkelinteresserte,og det var derfor morsomt å få målt krefterpå en uhøytidlig måte. Selv om pulsen ble høyGodt humør preget stemningen før start - noen minutter senere var alvoret i gang.og melkesyra hopet seg opp i lårene i storemengder for de fleste deltagerne oppoverHolmenkollveien, er dette et arrangementsom er kommet for å bestå. Neste år satservi på dobbelt så mange deltagere. Legg degi trening allerede nå - kom i form med oss iWiersholm, sier Bartnes.Vi takker deltagerne for sporty innsats ogønsker velkommen tilbake til neste år.PÅMELDINGRittet er åpent for alle våre klienter og samarbeidspartnere.Meld din interesse for deltagelse i rittet tilvio@wiersholm.no.WIERSHOLM AGENDA

IMMATERIALRETTSTOPP PIRATENEFra 1. september i årfikk Tollvesenet utvidetmyndighet til å stansevarer som Tollvesenet harmistanke om kan væresåkalte ”piratprodukter”.Cathrine Sandbergcas@wiersholm.noTidligere kunne Tollvesenet bare holdetilbake slike varer dersom det forelå midlertidigforføyning - det vil si en rettsligavgjørelse - om slikt beslag til fordel foren bestemt rettighetshaver. Ved den nyeregelen, som følger av tolloven § 39, kan nåTollvesenet av egnet tiltak stanse varer, ogvarsle rettighetshaver. Tollmyndighetene iEU har i en årrekke hatt slik myndighet, ogden nye norske regelen vil forhåpentligvisføre til at Tollvesenet i Norge avdekker flereforfalskninger, og at rettighetene til produsenteneav originalvarene styrkes.Må handle rasktBestemmelsen i tolloven § 39 gjelder varersom kan innebære inngrep i immateriellerettigheter, det vil si inngrep i opphavsrettigheter,varemerkerettigheter, patentereller design. Et eksempel på hva Tollvesenetkan stanse er produkter som kopierer elleretterligner kjente merkevarer for eksempelinnen motebransjen som solbriller, veskermv. Men også kopier av produkter som mankanskje ikke umiddelbart tenker på, nemligpatentbeskyttet teknologi eller legemidler,vil også omfattes av de nye reglene. Bådevarer som føres inn (import) eller ut avNorge (eksport), kan stanses.Rent praktisk vil Tollvesenet holde varenetilbake og avstå fra å utlevere dem tilvareeier eller mottaker. Rettighetshaver, detvil si den som har rettighetene til varemerket,patentet, eller designet som er krenket,typisk produsenten av originalvaren, vil blivarslet. Innen fem dager fra varselet må rettighetshaverenså skaffe en midlertidig forføyningfra namsretten, som vil gi grunnlagfor fortsatt tilbakehold av varen. Samtidigvil rettighetshaver få tilgang til varen, for åkunne vurdere om det er en forfalskning.Dersom rettighetshaver ikke skaffer segen midlertidig forføyning innen fristen, vilvaren bli frigitt til vareeier. Rettighetshaveremå med andre ord agere hurtig, og bør haet apparat som kan ta seg av henvendelserfra Tollvesenet.Skaffes en midlertidig forføyning, vilnamsretten sette en kort frist, antageligvispå et par uker, for rettighetshaveren til åsøke å bli enig med vareeieren om hva somskal skje med piratproduktene. Man kanfor eksempel bli enige om at varene skalutleveres rettighetshaver, eller destrueresav Tollvesenet. Blir man ikke enig, må rettighetshaverenta ut søksmål mot vareeiereninnen samme frist. Hvis ikke, blir varenefrigitt.Tollvesenet trenger informasjonEn av utfordringene for Tollvesenet vedden nye regelen vil både være å vurdere omvaren faktisk er en forfalskning, og hvemsom i så fall skal varsles. For å lette Tollvesenetsarbeid, har Tollvesenet utarbeidet etskjema som rettighetshavere kan fylle utmed relevant info og sende til Tollvesenet.Meldingen vil gjelde for ett år av gangen.Av relevant info som bør oppgis, er navnog kontaktdetaljer på rettighetshaver og«WIERSHOLMANBEFALERKLIENTER, SOMMENER DET EREN RISIKO FOR ATFORFALSKNINGER AVDERES PRODUKTERENTEN FØRES INNELLER UT AV NORGE,Å SENDE EN MELDINGTIL TOLLVESENET»eventuell representant i Norge. Videre børdet fremgå hvilke rettigheter som antaskrenket, for eksempel et varemerke registrerti Norge. Antatt import eller eksportrute,og hva som kjennetegner originalen oghenholdsvis forfalskningene, vil også værenyttig informasjon for Tollvesenet.Wiersholm vil anbefale klienter, sommener det er en risiko for at forfalskningerav deres produkter enten føres inn eller utav Norge, å sende en melding til Tollvesenet.Sannsynligheten for at Tollvesenet faktiskvil avdekke og stanse kopier vil da øke.Det er likevel viktig å merke seg de kortefristene man har på å iverksette rettsligeskritt, samt at rettighetshaver overforTollvesenet blir ansvarlig på lik linje medvareeier for omkostninger til lagring avvarene inntil det er endelig besluttet hvasom skal skje med varene. Man bør derforha et apparat til å håndtere slike saker ogvære forberedt på å fatte raske beslutninger.10WIERSHOLM AGENDA

