Viltet i Oslo

Oslo kommuneFriluftsetatenViltet i Oslo

INNHOLDHovedstad med rikt dyreliv 3Naturtyper og dyreliv 4Viltet i Oslo 6Trua og sårbare arter 16Naturvern og dyreliv 18Viltområder 17Spor av vårFuglene trekkerover skog og myr.Orrhanen buldrernår dagen gryr.Hør – ved kveldrødstrupens triller.I grantung listorfuglen spiller.(Utdrag fra diktet, Spor av vår,Helge Haakenstad 1999)Jakt og fangst 23Viltområdekart 24Hvem har ansvar for viltet? 26Nyttige kontakter 27Les og lær 27Utgiver:FriluftsetatenPb. 4695 Nydalen0405 OsloTlf: 23 22 70 00www.friluftsetaten.oslo.kommune.noTekst:Åshild Ønvik Pedersen og Anders GimseFoto omslag:© Naturfokus/Ole Jørgen Liodden (Rådyr,perleugle og buorm).© Tom Schandy (Liten salamander).© Jørn Areklett Omre (Stokkand).Grafisk utforming/trykk:Grafmont AS – OsloOpplag:10.000 eks juni 200110.000 eks juni 2002 (Revidert opptrykk)ISBN: 82-92205-01-2

HOVEDSTAD MED RIKT DYRELIVOslo kommune har en rik og variert flora ogfauna. Den korte avstanden mellom fjordog innland gir stor variasjon i naturtyperog arter. Omtrent 2/3 av alle arter som er funnet iNorge er registrert i Oslo. Viltet er en viktig delav dette biologiske mangfoldet. Det er funnet iunderkant av 40 landpattedyr, mer enn 250fuglearter, 5 amfibiearter og 4 krypdyrarter ikommunen. Til sammen er dette over halvpartenav alle viltarter som er registrert i Norge.Vern om arter og deres leveområder er viktig forå beholde og utvikle levedyktige bestander av dyrog fugler. Spesielt viktig er det å sikre naturområdermed mat, skjul og yngleplasser.Viltet er i Viltloven definert som:Alle viltlevende landpattedyr, fugler,amfibier og krypdyr.(§ 2, Lov om viltet, 29.5.1981)Hva er biologisk mangfold?Biologisk mangfold er jordens variasjon avlivsformer – millioner av planter, dyr ogmikroorganismer, deres arvestoffer og detkompliserte samspillet de er en del av.(Direktoratet for naturforvaltning 1999)Norge er gjennom lovverk og internasjonaleavtaler forpliktet til å ta vare på mangfoldet avarter og økosystemer. Bevaring av biologiskmangfold er derfor viktige mål både nasjonalt oglokalt. De største truslene mot mangfoldet er ødeleggelseog oppsplitting av leveområder og innføringav fremmede arter.Kommunene har hovedansvaret for å ta vare påmangfoldet lokalt. I 1998 vedtok Oslo kommuneByøkologisk program som bl.a. presiserer at”byens blågrønne preg og biologiske mangfoldskal bevares og forsterkes.” Samtidig sierViltloven (§ 1) at ”viltet og viltets leveområderskal forvaltes slik at naturens produktivitet ogartsrikdom bevares.”Vi ønsker med dette heftet at du skal få nykunnskap og lyst til å lære mer om viltet i Oslo. Iheftet bruker vi både ”dyrelivet” og ”dyr ogfugler” når vi omtaler viltet. Vi nevner også navnpå mange arter. Om du ikke kjenner alle håper viat du finner fram til håndbøker på skolen, biblioteket,hjemme eller på Internett, og tar deg entur ut for å lære mer om naturen og dyrelivet ihovedstaden.Rev (Vulpes vulpes)Foto: © Naturfokus/OleJørgen Liodden3

NATURTYPER OG DYRELIVHer beskriver vi noen naturtyper som utgjørviktige leveområder for dyre- og fugleliveti Oslo. Et annet ord for leveområde erbiotop. Det er biotopens innhold og egenskapersom bestemmer hvilke arter som kan leve der.Ferskvann og våtmark - vann og vassdrag,næringsrike innsjøer og ferskvannsdammer ernoen naturtyper som er viktige for dyrelivet.Kommunen har omtrent 27 km 2 med ferskvannfordelt på 18 større innsjøer (> 0,5 km 2 ), 200mindre innsjøer og tjern og sju vassdrag.Vann og vassdrag omkranset av skog eller våtmarker gode leveområder for viltet. Her finnerdyr og fugler ro til å beite og føde unger.Næringsrike innsjøer som f.eks. Østensjøvannethar i løpet av ett år besøk av mer enn 200 fuglearter.Noen av artene hekker, mens de fleste bareraster på vår- eller høsttrekket. Da samler trekkfugleneverdifulle næringsreserver på vei mothekkeplassene i nord eller til overvintringsområdenei sør.Ferskvannsdammer er viktige for amfibiersom f.eks. stor og liten salamander. I tillegg kommerogså et stort mangfold av insekter og planter.Små og store dammer finnes i parker og hager ibyen. Dammene har vært i sterk tilbakegang p.g.a.gjenfylling, drenering og gjengroing. Derfor erflere amfibiearter sterkt truet.Foto: © Steve Halsetrønning/NN/Samfoto4

Skogene i Marka utgjør omtrent 2/3 av kommunensareal, mens byggesonen og fjordendekker de resterende arealene. Mangfoldet av dyrog fugler er størst når skogen er variert og harulike treslag og trær i forskjellige aldre ogutviklingsfaser.Urskog har mange gamle trær og død ved i allenedbrytningsfaser. I urskogen har naturlige prosesserstyrt skogens utvikling gjennom mangegenerasjoner. Gammel granskog er viktig for bl.a.skoglemen, hønsehauk, jerpe, tretåspett ogtrekryper. Gammel furuskog er viktig for bl.a.gråspett, rødstjert, storfugl, toppmeis ogtrekryper.Edelløvskog har varmekjære trær, f.eks. ask, alm,eik, hassel eller lind, som vokser på næringsrikjord. I kommunen finnes de fleste rester av rikeedelløvskoger i byen og på øyene. Edelløvskogeneer de mest artsrike naturtypene vi har,spesielt med tanke på spurvefugler. Edelløvskoger også viktig for bl.a. flaggermus, hjortevilt,hakkespetter og skogdue.Sumpskog kan være næringsrik og består av løvellerblandingsskog som vokser på fuktig jord.Skogen vokser sakte og har ofte stor variasjon itreslag og alder. Pytter, mosetuer og vegetasjon erviktige klekkeområder for insekter som igjen girnæring for skoglevende dyr og fugler. Sumpskoger viktig som fødeområde for bl.a. flaggermus,dvergspett, hvitryggspett, jerpe og storfuglenskyllinger.Kulturlandskapet inneholder rester og sporetter bosetting, husdyrhold og jordbruk fra historisktid til i dag. Dyrelivet finner mange ogvarierte levesteder innen korte avstander. Etskogholt kan f.eks. gå over i en kantskog avløvtrær ut mot åpen beitemark. Innimellom kanvi finne åkerholmer, hule trær, dammer, våtmarkerog frodige bekkedrag. Naturen i kulturlandskapeter viktig for mange dyr og fugler.Grønnstruktur er nettverket av små og storenaturområder, bekker, elver og vann i byen. Naturender vi bor er en kilde til daglige naturopplevelser.Samtidig er områdene levesteder for mangedyre- og plantearter. Det er faktisk slik at det størstemangfoldet av fugler og flaggermus er registrertved næringsrike vann og langs elvene i byen.De typiske byartene har ofte stor geografiskutbredelse, er tilpasningsdyktige og kan leve itette bestander. Eksempler på slike arter er brunrotte,grevling, rødrev, kråke, skjære og måker.Men Oslo by har også arter som er meget spesialiserteenten det gjelder valg av plass forhekking eller overvintring. Eksempler på slikearter er bydue, tårnseiler og nordflaggermus.Rådyr (Capreolus capreolus)HVA ER EN NØKKELBIOTOP?Nøkkelbiotoper er områder som erspesielt viktige for bevaring av biologiskmangfold fordi de inneholder naturtyper,nøkkelelementer eller arter som er sjeldnei landskapet. (Siste Sjanse 1996)5

