Til deg som har mistet en av dine nærmeste - Helse Bergen

Til deg som har mistet en av dine nærmesteTil deg som har misteten av dine nærmeste- De første dagene- Sorg og omsorg- Aktuell litteratur1BOKMÅL

Til deg som har mistet en av dine nærmesteNår det skjernårdet vifrykterskjergårdet anå mestre sorgmenvi trengeromsorgsomet varmt tepperundtskuldrene våremensvi fryserTove Houck2

Til deg som har mistet en av dine nærmesteDe første dageneSorg erfares på mange og svært forskjelligemåter. De første timene og dagene etteret dødsfall kan være preget av fortvilelse,følelse av uvirkelighet og kanskje sjokk,sinne eller utmattelse. Døden kan ogsåoppleves som en naturlig og riktig avslutningpå et menneskes liv.Det dere opplever den første tiden etterdødsfallet, kan ha stor betydning senere.Nedenfor følger en liten veiledning som vihåper kan være til hjelp.Dere har god tidBruk den tiden dere trenger sammen medden døde. Det kan være godt å sitte i stillheteller å få prate rolig med familie, venner ellernoen av oss som arbeider i helse tjenesten.Tenk også etter om det er noen flere somkunne ønske å se den døde i løpet av deførste timene.Den døde stelles vanligvis kort tid etter atdøden har inntrådt. Om dere ønsker det,kan dere delta i stellet sammen med pleiepersonalet.Ønsker dere en samling eller en liten seremonifor den døde, kan pleiere og/ellerprest/diakon være med og legge til rette fordette. Vær ikke redd for å fortelle hva dereønsker selv. Pleiepersonalet vil gjerne væreder for dere som er pårørende.Å se den dødeÅ se den døde, gjerne flere ganger, kanopp leves som en viktig del av avskjeden ogsorgprosessen. Når dere har fått den tidendere trenger, blir den døde hentet til bårekapellet.Den døde blir lagt i kiste, og derekan komme tilbake og se ham eller henneder. Det kan være vondt å se den døde slikhan/hun ligger i kisten, men det kan ogsågi høytid og fred og bli en forbered else tilbegravelsesdagen.Dersom det er barn som vil se den døde, erdet vesentlig at de forberedes så godt sommulig. Det kan f. eks. skje ved at en voksenser den døde først, og forteller barnet hvordanrommet og den døde ser ut. Det er enutbredt erfaring at det er godt for barna åvære sammen med de voksne også i dette.For barna kan det være fi nt å ha med segen avskjedsgave, f. eks. en tegning, et kosedyr,et brev eller et bilde som kan leggesi kisten.ObduksjonVed plutselig uventet død kan politiet ønskeobduksjon (rettslig obduksjon).Obduksjon er en undersøkelse av en dødperson for å utrede dødsårsaken. En slikundersøkelse vil ikke være til hinder for atdere senere kan se den døde.3

Til deg som har mistet en av dine nærmesteForberedelse til begravelsenEt begravelsesbyrå kan hjelpe dere meddet praktiske omkring begravelsen. Derebestemmer hva dere vil gjøre selv, og hvabyrået skal bidra med. Det kan være lurt åkontakte et begravelsesbyrå som er kjentpå det stedet begravelsen skal være. Det erden dødes pårørende som velger det byråetde ønsker å samarbeide med. Det er muligå komme i kontakt med et begravelsesbyråogså om kvelden og natten. Før dere snakkermed begravelsesbyrået, kan det væregodt å ha tenkt gjennom noen spørsmål:- Det er vanlig at begravelsesbyrået leggerden døde i kisten. Pårørende kan deltahvis de ønsker det. Den døde kan kles iegne klær.- Mange har en samling rundt kisten fordem som vil se den døde for siste gangfør kisten lukkes. På en slik samling kanprest fra hjemstedet eller en annen dereønsker, være med. Vedkommende kanha en kort andakt eller lignende, om dereønsker det.- Dersom man ikke kjenner den dødesegne tanker om det, må de nærmeste tastilling til om det skal være begravelseeller kremasjon.- Hva er familiens eller den dødes egneønsker i forbindelse med begravelsen?Tenk gjerne på musikk, salmer, dikt, egneminneord og lignende.- Det fi ns alternativ til kirkelig begravelse,enten borgerlig eller i et annet trossamfunnenn den norske kirke. Begravelsesbyråeteller presten kan formidle kontaktmed dem dere ønsker.Mange kan oppleve det godt å få gjøre noepraktisk. Det er vanlig å råde sørgende til ådelta i så mye som man orker. Husk at deter dere som bestemmer hva dere vil gjøreselv, og hva dere ønsker at andre skal ta segav.Kostnader og papirer som må ordnesKostnadene ved en begravelse er avhengigav mange forhold. Begravelsesbyrået ellerNAV kan opplyse om hvordan det forholderseg med økonomisk støtte fra det offent lige.Noen offentlige instanser må kontaktes iforbindelse med et dødsfall. Dette gjelderblant annet kommunen (gravsted) ogskifterett eller lensmannskontoret (skifteattest).Et begravel sesbyrå kan hjelpe deremed dette, eller dere kan ta kontakt på egenhånd.4