VERDIPAPIRRETTNYE LOVER:VERDIPAPIRHANDEL OG BØRSDen nye lov omverdipapirhandel av29. juni 2007 nr 75 (vphl)trer i kraft 1. november2007, samtidig med dennye børsloven av sammedato nr 74.Knut Bergoknb@wiersholm.no11De to lovene er ledd i implementeringenav Markets in Financial InstrumentsDirective (MiFiD, 2004/39/EØS) medtilhørende Kommisjonsdirektiv 2006/73/ECog Kommisjonsforordning 1287/2006/EC.Det er til dels betydelige språklige avvikmellom direktivtekstene og den norskeloven, og det betyr at direktivteksten oftemå konsulteres for å kartlegge den rettsligesituasjonen.Samtidig med de nye lovene trerogså verdipapirhandelforskriften av29. juni 2007 nr 876 i kraft. Forskriftenimplementerer Kommisjonsdirektivet, ogsamler det eksisterende forskriftsverkettil vphl. i én og samme forskrift. OgsåKommisjonsforordningen gjelder somnorsk forskrift, slik at det nå er tohovedforskrifter på dette området.Kredittilsynet har publisert rundskrivom deres forståelse av det nye regelverket.De bestemmelser som trer i kraftnå retter seg i all hovedsak motverdipapirforetakene. Vphl. inneholder ogsåbestemmelser som implementerer andreEØS-direktiver, bl.a. nye meldeplikt- ogflaggingsregler og informasjonsplikt medgrunnlag i Transparencydirektivet, samtnye regler om tilbudsplikt og oppkjøpmed bakgrunn i Take-Over Direktivet.Disse bestemmelsene trer ikke i kraft før1. januar 2008 og kommenteres ikke idet følgende. Det er verdt å merke seg atbestemmelsene i vphl. om innsidehandelog markedsmanipulasjon m.m., som byggerpå Market Abuse Directive (MAD), ikke erendret.Den nye børsloven er i det alt vesentligeen videreføring av børsloven fra 2000med en ny struktur. Loven implementererMiFID regelverkets krav til regulertemarkeder, men det kan stilles spørsmål vedhvor vellykket implementeringen har værtpå alle felter.De mest sentrale endringene i vphl. kandu lese på de neste sidene.Kort og godt– siden sist...BørstransaksjonerWiersholm står sterkt som samarbeidspartnerved transaksjoner på Oslo Børs.Wiersholm har således bistått entenutsteder eller tilrettelegger ved 12 avde 27 nynoteringene som har funnetsted på Oslo Børs hittil i år. Det tilsvareren andel på 44% av nynoteringene, etantall vi er godt fornøyd med.Vi registrerer også at jo større transaksjonener, desto større er sannsynlighetenfor at Wiersholm er med. Mensandelen av nynoteringer målt i antall er44%, er andelen målt i verdi hele 65%.WIERSHOLM AGENDA

VERDIPAPIRRETTHVA INNEBÆRER DENYE LOVENE?Nye finansielle instrumenterVphl med forskrifter inneholder en nydefinisjon av finansielle instrumenter,som bl.a. omfatter kredittderivater ogeksotiske derivater. På ett punkt innsnevresdefinisjonen – derivater med fysisklevering vil i mindre grad enn før være åregne som finansielle instrumenter. Dettehar særlig betydning for gasskontrakter.Konsesjonsplikt for investeringstjenesterknyttet til varederivater, menomfattende unntak for energiselskaperLovens utgangspunkt er at alle som yterinvesteringstjenester knyttet til finansielleinstrumenter må ha konsesjon somverdipapirforetak. Det gjelder imidlertidomfattende unntak for energiselskaperog andre spesialiserte foretak som ytertjenester i tilknytning til varederivater,hvilket bl.a. har den konsekvensen at denvesentlige virksomheten norske foretakyter i tilknytning til handel med elektrisitetsderivaterog klimakvoter fortsatt i storgrad er konsesjonsfri.Ny konsesjonspliktig tjeneste –investeringsrådgivningDen særnorske markedsføringskonsesjonenfaller bort og erstattesav et konsesjonskrav for den som yterinvesteringsrådgivning. Slike foretak månå ha konsesjon som verdipapirforetak.Investeringsrådgivning omfatterpersonlig anbefaling til kunder omtransaksjoner i finansielle instrumenter ogmå bl.a. avgrenses fra analysevirksomhet.Det er i Kredittilsynetsrundskriv lagt til grunn at bl.a. denrådgivningsvirksomhet som managementselskaper tilbyr for private equity fond,normalt faller utenfor definisjonen.Alle verdipapirforetak med konsesjonblir automatisk tildelt ny konsesjon ogsåfor investeringsrådgivning, med unntakfor de som kun har markedsføringskonsesjon.Det har her også interesse at den tidligerekonsesjonsfrie virksomheten medordreformidling til verdipapirforetak, nåkrever konsesjon som verdipapirforetak.Dette har betydning bl.a. for distributørenesom har vokst frem i markedene. Deter fortsatt mulig å drive distribusjon utenkonsesjon, men da må distributøren harollen som ”tilknyttet agent” for kun ettverdipapirforetak. De distributører/investeringsrådgiveresom ønsker en bredereprofil må således søke konsesjon.