arealplan - Sarpsborg kommune

Kommuneplanens arealdel2011 – 2020Vedtatt av bystyret 17.02.2011

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------INNHOLDSFORTEGNELSE1. SAMMENDRAG .................................................................................................................... 42. FØRINGER OG RAMMEBETINGELSER ........................................................................... 72.1 INNLEDNING ................................................................................................................ 72.2 GJELDENDE PLANER SOM UTGANGSPUNKT ...................................................... 82.3 SARPSBORG MOT 2020 - UTVIKLINGSTREKK .................................................... 92.4 FØRINGER FOR PLANARBEIDET ........................................................................... 112.5 MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN ...................................................................... 143. TEMA SOM BLIR FOKUSERT I PLANEN ....................................................................... 153.1 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER ................................................ 153.2 GRØNNSTRUKTUR .................................................................................................... 183.3 KULTURMINNER ....................................................................................................... 203.4 BOLIGBYGGING ........................................................................................................ 223.5 NÆRINGSAREALER .................................................................................................. 263.6 OFFENTLIGE OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL ................................................... 294. SIKKERHET OG BEREDSKAP .......................................................................................... 354.1 RAS, KVIKKLEIRE OG USIKRE GRUNNFORHOLD ............................................. 354.2 FLOM ............................................................................................................................ 354.3 RADON ......................................................................................................................... 354.4 ELEKTROMAGNETISK STRÅLING ........................................................................ 364.5 STØY ............................................................................................................................ 364.6 VANN OG AVLØP ...................................................................................................... 375. KONSEKVENSUTREDNING ............................................................................................. 385.1 OPPBYGGING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN .............................................. 385.2 OPPSUMMERING OG TOTALVURDERING ........................................................... 40_____________________________________________________________________________________________- 2 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------FORORDKommuneplanens arealdel 2011-2020 ble vedtatt av bystyret 17.02.2011. Planen består av enplanbeskrivelse, plankart over hele kommunen, plankart over byområdet, bestemmelser ogretningslinjer, samt en rekke temakart. Planbeskrivelsen beskriver utviklingstrekk, rammer ogføringer. I tillegg redegjør den for målsettinger og planprinsipper. De juridisk bindende delene avplanen, er plankartene og bestemmelsene. Tre områder er unntatt vedtaksbehandling, og disse ermarkert som hvite felter på plankartene. Dette gjelder ett område på Alvim og 2 områder påHafslund.Følgende temakart er vedlagt planforslaget: Temakart: Kjerneområder landbruk Temakart: Landformer Temakart: Landskapsvegger og silhuetter Temakart: Kulturlandskap og kulturmiljø Temakart: Bebyggelsestypologi og vegetasjonsstruktur Temakart: Natur Temakart: Rekreasjon Temakart: Dekningskart lekeområder Temakart: Dekningskart nærturområder og korridorer Temakart: Biologi - Naturtyper Temakart: Automatisk fredete og nyere tids kulturminner Temakart: Fareområder (ras, usikre grunnforhold og forurenset grunn) Temakart: Flomsonekart 200-års flom, oppstrøms Sarpsfossen Temakart: Flomsonekart 200-års flom, nedstrøms Sarpsfossen Temakart: Radon Temakart: Støysoner Temakart: Viltområde Temakart FriluftslivTre kommunedelplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel: Kommunedelplan Langemyr-Langemyrfjellet, vedtatt 2006. Kommunedelplan Kystsoneplan 2007 - 2020, sist endret 11.12.2007 Kommunedelplan for sentrum, vedtatt 2004Kystsoneplanen og kommuneplanens arealdel er samordnet på plankartet. To områder vedkysten, Rensfanten/Bukkholmen/Bukkenes og Tangetangen, ble båndlagt for regulering i fbmvedtak av kommunedelplan for kystsonen, vedtatt 2005. Disse reguleringene er ikke realisertinnenfor båndleggingsperioden på 4 år. Områdene fremstår uten vedtak og er hvite på plankartet._____________________________________________________________________________________________- 3 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------1. SAMMENDRAGPlanforslaget er en rullering av kommuneplanens arealdel 2003-2016, sist endret 12.05.2006. Nyplanperiode er 2011-2020. Det er utarbeidet egne detaljerte kommunedelplaner for Langemyr-Langemyrfjellet, kystsonen og sentrum. Disse gjelder foran kommuneplanens arealdel.De rammer og føringer som ligger til grunn for planforslaget er: Kommunens erfaringer med gjeldende plan. Prognoser for befolkningsutviklingen og sentrale utviklingstrekk for perioden 2007-2020. Kommuneplanens egne målsettinger for den langsiktige utviklingen uttrykt ikommuneplanens samfunnsdel 2007-2020. Sentrale statlige og regionale føringer. Synspunkter fremkommet gjennom politisk og annen medvirkning i planprosessen.Arealdelen er et styringsverktøy for detaljplanlegging og byggesaksbehandling, og det har værtbehov for å tydeliggjøre forholdet mellom reguleringsplaner og arealdelen. Det er ogsåinnarbeidet nye bestemmelser og retningslinjer om grønnstruktur og estetikk for å få bedrestyring av disse verdiene i forbindelse med detaljplanlegging og byggesaksbehandling.Revidering av kommuneplanens arealdel er koordinert med revidering av kommuneplanenssamfunnsdel, som beskriver de langsiktige målene for kommunens utvikling. Den videreførervisjonen om at Sarpsborg kommune skal være en foregangskommune når det gjelderoppvekstvilkår for barn og unge, samt de tre innsatsområdene identitet, levekår ognæringsliv/arbeid/kompetanse. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken ikommunen bidrar til å nå disse målene.Nye sentrale statlige og regionale føringene er fokus på forsterket jordvern, fylkesplanenGrenseløse Østfold og Areal- og Transportplan for Nedre Glomma (ATPNG), vedtatt02.03.2006.Regjerningen varslet i 2006 innskjerping av jordvernet og det var et nasjonalt mål å halvere denårlige avgangingen av dyrket mark innen 2010. Vern av dyrket mark er en viktig del avregjeringens miljøpolitikk.En annen sentral miljømålsetting er samordnet areal- og transportplanlegging, konkretisertgjennom Areal- og Transportplan for Nedre Glomma, vedtatt 02.03.2006. Denne videreførerprinsippene fra forrige plan om at det skal legges vekt på fortetting, utbygging innenfortettstedgrensen og i bybåndet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. ATPNG gir også føringer forkjøpesenteretableringer som er hensyntatt i planforslaget.Bolig- og næringsarealerDet forventes en befolkningsvekst på 6000 i planperioden. Dette gir et behov for ca 3000boenheter. Kommunen har i dag et arbeidsplassunderskudd på 2000 og med en vekst iarbeidsstyrken på 3000 vil det være behov for ca. 5000 nye arbeidsplasser i planperioden. Det eren målsetting å tilrettelegge for tilstrekkelige og attraktive utbyggingsområder til bolig- ognæringsformål.Jordvern og langsiktig byutviklingEt hovedspørsmål i planen har vært forholdet mellom jordvern og ATP-prinsipper._____________________________________________________________________________________________- 4 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------En stor andel av de ubebygde arealene innenfor tettstedsgrensen er dyrket mark og utbygging isamsvar med ATPNG vil medføre press på disse. Likevel vurderes konsentrert byutvikling åvære en riktig strategi for å oppnå jordvern på lang sikt. 1960-70-tallets fragmenterte byutviklingvar bl.a. et resultat av strengt jordvern og senere er mange av de arealene som opprinnelig blevernet spist opp av veier. Prinsippet om å ”bygge byen innover” er også det mest areal- ogtransportøkonomiske.I planforslaget er det likevel en målsetting å unngå omdisponering av viktige landbruksområder.Det er utarbeidet temakart over kjerneområder landbruk som viser de viktigste storesammenhengende landbruksområdene. Kun store samfunnsinteresser kan tale for omdisponeringav disse og da skal dette skje innenfor tettestedgrensen framfor utenfor. Utbyggingsområder er ihovedsak lokalisert til områder utenfor kjerneområder landbruk med unntak av to, Alvimdalen ognord for Gatedalen. På grunn av områdenes lokalisering i tilknytning til transportknutepunkt oghovedveinett må næringsinteressene veie tyngre enn jordverninteressene. Ved Ingedaltilbakeføres 400 daa av et fremtidig byggeområde til landbruksformål, hvorav dyrket mark utgjør60 daa.Utbygging - grønnstrukturMålsetting om fortetting og ”bygge byen innover” gir også utfordringer knyttet til bevaring avviktige grønnstrukturverdier. Til grunn for planforslaget ligger en grønnstrukturutredning som eren videreutvikling av grønnstrukturplanen vedtatt 1999. Ti temakart er utarbeidet. Disse sammenmed tilhørende retningslinjer angir hvilke områder/verdier som bør forbli ubebygd eller hvordanutbygging kan forenes med bevaring av viktige grønne elementer. Det er unngått å lokalisereutbygging til områder med de største grønnstrukturverdiene. I planforslaget er det innarbeidetbestemmelser og retningslinjer som gir føringer for håndtering av grønnstrukturverdier ifremtidige byggeområder og ved fortetting.FortettingFortetting, det vil si utbygging på små inneklemte arealer i allerede bebygde områder, er også enmålsetting i denne planen og ca 30 % av boligbyggingen skal skje i form av fortetting. Erfaringerfra forrige planperiode viser at det er utfordringer knyttet til å oppnå fortetting med kvalitet. For åoppnå bedre styring av fortettingsprosjekter vedtok det faste utvalg for plansaker, retningslinjerfor fortetting i 2005. Disse er nå innarbeidet i planforslaget. Det er også utarbeidet ”Estetiskeretningslinjer for byområdet utenom sentrum”, som vedlegg til planen. ”Verneverdivurdering forbyområdet utenom sentrum” er under utarbeidelse og vil foreligge til sommeren.Kulturminner – kulturmiljøerSarpsborg er den bykommunen i landet som har flest kjente automatisk fredete kulturminner. Deter en målsetting at Sarpsborgs identitet skal styrkes med grunnlag i byens historie og fremtidensmuligheter. Kulturminner og kulturmiljøer er et eget tema i planbeskrivelsen. To områder påplankartet er avmerket som særlig viktige kulturmiljøer, Hafslund og Lekevoll-området. VedLekevoll kan næringsutvikling med utgangspunkt i kulturminnene være aktuelt.Spredt utbygging og småskalaproduksjoner i landbruketAntallet nye boliger som tillates bygget spredt er begrenset til det som er nødvendig for åopprettholde levende bygder. Lokalisering av spredt bebyggelse er endret. I bygdene nord forraet er sonene for spredt utbygging (sone B) innsnevret og det er et krav om at lokalisering skalskje i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse._____________________________________________________________________________________________- 5 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------I bygdene sør for raet åpnes det ikke for spredt utbygging. I de kystnære bygdene er etterspørseletter boligtomter i større grad rettet mot kystens kvaliteter enn ønsket om å bo spredt. Her er detderfor valgt å avsette boligområder i felt i tilknytning til skole.Planen viderefører mulighetene for småskalaproduksjoner i landbruket, men retningslinjene erjustert for å få større forutsigbarhet om hvilke næringsaktiviteter det kan være mulig å gidispensasjon til._____________________________________________________________________________________________- 6 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------2. FØRINGER OG RAMMEBETINGELSER2.1 INNLEDNINGKommuneplanens arealdel er i tillegg til kommuneplanens samfunnsdel, en sentral del avkommunens langsiktige