1/2007 Minner for framtiden - Byarkivet

TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie 1/2007 Oslo byarkivMinner for framtiden

TOBIAS 1/2007Forsidefoto: UTSIKT OVER BYEN. FraEkebergskrenten mot Gamlebyen en gangpå 1950-tallet. Dyvekes bro midt i bildet,Grefsenkollen bak til høyre. Fotograf ukjentVi tar vare på minnene!T O B I A STidsskrift for arkiv og oslohistorieOslo byarkivBesøksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE),Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 / 23 46 03 50Telefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.noInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.noLesesalmandag-fredag 9-15torsdag 12-18 (1/5-31/8: 12-15)RedaksjonBård Alsvik (redaktør)Anne Marit Noraker (utforming)Morten BrøtenTorgrim HegdalGro RødeAnette WalmannSpor! Jeg fulgte «Kjøkkenveien» tilKobberhaugen en eermiddag i vinter.Det snødde og marka ble tullet inn ivinterdrakt. Mot meg på stien hadde enfirbeint sværing vandret i retning byen,kanskje på jakt eer bedre beite. Minespor krysset dens, som snart ikke lengervar synlig eer hvert som snødrivet bleteere. Mens minnene om elgen somgikk her før det begynte å snø, sakteble visket ut, ble mine tydelige avtrykk,lik hvite avstøpninger i gips! Men ikkelenge! Konturene av to føer, på vei tilKobberhaugen, kunne ennå sees morgeneneer, tenkte jeg, men skonummer43 og «VIKING», som sto risset inn igummisålene, forsvant nesten like rasktsom avtrykket ble sa.Spor! Vi seer alle spor eer osspå vår vandring gjennom livet. Det erimidlertid ikke gi at våre menneskeligeavtrykk er synlige for den somfølger eer oss. Av og til har vi behovfor å følge spor av oss selv. Med en ellerannen problemstilling vandrer vi ut ilandskapet og prøver å tråkke opp stierINNHOLD4 INFORMATION OVERLOAD?12 BYENS ELDSTE ARKIVERvi har gå før, men uten godt synligespor, må stifinningen overlates til hukommelsen,noe som raskt kan lede ossut på gale veier.Eer hvert som samfunnet har utvikletseg, har stiene bli flere. Veieneflees inn i hverandre til et virvar av stier.Elektronikk byr på særlige utfordringer.Sporene eer oss ute i det store Cyberrom,er så overveldende mange og sågode, at vi le kan gjøre rekonstruksjonerav våre turer på neet. Men kan vi detom ti år?Dee nummeret av Tobias forklarerviktigheten av den rollen arkivene har– for å bevare sporene eer oss. Det er ingenselvfølge at dee arbeidet blir gjort,men det er en allmenn forståelse at detoffentlige må gjøre denne jobben. Men etterhvert som sporene blir flere, og stienemer innfløkte, byr jobben med å ta varepå minnene på stadig større utfordringer.Vi i Oslo byarkiv er rede til å gå løs påde oppgavene som venter oss!Bård AlsvikredaktørISSN 0804-2454Opplag: 300016. årgangTrykk: Grimshei trykkeri AS20 Å VELGE PÅ VEGNE AV FRAMTIDEN28 KOMMUNEN SOM FOTOGRAF32 Å GI ET BILDE I FILM - EN KINODIREKTØRS STORE PLAN2

TOBIAS 1/2007HENSIKTEN MED ARKIV: Å skape og bevare arkiver kostersamfunnet store summer. Mange spøker med at kloden i detlange løp vil bli et eneste stort papirdepot, og også elektroniskearkiver er ressurskrevende å bevare. Trenger vi egentlig arkiver?Kan vi ikke i stedet basere oss på bøker og på Internett?Information overload?TEKST Morten BrøtenSamfunnet flyter over av informasjon ogInterne danner nærmest en ubegrensetkilde til kunnskap. Denne utviklingen erfor det meste positiv, men informasjonssamfunnethar også en skyggeside. Iboka «Future Shock» av Alvin Toffler(1970) ble begrepet «Information overload»eller «informasjonsoverbelastning»benyet for første gang. Begrepetrefererer til en tilstand hvor man harfor mye informasjon tilgjengelig nåren beslutning skal tas. New ScientistMagazine refererte sågar i 2005 til forskningsom viste at for mye informasjonreduserte en arbeidstakers IQ mer ennbruk av marihuana!Det bor en arkivar i oss alleInformasjonsflommen har ikke barenådd arbeidsplassene, men også de tusenhjem. I den private sfære er vi allearkivarer, noen i større grad enn andrekanskje, men alle kjenner seg igjen ihverdagssysler som for eksempel arkiveringav betalte regninger, fødselsaest,vitnemål og kontrakter, systematiseringog lagring av private foto, arkivering avviktig e-post etc. Det er flere årsaker tilat vi tar vare på disse tingene. Én grunnkan være at vi trenger bevis for at vi harkjøpt eller solgt noe, eller at vi ønsker atvåre eerkommere skal ha tilgang til etfotoalbum. Noe tar vi vare på med evighetensom perspektiv, andre ting kastervi eer hvert som informasjonen bliruaktuell eller mister sin verdi. Den nyesteinformasjonen beholder vi kanskje ihylla, den eldste seer vi bort på loet.Til kilden!Et arkiv består av dokumenter sommoas eller produseres som ledd i envirksomhet, virksomheten kan være privateller offentlig. Dokumentene kjennetegnes,og skiller seg fra andre kilder,ved at de er skrilige førstehåndskilder.Arkivdokumenter gir oss vanligvis innsyni hva fortelleren så eller hørte medsine egne øyne og ører.Hva om vi kun bevarte lieratur,artikler og internesider? Slike tekstervil i så fall være preget av samtidenstolkninger, tabuer, tenkese og motiver.Enhver skribent utelater og legger til.Vi ser det gang på gang: Når vi går tiloriginalkildene som lieratur, artiklerog internesider bygger på, dukker nyenyanser av historien opp. I en tid hvorinformasjon nærmest fungerer som etdominospill, ved at den ene publikasjonenbaserer seg på tekst fra den andre,den andre på den tredje, kan man tilslu begynne å lure på hva som var denopprinnelige teksten og hva som er fakta.Da bør man søke til primærkildene ogtil arkivene.Det unike ved arkivdokumenter erneopp at de er unike. Et dokument ioriginalform finnes vanligvis bare ested, hos én arkivskaper, i motsetning tilfor eksempel en bok som finnes i mangeeksemplarer. Alle som har ha mulig-3

TOBIAS 1/2007«New Scientist Magazinerefererte sågar i 2005 til forskningsom viste at for mye informasjonreduserte en arbeidstakers IQmer enn bruk av marihuana!»heten til det, vet at det å holde i håndenog tyde et flere hundre år gammeltoriginalt håndskrevet dokument – somdet kun finnes e eksemplar av – gir enspesiell og nesten ydmyk følelse av åkomme i nærkontakt med historien.Det er en lang tradisjon for å holdearkiver i Norge. Allerede på 1100-talletforegikk det systematisk arkivdanninghos makthaverne. I dag er alle offentligeorganer, som til sammen sysselseerrundt trei prosent av arbeidsstokken iNorge, pålagt å holde arkiver i henholdtil arkivloven av 1992. Lovens ualteformål er å sikre for eertida arkiver medtilstrekkelig kulturell eller forskningsmessigverdi, og arkiver som inneholderreslig eller viktig forvaltningsmessigdokumentasjon. Aldri tidligere har viskapt så store dokumentmengder, ogaldri har kravene til arkivdanning ogbevaring vært strengere og mer detaljerteenn de er i dag.Behovet for rettslig dokumentasjon«Quod non est in actis, non est in mundo»het det i henhold til gammel romersklov: «Det som ikke finnes i arkivet, eksistererikke». Det er vel kanskje å dra det vel langti dag, men utsagnet har fortsa en kjerneav sannhet i seg. Faktisk finner vi i daget lignende prinsipp i USA i de såkalte«SOX»-reglene. SOX har kommet i kjølvannetav blant annet Enron-skandalenog stiller strenge krav til hvordan envirksomhet skal dokumentere at pålagteregler og lover er bli fulgt. Her er grunnregelenat «det som ikke er dokumentert,er ikke gjort».For offentlige virksomheter fungererarkivet som en uvurderlig informasjon-og kunnskapsbank i den dagligesaksbehandlingen. Arkivdokumenterbrukes for å dokumentere hva som ergjort i forhold til andre virksomheterog personer: Hva sa vi egentlig i densaken? I en restvist kan arkivene værehelt avgjørende som bevismateriale.Dee er det vi kaller arkivenes primærfunksjon,den opprinnelige grunnen tilat vi danner arkiv.Gode arkiv- og dokumentbehandlingsrutinerbidrar til en effektiv og godsaksbehandling. For en del offentligeorganer kan arkivet dessuten inneholdeinformasjon som gir fortrinn i forholdtil konkurrerende virksomheter. Foreksempel har NRK et fortrinn fordi dehar produsert programmer lenge. I våredager, hvor det offentlige må konkurreremed private aktører, kan dee være nyttigå merke seg.Arkiv danner en av hjørnesteinenei et velfungerende demokrati. For at desom blir styrt skal kunne drive kontrollmed dem som styrer, må beslutningerog prosesser være dokumentert. Dernestmå selvsagt selve dokumentasjonenvære tilgjengelig for innsyn. Uten dennedokumentasjonen og tilgangen til denfor folk flest, vil maktmisbruk, korrupsjon,feilbehandling og overgrep blivanskeligere å avsløre og dermed oereogså kunne forekomme. Det handlerom mi og di resvern: Fikk jeg denskolegangen jeg hadde krav på? Fikkjeg riktig behandling ved sykehuset jegvar innlagt?4

TOBIAS 1/2007«I en verden som er flyktig og istadig endring, trenger vi derforet «lim» i tilværelsen. Historie, ogdermed arkiv, er et slikt lim.»ZOOM INN. Arkivene forteller i høy gradhistorien til mannen og kvinnen i gata. Dykkervi ned i dem, kan vi oppdage overraskendedetaljer, som når vi zoomer inn på tilfeldigeforbipasserende utenfor Gassverket på hjørnetav Hausmannsgate/Storgata, i 1930-årene.Fotograf: ukjent1906 bevart. Forskere fikk imidlertid ikketilgang til dee materialet før på midtenav 1980-tallet, eer mange års kampmot den belgiske stat. I arkivene eergranskningskommisjonen, kunne manfinne spor eer grufulle handlinger ogsystematiske overgrep mot befolkningeni Kongo, som kanskje ellers aldri ville habli kjent for verden.Kulturarv, forskning og identitetVi mennesker trenger å plassere oss selvi en større sammenheng, føle at vi er endel av en slags kontinuitet. I en verdensom er flyktig og i stadig endring, trengervi derfor et «lim» i tilværelsen. Historie,og dermed arkiv, er et slikt lim. Arkivenekan fungere som samfunnets minne oghukommelse, som et anker i fortida.Dee gjelder både den hyggelige ogoppbyggende delen av historien og denmørke og destruktive – som i Kongo elleri Nazi-Tyskland. Arkivene kan hjelpe osså huske, og kanskje bidra til å hindre atslike grufullheter skjer igjen.Mange arkiver bevares med evighetensom perspektiv. Dette fordimaterialet har en verdi utover å væredokumentasjon for arkivskaper: Detkan fortelle om arkivskapers funksjonog virke, eller noe om samfunnet ogpersoner forøvrig. Dee er arkivenessekundærfunksjon. Mange har for eksempelstort personlig utbytte av ådrive slektsgransking og finne tilbaketil forfedrene sine. Interessen for slektsgranskninger økende, spesielt blant deyngre. Sosialantropolog Anne KathrineLarsen sier at både vi selv, ideene og varenevi kjøper, «reiser» over hele verden.Jo likere vi blir, jo sterkere blir ønsketom en nær og unik identitet. Bruken avPC og Interne har bidra til å gjøre detenklere å grave frem til røene våre ogå finne denne identiteten.Andre bruker arkivene til å driveall slags type forskning, spesielt innensamfunnsfag og humaniora. Uten arkiverville historikerne ha et mye faigerekildegrunnlag.Arkivenes høye beskytterI si forsøk på å beskye verdifullt materialeblir arkivaren i Elizabeth Kostovasbok «Historikeren» bi tre ganger aven gjest med onde hensikter som viserseg å være en ekte vampyr. Det er velsjelden arkivarer har så strabasiøse dagerpå jobben som den stakkars arkivaren iIstanbul, men det belyser et viktig poeng:Arkivaren skal være en oppofrende påpasserav informasjon, uhildet, objektivog upolitisk. I arkivmiljøet diskuteresdet riktignok om det er mulig å være«upolitisk», man blir jo farget av det miljøetog den tiden man lever i. Dessuten:Bør man i alle tilfeller være upolitisk?Burde ikke en arkivar under apartheid-6

