Lever du med vold? - Sarpsborg kommune

Lever du med vold?Hvor kan du få hjelp i Sarpsborg?Samlet mot vold i nære relasjoner- et nettverk i Sarpsborg kommune

InnholdHvorfor søke hjelp? 4Hvor kan du søke hjelp? 4Hvordan kan du søke hjelp? 4Hva er vold i nære relasjoner?.................................................. 4Kontrollerende adferd 5Fysisk vold 5Psykisk vold 5Latent vold 5Seksuell vold 5Materiell vold 6Kjønnslemlestelse 6Tvangsekteskap 6Krisesenteret................................................................................ 6Hvem kan bruke oss? 6Ingen henvisning 7Unge jenter 7Kvinner med minoritetsbakgrunn 7Tolk 7Samtaletilbud med pårørende 8Botilbud 8Barn som bor på krisesenteret 8Oppfølging og nettverk 8Dagtilbud 9Tilsyn ved samvær 9Taushetsplikt 9Sikkerhet 9Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad................................. 9Hvem er vi? 10Skadebehandling 10Sporsikring 10Henvisning videre 10Østfold Politidistrikt............................................................... 11Politiets oppgaver 11Vold i nære relasjoner 11Påtalebegjæring 12Anmeldelse 12Bør en voldssak anmeldes? 13Vitneplikten 13Hvem har ikke vitneplikt? 13Bevisførsel 132

Straffereaksjoner 14Bistandsadvokat 14Tryggingstiltak 15Besøksforbud 15Mobil voldsalarm 15Vitnebeskyttelse 16Hemmelig adresse 16Ny identitet 16Familievoldskoordinator 16Samarbeidende instanser 17Bistandsadvokatordningen 17Familievernet i Sarpsborg........................................... 17Barnevernstjenesten................................................... 18Arbeids- og velferdsetaten (NAV)...................... 18Kompetansesenter psykisk helse................................ 19Psykiatritjenesten 19Oppsøkende psykiatriteam 19Utekontakten................................................................ 20Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)... 20Helsesøster.................................................................... 20Helsestasjon for ungdom (HFU)................................. 20Barne- og familieteamet.............................................. 21Vår målgruppe og hvordan kontakte oss 21Vårt tilbud til barn og unge som har opplevd eller opplever vold 22Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (RKK) 22RKK tilbyr hjelp til brukerne på tre plan 22Sosialmedisinsk poliklinikk i Sarpsborg.................. 23Henvisning 23Servicetorget i Sarpsborg kommune........................ 233

Hvorfor søke hjelp?Å leve med vold er vanskelig, for ikke å siumulig. Det er vanskelig uansett om maner den som konkret utsettes for vold ellerden som stadig er vitne til vold. Situasjonener også vanskelig for den som utsetterandre for vold. Den kan gi mange slagskonsekvenser, også helsemessige. Ulikesmertetilstander, søvn problemer, depresjonog angst er noen. Barna som lever i familierder det forekommer hyppige forekomsterav vold sammenlignes ofte med barn frakrigs områder. I en familie der ingen av devoksne greier å beskytte barna mot voldenkan barna pådra seg store traumer som vilkunne prege dem for resten av livet dersomde ikke blir fanget opp. Det er derfor uhyreviktig at man våger å søke hjelp dersomman selv eller andre man kjenner opplevervold i en eller annen form.Hvor kan du søke hjelp?Sarpsborg kommune har over flere år fokusert på vold i nære relasjoner. Allevirksomheter i kommunen har forsøkt å skaffe seg mer kunnskap om vold ogsatt et kritisk søkelys på hvordan de møter mennesker som lever med vold. Vi haren ambisjon om at du skal få skikkelig hjelp uansett hvor du velger å henvendedeg. Vi kjenner til hverandres tilbud og vil kunne hjelpe deg videre i systemet hvisdu ønsker det.Hvordan kan du søke hjelp?Alle virksomheter står oppført med telefonnummer, noen med adresser der dukan henvende deg. Noen har e-postadresser der du kan komme med forespørsler.Alle kommunale virksomheter er nærmere beskrevet i Sarpsborg kommunesinternettportal. Den finner du på www.sarpsborg.com.Hva er vold i nære relasjoner?Det finnes mange definisjoner på hva vold er, og volden kan oppleves sværtforskjellig for utøveren og den utsatte. En måte å definere hva som er vold erå snakke om ulike former for vold. Dette er hva Stiftelsen Alternativ til vold ogNorsk Krisesenterforbund legger i de ulike begrepene:4

Kontrollerende atferdDen viktigste drivkraften til den som utøver vold er å opprettholde makt ogkontroll over sin partner/familie. Eksempler på maktmidler som krenker ogskaper frykt hos partneren kan være:• Økonomisk kontroll (nekte partneren å arbeide,prøve å få partneren oppsagt, ta kontroll overpengene)• Sette barna opp mot hverandre (true med åkontakte barnevernet dersom partneren vilreise, beskrive partneren på en krenkende måteovenfor barna)• Trusler (utsette partneren for trusler om å skadeslektninger, venner eller arbeidskollegaer, truemed å sette ut rykter om partner til de samme)• Dominerende atferd (konstant kritikk, ta alleavgjørelser i familien, krenke partner i påsyn avandre)• Sette partner i forlegenhet (foreta handlingeri det offentlige rom som er krenkende forpartner)• Isolasjon (kontrollere hva partneren gjør, hvorpartneren er, og hvem partneren er sammenmed, og kontroll på hva partneren snakker medandre om)Fysisk voldFysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollereret annet menneske.Psykisk voldPsykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handlingsom kontrollerer, skader eller krenker dine nærmeste.Latent voldLatent vold er vold som kan virke i kraft av sin mulighet. Muligheten for voldstyrer ens atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latentevolden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kanstyre alt den voldsutsatte gjør uten at det nå foreligger noen aktiv trussel. Det åha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tideni kraft av sin mulighet.Seksuell voldDenne type atferd utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Seksuell5