VILTET I OSLOVariert og rik natur gir et stort mangfold avpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr. Hergir vi deg mulighet til å lære mer om noenav artene du kan oppleve i Oslo kommune.PATTEDYRHjorteviltElgen er det største pattedyret i landet. En voksenelg kan oppnå en skulderhøyde på over 2 meterog veie opptil 750 kg. Elgkua er mindre ennoksen og har ikke gevir. I mai/juni føder elgkua1-2 kalver.6Elgbestanden i Oslo er anslått til mellom 400-600dyr. God tilgang på mat og innføring av rettetavskyting har ført til en kraftig vekst i bestandende siste 30 årene. Elgstammen er i store deler avkommunen stasjonær, og dyrene har som regelbegrensede forflytninger mellom beite- oghvileområdene. Vinterstid er furu viktig mat,mens bjørk, blåbærlyng og store saftige urterdominerer sommerføden.Elgen bruker ofte de samme beiteområdene ogtrekkveiene år etter år. Vinterstid trekker elgen frahøydedragene i Nordmarka og ned i Maridalenog Sørkedalen. Dyp snø innover i Marka og letteretilgang på mat i kulturlandskapet, er hovedgrunnentil at elgen trekker. Tilsvarendetrekkmønster er ikke så vanlig i Østmarka hvorsnøforholdene skaper mindre problemer forhjorteviltet.NORGEOSLOPattedyr 77 1 38Fugler 251 2 120–140 3Amfibier 6 5Krypdyr 5 4Totalt antall arter 339 167–1871) Totalt antall arter som opptrer naturlig på fastlandet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999).2) Totalt antall hekkefugler i Norge. Regelmessig hekkende arter er 222 (Norsk Fugleatlas 1994).3) Totalt antall hekkefugler i Oslo er hentet fra Norsk Fugleatlas (1994) og kommunens viltkartverk. Antalletarter vil variere fra år til år.Foto: © Ingar Storfjell/ScanpixElg (Alces alces) på bytur beiter gjerne både på fruktbedre enn furua i Marka?Rett som det er kommer elgen helt inn i bebyggelsen.Her finner den mat i hager og grøntområder.Elg på ”bytur” fører ofte til problemer iforhold til både bil og tog. Oslo kommune utførerderfor tiltak for å begrense disse konfliktene.Eksempler på tiltak er å reise opp topper av furuetter hogst, legge ut mat på fôringsplasser slik atelgen holder seg i skogen og avlive enkelte avelgene som oppholder seg i bebyggelse ogtrafikkerte områder. På side 24 og 25 har vimarkert noen faste steder hvor det er vanlig atelg og rådyr krysser bilvei og jernbane.Rådyret har de tetteste bestandene i kulturlandskapetog i randsonen mellom skogen ogbebyggelsen. Sommerstid er gras og urter viktigføde. Vinterstid er blåbærlyng, kvister og knopperden viktigste maten.Allerede når rådyret er ett år gammelt er detkjønnsmodent. Kalvingstida er i slutten av mai og

NÅR DU MØTER ELG■ Ha respekt for elgen. Husk - den er et vilt dyr!■ Hold avstand.Gå aldri nærmere når du oppdager elg. Du kanvære for nær selv på 50 meter.■ Observer kroppssignalene.•Når elgen ser rett på deg med reist hode ogstående ører, har den ikke bestemt seg forom den skal flykte eller bli stående.Trekk deg rolig unna!•Når elgen har reist bust, holder hodet lavt ogørene flatt bakover, må du straks fjerne deg.Elgen kan angripe. Husk at du ikke greier åløpe fra en elg!■ Vær varsom når du møter ku med kalv.Husk at elgkua alltid vil forsvare kalven sin.Gå aldri mellom kua og kalven. Du stresserdyrene og kan skape en farlig situasjon fordeg selv.■ Vær oppmerksom på barn og elg. Lær barnariktig atferd i møte med elg.■ Pakk inn eller lag skremsler på bærbusker,prydbukser og frukttrær for å unngåbeiteskader.trær og prydbusker i hagene. Kanskje disse smakerrådyret føder vanligvis 1-3 kalver. De er sårbarefor forstyrrelser fra mennesker og hunder. Førkalven er i stand til å følge moren, blir denliggende og trykke på bakken når en fare truer.Selv i villahager og parker i byen, kan du finnerådyr med kalver.Milde vintre med lite snø gir gode vilkår forrådyret, mens mye snø og kulde kan føre til atmange dyr dør i løpet av vinteren. Raske svingningeri rådyrbestanden er derfor vanlig og det ervanskelig å anslå bestandens størrelse. I tillegg tilnaturlige svingninger blir også mange rådyr drepti trafikken.RovdyrDu tenker sikkert ulv, bjørn og gaupe, men rovdyrenei Oslo er i hovedsak representert medartene rødrev, grevling, mår, røyskatt og snømus.■ Gi viltforvaltningen beskjed om elg i boligfelt.Tipsene er bl.a. hentet fra brosjyren Elg i boligområdet(Statskog og Alta kommune 1998).Av de store rovdyrene er det bare gaupe ogstreifdyr av ulv som finnes i eller i nærhetenav Oslo.Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret iNorge. Den hevder territorium som betyr at denikke godtar andre individer av samme kjønninnenfor sitt område. Territoriet markeres bl.a.med urin og luktflekker for å fortelle andre gauperat området er opptatt. Gaupa får 2-3 ungerhvert år, og moren holder seg sammen medungene gjennom vinteren til neste brunstperiode imars. I løpet av vinteren lærer moren ungene åjakte både hare, rådyr og smågnagere. Likevel erdødligheten stor, og bare omkring halvparten avgaupeungene overlever sitt første år.7

