Utgave nr 1 - Den norske Rhododendronforening

Bokmelding 2Ved Per M. JørgensenOle Jonny Larsen:De store plantejegerne.Historien om hvor hageplantenekommer fra.Licentia forlag 2008, 268 s.Pris: Kr 250.Så har vi endelig fått en bokpå norsk om plantejegerne.Det er jo forståelig at vi ikkehar hatt en slik, siden dette egentlig er et engelskfenomen, liksom uttrykket ”planthunters”.Fenomenet oppstod som et biprodukt av den engelskekolonialismen og som resultat av et behov for nyehageplanter, noe forfatteren også vektlegger. Men formeg blir det helt galt å inkludere Linné og hans eleverunder den tittelen. De var riktignok på jakt etter planter-men av en helt annen grunn: for å dokumentereVår Herres skaperverk. Likeledes er der få norske somkvalifiserer til å være plantejegere i opprinneligmening, og forfatteren har måttet strekke begrepetmeget vidt og langt bort fra opprinnelsen for å få meden del nordmenn og en kvinne. Etter min mening harvi bare hatt tre som kan kalles plantejegere: ChristenSmith, Per Wendelbo og Poul Søndergaard (som joegentlig er dansk). For en plantejeger er en personsom legger ut på ekspedisjoner for å finne planter tilvåre hager og parker. Selv om vi har hatt mange plantesamlere,oftest botanikere - noen som dro langveisogså, så var deres mål et annet: å utforske naturen ogbelegge eksemplar i herbariet. Iblant kom noen avdisse også til å innføre dyrkningsverde planter, nærmestsom et biprodukt av sin virksomhet. Det er bareda det etter min mening kan oppstå tvil om de varplantejegere eller ikke. Ole Jonny har latt denne tvilkomme de fleste til gode, og hvorfor forklarer han iforordet, så dette er blitt en innholdsrik bok ommange personer som har samlet planter, også de typiskeplantejegerne som for det meste var engelskmenn.Min favoritt blant disse er Frank Kingdon Ward (1885-1958), som naturligvis får en grundig behandling. Tiltross for at han hadde høydeskrekk, besteg han devanskeligst tilgjengelige fjell i Himalaya og tilstøtendeområder, for å finne vakre planter. Dersom han ikkefant frø da han så dem, merket han eksemplarene ogreturnerte om høsten, ofte i høy snø for å høste frøene!Dette er det nok svært få som tenker på og vetom når de nyter en av hans mange introduksjoner,eksempelvis i Rhododendron som han var spesielt opptattav! Helt uventet skriver også forfatteren omuenigheten av systematikken i slekten, noe som knappesthører hjemme i denne boken. Det tjener hamimidlertid til ære at han har fått med de franske jesuittmisjonærene,også med bilder som det ellers er vanskeligå finne. For øvrig er det sparsomt med franskmenni boken, men de fleste som samlet planter avdisse holdt til på sydligere breddegrader (franskmennenearrangerte også flere jordomseilinger!) ogde plantene de innførte har liten interesse for vårehager. Verre er det at kinesere og japanere, som harsikret materiale til våre hager fra sine hjemland, erglemt.Selv om boken først og fremst handler om personene,får vi også vite litt om de plantene de oppdaget ogsom ble oppkalt etter dem. Denne delen kunne godtha vært rikholdigere med flere illustrasjoner. Bokenhadde dessuten vunnet på et strammere opplegg, menden er innholdsrik og lærerik, spesielt for oss rhodoholikere.Men jeg savner en indeks over navn, både påpersoner og planter, for da hadde det vært letter å orientereseg i stoffet.Rhododendronarter for salg 2009R. pachysanthumÅrets liste er lengre enn noen gang.Av innholdet kan nevnes:aberconwayi, arboreum, bureavii, catacosmum,cerasinum, floribundum, mallotum, grande, molle,mucronulatum var. chejuense, rigidum, telmateiumSalgsliste kan bestilles pr e-post eller vanlig post.Kan også leses på www.lapponicum.comOle Jonny Larsen, Bergeplass 12, 6010 ÅlesundTlf: 70 14 02 51 – 41 58 86 30olejonnylarsen@hotmail.com- Lapprosen 1-2009 - 19