TOBIAS 1/2007regimet i Sør-Afrika ha ta et politiskvalg, mot den siende regjeringen ogfor demokrati?Den kjente arkivteoretikeren TheodorSchellenberg skrev i sin bok fra 1956at «archivists are the guardians of the truth,or, at least, of the evidence on the basis ofwhich truth can be established». Det måsies å være en viktig samfunnsmessigoppgave, og et faktum som burde føretil ikke så rent lite yrkesstolthet!Information overload?Trenger vi arkiver? Og: Trenger vi arkiverlike mye nå som før PC-ens ogInterneets tid?Arkiv utgjør en av hjørnesteinene iet åpent, referdig og demokratisk samfunn.I våre dager med gjentae avsløringerom korrupsjon og maktmisbruk idet offentlige, er dee kanskje bli endatydeligere for oss.Som kildemateriale er arkiv en viktigdel av vår felles kulturarv. Overgangentil elektroniske medier har skapt en delutfordringer i forhold til bevaring sommå tas på alvor, men har samtidig åpneten del dører i forhold til effektiv gjenfinningog publisering. Stadig flere velgerå formidle arkiver over Interne og nårdermed stadig nye brukergrupper. Byarkivetopplever økt interesse for arkiverog tjenester som ligger tilgjengelig påInterne, eksempelvis fotodatabasene ogoslofilmene. Fokuset på digitalisering ogformidling på ne vil fortsee og vil eerhvert også omfae folketellinger.Behovet for å gå til primærkilden ervel så stort nå som tidligere. Interne ogen stadig større informasjonsflom kreverat vi har en stor grad av kildekritikk ogat vi søker primærkildene der vi harmulighet til det. Paradoksalt nok kanman nå finne primærkilden – i hvert falli digitalisert form, ja neopp, hvor ellersenn på Interne!Kilder og litteraturSt.meld. nr. 22 (1999-2000): Kjelder til kunnskapog oppleving. Om arkiv, bibliotek ogmuseum i ei IKT-tid og ombygningsmessige rammevilkår påkulturområdetSchellenberg, Theodor: Modern Archives:Principles and Techniques, Chicago1956Wallace, David: «Historical & Contemporaryjustice». ABM skrift #28360 Software Innovation. It-magasinet for denkrevende kunde.Will Knight: «Info-mania» dents IQ more thanmarijuana». New Scientist: http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn7298«Dette er Norge». Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/norge/tertiar.pdfAgnethe Weisser: «Søker oss selv i slekten».Bergens tidene: http://www.bt.no/innenriks/article289232.ece«Archivists are the guardiansof the truth, or, at least, of theevidence on the basis of whichtruth can be established»(Theodor Schellenberg 1956)7

TOBIAS 1/2007Hvorfor i all verden harKnut Kjeldstadli, historikerHvorfor byarkiv? E svar er at alle i byenen gang kan komme til å dra nye av detarkivet rommer. Her er dokumenter fralangt tilbake, som har full reskra dendag i dag, som avgjør reigheter av storinteresse for folk. Her er vitnesbyrd omavgjørelser i forvaltningen som var overgrep,og som vi nå kan gjøre godt igjenfordi det er dokumentert. Her er mulig åfinne mange personopplysninger om sineegne forfedre.Et annet svar kan jeg gi som historiker.Hvorfor er arkivene så viktige for oss?Den første og viktigste grunnen erat historie er en empirisk disiplin, ikkei den forstand at vi tror at dataene, kildene,dokumentene taler aleine, men iden forstand at vi ikke kan tale om våreemner uten kilder. Den engelske 1500-tallsfilosofen Francis Bacon beskrev tre typervitenskapsmenn. Den ene gruppa var somedderkoppen, de spant alt ut fra seg sjøl;dee var teoretikerne. Den andre var sommauren, de samlet kun materiale sammen;dee var de blinde empiristene. Dentredje var som bien, de sanket sammen,men bearbeidet og omformet materialet;dee er historie.Empiri, belegg, er en del av fagetsmoralske grunnholdning. Det er troligbare en meget anerkjent og dominerendehistoriker som Jens Arup Seip som harha sjøltillit nok til å skrive, i boka Utsiktover Norges historie, at han har utelanotene, «den kyndige leser vil vite hvorde er å finne».Sjøl kom jeg en gang under arbeidetmed Oslo bys historie i den situasjonenat jeg ikke for mi bare liv kunne finneigjen referansen til politilege Paul Wingesutsagn om antall «prostitoide» forhold iKristiania, fire tusen i alt. Jeg måe i notensitere kunsthistorikeren Macody Lund:«Denne opplysning stammer fra en lappsom er bli borte på mi skrivebord», ogtilføye: «Tiltredes». Men et slikt stunt kanen jo ikke dra oe.Den andre betydningen av arkiveneer at her ligger kunnskap som venter på åbli oppdaget. Det er mye vi ikke veit, somarkivene ikke bare gir svar på, men hvordet vi finner i arkivene føder spørsmålene.Arkivet fungerer da ikke bare som lagerhus,men i samsvar med ordets opprinnelige,greske betydning, som et rådhus, ethus for å rådslå, for å gi og få råd.Under et arbeid med Christiania Spigerverksog Kværner Brugs historie var jeginne i arkivene til Norsk teknisk museum,og i noen private papirer til distriktslegeni Aker, nåværende ytre by i Oslo, fant jegFabriktilsynets protokoller og rapporteringsskjemaerfor bedriene. Spigerverkethadde en meget høy andel barnsom arbeidere, Kværner ingen. Hvorfor,spør en, et spørsmål en ikke ville ha stiltuten arkivet. Jo, svarte jeg, noe skyldtesteknologi. I et spikerverk kunne arbeidetdeles opp i enkelte, gjentatt arbeidsoperasjonersom et barn kunne klare. Menet høyklasse mekanisk verksted drev med«skreddersøm». Og dertil kom det tee,geografisk avgrensete lokalsamfunnet iNydalen eller Nyddar’n, som det het pådialekten, som var bygd opp rundt miSpigerverk og tekstilbedrien NydalensCompagnie, som sysselsae kvinnene.Den tredje grunnen til at arkivene erhistorikerne så kjære, er beslektet medden forrige. Men her er det et sportsligelement, gleden ved å gå på jakt og finneet bye, gleden ved å være på skaejakt oggjøre et funn. Vi har blant oss en gruppehistorikere som er notoriske arkivhunder,som intuitivt og skolert lukter seg fram tilbyet. Også vi med noe dårligere fagligluktesans kan vederfares denne gleden.Iblant sier en med et stykke autentisitet,en levning av fortida, som bringer entilbake til der og da. Iblant føler en segnesten som skaperen av kildematerialet.Når en har siet med faigvesenets hjemstavnsforhørsprotokollerrundt 1900 ogbladd seg gjennom side med side av norskeenker og le forfyllete svensker, føleren seg nesten som faigforstanderen somroper li tre: «Neste!» Men så, blant svenskeneog enkene dukker det opp personerutenom det vanlige som en får til å skjerpeoppmerksomheten. Fra Barbados kom JoeBeef, «(Neger)», har protokollføreren lagttil. Eller to unge guer – med amerikanisertefornavn. De to unge mennene WilliamMennassian og Anthony Donoviankom opprinnelig fra Urmia i Armenia,et område i Lilleasia under Tyrkia. I 1913hadde de emigrert til USA og få arbeid påskofabrikk i Wisconsin. De fortalte i 1916 tilfaigvesenet at de hadde dra tilbake forå se til foreldrene sine, men de fant demikke og fikk heller ikke vite hvordan detvar gå med dem. Dee må ha dreid segom Tyrkias massakre av kristne armenerei 1915. William og Anthony bestemte segfor å dra tilbake. Men krigen gjorde at demåe ta seg nord gjennom Russland tilArkhangelsk, dereer via Finland til Kristiania.Her ventet de på skipsplass, haddearbeidd en måned hos en gardbruker påJessheim, men var bli venerisk sjuke ogmåe nå ha hjelp. Eller niårige Samuelog tiårige Abraham fra København somkom som blindpassasjerer på D/S FredrikVIII; de var sønner av innvandrete jøder,hadde mø en mann som het Wivinskysom hadde spurt om de ville være medtil Amerika, men kom altså til Kristiania.De nødvendige kroner ble bevilget for åfå dem hjem. I protokollene har historienederes levd til jeg kunne møte dem iarkivet.Som fagperson med interesse av detByarkivet steller med, er jeg svært fornøyd,oe imponert over den hjelpen og denfagkyndigheten jeg er bli mø med somarkivbruker. Jeg har re og sle en goddel å takke for.8

TOBIAS 1/2007vi arkiver?Per Ditlev-Simonsen, ordførerFor ethvert samfunn som ønsker å definereseg som en kulturnasjon, er det viktigå ta vare på ulike sider ved fortiden.Oslo bys historie er spekket med faktaom hvordan offentlige myndigheter,virksomheter og enkeltpersoner hartenkt og hva de har gjort opp gjennomhundreårene. For å forstå vår samtid er viavhengige av å tilegne oss kunnskap omdet forgangne. Kilden til dypere forståelseog innsikt kan vi oppnå gjennom å pløyegjennom Byarkivets enorme samlinger.Mine egne erfaringer med Oslo byarkiver svært gode. I denne sammenhengenvil jeg særlig trekke fram tre forhold:For det første holder de ansae en høyfaglig standard og bistår publikum på enmeget grundig og vennlig måte. For detandre tar arkivet vare på dokumenter,aktstykker og billedmateriale med ennitidig nennsomhet. For det tredje erarkivets ansae dyktige på å formidleav sine samlinger og yter solid bistandi forskningsøyemed.Anette Wiig Bryn, byråd for næring og kulturArkiv er samfunnets anker i fortiden. Byarkivetsarbeid vil gjøre det mulig for våreeerkommere å bli kjent med oss og vårtid - og kanskje også lære noe av våre feil.Byarkivet har en sentral rolle i Oslokommunes virksomhet både som støespillerfor å oppnå effektiv saksbehandlingog for å sørge for at kommunalt ogprivat arkivmateriale bevares som enkunnskapsbase for eertiden.Digitaliseringen av Oslo-filmene fra1950- og 60-tallet er et av flere viktigevirkemiddel for å tilgjengeliggjøre kunnskapom byens historie.Byarkivet leverer et vesentlig bidrag tilinnbyggernes identitet- og fellesskapsfølelse.God informasjon og publikumsservicebidrar til å sikre demokratiet,avdekke korrupsjon og sikre enkeltmenneskersreigheter ved å gi folkinnsyn i saker som gjelder dem selv, foreksempel reighetsdokumentasjon forbarnevernsbarn.Teknologiens muligheter innebærerat samfunnet aldri har vært så gjennomdokumentertsom nå. Utfordringene nå vili stor grad være knyet til bevaring av ogtilgjengelighet til digitale dokumenter.Rune Gerhardsen, AP-politiker og bystyremedlemTenk så gjerne vi skulle visst hvordanegypterne bygde pyramidene! Tenkom noen hadde skrevet ned og arkiverthvordan og hvorfor Stonehenge ble reist!Gikk Kong Sverre virkelig på glødendejern for å bevise sin kongelige byrd?Historien har så mange ubesvartespørsmål fordi ingen skrev den ned ogarkiverte den. Historien er vår fellesarv, og den blir mye mer verdt når vikjenner den og kan dokumentere den.Derfor er det simpelthen en plikt for enby som Oslo å dokumentere og arkiveresin samtid.For egen del har Byarkivet kunnet hjelpetil ved et par anledninger da jeg haddespørsmål knyet til min familie og åretjeg ble født, og jeg ble imponert og tilfredsbåde over den gode service jeg fikkog over hva Byarkivet faktisk besier avkunnskap og materiale om byen. Jeg trorByarkivet kunne gjøre mye mer ut av sinkunnskap og si materiale. En god begynnelsekunne være om Byarkivet lagetseg en liten filial ute på Rådhusplassennoen fine dager i sommer og lot folk fåoppleve hva som finnes av spennendehistoriske opplysninger om byen vår.9