mishandling inkluderer: uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefullseksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske handlinger, påtvunget seksuell aktivitetmed andre og påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på.Materiell voldMed materiell vold menes vold som går ut over døde gjenstander. Dette inkludererfor eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (pånoen), ødelegge ting andre er glad i/som betyr mye for de osv. Mange vil si atdette ikke er vold, fordi det ikke går direkte ut over andre mennesker. Likevelkan det hende at man ødelegger noe som har betydning for andre, og det å se etannet menneske ødelegge og knuse ting i sinne kan være skremmende og dervedskadelig.KjønnslemlestelseKjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på alle typer inngrep der ytre kvinneligekjønnsorgan påføres varige forandringer eller skader, og der inngrepet foretas avandre årsaker enn medisinske.TvangsekteskapTvangsgifte er et tema som er kulturelt betinget og som krever en mer spesifikkkompetanse for de som skal håndtere den. I løpet av 1990-årene fikk man øktkunnskap om unge med minioritetsbakgrunn som ble giftet bort mot sin vilje.Dette betegnes som tvangsekteskap. Dette er forbudt ved lov, og kan annulleresog erklæres ugyldig. Det er dessuten straffbart å medvirke til tvangsekteskap.KrisesenteretTlf: 69 10 87 00E-post: kontakt@sarpsborgkrisesenter.noHvem kan bruke oss?Generelt er målgruppen for krisesenteret unge jenter ogvoksne kvinner som har problemer relatert til vold. Deter imidlertid mulig å søke hjelp også som pårørende.Mange tror at man må være skamslått for å oppsøkekrise senteret. Det er ikke riktig. De fleste som kommertil oss oppgir psykisk vold som det største problemet.Generelt kan vi at krisesenteret kan gi et tilbud:• Om du har problemer i forhold til nåværende eller tidligere ektemann/partner/kjæreste, familie• Om du blir truet, slått eller utsatt for annen vold• Om du eller barna dine er eller har vært utsatt for seksuelle overgrep6

• Om du har blitt voldtatt• Om du, eller barna dine, blir truet til å inngå tvangsekteskap• Om du, eller barna dine, blir truet med omskjæring• Om du har tidligere vonde erfaringer du ønsker å få hjelp medIngen henvisningDu trenger ingen henvisning for å komme til oss. Du kan ta kontakt selv per telefoneller mail, eller andre kan ta kontakt for deg. Du kan gjerne ha med en venneller en annen tillitsperson i ditt første møte med oss om du ønsker det.Unge jenterI de siste årene har mange unge jenter funnet veien til krisesenteret. Noen tarkontakt selv, noen henvises av andre i hjelpeapparatet. Ungdommens helsestasjon,Barne- og familieteamet, NAV og Brukersenter barnevern er etater somhar henvist unge jenter til oss. Atter andre får kontakt via helsesøster eller lærerpå skolen. Dersom jentene har vært utsatt for kriminelle handlinger er det somoftest bistandsadvokaten eller politiet som har formidlet kontakt.Vi kan tilby samtaler med jentene. Dersom jentene ønsker det selv, kan vi bringeinn andre personer i samtalene. Det kan være mor eller far eller begge, samtkjærester. Vi vil også være behjelpelig med å formidle videre kontakt til andreinstanser dersom det skulle være behov for det.Kvinner med minoritetsbakgrunnMange kvinner med annen etnisk opprinnelse enn den norske oppsøker krisesenteretfor hjelp. Mange tilhører gruppen kvinner som har giftet seg med norskestatsborgere og som har opphold i Norge med hjemmel i familiegjenforening.Det betyr at hjemmelen for oppholdet er ekteskapet. Strengt tatt faller grunnlagetfor oppholdet bort dersom ekteskapet oppløses innen 3 år er gått fra førstebosettingsdato. Myndighetene tillater imidlertid ”et avbrekk” i samlivet. Mangekvinner skremmes av sine menn til å tro at de kastes ut av landet dersom de forlaterhjemmet.Dersom det er et midlertidig opphold, for eksempel på et krisesenter, hvormeningen er å få klarhet i egen situasjon, får ikke det noen konsekvenser i forholdtil bosettingstillatelsen. Dersom kvinnen til slutt velger å bryte ut av et sliktekteskap hvor det også har forekommet vold, har hun mulighet til å søke oppholdpå eget grunnlag.TolkDet kreves ofte tolk når kvinner med annen etnisk bakgrunn oppsøker krisesenteret.Tolketjenestene ytes gratis fra Sarpsborg kommunes flyktningkontor.7