Økt investorbeskyttelse for kunder iverdipapirforetakVphl. styrker på en rekke punkter kundenesrettsstilling i forhold til verdipapirforetak.Bl.a. stilles det mer omfattende krav tilutarbeidelse av kundeavtaler, alminneligeforretningsvilkår og generell informasjonom foretakene, deres tjenester og de finansielleinstrumentene de tilbyr hva angår instrumentenesegenskaper og risikoforhold.Loven krever at verdipapirforetakenegjennomfører en klassifisering av samtligekunder i foretaket i ikke-profesjonelle kunder,profesjonelle kunder og kvalifisertemotparter. Den siste kategorien omfatteri stor grad institusjonelle foretak. Profesjonellekunder er i utgangspunktet kunjuridiske personer av en viss størrelse (somoppfyller to av disse tre minstemål; balanse20 mill euro, årlig omsetning 40 mill euroog egenkapital 2 mill euro). Imidlertid kanandre kunder kreve seg omklassifisert tilprofesjonelle investorer, om de fyller to avdisse tre kriterier: Finansiell portefølje påminst 500 000 euro, erfaring fra finanssektoreneller minst 10 transaksjoner perkvartal. Beskyttelsesnivået er naturligvismindre for profesjonelle kunder.En sentral ny bestemmelse er den pliktet verdipapirforetak har før man yterinvesteringstjenester overfor kunder, tilå vurdere hvorvidt den påtenkte investeringstjenesteneller investeringsproduktet erhensiktsmessig for kunden tatt i betraktningsitt kjennskap til kundens kunnskap om ogerfaring fra det aktuelle investeringsområde(”hensiktsmessighetstest”), jf vphl § 10-11(5). Hvis foretaket finner at kunden ikkehar den nødvendige kunnskap og erfaringtil å forstå risikoen forbundet med produktet,er produktet ikke hensiktsmessig forkunden, og da skal foretaket advare kundenom dette. Slik advarsel skal også gis dersomkunden ikke gir foretaket de opplysningersom er nødvendige for å gjennomføre testen.Hensiktsmessighetstest kan unnlates ved renformidling og/eller utførelse av ordre somgjelder ikke-komplekse instrumenter, nårordren skyldes kundens eget initiativ, jf vphl§ 10-11 (6), jf. forskriften § 10-19.Så fremt foretaket yter kunden investeringsrådgivningeller aktiv forvaltning,skal foretaket foreta en mer omfattendetest; man må da også vurdere om de aktuelleinvesteringstjenester og finansielleinstrumenter er egnet for kunden (”egnethetstesten”),jf vphl § 10-11 (4). Foretaketskal da vurdere om produktet er i samsvarmed kundens investeringsmål, om kundener finansielt i stand til å håndtere risikoen,og at kunden har nødvendig erfaring ogkunnskap til å forstå risikoen ved produktet,jf vphf § 10-16 (1).Mens hensiktsmessighetstesten primærter en test med hensyn til om kunden harnok erfaring til å forstå produktet, kreveraltså egnethetstesten er mer omfattende12WIERSHOLM AGENDA

VERDIPAPIRRETT13analyse. Disse bestemmelsene er bakgrunnenfor at verdipapirforetakene i forbindelsemed opprettelse av kundeforholdog klassifisering av eksisterende kunder,må innhente mer eller mindre omfattendeinformasjon om kundens investeringsmålsetning,økonomi og kunnskap, som manderetter vil måtte anvende i den løpendevirksomheten.Et særlig spørsmål er i hvilken grad destrengere kravene til investeringsrådgivningvil bli anvendt også for meglere somi forbindelse med tradisjonell megling(ordreutførelse) i større eller mindre gradogså gir uttrykk for sitt syn på instrumentenesom tilbys, men uten at dette eren tjeneste man har avtalt særskilt ellertar seg ekstra betalt for. Meningen med denye reglene i MiFiD var å profesjonalisereden profesjonelle rådgivningen, men det erikke opplagt at ordinære meglere som påmer ”ad hoc” basis gir anbefalinger/vurderingerav de finansielle instrumentene skalunderlegges samme krav som ved aktivforvaltning