TOBIAS 1/2007Erling Folkvord, RV-politikerDiren Can, en frihetskjemper jeg ble kjentmed i de kurdiske ella for sju-åe år sia,sa det slik: «Et samfunn som ikke kjennerhistorien sin, er glemsk». Hun påpekte atkurdiske kvinner er glemske fordi alt somgjelder deres språk og kultur er forbudt. IOslo har vi ikke forbud, men en plagsomvilje hos de styrende til å forsømme ivaretakingaav dokumenter. De vil at vi skalglemme.For å unngå at vi som bor i Oslo ogsåskal bli glemske, trenger vi ei kraigopptrapping av arbeidet med å ta vare pådokumentene som viser historia til de ulikemiljøene i byen.Min egen erfaring med Oslo byarkiv er atingen er mer tålmodige og hjelpsomme.Jeg har flere ganger få avgjørende hjelpmed å finne sannheta om hva som virkeligskjedde for lenge sia. E eksempel: Da byrådethøsten 2003 ville avvikle Nordtvedtbibliotek, kom RVs bystyregruppe i kontaktmed en av ildjselene som var med da GrorudSamfunnshus ble bygd på 1960-tallet.Han mente byrådet nå brøt en avtale somble inngå mellom kommunen og Samfunnshusetden gangen. I Byarkivet fant vidokumentene som viste at ildsjelene somfortalte om avtalen, hadde re. I den sakenvar det byråd Ødegaard som var glemsk.Marte Boro, byantikvarByantikvaren er daglig på jakt eer historiskkunnskap i forbindelse med saksbehandlingen.Da er vi helt avhengige av åkunne gå til arkivene.Byarkivets aller viktigste kilde til byensbygningshistorie, er Bygningskontrollensgamle byggesaksarkiv. Dee arkivet holdtpå å bli sendt på skrothaugen eer mikrofilmingpå midten av 70-tallet, men bleheldigvis reddet. Byggesaksarkivet varsiden lenge på reise: via Bygningskontrollen,Frogner hovedgård (Bymuseet),Bakkehaugen gård, Østre kruhus påHovedøya før det på midten av 1990-talletkom til Byarkivet hvor det ble organisertog gjort tilgjengelig. Dee er en fantastiskkilde som rommer byggemeldinger medtegninger, notater og mye annet. Her finnervi uvurderlige og morsomme utkasttil villaer og brannstasjoner, pissoarer oggarasjer. Oe ser vi at arkitekten og byggherrenhar gjort store endringer i prosessenunderveis og at det ferdige resultatet blenoe annet enn det de byggemeldte.De gamle, kommunale beretningenegir også god informasjon om kommunenshistorie eer de forskjellige valgperiodene.Her får vi opplysninger om alt fra byjubileerog oppførelse av skolebygninger,offentlige bad, og kinoer til kommunensøkonomiske situasjon.Tine Berg Floater, underdirektør i RiksarkivetKorrekt dokumentasjon av opplysninger erførst og fremst viktig for å verne om ressikkerheten.Å sikre at alle innbyggerne ilandet vårt kan finne opplysninger sombekreer deres reigheter i ulike sammenhengerhar avgjørende demokratisk verdi.Dernest er det viktig å bevare historiskdokumentasjon fra en rekke forvaltningsmessigeområder slik at vi kan få en riktigforståelse for de beslutninger som er ta.Til sist er det utrolig morsomt å kunne finneårsaken til at ting rundt oss er som de er.Arkivsaker krever kildekritisk kunnskap,noe som blir mer og mer viktig også ellersi samfunnet. Derfor er det bra at vi hararkivinstitusjoner som tar vare på autentiskmateriale.Alle innbyggere behøver et lokalt arkivder de kan henvende seg for å få arkivinformasjon.Jeg tror Oslos innbyggere harvært godt tjent med si byarkiv så langt.Oslo har en lang og interessant historieByarkivet kan dokumentere og fylle ut. Jegtror mange vil finne både overraskende ognyige opplysninger dersom de besøktearkivene oere!10

TOBIAS 1/2007Knut Møller Jensen, lokalhistorisk detektivDen som ikke kjenner historien er dømt tilå gjenta den. – Det er en gammel floskel,men det er jo så riktig… Jeg har alltid værtinteressert i alt som er gammelt. Jeg ervel egentlig ute eer å finne ut hvem jeger. Jeg skulle ønske at politikerne i størregrad hadde fokus på historien når de tarsine avgjørelser.Jeg har vært en hyppig gjest i Byarkiveti mange år, og har få uvurderlig hjelp iå avdekke Sinsens historie og historienom høyesteresadvokaten, politikeren ogboligspekulanten Ludvig Meyer. I den graddet finnes bøker om dee er de så mangelfulle.Arkivene forteller oe historier somaldri er bli utgi i noen bok, eller de giret supplerende og nyanserende bilde avhistorien.Det materialet i Byarkivet jeg verdseeraller høyest må være de kommunalefolketellingene, som er mye mer omfattendeenn de statlige tellingene. De åpnerdører til en verden som var. Materialet giren unik forståelse av livet folk levde.Jeg har for eksempel funnet ut at enkoloni av tyske rømte forfaere og kunstnereslo seg ned på Sinsen før krigen. Ogat Ludvig Meyers skolekamerater ble endel av et viktig neverk for ham senere ilivet. Jeg håper å få utgi bok om Meyer.Om Sinsen har jeg laget nesider og dokumentarfilm.Espen Søby, historikerDen kanskje viktigste grunnen til at viskal ha arkiver er respekt for folk somhar levd før oss - for deres arbeid og liv.Byarkivets arkiver har vært av storbetydning for meg. Da jeg skrev biografienom Rolf Stenersen, som kom ut i 1995, sajeg i Byarkivets gamle lokaler i rådhusetsøstre tårn og bladde i protokoller fra likningsvesenetog skolearkivene.Biografien om oslopiken Kathe Lasnikble hovedsakelig skrevet ved hjelp skolearkiver,folketellinger og sykehusarkiveri Byarkivet. Det var fantastisk å lese ipasientjournalen til faren til Kathe Lasnikat legen på Louisenberg hadde protestertmot at han skulle arresteres av statspolitiet.En av venninnene til Kathe Lasnik fortalteat hun hadde vært hos faren den kveldenhan faktisk ble arrestert. Ved å kople denmuntlige kilden til det skrilige samtidsdokumentetga denne journalen viktiginformasjon om arrestasjonen av jøder påsykehus i Oslo 25. november 1942. Deeer et eksempel på at det er helt umulig åforutse hva som kan være en interessantopplysning og hvordan den kan brukes.Jeg syns at et Byarkivet bør ta mål avseg til å ha en nær komple samling avtopografisk, statistisk og historisk lieraturom Oslo. Jeg syns også at en kartsamlingburde vært mer ordentlig og bedre tilgjengelig.Ola Ødegård, Stiftelsen Rettferd for taperneVi har siden starten i 1993 gjort utallige henvendelsertil de ulike arkivene, og særligarkivene i kommunene og statsarkivene.Når vi vil ha dokumentene frabarnevernet og skoleetaten, får vi stadigbevis for at de kommunale arkivene harstore mangler. Dee går utover de tidligerebarnehjemsbarna og skolehjemsungene,de vil faktisk miste sine erstatninger forforhold de ikke selv har skylden for. Deter en skam at kommunale arkiver har såstore mangler.Jeg er glad for at myndighetene harstartet et prosjekt for å bedre håndteringenav reighetsdokumentasjon. Eer 14 årsarbeid, sier vi med inntrykk av å bli sværtulikt behandlet av arkivinstitusjonenerundt om i landet. De største problemenehar vi ha med fylkesarkivene og de kommunalearkivene. Dee har vært et sværtvanskelig forholde seg til.Vi håper at kommunene nå foretarseg noe, slik at vi i 2020 ikke risikerer å fåtil svar at dokumentene fra 2006 og 2007ikke finnes.Vi vil imidlertid ikke skjule at vi harfå god hjelp av Oslo byarkiv, de har værtgreie å samarbeide med, men mangelen påkonkrete dokumenter er dessverre påfallendeogså her.11

TOBIAS 1/2007Byens eldste arkiverTEKST Bård AlsvikNoen gamle protokoller står og strekkerrygg opp eer den gamle losjebygningenskjellervinduer. Tilfeldigeforbipasserende stusser li over detantikvariske preget kommunelokaletskjeller har få. De har kanskje svingt segi en wienersk vals i kommunens festsal,eller la seg forføre av en som har bedtom neste dans, men bøker forbinder deikke med denne bygningen. En liten bakdørmot festningens arsenalverksted ståråpen. Innenfor sier en mann med kunhodet og armer ragende opp over gamledokumenter. Han tier opp og sier: «Hervar før i tiden «Sumpen», kommunens suppekjøkken,men nu er her blevet et hyggeligtArbeidsværelse – er der ikke?» Jo, bevarestenker vi, når han som skal arbeide herinne finner det hyggelig, så er det sant.Vi trår inn i lokalet. Under et flyelassav grågule papirer og støvete bøker anervi bordet foran krakken mannen sierpå. Vi følger en sti som snor seg mellombind og heer og håndskrevne ark. Mannenreiser seg, strekker fram hånden ogpresenterer seg som Anders Daae. Vi sierhvem vi er og blir ønsket velkommen tilKristiania kommunes arkiv.På et loft i MøllergataOmtrent sånn kan et møte med Cand.Jur. Anders Daae, legesønnen fra Kragerø,ha vært i Kjelleren på Den gamleLogen for e hundre år siden. Hva somhadde ført ham bort fra jussen og innpå historisk grunn, vet vi ikke, annetenn at han hadde brukt mye tid både påmagistratkontoret og i Riksarkivet for åforske i byens historie. Han var mer ennalminnelig interessert i historie, og hanviste tydelig at han kunne håndtere ogforstå eldre dokumenter. Gjennom sin til-12