Samtaletilbud til pårørendeKrisesenteret kan som nevnt flere steder også gi et samtaletilbud til pårørende.Kjærester, ektefeller, foreldre og andre som har opplevd at partneren eller barnahar vært utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep, kan ha nytte av støttesamtalerpå krisesenteret. Også foreldre som er bekymret for voksne døtre ogbarnebarn som lever i en familie hvor det forekommer vold er velkommen til ådrøfte det med oss.BotilbudKvinner trenger ingen henvisning for å komme til oss. De kan komme når somhelst for å bo. Vi anbefaler imidlertid å ringe oss på forhånd slik at vi kan forberedeankomst. Vi har dessverre ennå ikke eget rom til alle, men har kvinnenbarn med seg vil vi prøve å gi dem et rom for seg selv.De vil finne personale som har lang erfaring i å ta imot kvinner og barn som eri en vanskelig livssituasjon. Blir de boende over en lengre periode, får de tildelten spesiell ansatt hos oss som skal være deres hjelper og koordinator under oppholdet.Det er ingen absolutt grense for hvor lenge kvinner kan bo hos oss, menmålet er alltid at krisesenteroppholdet skal bli så kortvarig som mulig.Barn som bor på krisesenteretKrisesenteret har ansatt en person som er barne- ogungdomsansvarlig. For barn og unge utenfor huset kanvi tilby oppfølgingssamtaler/veiledning, dagsamtaler,gruppesamtaler og tilsyn ved samvær.Oppfølging og nettverkAlle kvinner som flytter ut får et tilbud om oppfølging. Det kan for eksempelbety avtalte samtaler med hovedkontakten i en tid fremover. Mange oppsøkerimidlertid krisesenteret lenge etter de har flyttet ut dersom det oppstår akutteproblemer. Særlig har vi kunnet registrere det hos kvinner med utenlandskopprinnelse. Oppfølgingen kan også være at mor har en fortsatt kontakt medbarne- og ungdomsansvarlig for fortsatt veiledningssamtaler. Oppfølgingen kanogså være et eget samtaletilbud til barnet.Som et ledd i oppfølgings- og nettverksarbeidet ved krisesenteret, tilbyr vi kvinnerog barn som flytter ut til å delta i ”Nettverket”. Nettverket er et sosialt sammenkomstsom foreløpig foregår en gang månedlig. Aktivitetene er for det mestelagt til Pellygaten 78, men kan også bestå av turer og arrangement i distriktetellers. Vi jobber for tiden med å etablere et sosialt nettverk der møtene vil værehyppigere, mest sannsynlig en gang ukentlig. Det er vår erfaring at mange har etbehov for faste treffpunkt en tid etter at de flytter ut, der de har mulighet til å fåinformasjon etc, samtidig som de knytter verdifulle kontakter med andre.8

DagtilbudMan behøver ikke bo på krisesenteret for å få et samtaletilbud. Mange har etbehov for å prate med noen uten å flytte inn på huset. Det er vesentlig voksnekvinner og unge jenter som benytter seg av dette tilbudet. Noen ganger har detvært naturlig at pårørende (foreldre, kjærester, samboere) har deltatt i samtaleneeller de har bedt om et eget samtaletilbud. Tilbudet er gratis.Tilsyn ved samværKrisesenteret disponerer egne lokaler som er tilrettelagt for at det skal kunneforegå samvær med tilsyn på stedet. Det er primært barne- og ungdoms ansvarligesom utgjør tilsynet. Dette er et tilbud til alle. Tilbakemelding skriftlig og/ellermuntlig kan gis etter avtale. Lokalene har et lite kjøkken og er ellers utstyrt medleker, bøker, musikk, TV/video.Dette er en tjeneste som vi tar betalt for dersom barna ikke bor på krisesentereti utgangspunktet.Følgende priser gjelder pr 1. januar 2007:• Lån av lokale kr 300,- per gang• Tilsyn plassert i tilstøtende rom kr 300,-/time• Tilsyn plassert i samme rom kr 450,-/time• Tilsyn med spesielt høy risikofaktor kr 600,-/time• Større, skriftlige tilbakemeldinger gis etter minste timesats, kr 300,-/timeTaushetspliktVi har taushetsplikt og behandler deg og din situasjon på en trygg måte.SikkerhetKrisesenterets boavdeling er bemannet døgnet rundt, året rundt. Huset erforsynt med overvåknings- og alarmutstyr. Vi er først og fremst opptatt av dintrygghet!Sarsborg og Rakkestad legevaktKarl Johans gate 3Tlf: 69 12 19 20Legevakten i Sarpsborg er et tilbud til de som bor og/elleroppholder seg i Rakkestad og Sarpsborg kommune. Legevaktenskal gi øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade som ikkekan vente til første hverdag. Legevakten skal gi befolkningentrygghet for at de får den hjelpen de trenger. Dette gjelderogså i familievoldssaker.9

Alle kan ringe legevakten. Vi setter stor pris på at man ringer før man kommer.På den måten kan vi danne oss et inntrykk av problemene og forberede oss påden hjelp vi skal gi.Legevakten kan være den første instansen man møter etter en voldsepisode. Vier da opptatt av å møte den voldsutsatte med respekt, og gir behandling ut i frade skader og behov pasienten har.Hvem er vi?Hos oss er det sykepleiere til stede hele døgnet. Noen av sykepleierne har spesialutdannelsei anestesi, intensiv, operasjon og psykiatri. Det er mange leger somjobber hos oss. Noen er fastleger i Sarpsborg eller Rakkestad, men det er ogsåandre som jobber på sykehus både i Sverige og Norge til daglig. Legen er på vakthos oss på hverdager fra kl. 16.00 til 08.00 dagen etter. I helger og høytider er detlege på vakt hele døgnet.SkadebehandlingVi behandler fysiske skader og gir førstehjelp i forhold til psykiske skader. Det ermulighet for samtale med sykepleier, lege eller begge deler. Vi har flere pasientromved legevakten slik at det er mulig å få et rom for seg selv. Det er ikke nødvendigå stå i luken å forklare seg. Sykepleier betjener telefonen, og man kanogså ringe for råd og veiledning. Vi møter mange pasienter som har vært utsattfor vold. Vi har derfor utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre til denne pasientgruppen.SporsikringSkader som behandles på legevakten blir beskrevet i pasientens journal. Dennejournalen er viktig i en eventuell rettssak senere. Det er derfor viktig at vi får vitehvordan skaden er skjedd slik at dette dokumentet blir så nøyaktig som mulig.Utskrift fra journalen blir ikke levert ut uten samtykke fra pasienten.Henvisning viderePå legevakten kan vi være behjelpelige med å henvise til andre som kan hjelpevidere. Ved store skader, f.eks ved mistanke om brudd blir pasienten henvisttil Sykehuset Østfold Fredrikstad for røntgen og behandling der. Ved seksuelleovergrep blir pasienten henvist videre til Overgrepsmottaket i Østfold som erlokalisert ved Fredrikstad legevakt. Der er de flinke med sporsikring og har goderutiner på hvordan man skal følge opp pasienter som har vært utsatt for seksuelleovergrep.For mange er det vanskelig å reise hjem etter en voldsepisode. Vi kan da kontaktekrisesenteret om pasienten ønsker det. Dersom pasienten har et ønske om å anmeldeforholdet eller trenger hjelp til å hente barna sine, kan vi kontakte politieteller barnevern. Pasienter som har vært utsatt for vold over lang tid kan få10