og ”egentlig” investeringsrådgivning.Og dersom kundene har snevreinvesteringsmål og rammer, så kan manlett forestille seg de store vansker somoppstår. En mulig løsning er å forsikreseg om at kundene generelt ikke har forsnevre investeringsmål for de aktiva haninvesterer i gjennom foretaket, hensettdets produkter. Kunder med særlige behovgis så en særlig status som rådgivningskunde.Den nye loven inneholder ellers et skjerpetkrav med hensyn til at verdipapirforetakeneskal treffe rimelige tiltak for å sikreat kundene oppnår best mulig resultat vedordreutførelse, herunder plikter foretakeneå ha egne retningslinjer for ordreutførelse,som kundene skal forelegges oggodkjenne.Det nye regelverket inneholder også enrekke andre regler som skjerper kravenetil verdipapirforetakene, bl.a. med hensyntil markedsføringsmateriale.Egne bestemmelser gjelder de verdipapirforetaksom driver systematiskinternhandel eller multilaterale matchingsystemer.Interne rutiner og kravDet nye regelverket inneholder en langrekke skjerpede krav til organisering, systemerfor regeletterlevelse (”compliance”)og intern revisjon m.m. i verdipapirforetakene.TransaksjonsrapporteringEt sentralt element i MiFID var etableringenav registre i samtlige land, derverdipapirforetakene skal rapportere alletransaksjoner de er involvert i innenforannenhåndsmarkedet til sitt tilsynsorgan,med angivelse av kundeidentitet. Systemeneskal også være krysskoblet, slik atde ulike tilsynsorganene kan få tilgang tilinformasjon fra hverandre.Det norske systemet for elektroniskrapportering er imidlertid forsinket, og vilikke komme i gang før tidligst i annet kvartal2008. Kredittilsynet har imidlertid etablerten frivillig rapporteringsordning fra1. november, og foretak som ikke er med idenne risikerer etterrapporteringskrav.One size fits almost all – veien videreDet er for tidlig å si hvilke konsekvenserdet nye regelverket vil få for den norske finansbransjen,rent bortsett fra å stille storekrav til dokumentasjon og interne rutiner.Det er jo å håpe at dette vil bety at kundenefår bedre vern, bedre produkter ogtjenester, ikke minst på rådgivningssiden,der det er behov for å utvikle bedre profesjonellestandarder. Men dette fordrer ogsåat regelverket blir forstått og praktisert påen måte som ikke stiller norske verdipapirforetaki vanskeligere konkurranseposisjonenn sine utenlandske konkurrenter, og somsamtidig ivaretar reelle behov for kundebeskyttelse.MiFiDs utgangspunkt er å lage et mestmulig likt regelverk for alle foretak somyter investeringstjenester i Europa. Deter tatt høyde for forskjeller med hensyntil størrelse, virksomhetens art og hvilkefinansielle instrumenter man tilbyr også videre, men i prinsippet gjelder nå detsamme regelverk for Morgan Stanley ogGoldman Sachs som for ”investeringsrådgiverensom deler kontor med den registrerterevisoren som holder til ved siden av bakereni Storgata”. Dokumentasjonskravenekan synes overveldende for de mindreforetakene, men ved nærmere ettersyn erdet nok ikke fullt så ille likevel. Regelverketer stort og komplisert, men det er ogsåi en viss grad fleksibelt, slik at det enkelteverdipapirforetak kan finne det nivå sompasser for dem.De større norske verdipapirforetakene ernå godt i gang med sine interne prosesserfor å implementere de nye reglene. Detgenerelle inntrykk vi sitter med, er at noenfå foretak er kommet langt i å finne godeog samtidig praktiske tilnærminger, mensandre er i ferd med å utvikle løsninger somskaper betydelige utfordringer og klar risikofor erstatningsansvar overfor kundene.For mer informasjon:Kjersti T. Trøbråten, partnerktt@wiersholm.noKnut Bergo, partnerknb@wiersholm.noWIERSHOLM AGENDA

MIDLERTIDIG ANSETTELSEArbeidsgiver glemmerå forlenge en avtale ommidlertidig ansettelse- har arbeidstakerautomatisk krav på fastansettelse?Camilla Schøyen Breibølcsb@wiersholm.noArbeidsmiljølovens hovedregel er at ansettelseskal være fast. Fast ansettelse innebærerat ansettelsesforholdet er løpende fremtil det avsluttes etter oppsigelse fra en avpartene. Motsetningsvis innebærer midlertidigansettelse en tidsbegrenset ansettelsesom avsluttes uten oppsigelse ved utløpetav en fastsatt tidsperiode eller ferdigstillelseav spesifiserte oppgaver.Utgangspunktet – skriftlig avtaleArbeidsmiljølovens utgangspunkt er atdet skal inngås skriftlig ansettelsesavtalesom