planlegging. Arealdelen er et virkemiddel for å nå vedtatte mål forkommunens utvikling. Den omfatter hele kommunen og er et hjemmelsdokument for å styre denlangsiktige fysiske utviklingen gjennom detaljplanlegging og byggesaksbehandling.I henhold til plan- og bygningsloven skal bystyret minst en gang i løpet av hver valgperiodevurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Detteplanforslaget er en revidering av kommuneplanens arealdel 2003-2016. Ny planperiode er 2011-2020.Planen er utarbeidet i samsvar med forskrift om konsekvensutredning som trådte i kraft01.04.2005. Planprogram som beskriver formål og rammer for planarbeidet, ble vedtatt av detfaste utvalg for plansaker, 28.02.2006.Forskriften stiller krav om konsekvensutredning av planen. Det er kun nye utbyggingsområdersom legges inn i planen som skal utredes. Konsekvensutredningen skal være relevant i forholdtil de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal beskrive antatte virkninger avforeslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer, samt hvilke alternativer som er vurdert.I følge forskriften skal planforslag med konsekvensutredning inneholde: En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behovog tilrettelegging for endringer.Dette er beskrevet i kap. 3 og det er ikke innarbeidet arealer utover det som vurderes å værebehovet. En redegjørelse av forholdet til kommunale og fylkeskommunale planer og statlige føringer.Disse er beskrevet i kap. 2 og vil også inngå i konsekvensutredningen i kap. 5. En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydeligpåvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak.En rekke tematiske kart danner grunnlag for arealvurderingene og disse er vedlagt planen. Deer nevnt i kap. 2 og 4 og omtales i konsekvensutredningen i kap. 5. En beskrivelse av virkningene av planen bl.a. for befolkningens helse og tilgjengelighet tiluteområder, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk og risiko og beredskap.Dette omtales i konsekvensutredningen i kap. 5.Plandokumentet består av en planbeskrivelse inkludert konsekvensutredning, plankart for helekommunen og for byområdet (utenom sentrum), bestemmelser og retningslinjer, samt en rekketemakart. Det er plankartene og bestemmelsene som utgjør de juridisk bindende delene avplanen._____________________________________________________________________________________________- 7 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------2.2 GJELDENDE PLANER SOM UTGANGSPUNKT2.2.1 Kommuneplanens arealdel 2003-2016Erfaringer med bruk av gjeldende plan som verktøy i enkeltsaksbehandling tilsier at det er viktigå få en klargjøring av reguleringsplaners gyldighet i forhold til kommuneplan. Det er også viktigå få tydeligere føringer for fortettingssaker i eksisterende byggeområder og for spredt utbygging iLNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder). Erfaringer med håndtering avgrønnstrukturverdier, tilsier at det er behov for retningslinjer for vurdering av disse i forbindelsemed detaljplanlegging og byggesaksbehandling.Når det gjelder fremtidige arealbehov, er en hovedutfordring i denne revidering å etableretilstrekkelige og attraktive næringsarealer i samsvar med sentrale miljømålsettinger.2.2.2 KommunedelplanerFølgende kommundelplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel: Kommunedelplan for kystsonen, vedtatt 22.11.2005. Innspill til områder som omfattes avkystsoneplanen er ikke vurdert da kystsonen ikke er tema i denne revideringen. Det eroppdaget noen feil i kystsoneplanen og disse rettes opp. Kommunedelplan for sentrum, vedtatt 21.10.2004. Kommundelplan for Langemyr-Langemyrfjellet, vedtatt 21.09.2006.2.2.3 Reguleringsplaners statusReguleringsplanene danner grunnlag for og utfyller kommuneplanens arealdel ved at de gir merdetaljerte føringer for arealbruken. I forbindelse med revideringen er alle reguleringsplanenegjennomgått. Forholdet mellom reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel er vurdert etterfølgende prinsipper:Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen.Disse er listet opp i et vedlegg til planbestemmelse § 1.1, og det er laget et temakart somviser med skravur hvilke geografiske områder reguleringsplanene omfatter. I disse områdeneskal reguleringsplanen legges til grunn for saksbehandlingen, og den gir mer detaljerteføringer for arealbruken enn det kommuneplanen gjør.Reguleringsplaner som gjelder så langt de er i samsvar med kommuneplanens arealdel.Dette er reguleringsplaner som avviker noe fra kommuneplanens arealdel, og det erkommuneplanen som skal gjelde.Reguleringsplaner som oppheves.Reguleringsplaner som erfaringsmessig ikke gir tydelige styringssignaler, foreslås opphevet.Dette vil bli fremmet som egen sak. Stort sett er dette eldre planer som er mangelfulle iforhold til bestemmelser, formål eller utnyttelsesgrad._____________________________________________________________________________________________- 8 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------2.2.4 Temaplaner og utredningerEn rekke temaplaner og utredninger danner grunnlag for utarbeidelse av planen. De mest sentraleer: Barnehagetilbud til alle som ønsker 2006-2009 Kommunedelplan for fysisk aktivitet i Sarpsborg 2005-2016 Kulturminneplan for Sarpsborg kommune 2005-2016, Nyere tids kulturminner, og temakartover automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Trafikkplan for byområdet (2001) Hovedplan for vannforsyning (2005) og hovedplan avløp og vannmiljø (2006) Kommundelplan for biologisk mangfold (2002) og Temakart Biologi – Naturtyper basert påregistreringer fra 2006. Landbruksplan, inkludert temakart kjerneområder landbruk, 2007 Grønnstrukturplan 1999 Temakart grønnstruktur 2007, med følgende tema: Landskap: a) Landformer, b) Landskapsvegger og silhuetter, c) Kulturmiljøer,kulturlandskap, d) Bebyggelsestypologi og vegetasjonsstruktur.NaturRekreasjon: a) Rekreasjonsområder, b) Dekningskart lekeplasser, c) Dekningskartnærturområder og korridorer Retningslinjer for fortetting, vedtatt 2005 Temakart: Radon, kvikkleire, forurenset grunn, flom og støy, jfr. kap. 3. Estetiske retningslinjer for byområdet utenom sentrum, 20072.3 SARPSBORG MOT 2020 - UTVIKLINGSTREKKBefolkningsprognoser og andre viktige utviklingstrekk for Sarpsborg har betydning for hvordankommunen skal planlegge arealbruken i planperioden.2.3.1 BefolkningsutviklingAntall innbyggere totalt sett og aldersfordeling har betydning for omfanget av de tjenesterkommunen skal yte og arealbehov knyttet til ulike formål.Når det skal utarbeides langsiktige prognoser, må det legges en del forutsetninger til grunn. Disseberører forventninger knyttet til konjunkturutvikling, regional og lokal utvikling, boligpriser iSarpsborg sammenliknet med andre kommuner, økning i levealder, fødsels- og dødsrater ognettoflytting. Sett i sammenheng med befolkningens alderssammensetning forventes en årligbefolkningsvekst på ca. 400 personer pr. år.Prognosen viser at det fortsattventes en sterk befolkningsvekst.61 00060 00059 00058 00057 000Antall innbyggere forventes å øke 56 00055 000fra 50.000 i 2006 til ca 56.000 iSarpsborg54 0002020.53 000SSBMMMM52 00051 00050 000Den røde kurven viser49 000middelalternativ-prognose fra48 00047 000Statistisk sentralbyrå.46 000_____________________________________________________________________________________________2000 2005 2010 2015 2020 2025- 9 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Prognose arbeidstyrken 20 - 67 årAldersgruppen 20-67 år betegnes somarbeidstyrken.Fram mot 2025 forventes det en sterk ogjevn økning i arbeidsfør alder. Dette kan hapositiv betydning for næringsutvikling. Etspørsmål er imidlertid om arbeidsstyrkensutdanning og kompetanse passer sammenmed utviklingen i nye typer arbeidsplasser ifremtiden.36 00035 50035 00034 50034 00033 50033 00032 50032 00031 50031 00030 50030 00029 50029 00028 50028 0002000 2005 2010 2015 2020 2025Relle tallPrognosePrognose barnehagebarn 1-5 år.Antall barnehagebarn forventes å øke fra2015. Dette er ett av flere forhold som kanpåvirke etterspørselen etter barnehageplass.Pr. 2006 har kommunen fullbarnehagedekning.3 4003 3003 2003 1003 0002 9002 8002 7002 6002000 2005 2010 2015 2020 2025Relle tallPrognosePrognose barneskolealder 6-12 år5 1005 0004 9004 8004 7004 6004 5004 4004 3004 2004 1004 0002000 2005 2010 2015 2020 2025Relle tallPrognosePrognose ungdomsskolealder 13-15 år2 3002 2002 1002 000Relle tall1 900Prognose1 8001 7001 6001 5002000 2005 2010 2015 2020 2025Antall elever i barneskolealder forventes å øke med godt over 100 frem til 2015 og ytterligerevekst helt i slutten av planperioden. Dette vil gi økt press på skoler, og pr. 2006 er det særligskoler i sentrumssonen som har kapasitetsproblemer. Situasjonen i øst og vest er noe bedre.Elevtallsutviklingen på ungdomsskoletrinnet viser også en vekst og elevtallet forventes å stigemed ca 150 frem mot 2020.Veksten i elevmassen og endringer knyttet til kvalitetsreformen i skolen tyder på at det kan værebehov for kapasitetsøkning i planperioden. Dette avklares gjennom en skolebehovsplan._____________________________________________________________________________________________- 10 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Prognosen viser en økning i eldrebefolkningen,og dette vil habetydning for omfanget avomsorgstilbudet. Det er først fra2020 at den såkalte ”eldrebølgen”kommer. Dette skyldes den sterkeveksten av 80-89-åringer. Plan forpleie- og omsorgstjenestene er underutarbeidelse og denne vil gi føringer forhvordan omsorgsbehovet skal dekkesi fremtiden.Prognose for aldersgruppen 67 år og eldre7500700065006000550050004500400035003000250020001500100050002000 2005 2010 2015 2020 202567-79 år80-89 år90 år og eldre2.3.2 Nye regionale forholdSarpsborg har en sentral lokalisering i et regionalt perspektiv og utgjør etkommunikasjonsknutepunkt. Riksveier mellom ytre og indre Østfold og E6 går gjennomSarpsborg. Utbygging til 4-felts E6 fører til at avstanden Sarpsborg-Oslo og Sarpsborg-utlandetreduseres målt i tid. Dette øker Sarpsborgs attraktivitet som lokaliseringssted.Andre forhold som styrker Sarpsborgs rolle i en regional sammenheng er etablering av sykehuspå Kalnes og sivil flyplass på Rygge. Det eranslått at etablering av sykehus vil gi enbefolkningsvekst på mellom 500 og 1000innbyggere de første 10 årene etterferdigstillelse. Dette kan gi enboligetterspørsel på mellom 250 og 500boliger. Virkninger på næringsliv ogsysselsetting skapes i to faser; anleggsfasenog driftsfasen. I tillegg kan Sarpsborgforvente en positiv effekt på lang sikt i formav økende omsetning for sarpsborgbedrifterog økende antall sekundærbedrifter.Etablering av flyplass vil redusere avstanden mellom regionen og markedet utenfor Norge, ogdette er positivt for et eksportrettet næringsliv. Det antas videre at etterspørselen etternæringsarealer i regionen vil øke som følge av flyplass. Et anslag er 3-4 arbeidsplasser for hver1000. passasjer. Deler av denne veksten kan komme i Sarpsborg forutsatt at det legges til rettefor næringsetablering.2.4 FØRINGER FOR PLANARBEIDETPlanen er et virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål og den skal utarbeides innenfor rammenav statlige, regionale og kommunale føringer._____________________________________________________________________________________________- 11 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------2.4.1 Statlige føringerRikspolitiske retningslinjer for barn og unge har til formål å styrke barn og unges interesser iplanleggingen. Særlig vektlegges hensynet til arealer som er regulert til/tatt i bruk tillek/friområder. Disse arealene må erstattes dersom de omreguleres/omdisponeres til annetformål.I brev til kommunene har regjeringen varslet innskjerping av jordvernet. Norsk matjord er enbegrenset ressurs og bare 3% av landets arealer er jordbruksarealer. Jordvern handler om å sikregrunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. Det er fastsatt et nasjonalt mål om åhalvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. For å nådette målet må kommunene trekke jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet.2.4.2 Regionale føringerFylkesplanen 2004-2007, Grenseløse Østfold, og fylkesdeleplanen Areal- og Transportplan forNedre Glomma (ATPNG) er de mest sentrale regionale føringene.Sentrale regionale utviklingsstrategier i fylkesplanen er: Byene skal være motorer i den regionale utviklingen og det skal leggesvekt på å utnytte sterke sider ved den enkelte by. Dette betyr at bykommunerhar en annen rolle i den regionale utviklingen enn landkommuner. Nedre Glomma skal være en avlastningsregion for hovedstadsområdet.Dette betyr at det må tilrettelegges for næringsetablering og boligbygging iregionen. Østfoldbyene har ypperlig beliggenhet for lokalisering av statligearbeidsplasser. Utvikling av storbyen Sarpsborg-Fredrikstad. Det befolkningsmessigegrunnlaget skal utnyttes for å utvikle regionens ”storbypotensial”. En sterkereegenbasert utvikling skal sikte mot å begrense Oslo- dominansen og unngå atregionen blir en ”soveby” til Oslo. Dette betyr at det må legges til rette for arbeidsplasser iregionen.Regjeringen ga i 2005 sin tilslutning til fylkesplanen gjennom kongelig resolusjon. I resolusjonenfokuseres det på at byene i Østfold kan avlaste hovedstadsområdet for noe av vekstpresset.Flerkjernet byutvikling på Østlandet er et viktig grunnlag for regional balanse. 