TOBIAS 1/2007Foto: Arkivet i kjelleren i Gamle Logen. Fotograf ukjentARKIVHISTORIE: Hvordan byen har behandlet arkivene harvariert med tiden. Mens 1700-tallet var arkivets glanstid, peker1800-tallet seg ut som et mørkt århundre. 1905 var etvendepunkt. En storstilt redningsaksjon ble iverksatt for å reddedet som var igjen av byens eldste arkiver.stedeværelse bygget han opp relasjoner,både innad i kommunens administrasjonog i Riksarkivet der arkivar Brinchmanntok ham inn under sine vinger.Arkivar Brinchmann var ikke i tvilom hvem han skulle anbefale, da borgermesterHagbard Emanuel Berner signaliserteoverfor Riksarkivet i mars 1905,at kommunen kunne trenge en mann tilå rydde opp i et lass med papirer somvar stuet vekk på magistratkontoreneslo i Møllergata 9. Berners ønske om enopprydding skyltes en nær foreståendeflying av magistratkontorene. I 1905sto nemlig Dienkomplekset ferdig medadressen Akersgata 55, et eer datidenmoderne bygg hvor kommunens sentraladministrasjonvar tiltenkt en plasssom leietaker. Problemet var bare detat papirene ikke kunne være med. Dekunne heller ikke kastes. Det var jo gamleting, papirer som hørte fortiden til. Menhva de inneholdt, hvor de kom fra, hvorverdifullt det var, visste ingen. Det varheller ingen hyggelig oppgave å gå løspå de skiengule stablene som delvis låveltet og slengt i loets kroker og kriker.Vansmektingen hadde foregå siden1870-tallet. Nedstøvet og nedgriset avroe- og dueski, under dårlige og skjørelosvinduer, der Kristiania-himmelenenten ga fra seg sterk sol eller sprutregn,var det et under at nedbrytingenav papirene ikke hadde nådd lenger.Men med en timeslønn på én krone ogfemti øre breet Daae ermene opp, godthjulpet av et par håndlangere, og startetgrovsorteringen.Daae var ikke bare en dyktig arkivar,han dokumenterte også grundig det arbeidethan gjorde. I hans notater leggerhan ikke skjul på at det var en omfaende13

TOBIAS 1/2007«Kommunen kunne trenge enmann til å rydde opp i et lassmed papirer som var stuet vekkpå magistratkontorenes loft.»(borgermester Berner)oppgave han hadde ta på seg. Arbeidetstartet den 21. mars 1905, men han fantraskt ut at det var mer tidkrevende ennhan hadde trodd på forhånd: «Da arbeidetimidlertid viste sig saa vidtløigt og maaegå sent fra haanden, ble det paakrevet saafremtder skulde opnaaes nogen oversikt oversagene til hjelp for fremtidig brug – at arbeidesaavel formiddag som eermiddag». I et udatertnotat skriver Daae videre: «Saavidttiden tillod det ble sagerne gjennemgaaet ogordnet eer den kaotiske forvirring, hvori delaa eer at have været slengt om fra lo til loog til og med været udsat for ildvaad. En ikkeubetydelig del maae kasseres, da det vildetage uforholdsmæssig tid at gjennemgaa deløsrevne papirer.»Avleveringer til RiksarkivetMye av arkivmaterialet var skie- ogkonkurssaker fra begynnelsen av 1800-tallet. Dee ble grovordnet. Materialetomhandlet 215 pakker, og Daae utarbeidetet 120 foliosiders register vedrørende2 500 av byens innbyggere. Alt dee materialetble senere avlevert til Riksarkivetfor «opbevarelse». Men også annet typemateriale gikk til Riksarkivet, skriverDaae. På enda et lo i bakgården og i«hvelvet» lå store mengder bytings- ogjustissaker fra 1814-1890. Alt som var eldreenn 1860 ble plassert i Riksarkivet.Det var ikke første gang at arkivmaterialetilhørende byen ble overla tilRiksarkivet. Daae hadde funnet en avleveringskvieringfra 29. november 1844,undertegnet Bech, i riksarkivar HenrikWergelands sykdomsfrafall. Det var endetaljert avleveringsliste som viste at arkivmaterialeblant annet fra magistraten,Faigvesenet, Sunnhetskommisjonen,Skievesenet, Politireen og Bytingethadde funnet veien til Riksarkivet.Materialet er «modtaget til Opbevarelse iRiksarkivet Den 27. og 28. November» ogomtales å gjelde «byen fra den ældste tid1680 til ca. 1815».Da Rådstueskriverarkivet flyttetfra det gamle Rådhuset i 1870, ble detavlevert nok en arkivforsending tilRiksarkivet, skriver Daae, vesentligskieprotokoller fra perioden 1707 til1814. Dessuten ble det avlevert en delarkivsaker som byfogdprotokoller, politikammeretsprotokoller, kopibøker ogforhørsprotokoller, bevillinger med mer,alt eldre enn 1815.1700-tallet: Herlig ordenEt annet klenodium som Daae kunnebla fram fra sine gjemmer var et registerfra «Raadstuearkivet» fra 1776. «Vedet mærkelig held er denne gjenfundet paamagistratsloet (…) og danner saaledesdet bedste grundlag for undersøgelse avarkivets indhold», skriver han. Registeret,som er vel bevart i Byarkivet i dag, giren fullstendig oversikt over Christianiaraadstuearkivs samlinger slik arkivet måha vært i 1770-årene.Det var Kammerherre og stiftsamtmannLevetzau som ga ordre tilmagistraten om å føre registeret i 1775.Dee ble utført av den daværende byogrådstueskriver Wärens og var ferdigomkring februar 1776. Protokollen har14

TOBIAS 1/2007en sirlig skri på 219 sider. Den viser atChristinaia hadde et noenlunde fullstendigarkiv fra tidsrommet 1700-1775, og atdet fantes klare påbud om hvordan byensarkiv skulle skjøes. I denne herligearkivorden fantes brev fra Staholderen,fra de ulike kollegiene, Stisamtmannen,Kirke- og tugthusdirektøren og andrekongelige betjenter og tjenestemenn.Dessuten protokoller vedrørende justis,skie, ska, regnskap samt magistratenskopibøker, for å nevne noe.Kanskje enda mer fantastisk er referansenetil de aller eldste dokumentene,som har stå oppstilt på rådstuen i 1776,nemlig et knippe middelalderdokumenter.Det eldste er datert 1469 og er etprivilegiebrev til borgerne i «KjøbstadenOpsloe». Vi vet at dee og flere av deandre middelalderdokumentene stortse er bevart i Riksarkivet. Daae gir ossimidlertid nedslående rapporter omandre deler av arkivet: «Aa følge deearkivets skjæbne, vil være meget vanskelig»,skriver han, fordi av «dee arkiv existererder nu kun en del, som er optaget blantde arkivsager, der i sin tid er oversendt tilRigsarkivet».Mange av arkivsakene som protokollenfra 1776 forteller om lot seg medandre ord ikke gjenfinne i 1905. Hvorarkivene er bli av, det får vi antakeligaldri vite. Siden en del av middelalderdokumentenehar havnet i Riksarkivet,er det grunn til å tro at det har skjeddavleveringer dit også før 1844. Middelalderdokumenteneer nemlig ikke nevnt iavleveringskvieringen som Bech underskrevi Werglands frafall. En nærmeresammenlikning mellom protokollenfra 1776 og Riksarkivets egne katalogerkan kanskje berolige oss noe. Men deeer et omfaende arbeid som vi ikke harkunnet gjøre i forbindelse med denneartikkelen. Det er likevel grunn til å troat mye er gå tapt, da vi vet at Daaehadde god oversikt over hva som befantseg av arkiver som omhandlet Christianiai Riksarkivet. Selv om det finnes desom hevder at Wergeland brukte gamletollregnskaper til å fyre i peisen mednår kulda var som verst i Riksarkivetslokaler på Akershus festning, er detganske utenkelig at Riksarkivet har kassertnoe av det som fantes på rådstueni 1776. Det bør være andre årsaker tilforsvinningen.1800-tallet: For lut og kaldtMens 1700-tallet var et hundreår medorden i byens arkiver, var 1800-tallet detstikk motsae. By- og rådstueskriverenfungerte som Magistratens sekretær deførste tiårene av 1800-tallet, men vedkongelig resolusjon av 20. september1838 ble embetet delt i to. Byskriverenovertok da tinglysningssakene som haddeligget til embetet, og rådstueskriverensekretærfunksjonen for magistraten. Enskulle tro at dee ikke var noen ulempefor arkivordningen i det som nå var bliChristiania kommune.Starten på byens kommunale historie,skulle imidlertid bli starten påsluen for byens arkiv, og det er le å troat materialet som Daae eerlyste i 1905MAGISTRATENS SEGL. Detalj fra registeret tilRaadstuearkivet 1776. Rådstueskriver Wärensførte registeret og satte magistratens segl underdet. Foto: Bård Alsvik«Mens 1700-tallet var et hundreårmed orden i byens arkiver, var1800-tallet det stikk motsatte.»15

TOBIAS 1/2007«Saavidt kan sees, blev der ikkefra embedets sidste indehaversside foretaget noget i retning afarkivmæssig at samle elleropbevare den stadig voksendemængde dokumenter.»(Anders Daae)Stiftsarkivet i Trondhjem. Anders Daae sa takkog farvel til Kristiania kommune i 1913 da hanble ansatt som stiftsarkivar i Trondhjem. Herser vi ham stå lengst bak til venstre og betraktelesesalsgjestene i 1914, året før han døde.Foto: Riksarkivetforsvant på grunn av skjødesløshet engang på 1800-tallet. Fra 1840-årene oppfylterådstueskriveren sine forpliktelsersom sekretær ved å stille en kontoristtil disposisjon for magistraten. I 1853overtok dessuten rådstueskriveren bestyrelsenav byens auksjonsvesen, noesom yerligere svekket embetets interessefor arkivene.Daae skriver: «Saavidt kan sees, blevder ikke fra embedets sidste indehavers sideforetaget noget i retning af arkivmæssig atsamle eller opbevare den stadig voksendemængde dokumenter (…) Fra overordnetautoritet kan heller ikke sees at være udgaaetbestemmelse herom. De nye afdelinger indenkommunen, som eerhaanden opreedes, hareer eget godtykke kassert og opbevaret sinearkivalier. Der synes ikke at have været øvetkontrol hermed eller paa anden maade sørgetfor arkivsagernes opbevaring med fremtidigbrug for øie.»Den alvorlige situasjonen for kommunensarkiv toppet seg i 1882. Da blerådstueskriverembetet opphevet ved lov.Arkivet, i hvert fall det som var igjen avdet, ble tilbakeført til magistraten, somda manglet en arkivtjeneste. I mangel avnoe annet sted ble arkivet, som da alleredehadde forfalt i over en mannsalder,stuet inn på loet.1905: Alt til «Fellesarkivet»!«Fortidens ligegyldighed har straffet sig, idetder i samlingerne findes store gabende lakuner,som skaber mangler, der ikke kan bødes»,skrev Daae i en av sine rapporter. For alltid ville lakunene i arkivet gi svarte hulli byens historie. Daae var imidlertid pregetav optimisme for framtidens arkiverog så for seg den orden og det systemsom skulle føre til et «fremtidig Byarkiv»,som han kalte det. Dee arkiv måe liggepå et sikkert sted, mente han, og ingenannen bygning i kommunal eie egnetseg bedre enn kommunelokalet – Dengamle Logen, særlig med tanke på atdee var byens kanskje mest brannsikrebygning.Men Daae la også fram planer forarkivets virksomhet. Da de eldste arkivenesom stammet fra loet i Møllergatavar i hus og ferdig ordnet, sto de ulikevirksomhetene for tur: «I alle de kommunalearkiver skal foretages en Udskiningav de ældre arkivsager (...) Fra tid til anden,f.ex. hvert 10de aar». Daae foreslo også atarkivet «stilles under opsyn ('ansvar ogkontrol') af en kyndig mand som pliktes ålage en ajourholdt indholdsfortegnelse overarkivets samling».Berner anbefalte Daaes plan overforformannskapet, og sendte straks utet sirkulære til kommunens etater derhan beordret avlevering. Han viste tilhvor dårlig arkivene i kommunen varoppbevart, særlig med tanke på brann,og påpekte at kommunelokalets kjellerville ivareta arkivene på en «arkivmæssigforsvarlig maade».Enhver kassasjon måe unngås, fortsaehan og «De arkivsager, som saaledeskan afleveres ønskes ferdig i saavidt muligordnet stand (dvs. i mapper eller pakkermed tydelig Paaskri) inden maanedensUdgang». Berner så imidlertid ikke tiden16