regulerer de viktigste betingelsene foransettelsesforholdet, jfr. §§ 14-5 og 14-6. Detskal angis om ansettelsesforholdet er midlertidigog eventuell forventet varighet. I endom av 5. februar 2007 (HR-2007-00255-A)vurderer Høyesterett om skriftlighetskraveter absolutt - slik at arbeidstaker i motsatt fallautomatisk får krav på fast ansettelse - ogdersom skriftlighet bare er en ordensregel- hvilke beviskrav som stilles til en muntligavtale om midlertidig ansettelse.Den aktuelle arbeidstakeren ble ansattsom sesongarbeider for en periode påomlag 6 måneder. Etter at sesongen varover fortsatte hun arbeidet som før utenny ansettelsesavtale. Først ett år senereutarbeidet arbeidsgiver en ny midlertidigansettelsesavtale. Avtalen ble ikke akseptertog arbeidstaker fremsatte krav om fastansettelse. Det er lett å tenke seg lignendetilfeller hvor arbeidsgiver ved sløvhet elleren feil ikke umiddelbart fremlegger en nyskriftlig avtale ved utløp av en midlertidigansettelsesperiode.Et absolutt skriftlighetskrav?Høyesterett konkluderte med at det ikkekan oppstilles et absolutt krav om skriftligfornyelse. Også muntlige avtaler er bindende.En midlertidig ansettelse som ikkefornyes skriftlig, endrer derfor ikke automatiskkarakter til fast ansettelse. Arbeidstakerkan likevel ha krav på fast ansettelse.Det må derfor vurderes om det etter utløpetav den tidsbegrensede ansettelsen er inngåttavtale om forlenget midlertidig ansettelse.Beviskrav til en muntlig avtaleSkriftlighet er ikke en ren ordensregeluten praktisk betydning. Høyesterettsdommenviser at det må foretas en konkretvurdering av bevisene for at det er inngåttmuntlig avtale om videre midlertidig ansettelse.Skriftlighet er en viktig ordensregelsom bidrar til at arbeidstaker skal kunneinnrette seg etter ansettelsens sannsynligeopphørstidspunkt. Det er arbeidsgiver sommå sørge for slik klarhet. Dersom det ikke erinngått ny skriftlig avtale, vil arbeidsgiverha en tung bevisbyrde for at ansettelsen14NY BOK - «Endring i arbeidsforhold»14Wiersholms advokatJan Fougnerstår bak den nyeboken «Endringi arbeidsforhold» somhandler om rekkevidden av arbeidsgiversadgang til å endre arbeidstakersoppgaver. Problemet er klassisk innenarbeidsretten, men er aktualisert og harkommet i et nytt lys særlig gjennom virksomhetenesøkte omstillingsbehov. Både ioffentlig og privat sektor er virksomhetenei en tilnærmet kontinuerlig omstillingsprosess,samtidig som de færreste arbeidsavtalerregulerer adgangen til å endrearbeidstakernes oppgaver. Boken undersøkerrekkevidden av og fremgangsmåten vedutøvelse av arbeidsgivers endringsadgang.Norsk arbeidsrett skiller seg her radikaltfra lovverket i Danmark og Sverige. Bokenhar derfor også et komparativt perspektiv,hvor problemstillingene belyses ved ensammenstilling av de respektive nordiskelands løsninger. Boken egner seg så vel forpraktikere som teoretikere, herunder bådedommere, advokater, arbeidsgivere og tillitsvalgte.WIERSHOLM AGENDA

ARBEIDSRETT15«DERSOM DET IKKEER INNGÅTT NYSKRIFTLIG AVTALEVIL ARBEIDGIVER HATUNG BEVISBYRDEFOR AT ANSETTELSENFORTSATT ERMIDLERTIDIG»fortsatt er midlertidig. Normalt er det i norskrett tilstrekkelig å påvise sannsynlighetsovervekt- mer enn 50 % sikkerhet. Høyesterettgår lenger enn dette og uttaler at detmå kreves ”klar sannsynlighetsovervekt”for avtale om fortsatt midlertidig ansettelse.Arbeidsgiver starter derfor ”i motbakke”dersom han ikke sørger for å fornye avtalerom midlertidig ansettelse skriftlig.Normalt vil det være tilstrekkelig atarbeidsgiver uttrykkelig har tatt forbeholdom at videre ansettelse fortsatt er midlertidig.Høyesterettsdommen tilsier at det ikkeer noe absolutt krav om slikt forbehold.Konkludent atferd kan være tilstrekkelig.Bevisbyrden vil imidlertid være streng hvorforutsetningen om midlertidighet ikke eruttrykt i rene ord. I saken som var oppe iHøyesterett kom retten etter en konkretvurdering til at arbeidstaker ettersom tidengikk uten at det ble nevnt noe om midlertidigansettelse kunne anta at ansettelsesforholdetvar fast i henhold til arbeidsmiljølovenshovedregel.Arbeidsgiver har etter dette en klar oppfordringtil å utvise aktivitet - fortrinnsvisgjennom utarbeidelse av ny skriftlig avtale- ved utløpet av en tidsbegrenset ansettelsesavtale.Q&A -AnsatterepresentasjonNår skal de ansatte ha medlemmer iselskapets styre?Dersom