4 felts E6 og sivilflyplass på Rygge vil gjøre det lettere å bosette seg og etablere virksomhet i Østfold.Den viktigste føringen fra staten når det gjelder regional planlegging ogarealpolitikk er rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanlegging. Denne er konkretisert gjennom Areal- og transportplanfor Nedre Glomma som ble vedtatt 02.03.06. Formålet med planen er åvurdere arealbruk og transport i sammenheng. Et konsentrertutbyggingsmønster reduserer transportbehovet, er arealøkonomisk og leggerpremisser for gode kollektivløsninger i fremtiden. En hovedstrategi forarealutviklingen er at utbygging skal skje i bybåndet mellom Sarpsborg ogFredrikstad. Kort oppsummert er de sentrale føringene for arealutviklingen:Redusere transportbehov og energibruk.Styrking av bysentrum.Arealøkonomisering og fortetting, utbygging innenfor transportsonene og klart skille by-land._____________________________________________________________________________________________- 12 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Riktig funksjon på riktig sted og retningslinjer for etablering av kjøpesentre.Vern av høyproduktive landbruksområder, verdifulle naturområder, kulturlandskap ogkulturminner.Ved hovedtransportårer og knutepunkter skal utbygging tillegges større vekt enn vernforutsatt at det tas hensyn til grønnstruktur og kulturlandskap.2.4.3 Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2020Kommunen har to sentrale oppgaver; tjenesteprodusent ogsamfunnsutvikler, og disse oppgavene henger sammen. Målsettinger forsamfunnsutviklingen defineres i kommuneplanens samfunnsdel, og enpositiv utvikling av kommunen vil ha positiv betydning for kommunensom tjenesteprodusent i fremtiden. Kommuneplanens arealdel er ett avflere virkemidler for å nå de langsiktige målene for kommunens utvikling.Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2020 ble vedtatt 08.02.07, ogvisjonen fra forrige plan videreføres:Sarpsborg skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge.Likeledes videreføres de tre hovedinnsatsområdene:Identitet: I 2020 er folk stolte av å være fra Sarpsborg, og kommunen har et positivt omdømme.Levekår: I 2020 oppleves Sarpsborg som en av landets beste bykommuner å leve i for barn ogunge.I 2020 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt og verdig liv.Næringsliv, arbeid, kompetanse: I 2020 har Sarpsborg kommune et allsidig, konkurransedyktignæringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter.En rekke av målene under hvert innsatsområde gir direkte føringer for arealdelen, bl.a.: Det må settes av arealer til barnehager og omsorgsboliger. Sarpsborg skal være en estetisk, attraktiv og grønn by. Det skal legges stor vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid. Rekreasjonsområder må bevares, likeledes områder med turstier nær boligområder slik atflest mulig kan komme seg ut i naturen uten å bruke bil. Bo- og nærmiljøer må planlegges slik at de er attraktive, trygge og har gode leke- ogaktivitetsområder. Tilgang på næringsarealer må være tilstrekkelig og tilfredsstille næringslivets behov. Sarpsborg skal ha attraksjoner som gjør byen synlig for omgivelsene, og kultur- ogkunnskapsbasert næringsutvikling er en viktig bærebjelke i styrking av omdømmet. Sarpsborgs identitet skal styrkes med grunnlag i byens historie og fremtidens muligheter.Under hvert arealtema i kap. 3 blir det konkretisert hvordan målsettingene ivaretas gjennomarealdelen._____________________________________________________________________________________________- 13 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------2.5 MEDVIRKNING I PLANPROSESSENDet er lagt vekt på medvirkning fra politikere i denne planprosessen. Det er avholdt to seminarer.Det første var med formannskapet og gruppeledere og omhandlet kommuneplanens samfunnsdelog en innledende drøfting om hvordan arealutviklingen kunne bidra til å nå målene isamfunnsdelen. Det andre seminaret, avholdt med det faste utvalget for plansaker, haddehovedfokus på arealdelen. Hovedtemaene på seminaret var næringsutvikling, jordvern,boligbygging, grønnstruktur, infrastruktur og regionalt samarbeid.Det er også avholdt et åpent møte, der medlemmer i samrådsgruppa fra forrige revidering blespesielt invitert. I tillegg har det vært gjennomført møter med representanter fra ulike deler avnæringslivet med særlig fokus på næringslivets behov. Administrasjonen har også stilt opp påmøter der de har vært invitert til å orientere om arealdelen.Sentrale synspunkter fra disse møtene er: Næringsutvikling, langsiktig byutvikling.o Tilrettelegge for eksisterende virksomheter.o Tilby attraktive arealer og sørge for alltid å ha noe å tilby. Utvikle ”bransjeområder”.o Handelsnæring viktig, men ikke true sentrum.o Deler av Kalnesskogen og Tunejordet kan avsettes til næring, men ikke toppen av raetog områdene langs Vestvannet.o Satse på utvikling av Høysandområdet.o Se næringsområder i sammenheng med en helhetlig arealutvikling/byutvikling.o Ruste opp området fra Sandesund til Greåker og gjøre Glommas elvebredd til etattraktivt boområde.o Landbruksområder innenfor byen kan utbygges fremfor områder utenfor.Boligbygging, grønnstrukturo Variasjon i botilbudet og attraktive botilbud: eksempelvis nærhet til natur / by / kyst.o Balansert utvikling øst-vest . Variert tilbud innen samme nærområde.o Gode lekemuligheter. I boområder skal grønne områder med rekreasjonsverdiprioriteres. Bevaring av grønne områder ved skoler er også viktig.o Viktig med møteplasser for å legge til rette for sosial kontakt.o Bruke botilbudet til å tiltrekke attraktiv arbeidskraft._____________________________________________________________________________________________- 14 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3. TEMA SOM BLIR FOKUSERT I PLANEN3.1 LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER3.1.1 Føringer og utfordringerLandbruks-, natur og friluftsområdene (LNF-områder) omfatter utmarks- og jordbruksområdene.Sarpsborg er en stor landbrukskommune i Østfold. Jordsmonn og klima gir gode vilkår forjordbruket og dyrket mark utgjør 20 % av kommunens areal, mens skog utgjør over 50 %. Debeste jordbruksarealene ligger i hovedsak langs raet og syd for dette.Arealressurser, prosent20 %7 %9 %VannProduktiv skog20 %45 %Dyrket markUproduktiv skogBebygd arealOgså andre interesser enn jord- og skogbruk, fisk, vilt og biologisk mangfold knytter seg til LNFområdene.Friluftsliv og opplevelsesverdier er også viktig og har betydning for trivsel og helse. Ikommuneplanens samfunnsdel uttrykkes dette under innsatsområdet levekår:Sarpsborg skal bevare og utvikle sine rekreasjonsområder.Rekreasjonsområder har betydning både for innbyggernes levekår og for kommunensidentitet. Friluftsområder ved elver, kyst og innsjøer og i skog og mark må være letttilgjengelige og attraktive. Ren natur og rent vann er en forutsetning.Innenfor reiselivs- og opplevelsesnæringen er det også økende fokus på kulturlandskapet. Bådeopplevelser med utgangspunkt i gårdens drift og et vakkert, levende og historiefortellendekulturlandskap har betydning.Arealforvaltningen i Sarpsborg kommune er preget av krevende avveininger. Kommunen er ivekst, men Sarpsborg har begrenset med transformasjonsområder (tidligere næringsområder somligger brakk) og en stor andel av utbyggingen må derfor skje på dyrket mark eller skog.Fra statlig hold er det satt ny fokus på jordvern, på grunn av den store omdisponeringen av dyrketmark som har skjedd. Den nasjonale målsettingen var å halvere avgangen av dyrket mark innen2010. Vern av den produktive jorda er en viktig del av regjeringens miljøpolitikk.En annen statlig miljømålsetting er samordnet areal- og transportplanlegging (ATP-prinsipper).Ytterligere byspredning er uønsket, og det er en målsetting om høyere arealutnyttelse og reduserttransportbehov gjennom fortetting og utbygging innenfor tettstedsgrensen.Forholdet mellom jordvern på den ene siden og ATP-prinsipper på den andre siden er en storutfordring i planarbeidet. En stor andel av de ubebygde områdene innenfor tettstedsgrensen erdyrket mark, og utbygging i samsvar med Areal- og transportplan for Nedre Glomma vil medførepress på landbrukets produksjonsgrunnlag. Likevel vurderes konsentrert byutvikling å være en_____________________________________________________________________________________________- 15 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------riktig strategi for å oppnå jordvern på lang sikt, og da menes langt utover 2010. Konsentrertbyutvikling er det mest arealøkonomiske og vil legge minst beslag på arealer i et langsiktigperspektiv. 1960-70-tallets fragmenterte byutvikling var bl.a. et resultat av strengt jordvern, ogsenere er mange av de arealene som opprinnelig ble vernet spist opp av veier.3.1.2 Målsettinger - slik vil vi ha detKommunens levende natursystemer og det biologiske mangfoldet skal sikres.Verdifulle kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer,naturgitte landemerker og høyder, sjø- og vassdragsarealerog viktige friluftsområder bør sikres mot nedbygging.Omdisponering av landbrukets kjerneområder(jf. temakart) skal unngås.Dersom samfunnsnyttige formål likevel tilsieromdisponering av kjerneområder bør dette skje innenfortettstedsgrensen.Det skal være et klart skille by-land.Utenfor byområdet skal kun tillates den utbygging som ernødvendig for å opprettholde levende bygder og viktigeservicetilbud for eksisterende bosetting i distriktene.Det skal ikke etableres nye frittliggende boligfelt i omlandet.Landbruket i Sarpsborg skal videreutvikles som en markedsorientertnæring basert på en bærekraftig ressursforvaltning.Det skal gis muligheter for tilleggsnæringer i landbruket, medutgangspunkt i gårdens ressursgrunnlag.Kjerneområde landbruk er destore sammenhengendejordbruksarealene med høyestproduksjonsverdi ogkulturlandskapsverdi.3.1.3 Planprinsipper – slik gjør vi detDet må ikke gis nye utslippstillatelser i nedslagfeltet til Isesjø og Tunevannet.Tvetervann er klausulert som drikkevannkilde og nedslagsfeltet er vist somrestriksjonsområde på plankartet, dvs. ingen tiltak tillates i dette nedslagsfeltet.Det er byggeforbud i 100-meters beltet langs større vann og vassdrag og i et belte på 25 meterlangs mindre vann og bekker.Temakart ”Rekreasjonsområder” viser de viktigste friluftsområdene. I disse områdene børtiltak som forringer friluftsverdiene unngås.Temakart ”Kulturlandskap” viser de viktigste kulturlandskapsområdene. I disse områdeneskal tiltak som forringer kulturlandskapsverdiene unngås.Muligheter for fortetting og gjenbruk av arealer skal utnyttes før kjerneområder nedbygges.Utbygging utenfor kjerneområde landbruk prioriteres framfor innenfor kjerneområdelandbruk. Ved utbygging av landbruksarealer skal inneklemte jordbruksarealer utbygges førstørre områder.Ved hovedtransportårer og knutepunkter i indre transportsone skal utbygging tillegges størrevekt enn jordvern under forutsetning av at det tas hensyn til grønnstruktur og kulturlandskap.Utbygging skal da skje med høy utnyttelsesgrad. Utbygging skal ikke skje nord forLekevollkrysset.I bygder på sørsiden av raet prioriteres utbygging i felt i tilknytning til skolesenter framforspredt utbygging.Lokalisering av spredt bebyggelse i bygdene nord for raet skal skje i tilknytning tileksisterende bebyggelse innenfor definerte områder på plankartet, og den skal ikke plasseres i_____________________________________________________________________________________________- 16 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------konflikt med landbruks- natur, kulturlandskaps- og friluftsverdier eller i tilknytning til vannogvassdrag.I LNF soneområder kan boliger utvikles til normal boligstandard og det er bestemmelser forutvikling av fritidsboliger til 80 m² BRA.Det er tillatt med småskalaproduksjoner