store psykiske problemer. Slike problemer bør tas opp med fastlegen. Ved akuttforverring kan legevaktslegen henvise til psykiatrisk behandling.Vi samarbeider også med Oppsøkende psykiatriteam og Barne- og familieteamet.Vi kan formidle kontakt med dem dersom det er ønske om det. Da vil en fagpersonfra et av teamene ta kontakt med den det gjelder i løpet av kort tid, med tilbudom samtaler eller annen oppfølging.Blir vi kjent med forhold der barn åpenbart lider plikter vi som helsepersonell åkontakte barnevernet.På dagtid hverdager når det ikke er lege til stede hos oss, da er det fastlegen manskal henvende seg til. Vi kan likevel være behjelpelige med å få tak i fastlege ellerannen lege når fastlegen ikke er tilstede.Østfold Politidistrikt - SarpsborgSigvat Skaldsgt. 5Tlf: 02800 eller nødnr.: 112Politiets oppgaver er i følge politiinstruksen å:• Forebygge og motvirke kriminalitet og andre forstyrrelser av den alminneligeorden og sikkerhet• Beskytte person, eiendom og all lovlig virksomhet, opprette og gjenoppretteden offentlige ro og orden, og enten alene eller sammen med andreoffentlige myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige sikkerhetog trygg het i samfunnet.• Forfølge straffbare forhold i samsvar med reglene gitt i eller i medhold avstraffeprosessloven og påtaleinstruksen.• Yte publikum hjelp og service i nødstilfelle og andre akutte situasjoner, ilovbestemte tilfelle, og ellers når forholdene for øvrig tilsier at bistand erpåkrevet på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistandunder deres virksomhet når dette følger lov eller sedvane, og ellers gripe innav eget initiativ på andre myndighetsområder i tilfelle dette antas nødvendigfor å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier.• Samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner tillagtopp gaver som berører politiets virkefelt så langt lov eller forskrift ikke er tilhinder for dette.• Utføre andre oppgaver fastsatt i lov eller som følge av sedvaneVold i nære relasjonerPolitiets arbeid med saker vedrørende vold i nære relasjoner er en del av etatenstotale virksomhet for å redusere voldskriminaliteten. Politiet skal i disse sakenebestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning. Politiet skal11

vurdere bruk av nødvendige beskyttelses tiltakog sørge for at ofre for vold og trusler blir satt ikontakt med etater, institusjoner og organisasjonersom kan tilby adekvat hjelp.PåtalebegjæringPåtalebegjæring vil si å begjære en person tiltalt ogstraffet for en straffbar handling. Mange straffebudbetinger at fornærmede (offeret) fremsetterpåtalebegjæring for at politiet kan etterforske enstraffesak, såkalt privat påtale.Vold i nære relasjoner er derimot undergitt ubetingetoffentlig påtale. Det vil si at hvis politietblir kjent med slike volds tilfeller, kan (skal) detopprettes en anmeldelse fra politiets side selvom fornærmede ikke fremsetter anmeldelse ogpåtalebegjæring.Hvis forholdet omfatter straffbare trusler erdet heller ikke i disse tilfellene nødvendig atfornærmede fremsetter påtalebegjæringer.En del straffebud har i seg krav om at sakenikke påtales med mindre påtalebegjæringer. Endel straffebud har i seg krav om at saken ikke påtales med mindre ”allmennehensyn” krever påtale. Det betyr enkelt sagt at saken kan anmeldes og påtalesav politiet dersom den alminnelige rettsoppfatningen i samfunnet forventerreaksjon overfor handlingen.AnmeldelseEnhver borger har krav på et liv uten vold eller trusler om vold. Til tross for detopplever en del mennesker slike handlinger. Straffeloven setter klare forbud motvold og trusler. Det er flere straffebud i straffeloven som omhandler begrepetvold. Dette er alt fra den minste legemsfornærmelsen til overlagt drap.Anmeldelse er vanligvis starten på en straffesak og utløser normalt en etterforskningfra politiets side. Anmeldelsen gjenspeiler en hendelse der et eller flerestraffebud påstås overtrådt. I prinsippet kan enhver person inngi anmeldelsetil politiet. Det er imidlertid kun den som er fornærmet i saken som kan fremsettepåtalebegjæring. Politiet kan selv stå som anmelder av straffbare forholdog starte etterforskning i saker som hjemler ubetinget offentlig påtale eller atallmenne hensyn krever påtale.12