TOBIAS 1/2007moden nok til å oppree et eget kommunearkiv.I februar 1906 kunne Daae rapporteretil Berner om hvorledes avleveringentil det han kalte «Fellesarkivet» gikk. Hanskrev blant annet at Kommunerevisjonenhadde betydelige arkiver fra 1805 ogoppover – i alt 1100 pakker – og at detville kreve ikke så rent lite å få dem flyettil og ordnet i Fellesarkivet. Underfogdenog Reguleringssjefens arkiver «regnesat trænge en grundig gjennemgaaelse førde afleveres». Han kommenterte også toskriv fra henholdsvis elektrisitetsverketog «sindsygevesenet», som må ha uryktseg ganske negativt til å avlevere sinearkiver: «(...) Kommunens Bestemmelserom at ville samle og ordne sit arkiv – saavelaf hensyn til den fremtidige administrationsom byens historie i det hele - skulde gaaforan de enkelte afdelingschefers interesse iat have sine gamle arkivsager ved haanden»,påpekte Daae.Daae: Byens første kommunearkivarEer nesten to års innsats hadde Daaeordnet de kommunale arkivene og tettetnoen hull i rekken. I alt fem hundrehyllemetre hadde han til sin disposisjon iKommunelokalets kjeller. Kanskje håpethan nå at magistraten skulle gi grønt lysfor å oppree et kommunearkiv. Dethadde skjedd i både Stockholm og Københavnog nå mente Daae at Kristiania stofor tur. Daae svarte på henvendelser fraforskere og andre som ba om innsyn,og han fortsatte ordningsarbeidet. IKommunal kalender fra 1911, ser viham oppført som midlertidig arkivar i«Kommunens arkiv» under headingenMagistratens kontor, med treffetid mellom11 og 14 lørdager. Avgjørelsen om åoppree et kommunearkiv lot imidlertidvente på seg, og i 1913 gadd ikke Daae åsie på gjerdet lenger. Han sa ja til å blistisarkivar i Trondhjem. I denne stillingenble han i knappe to år. Han dødei 1915, bare 44 år gammel.Vedtaket om å oppreet en fast lønnetkommunearkivarstilling ble faet avKristiania bystyre året eer, i 1916. StianFinne-Grønn ble ansa som kommunearkivar,en stilling han kombinerte medå være direktør ved Kristiania Bymuseum.Hans fokus var et helt annet ennDaaes. Han var samler og forsker, merenn arkivar. Når vi da i dag kan graveoss ned i byens eldste arkiver og gjøreoss kjent med byens egen historie, er detsærlig Anders Daae vi kan takke – byensegentlig første kommunearkivar.Eller hva sier De selv, Daae? «Jo da,i gavnet om end ei i navnet, bedrev jeg etslags kommunearkiv. Mine arvtagere har dogogsaa gjort en indsats for at tage haand omkommunens arkiver. Men den vilje Berner ogandre udvisede i 1905 til at gjøre noget medbyens arkiver, selv om jeg maa faa critisereBerner for ei at tage skridtet helt ud, ja, en sligvilje har man vel ei kundet se blandt byensstyrende myndigheder indtil Byarkivet blevopreet i 1992.»KilderOslo byarkivs eget institusjonsarkiv, boks merket«Kommunearkivaren» 1905-1939Øverst: Rådhusgata 7. Fordi det gamle rådhusetved Christiania Torv var nedslitt og gammelt,flyttet rådstuen til denne bygningen i Rådhusgata7 i 1734. Her satt rådstueskriver Wärens og førtekatalog over byens arkiver i 1776. Fotograf: BårdAlsvikNeste side: BYARKIVETS ELDSTE ARKIVREGISTER. Register for arkivet på Christiania Raadstue, 1776.Førsteoppslaget viser at byens arkiv oppbevarte gamle verdifulle dokumenter, hvorav det eldste erdatert 1469. C’ene og F’ene til høyre for hvert dokumentnummer, viser at flere av dokumentene varkongebrev. Eksempelvis referer Dokument 1 og 2 til et brev fra «C1nn» – Christian 1 – som i 1469, iKøbenhavn, og senere i 1474, i Oslo, stadfester byens privilegier. Likeledes ser vi at «C4ti» – Christian 4– i dokument 21, datert København 1625, stadfester det samme i forbindelse med flyttingen av byen oganleggelsen av den nye – Christiania – etter brannen i Oslo i 1624. Apropos brann: Dokument 15 og 16,begge datert 1568, referer til et tragisk kapittel i byens historie, der borgerne selv tente på byen mot tolvårs skattefrihet, i forbindelse med svenskenes forsøk på å ta Akershus festning.I midten: Møllergata 9. Møllergata 9 vartilholdssted for blant annet Magistraten,Stadskonduktøren og Kemneren de siste tretiårene av 1800-tallet. På loftet lå byens eldstearkiver og støvet ned inntil de ble flyttet i 1905.Fotograf: Bård AlsvikNederst: Akersgata 55, Dittenkomplekset. Dakommunens sentraladministrasjon flyttet inn idet splitter nye Dittenkvartalet i 1905 var det ikkeplass til de eldste arkivene. Mye ble avlevert tilRiksarkivet, resten fant veien til Den gamle Logen.Fotograf: Ukjent17

TOBIAS 1/200718

TOBIAS 1/200721

TOBIAS 1/200722

TOBIAS 1/2007Ryddesjau på 1980-tallet. Ukjent fotograf. OBA/Renholdsverket A-10066/Ua/0009/004nets hukommelse, må vi betrakte som en delav følgekostnadene ved bruk av IT-basertesystemer i saksbehandling og administrasjon»,skrev Ellen Horn i sin tid somkulturminister. Og hun fortsae slik: «Tasikke dee på alvor, vil mange av sporene eerforvaltningens virksomhet forsvinne. Detbetyr at den ikke kan stilles til ansvar forsine handlinger overfor borgerne. I tilleggmister vi mye av kildegrunnlaget for fremtidigforskning.» (Fra pressemeldingen«Bevaring av elektroniske arkiver», 29.november 2000)Rydde, kaste, glemme, skjuleAt dokumenter forsvinner er imidlertidikke noe ny. Slendrian, ulykker ellerbevisst aktiv handling har ta livet avmangt et dokument gjennom tidene,både i Norge og overalt ellers i verden.I noen tilfeller har brann, oversvømmelser,tyveri eller dårlige utlånsrutinervært foranledningen til arkivtapet. I andretilfeller er det enkeltmennesker ellermyndigheter som av forskjellige grunnerbevisst har gå inn for å slee spor.Kassasjonene har nok oe vært motivertav plasshensyn, lagringskostnaderog behovet for leere å finne igjen «deviktige» dokumentene mellom alt skrotet.Målet har gjerne vært å bare ta varepå det materialet som folk i nær ellerern fremtid kan kunne komme til å eerspørre.Det man i samtiden har regnetmed at ingen noen sinne vil spørre eer,har havnet på søppelfyllinga i stedetfor i arkivene. På 1800-tallet ble mangeårganger av kommunale folketellingerkassert. I tillegg ble store mengder av materialefra landets skoler og faigvesenvurdert som ikke-bevaringsverdig.Det er ellers ikke mange tiårenesiden saksbehandlerne i offentligevirksomheter selv hadde ansvaret forå gå gjennom nyere arkivmapper for åavgjøre hva som skulle arkivbegrensesog kasseres. Denne praksisen medførteat kassasjonsprosenten i ulike offentligeinstitusjoner ble høyst variabel.Et annet ofte anvendt motiv, erønsket om å glemme eller skjule opplysninger.Under kulturrevolusjonen iKina var myndighetenes iver eer å sleehele den kinesiske kulturarven neoppbegrunnet i ønsket om å begynne påny – ved å erne sporene eer alt somhadde vært. Også i norsk sammenhengfinnes mange eksempler på at noensbehov for å erne spor eer historien harledet til kassasjon av arkiver, riktignoki en li annen målestokk enn i Kina.For noen tiår siden ble det systematiskforeta uhjemlede kassasjoner i forsvarsarkivene,re før klausuleringstiden løput. Vannverksjefen på Romerike, sommistenktes for omfaende korrupsjon,har i følge media også la store mengderdokumenter forsvinne.Kassasjon som følge av hensynettil enkeltpersoner eller hele samfunnsgruppersettermæle, har også sendtmang en klientmappe i makuleringsmaskinen.Gjennom kassasjon har mansøkt å bevare folks ære. Datatilsynet haroe talt varmt om at kassasjon er «denbeste måten å hindre at folks eermæleforkludres». Det finnes mange eksempleri norsk sammenheng hvor deeargumentet er lagt til grunn for kassasjon.Selv ut på 1980-tallet ble det foreksempel foreta omfaende kassasjonav klientmapper fra barnevernet og fraden pedagogisk-psykologiske tjenesteni norske kommuner.Jubel og gremmelseDet finnes kanskje noen som jubler,men det finnes først og fremst demsom gremmer seg over kassasjonenesom er bli gjort, både blant forskere,journalister, offentlig forvaltning, resapparatog enkeltpersoner. I Oslo kommunehar vi opplevd få skandaler somvedrører personsensitivt materiale somer bevart. Det finnes derimot mangeenkeltpersoner som opplever det som enskandale at materiale er bli sleet.Tankene om hva som er å regnesom verdifullt og interessant materiale,endrer seg over tid og er vanskelig åforutsi. Intensjonene bak kassasjonenehar nok alltid vært gode, i det minste fornoen, men konsekvensene har oe værtproblematiske.Oe har det forsvunnet opplysningersom ikke finnes dokumentertandre steder. Slik er mange enkeltpersonersom er frata muligheten til innsyni hendelser fra sin egen barndom, somfor eksempel overgrep. Om pasientjournalerkasseres, mister den registerteeller dennes eerkommere anledningtil å avdekke eventuell feilbehandlingeller mulige arvelige sykdommer.Det finnes også mange eksempler påeerkommere som opplever det somavgjørende for egen selvforståelse ogidentitet å få innsyn i dokumentasjonsom for eksempel gjelder fortiden til «dereisende» (taterne). Hadde ikke arkiveneOBA/Renholdsverket A-10066/Ua/0009/003Den konstante ryddesjauenHjemme hamler vi opp med informasjonsflommenpå forskjellig vis. Noen kaster unnanesten alt mulig hele tiden, andre har samlemaniog kaster nesten ingenting. Noen rydder førstog fremst i forbindelse med flytting, og da skjeralt fort. Noen lever med et fullstendig kaos medmengder av unyttige papirer og skrot som gjørdet vanskelig å finne igjen viktig materiale.Andre har nitidige og velfunderte systemer.Noen har backup- og konverteringsrutiner forsin private pc, andre ikke. De fleste befinner segkanskje et sted midt i mellom.For hvor mange har ikke opplevd å mistee-poster, tekstdokumenter, foto og film forditeknologien har løpt i fra oss før vi fikk konverterttil et mer moderne format? Hvor mange harikke oppsmuldrede ruller med åttemillimetersmalfilm og falmede fargefotografier fra 1970-tallet i skuffer og skap, uten riktig å vite hva manskal gjøre for å bevare minnene? Hvor mangehar fortsatt med å lage fotoalbum etter atdigitalkameraet kom i hus? Og hvor mange bryrseg egentlig om å spare på den gamle e-posten?Eller å ha hyller, boder og loft fulle av permer,esker og hauger med papirer som man likevelaldri ser på?Vi lever i et samfunn hvor mengden av bådeinformasjon og av gjenstander er enorm. Det tarkortere og kortere tid før ting havner i søpla, ogdet kan kjennes riktig så befriende både å frigjøreplass og tilknyting til materielle gjenstander.Vi kaster som aldri før, og på mange måter erdet kanskje bra. For serverne fyller seg opp avmer eller mindre bevaringsverdig informasjonog berget av dokumenter og informasjonvokser snart til himmels. Spørreundersøkelserog statistikker viser at vi i stedet blir stadig meropptatt av opplevelser. Det gir mer mening, merglede, mer tilstedeværelse.Å fotografere, skrive, samle, rydde, ordne ogbevare kan kanskje kjennes som en last ogtidsluk i en travel hverdag. Samtidig hjelperdet deg å huske, lære og forstå livet. Og det girmulighet for dine etterkommere til å komme ikontakt med deg...23