i landbruket tilpasset gårdens ressursgrunnlag._____________________________________________________________________________________________- 17 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.2 GRØNNSTRUKTUR3.2.1 Føringer og utfordringerKommuneplanens samfunnsdel med sin visjon er selve ”grunnsteinen” i arbeidet medgrønnstruktur. Innsatsområdet levekår gir viktige føringer for arbeidet med sikring ogopparbeiding av tilstrekkelige og egnete arealer til lek og rekreasjon. Lekeplasser, parker,idrettsanlegg og torg er arenaer for fysisk utfoldelse og møteplasser for mennesker i alle aldre.Sikring og forvaltning av de grønne områdene er således også en del av det helsefremmende ogforbyggende arbeidet for befolkningen. Likeledes gir innsatsområdet identitet føringer for sikringog videreutvikling av estetiske og ”grønne” kvaliteter i Sarpsborgs by- og boligområder.For at kommunen skal være attraktiv for ulike etableringer er tilbudet av attraktive boområder oggode fritidstilbud inkludert idrettsaktiviteter av stor betydning. Således er innsatsområdet fornæringsliv/arbeid/kompetanse viktig også i denne sammenheng.Grønnstruktur i byer og tettsteder er nettverket av de stor og små ”grønne arealene”. Dette erområder med ulik arealbruk, men som har landskaps- / natur- eller rekreasjonsverdier knyttet tilseg. Eksempler er kulturmiljøet rundt Hafslund hovedgård, idrettsanlegg og lekeplasser,randsoner langs vann/vassdrag, markaområdene eller den grønne rammen rundt byen som dannesav silhuetten av bl.a. Yvenåsen og Kulåsparken.Det er en utfordring for kommunen å forene utbygging og vekst med ivaretakelse og vern avgrønnstrukturverdier. Utfordringer knyttet til byvekstretning, fortetting, behov for sentralenæringsarealer og mangel på bolignære leke- og rekreasjonsområder tydeliggjør behovet forvidereutvikling av gjeldende grønnstrukturplan. Temakartene som følger denne arealdelen erførste skritt mot en revidert grønnstrukturplan.Siste planperiode har vært preget av fortetting. Å bygge byen innover står fast som planprinsippogså ved denne revideringen, og utfordringene blir store når det er knyttet verdier til de flesteubebygde arealene. Det er derfor behov for å gjøre opp status for de ”grønne” områdene ogutforme retningslinjer som styrer utviklingen slik at påpekte verdier kan være med på å gikvaliteter til boområdene, til byområdet og til kommunen som sådan. Dette innebærerretningslinjer som sier noe om hvilke områder/verdier som bør forbli ubebygd eller somuttrykker hvordan man ut fra gitte hensyn kan bygge. I forhold til kommunens visjon oginnsatsområder vil sikring og videreutvikling av estetiske og ”grønne” kvaliteter i Sarpsborgvære et pre for kommunen nå og på langs sikt.Temakartene peker også på områder hvor grønnstrukturen bør forsterkes. Disse registreringene ersærlig viktig ved fortetting og ved utbygging av større felt. Et areal kan f.eks. ha større verdi somlekeareal enn som utbyggingsområde i områder med underdekning på lekeplasser. Likeledes kandet være behov for å etablere korridorer som knytter boligområdene sammen med marka ellerforsterke bystrukturen med alléer.På alle plannivåer er det en utfordring å dokumentere konsekvensen av utbygging / tiltak.Temakartene skal være med på å gjøre denne jobben enklere. Det må samtidig stillesdokumentasjonskrav til utbyggere og tiltakshavere, slik at saksbehandlingen blir mer forutsigbarog rasjonell._____________________________________________________________________________________________- 18 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.2.2 Målsettinger – slik vil vi ha detØkonomisere godt med arealer i utbyggingsområdene, slik at knapphet påutbyggingsarealer og nedbygging av verdifulle ”grøntområder” ikke blir et resultat avdårlig styring.Grønnstrukturverdier skal gi kvalitet til boligområdene slik at kommunen er attraktiv å boi, samt gi estetiske kvaliteter til byområdet og kommunen som sådan, slik at kommunener attraktiv å etablere seg i.Grønnstrukturverdier herunder kulturmiljøer skal sikres og synliggjøres for å bygge oppunder byens identitet som ”grønn by” og som bykommunen hvor norgeshistorien startet.En sammenhengende grønnstruktur i byområdet og tettstedene med forbindelser til deomkringliggende markaområdene skal sikres.Tilstrekkelige og egnede arealer for barn og unge i de respektive lokalsamfunn ognærmiljøer skal sikres, herunder pedagogiske uterom for skoler og barnehager.Innenfor gang- og sykkelavstand i tettbygde strøk må det sikres gode og tilstrekkeligegrøntarealer, herunder sosiale møteplasser som torg og lekeplasser.Områder lagt inn som ”byggeområde grønnstruktur” skal sikres mot utbygging medmindre sterke samfunnsinteresser (vei, skole og lignende) taler for omdisponering.Områder med særlig høye kulturlandskaps-/kulturmiljøverdier og landskapsvegger ogsilhuetter som omgir disse bør sikres mot utbygging. Dette er områder som for eksempelraryggen v/Tingvoll, Hafslund hovedgård, Kulåsparken, Borgarsyssel/bystranda.Kulturminner og kulturmiljøer må sikres og gjøres tilgjengelige.De arealene som er viktigst for de bærende økologiske arealprinsippene må sikres motutbygging.3.2.3 Planprinsipper – slik gjør vi detFormålet byggeområde grønnstruktur er brukt på overordnet grønnstruktur som ikke børbebygges i tettstedsområdet. Andre større sammenhengende nærturområder,markaområder og naturområder ligger som LNF områder.Grønne områder som ikke er av overordnet karakter, og som derfor ikke kommer frem påarealplankartet har dels formell sikring gjennom reguleringsplaner eller retningsgivendegjennom temakartene. I tillegg har områder tatt i bruk til lek et godt vern via RPR- forbarn og unge.I fremtidige byggeområder skal temakartene brukes retningsgivende for å sikre deninterne grønnstrukturen og de påpekte verdiene som er med på å gi området ogkommunen som sådan kvalitet og identitet.Det stilles dokumentasjonskrav til reguleringsplaner og enkeltsaker, og konsekvenser ogev. avbøtende tiltak må dokumenteres i forhold til påpekte verdier/interesser.Grønnstrukturverdier vurderes som viktigere enn jordvernet innenfor byområdet.Grendelekeplasser og idrettsanlegg er vurdert å være overordnet grønnstruktur, og leggesinn som byggeområde grønnstruktur._____________________________________________________________________________________________- 19 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.3 KULTURMINNER3.3.1 Føringer og utfordringerInnenfor innsatsområdet identitet i kommuneplanenssamfunnsdel, er målsettingen at ”i 2020 er folk stolte av åvære fra Sarpsborg og kommunen har et positivtomdømme”. Dette skal bl.a. oppnås ved at: Sarpsborgs identitet skal styrkes med grunnlag ibyens historie og framtidens muligheter. Sarpsborg skal ha attraksjoner som gjør byensynlig for omgivelsene ved bl.a. å satse påkulturbasert nyskapning.Stortingsmelding nr 16, 2004-2005 ”Leve medkulturminner” gir sentrale føringer forkulturminnepolitikken fram mot 2020. Det blir fokusertpå viktigheten av å stoppe forfall og tap av verdifullekulturminner og kulturmiljøer, og bidra til verdiskapningi levende lokalsamfunn.Kulturminner blir også trukket fram i 2 av de 10prioriterte satsingsområdene i fylkesplanen 2004-2007,Grenseløse Østfold: Både i forhold til næringsutviklingog som identitetsbygger.I 2005 ble det vedtatt en kommunedelplan for nyere tids kulturminner (etter 1537) i Sarpsborg.Målet med planen er å kartfeste, sikre, tilrettelegge og formidle etnærmere definert utvalg av kulturminner og kulturmiljøer i Sarpsborgkommune. Kulturminneplanen tar for seg noen sentralekulturminnetemaer som har hatt stor betydning for utviklingen avkommunen og definerer et begrenset antall kulturminner/kulturmiljøerinnenfor disse temaene.Med grunnlag i registreringene er det er bygd opp en database om nyeretids kulturminner.Sarpsborg er den bykommunen i Norge som har flest kjente automatiskfredete kulturminner. Det store innslaget av eldre og nyere tidskulturminner og større sammenhengende kulturmiljøer, gir kommunenekstra utfordringer i forhold til å balansere utbyggingsinteresser og verneinteresser.3.3.2 Målsettinger – slik vil vi ha detMinimalisere det årlige tap av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning,ødeleggelse eller forfall.Utnytte kulturminnenes potensiale for å styrke vår identitet og bidra til kulturbasertnyskapning og næringsutvikling._____________________________________________________________________________________________- 20 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.3.3 Planprinsipper – slik gjør vi detByggeområde spesialområde på Hafslund hovedgård med parkanlegget videreføres.2 områder er båndlagt etter kulturminneloven (middelalderbyen Borg og Greåker fort) ogdisse videreføres som båndlagte områder.Retningslinjeskravur på plankartet for to utvalgte viktige kulturmiljøer: Nordre del avTunejordet med Raet og området ved Sarpsfossen og Hafslund. Her skal de kulturhistoriskeverdiene danne plattform for fremtidig utvikling.Et område ved Tingvoll avsettes til kulturbasert næringsutviklingFor å ivareta bygninger og bygningsmiljøer som er viktige i en kulturhistorisk sammenheng,utarbeides verneverdivurdering og estetiske retningslinjer for byområdene utenom sentrum.Disse skal brukes som grunnlag for detaljplanlegging og byggesaksbehandling.Det er utarbeidet et eget temakart til arealdelen som viser kulturminner. Riksantikvarenskulturminnebase (Askeladden) er koblet til temakartet, ogvisualisert i forhold til arkeologiske tidsperioder og ulikekulturminnekategorier. Felles for disse objektene er at de er fredetetter Kulturminneloven. I tillegg er det vist en egen kategori for”ikke vernede kulturminner”. Dette er lokale registreringer som blegjort i forbindelse med kommunedelplan for nyere tidskulturminner og ble i hovedsak utført av historielagene.Registreringene er lagt inn i en egen database, men det er foreløpigikke foretatt noen nærmere vurdering og verdisetting av objektene.Men en slik synliggjøring er viktig som en ”føre-var”-faktor i denkommunale saksbehandlingen.3.3.4 Kulturbasert nyskapning vedLekevollDe tallrike fornminnene langs Raryggen nord forTunejordet gir indikasjoner på at det gjennom store delerav jernalderen har vært et maktsentrum her. Området hartrolig fungert som et før-urbant senter, hvoroverskuddsproduksjon fra jordbruk og andrevirksomheter ble omsatt. Denne sentralfunksjonen kan havært en forutsetning for den senere grunnleggelsen avBorg i 1016. Både av hensyn til kulturminnene, historienog den interessante kvartærgeologien i området, er detviktig å sikre et tilstrekkelig areal hvor videre utviklingikke reduserer disse verdiene.Et ledd i tenkningen om at kulturhistorien skal værepremissgiver for videre utvikling, er arbeidet med åetablere et kulturhistorisk senter i dette området.I senteret kan det fokuseres på å bringe ny viten omfortiden ved å sette arkeologiske funn inn i en størresammenheng i forsøk på å forklare og fortolke fortidenssamfunn.Besøkende - både turister, skoleklasser, Sarpsborgsinnbyggere – får anledning til å få et innblikk iarkeologers, håndverkere og andres fagfolks arbeide medå forstå mer om våre forfedre og deres samfunn. Et sliktsenter, som kombinerer forskning / utdanning ogformidling, kan med denne beliggenheten bli en flottinnfallsport og et landemerke ved ”innkjørselen” tilNorge fra utlandet._____________________________________________________________________________________________- 21 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.4 BOLIGBYGGING3.4.1 Føringer og utviklingstrekkGode botilbud til alle har betydning for innbyggernes levekår. Gode bomiljøer har ogsåbetydning for hvordan Sarpsborg oppfattes av utenforstående og for tilflytting til kommunen. Ikommuneplanens samfunnsdel fremheves viktigheten av en offensiv boligpolitikk underinnsatsområdene levekår og næringsliv/arbeid/kompetanse. Sarpsborg skal ha trygge bomiljøer og levende nærmiljøer. Variert boligsammensetningbidrar til stabile bomiljøer. Barneskolen er en sentral møteplass. Tilstrekkelige og gode lekeogaktivitetsområder for barn og unge har betydning. Sarpsborg skal tilby attraktive og varierte boområder. Bedriftsetablering og valg av bostedstyres i stor grad av hvor det er tilgang på gode bomiljøer og gode fritids- og kulturtilbud.I fylkesplanen 2004-2007, Grenseløse Østfold, settes det også fokus på boligbygging. NedreGlomma skal være en avlastningsregion for hovedstadsområdet. Det innebærer at regionen skalha en egenutvikling og at det skal tilrettelegges for boliger og arbeidsplasser.Boligbehovet i kommunen påvirkes av befolkningsvekst, befolkningens