Til deg som har mistet en av dine nærmesteSorg og omsorgVi mennesker er forskjellige, og vi reagerer ulikt når kriser rammer oss.Informasjonen og rådene nedenfor måderfor ikke oppfattes som noen ”fasit” påhva sorg er, eller som ferdige løsninger forakkurat deg, men kanskje kan de gi deg tankerog spørsmål omkring det du opplever.Vanlige reaksjoner etter et dødsfallMange mennesker er mer følelsesmessigute av balanse i en sorgperiode enn noengang ellers. Du kan oppleve følelser somfortvilelse, vantro, sinne, angst, forvirring,lettelse, tristhet og ensomhet, for å nevnenoen. Andre kan kjenne seg utenfor fordifølelsene ikke kommer. Det kan være godt åvite at alt dette er normale reaksjoner.Sorg er en individuell opplevelse, og detfinnes ingen oppskrift på hvordan man skalsørge. Noen forteller at sorgen kan gi demfysiske plager som hodepine, tretthet ellermanglende matlyst. Ofte kan en slags følelseav nummenhet være en hjelp til å kommeseg gjennom de første dagene og ukene.Ingen tidsgrense for sorgDet er ingen bestemt tidsgrense for det åsørge. Sorgperioden varierer fra person tilperson, avhengig av individuelle omstendigheter.For noen varer den tunge sorgeni noen uker eller måneder, for andre i flereår. Den milde, avklarte sorgen og savnet kanfølge deg i lengre tid.5Ta vare på deg selvDu vil kanskje kjenne på varierende dagsformden første tiden. Sorg kan lett føre til atdu overser noen av kroppens vanlige behov.Det kan være lurt å følge normale spisevanerog komme raskt inn i din vante døgnrytme.Noen opplever en uvanlig tretthet ogutmattelse en tid etter begravelsen. Det erviktig å fi nne en balanse mellom aktivitet oghvile. Å være aktiv gjennom jobb eller annetarbeid kan hjelpe gjennom sorgen.Godt å få hjelpSelv om du føler at du må være sterk, er detviktig at personer du har tillit til, får vite omdine behov. Vi vet at det kan være nyttig isorgarbeidet å få dele minnene og snakkeom hvem den avdøde var. Ta deg tid til åsørge i hverdagen, vær samtidig bevisst atdu trenger pauser fra sorgen. Gode vennerog familie kan være til uvurderlig hjelp. Dukan imidlertid oppleve at familie og vennerer mest opptatt av deg tidlig i sorgperiodenog kommer raskere over sorgen enn deg.Oppsøk dem når du synes at du trengerdem.Noen ønsker å snakke med en person utenforomgangskretsen. Ta gjerne kontakt medhelsepersonell på hjemstedet, for eksempelfastlegen, presten eller andre du har tillit til.Flere steder arrangeres det sorggrupper foretterlatte.

Til deg som har mistet en av dine nærmesteMinneneTa det med deg!Det minste av grøntsom har hendt degkan redde livet ditt endagi vinterlandet.Et strå bare,et eneste blankt lite stråfra sommeren i fjorfrosset fast i fonna,kan hindre skredetstusen drepende tonni å styrte utfor.Hans Børli6