TOBIAS 1/2007vært bevart, hadde de ikke ha dennemuligheten. Datatilsynet har gi urykkfor at kassasjon beskyer enkeltindividet.I arkivsektoren mener vi derimotat det er gjennom forsvarlig og sikkerbevaring at enkeltindividet beskyes,og vi er prinsipielt skeptiske til kassasjonav reighetsdokumentasjon knyet tilenkeltmennesker. Det fratar menneskerreen til å prøve sin sak overfor ansvarligemyndigheter.Så hvordan kan vi lære av historienog de uveige kassasjonene som har funnetsted? Hva skal til for at vi ikke gjørde samme utvalgsfeilene på ny?I dag taler mange varmt for å bevarelangt flere arkivverdige dokumenter idet offentlige, både for å være på densikre siden og fordi det også koster åkassere. Å unnlate å kassere overhodetvil imidlertid le føre til at vi mister alloversikt. - Noe som i neste omgang leleder til hastverksoppryddinger, fordibehovet for å øke tilgjengeligheten tilmaterialet blir prekært.Kostnadene løper gjerne på enten vibevarer eller kasserer arkiver. Bevaringav papirarkiver medfører høye husleier,mens kassasjon av de samme arkiveneofte innebærer store oppryddingsarbeidermed gjennomgang av enkeltsaker.Bevaring av elektroniske arkiverer heller ingen billig affære, for behovetfor spesialkompetanse og særskilt utstyrog lokaler er stort. Samtidig kosterstørrelsen på selve lagringsplassen litei elektroniske arkiver. Skal man bevarenoe fra databaser eller journalsystemer,er det gjerne billigere å ta vare på alt ennå slee urekk av informasjonen.Dagens bevaringspraksisE av hovedprinsippene bak dagensoffentlige bevaringspolitikk, er at deter innholdet som avgjør om noe erbevaringsverdig, og ikke dokumentetsform.E annet prinsipp er å sikre at detblir bevart noe om alt og alt om noe – ognoe om alle og alt om noen. Et størreutvalg klientmapper eer sosialklienterunngår derfor makuleringsmaskinene,på tross av at hovedregelen er at deematerialet kasseres ti år eer at mappenble avsluet.Offentlige virksomheter har plikt til åføre arkiv over alle dokumenter, uanseformat, som er en del av saksbehandlingenog som har verdi som dokumentasjon.Og ingen dokumenter kan kasseresuten at man kan vise til hjemmel i lovverketeller til Riksarkivarens samtykke.Arkivforskrien åpner faktisk for straffeforfølgingav enkeltmedarbeidere sommedvirker til uhjemlet kassasjon. Ethvertoffentlig organ eller virksomhet skal føreprotokoll over alt som kasseres, medhjemmelsgrunnlag og signatur.Om kommunen ikke er i stand til ådokumentere hva slags tilbud du fikki grunnskolen, kan du i mange tilfellerderfor vinne frem i resapparatet, menskommunen kan bli dømt til å betale billighetserstatning.Offentlige virksomheter i Norgehar i dag en høy bevaringsprosent, sei forhold til land vi liker å sammenligneoss med. Nyere lov- og regelverk innenarkiv og arkivbevaring, sammen medøkt fokus på uhjemlede kassasjoner, harmedvirket til at offentlige myndigheteri mindre grad enn før ulovlig kassererarkivmateriale. Sannsynligvis har24

TOBIAS 1/2007uhjemlede kassasjoner også forekommeti den senere tid, men det er heldigvislangt mellom hver gang vi hører slikehistorier i dag.Norske offentlige virksomheter eraltså underlagt strenge krav til bevaringog kassasjon i arkivene. Men hva medarkiver som ikke er skapt av det offentlige?Med noen få unntak stilles det fåkrav til bevaring av arkiver skapt avprivatpersoner og private bedrier. Hardu vært på et privat sykehus, et privatlegekontor eller en privatskole, kan dudermed ikke forvente at de oppbevarerdokumentasjon om deg mer enn ti år.Men hva med de privatiserte sykehjemmene?I den senere tid er det bli gjennomførten rekke omorganiseringsprosesser ikommunen. Virksomheter slås sammen,selges, legges ned, gjøres om til foretakeller aksjeselskap eller ansvarsområdenefordeles til ulike virksomheter. I kontraktenemellom anbudsgiver og anbudstager,kan kommunen legge føringerfor arkiv- og bevaringsrutiner også eerskier i forvaltningstilknytningen. Hvisdet offentlige sier med ansvaret for aten oppgave blir løst, må brukerne avtjenestene kunne regne med at arkivogbevaringsrutinene er forutsigbare,uavhengig av hvem som utfører drisoppgavene.Hva med de digitale dokumentene?Vi er i ferd med å forlate papiret somlagringsmedium. Hvordan kan vi klareå sikre at vi finner de ree dokumentenenår vi trenger dem, i dag, i morgen ogi all fremtid?De teknologiske skiene skjer raskt,og elektronisk arkivmateriale kan automatiskbli kassert dersom man ikke gjørnoe aktivt for å bevare det. Allerede nårsystem designes bør det legges opp tilrutiner som gjør det mulig å konvertereurekk av systemet til et godkjent arkivformat.Det er også viktig å bevare dokumentasjonenav det opprinnelige systemetog av dataene slik at informasjonenblir tilgjengelig for oss i fremtiden. Hvisikke, blir det som å bygge opp igjensammenraste hus uten å ha ta vare påarkitekegningene.I Norge er vi heldige som har en godfelles standard for hvordan dataleverandøreneskal bygge opp arkivsystemer(NOARK). Offentlige virksomheter kankun innføre journalføringssystemer sombygger på denne. For å kunne regne denelektroniske versjonen av et brev somFRA CONTAINER TIL BYARKIV: Det eldstearkivdokumentet i Norge befinner seg hosRiksarkivet og er fra 1100-tallet. I Oslo byarkiv erdet eldste et privilegiebrev fra kong Fredrik 3. tilFoss mølle fra 1651. Dokumentet ble reddet oppfra en container for bare få år tilbake.25

TOBIAS 1/2007originaldokumentet, må kommunensvirksomheter få tillatelse fra Byarkivet.For å kunne gå over til elektronisk arkiveringsom erstatning for papirarkiver erdet en rekke krav som må tilfredsstilles.Foreløpig er det bare Byrådslederensavdeling som har få slik tillatelse, menflere virksomheter kommer snart eer.Kommunens virksomheter deponerersine elektroniske journaler og uttrekkfra utvalgte fagsystemer/databasertil Byarkivet. Det er viktig at dee skjeroe, for dee tvinger virksomhetene tilhyppig å gjøre noe aktivt med basene forå sikre bevaring for fremtiden. Dataenesom skal bevares legges på et godkjentlagringsmedium for langtidslagring. Fortiden er dee CD-R plater. Disse konverterestil nye formater og medier ved jevnemellomrom i Byarkivet, for å sikre atdataene også kan leses i fremtiden.Når det gjelder bevaring av dokumentersom ikke fanges opp av NOARKsystemene,står utfordringene i kø. Byarkivetjobber kontinuerlig med å forbedrerutinene som skal sikre langtidslagringog tilgjengelighet også til informasjon ifagsystemer, elektroniske kart og foto,og vi er aktive i et landsdekkende samarbeidsprosjektfor IKT-arkivarer, i regi avLandslaget for lokal og privatarkiver.riteter som samer, kvener, skogfinner,sigøynere, romanifolket (tatere/reisende),jøder og innvandrergrupper.Det samme gjelder nyere minoriteter.I mange tilfeller skyldes fraværet atarkivene aldri når arkivinstitusjonene,i andre tilfeller finnes ingen arkiver ellernedskrevet informasjon om de ulikegruppene.Det er oe tilfeldigheter og situasjonsbestemteredningsaksjoner som harbidra til at materiale er bli ta vare på.Og det er ikke bare arkivinstitusjonene,men også ulike museer og foreningersom har ta hånd om både tegningsarkiver,fotosamlinger og tradisjonellepapirarkiver eer bedrier, organisasjonereller enkeltpersoner.Tradisjonelt har museene bevartgjenstander, bibliotekene publikasjonerog arkivene dokumenter. Og tradisjonelthar dokumentene bestå av informasjonpå papir. I dag er enkelte av skillenemellom arkiv, bibliotek og museer iferd med å bli visket ut. Institusjonenehar stadig flere beslektede utfordringerSkjevheter og sorte hullNorske statlige og kommunale arkivinstitusjonerhar ansvar for å ta håndom bevaringsverdig dokumentasjon frabåde offentlige og private virksomheter.Arkivinstitusjonene har imidlertid førstog fremst prioritert de offentlige arkivene,og samarbeidet mellom de privatearkivskaperne og arkivinstitusjonene hardermed oest vært beskjedent. Deeskyldes både mangel på ressurser, kunnskapog bevissthet.Den bevarte dokumentasjonen iarkivene kommer i hovedsak fra offentligevirksomheter, og gir derfor påmange måter et ufullstendig og skjevtbilde av samfunnet vi lever i. Særlig vilarkiver eer bedrier, organisasjoner ogviktige enkeltpersoner være nødvendigeom vi skal kunne vise til en helhetligdokumentasjon av samfunnet vi leverog levde i.Arkivmaterialet som norske arkivinstitusjonerforvalter representererdessuten først og fremst ulike sider veddet norske majoritetssamfunnet. Minoriteteneer derimot dårlig representert,ikke minst gjelder det nasjonale mino-26