Bør en voldssak anmeldes?Voldshandlinger skal ikke aksepteres, og bør som hovedregel anmeldes. I familievoldssakerer det nære relasjoner og ofte sterke følelser mellom partene, noesom er med på å gjøre det vanskelig å gå til det skritt å inngi anmeldelse. Iandre tilfeller oppgis redsel for represalier som grunn for å unnlate anmeldelse.Erfaringsmessig legges det for stor vekt på denne redselen. Anmeldelse førerofte til en høyere terskel for voldsutøvelse og utløser dermed en forebyggendeeffekt.Tryggingstiltak som besøksforbud og/eller voldsalarm kan også iverksettes omnødvendig. Anmeldelse er første formelle trinn i en straffesak, som i prinsippeter en omfattende og ofte langvarig prosess.Anmeldelsen består normalt av et avhør (forklaring) av fornærmede som foretasav en polititjenestemann/kvinne. Fornærmede har status som vitne og mådermed avgi forklaring under vitneansvar, som i korthet vil si at opplysningene ien anmeldelse må være sannferdige. Falske (uriktige) opplysninger kan medførestraffeansvar.VitnepliktenI prinsippet har alle borgere vitneplikt i straffesak. Imidlertid er det flerebegrensninger. Ingen plikter å avgi vitneforklaring til politiet, men de fleste gjørdet. Påtalemyndigheten (politijuristene) kan begjære opptak av vitneforklaringrettslig. Med noen unntak har de fleste har de fleste vitneplikt i retten.Hvem har ikke vitneplikt?Overfor sine nærmeste har ingen vitneplikt. I straffelovens forstand gjelder detsiktedes nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett oppellernedstigende linje, søsken eller like nært besvogrede. I familievoldssakerer således sentrale vitner fritatt for vitneplikten. Mange benytter seg av denneretten.BevisførselI straffesaker settes det høye krav til bevisførselen. Ingen skal dømmes uten atretten føler seg overbevist om at tiltalte er skyldig.I familievoldssaker er bevisførselen tradisjonelt vanskelig. Som oftest skjer voldsepisodeninnenfor husets vegger uten at andre er tilstede enn voldsutsatte ogvoldsutøver. Dersom voldsutsatte i tillegg ikke ønsker/tør å avgi vitneforklaring,kan vegen til henleggelse være kort. Det er viktig å ikke resignere selv om sakenblir henlagt. En henlagt sak handler ikke om at fornærmede ikke ble trodd, menmangel på fellende beviser.13

Familievoldssakene er ofte gjentagende, voldstilfellene vil skje igjen. Anmeldelseog påfølgende etterforskning i seg selv har preventiv effekt overfor voldsutøver.Neste sak kan gi en straffereaksjon og da kan tidligere anmeldelser få betydning.Det er ingen grunn til å legge skjul på at fornærmedes forklaring i slike saker erviktig for utfallet av saken. Denne forklaringen sammen med andre bevis som foreksempel vitneforklaringer, fotodokumentasjon og legeerklæringer er med på åbygge opp saken.StraffereaksjonerBøter eller fengsel er i hovedsak straffealternativene i voldssaker. Bøter gis iform av et forelegg, som med vedtagelse avslutter straffesaken. Et forelegg somnektes vedtatt, oversendes tingretten for behandling (rettssak).Er forholdet grovt nok og påtalemyndigheten mener de kan bevise forholdetutsteder de en tiltalebeslutning. Denne danner grunnlag for hovedforhandlingi tingretten. I en hovedforhandling er det full bevisførsel. Her innkalles blantandre vitner. I en voldssak opptrer fornærmede oftest som hovedvitne. Også ihovedforhandlingen er fornærmede fritatt fra vitneplikt hvis relasjon mellomfornærmede og tiltalte er nær nok. Selv om fornærmede tidligere har forklartseg til politiet, er det nesten umulig å få lest opp forklaringen i retten hvisfornærmede bruker retten sin til å nekte å forklare seg.En får som hovedregel heller ikke lov til å føre politimannen/kvinnen som haropptatt forklaringen som vitne i hovedforhandlingen hvis fornærmede ikkeønsker å forklare seg. Det er derfor av stor betydning for utfallet av saken atfornærmede forklarer seg i hovedforhandlingen.BistandsadvokatVed brudd på et besøksforbud har fornærmede krav på offentlig oppnevntbistandsadvokat dersom fornærmede ønsker dette. Når en sak om besøksforbudi eget hjem bringes inn for retten har den som forbudet skal beskytte, rett tiloffentlig oppnevnt bistandsadvokat.I saker som omhandler seksuelle overgrep har fornærmede krav på offentligoppnevnt bistandsadvokat.I saker som omhandler kvinnemishandling har fornærmede krav på fri rettshjelputen behovsprøving under etterforskningen og i hovedforhandlingen. Det erFylkesmannen som godkjenner dette etter søknad fra advokaten. Politiet skal gjørefornærmede kjent med dette under inngivelsen av anmeldelsen/ forklaringen.Når et besøksforbud skal behandles av retten har fornærmede rett på å la segbistå av advokat.14

TryggingstiltakTrygghetsfølelse er et sentralt moment hva angår livskvalitet. Mange voldsutsattei nære relasjoner lever i utrygghet over tid, og har en forringet tilværelse.Det er viktig og nødvendig å kunne sette inn tiltak for å bøte på denne tilværelsen.Politiet skal være opptatt av å sikre en voldsutsatt for ytterligere voldsutøvelse.Politiet har flere forskjellige beskyttelsestiltak å tilby voldsutsatte personer. Dettegjelder ikke bare i saker vedrørende vold i nære relasjoner.BesøksforbudBesøksforbud er et sikringstiltak som er hjemlet i straffeprosessloven. Det erpåtalemyndigheten ved politijuristene som ilegger et besøksforbud etter atpolitiet har forberedt saken. Normalt anmoder en volds-/eller trusselutsatt ombesøksforbud i forbindelse med en anmeldelse, men det er ikke betinget avanmeldelse.En redegjørelse om bakgrunnen foranmodningen blir nedtegnet skriftlig.Påtalemyndighetens beslutning ombesøksforbud skal innen 5 dager sendesting retten for stadfestelse. Besøksforbudetinnebærer at en person fratas rettentil all kontakt med en annen person,både å oppsøke, forfølge eller på noe vista kontakt, som f.eks. telefonsamtale,tekstmeldinger m.v. Et besøksforbud kanskrives ut for maksimum 1 år av gangen.Brudd på besøksforbud kan medførestraff med bøter eller fengsel i 6 månedereller begge deler, men fengsel i inntil 2 årved gjentagelser. Denne strafferammenhjemler pågripelse og varetektsfengsling.Fysisk brudd på besøksforbud som blirmeldt umiddelbart etter at bruddet eranmeldt.Hvis en person forbys å oppholde seg i sitt eget hjem kan et slikt besøksforbudskrives ut for maksimum tre måneder av gangen. I god tid før besøksforbudetgår ut, vil fornærmede bli kontaktet med spørsmål om det er grunn til å forlengedette.Mobil voldsalarmPolitiet kan tilby mobil voldsalarm til personer som lever under reell trussel omvold. Alarmen som er en mobiltelefonlignende terminal, setter trusselutsatte i15