Til deg som har mistet en av dine nærmesteBarn og ungdomÅ forholde seg til barn og unge som sørger,kan ofte gjøre voksne usikre. De fleste avde voksnes sorgreaksjoner gjelder ogsåfor barn. Men det kan være lurt å væreoppmerksom på noen punkter:- Lytt til barna og vær oppmerksom på detde har å fortelle. Snakk med barna omhvordan de har opplevd det å miste en devar glad i.- Det er viktig at du gir sannferdig, tydeligog enkel informasjon, tilpasset barnetsalder.- Småbarn i sorg veksler ofte raskt mellomulike sinnsstemninger. I det ene øye blikketer de i glad lek, i neste kan de være stilleog ulykkelige.- Noen barn har vanskelig for å sette ordpå sin sorg og kan ha god nytte av å tegne(se minnebok) og leke for å uttrykke seg.- Noen barn unngår å vise følelser for åbeskytte de voksne. Ved å vise din egensorg kan du fortelle barnet at det er iorden å vise følelser.- Barn reagerer ofte med sinne i sin sorg,og kan lett bli misforstått. Et sint barn hargjerne først og fremst behov for nærhetog omsorg.- Småbarn blir ofte svært redde for at andresom står dem nær, også skal dø. Likeledeskan de tro at de er skyld i at den avdødeble syk og døde. Det er viktig å snakke omdette for å forklare og trygge barnet.- Tenåringer er i en løsrivningsfase. Dependler mellom ulike behov som selvstendighetog nærhet, der vennegjengenbetyr svært mye. Voksne kan tilretteleggeog oppmuntre til kontakt med venner. Deter likevel viktig å invitere tenåringer inn idet familien samler seg om i forhold tilden døde.Ta kontakt med helsesøster, barnehage ellerskole så snart som mulig. Det er viktig atde voksne som har ansvar for barna, fården informa sjonen de trenger. I fellesskapkan dere fi nne ut hvordan barna kan vendetilbake til hver dagens aktiviteter og bli ivaretattbest mulig.Søk gjerne råd hos andre med kunnskap ogerfaring. Enkelte steder fi nnes egne sorgkursfor barn og unge.Bruk av litteratur kan hjelpe til å bearbeidesorg hos barn og unge (se litteraturlistes. 10).Viktige avgjørelserDet første sørgeåret er det ekstra viktig atdu tenker deg godt om før du tar avgjør el sersom får betydning for resten av ditt liv, foreksempel bytte av jobb, flytting, samlivsbruddeller nye forhold. Ikke vær redd forå søke gode råd. Snakk gjerne med flere førdu tar en avgjørelse.Gleden og det godeDet er viktig at du gleder deg over periodermed gode og lykkelige dager, uten at det girdeg dårlig samvittighet. Sorg og glede gårhånd i hånd, og det er normalt å være tristog glad om hverandre.7

Til deg som har mistet en av dine nærmesteTro og livssynMange merker at ”de store spørsmål” rykkernærmere når vi opplever et dødsfall i dennærmeste familien eller omgangs kretsen.Temaer som mening, sammenheng, kjærlig -het og håp blir viktigere for oss enn ellers.For noen kan troen og livssynet bli en vesentligkilde til trøst gjennom en sorgperiode.Noen hendelser er slik at de setter et menneskestro og livssyn på alvorlige prøver.De svarene en tidligere har funnet på livetsstore spørsmål, passer kanskje ikke like godtlenger, og en må lete etter nye. Dette kanvære tungt og vanskelig, men kan i sin tid givekst og et bedre fundament for å møte liveti sitt mangfold.RitualerDen første uken etter dødsfallet kan ritualenevi samles i, gi hjelp til å gjennomleve detsom har hendt.Samlingene rundt den døde, ved kisten og ibegravelsen kan gi et ”større rom” å leve i.Senere kan det være godt for deg som sørger,å delta i ulike ritual er som du lager selv, ellersom andre inviterer til. Det kan være fastebesøk på gravstedet, markering av merkedager,minne stunder hjemme hvor vi tennerlys, ser i album og minnes, eller at vi deltar påfelles minnemarkeringer som guds tjenestepå allehelgensdag.8

Til deg som har mistet en av dine nærmesteDet å savnaDet er eit privilegiumå kjenna savn.Vondt, jaog tungt.Men det fortelom ein nærleiksom var.Om varme, lysog latter.Det å savna erden andre sidaav det å ha fått.Å ikkje kjennasavn, ville vera åaldri ha elska.Bente Bratlund Mæland9