TOBIAS 1/2007med hensyn til bevaring, utvelging,formidling, digitalisering, gjenfinningog ordning, og skillene mellom hva somer materiell og immateriell kulturarv ermindre tydelige. Dokumenter er ikkelenger ensbetydende med papir, menkan også være lagret som elektroniskefiler, lydspor, foto og film. I Kulturmeldingenvektlegges behovet for å sikre enmer helhetlig samfunnsdokumentasjongjennom økt vern av privatarkiver.Gå inn i din tid!Arkivinstitusjonene moar vanligvisarkivdokumentene først 25 år eer atde ble skapt. Årsaken er at arkivene somregel oppstår for å fungere som interntminne og informasjonskilde for en arkivskaper.Med alderen blir den interne dokumentasjonsverdienredusert for arkivskaperen,samtidig som den allmennedokumentasjonsverdien oest øker.I museumssektoren har man desiste årene også fokusert på å samle innog bevare dokumentasjon fra samtiden.På Maihaugen finnes et eget senter forsamtidsdokumentasjon. Norsk Folkemuseumog Internasjonalt Kultursenterog Museum (IKM) har de sisteårene samarbeidet om dokumentasjonsprosjektet«Norsk i går, i dag, i morgen?»Dee har omfaet tre år med intervjuerog innsamling av bilder, gjenstander ogfilmopptak, og materialet er lagt ut påegne nesider.Byarkivet startet i 2004 opp prosjektetOslos multikulturelle arkiver.Målet med prosjektet er å sikre enflerkulturell innsamling og formidlingved at et visst antall arkiver fra sentraleinnvandrergrupper i Oslo bevares oggjøres tilgjengelig. Mangfoldet av stemmersom utgjør byens hukommelse vildermed bli rikere.Også i dagens norske arkivinstitusjonerer man stadig mer oppta av atsamtiden må få en plass i dokumentasjons-og formidlingsarbeidet. Slik kanvi i større grad engasjere både nålevendeog fremtidens mennesker. Men hva innebæreregentlig dee?Bør arkivinstitusjonene gjøre eninnsats for å bevare deler av kulturarvensom ikke finnes i dagens eksisterendearkiver? Bør vi for eksempel ta mål avoss til å få filmet eller skrevet ned muntligefortellinger og erindringer i folkshoder? Bør vi initiere at dagens Oslo blirdokumentert med foto og film, slik Oslokinematografer i sin tid gjorde med sineoslofilmer?Å velge for fremtidenHva som er verdifullt i kulturarvsammenhengvil sjelden være statisk, for enmå regne med at det skjer endringer ogutvikling i synet på hva kulturarven børomfae. Vi kunne lese i orårets stortingsinnstillingom Vern av den immateriellekulturarven: «All historieforteljingstartar med ei utveljing, og dei premissanesom styrer utveljingsprosessane er dermedviktige. Innanfor dei ulike institusjonstypaneog fagtradisjonane finst ulike former av utvalskriterium.Å velja ut inneber òg å veljabort; ein avgjer kva røyster som skal få sleppatil, og kva røyster som må finna seg i å vertatagale i den historiske songen.»Skal vi klare å sikre evig liv forneopp det materialet fremtidens menneskereerspør, må vi eerstrebe å gi etmest mulig dekkende og balansert bildeav norsk samfunnsliv gjennom tidene.Originaldokumentene hjelper oss åkomme nærmere i kontakt med fortiden.Og originaldokumentene fra vår tidgjør det mulig for våre eerkommere åkomme i kontakt med oss, til å forstå ossog til å lære av våre feil. Vi får bare håpeat fremtidens generasjoner kommer tilå juble mer enn de vil gremme seg overvåre valg.Kilder og litteraturArkivloven (1992) og Arkivforskriften (1998)ABM-meldingen: St.meld. nr. 22 (1999-2000).Kjelder til kunnskap og opplevingKulturmeldingen: St.meld. nr. 48 (2002-2003).Kulturpolitikk fram mot 2014Innst.S.nr.29 (2006-2007). Ratifikasjon avUNESCOs konvensjon av 17. oktober2003 om vern av den immateriellekulturarvenArbeid med bevaring og kassasjon, Riksarkivet2006Ivar Fonnes: Arkivhåndboken, Oslo 2000Helge Pharo «Vår nære fortid i fare» Aftenposten,2000Anne Marit Noraker «Om retten til å bli glemt»,Tobias nr 4/97Dokumentasjonaprosjekt av det flerkulturelleNorge «Norsk i går. I dag. I morgen?»http://www.nyenordmenn.no/eArkivsamarbeidets nettside: elarkiv.nxc.noMANGLER I ARKIVENE: Innvandrere i Oslo har inntil nylig vært lite representert i arkivene. De siste årenehar imidlertid Byarkivet hatt prosjektet Oslos multikulturelle arkiver for å bøte på dette.Illustrasjonene: Utsnitt av plakaten til teaterstykket Mordernes natt, Nordic Black Theatre, 1998.27

TOBIAS 1/2007TOBIAS 1/2007Kommunen somfotograf– ti år etterTEKST Lars RogstadI 1996 gjennomførte Oslo byarkiv enkartlegging av fotomateriale i kommunensvirksomheter. Kartleggingen resulterte irapporten «Kommunen som fotograf».Den anslo at det fantes nærmere 130 000fotografier rundt om i virksomhetene, atde oe ikke ble anse som arkivmaterialeog at oppbevaringsforholdene varkritikkverdige. Rapporten konkludertemed at betydelige kulturhistoriskeverdier kunne gå tapt hvis ikke tiltakble sa i verk.Kravene som stilles til oppbevaringav denne type materiale var bareunntaksvis innfridd. Situasjonen erneppe dramatisk forbedret i dag, menbevisstheten rundt fotografier somdokumentasjons- og informasjonskildehar økt i kommunen, og betydeligemengder er avlevert til Byarkivet. Omtrenthalvparten av virksomhetene somi 1996 oppbevarte større fotosamlingeroverla sine samlinger til Byarkivet.Sentralisering og digitaliseringResultatet av kartleggingsprosjektet bleen storstilt avlevering av fotomaterialetil Oslo byarkiv.Fotosamlingen i Byarkivet er i dag enav landets største og inneholder nå over2828

TOBIAS 1/2007FOTOBEVARING: For ti år siden fantes knapt et fotografi iByarkivet. En kartlegging i 1996 konkluderte med at betydeligekulturhistoriske verdier i kommunens virksomheter sto i fare for ågå tapt. Hvordan står det til med kommunens fotomateriale i dag?en halv million objekter. Av disse kommernærmere to hundre tusen bilder fraulike kommunale virksomheter, og restenfra ulike prosjekter, organisasjoner,bedrier og privatpersoner. Den størsteenkeltsamlingen utgjøres av arkivet eerfotograf Wardenær, med ca to hundretusen portreer.Materialet i arkivet strekker segfra 1870-åra og frem til i dag og beståri stor grad av positiver i papirform oglysbilder (dias). En del negativer er ogsåavlevert, hovedsaklig fra de siste tredveåra. Fotoarkivene er registrert og plasserti et eget spesialrom i Byarkivet.Siden midten av 1990-tallet harByarkivet digitalisert en god del avmaterialet, og da særlig den eldste delen.I alt er ca 15 000 bilder digitalisert, oginformasjon om det enkelte bildet, så somTil venstre: IDYLL I FROGNERPARKEN. UkjentfotografI midten: SKOLEFROKOST på 1950-tallet. UkjentfotografTil høyre: RUSH-TRAFIKKEN i krysset Konowsgate - Kongsveien - Mosseveien, sett fra taket påOslo hospital. 1962. Foto: Randulf KureOBA/Byplankontoret A-10002/U/001/003 OBA/Skolefrokost A/20000/U/001/10729

TOBIAS 1/2007«Fotosamlingen i Byarkivet eren av landets størsteog inneholder nå over en halvmillion objekter.»Til venstre: LINJEGYMNASTIKK påFortsettelsesskole for piker. 1939. Ukjent fotografI midten: FLYFOTO FRA MANGLERUD.Manglerudveien, Svartdalsveien, Magnefaret,Steinborgveien.1953. Foto: WiderøesFlyveselskap/ Otto HansenTil høyre: OSEBERGSKIPETfotografert på Tordenskjolds plass i Pipervikaunder transport til Bygdøy. 1926. Ukjent fotografarkivskaper, motiv, fotograf og årstall,er også registrert. Ca 7 600 av disse erpublisert i Byarkivets søkbare databasepå interne, og brukerne kan bestillekopier av bildene.Den største og mest populæreenkeltsamlingen består av flyfotoer fraFjellanger Widerøe. Andre omfaendearkiver er Plan- og bygningsetaten ogarkivene eer de ulike trikkeselskapenesom var forløpere til Oslo Sporveier.Flere kjente fotografer er representertmed mange bilder, for eksempel ErikNæss, A. B. Wilse, Narve Skarpmoen,Worm-Petersen og Peter Scheffer Dahl.Tidsmessig spenner data-basen påneet fra tidlig 1900-tallet til sluenav 1960-tallet, med en markert topp på1950-tallet.Ikke bare ByarkivetDet finnes flere andre institusjonersom tar i mot, oppbevarer og formidlerhistoriske foto i Oslo.Oslo Bymuseum har bortimot enmillion bilder. Deichmanske biblioteksamarbeider med historielagene i Osloog fem historielag har registrert i altca 8 300 bilder i en felles web-løsning.Riksantikvaren, Norsk Folkemuseum ogArbeiderbevegelsens arkiv og bibliotekhar også mange Oslo-bilder.Disse institusjonene oppbevarer fordet meste samlinger fra enkeltpersonerog private fotografer, mens Byarkivetsprimære oppgave er å ta hånd om dekommunale fotosamlingene.Hus for hus, gate for gateMange av tiltakene som ble foreslå irapporten fra 1996 er gjennomført.Det er etablert et sentralt fotomagasini Oslo kommune som giroptimale oppbevaringsbetingelser forfotografisk materiale. Mange av desentrale fotosamlingene som ble anbefaltavlevert fra kommunale virksomheteri rapporten, er i dag mottatt hosByarkivet. Bevisstheten rundt foto somarkivmateriale er økt i kommunensvirksomheter gjennom arkivkurs ogbefaringer.Hvis du bor i Oslo, er det stor sjansefor at du kan finne veien og kanskje husetdu bor i slik det så ut for femti år siden.Store deler av byen er avfotografert iflyfotosamlingen fra Fjellanger Widerøe,som nå er i kommunens eie. Her kandu søke i ca 2 500 flyfoto av Oslo fraperioden 1934 til ca 1975. Du får se Osloog landkommunen Aker, som byen eerhvert vokste inn i, meter for meter, husfor hus, gate for gate. Disse fotografieneer en interessant inngangsport til en luigopplevelse over byen før i tida.Utfordringer framoverAntall foto ute i de kommunale virksomhetenehar vist seg å være langthøyere enn de 130 000 som ble antai rapporten fra 1996, og fortsa er dettrolig et meget stort antall foto som ikkeer avdekket gjennom kartlegging ogavleveringer.OBA/Byggedirektøren A-20033/U/004/01130

TOBIAS 1/2007Dagens brukervennlige digitale fotoapparatergjør det levint å ta svært mangebilder knyet til den løpende saksbehandlingen(for eksempel i Plan- og bygningsetaten,Byantikvaren og Vann ogavløpsetaten), slik at antall kommunalefotografier stadig øker. Dee aktualisereret behov for en felles arkivløsning forfoto som kan benyes av alle de kommunaleetatene i det daglige arbeidet– både for arkivering av nye foto og forgjenfinning av eldre materiale. Byarkivethar ledet et forprosjekt om en slik felleskommunal løsning, og dee forslaget ernå til behandling i byrådsavdelingen.I rapporten ble det anbefalt å oppreeet samarbeidsorgan mellom OsloBymuseum, Byantikvaren og Byarkivet,som skulle fungere som et slags råd ifotofaglige spørsmål. Dee er ennå ikkeetablert, men Oslo Bymuseum er utpektsom fylkesansvarlig institusjon medoppgave å lede fotobevaringsarbeideti hovedstaden. Det er per i dag ikkebli utarbeidet noen samlet strategifor fotobevaring i Oslo og ansvarsfordelingenmellom institusjonene erfortsa noe uklar. På dee området harman derfor fortsa en vei å gå.En av de store utfordringene er ågjøre en større del av samlingene i Byarkivettilgjengelig på ne. Dee vil kreveen omfaende innsats med digitaliseringog registrering.En annen spennende utfordringer å samle alle Oslobildene fra alleinstitusjonene i en felles søkeportal, slikat brukerne slipper å vite om de skalhenvende seg til Byarkivet, Bymuseeteller Deichmann for å finne et bestemtbilde. En slik løsning har de laget iTrondheim (www.trondheimsbilder.no),og dee vil bli en svært brukervennligog viktig inngang til kulturhistoriskefotografier i Oslo.Kilder og litteratur«Kommunen som fotograf. Fotomateriale i Oslokommune». Rapport, Oslo byarkiv, desember1996Stine Nerbø: «Portretterte Osloborgere -Fotografen Thorleif Wardenærs arkiv». Tobias3/2003«Oslo sett fra lufta - Finn huset ditt!» www.byarkivet.oslo.kommune.no/ article73531-961.htmlOslobilder på nettOslo byarkiv- http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/nye_sider/foto/Deichmanske bibliotek - http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/bildebaser/Norsk Folkemuseum - http://www.norskfolkemuseum.no/primusweb/soek.htmlAndre fotoarkiver med Oslobilder – som ikke erpå nettRiksantikvarenOslo BymuseumArbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek«Hvis du bor i Oslo, er det storsjanse for at du kan finne veienog kanskje huset du bor i slik detså ut for femti år siden.»OBA/Oslo lysverker / Oslo Energi A-20138/U/009/059OBA/Byantikvaren A-20027/Um/0001/038.31