direkte telefonforbindelse med politiets operasjonssentral i det politidistriktvedkommende bor uansett hvor alarmen blir utløst. Når alarmen er utløst er detåpen linje mellom voldsalarmen og operasjonssentralen slik at det er mulig åføre en dialog mellom partene. Det er kun operasjonssentralen som kan stengedenne forbindelsen.Når alarmen blir utløst vil det vises på en digital kartskjerm hvor alarmenbefinner seg. Den vil med få sekunders mellomrom sende nye signaler om hvorden befinner seg slik at operatøren kan følge med på kartet hvor alarmen er.Alarmen blir delt ut for en periode av tre måneder. Hvis behovet fortsatt er tilstede kan politiet forlenge tiltaket i perioder med inntil tre måneder.VitnebeskyttelseVitner (fornærmede) i familievoldssaker som er alvorlig truet i forbindelse meden forestående hovedforhandling (rettssak), kan ha krav på vitnebeskyttelseetter et bestemt vitnebeskyttelsesprogram.Hemmelig adresseEnkelte personer trenger utvidet beskyttelse for å verne seg mot en voldsutøver.Slike personer kan blant annet ha behov for å leve i skjul. Et tiltak kan da være åfå sin adresse sperret. Det vil si at personens adresse ikke skal være tilgjengeligfor privatpersoner, såkalt kode 7, men tiltaket kan utvides til også å omfatteoffentlige instanser, kode 6. Stedlig folkeregister er lokal saksbehandler for kode7, mens Skattedirektoratet behandler søknader om kode 6. Det kreves bekreftelsefra politiet om nødvendigheten av å iverksette slike tiltak. For at et tiltak av dennekarakter skal ha effekt, tilsier det flytting til et annet sted i landet.Ny identitetDen sterkeste formen for beskyttelsestiltak er å skifte identitet. Navneendring eren form for identitetsskifte og er forbundet med relativt enkel saksbehandlinghos folkeregisteret. I de mest alvorlige tilfeller er det også mulig å endre sittperson nummer og dermed inneha fiktiv identitet. Saksbehandling for personnummerskifteskal forestås av politidirektoratet med forberedende behandlinghos lokalt politi. For at tiltak av denne karakter skal ha effekt, tilsier det flyttingtil et annet sted i landet.FamilievoldskoordinatorI Østfold Politidistrikt skal det finnes det en Familievoldskoordinator. Koordinatorensarbeidsoppgaver er bl.a. å få til en helhetlig og enhetlig behandling avfamilievoldssaker i Østfold Politidistrikt. Han skal også være en ressurspersonpå området. Koordinatoren skal bidra med råd og veiledning i saksområdet voldi nære relasjoner. Videre skal han etablere gode samarbeidsrutiner med andreetater og institusjoner.16

Samarbeidende instanserPolitiet samarbeider med flere instanser i saker som omhandler vold i nærerelasjoner. En kan bl.a. nevne krisesenter, legevakt, fastleger, barnevern,rådgivnings kontor for kriminalitetsofre, advokater, familievernkontor og NAV.Alle tjenester er gratis for fornærmede.BistandsadvokatordningenStraffeprosessloven kap. 9a regulerer fornærmedes rett til bistandsadvokat. Istraffesaker som omhandler seksuelle overgrep skal bistandsadvokat oppnevnesfor den fornærmede. Også i andre voldssaker kan bistandsadvokat oppnevnes avretten dersom det er grunn til å tro at fornærmede som følge av voldshandlingenpåføres betydelig fysisk eller psykisk skade. Dette vurderes konkret i den enkeltesak.Når sak om besøksforbud i eget hjem bringes inn for retten, har den som forbudetskal beskytte rett til bistandsadvokat.I saker som gjelder tvangsekteskap har kvinnen krav på advokat på det offentligesbekostning.Den som har vært utsatt for vold av nærstående har krav på advokat på detoffentliges bekostning både under etterforskningen og i hovedforhandlingen.Advokatbistand innvilges av Fylkesmannen eller retten etter søknad, avhengigav på hvilket stadium av saken advokatbistanden blir aktuell. Politiet skal opplyseom rett til bistandsadvokat ved inngivelse av anmeldelse.Familievernet i SarpsborgTlf: 46 61 71 70Familievernet som tjeneste ønsker å prioritere en sterk satsning for å hjelpe barnsom vokser opp i familier hvor det utøves vold.Pr i dag er det slik at Familievern kontoretSarpsborg forsøker å prioritere henvendelserhvor vold/store konflikter er endel av problematikken.Vi tilbyr samtaler til mennesker somhar opplevd eller opplever vold i nærerelasjoner. Vi driver et gruppetilbudsom er rettet mot menn som har brukt/bruker vold i sine nære relasjoner.17