Bestanden i Oslo og Akershus har vært i vekst desiste årene. I dag finnes det mellom 6-8 familiegrupper(ca. 30-40 dyr) spredt i skogområdenei disse fylkene.Ulven lever i familiegrupper som består av alfaparet(lederparet), valper og ungdyr. En voksenulv trenger i gjennomsnitt 4-6 kg kjøtt, skinn ogbein per døgn, men det betyr ikke at ulven spiserlike mye hver dag. Den kan fortære nesten et heltrådyr, ei gaupe eller en elgkalv på en gang. I andresituasjoner kan den gå opptil to uker uten mat.Ulveflokken samarbeider om jakten og kan drepevoksen elg som er mye større enn en voksen ulv.Stortinget har vedtatt en målsetning om minimum8-10 familiegrupper i Skandinavia. De siste årenehar det vært sterk vekst i bestanden av ulv. Ulvenkan vandre flere hundre kilometer og ungdyr kandermed etablere seg langt fra sitt fødested. Det erikke fast tilhold av ulv i kommunen i dag, menden finnes i Akershus og Østfold.grevling bor der. Ofte finner du også gammelt ognytt sengemateriale av gress i og rett utenfor inngangenav et grevlinghi. Stikker du nesa nedtil etrevehi kjenner du en meget sterk lukt. Tilsvarendelukt kjennes ikke når grevlingen bor i hiet.Både jernbanelinjer og elvelandskap er viktigetransportkorridorer mellom revens jakt- og hvileområderi byen. Byrevens ”gatekjøkken” er husholdningsavfall,kompost og påkjørte dyr. Menselv i byen jakter også reven smågnagere og fugler.Godt utviklet nattsyn sammen med veldig godluktesans og hørsel gjør reven til en god nattjeger.Reveskabben, en hudparasitt, gjorde et stort innhoggi bestanden på 1980-1990 tallet. Mange revdøde av sult og utmattelse. I dag er reveskabbenmindre utbredt og det er grunn til å tro at revebestandenigjen har økt.Å ha dyr i nærmiljøet gir mulighet for dagligenaturopplevelser. Samtidig stiller det krav til ossom at vi respekterer dyrenes naturlige atferd.8Foto: © Jørn Areklett OmreRødreven er meget tilpasningsdyktig, og du kanmøte den i alle naturtyper i Oslo. Hunnen gårdrektig i ca. 8 uker og føder 1-8 unger i april/mai.Hiet ligger ofte på et solvendt sted med tidligsnøsmelting, i en jord- eller sandbakke ellerunder store steiner. Reven kan ta bolig i etgrevlinghi og til og med dele det med grevlingen.Du kan skille et grevlinghi fra et revehi ved athiåpningen vanligvis har en fordypet sti nårRev (Vulpes vulpes)Foto: © Tom ScandyGrevling (Meles meles). Ring oss og fortell omdu vet om et grevling- eller revehi!Grevlingen er det vanligste rovdyret i byen. Forå lære mer om grevling i Oslo har vi kartlagtomkring 70 hi innenfor bygrensen. Antallgrevlinghi som brukes sier noe om bestandensstørrelse, men du kan ikke finne det nøyaktigeantall grevlinger. De største jordhiene i Oslo haropptil 25 ulike innganger og har vært i bruk imange generasjoner. Hver grevling kan benytteflere hi i nærheten av hverandre. Hiene liggerofte i villahager og parker, på gårdsbruk ogkirkegårder eller langs vann og vassdrag. Men dekan også ligge midt i byen, i en villahage ellerbakgård på f.eks. Frogner eller Majorstua. I hietføder grevlingen 2–5 unger på ettervinteren.Den hviler på dagtid og sover vintersøvnen franovember til februar/mars.

Foto: © Asgeir Helgestad/NN/SamfotoMår (Martes martes). Måren har tilhold i hule trær. Med stor smidighet klatrer den på jakt etter ekornog fuglereir.9

Grevlingen spiser alt den kommer over av bådeplanter og byttedyr. Øverst på menyen står meitemark.Hele 200 meitemark ble en gang funnet ien grevlingmage. På forsommeren eller høstenkan grevlingen lage mange små groper i plenerog blomsterbed. I gropene har grevlingen funnetmeitemark.Måren er en sky skogsart som med stor smidighetklatrer i trær på jakt etter ekorn og fuglereir.På bakken er smågnagere og egg viktigste føde.Måren har en meget god hukommelse. Når denførst har funnet noe spiselig i et reirhull vet dengodt veien dit neste gang.Måren foretrekker gammel skog der den kanfinne skjul og ynglehi i hulrom i eldre trær.Den yngler ofte i gamle svartspetthull. Der føderden 2–4 unger om våren. I skogområder medeldre skog, som på Mellomkollen og Gaupekolleni Maridalen, kan du se mårens sportegnpå snøen.FlaggermusFlaggermus er flygende pattedyr med forlemmerutviklet til ekte vinger. I alt 10 av Norges 11kjente flaggermusarter er funnet i kommunen.De er tallrike i parker, hager, våtmarker og langselvene i Oslo. Østensjøvannet, Sognsvann ogBogstadvannet huser mange flaggermus i sommerhalvåret.Her finner de gode jaktområder.Vi vet lite om hvor flaggermusene overvintrer.Noen flaggermus overvintrer i frostfrie gruvereller bygninger i Oslo, mens andre flyr til områdermed mildere klima.Foto: © Jeroen van der KooijPygméflaggermus (Pipistrellus pygmaeus). Kjennerdu til sommerkolonier eller overvintrende flaggermus –ring oss og fortell!HARENer mest aktiv i skumringen og om natta. Omdagen ligger den i ro. Harens hvilestederkalles ofte setet. Kunnskap om spor og sportegner av stor verdi for den som vil læreharen bedre å kjenne. Selv når haren bevegerseg i sakte tempo, slenger den de lange bakbeinaforan frambeina. I en sporgruppe etterhoppende hare står derfor fotavtrykkene etterforbeina bakerst. Prøv å se hvor haren harhoppet neste gang du er i skogen!10

Flaggermus er aktive om natta. De bruker etavansert ekkosystem når de flyr i mørket for åjakte på insekter. Den minste flaggermusa heterpygméflaggermus, veier mellom 3–8 gram, har etvingespenn på opptil 20 cm og kan spise inntil3000 insekter på en natt. Flaggermusene i Norgehar spisse og skarpe tenner som kan tygge gjennominsektenes harde skall.Om høsten parrer de fleste flaggermusene seg,men selve befruktningen finner ikke sted føreggløsningen inntreffer neste vår. I Oslo harskimmelflaggermusa utviklet en spesiell tilpasningtil bylivet. Klipper og fjell som flaggermusaopprinnelig brukte til parringsspillet, er byttet utmed høyblokker på f.eks Romsås, Blindern ellerKringsjå. Om høsten kan du høre den metallisketikkelyden fra skimmelflaggermusa til langt pånatt.GnagereBeveren er den største av gnagerne og kan veieopptil 25 kg. Innsjøer og stilleflytende elver erbeverens leveområder. Beveren finner næring påland av urter, bark og løv. Den føder 1–5 unger ibeverhytta og oppdrar ungene i en familiegruppe.Du kjenner kanskje beverens sportegn? Den er enmeget flittig tømmerhogger. Beveren er avhengigav trær til mat og byggemateriale for hytter ogdemninger. Tennene er skarpe som et hoggjern ogde slites ned ved iherdige arbeid. Derfor vokserfortennene gjennom hele bevernes liv.I Nordmarka og Østmarka ble beversatt ut på midten av 1970-tallet. I dagfinnes det livskraftige bestander avbever i disse skogområdene. Tydeligesportegn av bever kan du bl.a. se i øvredeler av Akerselva, Skarselva i Nordmarkaog Elvåga, Nøklevann og Sølvdoblai Østmarka.Smågnagerne er representert med 6arter i kommunen. De er tilpasningsdyktige,har en meget stor formeringsevneog et kort livsløp. I naturen er deplantespisere og viktig føde for mangeandre dyr og fugler. Klatremus ogmarkmus er de vanligste artene i Oslo,mens skoglemen er et sjeldent syn.Liten skogmus og klatremus gjesterofte både hus og hytter.Smågnagerår er det normalt hvert 3.-5.år. I oppgangsårene blir hunnenetidlige kjønnsmodne og får flereungekull. Rovdyrene har rikelig medmat i smågnagerårene og de produsererdermed flere unger. Når smågnagerbestandenavtar, blir det mindre mat tilrovdyrene. Da står bl.a. ekorn, hare ogskogsfugl høyere på menyen.Landpattedyri OsloPiggsvinDvergspissmusVanlig spissmusVannspissmusVannflaggermusBørsteflaggermus 1)SkjeggflaggermusBrandtflaggermusSkimmelflaggermusNordflaggermusPygméflaggermus 2)LangøreflaggermusStorflaggermusBredøreflaggermus 1)Kanin 3)HareEkornBeverSkoglemenKlatremusVåndMarkmusLiten skogmusSvartrotte 1)Brunrotte 3)Ulv 4)RødrevBjørn 4)RøyskattSnømusMink 3)MårGrevlingOter 1)GaupeHjort 4)ElgRådyr1) Antagelig utdødd.2) Pygméflaggermushet tidligeredvergflaggermus.3) Innført art.4) Trekk/streif.HVORDAN KAN DU SE OM BEVER-HYTTA ER BEBODD?Høst■ ferske trefellinger■ ferske fotavtrykk■ ferske slepeveier■ lager av friske greiner ved og på hytta■ ferskt mudder utenpå hyttaVinter■ rimsmelting på hytta■ innefrossete ekskrementer i isen■ luftbobler i isenFoto: © Åshild Ø. Pedersen11