Til deg som har mistet en av dine nærmesteAktuell litteraturBøker for voksneCorwin, Gunhild, Bokklubben 2006”Idas dans; en mors beretning”En sterk og ærlig fortelling om sorg,mot og livsgledeStubhaug, Bjarte, Det NorskeSamlaget 2008”Når livet røyner på, livskriser ogmestring”En kilde til nye tanker og perspektivpå kriser i livetKaste, Bente C., Uranus Forlag 2007”Mamma tar ikke lengertelefonen”Om det å være barn og seneretenåring og ha en mor som skal døHolm, Hege, Aschehoug 2008”Pappa er en stjerne: når far dør...”Om barn og sorgEkvik, Steinar, Verbum 2001”Tårer uten stemme”Om barn og sorgEkvik, Steinar, Verbum 2000”Den undervurderte sorgen”Om å miste gamle foreldreEkvik, Steinar, Verbum 2002”Ta det som en mann”Når menn og kvinner sørgerforskjelligEidsvåg, Inge, Cappelen 2002”Når livet kaster skygge”Refleksjoner om mening, omsorgog trøstTorkelsen, Terje, Genesis 1996”Sangen etter dine sko”En beretning om sorg, selvmordog livstroDyregrov, Atle, Sigman 1989”Sorg hos barn”En håndbok for voksneDyregrov, Kari og Dyregrov, Atle,Fagbokforlaget 2007”Sosial nettverkstøtte ved brå død -Hvordan kan vi hjelpe”Bøhle, Solveig, Ex libris 1988”Noen blir tilbake”Når et menneske tar sitt eget livBratteli, Randi, Gyldendal 1987”Videre alene”Om å ha mistet en livsledsagerBratteli, Randi og Sørbye, Liv W.,Gyldendal 1989”Sorgen og livet”Pårørendefortellinger og følelsesmessigeog praktiskesider ved pårørendes situasjonRogne, Kari, Grøndahl 1993”Vi som blir igjen”Pårørende i møte med sykdom,ulykke og død –og livet som går videreRetterstøl, Nils og Dahl, Per Arne,Luther 1995”Å leve med sorgen”Ellingsen, Svein, Verbum 1989”Mens jeg her er tatt til side”Dikt og salmerMyhre, Anne M., Universitetsforlaget1992”Det kan ikke være sant”Når et lite barn dørSkeie, Eivind, Luther 1996”Dyrebare døgn”En vandring i sorgens landskap; ennær pårørendes beretningVinnes, Bjarte og Myskja, Audun,Fagbokforlaget 2003”Kampen om håpet”En dagbok om kreft og kjærlighetMagnus, Jon, Forum Aschehoug1999”Veien til Karlsvogna”En ektefelles beretning om kreftsykdomog dødSeiness, Cecilie, Samlaget 2003”MOR”Om å miste en mor i ung alder10Ranheim, Unni, Tell Forlag 2002”Vær der for meg”Om ungdom, død og sorgBøker for ungdomHøgsted, Rikke, Gyldendal, 2008”Til minne om.... - en minnebokfor barn og unge som har mistetnoen”Gaarder, Jostein, Aschehoug 1998”I et speil, i en gåte”Enquist, Per Olov, Carlsen 1989”Mannen i båten”Lindell, Unni, Damm 1986”Den grønne dagen”Talbert, Marc, Cappelen 1987”Sangen fra døde fugler”Mørk, Dea Trier, Vindrose 1982”Aftenstjernen”Bøker for barn(og voksne)Breen, Else, Aschehoug 1975”I stripete genser”Lorentzen, Karin, Gyldendal 1976”Stine Stankelben”Kaldhol, Marit og Øyen, Wenche,Samlaget 1987”Farvel Rune”Lindgren, Astrid, Damm 2004”Brødrene Løvehjerte”Skeie, Eivind, Luther 1995”Sommerlandet”En fortelling om håp

Til deg som har mistet en av dine nærmesteDiktJohann Grip (red),J. M. Stenersens forlag 2003”Lene din ensomhet stille mot min”Dikt om sorgLars Andreas Larssen (red), Pantagruel forlag2001”Regnbuen er en bro”Dikt om livets sluttBente Hove Pedersen, SkriBente 2004”Rør ved meg”Dikt fra en etterlattNyttige linkerForeningen ”Vi som har et barn for lite”En livssynsnøytral organisasjon som har tilformål å sikre at alle som har mistet et barn, får denhjelpen de trengerwww.etbarnforlite.noKreftforeningenTemahefter:“Ungdom og sorg”“Når foreldre dør”www.kreftforeningen.no/forebygg/informasjonsmateriellLandsforeningen for etterlatte etter selvmord(LEVE)Tilbyr etterlatte etter selvmord omsorg,støtte og informasjon gjennom kontaktmed fylkeslag, lokale sorggrupper og offentligstøtteapparathttp://www.levenorge.no/Landsforeningen for uventet barnedødTilbyr hjelp etter plutselig og uventet barnedødwww.lub.no/oslo/lub.nsfSenter for krisepsykologi BergenProfesjonell hjelp til mennesker i sorg og krisewww.kriser.noHelsedirektoratetFaktahefte:“Når en av våre nærmeste dør”www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/faktahefterJeg finnernok framDøden er ikke såskremmende som før.Folk jeg var glad ihar gått foran og kvistetløype.De var skogskarer ogfjellvante.Jeg finner nok fram.Kolbein Falkeid11

Til deg som har mistet en av dine nærmesteKompetansesenter i lindrende behandlingHelseregion VestHaukeland universitetssjukehusHaukelandsbakken 25021 BergenTelefon: 55 97 58 24 | Telefaks: 55 97 58 25Åpningstider: 08.00 - 15.30 alle hverdagerE-post: lindrende.behandling@helse-bergen.noWeb: www.helse-bergen.no/lindrendebehandlingKommunikasjonsavdelingen, Helse Bergen april 200912