BarnevernstjenestenTlf. dagtid: 69 11 67 70Dagvakt/akuttvakt utenom kontortid: 911 17 140Henvendelser avklares innen èn uke. Undersøkelser iverksettes og ferdigstillesinnen tre til seks måneder. Etter en samlet vurdering gis mulighet for akuttplasseringav barn/unge i institusjon eller beredskapshjem, eller annen omsorgsbase.Tiltak iverksettes først og fremst i hjemmet eller i tilknytning til barnetsnærmiljø i samarbeid mellom barn og foreldre. Dersom tiltak i hjemmet ikke girbedret omsorgssituasjon for barnet, kan det iverksettes tiltak med plasseringutenfor hjemmet. Slike tiltak kan også iverksettes med tvang, der Fylkesnemdafor sosiale saker tar den endelige avgjørelsen.Barnevernet har i tillegg ansvar for bofellesskap for mindreårige flyktninger,godkjenne aktuelle hjem som besøkshjem og fosterhjem, føre tilsyn med barnsom er plassert i vår kommune og anbefale søknader om adopsjon, utredning avbarn og unges totale omsorgssituasjon, midlertidig plassering i samarbeid medforeldre, råd/veiledning og formidling av kontakt med øvrige hjelpeinstanser,henvisning til BUP, PPT og andre instanser som er aktuelle i forhold til denenkeltes situasjon.Det er viktig å skjerme barnet ved å hindre tilbakeflytting til en voldelig omsorgsperson!NAV (Arbeids- og velferdsetaten)St. Maries gate 88Tlf: 815 81 001 (Østfold kundesenter)E-post: post@nav.noNAV i Sarpsborg er en generalisttjeneste som skal gi tilbud innenfor Lov omsosiale tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette innebærer at vikan ha ulike roller når det kommer personer til oss og melder fra om at de selvog andre i familien er utsatt for vold. NAV har en rolle i å få til samarbeid medaktuelle samarbeidspartnere/instanser.NAVs hyppigste samarbeidspartnere i det daglige er sosialmedisinsk poliklinikk,krisesenteret, boligkontontoret og Daghøyskolen. Utover det samarbeider NAVbredt, da vi har mange ulike klientgrupper og problemstillinger. Oppfølgingstjenesten(OT) og videregående skole, fastleger, psykiatrien (i kommunen ogDPS) og barnevernet er blant de vanligste.Brukere som trenger det skal få en rask og helhetlig behovs avklaring, og etsamordnet tjenestetilbud. Helhetlig avklaring innebærer at både statens ogkommunens kompetanse om nødvendig skal trekkes inn.18

I familievoldsaker er det først og fremst krisesenteret, og barnevernet der det eraktuelt, som er våre samarbeidsinstanser. Henvisning går da begge veier. Vi kanogså samarbeide med advokater.NAVs oppgave er å tenke bredt i alle saker. Ellers har ikke NAV egne tiltak ellerstrategier spesielt tilrettelagt for familievoldsaker. Ut fra de brukergrupper NAVhar, er det sannsynlig at mange utsettes for eller utøver vold. De fleste ansattehar en utdannelse som innebærer bred kunnskap, og har lang erfaring i å snakkemed mennesker om alle typer problemstillinger, deriblant vold.Kompetansesenter psykisk helseBesøksadresse: Tune administrasjonsbygg 3, Tuneveien 95, 1712 GrålumPsykiatritjenesten (tlf: 69 11 68 01)Tjenesten er vedtaksbasert. Søknadersendes til servicetorget i kommunen.Mål: Tilrettelegge og hjelpe trengendetil å leve et selvstendig liv.Vi tilbyr samtaler på kontoret og/eller hjemme hos bruker. Samtalerenkeltvis og i grupper. Lytte, støtte,gi råd, veiledning, undervisning. Detavholdes kurs i mestring av depresjonermed oppstart 2 ganger pr år.To fysioterapeuter er ansatt i vårtjeneste, og de tilbyr ulike former forbehandling, individuelt og i grupper.Oppsøkende Psykiatriteam (tlf: 982 16 325)Brukere/instanser kan ta kontakt med oss direkte da en ikke trenger å søke omtjenesten. Mulighet for anonyme henvendelser. Vei er tilgjengelig på telefon alledager kl 07.30 – 14.30. Beskjeder utenom arbeidstid kan legges igjen på svarer ogvi vil da kontakte deg nærmeste arbeidsdag.Dette kan vi tilby av tjenester:• Råd og veiledning• Individuelle samtaler• Vurdering av hjelpebehov• Samtaler med pårørende• Telefonkontakt• Videreformidle til instanser19

UtekontaktenVi treffes ute på gata, men også i Kirkegata 49, ved kinoen.Mobil: 979 74 0 51E-post: utekontakten@sarpsborg.comTilbud for all barn og ungdom i alderen 13 - 23 år, samt deres foresatte. Vi ersosialarbeidere som jobber oppsøkende på steder ungdom oppholder seg.• Lavterskel tilbud• Lett tilgjengelig• Gir tilbud om samtaler med barn og ungdom, tilbyr også aktiviteter• Ingen “venting”• Vi har god oversikt over hjelpeapparatet og kunnskap om rusBarne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)Tlf: 69 15 81 20Telefontid for veiledning/råd hver dag kl 12.00 – 14.00Behandling her krever henvisning.HelsesøsterTlf: 69 11 60 00Barn og unge som utsettes for vold trenger hjelp. Helsesøster kan gi råd ogveiledning til voksne og barn. Helsesøster finner du på helsestasjoner og påskolen. Du kan få hjelp til kontakt med andre i hjelpeapparatet.Helsestasjon for ungdom (HFU)Roald Amundsensgt. 33Tlf: 69 10 80 50Tlf.tid og “drop in” hver tirsdag fra kl. 14.- 16.30, og onsdager fra kl. 13.-15.00.Du kan komme til HFU når du føler behov for å snakke med noen om spørsmål,bekymringer eller plager som opptar deg. Vi som arbeider ved HFU er lege,jordmor, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. ”HERRKULES” er et eget tilbud tilgutter hver torsdag fra kl 14.30 – 16.30.20