alderssammensetning oghusholdsstørrelse. Frem til 2020 forventes befolkningen å øke med ca. 6000 innbyggere. Meddagens husholdsstørrelse på 2.2 gir dette et boligbehov på ca 2700 boenheter i planperioden.Hvis andelen eldre i befolkningen blir større eller andel enslige øker, vil boligbehovet kunnestige ytterligere. Det er også en viss avgang av boliger. Særlig i sentrum skjer utbygging i formav byfornyelse. Det er de siste årene ferdigstilt ca 250 boenheter årlig. Det anslås derfor atbehovet er nærmere 3000 boenheter. Dette omfatter alle boligtyper (ungdomsboliger,omsorgsboliger, eldreboliger, ”vanlige” boliger osv.) Det er bl.a. anslått behov for 200omsorgsboliger i bofellesskap de nærmeste 10 årene.I perioden 2003-2006 har ca. 70 % av boligbyggingen skjedd som fortetting. Med fortettingmenes utbygging i sentrum og utbygging på innfyllingstomter i allerede bebygde områder.Feltutbygging innenfor tettstedsgrensen inngår ikke i kategorien fortetting. Erfaringene er atomfanget av fortettingen har vært noe for stort og at det er behov for sterkere styring avfortettingsprosjekter.3.4.2 Målsettinger - slik vil vi ha detSarpsborg skal ha attraktive og varierte botilbud.Sarpsborg skal ha botilbud til alle.Det skal være tilstrekkelig med boligarealer til å dekke forventet boligbehov.Det skal tilrettelegges for at lokalsamfunnene skal ha en balansert befolkningssammensetningog et stabilt sosialt miljø.Barn og unge skal ha tilstrekkelige og gode leke- og aktivitetsområder.Barneskolen skal utgjøre et naturlig tyngdepunkt i sitt lokalsamfunn og ha funksjon somsosialt møtested for hele lokalsamfunnet.Det skal være et klart skille by-land og utbygging innenfor byområdet (”tettstedet”Sarpsborg) skal prioriteres framfor annen utbygging.Fortetting skal skje med kvalitet og den skal bevare/styrke eksisterende bomiljøkvaliteter.Utenfor byområdet skal kun den utbygging som er nødvendig for å opprettholde levendebygder tillates._____________________________________________________________________________________________- 22 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.4.3 Planprinsipper – slik gjør vi detDet legges vekt på å tilrettelegge for bredde i boligtilbudet ved å avsette varierte boområdernår det gjelder lokalisering og områdenes egenskaper.Det avsettes tilstrekkelig med arealer i forhold til beregnet boligbehov.I områder med underdekning av lekeplasser skal det ikke tilrettelegges for fortetting uten atlekeplassnormen er tilfredsstilt.Nye boligområder bør ligge i gangavstand fra skole og det skal være trygg skolevei slik atbarn kan gå til skolen.Utbygging innenfor indre- og ytre transportsone og fortetting,prioriteres før annen utbygging.For å oppnå fortetting med kvalitet utarbeides i tillegg tilplanbestemmelser og retningslinjer, to veiledningshefterfor fortetting: Estetiske retningslinjer for plan og byggesaksbehandlingi byområdet (utenom sentrum) og verneverdivurderingfor byområdet (utenom sentrum).I omlandet prioriteres utbygging i tilknytning til skolesenterframfor andre områder.Boligbyggingen koordineres med skolekapasitet gjennomet retningsgivende boligbyggeprogram. Utarbeidelse av boligbyggeprogramskjer parallelt med utarbeidelse av skolebehovsplan.Utbygging skal konsentreres til indre ogytre transportsone. Sonene er definert utfra kollektivakser og tilgjenglighet. Etkonsentrert utbyggingsmønster reduserertransportbehovet, er arealøkonomisk ogbygger opp under gode kollektivløsninger.3.4.4 ArealregnskapOmfattende utbygging i form av fortetting i perioden 2003-2006, innebærer at det er en delledige boligfelt i planen fra 2003 og disse videreføres i ny plan. Nytt arealbehov tilsvarer ca 1400boenheter. Hovedtyngden av disse er lokalisert øst for Glomma. Dette området er best stilt nårdet gjelder skolekapasitet.Arealregnskapet er som følger (nye boligfelt i forhold til planen fra 2003 er markert med stjerne):_____________________________________________________________________________________________- 23 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Felt nr.SkolekretsNavnReguleringsplanAreal(daa)inkl.grønnstrukturAnslagantallboenheterMerknaderB-1.1* 1 Skavhaugen vest 60 20 Lek og rekreasjonsverdieravklares ved reguleringB-3.1 3 Guslundåsen 35-09, 1987 88 55B-3.2 3 Løkkevika (R-27) 36-01, 2004 8 7B-3.3* 3 Guslund Nedre 33 303 Fortetting Hornes 20B-4.1 4 Bodalsjordet 27-06, 1984 29 304 Fortetting Sandbakken 30B-5.3* 5 Brusemyr 26-09, 1977 25 20B-5.4* 5 Bjørnemyr 300 200 I fbm detaljplanlegging skal detforetas en grønnstrukturanalyseslik at særlig viktigerekreasjonsområder ogkorridorer bevares (foreksempel akebakken, Åletjern,ekskursjonsområder forbarnehage og skole). Stortfokus på trafikk og støy.Området bør inngå i enområdeplan som vurderer heleområdet under ett med alleforutsetningene og vilkårene.Det anbefales en lav utnyttelsepå ca 200 boenheter for åkunne ivareta kvaliteter.5 Fortetting Borgen 50B-5.1 6 Kløvningsten 27-25, 1995 80 140B-5.2 6 Bergheim 27-25, 1995 78 90B-6.1 6 Borgen vestre 26-08, 1973 19 15B-6.3 6 Hellejordet/Hanestad under regul. 80 80 Grønnstruktur avklares vedregulering6 Fortetting Hafslund 50B-7.1* 7 Arnebergveien 28-03, 1979 10 10B-7.2 7 Bede 28-09, 2006 16 34 Ferdig utbygdB-7.3 7 Piplund Østre 28-03, 1979 35 35B-7.4* 7 Hanserabben 29-03, 1979 11 10AB-7 7 Delåsfeltet 28-03, 1979må omregul.165 150 Bolig, skole, barnehage eraktuelle formålB-7.5* 7 Ulstrups vei 28-03, 1979må omregul17 30 Transformasjon fra næring tilbolig.7 Fortetting Navestad 20B-8.1* 8 Maugesten øst 23-39, 1989må omregul.200 50 Grønnstruktur avklares vedregulering. Forventer lavutnyttelse.B-8.2* 8 Mobakken 40 30 Grøntdrag fra Tjueklovidereføres.8 Fortetting Kurland 309 Fortetting sentrum 400B-10.1 10 Greåkerdalen sør 21-32, 2000 42 65B-10.1 10 Greåkerdalen nord 21-39, 2007 43 57B-10.2 10 Høla 21-22, 1990 33 75B-10.3* 10 Berntsen gartneri 21-44, 2009 9 35 Transformasjon næring til boligB-10.4 10 Opstad vest under regul. 100 160B-10.5 10 Jordet v. Sandveien 48 45 Bolig, skole og barnehage_____________________________________________________________________________________________- 24 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Felt nr.SkolekretsNavnReguleringsplanAreal(daa)inkl.grønnstrukturAnslagantallboenheterMerknaderB-10.6* 10 Villa Tindlund 21-43, 2009 20 18 Endret fra næring til boligAdkomst fra Stikkveien, isamsvar med gjeldendereguleringsplan 21-13B-10.7 10 Nedre Vetaberget 21-41, 2009 22 44AB-2 10 Greåkervn 33 - 35 22-55, 2009 15 55AB-2 10 Tegleverksveien 22-57, 2010 45 6610 Fortetting Tindlund 40B-11.1 11 Langemyr omr. 3 Under regul. 11 34B-11.2 11 Langemyr omr. 4 Under regul 11 27B-11.3 11 Haraholen 22-32, 2004 32 110B-11.4 11 Gnolden gartneri 22-52, 2006 30 60B-11.5* 11 Fjellhøyveien 21-40, 2008 6 27 Transformasjon næring til boligB-11.6* 11 Lekeveien Under reg. 11 15B-11.7* 11 v. Hannestad bedehus må omregul. 4 8 Reg. til off. formålB-11.8* 11 Yvenåsen 100 20 Landskapsverdier. Forventerlav utnyttelse11 Fortetting (Hannestad) 2012 Fortetting (Alvim) 20B-13.1 13 Langemyr omr. 2 Under regul. 21 52B-13.3 13 Bjørnstad søndre Under regul. 115 10013 Fortetting Grålum 3016 Fortetting Lande 60B-17.2 17 Skarpnord søndre 24-27, 1995 12 27B-17.3* 17 Helgebyveien Under reg. 17 40B-17.4* Hafslundsøy trelast 24-31, 2009 13 3017 Fortetting Hafslundsøy 30B-19.1 19 Jelsnes 39 2019 Tune båtbyggeri Under regul. 11 1719 Spredt Jelsnes 1021 Spredt Agnalt 12B-23.1 23 Hasle nordre, 3 felt 24-14, 1975 15 14B-23.2 23 Hestmoenjordet 18 20B-23.3* 23 Strømnesåsen 25 25B-23.4 23 Vartun 5 523 Spredt Varteig 1023 Fortetting Varteig 30 Inkl. reg. plan for Sorgenfri IseSum3125 Inkl. ferdig utbygd på Bede_____________________________________________________________________________________________- 25 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.5 NÆRINGSAREALER3.5.1 FøringerI kommuneplanens samfunnsdel fremheves viktigheten av en offensiv tilrettelegging fornæringsutvikling bl.a. gjennom følgende målsettinger: Sarpsborg skal være en attraktiv kommune for etablering og drift av variertnæringsvirksomhet. Utbygging til 4-felts E6, sykehus på Kalnes og sivil flyplass på Rygge vilstyrke Sarpsborg som lokaliseringssted. Kommunen skal tilby og tilrettelegge konkurransedyktige næringsarealer.I fylkesplanen 2004-2007, Grenseløse Østfold, settes det også fokus på næringsutvikling. Byeneskal være motor i den regionale utviklingen. Nedre Glomma skal være en avlastningsregion forhovedstadsområdet. Det innebærer at regionen skal ha en egenutvikling og at det skaltilrettelegges for arbeidsplasser. I 2006 har kommunen større utpendling enn innpendling, og deter en underdekning av arbeidsplasser på ca. 2000. Aldersgruppen 20-67 år forventes å øke medca 3000 i planperioden og det betyr at det er et økende arbeidsplassbehov i planperioden.Utviklingstrekk fra 2003 viser at mye av veksten i næringslivet har skjedd i form av utvidelse aveksisterende virksomheter. En viktig konkurransefaktor for næringslivet er omstillingsevne ogmuligheter for rask utvidelse av virksomhetene. Noen virksomheter har flyttet ut av kommunenpga. utilfredsstillende arealsituasjon. Dersom disponibelt tomteareal rundt en virksomhet er fortrangt, risikerer bedrifter å måtte flytte. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsområder erbegrenset og består av små enheter. Det er noe potensiale på Tunejordet, og dette er underregulering. I området Sandesund-Greåker er det stor aktivitet og i dette området er utfordringeneførst og fremst knyttet til opprusting.Arealoversikt i kap. 3.5.5 viser at en stor andel av næringsarealene i 2003-planen er små og ikketilfredsstiller behovet til mer arealkrevende virksomheter. Etterspørselen etter arealer i områdermed god tilgjengelighet til E6 har vært stor, men i disse områdene har det vært lite ledig.Kommunen har vært nødt til å avvise henvendelser og dette er en uønsket situasjon.3.5.2 Målsettinger - slik vil vi ha detTilgang på arealer må være tilstrekkelig og tilfredsstille næringslivets behov.Det skal tilrettelegges for eksisterende virksomheter slik at de har ekspansjonsmuligheter.Riktig funksjon skal lokaliseres til riktig sted ut fra transportomfang, tilgjengelighet,besøksfrekvens.Sentrum skal styrkes som handelssentrum. Handelsvirksomheter som av plass- ellertransportforhold ikke kan lokaliseres til sentrum, skal lokaliseres til definerteavlastningsområder i bybåndet på vestsiden av Glomma.Det skal være et klart skille by-land og byspredning skal unngås.Lokalisering av næringsarealer skal bidra til en god byutvikling på lang siktEksisterende og fremtidige næringsområder skal utnyttes effektivt.3.5.3 Planprinsipper – slik gjør vi detDet avsettes tilstrekkelig med arealer i ulike typer næringsområder for å ha bredde i tilbudetog kunne styre lokalisering av virksomheter._____________________________________________________________________________________________- 26 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nye næringsområder lokaliseres til indre- og ytre transportsone Etablering av handel baseres på retningslinjene i Fylkesplanen ”Østfold mot 2050”.Kjøpesentre for plasskrevende varer lokaliseres til avlastningsområdene påTunejordet/Alvim. Kjøpesentre for detaljvarehandel større enn 3000 m 2 skal lokaliseres tilsentrum. Det etableres ”bransjeområder”, basert på virksomhetenes transportskapende egenskaper ogslik at virksomheter som har nytte av å ligge i tilknytning til hverandre samlokaliseres.Området Grålum/Bjørnstad:kompetansekrevende virksomheterTunejordet og Alvim: Regionale etableringerog forretninger/kjøpesentre for plasskrevendevarerKampenes: mindre produksjonsbedrifter,virksomheter som henvender seg lokalt ellerikke trenger sentral lokalisering.Borregaard industriområde: prosessindustriog virksomheter som kompetansemessigharmonerer med Borregaards virksomhet.Prinsippskisse: Lokalisering av ulike næringsområder.3.5.4 Utvikling ved E6GrålumOmrådet skal utvikles med kompetansekrevende virksomheter, som bl.a. sciencesenter. Grålumhar en sentral lokalisering og når et stort omland innen 20 min reisetid. Sentraliteten styrkesytterligere med flyplass på Rygge og sykehus på Kalnes.Grålum er et regionalt kommunikasjons-knutepunkt og både lokale-, regionale, interregionale- oginternasjonale bussruter har stoppested her.Prinsippskisse for utvikling av Campus Borg påGrålum. Området skal utvikles medkompetansekrevende virksomheter. I forgrunnensees Quality hotel, E6 og rv 114._____________________________________________________________________________________________- 27 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------AlvimAlvim er også et