FUGLERFoto: © Naturfokus/OleJørgen LioddenFlaggspett (Dendrocopos major). Når du henger ut talg kan flaggspetten komme helt bort til vinduetog forsyne seg av godbiten.12FUGLERFuglelivet avspeiler hvor sammensatt og variertnaturen er. Stor variasjon gir mange forskjelligeleveområder. Fuglelivet i Oslo er rikt. Vi har mellom120–140 av Norges 251 hekkende fuglearter.I løpet av et år kan du se over 250 forskjelligearter i hovedstaden.Ender er tallrike og det er observert omlag 20ulike arter i Oslo. Flere av andeartene oppholderseg her bare noen få dager under vår- og høsttrekket.Næringsrike vann og elver er overvintringsområderfor bl.a. stokkand som er den vanligstearten i byen. Den kan opptre i flokker påhundrevis ved f.eks. Østensjøvannet eller langsAkerselva. Krikkanda er den minste andearten.Den hekker på bakken ved stille og vegetasjonsrikevann. Kvinanda bruker svartspettens gamlereirhull. Den hekker i barskogene og kulturlandskapet,alltid i nærheten av vann. Silanda har sinhovedutbredelse i Oslofjorden. Den hekker gjernesammen med sjøfugl fordi den får ”beskyttelse”av fuglene i kolonien.Gjess er det observert 8–10 ulike arter av i Oslo.De vanligste artene er grågås, kanadagås oghvitkinngås. Mellom 50–60 par av disse artenehekker på øyene eller langs fjorden i kommunen.I juni/juli kan du se flokker på flere hundre fuglerlangs kysten eller på gressplener i byen. Da mytergjessene, d.v.s. at de skifter fjærdrakt og er ikkeflygedyktige. Gåsebestanden i kommunen er storog den forårsaker noen ganger sanitære problemerpå badeplasser, i parker og ved drikkevannskilder.

Dagrovfugler er knyttet til barskogene og kulturlandskapet.I Oslo er det 5–6 arter som hekkerregelmessig. Til sammenlikning hekker det totalt14 arter i Norge. Rovfuglene bygger reir i træreller rett på ei berghylle. De har ofte spesiellekrav til hekkeplassene og er sårbare for forstyrrelseri hekketiden.Fiskeørn, hønsehauk, musvåk, spurvehauk ogvepsevåk finner byttedyr som smågnagere,hønsefugl og spurvefugl i barskogene og kulturlandskapet.Noen smarte rovfugler, en spurvehaukeller en gjestende vandrefalk, har oppdagetbyens gode matfat med duer og spurvefugler.Kraftige og skarpe klør og et meget godt synhjelper rovfuglene til å få tak i byttet. Det er barehønsehauk og spurvehauk som overvintrer i kommunen.Under vår- og høsttrekket kan du observererovfugl som ikke hekker i kommunen, f.eks.dvergfalk, fjellvåk og vandrefalk.Sjøfugl er knyttet til holmer, skjær, øyer ogstrandsonen. Fiskemåke, gråmåke og hettemåkeer de vanligste artene. De hekker i kolonier somgir god beskyttelse mot eggrøvere. Det er ikkebare måker og terner du kan se i fjorden. Artersom hekker helt andre steder, f.eks. lomvi,storskarv og ærfugl, kan du også oppleve. Noensjøfuglarter overvintrer i Oslofjorden, mens andretrekker til Sør-Norge eller ut av landet om høsten.Den som trekker lengst er kanskje makrellternasom flyr til vestkysten av Afrika.Vadefugl lever på mudderflater og i strandsonenlangs Oslofjorden, men også langs vann og vassdragi Marka. Både nebb og bein er tilpasset livetpå fuktige steder. I underkant av 30 arter er funneti kommunen. Mange av disse raster bare enkort periode under vår- og høsttrekket for å samlenæringsreserver.Tjelden trives i kystlandskapet. Den har spesialisertseg på hardhudete marine skjell og snegler.Spillende tjeld er et av de første høylytte vårtegnenei Oslofjorden. Strandsnipa holder til langsvann og vassdrag. Du kjenner sikkert strandsnipastaktfaste og karakteristiske flukt like overvannflaten. Rugda lever et stillferdige liv iMarkas barskoger. I de lyse vårkveldene flyr hannensine faste ruter - runde etter runde - for åtiltrekke seg hunnens oppmerksomhet. Det karakteristiskefluktspillet kan du både se og høremange steder i Marka.Hønsefugl er knyttet til Markas barskoger. Duhar kanskje hørt jerpe, orrfugl eller storfugl lettemed kjappe vingeslag fra ei gran eller furu når duhar vært på tur i Marka? Hønsefuglene er standfuglerd.v.s. at de lever i samme område hele året.I parringstiden spiller hannene morgen og kveld,enten spredt på store territorier (jerpe) eller på enleik hvor hver hann forsvarer ett territorium(orrfugl og storfugl).Hvitkinngås (Branta leucopsis) ble satt ut i Oslopå 1970 tallet. I dag er hekkebestanden i Oslofjordenden eneste i Norge bortsett fra bestandenpå Svalbard.Foto: © Åshild Ø.PedersenOrrfugl er den vanligste av hønsefuglene. Denforetrekker variert blandingsskog med innslag avbjørk, og tilpasser seg ofte åpne landskapstyper.I dag er 20–30 spillplasser kjent i kommunen.Storfugl (tiur og røy) er knyttet til gammel barblandingsskog.Tiuren har dagtilhold somstrekker seg opptil én kilometer fra leiken. Jomer eldre skog som finnes innenfor en radius påén kilometer fra leikens sentrum, jo flere tiurer erdet på leiken. Hogger man bort dagområdet og larleiken bli igjen som ei øy i landskapet, ødeleggesleiken. I dag er 10-15 spillplasser registrert ikommunen. Jerpa, den minste av hønsefuglene,er knyttet til fuktig, tett krattskog med blandingav gran, bjørk og or. Den forsvarer sitt territoriumfra høsten og gjennom hele neste vinter tilungene er klekket i juni.13