selskapet har mellom 30 og 200ansatte, kan de ansatte fremsette kravom representasjon i styret. Dersom det ermer enn 200 ansatte, skal de ansatte harepresentanter i styret dersom selskapetikke har bedriftsforsamling. Dersom detopprettes bedriftsforsamling, kan deansattes medlemmer av bedriftsforsamlingenkreve at det også skal være ansatterepresentasjoni styret.Er det tilstrekkelig at de ansatte errepresentert i morselskapets styre?Normalt ikke. Dersom vilkårene forrepresentasjon foreligger, skal de ansattevære representert i det enkelte rettssubjekt.I konsernforhold kan det søkes omsærskilte konsernordninger. Representasjoni morselskapet kommer imidlertidnormalt i tillegg til representasjon i datterselskaper.Har alle ansatte stemmerett?Ja, i utgangspunktet. Det er noen få unntak.Ansatte i mindre enn 50 % stillinghar ½ stemme.Må alle selskaper ha bedriftsforsamling?Nei, kun selskaper med mer enn 200 ansattemå opprette bedriftsforsamling. Detkan også avtales at det ikke skal opprettesbedriftsforsamling mot at de ansattefår utvidet representasjon i styret.For ytterligere informasjon kontakt:Eli Aasheim, ela@wiersholm.noCamilla S. Breibøl, csb@wiersholm.noWIERSHOLM AGENDA

SKATTFINANSDEPARTEMENTETSTRAMMER GREPETRegjeringen StoltenbergII la 5. oktober frem sittforslag til statsbudsjettfor 2008. Budsjettet inneholderblant annet forslagtil endringer i rederibeskatningsreglene,nyeregler om beskatning avSE-selskaper som flytterut av Norge, endringer iNOKUS-reglene og i fritaksmetodensanvendelsepå holdingsselskaperinnenfor EU/EØS-området.Trond Sanfelttsa@wiersholm.noKari Alice Frønsdalkaf@wiersholm.noVi er overbevist om at flere av disse forslagenehar et tvilsomt forhold til Grunnlovenog Norges EØS-forpliktelser. Det kan se uttil at Regjeringen går lenger enn langt for åsikre seg noen skattekroner, og håper på ateventuelle fremtidige erstatningskrav kostermindre.Forslag til ny rederiskatteordningFinansdepartementet foreslår at dengjeldende rederiskatteordningen avviklesf.o.m. 1. januar 2007 og erstattes av en nyordning som bygger på endelig skattefritak.Det skal ikke lenger foretas beskatning vedutdeling fra rederibeskattede selskaper ellernår selskapet ønsker å tre ut av ordningen.Lovforslaget baserer seg i stor grad på detregelverket som allerede ligger i den eksisterenderederiskatteordningen.Gladmeldingen om en ny og gunstigererederiskatteordning overskygges imidlertidfullstendig av en solid skatteregning somoppstår ved overgangen fra dagens ordningtil den nye; rederibeskattede selskaper tvingestil å foreta et inntektsoppgjør hvor bådetilbakeholdt, akkumulert ubeskattet overskuddfra rederivirksomheten samt latente,urealiserte gevinster på driftsmidlene fra1996 til 2007 kommer til beskatning. Dettetil tross for at det verken skjer utdelingereller frivillig uttreden, hvilket er forutsetningenefor at skatteplikt skal inntreffeetter dagens regler. Også de rederibeskattedeselskapene som ikke velger å gå over til nyordning, tvinges til uttredelsesbeskatning.Finansdepartementet hevder overgangsregelengår klar av Grunnlovens forbud mottilbakevirkende lovregler. Vi er ikke enige idette. Etter vår vurdering innebærer forslagetom slik tvungen uttredelsesbeskatningen grunnlovsstridig tilbakevirkning. Deter sedvane for tilbakevirkende skattereglerinnen ett og samme inntektsår, men Høyesteretthar aldri godtatt tilbakevirkning 11 årtilbake i tid.Rederiselskapene kan håpe på at Stortingetenten avviser Regjeringens forslag,eller ber Høyesterett vurdere forholdet tilGrunnloven før forslaget vedtas. Da slipperrederiselskapene å få betydelig svekketegenkapital eller i verste fall gå konkurs føren rettskraftig dom foreligger.SE-selskaperFinansdepartementet foreslår videre atutflytting av norske SE-selskaper (europeiskeselskap) skal medføre full gevinstbeskatningav alle selskapets eiendeler basertpå markedsverdi på utflyttingstidspunktet.Gevinsten skal tas til beskatning siste dagfør skatteplikten opphører. Det innebærerat det gjennomføres full gevinstbeskatningselv om selskapet ikke har realisert noengevinster og stiller selskapet i en ”umulig”likviditetsmessig situasjon.Finansdepartementet unnlater imidlertid16WIERSHOLM AGENDA