knutepunkt, og avsettes til regionale etableringer og handel i samsvar medATPNG. Området ligger i indre transportsone og utgjør et regionalt knutepunkt. Beliggenhet vedE6 gjør området til et viktig utstillingsvindu for Sarpsborg og estetikk må vektlegges.Illustrasjonen under er en mulighetsskisse for utvikling av søndre del av Alvimdalen, og den kangi føringer for reguleringsplanarbeidet. Området måreguleres samlet og i et helhetsperspektiv.Yvenbekken/Alvimdalen utgjør en blå/grønnstruktur. Bevaring av denne skal bidra til å ivaretasammenhengen i det store landskapsrommet fraTingvoll til Alvim som dette området er en del av.Utbyggingsområdene lokaliseres på hver side og skalha tette strukturer. Store biloppstillingsplasser skallegges under bakken. Avslutningen avutbyggingsområdene skal vektlegges med godeoverganger mot grønnstrukturen og uten lager ogopplagsplasser.3.5.5 ArealregnskapArealregnskap for næringsarealer er vist i tabellen under. Nye næringsarealer er vist med stjerne.Fremtidige næringsarealer har ulike egenskaper når det gjelder lokalisering, funksjon ogstørrelse. Dette sikrer variasjon i tilbudet.Forklaring til kodene:K: kontor, kompetanse F: forretningI: industri L: lagerOmrådeOmrådenr.Areal(daa)Dyrketmark (daa)(nye omr.)KommentarTune senter-Bjørnst. K-1 26 Kulturminner registrert, under reguleringTune senter-Bjørnst. K-2 43 Reg.plan vedtatt 2009 21-42Tune senter-Bjørnst. K-3 80Bjørnstad K-4 88 Regplan vedtatt 2010 21-46Alvim-Brevik handelsområdeF/K-5 30 Reg.plan vedtatt 2009 HundskinnplanenAlvim K-6 Transformasjon fra bolig til næringAlvimdalen * F/K-7 220 195 Området unntas vedtak pga innsigelseGloben* K-8 39Kurlandtjernet K-9 19SUM F/K 325 0 Område unntatt vedtak er ikke regnet med_____________________________________________________________________________________________- 28 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------OmrådeOmrådenr.Areal(daa)Dyrketmark (daa)(nye omr.)KommentarStøy, estetikk, buffersone, parkbelter, grunnforhold,transport- og naboskapsforhold skal være sentraletemaer i reguleringsprosessen samt avklare behov foravbøtende tiltak for å unngå belastninger påboligområdetSarpsborg metallindustri K/I -8 11Støy, estetikk, buffersone, parkbelter, grunnforhold,transport- og naboskapsforhold skal være sentraletemaer i reguleringsprosessen samt avklare behov foravbøtende tiltak for å unngå belastninger påEngsmyr* K/I-10 59 59 boligområdetBorregaardsjordet K/I-18 50 Funksjonsformål endres fra I/L til K/IHistorisk sett har Greåker vært et kombinertbolig/næringsområde. Videreføring av dette historiskekulturmiljøet krever riktig balanse mellom bolig,sosial infrastruktur og næring. Torget har vært og skalfortsatt være et tyngdepunkt. Det forutsettes enbuffersone mot boligområdene i vest og i øst.Forholdet til flom- og rasfare vil kreve at detutarbeides risikoanalyser i tilknytning tilreguleringsplaner i området. Undersøkelser omforurensning i grunnen bør også foretas som en del avGreåker K/I-19 70reguleringsplanarbeidetSUM K/I 190 59Kløvningsten 1 I/L-1 23Kløvningsten 2 I/L-2 13Kløvningsten 3 I/L-3 26Kløvningsten 4 I/L-4 5Kløvningsten 5 I/L-5 15Kampenes 6 I/L6 158Kampenes 7 I/L-7 143Svingen* I/L9 48 24Hafslund ind.omr. I/L-12 9Hafslund ind.omr. I/L-13 4Hafslund ind.omr. I/L-14 25Smelteverksløkka vest* I/L-15 75 75 Området unntas vedtak pga innsigelseGatedalen nord* I/L-16 112 112 Området unntas vedtak pga innsigelseBorregaard I-17 253Stor sannsynlighet for kulturminner i området(v. Bodene)SUM I/L 697 24 Område unntatt vedtak er ikke regnet medSUM TOTALT 1212 83 Område unntatt vedtak er ikke regnet med3.6 OFFENTLIGE OG ALLMENNYTTIGE FORMÅL3.6.1 BarnehagerKommunen har full barnehagedekning. Det betyr at alle som søkte plass fikk tilbud om dette vedutgangen av 2006, men ikke alltid i den barnehagen de ønsket. Det er særlig etterspørsel etterflere plasser lengst øst i kommunen._____________________________________________________________________________________________- 29 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Andel barn med barnehageplass er 78 %. Antall barn i aldersgruppen 1-5 år forventes å øke fremtil 2020 og dette vil gi økt etterspørsel etter barnehageplass. Etterspørselen kan også øke somfølge av lavere betalingssatser eller endring av kontantstøtteordningen. Etterspørselen viser enøkende tendens.Følgende barnehagetomter er avsatt i arealplanen:Øst for Glomma: Ved Skjeberg idrettsplass (AB-6), er under regulering Værn ved Rokkeveien Ved Kalaveien (O-3). Området er regulert til kirketomt, men foreslås justert til kombinertformål arbeidskirke/barnehage. Arealet er 8 daa. Hanserabben, Navestad (O-2). Regulert barnehageareal er 3 daa. Skjeggebyveien (0-13) Området er regulert til ungdomsskole men forslås regulert tilbarnehage. Arealet er 7 daa Sandbakken (innenfor Sandbakken skoleområde)Sentrum KulåsØvrige områder vest for Glomma: Ved Ugleveien, Langemyr (O-8) Fjellhøyveien (O-9) Ved Greåker videregående skole (del av felt B-10.5)3.6.2 SkolerAntall elever i barneskolen forventes å øke fremover. Dette vil gi økt press på skoler. Pr. 2006 erkapasiteten god når kommunen sees under ett, men det er store forskjeller mellom skoler.Situasjonen er best øst for Glomma, mens noen av sentrumsskolene har kapasitetsproblemer.Elevtallet forventes også å øke på ungdomsskoletrinnet. Det er igangsatt reguleringsarbeid for nysentrumsskole ved Sarpsborg Stadion/Valaskjold gårdArbeidet med en skolebehovsplan er igangsatt. Den skal avklare nåværende skolers faktiskeelevkapasitet, behov for eventuell kapasitetsøkning og fremtidig skolestruktur. Det er enmålsetting å koordinere boligbygging med skolekapasitet slik at kommunen til enhver tid får enoptimal utnyttelse av skolekapasiteten. Koordineringen skjer ved hjelp av et boligbyggeprogramsom gir føringer for omfang og rekkefølge i boligbyggingen på skolekretsnivå.Boligbyggeprogram vil bli utarbeidet i sammenheng med skolebehovsplanen, og som en del avdette arbeidet inngår også utarbeidelse av elevtallsprognoser på skolekretsnivå.I arealdelen avsettes det ikke nye arealer til skoleformål. Det er regulerte arealer til skole vedMaugesten og Navestad. Området ved Maugesten er i dag en opparbeidet ballbane og iarealdelen er dette vist som friområde. Regulert skoletomt på Navestad inngår i AB-7 der øvrigeaktuelle formål er bolig og friområde. Ved Sandbakken er det regulert et område for eventuellskoleutvidelse og dette er innarbeidet i arealdelen. Skolebehovsplanen vil avklare om dissefortsatt kan være aktuelle til skoleformål eller om det er behov for å utrede eventuelt andrealternativer i forbindelse med neste revidering av arealdelen._____________________________________________________________________________________________- 30 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------3.6.3 Eldre- og omsorgstilbudI løpet av de neste ti år er det behov for ca. 200 leiligheter i bofellesskap. Et bofellesskap bestårvanligvis av 32 leiligheter fordelt i fire enheter. Videre er det behov for åtte psykiatriboligerinkludert base. Det avsettes ikke særskilte arealer til disse formålene, og behovet søkes dekketinnenfor de områdene som er avsatt som fremtidig boligformål i planen.Kommunen har utfordringer knyttet til både kapasitet og kvalitet på omsorgstilbudet til eldre.Befolkningsprognosene viser at andelen eldre vil stige noe fremover, men den store”eldrebølgen” forventes først etter 2020. Plan for pleie- og omsorgstjenestene frem til 2016 erunder utarbeidelse. Det er aktuelt med flere sykehjemsplasser. Dette kan skje ved etablering avnytt sykehjem, ved utvidelse av eksisterende sykehjem eller ved en kombinasjon av disse. Pleieogomsorgsplanen vil gi føringer for hvordan omsorgsbehovet skal dekkes fremover, ogfremtidige arealvurderinger må ta utgangspunkt i dette når planen foreligger. Det er nylig vedtatten omregulering av Valaskjold skole til sykehjem._____________________________________________________________________________________________- 31 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------KOMMUNIKASJON3.6.4 Føringer og utfordringerSamordnet areal- og transportplanlegging er en grunnleggende føring for planarbeidet.Arealbruken og utvikling av transportsystemet må trekke i samme retning for å legge til rette former effektiv, miljøvennlig og sikker transport. Redusert transportbehov og energibruk, i tillegg tilen overgang fra biltransport til kollektivtransport, sykkel og gange vil redusereklimagassutslippene og lokal luftforurensning fra transport. I tillegg vil trafikkavviklingen fornæringslivets transporter effektiviseres. Betydningen av gode kommunikasjonsløsninger fornæringslivet er også påpekt i kommuneplanens samfunnsdel 2007 – 2020 under innsatsområdenæringsliv/arbeid/kompetanse der følgende mål er formulert:Kommunikasjonsløsninger skal tilfredsstille næringslivets behov og samtidig ta miljøhensyn.God framkommelighet har stor betydning for næringslivet. I en framtidig situasjon hvorforskjellige regioner på det sentrale Østlandet vil kunne komme til å konkurrere om å utgjøre etgodt alternativt bolig- og arbeidsmarked til Stor-Oslo, er en tjenlig transportinfrastruktur ibyområdene i Nedre Glomma-regionen helt avgjørende for å lykkes.Videre utvikling av transportsystemetFor å løse disse transportutfordringene må en samordnet areal- og transportplanlegginggjennomføres, transportsystemet må utbedres og kollektivtilbudet, sykkel og gange må styrkes ogbli reelle alternativer til biltransport. For å møte framtidens transportbehov og utvikletransportsystemet i Sarpsborg og Nedre Glomma la Statens vegvesen i 2010 framKonseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Kommunen har gitt sinuttalelse til utredningen. Konseptvalgutredningen er nå til kvalitetssikring før regjeringen vil gisin anbefaling. Konseptvalgutredningen forutsetter en dreining av reisemiddelvalget, fra bil tilkollektiv, sykkel og gange. For å oppnå dette anbefales at utvikling av ny veikapasitet begrensesog restriksjoner på biltrafikk inn mot sentrum introduseres. En forutsetning for dette er at dettidlig utvikles et godt tilbud for alternative reisemater, dvs. sykkel, gange, buss, ferje ogjernbane.I tillegg er Jernbaneverket i oppstartsfasen med en konseptvalgutredning for InterCitystrekningenOslo - Halden. Jernbaneverket vil i denne utredningen komme med sin anbefaling ifht. trase for utbygging av dobbeltsport på Østfoldbanen.3.6.5 Målsettinger – slik vil vi ha detTransportbehov og energibruk skal reduseres og kollektivandelen skal økesVed all utbygging skal det legges vekt på nærhet til transportnettet og effektive løsninger forkollektiv- og annen transportKommunikasjonsløsningene må ivareta næringslivets behov for trafikkavviklingDet skal etableres et sammenhengende og trafikksikkert hovedvegnett for sykkel.Trygge skoleveier skal gis prioritet.3.6.6 Planprinsipper – slik gjør vi detBolig- og næringsarealer planlegges på en slik måte at transportbehovet blir redusertFortsette samarbeidet med Fredrikstad kommune/fylkeskommunen for å økekollektivandelen._____________________________________________________________________________________________- 32 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Følge opp plan for hovedvegnett for sykkel.Følge opp trafikksikkerhetsplan.To fremkommelighetstiltak på det kommunale veinettet er lagt inn som fremtidige veier iplanen; forlengelse av Vingulmorkveien fram til Albert Moeskaus vei, samt en forbindelsemellom Alvimveien/Greåkerveien og rv 109.Fortsette å påvirke statlige og fylkeskommunale myndigheter til å utvikle infrastrukturen.Raveien.Rådmannen foreslår at Raveien utgår som supplement til rv 118. Raveien har heller ikke værtinkludert i Statens vegvesens konseptvalgutredning.Rv 118/Ny Sarpsbru.I 2003-planen er området for aktuelle jernbane- og riksveitraseer vist som båndlagt område. NySarpsbru inngår i Statens vegvesens (SVV) konseptvalgutredning.Rådmannen vil signalisere følgende: Utvikling av vei og jernbane bør kunne gjennomføresuavhengig av hverandre. Veg- og jernbaneløsning må sees i sammenheng med helhetlig byutvikling. Konflikter med Tarris (middelalderbyen) må unngås. Endelig trase for rv 118 og rv 111, herunder framtidig veikapasitet for rv 118 bør avklaresnærmere i et planarbeid som bør igangsettes snarlig og ses i sammenhegn med framtidig trasefor dobbeltspor for jernbanen.Kartet under viser SVV’s anbefalte konsept for Sarpsborg_____________________________________________________________________________________________- 33 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Rv 114.Framtidig veitrase for rv 114 fra Greåker til Bjørnstad