14Foto: © Kjell SandaasBokfink (Fringilla coelebs)Ugler hører du oftere enn du ser fordi de eraktive om natta. De er dyktige jegere med øynetilpasset mørket. Uglene jakter smågnagere ogspissmus. Byttet svelges helt og de ufordøyeligedelene gulpes opp igjen som avlange sammenkittetegulpeboller. Et studie av en gulpebolle ernøkkelen til å forstå hva uglene spiser. Finner duen gulpebolle kan du ta den med hjem, og prøveå finne ut hvilket dyr som bein og hårrester stammerfra.I kommunen er det tre uglearter som hekkerregelmessig, kattugle, perleugle og spurveugle.Kattugla hekker både i byens parker og i jordbrukslandskapetutenfor byen, i ei uglekasse elleri et hult gammelt tre. Perleugla finnes i barskogenei Marka. Den liker å hekke og jakte midt pååpne hogstflater. Spurveugla, den minste avuglene våre, bruker reirhull fra små hakkespetter,f.eks. tretåspett og flaggspett.Hakkespetter har en særegen evne til å hakke itrær og til å klatre oppover loddrette stammer. Duhar kanskje lurt på hvordan hakkespetten kanhoppe så lekende lett oppover trestammen?Svaret er halen og føttene. Med halen støtter denseg og får dermed sitt tredje bein.I Oslo er alle de åtte norske spetteartene observert;vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett,flaggspett, hvitryggspett, dvergspett og tretåspett.Alle med unntak av hvitryggspetten hekker ikommunen. Hakkespettene er avhengige av bådefriske og døde trær hvor de kan hakke reirhull ogfinne mat. Dverg- og hvitryggspett kan barehekke der det er mange døde løvtrær. Spetteneer viktige produsenter av reirhull for andre hullrugere,f.eks. fluesnappere, meiser, kvinand, perleugle,stær, skogdue og spurvugle.Spurvefugl er den største hovedgruppen avfugler i verden. I Oslo er det observert omtrent100 forskjellige spurvefuglarter. Mellom 60 og70 av disse hekker i kommunen. Til sammenligninger det i hele Norge omtrent 100 spurvefuglartersom hekker. Variasjonen er stor mellomartene. Fra Norges minste fugl, fuglekongen på5 gram, til den 300 ganger tyngre ravnen, er detstor forskjell i utseende og levesett.Typisk for spurvefuglene er at hver art har en heltsæregen og gjenkjennelig sang. En tidlig morgeni vårskogen kan være en vakker og melodiøs opplevelse.Hannfuglene synger for å forsvare sittterritorium og kalle til seg en make.Spurvefuglene spiser både frø, frukter, insekterog smådyr. Et mangfold av nebbtyper og vingeformerforteller om variasjon i næring og ulikemåter å finne maten på. Har du kanskje settspettmeisen - den eneste av spurvefuglene somkan hoppe nedover stammen?Visste du at...■ En grevling har hi i en kloakkum på Skøyenog bruker Aftenposten til sengemateriale.■ Det er funnet mer enn 130 fuglearter iFrognerparken.■ Et rådyr har vært på uterestaurant påTorshov.■ En elgku med kalv var på shoppingtur iBygdøy allé.■ Noen kråker på Bygdøy har spesialisert segpå å bruke vindusviskergummi fra biler tilreirmateriale.■ En spillegal tiur slo seg ned på Nordstrand.■ En gaupe har drept et rådyr i hovedskiløypamellom Nuggerud og Mariholtet.

AMFIBIEROrdet amfibie betyr ”med to liv”; ett på land ogett i vann. Parring, egglegging og oppvekstforegår i vann. Resten av sitt voksne liv leverdyrene på land. I Oslo finnes fem av de seksnorske amfibieartene: liten salamander, stor salamander,spissnutet frosk, vanlig frosk og padde.De tre første er oppført på Direktoratet for Naturforvaltningsin rødliste for trua arter. Gjenfyllingog gjengroing av dammer er de største truslenefor amfibiene.Stor salamander finnes bare i 4–5 dammer iOslo. Liten salamander er registrert i 25-30dammer. Spissnutet frosk er kjent i vel 10dammer. Vanlig frosk og padde kan du finne imange fuktige miljøer i kommunen. I løpet avperioden fra 1970 til i dag er antallet dammer iOslo redusert fra ca. 150 til vel 80. Kjenner du tilen salamanderdam? Ring oss og fortell!KRYPDYRFire av de fem norske krypdyrene er funnet iOslo. Av øgleartene har vi firfisle og stålorm,mens slangeartene er representert med hoggormog buorm.Foto: © Kjell SandaasSpissnutet frosk (Rana arvalis)Gammel beitemark med gress og busker er godeleveområder for krypdyrene. Alle krypdyrene ervekselvarme d.v.s. at de ikke har noen indremekanisme som holder en høy og jevn kroppstemperaturslik som hos fugler og pattedyr. Vedå velge et gunstig oppholdssted, midt i sola,under en solvarm stein eller i en komposthaug,kan de holde en forbausende konstant kroppstemperatur.Om vinteren er dyrene godt gjemt på etfrostfritt sted. Ungene fødes enten levende ellerklekkes fra egg.Hoggorm (Vipera berus)Foto: © Jørn Areklett OmreFirfisla er verdens nordligste krypdyr. Den finnesoveralt i Oslo, men er mindre vanlig i bebyggelsen.Stålormen er en øgle uten bein og forveksleslett med slangeartene. Stålormen lever i defleste naturtyper i kommunen.Hoggormen er vår eneste giftslange. I Oslo finneshoggorm nesten overalt bortsett fra i den sentralebykjernen. Hoggorm biter bare om den føler segtruet eller blir tråkket på. HUSK – kontakt alltidlege hvis du blir bitt av hoggorm! Buormen er vårstørste slange, men i motsetning til hoggormen erden ikke giftig. Arten har gått sterkt tilbake desiste 40-50 årene.15

TRUA OG SÅRBARE ARTERLeveområdene til viltet påvirkes stadig avtekniske inngrep, forurensing og forstyrrelserfra mennesker. Her omtaler vi noentrua og sårbare arter i Oslo kommune.Piggsvinet er et av de underligste dyrene ivår fauna, liten og piggete med et tillitsfullt ognysgjerrig lynne. Bestanden har vært i nedgangpå Østlandet. Piggsvinet finner næring og harsine yngle- og vinterbol i kulturlandskapet og ivillahager i byen. Piggsvinet liker villniss, krattog komposthauger. Sett gjerne ut en skål medvann, men husk at kumelk kan gjøre at piggsvinetfår diaré. Biltrafikk er antakelig den størstetrusselen for piggsvinet. Ring og fortell om duhar sett piggsvin! Da hjelper du oss med å kartleggebestanden.Flaggermus er en artsgruppe som finnes overstore deler av landet. Kunnskap om utbredelse ogbestander er mangelfull for flere av de 11 artenesom finnes i Norge. Derfor er 9 arter rødlistet,storflaggermus under kategorien sjelden og deFoto: © Kjell SandaasFiskeørn (Pandion haliaetus).andre åtte under kategorien bør overvåkes.Flaggermus er følsomme for miljøgifter, f.eks.slike som brukes i forbindelse med skadedyrbekjempelsei hus. De er også sårbare for forstyrrelseri yngle- og overvintringskoloniene.Hønsehauken var tidligere en vanlig art i eldregranskog i kommunen. Tap av reirplasser ogforstyrrelser i hekketiden er de største truslene.Reirtreet og skogen rundt reiret bør få stå urørt.Kommunen overvåker noen kjente reir og informerergrunneiere om tiltak for å bevare arten.16Foto: © Kjell SandaasStor salamander (Triturus cristatus).Fiskeørnen hekker i store gamle furutrær iMarka. I dag er disse furutrærne sjeldne i skoglandskapet.Da fiskeørnen var mer vanlig, kunneman på gunstige lokaliteter finne flere reir inærheten av hverandre. Fiskeørnen må også hastore og fiskerike vann i nærheten av reiret -abbor, gjedde, sik og harr er favorittfisk!Orrfugl og storfugl er skogslevende arter somikke er rødlistet, men spillplassene til disse arteneer sårbare for forstyrrelser fra skogbruk ogfriluftsliv. Orrfugl bruker myr og islagte vannsom spillplass. Storfugl har sine tradisjonelleleikplasser i gammel glissen barskog. Tap avleveområder og spillplasser er de største truslenefor disse fuglene.