SKATT«ETTER VÅR VURDERING INNEBÆRER FORSLAGET OM TVUNGENUTREDELSESSKATT EN GRUNNLOVSSTRIDIG TILBAKEVIRKNING»å informere Stortinget om at dette står idirekte strid med EU-kommisjonens analyseog oppfatning av hva som følger av EØS-avtalen.Etter vår vurdering er dette lovendringsforlagetmest sannsynligvis i stridmed EU-kommisjonens rapport og Norgesforpliktelser etter EØS-avtalen. Dette erFinansdepartementet høyst sannsynlig fulltklar over og bestemmelsen må sees som ensåkalt ”stoppregel”.Endringer i NOKUS-reglene og fritaksmetodensanvendelsesområderDet foreslås at eiere av selskaper hjemmehørendei lavskatteland innen EØS bare skalkunne NOKUS-beskattes dersom selskapetikke anses å være reelt etablert og drivereell økonomisk virksomhet i EØS-staten.Tilsvarende foreslås å innskrenke fritaksmetodensanvendelsesområde, slik at selskapi lavskatteland i EØS bare vil kvalifiseredersom selskapet er reelt etablert og har reelløkonomisk virksomhet der.Som begrunnelse for forslagene viserRegjeringen til en avgjørelse i EF-domstolenfra september 2006 i Cadbury Schweppessaken.Men mens EF-domstolen her kunavgrenset regelverket mot rent kunstige,skattemotiverte strukturer, går Finansdepartementetlangt høyere på banen; selskapetmå disponere lokaler, ha kompetente ansatte,ha virksomhet med økonomisk substans mv.Departementets forslag innebærer at høystreelle rene holdingsselskaper som ikke harbehov for ansatte mv., rammes av NOKUSbeskatninguten rett til å anvende fritaksmetoden.Dette kan etter vårt syn neppeutledes av Cadbury Schweppes-avgjørelsenog Finansdepartementets forslag er neppeholdbart.Vil du vite mer?Wiersholm ga i oktober ut et nyhetsbrevom statsbudsjettet. Dette kan lastes ned påwww.wiersholm.noBETENKNING FOR NORGES REDERIFORBUND17Bettina BanounPå oppdrag fra NorgesRederiforbund harWiersholm avgitten betenkning omforholdet til Grunnloven§ 97. Saksansvarligpartnervar Bettina Banoun.Wiersholm konkluderte med at forslagetom tilbakevirkende beskatning er i stridmed Grunnloven (se www.wiersholm.no).Det ble fremhevet særlig følgendende seksforhold:For det første benytter Regjeringenseg av villedende terminologi når det ibudsjettet refereres til opparbeidede skatteforpliktelser,skattegjeld mv. Det er pådet rene at skipsfartsinntektene har værtopptjent uten skatteplikt på opptjeningstidspunktet,og at uttaksmodellen hargjort det helt opp til skattyter å avgjørebeskatningstidspunktet.For det andre velger Regjeringen å ikke tainn over seg at det er en stor forskjell på å giregler om beskatning fremover og gi reglerom beskatning av inntekter fra 1996. Stortingetshandlefrihet til å vektlegge provenyogfordelingshensyn gjelder beskatning i dagog fremover.For det tredje må hensynet til forutberegnelighetgis sterkere vekt. Rederinæringener en kapitalintensiv næring med dyre skip.Behovet for langsiktig planlegging må i enslik situasjon veie tungt.For det fjerde må Regjeringen ta hensyntil at jo mer inngripende tiltaket er, jo merskal det til for at tiltaket står seg i forholdtil Grunnloven. Når man i dette tilfelle vilgi en lov virkning 11 år tilbake i tid, og iden forbindelse båndlegge over 20 milliarderkroner, må det stilles strenge krav tilbegrunnelsen. Det eksisterer ingen tilfellerhvor Høyesterett har godtatt tilbakevirkning11 år tilbake i tid. Negativekonsekvenser for de enkelte rederier måtillegges større vekt.For det femte er lovforslaget om tilbakevirkendebeskatning nærmest ikke harnoen legislativ begrunnelse overhodet.Det er ingen gode grunner for at ikke uttaksmodellenkan videreføres for alleredeopptjente inntekter.For det sjette tillegger Regjeringen sinegen grunnlovsvurdering for sterk vekt.Høyesterett har senest i tomtefestesakenvist at prøvelsesretten har en realitet, selvom Stortinget er av den oppfatning at denaktuelle lov er grunnlovsmessig.Etter at Finanskomiteen la frem sin innstilling20. november 2007, er det på detrene at Regjeringen vil tvinge igjennomlovendringen. Det er duket for viktigerettssaker om Grunnloven!WIERSHOLM AGENDA