TOBIAS 1/2007Å gi et bilde i film – en kiTEKST Gro Røde«Hensikten var å gi et bilde i film avbyen med dens liv, dens utseende,gatene og trafikken, arbeide ogvirksomhet, slik at en kunne få enhistorie i filmbilder. Hensikten var ålage disse filmene som arkivstoff forettertiden.» Kristoffer Aamot (1952)Oslo-filmene hadde vært glemt av defleste i noen tiår da ideen om relanseringav filmskaen kom opp, og med økonomiskebevilgninger, godt samarbeidog flinke fagfolk, lot en relansering segrealisere. De såkalte Oslo-filmene bestårav 160 filmer. Nesten alle er nå digitalisert,og av disse igjen er 51 utgi på deto DVD-ene By og gate, buss og trikk ogBy og park – ord og mark.Takket være en bevilgning på 1,5 millionerkroner fra Oslo Kinematografer, erfilmene bli restaurert, digitalisert ogtilgjengeliggjort for et bredt publikum.DVD-utgivelsene er et fellesprosjekt mellomNorsk filminstitu og Oslo byarkiv.Via et ny digitalt medium når filmeneet bredt lag av befolkningen, igjen, og ermed å oppfylle selve visjonen bak Oslofilmene:Å lage filmene som «arkivstofffor eertiden»!En mann bakDenne unike dokumentarfilmproduksjonenble initiert og finansiert av OsloKinematografer i perioden 1947 til 1982.Toppåret var 1953, med produksjon avnien Oslo-filmer. Fram mot 1955 blehele 57 filmer produsert! Kinematografenereferer selv til perioden frammot 1955 som «gullalderen». Og det heleKristoffer Aamot, direktør i Oslo Kinematograferfra 1934, lot seg inspirere av den danskehistorikeren Troels-Lunds bøker om dagliglivet iNorden. Han ville lage noe tilsvarende om Norge,på film. Dette ble opptakten til oslofilmene.Foto fra «Oslo Kinematografer gjennom 25 år»startet med én mann og hans visjon omå «gi et bilde i film»!«Oslo Kinematografers storlø på kortfilmensområde ble først ta eer krigen, daen begynte å lage byfilm. Kinostyret vedtokat en skulle begynne å oppta en serie filmereer en plan som ble lagt fram av direktøren.»Sitatet er hentet fra Oslo Kinematografergjennom 25 år, som ble utgi i 1950. Direktørenhet Kristoffer Aamot (1889 – 1955),og betegnes i Biografisk leksikon som:«den mest betydningsfulle kinopolitikeri Norge i mellom- og eerkrigstiden».Andre steder karakteriseres han bådesom «Bulldozeren fra Sagene», og som«en sosialdemokratisk Napoleon».Ordbruken sier nok at vi har med enmarkant personlighet å gjøre, en somvisste å si ifra, og en som gjennomførtesine prosjekter!Så var det neopp dee å gløde, åville, å ha en idé – og en visjon, som låtil grunn da Kristoffer Aamot, direktøren,la fram en plan for Kinostyret om åbegynne å produsere film. Som sagt, sågjort. Noen år seinere, i 1952, skrev Aamoten orientering til ordføreren i Osloom hensikten med filmene: «Hensiktenvar å gi et bilde i film av byen med dens liv,dens utseende, gatene og trafikken, arbeide ogvirksomhet, slik at en kunne få en historie ifilmbilder. Hensikten var å lage disse filmenesom arkivstoff for eertiden.»Rullende tidsmaskinerAamot hadde glødet for kortfilm- ogdokumentarfilmproduksjon siden32

TOBIAS 1/2007nodirektørs store plan1930-tallet. Blant annet ivret han for å fåfilm inn i skolen. Film var det nye i tidenog ble anse som det mest moderne opplysningsvirkemiddeloverfor befolkningengenerelt. Det som utviklet seg til ethelt kortfilmprosjekt, var opprinnelig enidé om å lage én helaens film om Oslo.I stedet ble det mange kortfilmer som blevist som forfilmer på byens kinoer.Oslo-filmene er i dag rullendetidsmaskiner som tar oss tilbake i nærhistorie. De syder av eerkrigstidasoptimisme. De bærer i seg holdningersom «Vi bygger landet!» og «Vekst ogvelstand!» Filmene dokumenterer framvekstenav det moderne bysamfunn, giross innblikk i datidens tanker og holdninger,enten filmene skal presentere,reklamere eller utforske ulike sider vedbyen Oslo. Titlene har stort spenn i seg,fra kort og godt å hete: Vann og kloakkog Viking – Oslos eget hotell, via den opplysendeeller moraliserende: Fra lek tilhærverk eller Se deg for, til de mer sjeldnepoetiske titlene som: Det gror mellomsteinene eller God vakt, søster!I Byarkivet står det meter på metermed arkivmateriale vedrørende Oslo-filmene.Materialet er nesten ikke brukt, ogsle ikke forsket i. Her ligger spennende,uskreven filmhistorie. Hver film har sinmappe. Manuskriptene ligger der. Brevog notater som dokumenterer hvordetaljert Aamot gikk inn i filmproduksjonene.Han visste hva han involverteseg i, han kunne faget i og med at hanselv regisserte tre av filmene: Vi byggeret rådhus i Vika fra1951, Akerselva – medfilmkamera fra Puttmyrene til Nylandfra1953 og Fiskerlivets farer fra 1954, somvar en kopi av den tapte filmoriginalenfra 1908. (Fiskerlivets farer fra 1908regnes som Norges første spillefilm).For øvrig gav Aamot utfordringen medkortfilmproduksjonen til mange unge oglovende regissører. En blant dem, ErikLøchen, sa i et intervju fra 1980: «Vi fikktrening i å fortelle noe innenfor en rammepå 10 minuer (…) Hvert bilde måe betynoe, både i konsentrasjon og fordypning avoppgavene, som jeg tror vi har ha nye avsiden i filmspråklig forstand.»Aamot fikk re! Han hadde sagt: «Jegbehøver ikke vise filmene dere lager nå, de vilbli interessante om 25 år – bare vent.» Arvenfra hans prosjekt er i dag høyst levende.Interessen for filmene har vært enorm.Det er tydelig at relanseringen skjeddepå re tidspunkt: 1950- og 1960-talleter populært! Det gjenstår nå å se om entredje DVD skal komme ut med filmersom dekker 1970-tallet.Kilder og litteraturArkiv etter Kinematografene, A-20093/UOslo Kinematografer gjennom 25 år. 1. januar1926 - 1951. Oslo 1950Oslo kinematografer 40 år. Oslo 1965Myhre-Hansen, Ole: «Oslofilmen». Tobias 3/2003Iversen, Gunnar: «Velkommen til Oslo».Infoheftet til DVD-en: By og park, fjordog markFAKTA OM OSLO-FILMENEI 1946 begynte Oslo kinematografer å taopp Oslo-filmer, det vil si dokumentarfilmersom kunne gi et bilde av Oslos natur, kultur,næringsliv og kommunale virksomhet. Fra 1946til 1982 produserte Oslo kinematografer 160Oslo-filmer.Blant filmskaperne som filmet Oslo vari tillegg til Kristoffer Aamot: Erik Borge, EdithCarlmar, Jan Erik Düring, Walter Fyrst, UlfGreber, Erik Løchen, Sigval Martmann-Moe,Ulf Balle Røyem, Ragnar Sørensen, Tore BredaThoresen, Ivo Caprino, Pål Bang-Hansen, EspenThorstenson, Anja Breien, Arnljot Berg, OddvarBull Tuhus og Erik Solbakken.Filmene ble vist på kinematografene inormalutgave, og de ble nedkopiert til 16 mmog brukt i skolene og til foredrag. Negativet bleomhyggelig arkivert slik at ettertiden skullefå et inntrykk av hvordan livet levdes i Oslo ietterkrigsårene.RESTAURERINGNorsk filminstitutt har gjennom flere årrestaurert mange av Oslo-filmene. Dette eret utfordrende og tidkrevende stykke arbeid.I årenes løp har filmmaterialet gjerne blittså ødelagt at det vanskelig lar seg gjengisom det en gang var. Gamle filmkopier erslitte og ødelagt. Den gamle selvdestruktive,nitratbaserte filmen, som var i bruk opp til ca1950, er i dårlig forfatning. Fargefilmen harfalmet og fått det velkjente rødskjæret over seg,mens originalnegativene kanskje ikke er til åoppspore. Alt dette er faktorer som spiller inn iarbeidet med å gjenskape filmhistorien.33

TOBIAS 1/2007Spor etter ossUtstilling om innvandrere i OsloInnvandrerorganisasjoner og flerkulturellemiljøer har sa sine spor i byenshukommelse. Oslo byarkiv har lageten utstilling og et 64-siders hee somgir et spennende innblikk i livet iog rundt innvandrerorganisasjoner.Utgangspunktet er deres egne arkivkilderog fortellinger. Oslo er Norgesstørste innvandrerby. I 2007 har hverfemte osloinnbygger multikulturellbakgrunn. Inntil nylig var dét lite synligi arkivene våre. Fremmedarbeiderforeningen,Pakistan Workers WelfareUnion, Nordic Black Theatre, Kampenkolonial, Ruth Reese og mange andre,alle har de sa spor eer seg som nå34

TOBIAS 1/2007Foto: TYRKISK FAMILIE i stua iGrüners gate 13. Oslo byfornyelsehadde kjøpt gården fra Selskapetfor innvandrerboliger. Foto:Åsmund Lindal, 1981. Lindalsfotografiske dokumentasjon avbo og leveforhold i Oslo i 1981-82, vil bli deponert i Oslo byarkiv iløpet av 2007.UTSTILLING 25. mai til 26. juni. IKM Internasjonalt Kultursenter og Museum, Tøyenbekken 5, Grønland.MINIKONSERT på utstillingen 11. juni kl 19.00: Kristin Asbjørnsen og Tord Gustavsen: gospels og spirituals i «Ruth Reeses ånd»er vel bevart i Byarkivet. Det handlerom å bli del av den kollektive hukommelsenog samfunnets historie.Arkivinstitusjoneneskal være demokratiskeinstitusjoner som alle har rett til åbruke og finne relevant informasjon i.Nå håper vi å kunne bygge opp underen identitetsfølelse og legge til reefor kulturmøter mellom majoritets- ogminoritetsbefolkning i Oslo. I «Spor etteross» viser vi et utvalg av de kildenevi har samlet inn i perioden 2004-2007.På våre nesider kan du lese mer omprosjektet.35

BReturadresse:Oslo byarkivMaridalsveien 30178 Oslo