er vist som et viktig ledd ikommunikasjonssystemet. Prosjektet inngår også i Statens vegvesens konseptvalgutredning. ISarpsborg kommunes høringsuttalelse til konseptvalgutredningen heter det at eventuelt behov forny rv 114 må vurderes nærmere opp mot framtidig 4-felts rv 109 mellom Sarpsborg ogFredrikstad, og i tillegg bør ny Sentrumsring via Yven inngå.Jernbane.Jernbaneverket har signalisert at det må reserveres mulighet for å kunne bygge en nyjernbanelinje over Sarpsfossen parallelt med og på nordsiden av den eksisterende.Gang-sykkeveier.Sarpsborg kommune vedtok i 2009 hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg. Det er satt som mål atminst 8 % av alle reiser gjennomføres med sykkel._____________________________________________________________________________________________- 34 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------4. SIKKERHET OG BEREDSKAPSikkerhet og beredskapsmessige hensyn skal ivaretas i arealplanlegging. Vurderinger skalfokusere på eventuelle risikoegenskaper ved arealet i forhold til: naturbasert sårbarhet, for eksempel flom, ras, grunnforhold og radonstråling virksomhetsbasert sårbarhet, for eksempel farlige stoffer, brann, eksplosjon, forurensning viktig infrastruktur, for eksempel vei, jernbane, drikkevann, avløp og strømforsyningKommuneplanens arealdel er en overordnet plan for den fysiske utviklingen i kommunen, og deter viktig å sikre at arealer ikke blir disponert på en måte som medfører fare.Til grunn for vurdering av fremtidig utbyggingsområder ligger en rekke tematiske utredninger.4.1 RAS, KVIKKLEIRE OG USIKRE GRUNNFORHOLDRas- og skredutsatte områder er knyttet til kvikkleireforekomster. Tematisk kart om risiko forkvikkleireskred utarbeidet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) viser at to eksisterendebyggeområder i Sarpsborg ligger i potensielle fareområder. Det er området ved Ruinparken ogSandesund-området. I disse områdene vil utbyggingen kreve grundig vurdering av faren ogdokumentasjon av tilstrekkelige sikringstiltak. Øvrige risikoområder ligger utenfor byområdet.Risikoområdene er vist på temakart ”Fareområder” som er vedlagt planforslaget. Det er ikkeforeslått nye utbyggingsområder i noen av de øvrige risikoområdene. Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) påpeker likevel at det kan være variable grunnforhold også i andreområder. Dette gjelder først og fremst områder med marine avsetninger og i disse områdene børdet foretas grunnundersøkelser for å avdekke eventuelle ukjente kvikkleireforekomster. Detteberører bl.a. utbyggingsområder på begges sider av jernbanen ved Alvim, Greåkerdalen ogTorsbekkdalen.Dårlige grunnforhold er også knyttet til tidligere fyllplasser og forurenset grunn. Disse er vist påtemakart ”Fareområder”, og skal legges til grunn ved detaljplanlegging og byggesaksbehandling.4.2 FLOMDet er kommunen som har hovedansvaret for å unngå at flomutsatte områder utnyttes på en måtesom kan medføre fare. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet flomsonekartfor områder som er flomutsatt ved 200-års flom. I arealdelen 2003 er det byggeforbud under kote31 meter over havet (m.o.h.) mellom Sarpsfossen og Hasle. Dette byggeforbudet videreføres selvom det innebærer en noe større sikkerhetssone enn det som kreves i forhold til 200-års flom.Nedstrøms fossen, innføres restriksjoner under kote 3. m.o.h.. Det tillates ikke ny bebyggelseeller vesentlig endring av eksisterende bebyggelse uten nærmere vurdering av flomfaren ogdokumentasjon av tilstrekkelige sikringstiltak. Flomsonekart for 200-års flom er vedlagt planen.Kartene viser også i hvilke områder det bør bygges kjellerløst.4.3 RADONSarpsborg ligger i et geologisk område med forhøyet radoninnhold. Radon i inneluft er den nestviktigste årsak til utvikling av lungekreft. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statensstrålevern har utviklet kart som bidrar til å identifisere radonutsatte områder. Kartet viser at en_____________________________________________________________________________________________- 35 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------del områder i kommunen er risikoområder. Områder med fjellgrunn eller permeable løsmasser(morene, breelvavsetninger) er utsatt for forhøyede nivåer, men det kan være store lokalevariasjoner i konsentrasjonene. Nødvendige sikringstiltak skal gjennomføres ved oppføring avbygninger beregnet for bolig eller arbeid når det bygges på fjellgrunn eller permeable løsmasser.4.4 ELEKTROMAGNETISK STRÅLINGDet er påvist en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfelt i boligen erover 0,4 µT (mikrotesla), men den absolutte risikoen vurderes som lav. Regjeringen (2004)anbefaler at 0,4 µT skal benyttes som utredningsnivå ved nyanlegg.Hovedutvalg for helse – og sosiale tjenester behandlet i møte 11.10.05 Høringsrapportvedrørende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Hovedutvalgetstøtter anbefalingen i rapporten om å bruke 0,4 µT som utredningsnivå. Ved nyetablering avbygg, høyspentanlegg eller opprusting av slike anlegg, bør en unngå at bygg får magnetfelt overutredningsnivået. I saken vises det også til at Sarpsborg kommune har bestemmelser ikommuneplanens arealdel om minimumsavstand langs høyspentledninger som er tre gangersikkerhetsavstanden. Denne er satt ut fra et føre-var-prinsipp.Helsesjefen anbefaler at føre-var prinsippet videreføres i kommuneplanens arealdel 2011-2020.0,4 µT anbefales benyttet som utredningsnivå ved etablering av boliger, barnehager og skoler.Hvis utredningen viser at strålingen er lavere, kan minimumsavstanden reduseres. Foretas detikke utredninger skal minimumsavstanden legges til. Utredningsnivået skal også tre i kraft vedetablering av nye høyspenttraséer. Disse må plasseres slik at nevnte bygg ikke blir utsatt forstråling over 0,4 µT.En føre-var-holdning bygger opp under Sarpsborg kommunes visjon om å være enforegangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Formålsparagrafen i planogbygningsloven, § 2, setter også ekstra fokus på barn, og sier at ved planlegging etter lovenskal det spesielt legge til rette for å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår.4.5 STØYRetningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442, skal legges til grunn ved arealplanlegging ogbyggesaksbehandling.Sarpsborg kommune har utarbeidet et støysonekart. Kartet er basert på innhentede data omstøysoner for tre skytebaner og støyberegninger langs E6, samt forenklede støysoner langs riksogfylkesveier basert på prognoser for trafikksituasjonen i 2020.Støysonekartet viser gule og røde soner. I røde soner er hovedregelen at støyfølsom bebyggelseskal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersomdet dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.Statens vegvesen (SVV) har utarbeidet de forenklede støysonene, og SVV presiseres at disse eringen støyutredning for bebyggelsen, bare et tidlig varsel om at bebyggelse i sonene kan blistøybelastet over normene. Der nye byggeområder foreslås i røde og gule soner er dettekommentert i konsekvensutredningen. Det vil bli stilt krav om støymålinger og avbøtende tiltakved planlegging og utbygging i disse områdene. Ved vurdering av spredt boligbebyggelse i LNFområderskal også støysonekartet legges til grunn, og det må dokumenteres at boligen ikkeutsettes for støy over anbefalt nivå._____________________________________________________________________________________________- 36 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------4.6 VANN OG AVLØPVann- og avløpssituasjonen i kommunen har generelt en tilfredsstillende kapasitet, også vurdert iforhold til fremtidige byggeområder i arealdelen 2011-2020. Enkelte ”perifere” områder iSkjeberg, Tune og Varteig mangler kommunalt avløpsnett. Vannforsyningen til disse områdenehar foruten Ingedal en akseptabel kapasitet. I Ingedal, hvor det er avsatt et byggeområde forturist- og reiselivsformål, kan kapasiteten bedres ved tilkobling til planlagt VA-nett i Høysand. Iforbindelse med planlagt sykehusbygging ved Kalnes, er kommunalt vann- og avløpsnett pådenne strekningen oppdimensjonert for å dekke sykehuset og en evt. utbygging av området fraGrålum til Kalnes.I et samarbeidsprosjekt med Movar og Fredrikstad er det lagt en reservevannsledning gjennomkommunen fra Solli til Alvim. Denne vil få en sentral betydning for vannforsyningssikkerheten ikommunen.Når det gjelder sikkerheten i forsyningen ellers, har store deler av byområdet og sentrale strøktosidig vannforsyning og på noe lengre sikt vil større områder være dekket med dette. Kvalitetenpå vann- og avløpsnettet er generelt god i nye utbyggingsområder. I eldre byggeområder er netteteldre og tilstanden kan dermed være noe redusert._____________________________________________________________________________________________- 37 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------5. KONSEKVENSUTREDNINGForskrift om konsekvensutredning stiller krav om at konsekvensutredningen skal utarbeides påbakgrunn av fastsatt planprogram. Konsekvensutredningen skal beskrive behovet for nyeutbyggingsområder og forholdet til utbyggingsstrategier. Viktige miljøforhold og naturressursersom kan bli betydelig påvirket skal også beskrives i tillegg til planens virkninger forbefolkningens helse. Konsekvensutredningen skal inneholde en kort redegjørelse avdatagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene.5.1 OPPBYGGING AV KONSEKVENSUTREDNINGENDet er anslått et behov for mellom 2700 og 3000 boenheter i planperioden. Ledige boarealer fra2003-planen videreføres og nytt arealbehov utgjør ca. 1500 boenheter, jfr. kap. 3.5.På næringssiden er det først og fremst behov for nye sentrale arealer som tilfredsstiller behovet tilregionale etableringer.De arealer som er vurdert som mulige fremtidige byggeområder er: Mottatte innspill fra innbyggere, grunneiere, eiendomsutviklere og lag/foreninger. Arealer som lå inne i kommuneplanen 1998, men som ble tatt ut i 2003 bl.a. fordi det ikkevar behov Forslag fra administrasjonenDet ble mottatt 58 forslag om nye boligområder og 25 forslag om nye næringsarealer. Alleforslag til utbyggingsområder er vurdert ut fra følgende temaer: ATP-prinsipper, grønnstruktur,jordvern, biologisk mangfold, kulturminner, fare og infrastruktur.ATP-prinsipperEt overordnet byutviklingsprinsipp i planen er at byen skal bygges innover og at det skal være etklart skille by-land. Selv om dette gir utfordringer i forhold til jordvern, bevaring avgrønnstruktur og kulturlandskap, vurderes dette som et riktig byplangrep i et langsiktigperspektiv. En konsentrert byutvikling reduserer det totale transportbehovet, og en større andelav transporten vil kunne foregå kollektivt eller ved gange eller sykkel. Det er også etarealeffektivt utbyggingsmønster som på lang sikt sterkest vil bidra til å bevare de storesammenhengende jord- og skogbruksområdene rundt byen.Vurdering av forslag til utbyggingsområder har derfor skjedd gjennom en to-trinns siling, deroverordnet utbyggingsstrategi (ATP-prinsipper) er det første silingskriteriet. De som ikke er isamsvar med ATP-prinsipper er silt ut og vurderes ikke å være aktuelle utbyggingsområder.ATP-prinsippene sier at byggeområder i byområdet skal lokaliseres til indre og ytretransportsone, mens byggeområder i omlandet skal ligge i tilknytning til skole eller eksisterendeboligområde. De forslagene som er i samsvar med ATP-prinsippene er grundig vurdert i forholdtil de øvrige temaene, for å velge alternativer som i størst grad ivaretar de ”grønne” verdiene.Konklusjonen er basert på en helhetsvurdering._____________________________________________________________________________________________- 38 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------GrønnstrukturDet er en målsetting å bevare viktig grønnstruktur. Forslag til nye byggeområder er vurdert iforhold til følgende tema:Landskap: Landformer. Å identifisere landformene er hjelp til å forstå de rommessige forholdene oggrønnstrukturens plass i by- og tettstedslandskapet. Områdene på temakartet er verdisatt i treklasser; svært høy verdi, høy verdi og med verdi. Landskapsvegger og silhuetter. Identifiserer grønnstrukturens betydning somromavgrensende element. Det er f eks de grønne åsene rundt byen eller grensedannendeelementer, som alléer. Kartet er ikke verdisatt, men landskapsveggene og silhuettene somomgir kulturlandskap/-miljø med særlig høy og høy verdi har større betydning enn de somomgir områder uten særlig landskapsverdi. Kulturlandskap og kulturmiljø. Har stor verdi for vår identitet og tilhørighet tillokalsamfunnet, der grønnstrukturen er med