Rødlistearteri OslokommuneDirekte truetStor salamanderSårbarLiten salamanderHønsehaukVandrefalkSkogdueHubroVendehalsSjeldenSpissnutet froskStorflaggermusFiskeørnDvergloHensynskrevendeStorlomVepsevåkGråspettDvergspettFoto: © Asgeir Helgestad/NN/SamfotoGaupe (Lynx lynx). Gaupas viktigste byttedyr er rådyr.Hvis du vet om en leikplass, ber vi deg ta hensynnår du er på besøk. Fuglene er sårbare i parringstida.Hvis du vil oppleve spillet, må du legge deggodt i skjul tidlig om kvelden. Fuglene kommerofte inn i leikområdet ved solnedgang og avslutterikke spillet før lenge etter soloppgang nestedag. Først da kan du gå ut av leikområdet.Hubro var i første halvdel av 1900-talletvanlig i kommunen, men har de sisteårtier vært meget sjelden. En gledelignyhet er at et hubropar igjen hekker iOslo kommune. God tilgang på byttedyrog en fredelig hekkeplass er viktig forhubroen.Bør overvåkesNattravnPiggsvinSkjeggflaggermusBrandtflaggermusSkimmelflaggermusPygméflaggermusLangøreflaggermusGaupeLista viser kun artersom har tilhold ikommunen i heleeller deler av året.Den inkluderer ikkearter som opptrersporadisk eller erutdødd.(Direktoratet forNaturforvaltning1999).RØDLISTEEn rødliste gir oversikt over trua og sårbarearter. Lista inneholder også arter som er naturligsjeldne og av den grunn sårbare. En art som ertrua står i fare for å dø ut i nærmeste fremtid.En art som er sårbar er i sterk tilbakegang. I tilleggkommer arter som er listet som sjeldne,hensynskrevende eller bør overvåkes.(Direktoratet for Naturforvaltning 1999).Stor salamander er en av Norges mesttrua arter. I tillegg til ødeleggelse avdammer, er utsetting av fisk som spiseregg og larver de største truslene foramfibiene. Å bevare dammene i kommunener det viktigste tiltaket vi kangjøre for ta vare på amfibiene.17

NATURVERN OG DYRELIVØstensjøvannet naturreservat er den rikeste fuglelokaliteten i kommunen.Foto: © Jørn Areklett Omre18Verneområdene skal bidra til å bevare biologiskmangfold og verne om trua og sårbarearter og naturtyper. Derfor er det viktig åsikre intakte, rike og representative områder mednatur. I kommunen er 14 områder vernet etterNaturvernloven; 7 naturreservater og 7 naturminner.I tillegg er omtrent 70 områder vernetgjennom administrative vedtak. Her beskriver vinoen av verneområdene som er viktige for dyreliveti Oslo. De er kartfestet på viltområdekartet.Østensjøvannet naturreservat har næringsrikevåtmarker som skaper gode raste- og hekkeområderfor 115–140 arter. Totalt er det over tid påvist212 arter ved vannet. Østensjøvannet er denrikeste fuglelokaliteten i kommunen. De vanligstehekkefuglene er; grågås, kanadagås, toppdykker,toppand, sivhøne, sothøne, sivspurv og rørsanger.Gressholmen-Rambergøya naturreservat harrikt planteliv på kalkrik berggrunn, skog oggrunne sjøområder. Mer enn 160 fuglearter erregistrert i naturreservatet. Mudderflatene mellomGressholmen og Rambergøya er viktige somnæringsområder for ender, sjøfugl og vadere.Under vår- og høsttrekket er det mange fugleartersom raster i dette området. Øyene danner hekkeplassfor mange spurvefugler, f.eks. møller, tornsanger,tornskate og steinskvett. Reservatet harogså en art som ikke naturlig hører hjemme der,nemlig kaninen. Den er satt ut og gjør skade påvegetasjonen.Triungsvann naturreservat, på grensen mellomOslo og Bærum, består av myr, flytetorv og vann.Innsjøen er et viktig hekke- og oppvekstområdefor våtmarksfugl. Torvøyene i vannet er vanskeligtilgjengelig for rovdyr og danner gode hekkeplasserfor bl.a. ender og vadefugl. Av enderhekker stokkand, toppand, kvinand og muligenskrikkand. Vadere som skogsnipe, grønnstilk,strandsnipe og enkeltbekkasin hekker også vedvannet.Kavringen naturreservat er sammen med naturminnenepå og rundt Malmøya, vernet for åbevare viktige hekkeplasser for sjøfugl. Kaninøyahadde i 1999 den største hettemåkekolonien iindre Oslofjord. Fuglene er sårbare for forstyrrelseri hekketiden. Derfor er det ilandstigningsforbudi disse verneområdene i perioden 15. apriltil 15. juli.Mellomkollen naturreservat med gammel, rikgranskog, dype bekkedaler og kløfter, dannergode leveområder for noe av det mest variertedyre- og fuglelivet som finnes i Markas barskoger.Av spettene er det spesielt tretåspettensom er avhengig av gammel granskog. Alle de trehønsefuglene; jerpe, orrfugl og storfugl brukerområdet hele året. Hele 50 ulike fuglearter i tilleggtil en rekke skoglevende pattedyr, som f.eks.skoglemenet, er funnet innenfor reservatet.

VILTOMRÅDERKartlegging av dyr og planter er viktig for åfå kunnskap om kommunens mest verdifulleområder for biologisk mangfold. Påforrige side har vi beskrevet noen verneområdersom har stor betydning for dyrelivet. Her beskrivervi andre naturområder som også er viktige fordyrelivet. Alle områdene er kartfestet på viltområdekartet.VILTOMRÅDER I BYENAkerselva gir deg naturopplevelser og friluftslivmidt i byen. Selv om landskapet er oppstykket avveier, industri og bebyggelse, er det likevelmange sammenhengende strekninger med skogog fossende vann. Vassdraget er viktig for merenn 100 fuglearter. Selv midt på vinteren kan duoppleve hundrevis av stokkender. I de øvredelene av elva kan du se sportegn etter bever.Lysakerelva renner i en trang, frodig dal med rikeedelløvskoger. Den danner grensen mellom Osloog Bærum. Dyr og fugler har gode leveområder ielvelandskapet. Fossekallen finner åpent vann ifosser og stryk langs elva vinterstid. Der finnerden mat i små larver og vanninsekter. Vintererlahar sin hovedutbredelse i Oslo og Akershus. Denhekker der vannet spruter og fører et skjult livlangs fosser og stryk. Ender og sjøfugl brukerområdet fra nederste foss til utløpsoset. Av pattedyreneyngler både rev og grevling langs elva.Ljanselva har rik vegetasjon med frodigkantskog av varmekjære trær. ”Urskogaktige”områder danner fredelige lommer for dyrelivet.Elveskogen gir hekkeplasser, næringsområder ogtrekkveier for både dyr og fugler. Det er registrertnesten 100 fuglearter fra Fiskevollbukta tilSkraperudtjernet. Spettene er representert medbåde dvergspett, flaggspett, grønnspett og svartspett.Rødlistearten skogdue er avhengig av svartspetthulli store og gamle løvtrær eller naturligehulrom i råtne trær. Allerede fra mars kan du titteetter den stillfarende og skye skogdua. Den andrerødlistearten, dvergspett, lever i høyvokst oreskogsom finnes flere steder langs elva.Foto: © Egil BendiksenNaturen langs elvene er de viktigste leveområdenefor dyr og fugler i byen.Alna renner gjennom Groruddalens gamle jordbrukslandskap.Rester av gamle enger, rik ogvariert løvskog og våtmark skaper variasjon ielvelandskapet. Viltet finner leveområder ikantskoger, skogholt, hager og parker langs vassdragetog i bebyggelsen rundt. Både rev, rådyr oggrevling føder unger langs Alna. I alt 10 pattedyrarterog omlag 60 fuglearter har funnet leveområderlangs vassdraget.19