TOPPRANGERT AV INTERNASJONALE RANGERINGSSELSKAPER- EN ANERKJENNELSE AVVÅRT ARBEIDChambers EuropeRangeringsselskapet Chambers & Partnersvalgte i år å gi ut en guide som kunfokuserer på advokatfirmaene i Europa.Chambers & Partners har byggetopp et solid renomme gjennomsine globale undersøkelser oger blant de mest prestisjetungeadvokatrangeringene.Undersøkelsen bygger påintervjuer med både advokater ogklienter.Wiersholm er rangert i allekategorier og er ett av kun tofirmaer som oppnår topprangeringinnenfor både transaksjoner (corporate)og prosedyre. Wiersholm er også det norske firmaet som oppnårflest rangeringer totalt.- Chambers er kjent for grundig forarbeid, og vi gleder oss derforspesielt over at denne undersøkelsen gir oss anerkjennelse for breddeni vår kompetanse og kvaliteten vi søker å oppnå innenfor alle sentraleforretningsjuridiske disipliner, sier managing partner Erik Thyness ien kommentar.IFLRIFLR publiserte i høst sin advokatrangering for 2008. IFLRopererer med tre kategorier; Banking and project finance, Mergersand acquisitions og Capital markets. Vi kan igjen glede oss over atWiersholm er rangert helt i topp i alle kategorier.International Tax HandbookTax Directors Handbook kom i oktober ut med sine anbefalinger avadvokatfirmaer i 37 land. Wiersholm er også i denne undersøkelsenrangert blant de fremste firmaene i Norge innen skatt.18Wiersholm har inngått en langsiktigsamarbeidsavtale med CongregatioForensis, studentforeningen fornæringsliv, børs og finans ved Detjuridiske fakultet i Oslo. Foreningenhar 1200 medlemmer og har som mål åtilby studentene en kontinuerlig rekkeav foredragsholdere fra et bredt spekterav norsk næringsliv. Dette formåletappellerer til Wiersholm, og foreningenhar en faglig profil som på mange måterharmonerer med det arbeidet vi utfører somet forretningsjuridisk advokatfirma.Som ett av Norges ledendeforretningsadvokatfirmaer, er det viktigfor Wiersholm å ha et godt og nærtforhold til alle de tre juridiske fakultetenei landet. Evnen til å rekruttere riktig erselve grunnlaget for at vi også i fremtidenskal kunne gi våre klienter den besterådgivning.Med 500 uteksaminerte kandidaterper år, er Det juridiske fakultet iOslo en viktig rekrutteringsbase.Et velfungerende samarbeid medCongregatio Forensis er derfor etprioritert satsningsområde for Wiersholmi årene som kommer. Vi tror at vi vedå bidra med gode foredragsholdere,gode manuduksjoner og fagkvelder kanbli kjent med mange gode kandidater- kandidater som vi håper å kunne knyttenærmere til oss i fremtiden.WIERSHOLM AGENDA

UTVALGTE TRANSAKSJONER - juni 2007 - desember 2007CapManNorsk Hydro ASAScan Sub Sea ASAEcon Analyse ASAcquisition of Telemark RøntgenSale of Hydro Polymers ASA fromNorsk Hydro ASA to INEOSParker Hannifin Corporation ’sacquistion of shares inScan SubSea ASAPöyry Plc’s acquisition ofEcon Analyse ASWiersholm advised Capman plc.Wiersholm advised Norsk Hydro ASAWiersholm advisedScan Subsea ASAWiersholm advised the shareholders ofEcon Analyse ASFerd Private Equity Fund IICappelen Forlag ASPronova BioPharma Initial PublicTine BAAcquisition of oil service companyAibel LimitedMerger between J W CappelensForlag AS and N W Damm & Søn AS,to the entity Cappelen Damm ASOffering of Pronova BioPharmaASAAcquisition of Wernersson OSTHolding AB from Accent Equity2003 KB, m.fl.Wiersholm advised Ferd PrivateEquity Fund II/Ferd Equity PartnersWiersholm advised Bonnier Books ABJW Cappelens Forlag ASWiersholm advisedPronova BioPharma and principalshareholderWiersholm advised Tine BAZoncolan ASANorgesGruppen ASAAcquisition of Dragset groupPareto Securities ASAInitial Public Offering of NorthernOffshore Ltd. on Oslo BørsInitial Public Offering of ZoncolanASA on Oslo Axess. A demergerprior to IPO with Norstat ASA andZoncolan ASA.Mosvold Shipping Ltd.Sale of all the shares inMosvold Jackup Ltd.Wiersholm advised NorgesGruppenASAWiersholm advised ParetoSecurities ASAWiersholm advisedZoncolan ASAWiersholm advisedMosvold Shipping Ltd.Siem Industries IncOslo Properties ASGlitnir Shipping Finance ASNATCO Group Inc.Siem Industries Inc. Zero CouponExchangeable Bond 2017Acquisition of Norgani Hotels ASAAcquisition of eight vesselsAquisition of ConSepT ASWiersholm advisedSiem Industries IncWiersholm advisedOslo Properties ASWiersholm advisedGlitnir Shipping Finance ASWiersholm advisedNATCO Group Inc.

Returadresse: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS. Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo.20Redaksjon: Erik Thyness, Christine Liæker og Vibeke OretorpWiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A.Ruseløkkveien 26. P.O. Box 1400 Vika, NO-0115 Oslo. T: +47 210 210 00. F: +47 210 210 01. www.wiersholm.noBank Account No: 6011.05.43908. Reg. No: 981 371 593WIERSHOLM AGENDA