på å underbygge forståelsen for stedet.Registreringen av kulturmiljøene blir derfor viktig når man skal videreutvikle byen ogsamfunnet. Områdene er verdisatt i tre klasser; svært høy verdi, høy verdi og med verdi. Bebyggelsestopologi og vegetasjonsstruktur. Datasettet går ut på å registrere enhetligebygningsmiljøer vurdert i forhold til bebyggelsesstruktur og vegetasjonsforhold. Noenbebygde områder er følsomme for fortetting fordi de er arkitektonisk homogene, har et viktighistorisk opphav, har karakteristiske byggelinjer og plasseringer (typologien), eller verdifullvegetasjon som ikke bør bygges ned. Datasettet gir et detaljert bilde av grønnstrukturen i detett bebygde områdene av kommunen og er først og fremst grunnlag ved vurdering avfortetting. Kartet er ikke verdisatt. Det er utarbeidet retningslinjer til de ulike typeområdene.Natur: Naturkartet for Sarpsborg tettsted beskriver sammenhengen i de overordnede og de lokalevegetasjonskledde områdene i kommunen. Hensikten er å identifisere økologiskesammenhenger. Verdisettingen er gjort på bakgrunn av kriterier som bygger på økologiskearealprinsipper.Rekreasjon Rekreasjon verdisatt. Områder som har betydning for befolkningen som møteplasser ellersom arena for fysisk utfoldelse er registrert i Sarpsborg tettsted. Kartet er verdisatt og visermarkaområder, nærturområder, korridorer, parker/plasser, idrettsanlegg og badeplasser. Dekningskart lekeområder. Dekningskartet viser grendelekeplasser og nærlekeplasser. Deter lagt på en sirkel rundt disse plassene som beskriver avstand fra lekeplass til boligområder.Kartet viser således hvilke boligområder som har for dårlig dekning med lekeplasser i forholdtil de normene som gjelder for Sarpsborg kommune. Dekningskart nærturområder og korridorer. Dekningskartet viser nærturområder ogkorridorer. Det er lagt på en sirkel rundt disse som beskriver avstand fra nærtur/korridor tilboligområder. Marka er også lagt inn, da marka fungerer som nærturområde for en stor delav befolkningen. Kartet viser således hvilke boligområder som har for dårlig dekning avnærturområder og korridorer i forhold til normene som er foreslått for Sarpsborg kommune.Grønnstrukturkartene skal være en hjelp til å vurdere konsekvenser av de valg som foretas. Noenav forslagene til utbyggingsområder vil berøre verdier som ikke er så tungtveiende at utbyggingikke kan anbefales. Grønnstrukturverdier kan i mange tilfeller forenes med utbygging og påpekteverdier vil kunne gi kvaliteter til et utbyggingsområde. Bevaring av bekkedrag, korridorer oggrønne silhuetter kan være eksempler på dette. Noen verdier vil ikke være forenelig medutbygging, og områder med slike verdier bør ikke bebygges. Eksempel kan være området rundt_____________________________________________________________________________________________- 39 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Hafslund hovedgård eller Kulåsparken. Områder med svært høye verdier på ett temakart kanforeslås til utbygging hvis særlige, store samfunnsinteresser taler for det og grepet er nødvendigfor god og langsiktig byutvikling. Avbøtende tiltak bør da vektlegges.JordvernArealer er vurdert ut fra landbruksområdenes verdi, både i form av landbruksarealets verdiklasse(produksjonsverdi) og om det er kjerneområde landbruk. Kjerneområde landbruk er definert somde store sammenhengende landbruksarealene med høyest produksjonsverdi og de mest verdifullekulturlandskapene. Lokal strategi for jordvern sier at små områder bør utbygges før størreområder, og at det er en målsetting å unngå nedbygging av landbrukets kjerneområder. Hvislikevel andre samfunnsinteresser tilsier at utbygging må skje innenfor kjerneområder landbruk,bør dette være på arealer innenfor tettstedsgrensen enn utenfor, jfr. kap. 3.1.Biologisk mangfoldVurderingen er foretatt på grunnlag av temakart ”Biologi – Naturtyper”. Det er registrert omutbyggingsforslaget berører spesielle naturtyper, rødslistearter eller viktige viltkorridorer.Kulturminner/-miljøer. Utbyggingsforslag er vurdert ut fra temakart kulturminner basert pådatabasen Askeladden og lokale registreringer om nyere tids kulturminner som ble foretatt iforbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner, jfr. kap. 3.3.Teknisk og sosial infrastruktur: Vann- og avløpssituasjonen er tilfredsstillende i hele kommuneog er ikke nærmere vurdert. Skolekapasitetssituasjonen er kun grovt vurdert. Dette gjøres i egenskolekapasitetsplan. Pr. 2006 synes det å være mest ledig kapasitet øst for Glomma.Risiko og sårbarhet: Temakart som ligger til grunn omhandler temaene: flom, kvikkleire/ras,forurenset grunn, usikre grunnforhold og støy. Elektromagnetisk stråling fra høyspentledningerer også vurdert. Likeledes lokalisering i forhold til store industrianlegg, jfr. kap. 4.5.2 OPPSUMMERING OG TOTALVURDERING”Bygge byen innover”Lokalisering av fremtidige byggeområder er i samsvar med prinsippene i areal- og transportplanfor Nedre Glomma og dette er en videreføring fra 2003-planen.Areal (daa)(bolig og grønnstruktur iAnt. boenheter Ant. boenheteri prosentboligområder)Totalt 2167 3169 100 %Fortetting tot. 847 27 %Fortetting sentrum 400 13 %Fortetting byområdet utenom sentrum 380 12 %Fortetting i øvrige byggområder 67 2 %Felt byområdet (indre/ytre transportsone) 1898 2128 67 %Felt omlandet162 5 %291Spredt utbygging 32 1 %Sarpsborg har et relativt høyt arealforbruk pr. innbygger, men det konsentrerteutbyggingsmønsteret vil bidra til å redusere dette på sikt._____________________________________________________________________________________________- 40 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Tettstedsareal pr. innbygger i tettstedet7607507407307207107002000 2001 2002 2003 2004 2005 2006I arbeidet for et bærekraftigutbyggingsmønster er konsentrertbyutvikling en viktig strategi.Tettstedsareal pr. innbygger har værtsvakt synkende fra 2000, men med enliten økning i 2006.Kilde: SSBEn konsentrert byutvikling reduserer transportbehovet og det gir bedre forutsetninger for godekollektivløsninger enn en spredt by. Kortere avstander gir også mulighet for at en større andel avpersonreisene kan skje til fots eller sykkel. Det må likevel påpekes at arealutviklingen alene ikkeer tilstrekkelig virkemiddel for å endre transportmiddelfordelingen i ønsket retning.JordvernI likhet med ATP er også jordvern en sterk føring i denne planen, og disse føringene er delvis ikonflikt. Statens målsetting om forsterket jordvern er konkretisert ved at omdisponeringen avdyrket areal skal halveres innen 2010. I planen er det lagt sterk vekt på jordvern, men for å sikrejordvern i et langsiktig perspektiv er det viktig å ha en tidshorisont i planleggingen som strekkerseg mye lengre enn 2010. Et strengt og kategorisk forhold til jordvern i et kortsiktig perspektivsom 2010 er, vil kunne bidra til 1970-tallets spredte og lite arealeffektive byutviklingsmønster.Den strategien som vurderes å være den beste for langsiktig jordvern, er konsentrert byutviklingog høy arealutnyttelse.Omdisponering av dyrket mark til boligformål: 116 daa. Ikke noe av dette er kjerneområdelandbruk.Omdisponering av dyrket mark til næringsformål: 83 daa. Ikke noe av dette er kjerneområdelandbrukVed Ingedalkrysset er ca 400 daa tilbakeført til landbruksformål, hvorav dyrket mark utgjør ca.60 daa. Mesteparten av dette er kjerneområde landbruk.GrønnstrukturFortetting og utbygging innenfor tettstedsgrensen fører til utbyggingspress på områder medgrønnstrukturverdier, og noen grønnsturkturverdier må vike. I tilknytning til boligområder er detspesielt lagt vekt på og hensynta rekreasjonsverdier, samtidig som påpekte landskaps-/ ognaturverdier skal bidra til å gi boligområdene kvalitet. To områder med nærrekreasjonsverdier,Maugesten og Bjørnemyr, er likevel avsatt til boligformål. Begge områdene grenser til størremarkaområder, og rekreasjonshensyn skal sikres ved bevaring av grønne korridorer fraboligområdene og ut til de større markaområdene, samt ved å sikre/opparbeide lekeplasser.Rekreasjonsarealer for barn og unge er vektlagt ved at dekningskart for lekeplasser ligger tilgrunn for vurderingene. Forutsetning for utbygging i områder med underdekning er at detetableres nye lekeplasser.Kulturminner, biologisk mangfoldDet er kun i et fåtall fremtidige byggeområder det er påvist kulturminner eller biologisk_____________________________________________________________________________________________- 41 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------mangfold. Registreringene er ikke uttømmende og det kan dukke opp funn i forbindelse medvidere arbeid. Håndtering av disse verdiene blir en del av reguleringsplanprosessen.To områder med spesielt store kulturlandskapsverdier er markert på plankartet med egen skravur.Det er området rundt Hafslund hovedgård og området på raryggen ved Tingvoll. I disseområdene skal det ikke være tillatt med tiltak som kan komme i konflikt med de kulturhistoriskeverdiene.InfrastrukturHovedtyngden av nye boligarealer er avsatt øst for Glomma. Her er det pr. 2006 mest, ledigskolekapasitet. I vest er det store, ledige boligområder som videreføres fra planen 2003. Myeboligbygging øst for Glomma kan forverre trafikksituasjonen på rv 118 over Glomma, og dennestrekningen er i dag sterkt belastet. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2004 ble målt til 24 000kjøretøyer. Behov for 4-felts vei anslås å oppstå ved 14 000 ÅDT. Ny Sarpsbru kan ikkeforventes på enda lang tid, men 4-felts E6 sto ferdig i 2008. Det har avlastet Sarpsbrua.FolkehelseHelse handler både om helsefremmende tiltak og fravær av ulykker/belastninger. Helse omfatterbåde fysiske og sosiale forhold.Planen har bestemmelser som sikrer at barn og unge skal ha gode lekemuligheter i nærmiljøet, ogdet er utarbeidet et indikatorkart som viser områder med underdekning av lekeplasser. Utbyggingi disse områdene krever etablering av lekeplass.Lekeplasser fungerer også som en sosial møteplass for foreldre med barn, og har en viktigfunksjon som nettverksbygger. Dette har også skolen, og i omlandet er det vektlagt å lokaliserenye boligområder i nærheten av skole. Nærhet mellom boligområder og skole er også enforutsetning for at barn skal kunne gå til skolen, og ”aktiv skolevei” er et viktig helsefremmendetiltak. Dette forutsetter naturligvis trygg skolevei. Trafikksikkerhetstiltak gjennomføres årlig somen del av rullering av trafikksikkerhetsplanens tiltaksdel.Muligheter for rekreasjon i nærmiljøet er vektlagt ved at planen gir føringer for etablering avgrønne korridorer fra boområdene ut til større markaområder. Det er en målsetting at det skalvære mulig å gå turer i natur eller større parker uten å måtte sette seg i bil. Indikatorkart fornærturområder viser at de fleste boområdene har tilgang til nærturområde innenfor en avstand på500 meter fra boligen.Variert boligsammensetning i lokalsamfunn bidrar til at det er mulig å gjøre flyttekarriere internti lokalsamfunnet etter hvert som boligbehovet endres. Dette kan bidra til stabile boområder ogtilhørighet, noe som er et godt utgangspunkt for utvikling av positive nærmiljøer der man kjennerhverandre og ”bryr seg” på en positiv måte.Utbyggingsområder er ikke foreslått i fareområder. Planen legger restriksjoner på bygging iflomutsatte områder. Støysonekartet fungerer som et føre-var kart, og viser i hvilke områder detvil være nødvendig med ytterligere målinger i forbindelse med videre saksbehandling.Kommunen har store områder med forhøyet radoninnhold, og planen har en bestemmelse omgjennomføring av radonsikringstiltak ved oppføring av bygg i utsatte områder.Byggeforbudsbestemmelsen langs høyspentledninger videreføres fra planen 2003, men omfatternå også barnehager og skoler. Dette er en føre-var holdning som begrunnes med at det er enmulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn. Dette innebærer at byggeforbudssonen er treganger større enn hva netteier krever av andre sikkerhetshensyn. I fremtidige boligområder vildette kunne føre til lavere arealutnyttelse, høyere infrastrukturkostnader og dårligere økonomi iutbyggingsprosjektene._____________________________________________________________________________________________- 42 -

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011-2020, PLANBESKRIVELSE Bystyret 17. februar 2011-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Samlokalisering av bolig og industri kan gi boliger belastninger i form av støy og forurensning.Det er derfor valgt å opprettholde buffersoner mellom industriområder og boligområder._____________________________________________________________________________________________- 43 -