Foto: © Kjell SandaasKanter og åkerholmer i kulturlandskapet gir skjul og hvileplasser for dyr og fugler.20Rødlistearten liten salamander har funnet enyngledam rett under høyspentledningen iAlnaparken. Går du forbi på turveien om våren,vil du kanskje se det lille dyret med det underligeog forhistoriske utseende.På tross av at Groruddalen er belastet med industriog biltrafikk, er det fortsatt igjen mange verdifullebiotoper for viltet. Har du lyst til å lære merom dyr og fugler langs Alna kan du lese i”Alnanaturen. En veiviser til dyr, fugler og vegetasjon.”Du får den gratis hos Friluftsetaten ellerpå Rådhusets Informasjonstjeneste.Mærradalen er en trang og skyggefull bekkedalmed store trær. Dalen går fra Huseby ned motStore Ringvei. Turstien i dalbunnen gir degmulighet til spennende naturopplevelser. Kanskjekan du se spurvehauken på jakt etter duer ogspurvefugl eller kattugla på jakt etter smågnagerei nattemørket? Spurvehauken jakter i tettskog. Den er en mester til å manøvrere mellomhøyvokste trær. Kattugla jakter i åpen skog ogskogkanter. Smågnagere er hovedføden, menspurvefugl, frosk og til og med meitemark stårpå menyen. Det er funnet mer enn 65 fuglearter iMærradalen. I en av skråningene opp fra dalenhar grevling et gammelt ynglehi med mer enn 25åpninger.VILTOMRÅDER I FJORDEN OG PÅ ØYENEDe 40 øyene i indre Oslofjord er spesielle p.g.a.sin geologi, sitt varmekjære planteliv og rikeinsekt- og fugleliv. Samtidig er de også viktigefriluftsområder for innbyggerne i Oslo. Mangearter av sjøfugl, andefugl, vadere og spurvefuglfinner gode hekke- og leveområder knyttet tilsjø, strandsoner, mudderflater, våtmarker, holmerog skjær.På side 18 beskrev vi verneområder som er viktigefor bl.a. fuglelivet. Verneområdene for sjøfuglhuser omlag halvparten av hekkefuglene i kommunen.Den andre halvparten av sjøfugl hekker ikolonier som ikke er vernet. Om et område er

Elg (Alces alces)vernet eller ikke, skal vi i hekketiden ta hensyn tilrugende fugl og deres unger.VILTOMRÅDER I MARKAStore Sandungen ligger helt nord i Oslo kommune,på grensen til Oppland fylke. Vann, våtmarkog skog er levesteder for mange ulike dyreogfuglearter. Våtmarkene dannes i grunne vikerlangs vannet. Ender, stokkand, krikkand og kvinand,finner hekkeplasser og rikelig med mat itilknytning til våtmarkene rundt vannet.Store Sandungen er et av de få vannene i kommunenhvor du kan oppleve storlom. Den velger enfredelig hekkeplass i vannkanten ved et stort,klart og fiskerikt vann. Storlomen er meget skyog sårbar for forstyrrelser i hekketida. Nord forvannet finnes fredelige skogområder med brattlendtelier som danner leveområder for bådegaupe og rovfugl.Hakklomana stuper bratt ned mot innsjøenHakkloa. På toppen av åsen er barblandingsskogog myrer viktige leveområder for skogsfugl. Rovfuglhar også tilhold i området. Fiskeørnen er enart som henter næring i Hakkloa og i de andrefiskerike innsjøene i nærheten.Det er lite ferdsel i dette området. Dyr og fuglerkan dermed leve uten store forstyrrelser fra mennesker.Slike områder er viktige for dyrelivetfordi de gir dyrene ro til å beite, hvile og fødeunger. Deler av Hakklomana er administrativtvernet av grunneieren, Løvenskiold-Vækerø, forå bevare naturverdiene i området.Heikampen har variert natur – eldre barskog,vann, myr og brattlende lier med løvskog. Her erbl.a. de store rovfuglene hønsehauk og kongeørnobservert. Dalføret vest for høydedraget har partiermed løvskog som er gode leveområder forspurvefugler og hakkespetter. Elgen beiter urterog gras på høydedragene sommerstid. Om vinterenforflytter den seg ned i Sørkedalen hvor mater lettere tilgjengelig.Foto: © Naturfokus/Ole Jørgen Liodden21

Maridalens frodige og rike kulturlandskap er enrest av de gamle Akersbygdene rundt Oslo. Dalener vernet som landskapsvernområde for å bevarenatur- og kulturlandskapet. Elver, bekker ogkantskog mellom jorder, myr og vann, gir mangeog varierte levesteder for dyrelivet.Kulturlandskapet gir gode vinterbeiter for bådeelg og rådyr. Vinterstid trekker elgen fra høydedragenei Marka ned til områder med bedre beiteog mindre snø i Maridalen. Om vinteren kan duoppleve flokker med elg som beiter flere steder idalen. Bever bygger flittig i Skarselva og det erminst én aktiv koloni i elva. Av de minste pattedyrenefinnes både vannspissmus og vånd langselva.Å bevare artenes leveområder er detviktigste tiltaket vi kan gjøre for dyr ogplanter i Oslo kommune.Rikt fugleliv gir mange byttedyr til rovfuglene.Hønsehauk har reirplass og jaktmarker i skogenei Maridalen. På Turteråsen var det en stor skogbranni 1992. Døde trær etter brannen skapergode hekkeplasser for hullrugere. Hakkepetter ogugler er viktige produsenter av rugehull for bl.a.meiser og fluesnappere. Universitetet i Oslobruker brannfeltet som forskningsområde slik atde kan studere hvordan dyr og planter reetablererseg etter en skogbrann.Sørkedalen har som Maridalen et frodig og variertkulturlandskap. Naturen langs Sørkedalselvahuser mange arter. De vanligste pattedyrene erelg, rådyr, rev, grevling og hare. Gråor-heggeskogenlangs elveløpet gir fredelige hekkeplasser formange spurvefugler. Over 140 fuglearter er registrerti dalen. Deltaet, der Sørkedalselva møterBogstadvannet, er et viktig rasteområde for ender,gjess og vadere under vår- og høsttrekket. I parkskogenpå Bogstad gård er store, gamle trærhekkeplasser for bl.a. dvergspett, spurveugle ogkattugle. Gamle bygninger, løvskog, vann og storinsektproduksjon gir samlet gode leveområder forflaggermus.viltet. Frodige gransumpskoger er gode leveområderfor jerpe og oppvekstområder for storfuglenskyllinger, som de første ukene bare spiserinsekter. Barskogens spurvefugler, fuglekongenog trepipelerka finner egnete hekkeplasser iområdet.Spinneren er et typisk skogområde for Østmarka.Harde bergarter av grunnfjell, nord-sørgåendetrange daler med granskog i søkkene og furuskogpå kollene dominerer landskapet. I området harkommunen vernet flere bevaringsskoger. De errike på død ved og spesielt viktige for skoglevendearter av dyr, fugler, moser, lav, sopp oginsekter.Elg finner kalvings- og beiteplasser som er liteforstyrret av mennesker i disse skogområdene.Bever har nylig etablert både hytte og demning iSølvdobla. I den trange og fuktige bekkedalen fraSølvdobla er det sett både buorm og hoggorm.Eldre løvskog med store gamle trær rundtØstmarksplassen, Dølerud, gir hekkeplasser forspetter og spurvefugler.TA HENSYN TIL DYRELIVET!Dyr og fugler, både reir og unger, er fredeti henhold til Viltloven (§ 3). Det er spesielti yngle- og hekketida at dyr og fugler er sårbarefor forstyrrelser fra mennesker. Yngletidastarter tidlig om våren, ofte allerede i februareller mars. Hekketida regnes fra 1. april til31. juli.I yngle- og hekketida er det båndtvang for allehunder f.o.m. 1. april t.o.m. 20 august. Det eralltid båndtvang når husdyr er på beite.Hunden skal hele året følges forsvarlig medkontakt og kontroll.22Slengfehøgda og Revlikollen i Lillomarka hargammel gran- og furuskog på høydedragene ogfuktige sumpskoger og myr innimellom. Variertskog i alle livsfaser gjør området attraktivt for