Barne- og familieteametSkaldsgt. 1, (postboks 237)1702 SarpsborgTlf: 400 02 133E-post: bumpi@sarpsborg.comVi er et forebyggende tiltak som skal arbeide for å forebygge problemutviklinghos risikoutsatte barn og unge samt deres familier. Dette tilbudet er en del avpsykiatriplanen i Sarpsborg kommune.Barne- og familieteamet er et gratis,frivillig lavterskeltilbud. Det er barn,ungdom og foreldre som selv regulererom de vil ta kontakt, hva slags kontaktde ønsker seg, og varigheten på dettesamarbeidet med oss.Teamet har tverrfaglig bakgrunn og allehar utdanning og erfaring knyttet til detå arbeide med barn og unge. Samtlige harerfaring fra å arbeide med omfattendeog sammensatt problematikk, inkludertproblematikk relatert til vold.Vår målgruppe og hvordan kontakte ossBarne- og familieteamet har barn og unge fra 0 til 19 år som målgruppe. Dettebetyr at barn og unge som utsettes for vold eller er vitner til vold, kan henvendeseg til oss alene, sammen med andre barn/ungdommer, eller sammen medvoksne de har en relasjon til.Voksne som er bekymret for barn kan også henvende seg til oss for råd ogveiledning. Dersom dette ikke er barnas foresatte forutsetter det en anonymhenvendelse. Dette kan være lærere, førskolelærere, frivillige i lag og foreningereller andre. Barne- og familieteamet kan da gi råd og veiledning til de voksneom hvordan voldssituasjonen kan møtes, og eventuelt hvilke instanser somkan hjelpe dem. Barne- og familieteamet kan kontaktes på telefon eller mail.Vi kan tilby samtaler på kontoret, i hjemmet, på andres tjenestested eks; helsestasjon,lege. Barne- og familieteamet har ikke henvisningsmyndighet, men kanbistå med å videreformidle kontakt med rett henvisningsmyndighet ut i fra denenkelte behov.Når det gjelder barn og unge som utsettes for vold har Barne- og familieteameten bevisst holdning til at det kan ligge store begrensninger i frivillig arbeid.21

Vårt tilbud til barn og unge som har opplevd eller opplever voldBarne- og familiteamet ønsker å møte hvert individ som henvender seg som unik,så også i vold – overgrep saker. Vi har ikke på forhånd en ferdig plan i møte medbarn og unge som utsettes for vold eller har vært vitne til vold. Barne- og familieteameter opptatt av et flerfaglig perspektiv i møte med voldsutsatte. Teamet vilsammen med den enkelte eller familien søke veier å gå i hver enkelt sak. Vi vil idisse sakene fortløpende vurdere om frivillig arbeid er tilstrekkelig.Barne-og familieteamet har et spesielt fokus på barns opplevelser og deresstemme. Barne- og familieteamet kan tilby samtaler til de som er berørt ellerhver for seg. Barne- og familieteamet er opptatt av barneperspektivet. Vi vil imøte vurdere fare for gjentagelse, akutt skjerming, legevurdering, behov forpolititiltak, forvaltning av bevis i overgrep, eller om det er grunnlag for meldingetter Lov om barneverntjenester. Samtidig kan vi bidra med informasjon omhvilken bistand den enkelte kan benytte på sikt av andre tjenester for å bedrebarn og foreldres hverdag.Rådgivningskontoret for Kriminalitetsofre i Østfold (RKK)Nygårdsgate 50, 1607 FredrikstadTlf: 78 98 96 30 / 815 200 77E-post: RKK@fredrikstad.online.noÅpningstid: mandag og onsdag kl 09.00 – 15.00,samt kl 09.00 – 15.00 annenhver torsdag i uker med partall (2, 4, 6, 8 osv.)Det er staten ved Justisdepartementet som står bak RKK. Faglig leder er Kontoretfor Voldsoffererstatning, som ligger i Vardø. RKK har til enhver tid full innsynsretti alt av politidokumentasjon som måtte forefinnes under et hvert skritt ietterforskningsfasen.RKK skal serve brukerne i Østfold politidistrikt. RKK er politisk og religiøst nøytralt,og tilbudet er gratis.RKK tilbyr hjelp til brukerne på tre plan:• Et sted der brukerne kan møte et lyttende og empatisk menneske• Et sted som kanaliserer og hjelper brukeren inn til det bestående hjelp e apparatet• Vitnestøtte22

Sosialmedisinsk poliklinikk i SarpsborgJernbanegata 10 (inngang Oskarsgate)Tlf: 69 13 32 20Sosialmedisinsk poliklinikk i Sarpsborg er et tilbud til personer med rusmiddelmisbruk,eller til deres familie. Den gir tilbud uavhengig av type rusmidler.Primæransvaret for denne gruppen ligger på NAV som vi har nært samarbeidmed.HenvisningHenvisende myndighet er primærlege/fastlege, sosialkontor, sykehusavdelingerutenfor avd. for psykisk helsevern. Søknadene skal vurderes innen 30 virkedager;oftest betyr det at de blir innkalt til vurderingssamtale før denne fristen går ut.Ut fra foreliggende materiale må vi bestemme om de har rett på nødvendighelsehjelp (med frist for behandlingsstart og rett til fritt sykehusvalg), rett påhelsehjelp (ingen frist for behandlingsstart) eller de får avslag. Uansett har derett til å anke beslutning fra oss inn til Helsetilsynet i Østfold og/eller be om hjelpfra pasientombudsmannen. Egenandel for samtaler etter fastsatte satser.Loven om spesialisthelsetjenesten pålegger oss samarbeid rundt pasienter medrusproblemer. Vold kan være en del av dette problemkomplekset. Poliklinikken harsom siktemål å videreutvikle det samarbeidet vi har fra før. Kravet til individuelleplaner vil være en hjelp i dette. Men hver sak er spesiell, og må finne sin spesielleløsning i dialogen med pasient og de som står rundt.Servicetorget i Sarpsborg kommuneSarpsborg rådhus, Glengsgt. 38Tlf: 69 11 80 00Helse- og omsorgstjenester i kommunen søkes via servicetorget. Ved henvendelsegis det informasjon om tilbud som kan være aktuelle, og man kan videre formidlehenvendelsen til riktig instans. Søknadskjema fås på servicetorget eller påkommunens internettsider: www.sarpsborg.com.23

Informasjonen er utgitt i 2009 av seksjon helse,miljø og forebygging.Servicetorgettlf: 69 10 80 00postmottak@sarpsborg.comwww.sarpsborg.com