JAKT OG FANGSTRådyr (Capreolus capreolus)Alle viltarter i Norge er fredet gjennomViltloven. Loven anvender ”speilvendingsprinsippet”som innebærer at alle arter erfredet med mindre jakt er vedtatt gjennom loveller forskrift. Et viktig prinsipp er at jakt ogfangst bare kan utføres på arter som produserer ethøstingsverdig overskudd. Direktoratet forNaturforvaltning fastsetter egne jakttider for jaktbarefugler og landpattedyr. For å drive jakt ogfangst i Norge, må du ha bestått jegerprøven,betalt jegeravgift og løst jaktkort for området duskal jakte eller drive fangst i.Det er grunneieren som disponerer retten til jaktog fangst. I Oslo er det Løvenskiold-Vækerø ogOslo kommune som eier det meste av de aktuellejaktområdene. I tillegg disponerer 10-15 mindregrunneiere jaktretten på de resterende arealene.Der kommunen er grunneier har bystyret vedtattat det ikke skal drives ordinær jakt og fangstfordi hensynet til andre friluftsaktiviteter skal prioriteres.På privat grunn utenfor byggesonen erdet ordinær småvilt- og storviltjakt.STORVILTJAKTElg og rådyr er de to jaktbare storviltartene iOslo kommune. For å få fellingstillatelse på elgog rådyr, må grunneier disponere et sammenhengendeskogareal av en bestemt størrelse, såkaltminsteareal. Kommunen utsteder fellingstillatelseri samsvar med fastsatt minsteareal for elgog rådyr. Fra å felle 20 elg i 1973, ble det felt121 elg i kommunen i år 2000. De siste årene erdet gitt omkring 145 fellingstillatelser årlig forrådyr, men det er bare 50-70 % av dyrene som erblitt felt.SMÅVILTJAKTFoto: © Naturfokus/Ole Jørgen LioddenTil småviltet hører en rekke fuglearter, ekorn, hareog de mindre rovdyrene. I Oslo er det kun privategrunneiere som har åpnet for småviltjakt. De mestpopulære artene er hare, orrfugl og storfugl.I sjøen og på havet er jakten fri for alle norskestatsborgere så sant jegeravgiften er betalt. Denneretten gjelder ikke i indre deler av Oslofjorden.Her er det forbud mot jakt av hensyn til friluftslivog rekreasjon.23

VILTOMRÅDEKARTOslo kommuneNaturvernområdeViltområdeKrysningspunkter for hjorteviltetVeiVeiOslo kommune 454 km 2- Marka 65%- Byggesonen 30 %- Fjorden og øyene 5 %24

Viltområder1. Store Sandungen2. Hakklomana3. Heikampen4. Mellomkollen5. Maridalen6. Sørkedalen7. Triungsvann8. Slengfehøgda og Revelikollen9. Lysakerelva10.Mærradalen11. Akerselva12. Alna13. Fjorden og øyene14. Østensjøvannet15. Ljanselva16. Spinneren• Målestokk 1:130 000• Kartgrunnlag: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune25

HVEM HAR ANSVAR FOR VILTET?Ansvaret for viltforvaltningen i Norge er deltmellom stat, fylkesmann og kommune. Desenere år har stadig flere oppgaver blittdelegert til kommunen.Direktoratet for naturforvaltning (DN) erfagorganet til Miljøverndepartementet i allenaturforvaltingssaker. DN har det overordneteansvaret for viltforvaltningen i Norge. De utarbeiderlover og forskrifter og behandler sakersom f.eks. felling av store rovdyr. DN holder til iTrondheim.Fylkesmannens miljøvernavdeling er statensforlengede arm i fylket. Hvert fylke har en egenmiljøvernavdeling hvor viltforvaltning er en delav ansvarsområdene. Hovedoppgavene er bl.a. å:1) sikre og bevare dyrelivet og deres leveområder,2) ha bestandsoversikter for ulike arter,3) koordinere felles viltforvaltningsarbeid i regionenog 4) tilrettelegge for en bærekraftig ogeffektiv høsting av lovlig jaktbart vilt.Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo ogAkershus holder til i Oslo.og rådyr, 4) organisere ettersøk av skadet vilt,5) gi fellingstillatelser for dyr som gjør skade og6) informere om dyrelivet til kommunens innbyggere.I tillegg har viltforvaltningen ansvar forjegerprøveeksamen, forskjellige statistikker ograpporter, høringsuttalelser og saksbehandlingknyttet til dyrelivet i kommunen. Viltforvaltningeni Oslo er delegert til Friluftsetaten.DU – har også et ansvar for dyrelivet.Sammen med oss kan du væremed på å verne om viltet og deresleveområder i kommunen!Viltforvaltningen i kommunen har hovedansvaretfor dyrelivet og deres leveområder i kommunen.De viktigste oppgavene er å: 1) bidra tilat hensynet til viltinteressene ivaretas i kommunensarealplanlegging, 2) kartlegge dyrelivetsutbredelse, 3) gi fellingstillatelser for jakt på elgALLEMANNSRETTENinnebærer at du kan ferdes fritt i skogog mark, på fjell og myr, langs elver ogstrender, på innsjøer, i skjærgårdenog på havet. MEN du er forpliktet til å tahensyn og vise respekt for naturen, privateiendom og andre turgåere.Foto: © Jørn Areklett OmreRådyr (Capreolus capreolus)26

NYTTIGE KONTAKTERMeldinger om skadet eller døde dyr og fuglerOslo kommunes viltforvaltning, FriluftsetatenTlf: 23 22 70 00Oslo Politikammer, OperasjonssentralenTlf: 22 66 46 13Andre meldinger om dyr og fuglerOslo kommunes viltforvaltning, FriluftsetatenTlf: 23 22 70 00Meldinger om utslipp til vassdrageneVann- og avløpsetatenTlf: 23 43 79 00 (døgnvakt)LES OG LÆRBjärvell, A. & Ullstrøm, S. 1997. Pattedyr. Alle Europas arter itekst og bilder. J.W. Cappelens Forlag A.S.Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste fortruete arter i Norge 1998. Norwegian Red List 1998.DN-rapport 3.Frislid, R. & Jensen, B. 1993. Norsk Pattedyrhåndbok.Aschehoug.Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S.(red.) 1994. Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening.Norges Dyr 1990-92. Pattedyrene (I-III), fuglene (I-IV),fiskene (I-II). J.W. Cappelens forlag A.S.Ree, V. (red.) 1999. Gyldendals store fugleguide. Europa ogMiddelhavsområdets fugler i felt. Gyldendal Forlag.Andre kontakterDet norske SkogselskapTlf: 23 36 58 50www.skogselskapet.noDirektoratet for naturforvaltningTlf: 73 58 05 00 / www.dirnat.noFylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo og AkershusTlf: 22 00 36 56Helsevernetaten, Faggruppe for naturforvaltningTlf: 23 46 04 00Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershuswww.naturnett.org/nofoa/Norsk Ornitologisk Forening, FuglevaktaAlarm- og informasjonstelefon om fuglerTlf: 901 22 90 / E-post: fuglevakta@birdlife.noNorsk Zoologisk ForeningTlf: 23 36 65 10 / 22 23 41 14 (Jeroen van der Kooij)www.zoologi.noNorges Jeger- og Fiskerforbund, OsloTlf: 23 22 08 20www.njff-oslo.comHUSK - Internett har mange gode sidersom gir deg kunnskap om dyre- og fuglelivet.Du kan f.eks. bruke søkeordene amfibier,fugler, krypdyr, pattedyrarter, viltforvaltningeller zoologi.

Å verne om naturen er å bruke den på en slikmåte at naturens mangfold og samspilletmellom artene og naturomgivelsenebevares for all fremtid.Friluftsetaten 6. 2002 © | Grafmont AS–OsloPerleugle (Aegolius funerus)Heftet er finansiert med støtte fra Fylkesmannen i Osloog Akershus med midler fra Viltfondet, Byrådsavdelingfor miljø og samferdsel og Det norske Skogselskap.